• No results found

trapp_1982_25.10-10.12.pdf (1.096Mb)

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "trapp_1982_25.10-10.12.pdf (1.096Mb)"

Copied!
8
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

FARTØYER AVGANG ANKOMST

OMRJ\DE FORMAL PERSONELL

GJENNOHFØRING

T O K T R A P P O R T Til internt bruk

"Johan Hjort" og. "Johan Ruud"

Bergen, 25 .. oktober 1982 .. ("Johan Hjort") Tromsø, 10 .. desember 1982 ("J.ohan Ruud") Toktskifte, BodØ 19 .. november

Norskekysten

O-gruppe sild og brislingundersØkelser

"Johan Hjort": L. Askelarid, E. Bakken (til 11.11), I. Hoff, B. Kvinge, J.H. Nilsen, R. Pettersen,.

I. RØttingen {fra 11.111 ..

"Johan Ruud": K. JØrstad, :F. Pettersen (Univ. i TromsØ}, R. Pettersen, I. RØttingen, J. RØttingen,

Ø.

Tangen.

Undersøkelsene startet i Ryfylkefjordene og fortsatte nordover t i l Laksefjorden i Finnmark. Fig. 1~2 viser trålstasjoner og hydrografiske stasjoner som ble gjennomført på toktet.

Silde- og brislingundersøkelsene ble utført etter nøyaktig sa,m,me metodikk som tidligere år. HØsten 1982 ble undersøkelsene sør for

BodØ utført med "Johan Hjort", og nordenfor ble "Johan Ruud" be~

nyttet. Under de internasjonale o-gruppe underspkelser i septembex oktober 1982 ble det observert o-gruppe sild utenfor Øst-:Finnm.ark.

og planen var at "Johan Ruud" skulle undersøke fjordene i Øst.,..

Finnmark. Imidlertid, p.g.a. dårlig vær måtte undersøkelsene

(2)

- 2 -

avbrytes ved Nordkyn.. "G .. O .. Sars11 undersøkte imidlertid BØk- fjord/Korsfjord og Jarfjorden.. Her ble det registrert O-gruppe sild. Denne mengden er også inkludert i Tabell l ..

RESULTATER Brisling

Resultatene fra årets brislingundersøkelser er publisert i Fiskets Gang nr. 4, 1983 ..

O-gruppe sild

Antall og volum av registrert O-gruppe sild nord for 62°N

(ekskludert Trondheinsfjorden og Balsfjorden) er vist i Tabell l.

Til sarmnenligning er resultatene fra og med 1975 tatt med.

MØre-TrØndel·ag

Det ble registrert mindre O-gruppe sild på MØre og TrØndelag enn l 1981. Det var i år mest spredte konsentrasjoner av O-gruppe sild i dette området og der forekom som oftest i blanding med brisling ..

Trondheimsfjorden

På grunnlag av resultater fra Arsklassefordeling, vekst og genetiske faktorer har Havforskningsinstituttet konkludert ~ed at hoved-

mengden av silda i Trondheimsfjorden har karakter av lokal bestand, og en regner med at O-gruppen i dette området for tiden rekrutterer t i l den lokale bestand og ikke til hovedbestanden av norsk vår- gytende sild. Det ble registrert o-gruppe sild i Trondheimsfjorden hØsten 1982, hovedmengden var i området Leksvik-YtterØy$ Det ble tidligere i år funnet larver i området, og genetisk sett så disse ut t i l å være.av en lokal bestand_ Det er sannsynlig at årsklassen 1982, i likhet med årsklassene 1975 og 1979, vil gi et godt til- skudd t i l bestanden av "Trondheimsfjordsild"

denne O-gruppen går fram av Fig. 3A.

Nordland

Lengdefordeling av

I Nordland var det en Økning i mengden av O-gruppe sammenlignet med

(3)

Tidligere år. Det var i Bindalsfjordene og i Velfjord at det meste av O-gruppen fantes. Det var stor mussa i dette området i år (Fig. 3B) ..

Troms-Finnmark

I Troms var det mest O-gruppe i Salangen-Lavangen området og i Kåfjord i Lyngen. .I Finnmark var det første gang på mange år registreringer av O-gruppe sild i Porsanger og Laksefjorde Fige 3C viser lengdefordeling av O-gruppen og Fig. 4 viser registrering av O-gruppe sild i Leirpollen, Laksefjord.

På grunn av dårlig vær måtte undersøkelsene avbrytes i Laksefjord, og Tana-Varangerområdet ble derfor ikke undersøkt. Imidlertid,

"G.O. Sars" var i dette området

i

januar 1983.. Nedenfor er ut- drag av toktplanen fra toktet med "G .. O .. Sars" (signert Odd Nakken, 25.1 .. 1983): "I tre fjorder i SØr-Varanger ble det observert

sild (sannsynligvis mussa); Jarfjord, SØlfarbukta og Korsfjord.

Registreringene i Jarfjord var t i l dels meget sterke og strakte seg over et belte på 3 nautiske mil. De to andre stedene var registreringene betydelig tynnere.. Det ble ikke tatt prøver av disse forekomstene på grunn av sterk vind og trangt farvann~

I mars 1983 ble det imidlertid tatt prøver av 1982-årsklassen i BØkfjorden ved Kirkenes, og en har antatt at "G .. O. Sars" i hovedsak registrerte sild i januar 1983. Fig. 5 viser kurs- linjene t i l de områdene det ble registrert sildeyngel.

Estimatet av O-gruppen i Troms-Finnmark i 1982 er noe usikkert.

Det var mye dårlig vær under "Johan Ruud"-toktet. Videre var det ikke mulig å få undersøkt om "G.O. Sars"-registreringene

inneholder andre typer fisk, plankton e.l. Dessuten er det svært begrensede områder

pn

strekningen Tana-Varanger som er

undersØkt. Men det er helt klart at det i 1982 var mere O-gruppe i Troms-Finnmark enn i noe annet år siden disse undersøkelsene startet i 1975.

(4)

- 4 -

Eldre sild

Det ble på toktet tatt prøver av eldre sild i Rana, Austnesfjorden, Gimsøystraumen og SØrreisa. Lengde- og aldersfordeling går fram av Fig. 3D-G.

I Rana er det 1979-årsklassen son dominerer prøven. Prøvene fra Austnesfjorden og Gimsøystraumen er stort sett like, det er

verdt å merke seg det relativt sterke innslaget av 1978-årsklassen (over 20%) i begge prøvene.

I Sørreisa ble det registrert feitsild, her er det 1980 og 1979- årsklassene som dominerer.

Bergen, 27. september 1983

Ingolf RØttingen (sign.}

Tabell l. -6

Antall (N x 10 ) av O-gruppe sild registrert siden 1975

Område

Ar MØ.r.e.-T.rØndel.ag . N.o.r.dl.and .T.r.oms ... F.i.nnma.r.k . . T.o.t.alt.

1975 328 692 55 1075

76 415 2610 750 3775

77 70 305 37 412

78 302 511 392 1205

79 909 2260 288 3457

80 12 4 218 234

81 262 2 l 265

J.R. 82 64 571 1760

G.o.s. 82 541

Totalt 82 64 571 2301 2936

(5)

jf;

. ..

671

f'~

16H

:.•

,.,

.

~~ i' 1694

,,5.o

z ~.

...

66•

1685 1688

65'

11141-44

62°

61°

591

25 OC T.- 19 NOV. 198 2

Fig. l. Trål- og hydrografiske stasjoner 25.10 - 19.11.1982

(6)

Fig. 2. Trål- og hydrograf' k lS e s asjoner 20 t .11 - 8 · 12 · 1982

(7)

:l LY\

30

20

10

20

10

20

10

10 12 14 16

B. BINDALSFJORDEN

C. LAKSEFJORD

O, RANA

E. AUSTNESFJOROEN

F. GIMSOYSTRAUMEN

G. SORREISA

18 20 22 24 26

LENGDE l CM

28 30 32 34 36 38 40

•A, 00

40

20

60

40

20

- -

4 6 10 12

ALDER l ÅR

Fig. 3. Lengde- og aldersfordelinger, sild nov.~des. 1982

l t

l ••

l

l , ' , , ' l l

,.. ""'-" l s ... t ' .'

l l

OY .. t'l.,~l. '.· . . 1.' .,

l F".)~"-O, i..tct<~c t:y~o

,' '

~,

•• .. ~~~ ~f,~ l '

t '

.

.

• . ' l

_ ...

-...----...;.-·---·-·-·---+-~~~---

.

' '

...

~-·

_______ ...;...."__.. ...

'l

l l l

'

i~ l

, .. L.·

' <l.q .·

;_,.;;-

r· '·

Fig. 4. Stim, O-gruppe sild, Leirpollen, Ifjord i Laksefjord

o

o

(8)

A

45

44

51'

13

43

50' 42

69'491 41

29"56' 58 30° 2' lf s'

69'4 O'.L.-,--__,__r---r---,-~-,--~-~_j

30"24' 26' 2S' 30'

- - - - - ---

c.

4S'

69°43'

2 9° 50' 52' 54 56' 5\')

Fig. 5. Kurslinjer "G.O. Sars" januar 1983

· A. Jarfjorden, B. SØlfarbukta, Skogerøy, C.Korsfjorden

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Det var ingen restriksjon på diffusjonsvektet serie (vanlig ved hjerneinfarkt, abscess og i svulster), men økt ADC-verdi (apparent diffusion coefficient). Dette tydet på økt

Dagen etter innleggelsen hadde han vedvarende sterke smerter, kastet fortsatt opp og greide ikke å holde på verken mat eller medisiner tatt per os.. Åpningstrykk ble dessverre

Likeledes bør pasienter med seronegativ artri som ikke responderer (eller blir verre) under immunsuppresjon, utredes for Whipples sykdom (6).. Whipples sykdom kan gi en

Bruk av kasuistikker for å belyse vanskelige situasjoner forskrivende leger kan komme opp i, fungerer godt.. Farmakologikapitlet er fyldig og gir en

Et drøyt år etter at diagnosen myasthenia gravis ble stilt, fikk pasienten forverring av myasteniske symptomer, med svakhet i nakke og underekstremiteter, dysartri og

Vår pasient fikk kontinuerlig Duodopa grunnet dopaminerg understimulering om na en, og fordi høye enkeltdoser med levodopa i nasogastrisk sonde ga motoriske svingninger

Man konfererte med nevrologisk overlege angående indikasjon for CT eller MR caput, men e ersom pasienten ikke hadde nevrologiske funn som tydet på cerebral årsak, ble de e ikke

Beinmargsbiopsien bekreftet diagnosen systemisk mastocytose assosiert med annen hematologisk neoplasi.. Systemisk mastocytose er en sykdom som kan gi infiltrasjon av mastceller i