OKTOBER 2002 I dette politiske regnskap gis status for oppfølging av Sem-erklæringen etter ett år i regjering

(1)

POLITISK REGNSKAP

SAMARBEIDSREGJERINGEN 1 ÅR 19. OKTOBER 2002

I dette politiske regnskap gis status for oppfølging av Sem-erklæringen etter ett år i regjering. Regnskapet viser at Samarbeidsregjeringen er godt i gang med å gjennomføre Sem-avtalen, som gjelder for hele fireårsperioden. Her følger en status basert på departementenes tilbakemeldinger om gjennomføring av de enkelte konkrete handlingspunkter i Sem-dokumentet – for den fullstendige tekst vises til selve Sem-erklæringen.

Kapittel 1: Verdigrunnlag

Kapitlet er av mer prinsipiell og analytisk karakter. Det politiske regnskapet tar utgangspunkt i de mer programmatiske påfølgende kapitlene.

Kapittel 2: Internasjonal politikk

Innsats for utvikling og menneskerettigheter

Samarbeidsregjeringen vil føre en utviklingspolitikk der

fattigdomsbekjempelse står i sentrum. Gjennom handlingsplanen for bekjempelse av fattigdom i Sør har regjeringen gjort fattigdomsbekjempelse til hovedmål for

utviklingspolitikken. Det er satt som konkret mål at 40% av alle bistandsmidlene skal gå til de minst utviklede land (MUL-landene).

Norge skal bidra aktivt til å oppfylle de internasjonale utviklingsmålene som er vedtatt av FN.

Satsing på utdanning, helse og sosiale tjenester, herunder bekjempelse av HIV/AIDS, prioriteres.

Handlingsplanen innebærer aktiv oppfølging av FNs tusenårsmål, bl.a. ved at innsats innenfor områder som utdanning, helse, HIV/AIDS og bærekraftig utvikling blir prioritert.

Dette følges opp ved konkrete måltall som skal nås innen 2005.

Helse skal da utgjøre 10% og utdanning 15% av bistandsbudsjettet.

Norge er nå den 3. største bidragsyteren til FNs Aidsprogram UNAIDS).

Samarbeidsregjeringen har som mål at norsk utviklingsbistand

gradvis skal økes opp til 1 % av BNI innen 2005. Opptrappingen er godt i gang allerede i statsbudsjettet for 2002 ble bistanden økt fra 0,89% til 0,92% av BNI og for 2003 foreslår

(2)

Sem-erklæringen: Dette er gjort:

Regjeringen å øke bistanden til 0,93% av BNI.

Økt bistand skal gis ubundet. Norsk bistand er gjort ubundet i tråd med vedtak i OECDs utviklingskomité.

Frivillige organisasjoners innsats vil utgjøre et viktig bidrag og supplement.

Bevilgningene til de frivillige organisasjonene er økt både i 2002 og 2003. Det er videre gjennomført endringer i NORAD som skal sikre bedre ressursutnyttelse både hos organisasjonene og i NORAD.

Det er også foretatt en utvidelse av Fredskorpset med et helt nytt ungdomsprogram kalt ”FK Ung”. Fredskorpset er i dag et partnerskap mellom norske myndigheter og de frivillige

organisasjonene. Regjeringen har i flere sammenhenger gitt frivillige organisasjoner en sterkere rolle i det humanitære arbeidet. Dette gjelder bl.a. i Afghanistan.

Samarbeidsregjeringen vil gjennom gjeldslettetiltak bidra til å redusere de fattige landenes gjeldsproblemer.

Regjeringen følger aktivt opp den norske gjeldsplanen fra Bondevik I. Det gjøres forsøk i samarbeid med andre land på å skape bedre ordninger for land som er på vei ut av konflikter.

Samarbeidsregjeringen vil føre en aktiv menneskerettighetspolitikk nasjonalt og internasjonalt. Handlingsplanen for menneskerettigheter skal prioriteres og følges opp.

Regjeringen bygger ut menneskerettighetsdialogene som

virkemiddel i norsk menneskerettighetspolitikk. Regjeringen har etablert en mr-dialog med Indonesia, og effektiviserer mr-dialogen med Kina for å gjøre den mer målrettet. MR-dialoger med andre land, bl.a. i Afrika, er under vurdering.

Regjeringen har samtidig styrket samarbeidet med nærstående land for en mer innovativ multilateral mr-politikk, bl.a. for å slå tilbake forsøk på å svekke internasjonale mr-mekanismer.

Regjeringen er i ferd med å utarbeide en helhetlig strategi for arbeidet med næringslivets sosiale ansvar, i nært samarbeid med næringsliv og frivillige organisasjoner.

Regjeringen har intensivert innsatsen mot dødsstraff. Statsministeren

(3)

har personlig overfor flere land tatt opp en rekke enkeltsaker om overgrep mot menneskerettighetene.

Regjeringen har styrket arbeidet for demokrati, bl.a. gjennom betydelig støtte til valgobservasjon i land hvor demokratiet har vanskelige kår, som i Zimbabwe. Regjeringen har også opprettet Norsk Institutt for Demokratistøtte i utviklingsland.

Regjeringen har intensivert arbeidet for å fremme barns rettigheter, særlig for å fremme internasjonale regler mot bruk av barnesoldater, salg av barn, barneprostitusjon og barnepornografi. For å styrke barns rettigheter i Norge har Regjeringen besluttet å gjøre FNs barnekonvensjon til en del av norsk rett.

I arbeidet i FNs sikkerhetsråd har regjeringen konsekvent vektlagt Rådets ansvar for å sikre respekt for menneskerettigheter og

internasjonal humanitær rett. Regjeringen har tatt initiativ til og fått Sikkerhetsrådets tilslutning til en fullstendig ”sjekkliste” av tiltak for beskyttelse av sivile i væpnet konflikt. Norge har også spilt en lederrolle i forbindelse med etableringen av den internasjonale straffedomstol.

Regjeringen foreslår for 2003 at det bevilges 1 143 mill. kroner til humanitær bistand og menneskerettigheter.

Samarbeidsregjeringen vil gjennom ensidige norske tiltak forbedre utviklingslandenes markedsadgang til Norge, bl.a. ved å innføre nulltoll for alle varer fra de minst utviklede land (MUL).

Fra 1. juli 2002 er import av alle produkter fra de minst utviklede land til Norge toll- og kvotefri.

Også utviklingsland utenfor MUL-gruppen gis bedre handelsvilkår, herunder en viss økning av markedsadgangen for landbruksvarer.

Norge har økt den handelsrelaterte bistand til utviklingslandene, gått inn for at i-land skal eliminere tollen på industrivarer – noe som ikke minst vil komme u-land til gode –, fremmet forslag om samarbeid

(4)

med u-land om å øke deres andel av verdens tjenestehandel, og gått inn for å tilgodese u-landene i landbruksforhandlingene i WTO.

En aktiv Europapolitikk

Samarbeidsregjeringen legger til grunn av Norges tilknytning til EU bygger på EØS-avtalen. EØS-avtalen må utnyttes effektivt og utvikles i takt med nye behov.

EØS-arbeidet følges aktivt opp. En stortingsmelding om EØS-

samarbeidet ble lagt fram våren 2002. Regjeringen arbeidet aktivt for å sikre at utvidelsen av EU følges opp med en tidsmessig parallell utvidelse av EØS.

Det vil bli lagt vekt på åpenhet og god publikumsinformasjon om EØS-prosessene.

I budsjettet for 2003 foreslår regjeringen å øke bevilgningene til informasjon om europeisk samarbeid (+ 2 mill kr) og Europa- forskning (+ 2 mill kr).

Samarbeidsregjeringen vil aktivt følge opp justissamarbeidet med EU om Schengen-relaterte saker.

Norge praktiserer Schengenreglene om grensekontroll, visum og politisamarbeid i nær kontakt med de øvrige deltakende land, og deltar gjennom det såkalte Fellesorganet aktivt i diskusjonene med EU om praktisering, implementering og videreutvikling av dette regelverket.

Samarbeidsregjeringen ser et nært samarbeid med Europol som et nyttig supplement til det bredere internasjonale politisamarbeid- et i Interpol.

Avtalen om deltakelse i Europol er nå iverksatt og en norsk polititjenestemann er på plass i hovedkvarteret i Haag.( Gjennom dette samarbeidet tar Norge del i et tett og nært europeisk

politisamarbeid som retter seg mot den grove, organiserte kriminaliteten, herunder også terrorisme.)

Regjeringen har dessuten valgt å benytte seg av de muligheter som har åpnet seg for et mer uformelt samarbeid med EU om andre justispolitiske tiltak, herunder bl.a. politiinnsats som ledd i EUs sivile krisehåndtering, politiutdanning og konsultasjoner mellom nasjonale politisjefer.

Samarbeidsregjeringen vil ”styrke Norges samarbeid med de baltiske

land”, nærområdesamarbeidet og ”et godt naboskap med Russland”. Regjeringen foreslår for 2003 at det bevilges 922 mill. kroner til demokratiseringstiltak på Balkan og i Øst Europa samt Kaukasus og

(5)

Sentral-Asia. Norsk støtte skal brukes til å styrke institusjoner og øke myndighetenes kapasitet til selv å ta ansvar for forsoningsarbeid og økonomisk utvikling. Norge bidrar med dette å styrke freds- og demokratiseringsprosesser, bekjempe organisert kriminalitet, gjenoppbygging samt å styrke rettsstaten og reformer i sikkerhetssektoren.

Forsvar og sikkerhet

Norges forsvar og sikkerhet skal også i framtiden være fast forankret i NATO.

Følges opp ved aktiv deltakelse i NATO-operasjoner, samt ved støtte til NATO-utvidelsen og til fornyelse som gjør at NATO fortsatt kan være det primære forum for sikkerhetspolitisk samarbeid.

Norge bør ha tett kontakt og dialog med EU om utviklingen av sikkerhets- og forsvarspolitikken (ESDP).

Regjeringen følger og påvirker prosessene i forbindelse med ESDP så tett som mulig for et land utenfor EU.

OSSE må styrkes som et alleuropeisk forum i arbeidet for sikkerhet

og samarbeid i Europa. Regjeringen bidrar aktivt til OSSEs arbeid med forebygging og

håndtering av kriser, styrking av menneskerettighetene og utvikling av demokratiske institusjoner i alle deler av OSSE-området.

Gjennom norsk prosjektstøtte utvikles samarbeidet på Vest-Balkan, Kaukasus og Sentral-Asia. Norge er en vesentlig støttespiller i OSSE-samarbeidet og har vært sentral i de ulike politiske prosessene i OSSE. Dette arbeidet videreføres og styrkes.

(6)

FN må styrkes og gjøres mer effektivt som forum for samarbeid for å sikre fred og sikkerhet og bekjempe terror og andre brudd på

folkeretten og menneskerettighetene.

Regjeringen har gitt støtte til FNs generalsekretær Kofi Annans reformforslag for FN, som tar sikte på en helt nødvendig modernisering og effektivisering av organisasjonen for å styrke oppnåelsen av FNs tusenårsmål, konfliktforebygging og kampen mot terrorisme.

Regjeringen var den første som leverte inn rapport om nasjonale anti- terrortiltak til FNs antiterrorisme-komité som ble etablert etter 11.

September 2001.

Regjeringen har konsekvent lagt vekt på Sikkerhetsrådets betydning som det viktigste organ for spørsmål om internasjonal fred og sikkerhet. Under norsk presidentskap i Sikkerhetsrådet ble det utarbeidet to historiske resolusjoner om Midt-Østen-spørsmålet, der visjonen om en palestinsk stat for første gang ble vedtatt av

Sikkerhetsrådet. Som leder av sanksjonskomiteen for Irak har Norge bidratt til å oppnå enighet om et nytt og mer målrettet

sanksjonsregime, og har dessuten lagt vekt på at håndteringen av spørsmålet om Iraks masseødeleggelsesvåpen hører hjemme i Sikkerhetsrådet. Norge har også hatt lederansvaret for

Sikkerhetsrådets arbeid med konfliktene i Etiopia/Eritrea og Somalia.

Samarbeidsregjeringen vil videreføre Norges innsats for fredelig konfliktløsning og forsoning.

Væpnede konflikter er den viktigste årsak til humanitære lidelser.

Terrorangrepene 11. september 2001 viste oss dessuten at konflikter i andre deler av verden kan være en sikkerhetstrussel i vår del av verden. Regjeringen har derfor styrket innsatsen for konfliktløsning som en del av norsk utenrikstjeneste, og har brukt humanitære midler mer bevisst for å bidra til fred og forsoning.

(7)

Regjeringen har tilrettelagt for våpenhvileavtale på Sri Lanka og for direkte forhandlinger om en endelig fredsløsning mellom partene i konflikten. Regjeringen har brukt formannskapet i Afghanistan Support Group aktivt for å bidra til økt internasjonalt engasjement for en positiv og stabil utvikling i Afghanistan. Regjeringen har også påtatt seg å koordinere det viktige arbeidet med reform av

palestinske selvstyremyndigheter, noe som vil være helt sentralt for etableringen av en fremtidig palestinsk stat.

Regjeringen har økt innsatsen for konfliktløsning og forsoning i flere land, f.eks. Burma, Sudan og Indonesia. Den humanitære bistanden utenfor OSSE-området ble for 2002 økt med 223 mill. kroner til 1498 mill. kroner, og i statsbudsjettet for 2003 har regjeringen foreslått en økning til 1661 mill. kroner. Samtidig har Regjeringen igangsatt strengere kontroll med og oppfølging av bruk av midler.

Samarbeidsregjeringen legger vekt på at Norge utvikler et moderne og sterkt nasjonalt forsvar, med evne både til å løse nasjonale forsvarsoppgaver og til å bidra effektivt i alliert og internasjonalt samarbeid for fred og sikkerhet. Samarbeidsregjeringen vil sørge for at den forsvarsstruktur som Stortinget har vedtatt, blir finansiert.

Samarbeidsregjeringen har loset gjennom proposisjonen om gjennomføring av omleggingen av det norske forsvaret. Det er for inneværende planperiode oppnådd flertallsforlik mellom

regjeringspartiene og Ap som sikrer at forsvarsstrukturen blir finansiert. Det skjer ved tidenes høyeste bevilgningsnivå (29,5 mrd.

2002-kroner årlig i gjennomsnitt) og en justering av den

forsvarsstrukturen skiftende flertall i Stortinget vedtok våren 2001.

Forsvaret må gjennom en krevende omstilling og effektivisering.

Samarbeidsregjeringen vil legge stor kraft inn på å gjennomføre den nødvendige omlegging av det norske forsvaret for å nå disse mål.

Omleggingen av Forsvaret gjennomføres og er i rute. Spesielt fokus på å nå målsettingene om driftsinnsparinger på 2 mrd NOK i fht et alternativ uten omlegging, herunder reduksjon på 5000 årsverk.

(8)

Evnen til å håndtere nye sikkerhetstrusler må styrkes. Norge skal bidra aktivt i internasjonalt arbeid mot terrorisme og andre anslag utenfra, det være seg fra stater eller andre grupperinger som ikke opererer innenfor rammene av folkeretten og internasjonale konvensjoner.

Norge bidrar vesentlig til kampen mot terror gjennom både operasjon Enduring Freedom og ISAF i Afghanistan. Norge bidrar bl.a. med mineryddere, spesialstyrker og deployering av F-16 nevnes. I tillegg til operasjonene i Afghanistan bidrar Norge til sjøoperasjoner i Middelhavet og til overvåkning av luftrommet over USA.

Forsvaret skal gis stabile og forutsigbare økonomiske rammer, slik at planlegging og gjennomføring av omstillingen kan skje så effektivt og rasjonelt som mulig.

Regjeringens forlik med Arbeiderpartiet medfører at et flertall på Stortinget står bak den forsvarsstrukturen som er vedtatt. Dette flertall vil bevilge 118 mrd 2002-NOK til forsvaret i planperioden.

Staber og ledelsesfunksjoner må slankes for å frigjøre nye ressurser

til forsvarets ”spisse ende”. FD og FO slås sammen til felles integrert ledelse og reduseres med 50%. Driftskostnader skal reduseres vesentlig bl.a. gjennom reduksjon på 5000 årsverk. Er i rute med dette.

Samarbeidsregjeringen vil ivareta evnen til suverenitetshevdelse, kontroll og krisehåndtering på norsk territorium og i våre nære havområder. De særlige utfordringer i nord krever sterkt militært nærvær.

Bedre kontroll over havområder gjennom anskaffelse av fregatter, maritime helikoptre til kystvakt og fregatter og anskaffelse av nytt kystvaktskip. Det legges opp til et fortsatt sterkt militært nærvær i nordområdene, herunder en styrket sjømilitær tilstedeværelse.

Regjeringen vil legge fram forslag til tiltak for å redusere sårbarheten i det moderne samfunn og styrke beredskapen mot terror, sabotasje og ulykker som truer nasjonens og befolkningens sikkerhet.

Oppfølging av Sårbarhetsutvalget innstilling er gjort ved at

regjeringen har lagt frem en stortingsmelding om saken .(St. meld nr.

17 2001-2002). Se Kapittel 12.

Samarbeidsregjeringen vil bevare verneplikten som en bærebjelke i

det norske forsvaret. Verneplikten fastholdes, men innkallingsstyrken reduseres

midlertidig i omstillingsperioden med 10 prosentpoeng.

Et utvalg som har vurdert statushevende tiltak for de vernepliktige har avlevert sin rapport. Tiltak herfra vurderes løpende. Herunder vurderes innføring av frivillig sesjon for kvinner.

(9)

Kapittel 3: Økonomisk politikk

Samarbeidsregjeringen vil forbedre og sørge for stabile rammevilkår

for næringsvirksomhet Vesentlige skatte- og avgiftslettelser er foreslått og vedtatt.

Regjeringen fører en aktiv konkurransepolitikk.

Tilgangen på utenlandske spesialister er økt. Det er foreslått endringer i overtidsregler.

Det foretas en aktiv oppfølging av EØS-avtalen og WTO-avtalen.

Det foretas en gjennomgang av virkemiddelapparatet.

En rekke tollsatser og forskrifter er fjernet.

Samarbeidsregjeringen har som målsetting å holde den reelle, underliggende utgiftsveksten i statsbudsjettet i perioden lavere enn veksten i verdiskapingen for Fastlands-Norge.

I budsjettforslaget for 2003 er det en reell, underliggende vekst i statsbudsjettets utgifter i forhold til anslag på regnskap på om lag ½ pst. Sees 2002 og 2003 under ett, kan den reelle utgiftsveksten anslås til 1½ pst. i gjennomsnitt pr. år, dvs. noe lavere enn veksten i

verdiskapingen i Fastlands-Norge som anslås til 1,7 pst. i 2002 og 1,8 pst. i 2003.

Pengepolitikken skal understøtte finanspolitikken og

inntektspolitikken i å sikre en stabil økonomisk utvikling. Det legges opp til en videreføring av den pengepolitikken som ble trukket opp i St. meld. nr. 29 (2000-2001), og som fikk bred tilslutning i

Stortinget, jf. Innst. S. nr. 229 (2000-2001).

Pengepolitikken er videreført.

Retningslinjene for forsvarlig forvaltning av petroleumsinntektene, i tråd med årlig forventet realavkastning av Petroleumsfondet, vil bli videreført slik det var bred enighet om ved Stortingets behandling av St. meld. nr. 29 (2000-2001). Økningen i bruken av

petroleumsinntekter bør rettes inn mot tiltak som kan øke produktiviteten, og dermed vekstevnen, i resten av økonomien.

Handlingsregelen er blitt anvendt og respektert av Stortinget både høsten 2001 og våren 2002. Forslaget til statsbudsjett for 2003 er også innenfor handlingsregelen. Den økte bruken av oljeinntekter har blant annet blitt brukt til å redusere skatter og avgifter.

(10)

Skatte- og avgiftspolitikk

Samarbeidsregjeringen tar sikte på at det i løpet av stortingsperioden 2001-2005 skal gjennomføres skatte- og avgiftslettelser på om lag 25 mrd. kr. I tillegg kommer oppfølging av vedtaket om fjerning av investeringsavgiften.

Investeringsavgiften fjernet fra 1/10-02. Budsjettforslaget for 2003 innebærer at Regjeringen har gjennomført/foreslått lettelser på i alt 17,1 mrd. kroner påløpt for 2002-2003, inkl. bortfallet av

investeringsavgiften.

Fordelsbeskatningen av egen bolig skal fjernes. Antallet skatteytere som betaler denne skatten, er redusert med 37.000 for 2002 ved at ligningsverdien på boliger ble holdt nominelt uendret i 2002 og at bunnfradraget ble økt fra 51.250 kroner til 80.000 kroner. I forslaget for 2003 er ligningsverdiene redusert med 5 pst.

Avgiften på flyging av passasjerer skal fjernes. Fjernet fra 1. april 2002 Avvikling av den midlertidige dobbeltskatten på utbytte, som

forutsatt ved innføringen skal gjennomføres. Fjernet fra 1. januar 2002

Avgiften på forbruk av elektrisk kraft skal reduseres. El-avgiften redusert med 2 øre/kwH fra 1. januar 2002 Samarbeidsregjeringen vil redusere særavgiftene på

grensehandelsutsatte varer.

Fra 1. januar 2002 er avgiftene på sprit etc. redusert med 15 pst, avgiftene på øl, vin etc. redusert med 5 pst.

Samarbeidsregjeringen vil foreta en opprydding etter

tjenestemomsutvidelsen, og blant annet unnta kjøreskoler, flere helsetjenester, trygghetsalarmer samt sørge for at

merverdiavgiftsregelverket virker nøytralt for kommunenes beslutninger

Kjøreskoler og trygghetsalarmer er unntatt moms fra 1/1-02.

Det er foreslått at utleie av båtplasser unntas for moms fra 1/1-03 Unntak for flere helsetjenester følges opp i samarbeid med Helsedepartementet for 2003.

Nøytralitet i moms-systemet for kommuner er under utarbeidelse. Fra 1/1-02 er renhold unntatt.

Samarbeidsregjeringen vil heve innslagspunktet i toppskatten og øke bunnfradraget betydelig i påvente av en reform i skattesystemet

Innslagspunktet for toppskatt er økt fra 289.000 kroner i 2001 til 320.000 kroner i 2002 i klasse I. For 2003 er forslaget 340.700 kroner i klasse I og 364 000 kroner i klasse II.

Minstefradraget er økt fra 40.000 kroner i 2001 til 43.000 kroner i

(11)

2002, samtidig som satsen ble økt fra 22 pst. til 23 pst. For 2003 foreslås satsen økt til 45.700 kroner

Samarbeidsregjeringen vil gjennomføre en reform av inntekts- og formuesbeskatningen, der det blant annet legges vekt på:

- å øke bunnfradragene og redusere toppskatten, for å få et flatere og mer rettferdig skattesystem med redusert avstand mellom skatt på arbeidsinntekt og skatt på kapitalinntekt.

- at bedriftsbeskatningen skal være internasjonalt konkurransedyktig både når det gjelder sats og skattegrunnlag.

- at norsk eierskap må styrkes bl.a. gjennom nedtrapping av formuesskatten

- endringer som gjør det mulig å fjerne delingsmodellen.

Samarbeidsregjeringen legger vekt på at en slik reform må være grundig utredet, og at alle berørte parter får anledning til å medvirke til omleggingen.

Skauge-utvalg og referansegruppe er nedsatt og skal levere innstilling i løpet av 2002.

Samarbeidsregjeringen ønsker å bedre opsjonsbeskatningen ved å forskyve skattleggingen til det tidspunktet aksjene realiseres

Opsjonsbeskatningen er forbedret for 2002 ved at opsjonsfordelen fordeles likt på det antall inntektsår den har blitt opparbeidet. Dette gjelder alle opsjoner, både børsnoterte og unoterte.

Samarbeidsregjeringen ønsker å stimulere FoU i næringslivet gjennom skattesystemet, jfr. flertallsvedtak i Stortinget

Vilkårene for å komme inn under skattefradragsordningen, ble doblet ift Stoltenberg-regjeringens forslag i 2002. For 2003 foreslås

ordningen utvidet til å gjelde alle bedrifter . Det gjennomføres en omlegging av bilavgiftene, for å stimulere til

sikrere og mer miljøvennlige biler.

Omlegging er under utredelse.

Skatt på arbeidsgivers betaling for behandling ved sykdom skal fjernes.

Foreslått i budsjettet for 2003.

Det skal foretas en full gjennomgang av avgifts- og tollsystemet, med sikte på lettelser, forenklinger og opprydding

Gjennomgang er igangsatt, enkelte lettelser gjennomført for 2002.

Toll- og avgiftsdirektoratet skal nå omorganiseres. Fra 1. juli 02 ble det fjernet 630 tollsatser på industrivarer. For 2003 er det foreslått fjerning av tollsatser på klær og enkelte ferdige tekstilvarer.

(12)

Fradraget for bidrag til frivillige organisasjoner økes til 12.000 kr. I statsbudsjettet for 2003 foreslås en fradragsordning med grense på 6.000 kroner.

Avskrivningssatsene i selskapsbeskatningen forbedres. Avskrivningssatsene på enkelte driftsmidler ble forbedret fra 2002 Statens eierskapspolitikk

Fremme sak for Stortinget med forslag til retningslinjer for statlig eierskap.

Stortingsmelding om statlig eierskap er fremmet og ble behandlet av Stortinget 18. juni 2002

Fremme en proposisjon for Stortinget med forslag om fullmakt til å redusere det statlige eierskapet der staten har direkte eierandeler.

Enkelte fullmakter gitt ifm. statsbudsjettet for 2002 – proposisjoner vil bli fremmet fortløpende i enkeltsaker når den aktuelle situasjon tilsier det

Samle det statlige eierskapet i ett departement. Eierskapet for flere selskaper (SAS, Statkraft, Grødegaard, DnB v/SBIF, SIVA, Entra Eiendom) er overført til Nærings- og handelsdepartementet. Det er opprettet egen eierskapsavdeling i departementet.

Petroleumsfondet

Samarbeidsregjeringen vil ta i bruk den nye uttrekkingsmekanismen, som innebærer at man utelukker selskaper fra investeringsporteføljen dersom plasseringen i de aktuelle selskaper kan være i strid med Norges folkerettslige forpliktelser.

Råd for Petroleumsfondet er oppnevnt. På bakgrunn av rådets innstillinger kan Finansdepartementet trekke ut investeringer fra denne type selskaper.

Det gjennomføres en utredning av praktikable kriterier for også å ta bruk uttrekningsmekanismen ved alvorlige brudd på forpliktelser når det gjelder menneskerettighetene.

Utredningen fra Råd for Petroleumsfondet forelå våren 2002. Et utvalg vil bli satt ned.

Samarbeidsregjeringen vil utvide Miljøfondet knyttet til

Petroleumsfondet. Miljøfondet er utvidet fra 1 mrd. kroner til 2 mrd. kroner fra 2002.

Kapittel 4 Miljø- og ressurspolitikk

(13)

Miljø og ressursutfordringene er omfattende både nasjonalt og internasjonalt. Samarbeidsregjeringen vil føre en offensiv miljø- og ressurspolitikk basert på målet om en bærekraftig utvikling. Føre var- prinsippet, prinsippet om at forurenser skal betale og naturens

tålegrense legges til grunn for den praktiske politikken som skal føres. Det miljøpolitiske perspektivet må være sektorovergripende.

Her vil Nasjonal Agenda 21 være et viktig redskap.

Regjeringen la 14. august 2002 frem Nasjonal strategi for bærekraftig utvikling. For oppfølging av strategien skal det opprettes et

statssekretærutvalg. En konkret handlingsplan (Nasjonal Agenda 21) legges fram i 2003.

Norge bidro aktivt på toppmøtet i Johannesburg til at føre var- prinsippet fra Rio ikke ble svekket, at internasjonale miljøavtaler ikke ble underordnet handelsavtalene, at land som har ratifisert Kyoto-protokollen skal oppfordre andre land om å gjøre det samme, at antall mennesker som ikke har tilgang til grunnleggende sanitære tjenester skal halveres innen 2015, at tapet av biologisk mangfold skal reduseres betydelig innen 2010, og at kjemikalier innen 2020 skal produseres og brukes på en slik måte at skadevirkningene for helse og miljø blir minimalisert. Norge vil delta i en koalisjon for å fremme fornybare energikilder, herunder nye fornybare.

Regjeringen har besluttet å bidra med 375 millioner kroner til oppfølging av handlingsplanen på spesielt viktige områder: Vann, energi, helse, jordbruk og biologisk mangfold, i tillegg til det vi allerede bidrar med på disse områdene.

Klimapolitikk

Landene som har forpliktet seg på Kyoto-avtalen, skal samlet

redusere utslippene med fem prosent i perioden 2008 - 2012 i forhold til 1990-nivå. Norge kan øke dem med 1 pst. Kyoto-avtalen åpner for at man kan nå målene ved felles tiltak som handel med

utslippskvoter, felles gjennomføring og grønn utviklingsmekanisme.

Dette skal imidlertid være et supplement til nasjonale tiltak. Nye tiltak og virkemidler skal også ta hensyn til industriens

Norge bidro til forhandlingsløsningen om Kyotoprotokollen i

Marrakesh og arbeidet mot en uthuling av forpliktelsene. Norge bidro på denne måten til at antallet forhandlingsspørsmål i sluttrunden ble holdt til et minimum, og til at det ble oppnådd enighet om løsninger alle kunne akseptere.

Norge er et av de første industriland som har ratifisert Kyoto- protokollen.

(14)

konkurranseevne. Regjeringen har styrket klimaforskningen blant annet gjennom å

opprette et nytt forskningsprogram om virkninger av klimaendringer i Norge.

Samarbeidsregjeringen vil fremme en tilleggsmelding til

Klimameldingen (St. meld. nr. 54 for 2000 - 2001). Denne vil legge opp til en mer offensiv klimapolitikk.

St.meld. nr. 15 (2001-2002) om en mer ambisiøs klimapolitikk (tilleggsmelding til klimameldingen) er fremmet. Denne foreslår en lang rekke tiltak som kan bidra til demonstrerbare resultater før 2008.

Samarbeidsregjeringen ønsker å oppnå en vesentlig del av utslippsreduksjonen gjennom nasjonale tiltak

Det er i klimameldingen fremmet forslag som gjør dette realistisk.

Fremskynde etableringen av et nasjonalt kvotesystem og ikke vente til Kyoto-protokollens forpliktelsesperiode.

Regjeringen har foreslått og fått Stortingets tilslutning til å etablere et nasjonalt kvotesystem for handel med utslippskvoter fra 2005.

Samarbeidsregjeringen vil legge frem nye nasjonale tiltak for å oppnå demonstrerbar fremgang innen 2005 i henhold til Kyotoprotokollen.

Avfall skal i større grad brukes som energikilde til erstatning for fossilt brensel. Et forbud mot deponering av alt nedbrytbart avfall er allerede vurdert, og en forskrift er vedtatt. Sluttbehandlingsavgiften for avfall foreslås lagt om fra 1.7.2003 og tilpasset klimapolitikken.

Bruken av mineraloljer til oppvarming skal reduseres med minst 25 prosent i perioden (2008-2012) sammenlignet med gjennomsnittet for perioden 1996-2000. Som ledd i dette skal det utarbeides en strategi for konvertering fra oljefyring til ny fornybar energi.

Regjeringen vil styrke forskningen for utvikling av miljøvennlig energiteknologi.

Det er Regjeringens mål at det skal etableres rammebetingelser som gjør det mulig å etablere gasskraftverk med CO2-håndtering.

Regjeringen vil legge til rette for at flere oljeinstallasjoner kan få krafttilførsel fra land.

Ytterligere utslippsreduserende tiltak knyttet til fakling på sokkelen skal vurderes.

Samferdselspolitikken skal effektivt bidra til å redusere klimagass- utslippene.

Regjeringen foreslår en avgift fra 1.1.2003 på import av HFK og

(15)

PFK på nivå med CO2-avgiften for fyringsolje. Det er inngått en avtale med elektrobransjen om reduserte utslipp av SF6.

Fortsatt benytte prinsippet om grønn skatt i miljøpolitikken. CO2- avgift skal fortsatt være et viktig klimapolitisk virkemiddel. De sektorer som blir omfattet av et kvotesystem skal ikke samtidig betale CO2-avgift.

CO2-avgiften videreføres for de sektorer som ikke blir omfattet av et kvotesystem. De sektorer som blir omfattet av et kvotesystem skal ikke samtidig betale CO2-avgift.

Energipolitikk

Energipolitikken skal fremme verdiskaping og baseres på målet om er bærekraftig utvikling. Det er nødvendig med en aktiv politikk som begrenser energiforbruket mer enn om utviklingen overlates til seg selv, blant annet gjennom tiltak som sikrer økt energieffektivitet.

Bevilgninger til energifondet videreføres på høyt nivå og legger grunnlag for økt aktivitetsnivå i ENOVA i 2003. Lagt frem strategi for utbygging av vannbåren varme. (Regjeringen har styrket fokus på energisparing i ENOVA gjennom at målene er utvidet til samlet mål om å utløse 10 TWh innen 2010, inkludert allerede vedtatte mål for vindkraft og vannbåren varme.)

Norge har fra naturens side alle forutsetninger for å bli Vest-Europas ledende energileverandør. I tillegg har norske fagfolk og bedrifter utviklet kompetanse i verdensklasse innenfor utvinning og utnytting av energiressurser. Endringene i internasjonal oljeindustri og

liberalisering av elektrisitets- og gassmarkedet i EU skaper derfor store forretningsmessige muligheter for Norge som energinasjon.

Opprettholdt bevilgningsnivået for internasjonaliseringsarbeidet, bl.a.

gjennom foreslåtte bevilgninger til Intsok og Petrad.

Startet gjennomgang av Petrad for å legge grunnlag for ny finansierings- og organiseringsmodell.

Regjeringen gjennomfører en omlegging av det norske gasstransportsystemet for å sikre høy verdiskaping.

Samarbeidsregjeringen vil stimulere til utbygging av infrastruktur for vannbåren varme.

Lagt frem egen strategi for utbygging av vannbåren varme Gjennom byggeforskriftene bør det innføres krav til mer effektiv

bruk av energi i bygninger, og vannbåren varme i større bygg.

Vurderer endringer av byggeforskriftene, samt planbestemmelsene i Plan- og Bygningsloven for å stimulere vannbåren varme.

Vurderingen avsluttes i høst.

Arbeide for at bevilgningene til forskning på teknologiutvikling og Forskning på CO2-fri gasskraft og hydrogen ble økt med 50

(16)

nye fornybare energikilder, herunder hydrogen, økes. millioner inneværende år. Satsingen videreføres i 2003.

På budsjettet for 2003 styrkes forskningen på hydrogen ved at bevilgningene til energiforskning under Norges Forskningsråd økes med 7,8 mill. kr.

Arbeide for et stabilt marked for nye fornybare energikilder og vurdere et ”pliktig grønt sertifikatmarked”, jfr. det som er under utarbeidelse i EU.

Bevilgninger til energifondet videreføres på høyt nivå og legger grunnlag for økt aktivitetsnivå i ENOVA i 2003. Vurdering av sertifikatmarked legges frem for stortinget i oktober.

Ha som mål at det innen 2010 i Norge skal være fornybare energikilder tilsvarende produksjon av minst 3 TWh fra

vindkraftanlegg og minst 4 TWh fra vannbåren varme basert på fornybare varmekilder. Dette gir en kostnad på om lag 5 mrd. kr over 10 år.

Målsettingene bekreftes med fremleggelsen av budsjettet.

Vedrørende bevilgninger vises til punktet over.

Vassdrag

Samarbeidsregjeringen mener at potensialet for fremtidige vannkraftutbygginger sett i forhold til verdien av å sikre de gjenværende naturområdene gjør at epoken med store

vannkraftutbygginger er over. Hensynet til kommende generasjoners naturopplevelser tilsier en restriktiv holdning til videre

vassdragsutbygging, og at vi lar de aller fleste vassdrag som står igjen forbli urørt. Samarbeidsregjeringen vil på denne bakgrunn foreta en gjennomgang av vassdragsvernet.

Avslått konsesjon for videre utbygging av Hattebergvassdraget. NVE arbeider med supplering av verneplan for vassdrag. Regjeringen legger frem forslag om dette neste år.

Eksisterende vannkraftstruktur må utnyttes bedre, og bruken av minikraftverk økes.

Har sagt ja til flere søknader om opprusting og utvidelser og

gjennomført forenkling av konsesjonsbehandling for små kraftverk.

Vi vil legge frem forslag for Stortinget om økt lokal innflytelse over

(17)

bygging av mikro- og minikraftverk i verna vassdrag i forbindelse med behandlingen av supplering av verneplan for vassdrag.

Bruk av naturgass i Norge

I dag blir så godt som all gass fra norsk sokkel eksportert til utlandet.

Samarbeidsregjeringen vil i større grad ta i bruk gass til innenlands verdiskaping. Naturgass kan brukes på en miljøvennlig måte både som energikilde, som råstoff til industrien og i transportsektoren. Det er således behov for en satsing på distribusjon og bruk av naturgass innenlands.

Stortingsmelding legges frem i høst.

Samarbeidsregjeringen vil øke den offentlige forskningsinnsatsen knyttet til bruk av naturgass og hydrogen.

Spørsmålet vil behandles i gassmeldingen, som legges frem i høst.

I en introduksjons- og utviklingsfase vil det være nødvendig med offentlig støtte for å få utbygget infrastruktur for gass. Støtten må være innenfor rammen av våre internasjonale miljøforpliktelser.

Spørsmålet vil behandles i gassmeldingen, som legges frem i høst

Samarbeidsregjeringen vil legge fram en stortingsmelding med en helhetlig strategi for bruk av naturgass.

Spørsmålet vil behandles i gassmeldingen, som legges frem i høst

(18)

Petroleumssektoren

Samarbeidsregjeringen mener det er viktig å sikre at

petroleumssektoren blir en vesentlig bidragsyter til finansiering av velferdssamfunnet og til industriell utvikling i hele landet også i fremtiden. Det må derfor legges til rette for at norsk sokkel forblir et attraktivt område for verdiskaping og investeringer, og at norske selskaper kan styrke sin konkurranseposisjon både på norsk sokkel og internasjonalt. Samarbeidsregjeringen vil derfor legge til rette for industriell og teknologisk utvikling for å få mer ut av ressursene og få kostnadene ned. Det krever økt satsing på forskning og

teknologiutvikling. Den samlede industrielle klyngen må derfor sikres rammevilkår som gjør dette mulig. Dette kan bidra til økt internasjonalisering og store positive ringvirkninger for det norske samfunn.

I oljemeldingen fremlegges ulike tiltak for å sikre at

petroleumsvirksomheten utvikler seg i tråd med disse målene, bl.a.

gjennom økt utvinning i modne områder samt tilpasninger i lete- og konsesjonspolitikken.

Regjeringen gjennomfører en omlegging av det norske gasstransportsystemet for å sikre høy verdiskaping.

Foreslått økte bevilgninger til petroleumsforskning i budsjettet for 2003. Bevilget 25 mill kr til miljøvennlig gassteknologi i Revidert Najonalbudsjett 2002.

Samarbeidsregjeringen vil bygge videre på den brede enighet som er etablert om petroleumspolitikken (bl.a. i Innst.S.nr.198 (2000-2001) om eierskap i Statoil og fremtidig forvaltning av SDØE.)

Har gjennomført salg av 6,5 % av SDØE.

Samarbeidsregjeringen vil legge frem en ny vurdering av

restruktureringspotensialet på sokkelen og mulige tiltak som kan maksimere statens inntekter.

Regjeringen har lagt frem en vurdering av ytterligere restruktureringspotensiale i oljemeldingen.

(19)

Gasskraft

Samarbeidsregjeringen legger til grunn Stortingets vedtak i Innst.S.nr.122 (1999-2000) om at det ikke skal stilles strengere utslippskrav for klimagasser enn det som er vanlig for

gasskraftprodusenter i andre EØS-land. Samarbeidsregjeringen har som mål å etablere rammebetingelser som gjør det mulig å realisere CO2-frie gasskraftverk.

Strategi for realisering av gasskraftverk med CO2-håndtering vil bli lagt frem i gassmeldingen i høst.

For å fremskynde CO2-frie gasskraftverk innføres det en tidsbegrenset støtteordning for produksjon av slik gasskraft

tilsvarende refusjon av hel el-avgift på 2002-nivå. Det forutsettes at ordningen kan gjennomføres innenfor rammen av EØS-avtalen. På det tidspunkt CO2-frie gasskraftverk realiseres, innføres samme vilkår for produsenter av nye fornybare energikilder (bioenergi, vindkraft m.v.).

Behandles i gassmeldingen, som legges frem i høst.

Bevilgningen via Norges forskningsråd til energiforskning økes med 100 mill. kr. over 2 år. Forskningsprogrammene skal blant annet omfatte renseteknologi, energieffektivitet og kommersiell anvendelse av CO2.

Gjennomført i budsjettet for 2002 og budsjettforslaget for 2003.

Det etableres et eget samarbeidsprogram med industrien med sikte på å realisere CO2-frie gasskraftverk. Ulike modeller for hvordan dette kan organiseres og finansieres vurderes.

Det er gjennomført møter med store deler av industrien i forbindelse med gassmeldingsarbeidet.

(20)

Det foretas umiddelbart en nasjonal og internasjonal undersøkelse av den teknologiske og miljømessige status knyttet til etablering av gasskraftverk, herunder best tilgjengelig miljøvennlig teknologi.

Samarbeidsregjeringen vil på den bakgrunn foreta en løpende vurdering av kravene i utslippstillatelsene for Naturkraft AS og Industrikraft AS i forhold til forurensningslovens § 18 pkt. 3.

Vurderingen skal bygge på at ny teknologi er kommersielt tilgjengelig.

Gassteknologiutvalget la frem sin rapport 4. mars.

Statens eventuelle deltakelse i finansiering/eierskap i gassrørledning (Skogn) forutsetter at staten ikke subsidierer gasstransport til

konvensjonelle gasskraftverk. Statens eventuelle bidrag skal avgrenses til merkostnader knyttet til andre formål.

Behandles i gassmeldingen som legges frem i høst.

Inntil det er etablert et system for omsettelige utslippskvoter i tråd med Kyoto-protokollen forutsettes det at ytterligere konsesjons- og utslippstillatelser kun gis til gasskraftanlegg basert på CO2-fri teknologi.

Nye konsesjoner er ikke gitt.

(21)

Havmiljø og petroleumsvirksomhet

Miljøet er særlig sårbart langs kysten av Nord-Norge og i Barentshavet. Samarbeidsregjeringen vil foreta en helhetlig gjennomgang av forvaltningen av havmiljøet gjennom en egen stortingsmelding. Målsettingen er å etablere rammebetingelser som gjør det mulig å balansere næringsinteressene knyttet til fiskeri, havbruk og petroleumsvirksomhet innenfor rammen av en

bærekraftig utvikling. Det er særlig viktig å foreta en vurdering og interesseavveining for områder hvor petroleumsaktivitet kan kollidere med viktige miljøinteresser. Dette gjelder bl.a.

Barentshavet.

I St.meld. nr. 12 (2001-2002) Rent og rikt hav (havmiljømeldingen) foreslås det bl.a. en mer helhetlig og økosystembasert forvaltning av våre havområder. Dette er et pionerarbeid. Norge er et av de første landene i verden som har utarbeidet en helhetlig politikk for alle sine hav- og kystområder.

Samarbeidsregjeringen vil foreta en konsekvensutredning av helårlig petroleumsaktivitet i de nordlige havområder fra Lofoten og

nordover. Inntil en slik plan er på plass, åpnes ikke Barentshavet ytterligere for petroleumsvirkomhet.

Arbeidet med å gjennomføre en konsekvensutredning av helårlig petroleumsvirksomhet i området fra Lofoten og nordover er startet.

Forslag til utredningsprogram ble lagt frem i juni 2002.

Samarbeidsregjeringen vil legge opp til en helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet, der hensynet til miljø, fiskerier,

petroleumsvirksomhet og sjøtransport vurderes samlet.

Havmiljømeldingen varsler at det skal utarbeides en helhetlig

forvaltningsplan for Barentshavet. Forvaltningsplanen skal bygge på grundige utredninger av miljøkonsekvensene av blant annet fiskerier, petroleumsvirksomhet og skipsfart, og skal legges frem senest i 2005.

Polarinstituttet og havforskningsinstituttet fikk 28. juni i oppdrag å lage grunnlag for forvaltningsplan for Barentshavet.

Foreta en vurdering av petroleumsfrie fiskerisoner. Vurderingen skal omfatte områdene fra Lofoten og nordover, inkludert Barentshavet.

Oljemeldingen og Havmiljømeldingen slår fast at der det synes umulig å oppnå en god sameksistens mellom petroleums- og fiskerivirksomhet vil Regjeringen vurdere opprettelsen av petroleumsfrie fiskerisoner.

(22)

Lyste ikke ut blokker i Nordland VI-feltet i 17. konsesjonsrunde av hensyn til fiskeriene og det sårbare miljøet.

Sikre at målet om 0-utslipp til havs blir realisert. Havmiljømeldingen slår fast målet om at det ikke skal være utslipp av mulig miljøfarlige stoffer til sjø fra petroleumsvirksomheten. Nye felt skal som hovedregel ikke ha miljøfarlige utslipp, og for

eksisterende felt bør de nødvendige tiltakene være gjennomført innen 2005. I konsekvensutredningen for helårlig petroleumsvirksomhet i nordlige havområder er det dessuten lagt til grunn et ytterligere innstrammet teknologiregime, med et utvidet nullutslippsmål i form av null utslipp av produsert vann, samt borekaks og -slam fra boring, ved normal drift.

Styrke kyst- og oljevernberedskapen i nord. Havmiljømeldingen varsler at Regjeringen tar sikte på å utvide det norske territorialfarvannet fra 4 til 12 nautiske mil for å bedre

kontrollen med risikofylt transport langs kysten, gjennom muligheten for å etablere påbudte seilingsleder for skipstrafikk. På grunn av den økte oljetransporten fra Russland ønsker Regjeringen å få i stand en varslingsavtale for slike transporter med Russland. Regjeringen foreslår også å styrke oljevernberedskapen langs kysten.

Styrke miljøforskning, deriblant øke kompetansen knyttet til utfordringer som ligger i skjæringspunktet mellom

petroleumsaktivitet, fiskeri og miljø.

Havmiljømeldingen varsler bedre samordning av forskningsinnsatsen til havs. En best mulig overvåking og kartlegging av havmiljøet er nødvendig for å nå målene om økt verdiskaping i fiskeri- og havbruksnæringen. Regjeringen har styrket forskning på langtidseffekter av utslipp til sjø fra petroleumsvirksomheten, i samarbeid med næringen. Det er startet et eget forskningsprogram om langtidseffekter av utslipp til sjø, og satt av totalt 8 mill kroner til dette over Olje- og energidepartementets og Miljøverndepartementets

(23)

budsjetter for 2003.

Det legges opp til en tidsmessig forskyvning av behandlingen av Snøhvit-prosjektet. Dette skal sikre at de vanlige

saksbehandlingsrutiner for utbyggingsprosjekter følges, og at de miljømessige konsekvensene av prosjektet gjennomgås. Ved behandling av plan for utvikling og drift (PUD) for Snøhvit skal de miljømessige innvendingene fra høringsinstansene gjennomgås, og det skal tas hensyn til innvendinger som er fremmet av aktuelle fagmyndigheter. Det legges opp til at Snøhvit-prosjektet betaler CO2- avgift når prosjektet er realisert. Snøhvit er et gassprosjekt. Dette innebærer at det ikke er aktuelt å utvinne oljen fra feltet. På denne bakgrunn kan en samarbeidsregjering akseptere en realisering av Snøhvit-prosjektet.

Gjennomført i forbindelse med behandlingen av prp. om Snøhvit, som ble fremmet for Stortinget i januar 2002.

CO2-avgift for Snøhvit-prosjektet vil bli behandlet i Ot.prp. om kvotehandel for klimagassutslipp, som planlegges lagt frem innen sommeren 2003.

Biologisk mangfold

Samarbeidsregjeringen har som mål å sikre et like stort artsmangfold i norsk natur i fremtiden som i dag. Dette krever vern av truede arter og en arealbruk som tar hensyn til det biologiske mangfoldet.

Regjeringen forserer arbeidet med nasjonalparkplanen og har fastslått at det skal etableres 19 nye nasjonalparker innen 2010.

Regjeringen etablerte Forollhogna nasjonalpark, med et areal på over 1060 km², som ble Norges første nasjonalpark på ti år.

Opprettelse av Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark, utvidet Fokstumyra naturreservat og opprettet 7 nye landskapsvernområder og 2 biotopvernområder inntil nasjonalparken.

Verneplanen for Oslomarka, er gjennomført, som bl.a. består av syv nye naturreservater og to nye landskapsvernområder på totalt 15.164 dekar.

(24)

Vernet Bjørnøya som naturreservat inklusive de marine områdene ut til fire nautiske mil.

Varslet to nye forslag til verneområder som fremmes i løpet av høsten – landskapsvernområde ved Nærøyfjorden i Sogn og

Fjordane, samt landskapsvernområde og naturreservat for Skrimfjella i Buskerud.

Opprettet 15 nye naturreservater for myr i Hedmark og vernet 14 nye våtmarker under Ramsarkonvensjonen.

Vernet 43 truede plantearter og 9 truede arter av virvelløse dyr.

Vedtatt å opprette Gjesåssjøen naturreservat i Åsnes kommune som er leveområde for 115 fuglearter.

Vil iverksette strakstiltak for å hindre spredning av fremmede

organismer i havmiljøet gjennom utslipp av ballastvann fra skip, som truer økosystemene og det biologiske mangfoldet, og medfører store økonomiske konsekvenser for marine næringer.

Opprette et overvåkningsprogram for biologisk mangfold innen 2003.

Stortinget har gitt full støtte til hovedkonklusjonene i St. meld nr .42 (2000-2001) "Biologisk mangfold". Sektoransvar og samordning", som ble behandlet i Stortinget 11. juni 2002. Hovedkonklusjonen i meldingen er etablering av et nytt kunnskapsbasert

forvaltningssystem for biologisk mangfold, som skal bygges opp i perioden 2001-2005.

I budsjettet for 2003 er det foreslått å etablere en artsdatabank i Trondheim.

Landbruksdepartementet finansierer større kartleggings- og overvåkingstiltak som vil bli en sentral del av programmet som Miljøverndepartementet koordinerer, og der Landbruksdepartementet

(25)

også bidrar med nye midler.

Prioritere barskogvernet blant annet ved å tilføre tilstrekkelige ressurser til for å sikre erstatning, samt ved å foreta en evaluering av verneomfanget med sikte på en styrking. Ved eventuelt vern skal det så langt som mulig foretas makeskifte mellom berørte grunneiere og staten. Det må satses sterkere på metoder for kombinasjoner av vern og bruk av skog.

Landbruksdepartementet og Miljøverndepartementet har i 2002 samarbeidet nært om å utvide de økonomiske rammene for skogvern, fordi nærmere halvparten av de truede arter i Norge lever i skog. Det er lagt inn 25 mill. i friske midler, i tillegg til at statuttene for

Jordfondet endres slik at kapitalen kan benyttes til verneformål.

Utvidet barskogplanen for Vest-Norge, fra 48 til 53 kvadratkilometer barskog, med tre nye naturreservater.

Verne om villaksen. En samarbeidsregjering slutter seg til

prinsippene om Nasjonale laksevassdrag og Nasjonale laksefjorder som viktige bidrag til en langsiktig bevaring av villaksen. Dette krever forsterking av innsatsen for å berge villaksen.

St.prp. nr. 79 "Om Opprettelse av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder" er lagt fram. Det foreslås å opprette 37 nasjonale laksevassdrag og 21 nasjonale laksefjorder, samtidig som de

midlertidige sikringssonene for laks videreføres i fjorder som ikke er omfattet av ordningen.

Har lagt stort press på svenske myndigheter for å finne en ordning så det gyroinfiserte anlegget i Bullaren ikke skal smitte norske vassdrag.

Legge frem en stortingsmelding om rovdyrforvaltningen.

Målsettingen for en ny gjennomgang må være å utvikle en politikk som gjør det mulig å kombinere levedyktige rovdyrstammer med utnyttelse av utmarksressurser.

Har varslet og igangsatt arbeidet med en stortingsmelding om rovdyrforvaltningen, som etter omfattende dialog skal legges frem i løpet av 2003.

Øvrige miljøspørsmål

Forsterke innsatsen for å rydde opp i gamle miljøsynder. Havmiljømeldingen legger frem en helhetlig strategi for opprydding i forurensede sedimenter i kyst- og fjordområder. Det er i tråd med strategien startet opprydding i enkelte høyrisikoområder med spredningsfare, bl.a. skipsverft og småbåthavner. SFT har startet

(26)

innledende kartlegging av slike virksomheter og behov for tiltak skal være avklart innen 2005. Det er startet opp fire pilotprosjekter (Kristiansand, Trondheim, Tromsø og Borre) for å skaffe bedre kunnskap om tekniske løsninger og kostnader ved

oppryddingsarbeidet. SFT skal i 2003 utarbeide en liste over fjorder det skal utarbeides fylkesvise tiltaksplaner for innen 2005 (de verste) og 2009 (alle).

Gjennomføre en handlingsplan for å bekjempe PCB-forurensning. Det er inngått avtale med bransjen om innsamling av PCB-glassruter, som er den største gjenværende kilde til PCB-utslipp fra produkter.

Forsterke engasjementet mot utslipp fra Sellafield-anlegget. Har intensivert den norske innsatsen for å stanse utslippene av det radioaktive stoffet technetium-99 fra atomanleggene i Sellafield. Har bl.a. samordnet synspunkter med de nordiske miljøvernministrene og irske myndigheter, besøkt Sellafield-anleggene og hatt flere møter med de britiske miljøvernministerene. Statsministeren har også tatt saken opp med sin britiske kollega. Utslippene fra Sellafield ble effektivt satt på dagsordenen under Nordsjøkonferansen i Bergen i mars. Det er etablert tett kontakt mellom norske og britiske miljø- og strålevernmyndigheter om Sellafieldsaken. Det er også igangsatt en vurdering av Sellafieldsakens rettslige sider. Det norske presset og kravet om umiddelbar stans i utslippene er trolig en viktig årsak til at den britiske regjeringen ennå ikke har fattet noen beslutning, og at mulighetene for en beslutning om stans i utslippene fremdeles står åpen.

Styrke innsatsen for atomsikkerhet i Nordvest-Russland. Regjeringen har styrket og utdypet det nære samarbeidet med

russiske myndigheter om atomsikkerhet i nord. Regjeringen har også arbeidet aktivt for økt internasjonalt engasjement for å rydde opp i

(27)

atomavfallet, herunder bidratt med 10 mill. kroner gjennom Den nordlige dimensjons miljøfond.

For 2002 er det avsatt 125 mill. kroner til atomsikringstiltak.

Det er inngått avtale med Sverige og Russland om rehabilitering av et anlegg for radioaktivt avfall (Murmansk Radon) ved hovedveien mellom Murmansk og Kirkenes.

Norge har stilt midler til disposisjon for et internasjonalt samarbeid om tømming av atomlagringsskipet Lepse på Murmansk havn.

Norge har gitt tilsagn om finansiering av to uavhengige utredninger om alternativer til kjernekraft i Nordvest-Russland.

Legge vekt på miljøhensynene når kulldriftens framtid på Svalbard skal vurderes.

Strenge miljøkrav for videre kulldrift på Svalbard i forbindelse med beslutningen om permanent drift i Svea Nord er fastsatt.

Har vedtatt ikrafttredelse av Lov om miljøvern på Svalbard

(svalbardmiljøloven) 1. juli 2002 med forskrifter for at Svalbard skal fremstå som et av verdens best forvaltede villmarksområder.

Legge opp til tiltak som kan bidra til å nå målene i

Göteborgprotokollen (for SO2, NOX og VOC-forbindelser). Ved eventuell bruk av frivillige avtaler bør avtalene forankres rettslig, og oppfølgingen overvåkes.

Gøteborgprotokollen mot forsuring, overgjødsling og bakkenært ozon er ratifisert.

Møte er avholdt med berørte oljeselskaper for å understreke alvoret i at Norge vil være flere år på etterskudd mht. å oppfylle sine VOC- forpliktelser iht. Geneveprotokollen, samt oppfordret selskapene til å gjøre sitt ytterste for å forsere implementeringen av nødvendige tiltak på sokkelen.

Kartlegge utviklingen og sikre allemannsretten og allmennhetens adgang til naturområder og strandsonen.

Brev er sendt til alle landets fylkesmenn, fylkeskommuner og kommuner om regelverket for bygging i strandsonen, som en påminnelse om det generelle byggeforbudet som gjelder i 100- metersbeltet.

(28)

Innsigelse mot reguleringsplan for Lagåsen/Polarhøgda i Bærum tatt til følge for å sikre allmennhetens adgang til strandsonen.

Innsigelse mot reguleringsplan for Ny-Hellesund i Søgne komune avgjort slik at ny hyttebygging i strandsonen stoppes.

Regjeringen vil sikre naturområder for friluftsliv i samarbeid med myndigheter og organisasjoner. Egnede arealer som blir frigjort på grunn av omlegging av det norske forsvar og fyrvesenet legges ut til friluftsområder.

Våren 2002 ble det besluttet at Kvassheim fyrstasjon skal overføres til Direktoratet for naturforvaltning, og deretter leies ut til Jæren friluftsråd.

Kystverket har etablert kontakt med en rekke kommuner om utleie av fyrstasjoner. Det ble for eksempel sommeren 2002 inngått leieavtale mellom Mandal kommune og Kystverket om utleie av Ryvingen fyrstasjon. I prosessen før mulig avhending av fyrstasjoner vil det bli vurdert om anlegget er aktuelt for bruk av allmennheten.

Regjeringen sikret stadig nye friluftsområder som gir bedre tilgjengelighet i strandsonen.

Styrke kulturminnevernet gjennom opprettelsen av et eget kulturminnefond.

Et eget kulturminnefond med en startkapital på 200 mill kr er opprettet i RNB 2002.

Kulturminneutvalgets utredning NOU 2002:1 "Fortid former framtid" vil bli fulgt opp gjennom en egen stortingsmelding om kulturminnepolitikken.

Bevilgningene til kulturminnevernet for 2003 foreslås økt med 21 mill. kroner (10 %) for å styrke arbeidet med fredete og

bevaringsverdige kulturminner og kulturmiljøer.

Igangsatt program for sikring av stavkirkene. Nesten 100 millioner kroner vil prosjektet koste over ti år, og har som mål å sette i stand alle de 28 stavkirkene som er igjen i landet.

Tilstrebe en avfallspolitikk der gjenvinning er det primære, St.meld. nr. 15 (2001-02) slår fast at avfall i større grad skal brukes

(29)

forbrenning det sekundære, med deponering som siste alternativ. som energikilde til erstatning for fossilt brensel.

Forskrift om deponering av avfall med forbud mot deponering av våtorganisk avfall er vedtatt.

Varslet avtaler om innsamling og gjenvinning av emballasje

videreføres med ambisiøse krav til materialgjenvinning. Stoppet den forrige regjerings forslag om å senke kravene til gjenvinning av bl.a.

plastemballasje, drikkekartong og kartong.

Innskjerpet krav om levering av spesialavfall for å øke andelen som samles inn og behandles etter Forurensningsloven og

spesialavfallsforskriften..

Arbeide for å redusere støyplagen med 25 pst. innen 2010 i forhold til 1999-nivå.

St.meld. nr. 23 "Bedre miljø i byer og tettsteder" bekrefter målet om 25% reduksjon i støyplagen innen 2010 bl.a. ved å iverksette en offensiv for kilderettede tiltak. Det er etablert en første versjon av en nasjonal støymodell for resultatoppfølging ifht. støymålet.

Det er bevilget nær 3 mill. kr. på 2002-budsjettet, og foreslått like mye i 2003 til støyforskning.

Legge vekt på etisk forsvarlig dyrehold. En stortingsmelding om dyrehold og dyrevelferd legges frem i desember 2002.

Opprettholde hovedprinsippet om forbud mot motorferdsel i utmark.

Kommunenes rolle i motorferdselforvaltningen (utmark og vann) klargjøres, uten at man svekker formålet med loven. Lokale forskrifter kan fravike hovedprinsippet, forutsatt at dette ikke medfører fare eller ulempe for andre interesser.

Det er besluttet å ikke endre forskriftene for motorferdsel i utmark og vassdrag. Det generelle forbudet mot motorferdsel i utmark

opprettholdes av hensyn til friluftsinteresser og for å unngå støyforurensning.

Viderefører et forsøk med lokal forvaltning av motorferdselforskriftene i 8 prøvekommuner.

(30)

Kapittel 5: Familiepolitikk

Familie og nærmiljø

Samarbeidsregjeringen vil sette barna i sentrum for familiepolitikken.

Det er foreldrene som har hovedansvaret for sine barn. Samfunnet skal bistå foreldrene.

Dette prinsipp er nedfelt i St.meld. 39 og 40 (2001-2002).

Regjeringen tar sikte på å fremme en ot.prp innen våren 2003 hvor det foreslås nye saksbehandlingsregler i barnefordelingssaker, og nye regler om barns rett til å bli hørt i barnefordelingssaker.

Samarbeidsregjeringen mener at ekteskapet er den beste ramme om barns oppvekst og vil verne og styrke ekteskapet som samlivsform

Regjeringen legger fram en familiemelding ved årsskiftet hvor dette er utgangspunkt for meldinga.

I tilfeller der hjemmet ikke makter å ivareta sine omsorgsoppgaver har samfunnet et særlig plikt til å tilrettelegge ordninger som sikrer at alle barn får gode omsorgstilbud og oppvekstvilkår.

I barnevernmeldinga (St.meld. nr 40) (2001-2002) er det lagt stor vekt på det forebyggende arbeid og hjelp til familien.

Samarbeidet mellom hjelpeinstansene skal forbedres.

Valgfrihet for barnefamiliene

En forutsetning for økt valgfrihet og økt likestilling for småbarnsforeldre er at barnefamiliene har økonomi til å velge omsorgsform og at det er tilbud om flere og rimeligere

barnehageplasser.

Arbeide for full barnehagedekning fra 2003.

Samle alle offentlige tilskudd til barnehagene i et direkte tilskudd til den enkelte barnehage.

Budsjettforslaget legger til rette for flere og billigere barnehager.

Bevilgningene økes med ca. 1,7 mrd. kroner.

Videreføre kontantstøtten og øke beløpet i løpet av perioden. Regjeringen foreslår å øke kontantstøtten med 657 kroner per måned fra 1.8.2003. Dette tilsvarer småbarnstillegget i barnetrygden. Fra samme tidspunkt foreslås småbarnstillegget avviklet.

Heve adopsjonsstøtten i løpet av perioden. Tilskuddet til foreldre som adopterer barn fra utlandet heves fra 22 500 kroner pr barn i 2002 til 23 400 kroner pr barn i 2003.

(31)

Andre familiepolitiske tiltak

Gi støtte til samlivskurs, familierådgivning og forskning om samlivsspørsmål.

Regjeringen foreslår økt støtte til samlivstiltak i 2003. Innsatsen for å styrke familievernkontorene videreføres, blant annet gjennom en ny kompetanseplan for familievernet. Regjeringen foreslår en styrking av familievernet i 2003. Det gis støtte til velferdsprogrammet Samfunn, familie og oppvekst i regi av Norges forskningsråd.

Samarbeidsregjeringen vil gjennomgå regelverket for fødselspenger til selvstendige næringsdrivende med sikte på forbedringer.

Regjeringen foreslår i budsjettet for 2003 å innføre rett til

svangerskapspenger for selvstendige næringsdrivende med virkning fra 1. juli 2003.

Satse sterkere på forebyggende barnevern. I første rekke må foreldrene og miljøet omkring gis mulighet til å løse oppgavene.

Først når dette er tilstrekkelig utprøvd, må det bli aktuelt å skille barn fra foreldrene. Samarbeidet mellom de fagmiljøer som arbeider med vanskeligstilte barn og deres foreldre, må bedres.

Dette er fulgt opp i St.meld. 40 (2001-2002) (om barne- og ungdomsvernet). Departementet viderefører også støtten til

videreutvikling og spredning av familie- og nærmiljøbaserte metoder som Familierådslag, Home Start (familiestøtteprogram/forebyggende tiltak for familier med barn under 7 år), PMT (foreldretrening for å håndtere atferdsvansker hos barn) og MST (multisystemisk terapi). I forhold til barn med atferdsvansker, videreføre støtten til Senter for atferdsstudier og innovativ praksis ved UiO. En viktig oppgave for senteret er å bidra til å styrke samarbeidet mellom de fagmiljøene som arbeider med slike atferdsproblemer.

Legge til rette for en mer rettferdig betaling av kommunale avgifter for enpersons-husholdninger.

Vil bli omtalt i familiemeldingen som forventes ferdig i begynnelsen av vårsesjonen (2003).

Likestilling og likeverd

Sørge for at det offentlige tar et større ansvar for å bidra til likelønn mellom kvinner og menn

Det er iverksatt et treårig forsøk med arbeidsvurdering som metode for likestilt lønn (2002-2004) der det i alt er bevilget 1 mill. kroner i

(32)

2002 (utover dette dekker dep. også andre utgifter i forbindelse med prosjektet). Den første kartleggingen av lønnsforskjeller mellom kvinner og menn i 14 virksomheter ble gjennomført i 2002, og disse vil nå se nærmere på lønnsstrukturen og utarbeide handlingsplaner for gjennomføring av likelønn på den enkelte virksomheten.

Bidra til økt fleksibilitet i arbeidslivet slik at det blir enklere å

kombinere omsorgsansvar og karriere. Regjeringen foreslår i 2003-budsjettet storsatsning på barnehage- utbygging og billigere barnehageplasser. Dette vil gi bedre mulighet for å kombinere arbeid og omsorg.

Styrke rekruttering av kvinner til ledende stillinger. Regjeringen har varslet et lovforslag om krav til representasjon av begge kjønn i almenaksjeselskaper. Dette vil tre i kraft i løpet av 2005 dersom mål om minst 40 % representasjon av hvert kjønn ikke nås.

Bekjempe tvangsekteskap og kjønnslemlesting I budsjettet for 2002 er kampen mot tvangsekteskap og

kjønnslemlestelse styrket med 13 millioner i RNB. Arbeidet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse videreføres i 2003.

Det er sendt ut et høringsnotat med forslag til endringer i ekteskapsloven som bl a. tar sikte på å bedre kontrollen med at vilkårene for å inngå ekteskap er tilstede.

Bidra til å bedre de homofile og lesbiskes levekår, motvirke diskriminering, og arbeide for å redusere den høye selvmordsraten blant unge.

Det er for 2002 satt av 7,5 mill. til oppfølging av St.meld. 25 (2000- 2001) Levekår og livskvalitet for lesbiske og homofile i Noreg.

Midlene inkluderer 1 mill. fra Sosialdepartementets budsjett til styrking av Rådgivningstjenesten for homofile og lesbiske. 2 mill er øremerket forskning, LLH før økt driftsstøtten til 2 mill, samt 500 000 til antidiskrimineringsarbeid i arbeids- og organisasjonslivet. Det er videre avsatt 2 mill til kompetanseheving, opplysnings- og

info.arbeid. I 2003 videreføres driftsstøtten til Landsforeningen for lesbiske og homofile (LLH), støtten til LLHs

antidiskrimineringsarbeid og forskningsmidlene.

Samarbeidsregjeringen vil fremme en ny lov mot etnisk Ny handlingsplan mot rasisme og diskriminering er lagt fram.

(33)

diskriminering. Det er videre satt i gang arbeid med en ny lov mot etnisk

diskriminering og en NOU er sendt ut på høring.

Forbrukerpolitikk

Forbrukerne må ha rett til beskyttelse mot urimelig adferd fra

leverandører og produsenter av varer og tjenester, så vel private som offentlige, og digitale som på tradisjonelle handelsarenaer.

Det er vedtatt endringer i markedsføringsloven om garantier, i kraft fra 01.07.02. Formålet er bl.a. å sikre at uttrykk som garanti og lignende ikke brukes av selgere dersom forbrukeren ikke får noe mer enn de rettigheter lovverket gir.

Netthandel bør sidestilles med andre handelsformer i lovverket. Er fulgt opp i e-regelprosjektet og videreføres gjennom arbeid med sikker kommunikasjon, PKI (Public Key Infrastructure), jf pkt 2.3 i eNorge. En strategi fra en arbeidsgruppe om elektroniske signaturer ble lagt frem i mai 2002.

Markedsførere må innhente samtykke hos hver mottaker for

masseutsendelse av reklame pr. e-post. Krav om samtykke for reklame pr. e-post ble innført allerede i 2000, i kraft fra 01.03.01.

Samarbeidsregjeringen vil opprettholde en restriktiv linje for reklame rettet mot barn og unge. Det er spesielt viktig at skolen ikke blir en arena for markedsføring og kommersialisering.

Visse sider ved lovverket knyttet til barn, unge og markedsføring skal gjennomgås. Bl.a. vil skolen som kommersiell arena bli vurdert.

Regjeringen foreslår økt støtte til dette arbeidet i 2003.

Reglene om foreldres samtykke for registrering av barn i bedrifters eller organisasjoners registre, må også praktiseres på Internett.

Det er i 2002 gitt støtte til Forbrukerombudets prosjekt om

innhenting og bruk av personopplysninger fra barn, særlig med fokus på Internett.

Samarbeidsregjeringen vil foreta en løpende vurdering av de

helsemessige konsekvensene ved bruk av genmodifisert mat. Det vil bli lagt til rette for merkeordninger i tråd med dette

Norge har totalforbud mot genmodifiserte næringsmidler og fôrvarer som inneholder gener som koder for antibiotikaresistens når disse genene er satt inn ved genmodifisering.

Utviklingen følges nøye, spesielt innenfor EU-systemet.

Igangsatt forberedelser til en konferanse om genmodifisering og mat.

(34)

Kapittel 6: Kulturpolitikk, kirken og frivillige organisasjoner

Mangfoldig kulturliv

Kunst og kultur har en egenverdi og er av avgjørende betydning for utviklingen av den enkeltes personlighet og livskvalitet. Kulturell utfoldelse motvirker fremmedfrykt og bidrar til å skape trygghet i omgang med andre. Samarbeidsregjeringen vil bygge på den kristne og humanistiske kulturarv som et felles grunnlag for vårt samfunn.

Dette perspektivet ligger til grunn for Regjeringens budsjettmessige prioriteringer på kulturområdet, og vil være et bærende element i den varslede kulturmeldingen.

Samarbeidsregjeringen ønsker en sterkere satsing på kunst og kultur i det offentlige rom, i skolen og på arbeidsplassen. Det er viktig at interessen og engasjementet for kunst og kultur stimuleres lokalt og vokser fram nedenfra.

Det er foretatt en evaluering av utsmykkingsordningen for statlige bygg. Det er videre arrangert en nordisk konferanse om utsmykking av det offentlige rom (arrangert av Utsmykkingsfondet).

Arbeidet med den kulturelle skolesekken har fortsatt. Tiltaket står nå overfor en 3-årig opptrappingsperiode som følge av Stortingets vedtak om endring i fordeling av tippemidlene.

Nye kunst- og kulturformer må ha de samme mulighetene for støtte som tradisjonelle kulturelle uttrykk. Det er viktig for å sikre

vitaliteten og spennvidden i kulturlivet, og den offentlige kulturpolitikken skal bidra til dette. Kulturpolitikken må støtte frittstående kulturarbeidere og kunstnere, kulturbedrifter og institusjoner.

Som presisert i St.prp. nr. 1 (2001-2002) Tillegg nr. 4, anser departementet arbeidsstipend for kunstnere som et svært viktig kulturpolitisk virkemiddel som bør styrkes i årene fremover, bl.a. ved at det over tid foretas en viss omprioritering fra garantiinntekter til arbeidsstipend.

I budsjettet for 2003 foreslås 12 nye arbeidsstipend, hvorav 10 er omprioriteringer av garantiinntekter og 2 finansieres med friske midler.

Den offentlige kulturinnsatsen skal gi et tilbud som er tilgjengelig for folk i hele landet. Hele spekteret av lokale kulturytringer,

innvandrerkultur og andre minoritetskulturer må støttes aktivt.

Kirke- og kulturdepartementet og Norsk kulturråd arrangerte nylig en konferanse om kulturelt mangfold. På bakgrunn av konferansen vil det bli nedsatt en arbeidsgruppe for å utarbeide et framlegg som kan brukes som grunnlag for å fremme kulturelt mangfold. Perspektivet vil stå sentralt i kulturmeldingen.