Saksframlegg
Dato:
Saksnummer:
Deres ref.:
25.01.2022 22/02971-1 Deres ref
Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:
Finnøy kommunedelsutvalg 08.02.2022 Stavanger formannskap 17.02.2022 Stavanger formannskap -AU 15.02.2022
Høringsinnspill – Reviderte bestemmelser om tilbaketrekking av akvakulturlokaliteter ved passivitet.
Forslag til vedtak:
Stavanger kommune støtter Nærings- og fiskeridepartementets forslag om å endre passivitetsregelen i laksetildelingsforskriften §38, og forskrift om akvakultur, andre arter §18 fra 2 til 3 år.
Sammendrag
Nærings- og fiskeridepartementet har sendt ut et forslag om endrede
passivitetsbestemmelser i akvakulturregelverket. Forslaget innebærer at perioden med passivitet forlenges fra 2 til 3 år før en lokalitet for laks, ørret og regnbueørret (evt tillatelse for andre arter enn laks, ørret og regnubueørret) kan trekkes tilbake.
Areal til havbruk er en forutsetning for å kunne produsere. Det er viktig å hindre at brakke og passive lokaliteter ikke opptar areal som kan brukes til annen akvakultur eller andre formål. Kommunedirektøren mener det er viktig å balansere havbruksaktørenes behov for fleksibilitet, utvikling av nye produksjonsteknologier og rettferdig fordeling av midlene i havbruksfondet. Kommunedirektøren støtter derfor Nærings- og fiskeridepartementets forslag om utviding av passivitetsreglene.
Høringsfristen er satt til 19. februar 2022.
Høringsinnspill – Reviderte bestemmelser om tilbaketrekking av akvakulturlokaliteter ved passivitet.
Bakgrunn for saken
Juni 2021 leverte en arbeidsgruppe inn forslag til forenkling av havbruksregelverket.
Stavanger kommune bidro med innspill til denne arbeidsgruppen i sak 21/11108. Dagens regelverk legger opp til at en lokalitet kan trekkes tilbake etter 2 år med passivitet, med mindre det foreligger gode grunner til forlengelse. Et av arbeidsgruppens forslag var å endre bestemmelsen til 4 år med passivitet på lokaliteten før den trekkes tilbake.
Med passivitet menes at lokaliteten ikke er i bruk, eller har produsert mindre enn 1/3 av tillatt produksjonsgrense.
Nærings- og fiskeridepartementets forslag er at tiden økes til 3 år. Det finnes mange eksempler på at aktørene får unntak fra bestemmelsene om passivitet. Dette er eksempelvis pålagt brakklegging, sykdom eller ved omlegging av produksjonssoner.
Formålet med passivitetsbestemmelsen er å hindre at lokaliteter ligger brakk og
beslaglegger areal som kan nyttes til akvakultur eller andre formål. Det er i dag kamp om sjøarealene til flere typer bruk.
Forslaget til departementet innebærer at perioden med passivitet forlenges fra to til tre år som vilkår både for tilbaketrekking av lokaliteter i laksetildelingsforskriften § 38 første ledd og for tilbaketrekking av tillatelser i forskrift om akvakultur, andre fiskearter § 18 første ledd.
Med andre ord har departementet lyttet til innspills-forslagene, og foreslår en utvidelse av passivitetsregelen.
Departementet ber spesielt om høringsinstansenes synspunkter på om vilkåret for tilbaketrekking ved passivitet i det hele tatt bør endres eller videreføres uten endringer.
Departementet ber også om synspunkter på den konkrete varigheten av passivitet som vilkår for tilbaketrekking av lokaliteter og tillatelser i henholdsvis laksetildelingsforskriften § 38 og forskrift om akvakultur, andre fiskearter § 18.
Videre innebærer forslaget at tilbaketrekkingen kun gjelder lokaliteter for laks, ørret og regnbueørret og ikke tillatelsen.
Praksis fra de siste årene viser at kun 14% av lokalitetene som ble trukket tilbake grunnet passivitet, hadde vært passive i mindre enn 3 år. Det antas derfor at det ikke vil få noen vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser å endre vilkåret.
Høringsfristen er satt til 19. februar 2022
Fakta
Politisk er det et ønske at produksjonen innen havbruksnæringen skal femdobles innen 2050. Havbruk er et av de viktigste satsingsområdene for Stavanger kommune. I 2020 bidrog sjømatnæringen med over 9 milliarder kroner i verdiskaping i Rogaland. Det er et solid potensial for vekst innenfor dagens regime. En av de viktigste forutsetningene for å produsere i akvakultur er å ha en godkjent lokalitet.
Det er kommunene som gjennom sine arealplaner setter av arealer i sjø til
akvakulturlokaliteter, eventuelt må aktørene søke om dispensasjon fra arealplanen. Det er
mange steder en kamp om arealene mellom ulike interesser. Når en aktør søker om å bruke en lokalitet, er det sektormyndighetene som behandler søknaden etter sine regelverk.
Fylkeskommunen er koordinerende myndighet. Det er en forutsetning at arealet er i tråd med gjeldende kommuneplan for å få godkjent en søknad.
Dagens praksis på tilbaketrekking av lokaliteter er mellom 4 og 5 år
For laks, ørret og regnubueørret er tillatelsen til å produsere ikke det samme som at man har rett på en lokalitet. Man må derfor både ha tillatelse og en godkjent lokalitet. For andre arter enn laks, ørret og regnbueørret er lokaliteten og tillatelsen på samme juridiske
dokument. Det samme gjelder landbaserte anlegg.
Passivitetsreglene som foreslås gjelder lokalitetene for laks, ørret og regnbueørret og tillatelsene/lokalitetene for andre arter. Formålet med bestemmelsen er å hindre at lokaliteter ligger brakk og beslaglegger areal som kan nyttes til akvakultur eller andre formål.
Grunnlaget for fordelingen av midlene i Havbruksfondet til kommuner og fylkeskommuner er lokalitetsbiomassen i hver enkelt kommune. Hver enkelt lokalitet har en øvre
produksjonsgrense, også kalt MTB (Maksimalt tillatt biomasse). Summen blir lagt sammen for hver kommune, og brukes som grunnlag for tildelingen. Fordelingen av midlene tar ikke hensyn til om lokaliteten er i bruk eller ikke.
Vurdering
Kommunedirektøren er opptatt av en god utvikling av havbruksnæringen. En av de viktigste sakene er at havbruksnæringen trenger areal å produsere på. Det er også et viktig poeng at aktørene i havbruksbransjen trenger en viss fleksibilitet i sin produksjonsstrategi. Spesielt kan dette være nyttig nå som bransjen står midt i en brytningstid mellom det tradisjonelle havbruket med åpen produksjon, og mulighetene som åpner seg med lukket/semilukket produksjon i sjø samt landbaserte anlegg og offshore produksjon. Kommunedirektøren mener derfor at teknologiskiftet åpner for nye strategier, og at aktørene har behov for mer fleksibilitet.
Kommunedirektøren er av den oppfatning at aktørene behøver en geografisk fleksibilitet, med tanke på sykdomsproblematikk, brakkleggingssoner og pålagt brakklegging. Dette blir i stor grad ivaretatt av dagens unntaksregler. Med en omlegging til en lengre periode med passivitet vil aktørene som er rammet av de nevnte problemene slippe å søke unntak ved 2 år passivitet. Dette vil oppfattes positivt av bransjen, og virke avbyråkratiserende. Dagens praksis som viser at tilbaketrekking av lokaliteter skjer mellom 4 og 5 år viser at 2 års grensen for passitivitet er for kort.
Et viktig poeng, er etter kommunedirektørens mening, at lokalitetene ikke blir stående for lenge ubrukte. Dette er viktig av flere grunner
1. Passive akvakulturlokaliteter opptar areal som kan benyttes til annen akvakultur, eller andre formål. Mange kommuner jobber aktivt med å legge til rette for
havbruksnæringen, og arbeider blant annet med å tilrettelegge egnet areal. Passive lokaliteter kan være med på å hindre etablering av ny aktivitet fordi det er stort press på sjøarealene og begrenset egnet areal for akvakultur. Kommunedirektøren er også kjent med at det er en viss kultur i bransjen for å holde på lokalitetene unna andres hender. Områder med passive lokaliteter kan sees på som en «branngate»
der man hindrer lakselus-smitte mellom områder med aktiv produksjon. Behandling mot lakselus er svært kostnadskrevende både gjennom direkte kostnader, og
indirekte gjennom redusert vekst, dødelighet og høyere risiko for sykdomsutbrudd. I tillegg er det dårlig for fiskevelferden og et stort omdømmeproblem for næringen.
Det er viktig at slike lokaliteter trekkes tilbake dersom de reelt sett ikke skal brukes til produksjon. Kommunedirektøren mener at disse lokalitetene representerer en
mulighet for uttesting av ny teknologi med smittesikring (både lakselus og
sykdommer), for eksempel for konsepter som kvalifiserer for Miljøteknologitillatelser.
2. Fordelingen av havbruksfondet tar ikke hensyn til om en lokalitet er passiv eller ikke.
Fordelingen kan derfor bli skjevfordelt med en fordel til kommuner som ikke har aktiv produksjon i sine arealer. Havbruksfondets intensjon er å gi en påskjønnelse til kommuner som legger til rette for produksjon og verdiskaping innen
havbruksnæringen. Det vil derfor være i tråd med intensjonen til havbruksfondet å trekke tilbake lokaliteter som ikke er aktive.
3. Lokaliteter som trekkes tilbake innebærer at andre aktører får muligheter til å søke om å bruke disse. Det er viktig med tanke på overgang til ny teknologi. I mange tilfeller er passive lokaliteter ofte mindre egnet for stor åpen produksjon, eller de er plassert med høy eksponering mot bølger, strøm og værpåvirkning. Disse
lokalitetene representerer dermed en mulighet for å teste ut ny
produksjonsteknologi, og gjennom dette økt aktivitet og produksjon langs hele kysten. Dette er en mulighet også for økt verdiskaping og aktivitet i
leverandørindustrien. Det er ventet at det vil komme mange søknader på miljøteknologi-tillatelser, ledige lokaliteter er en av flaskehalsene for mange av søkerne.
Konklusjon
Stavanger kommune jobber kontinuerlig med å legge til rette for god næringsutvikling. I dette ligger det blant annet det å være aktiv når det kommer til rammebetingelsene for næringslivet, herunder å gi høringsinnspill. I dette tilfellet har næringen selv ønsket en utvidelse av tiden for passivitet.
Kommunedirektøren mener at det er viktig å balansere aktørenes behov for fleksibilitet, samtidig som at det er viktig å legge til rette for utvikling av nye produksjonsmetoder og teknologier. En rettferdig fordeling av midlene fra havbruksfondet er også viktig i denne sammenhengen. Kommunedirektøren støtter derfor Nærings- og fiskeridepartementets forslag om å endre passivitetsregelen fra 2 til 3 år.
Gunn Claire Westad R. Christina Stangeland
fung. kommunedirektør konstituert direktør
Anne Woie Næringssjef
Geir Helge Rygg seksjonsleder
Tom Kjellsen saksbehandler
Vedlegg:
Dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur.