IKT i norsk utdanning Årsplan for 2003

(1)

(2)

IKT i norsk utdanning Årsplan for 2003

Utdannings- og forskningsdepartementet

(3)

(4)

INNHOLD

FORORD...5

1. INNLEDNING...7

1.1 RESULTATER, ERFARINGER OG PRIORITERINGER I 2003... 7

1.2 KUNNSKAPSDANNELSE OG LÆRING FRA HANDLINGSPLANEN... 9

1.2.1 Plan for kunnskapsdannelse og læring i 2003 ... 10

1.3 UNIVERSELL UTFORMING... 11

1.4 ORGANISERINGEN AV ARBEIDET MED IKT I NORSK UTDANNING... 11

2. INNSATSOMRÅDER I 2003 ...13

2.1 PEDAGOGISK TILRETTELEGGING... 14

2.2 IKT SOM FAG OG IKT I FAGENE... 20

2.3 LÆRERNES KOMPETANSEUTVIKLING... 23

2.4 FORSKNINGS- OG UTVIKLINGSARBEID... 27

2.5 INFRASTRUKTUR OG SAMARBEID... 32

3. IKT OG ANDRE VIKTIGE SATSINGSOMRÅDER I UTDANNINGSSEKTOREN....36

3.1 INNLEDNING... 36

3.2 ANDRE VIKTIGE SATSINGER... 36

Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen ... 36

Kompetansereformen ... 36

Fleksibel læring i høyere utdanning... 36

UNINETTt og NORDunet 2 ... 36

NORDUnet2 ... 36

4. ØKONOMI ...38

4.1 MIDLER AVSATT TIL IKT I NORSK UTDANNING... 38

4.2 ANDRE IKT-RELATERTE SATSINGER UNDER DEPARTEMENTET... 39

(5)

(6)

Forord

Mange har stilt spørsmål om hvilken nytte IKT (informasjons- og kommunikasjonsteknologi) har for læring. Etter flere år med utprøving og prosjekter begynner vi nå å få mer kunnskap om dette. Den engelske ImpaCT2-studien¹ viser at IKT-bruk gir bedre læringsutbytte for elevene.

Vår egen PILOT²-studie viser tendenser i samme retning. Vi trenger mer kunnskap om dette som et grunnlag for videre IKT-satsing i norsk utdanning.

Denne årsplanen er den siste under Handlingsplanen IKT i norsk utdanning. Plan for 2000 − 2003. Vi er inne i en viktig innhøstingsfase, og samtidig legges strategier for en ny og

fremtidsrettet satsing på IKT og læring. Formidling av resultater og erfaringer fra satsingens mange tiltak er en viktig del av denne årsplanen. Vi må evne å formidle gode eksempler, men også fortelle om de hindringene vi har møtt. Denne kunnskapen må formidles til alle aktører i utdanningen fra elever, studenter og foreldre til lærere, forskere og utdanningsinstitusjoner.

Erfaringene skal også brukes til fremtidig utviklingsarbeid i norsk utdanning.

Det er behov for vilje og kompetanse til endring i alle samfunnssektorer. I dette perspektivet blir IKT et sentralt redskap som vi alle må beherske. Ferdigheten å kunne bruke IKT er en ganske ny ferdighet − ofte omtalt som ”den 4. basisferdigheten” eller ”digital kompetanse”.

Dette er nødvendig kompetanse for oss alle i et stadig mer IKT-basert samfunn. Hvis vi ikke tar dette på alvor, kan resultatet bli uheldige og uønskede sosiale forskjeller og digitale skiller.

Dette er de viktigste tiltakene i årets plan:

• Bredbåndstilgang er en nødvendig betingelse for fremtidig digital læring i skolen.

Regjeringens målsettinger for bredbåndsutviklingen er basert på målsettingene i eNorge 2005, som sier at grunnskoler og videregående skoler skal ha tilgang på bredbånd.

Programmet HØYKOM-Skole skal styrke utbygging av bredbåndsinfrastruktur og skolenes muligheter til å ta i bruk digitalt innhold. Vi er et stykke på vei i dette arbeidet og vi vil fortsette satsingen i 2003.

• Den nasjonale utdanningsportalen etableres i år. utdanning.no skal gi kvalitetssikret tilgang til utdanningstilbud på alle nivåer − via nettet. Utdanningsportalen er en del av Nasjonalt læringsnett, som er et omfattende prosjekt med en rekke elementer: digitalt innhold, samarbeid og nettverk, driftsmessige løsninger og standarder mv. Et viktig tiltak er også å stimulere til nye samarbeidsformer bl.a. mellom offentlige og private aktører. I 2003 skal det etableres et forum for offentlig og privat samarbeid for IKT i utdanningen.

• Fokus på pedagogisk bruk av IKT er helt avgjørende for en vellykket integrasjon av IKT i undervisning og læring. Uten IKT-kompetente lærere vil gode intensjoner på dette området ikke bli realisert. Satsingen på lærernes kompetanseutvikling gjennom de etter- og videreutdanningstilbudene som er lansert, fortsetter i 2003. Målet er at 40 000 lærere skal ha fått tilbud om grunnleggende etterutdanning i pedagogisk bruk av IKT i perioden 2002- 2004. I tillegg planlegges det tiltak for IKT-rettet kompetanseutvikling for skoleledere.

1Harrison, Comber et al.: ImpaCT2. The Impact of ICT on Pupil learning and Attainment. Becta, London 2002.

2Bl.a.: Erstad og Frölich: Statusrapport fra aksjonsforskningen til PILOT, nov. 2002.

(7)

• Gjennom handlingsplanen er det bygd opp et FoU-basert kunnskapsgrunnlag. Dette skal videreutvikles og styrkes i 2003. FoU vil spille en viktig rolle i vurderinger av hvordan IKT påvirker elevers læringsutbytte, og hvordan skolene kan bruke IKT som drivkraft i innovasjonsarbeidet. Satsingen på ITU (Forsknings- og kompetansenettverket for IT i utdanningen) fortsetter. ITU er en viktig nasjonal FoU-aktør og har en sentral nettverks- og veiledningsfunksjon i forhold til utdanningssektorens innsikt i IKT og læring.

Morgendagens skole vil være en nyskapende skole − pedagogisk, organisatorisk, teknologisk, kompetansemessig og kvalitetsmessig. Dette krever et helhetlig utviklingsarbeid. Regjeringen kan bidra til at dette skjer gjennom koordinerte satsinger. Alle aktører i sektoren har et

selvstendig ansvar for å bidra til nyskaping. I samspill med andre faktorer kan IKT være en kraftfull katalysator for å få til utvikling i skolen. En viktig lærdom så langt er at investeringer i infrastruktur og utstyr ikke er nok. Skal vi oppnå varige endringer, må IKT-satsing samordnes med andre innsatser − ikke minst kompetanseutvikling for lærere og skoleledere.

Oslo,13.03.03

Kristin Clemet

(8)

1. Innledning

Årsplanen for 2003 er en konkretisering av Regjeringens satsing på IKT i utdanningen med utgangspunkt i handlingsplanen IKT i norsk utdanning. Plan for 2000−2003. Satsingen bygger på følgende dokumenter:

• St.meld. nr. 24 (1993 - 94) Om informasjonsteknologi i utdanningen

• Læreplanene for hele grunnopplæringen

• Forrige handlingsplan IT i norsk utdanning. Plan for 1996 −1999 med tilhørende årsplaner³

• Årsplaner for nåværende handlingsplan fra 2000, 2001 og 2002

• Regjeringens handlingsplan eNorge 2005− Regjeringens overordnede IT-politikk Årsplanen er et veiledende dokument som gir både en samlet oversikt over departementets satsing på IKT i utdanningen og en konkretisering av prosjekter og tiltak under

handlingsplanen. I årets plan legges det vekt på å få frem resultater og erfaringer så langt.

Planen retter seg mot ytre etater, skoler, skoleeiere og institusjoner på ulike nivåer i utdanningssystemet.

Handlingsplanen IKT i norsk utdanning. Plan for 2000−2003 er utdanningssidens viktigste bidrag til å nå Regjeringens målsettinger innenfor IT-politikken. Handlingsplanen har formulert følgende målsetting:

”IKT i utdanningen skal bidra organisatorisk, faglig og pedagogisk til et

utdanningssystem som utvikler og utnytter IKT som fag og som utnytter fullt ut de muligheter IKT gir i undervisning og læring, slik at den enkeltes og

samfunnets kompetansebehov imøtekommes.”

1.1 Resultater, erfaringer og prioriteringer i 2003

En rekke resultater og erfaringer kan rapporteres og formidles. Det er gjennom satsingen bygd opp et kunnskapsgrunnlag som i 2003 skal dokumenteres nærmere. Utdannings- og

forskningsdepartementet (UFD) som ansvarlig departement, planens operatører og

målgrupper har alle ansvar for formidling, kunnskapsdeling og dialog om de gode eksemplene som viktige motivasjonskilder for endring. Resultater og erfaringer så langt fra de mest

sentrale innsatsområdene og tiltakene trekkes frem nedenfor. Dette er områder som også utgjør de viktigste prioriteringene i 2003. Tiltakene utdypes også nærmere i kapittel 2.

3Dokumentene er tilgjengelige på Odin: http://ufd.dep.no

(9)

Bredbåndstilgang i grunnopplæringen – en nødvendig betingelse for skolens IKT- satsing

Programmet HØYKOM-Skole ble etablert høsten 2002 for å stimulere til økt bruk av

bredbånd i videregående opplæring og i grunnskolen. Dette er en viktig fremtidsrettet satsing for å styrke utbygging av bredbåndsinfrastruktur og skolenes muligheter til å ta i bruk digitalt innhold i opplæringen. Det er også etablert en nasjonal arbeidsgruppe som skal utrede behovet for bredbånd i utdanningssektoren med hensyn til både teknologiske forhold og

innholdsmessige utfordringer. Satsingen på HØYKOM-Skole videreutvikles i 2003 og har høy prioritet i årets plan.

Nasjonalt læringsnett – et nettverk for eLæring og samarbeid

I 2002 startet de første prosjektene knyttet til Nasjonalt læringsnett. Nasjonalt læringsnett favner vidt og skal inneholde mange elementer:

• Digitalt innhold og digitale tjenester ( jf. bildefiler, video, programmer, fagspesifikke objekter)

• standarder for eLæring

• nettverk for pedagogisk innovasjon, kompetanseutvikling og erfaringsdeling

• infrastruktur for læring og samarbeid over nett ( jf. bredbånd, sentralisert drift, maskinvare)

• tekniske fellesløsninger ( jf. fjerndrift, tynne klienter, etc.)

Som et ledd i arbeidet med Nasjonalt læringsnett vil utdanningsportalen utdanning.no bli lansert våren 2003. Den første fasen er konsentrert til tilbud innenfor høyere utdanning.

Ytterligere funksjonalitet og nye tjenester vil bli lagt til gjennom videreutvikling frem mot planlagt lansering av den andre fasen i august 2003.

Digitale læringsressurser vokser frem

Innenfor satsingen på digitale læringsressurser er det initiert forsøks- og

utviklingsprosjekter og gitt støtte til utvikling av et stort antall digitale læringsressurser.

Læringssenteret initierte i 2002 utvikling av 17 digitale læremidler i matematikk, natur- og miljøfag, engelsk samt noen frittstående kreative prosjekter. Søknadsmengden viser en tydelig tendens til at både private og offentlige læremiddelaktører med ulik kompetanse ønsker å samarbeide om ulike læremiddelprosjekter. For å fremskynde utviklingen av fremtidsrettede digitale læringsressurser og medvirke til utvikling av eksemplariske og varierte ressurser på alle utdanningsnivåer, har myndighetene stimulert til slikt samarbeid. I kapittel 2 gis det flere konkrete eksempler på læremidler. Arbeidet med digitale læringsressurser har høy prioritet og videreføres i 2003. Samtidig arbeides det med en strategisk videreutvikling av satsingen fra 2004.

Lærernes kompetanseutvikling – en grunnleggende betingelse for endring

Lærernes kompetanseutvikling innenfor IKT er en nødvendig betingelse for morgendagens skole. Dette har vært en av de største satsingene i planen. Høsten 2002 startet det store initiativet for å sikre etterutdanning av lærere i IKT. Det er flere initiativ som er etablert, blant annet LærerIKT og norsk nettskoles etterutdanningstilbud. Satsingen skal gå over tre år, og målet er at 40 000 lærere skal få tilbud om denne kompetanseutviklingen. Til nå har ca. 16

(10)

500 lærere meldt seg på. Det er allerede høstet en rekke erfaringer. Satsingen har høy prioritet i 2003 og skal oppsummeres og vurderes nærmere i løpet av året.

FoU innen IKT og læring – nyskapende nasjonale FoU-programmer

Satsingen på FoU og forsøk inneforn IKT og læring har i 2002 gitt mye kunnskap om faglig og pedagogisk bruk av IKT på ulike utdanningsnivåer. Dette innsatsområdet får økt vekt i 2003 særlig knyttet til hvilke effekter IKT har på læringsprosessen og læringsutbyttet samt hvordan IKT kan integreres i pedagogisk praksis.

Forsknings- og kompetansenettverket for IT i utdanningen

–

ITU ved Universitetet i Oslo

–

er den viktigste aktøren i handlingsplanens FoU-satsing. ITU skal gjennom sin virksomhet bidra til at elever, studenter og lærere blir personlige brukere av IKT og dermed også medutviklere av IKT i pedagogisk praksis. ITU har vært og er en viktig medspiller for departementets politikkutforming på IKT-feltet. Det satses på både nasjonale FoU-programmer, forsøk, FoU- prosjekter, internasjonale samarbeidsprosjekter og andre aktiviteter.

Her kan vi trekke frem to nasjonale programmer;

PILOT (Prosjekt for Innovasjon i Læring, Organisering og Teknologi) er den mest omfattende norske satsingen knyttet til pedagogisk bruk av IKT i skolen. Hele 120 skoler i til sammen ni fylker i grunnopplæringen er involvert. Gjennom følgeforskning er PILOT grundig

dokumentert og analysert. Foreløpige resultater viser positive koplinger mellom bruk av IKT og læringsutbytte. IKT er dessuten en viktig katalysator for skolens øvrige utviklingsarbeid.

PLUTO (Program for LærerUtdanning, Teknologi og Omstilling) fokuserer på nyskaping med IKT i lærerutdanningen og består per i dag av ti prosjekter fordelt på åtte institusjoner. Sentralt i prosjektene er pedagogisk, teknologisk og organisasjonsmessig utvikling og omstilling av lærerutdanningen ved bruk av IKT.

1.2 Kunnskapsdannelse og læring fra handlingsplanen

Regjeringen har i handlingsplanperioden forsterket satsingen på IKT i norsk utdanning.

Handlingsplanen har prosjekter og tiltak rettet mot både teoribygging og utprøving av ulike modeller knyttet til morgendagens skole. Det er skapt et betydelig kunnskapsgrunnlag, og i 2003 vil det bli lagt vekt på å dokumentere dette for at hele utdanningssektoren kan lære av og bygge videre på erfaringer fra satsingen.

Dette arbeidet kan omtales som kunnskapsdannelse og læring fra handlingsplanen. En vurdering av hva som er oppnådd, må ses i et helhetlig perspektiv som favner både kvantitative og kvalitative resultater over tid. Dette er viktig for å sikre formidling og kunnskapsdeling til nye brukergrupper. Kunnskapsdannelsen spiller også en viktig rolle som beslutningsgrunnlag for fremtidig politikkutvikling på feltet. Dette er nærmere utdypet under pkt. 1.2.1.

(11)

1.2.1 Plan for kunnskapsdannelse og læring i 2003

Alle prosjekter som er satt i gang under handlingsplanen, skal rapportere erfaringer og resultater. Den samlede rapporteringen fra handlingsplanen vil være en kombinasjon av egenevalueringer, interne rapporter, eksterne evalueringer, undersøkelser og analyser. Det legges særlig vekt på å utarbeide hensiktsmessige formidlingsopplegg som sikrer at

kunnskapsgrunnlaget spres til relevante brukergrupper. Et fellesbegrep for disse aktivitetene er læringstiltak. Dette kan dreie som evalueringer, fremskaffing av statistisk dokumentasjon, studier av god praksis, spesielle undersøkelser/analyser, gjennomføring av

formidlingsopplegg, etablering av læringsarenaer, møteplasser osv. Nedenfor nevnes noen av de læringstiltakene som er satt i verk og som skal gjennomføres i 2003.

Avsluttede læringstiltak:

• Utredning om IKT som fag i høyere utdanning⁴.

• Elevers og læreres IKT-kompetanse − en undersøkelse av elevers og læreres IKT- kompetanse og deres egen vurdering av denne⁵.

• Evaluering av fjernundervisningsprosjekter støttet av Sentralorganet for fleksibel læring i høgre utdanning (SOFF)⁶.

• Evaluering av Norgesuniversitetet⁷.

Sentrale læringstiltak i 2003:

• Evaluere forsknings- og kompetansenettverket IT i utdanningen − ITU v/Universitetet i Oslo.

• Utarbeide en strategi for satsingen på digitale læringsressurser.

• Gjennomføre en ”god praksis-analyse” og utarbeide en formidlingsplan for PILOT.

• Ferdigstille følgeforskningen i PILOT.

• Utarbeide en midtveisrapport fra LærerIKT.

• Utarbeide en tidligfaserapport fra bredbåndssatsingen i HØYKOM-Skole.

• Ferdigstille en rapport fra den nasjonale arbeidsgruppen som utreder behovet for bredbånd i utdanningssektoren.

• Iverksette forprosjekt for en effektstudie vedrørende IKT og læringsutbytte⁸.

• Videreføre evalueringen av IKT i lærerutdanningen⁹.

• Utvikle nye resultatindikatorer og oppfølging av SITES, modul 3.

• Utarbeide et opplegg for kunnskapsdeling og formidling av resultater og erfaringer fra hele handlingsplanen¹⁰.

Informasjons- og formidlingsarbeid utgjør også en viktig del av arbeidet med

kunnskapsdannelse og læring. Utdanningssektorens mange aktører og allmennheten må få innsikt i erfaringene fra arbeidet med IKT i norsk utdanning. I 2003 er det et mål:

4Okt. 2003: Utredningen er tilgjengelig på nettet: http://www.nnr.no/html/publ/rapporter/ikt_utredning.pdf.

5

Gjennomført av Datakortet, våren 2002:

http://www.dep.no/ufd/norsk/publ/rapporter/045001-220003/index-dok000-b-n-a.html.

6Mange bekker små…Evaluering av SOFF-støttede fjernundervisningsprosjekter - SOFF-rapport 3/2002, v/en evalueringsgruppe ledet av Anne-Marie Støkken, se www.soff.no.

7

”Elektronisk kunnskapsnettverk og verktøy for livslang læring? En evaluering av Norgesuniversitetets første virkeår”, v/ FAFO − Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning, februar 2003, Odd Bjørn Ure og Sveinung Skule.

8

Jf. ”ImpaCT2”(en britisk undersøkelse) og ITU Monitor.

9Evalueringen gjennomføres av det danske konsulentfirmaet PLS Rambøll og ferdigstilles våren 2004.

10 Samtlige læringstiltak er også omtalt i kap. 2.

(12)

• å iverksette et formidlingsopplegg under mottoet ”fra noen til alle”

• å videreutvikle nettbasert informasjon som hovedkanalen i formidlingsarbeidet, se for eksempel disse nettstedene:

− http://www.odin.dep.no/ufd/norsk/satsingsomrade/ikt

− http://www.skolenettet.no

− www.itu.no

− www.pilot.ls.no

− http://luna.itu.no

1.3 Universell utforming

Norsk politikk sikter mot å gi gode levekår for alle, i alle faser av livet. I anerkjennelsen av at de funksjonshemmede er vanlige borgere, ligger at de tilbudene og mulighetene som samfunnet gir, også skal være naturlige tilbud for denne gruppen. Det er samtidig viktig at det ikke brukes flere særtiltak enn nødvendig for å oppnå dette. Hovedløsningen bør være å utvikle de generelle kvalitetene slik at de dekker behovet til alle brukere. Det unike skal inkluderes i det generelle og gi løsninger med universelle brukskvaliteter. Dette prinsippet kalles universell utforming og er et stikkord for hvordan hensynet til funksjonshemmede og andre

befolkningsgrupper kan ivaretas innenfor hvert sektoransvarsområde. Dette prinsippet legges også til grunn for arbeidet med IKT i utdanningen (jf. tiltak FoU3 under pkt.2.4).

Ikke alle behov kan ivaretas gjennom universell utforming. Enkelte elever og studenter med særskilte behov vil også trenge kompenserende hjelpemidler og spesialløsninger. Jo bedre tilrettelegging av det ordinære tilbudet, jo mindre behov for slike hjelpemidler og

spesialløsninger. Ulike løsninger må ses i sammenheng. Det sentrale er at en allerede i planleggingsfasen vurderer hvordan tilbudene kan utformes, slik at flest mulig kan bruke de ordinære opplæringstilbudene, det ordinære datautstyret og de ordinære dataprogrammene ved utdanningsinstitusjonene. Skal prinsippet om universell utforming kunne gjennomføres i praksis, må utviklingsmiljøene ha informasjon og kunnskap om hvilke særskilte behov enkelte brukere har, og hvilke muligheter for tilrettelegging som finnes.

Mer informasjon om universell utforming:

• Miljøverndepartementet har utarbeidet et eget handlingsprogram for universell utforming. Det kan bestilles fra Statens forurensningstilsyn, tlf. 22 57 34 00, publikasjon nr. T-1423.

• Nettstedet http://www.universell-utforming.miljo.no.

• Lenkesamling på http://skolenettet.no/sto/universell.

• Statens råd for funksjonshemmede, http://www.srff.dep.no.

• DELTA-senteret "Internett for alle", http://www.deltasenteret.no/internett/.

• World Wide Web Consortium, http://www.w3.org/WAI, som har retningslinjer for design av web-sider.

• Heftet ”Tilrettelegging av informasjon for synshemmede”, Statens informasjonstjeneste 1998.

Heftet gir konkrete eksempler på hvordan elektronisk informasjon kan gjøres tilgjengelig for synshemmede.

1.4 Organiseringen av arbeidet med IKT i norsk utdanning

Til grunn for realiseringen av denne årsplanen ligger den ordinære ansvars- og

oppgavefordelingen mellom departementet, Læringssenteret og skoleeier (kommuner og fylkeskommuner) slik denne er beskrevet i Innst. S. nr. 135 (1993−94), jf. St.meld. nr. 24

(13)

(1993−94) Om informasjonsteknologi i utdanningen og i IKT i norsk utdanning. Plan for 2000 – 2003.

Roller og ansvar:

• Departementet har det overordnede ansvaret for gjennomføringen av Regjeringens politikk på området IKT i utdanningen.

• Læringssenteret er et nasjonalt kompetansesenter for utdanningssektoren med blant annet IKT-relaterte oppgaver og ansvar innenfor utvikling, vurdering, informasjon og oppgaver knyttet til kompetanseutvikling for lærere. Grunnopplæringen er prioritert, men det vil også kunne være oppgaver innenfor voksenopplæring og andre områder. Arbeid på voksenopplæringsfeltet vil skje i samarbeid med VOX.

• Fylkesmannsembetet (tidligere Statens utdanningskontor) har oppgaver knyttet til informasjon, veiledning, erfaringsspredning og oppfølging av IKT-prosjekter i grunnskole og videregående opplæring. Det vil være et nært samarbeid med Læringssenteret om sentrale oppgaver, blant annet i forhold til kommunesektoren.

• Kommuner og fylkeskommuner har som skoleeiere ansvar for den konkrete

organiseringen og oppfølgingen av de nasjonale målene innenfor IKT herunder innkjøp og organisering av utstyr og programvare, veiledning, etterutdanning, lokalt læreplanarbeid og lokalt og regionalt samarbeid og nettverksorganisering.

• Universiteter og høgskoler uteksaminerer kandidater med IKT-kompetanse. Institusjonene har også et ansvar for etter- og videreutdanning. Lærerutdanningsinstitusjonene har et særlig ansvar for at kompetansen blant lærerne heves.

• Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning (ITU) ved Universitetet i Oslo skal, gjennom forskning og utviklingsprosjekter, bidra til at elever, studenter og lærere blir personlige brukere av IKT og dermed også deltar i utviklingen av IKT i et pedagogisk perspektiv.

• Andre aktører vil fortsatt ha sine oppgaver som beskrevet i handlingsplanen IKT i norsk utdanning. Plan for 2000−^2003.

I tillegg til de aktiviteter som settes i gang fra departementets side gjennom årsplanen, vil det foregå aktiviteter i utdanningssystemet som ikke direkte omtales i planen, for eksempel:

– IKT-studier¹¹ og FoU-virksomhet ved ulike læresteder og ved forskningsinstitusjoner, – investeringer i utstyr, veiledning og etterutdanning i regi av fylkeskommuner og

kommuner, og

– enkelttiltak i regi av voksenopplæringsinstitusjoner og andre private aktører.

11De IKT-faglige studiene i høyere utdanning er en forutsetning for innføringen av IKT i utdanningen og i samfunnet som helhet. IKT-studiene har hatt en sterk vekst i utdanningskapasiteten i de senere årene, og det er etablert IKT-kurs i videregående opplæring.

(14)

2. Innsatsområder i 2003

Årsplanen for 2003 er en oppdatering og videreutvikling av årsplanen for 2002. Tiltakene fra 2002 er i hovedsak videreført. I kapittel 2 utdypes status for de ulike innsatsområdene og tiltakene − spesielt med hensyn til resultater og erfaringer.

Budsjettet for 2003 følger i store trekk opp den tidligere sterke satsingen på IKT. For nærmere gjennomgang av budsjettet for 2003 viser vi til kapittel 4.

Mål for handlingsplanen i 2003

• Tilrettelegge for en bredbåndssatsing både teknologisk og i forhold til digitalt innhold som gir reelle og forbedrede muligheter til å ta i bruk IKT på alle pedagogiske områder der dette gir en bedre læringssituasjon. I tråd med eNorge 2005-planen er det et mål at alle videregående skoler skal ha fått gode tilbud om bredbåndstilgang i løpet av 2003. Det er videre et mål at grunnskolen skal ha fått tilsvarende tilbud i løpet av 2005.

• Videreutvikle Nasjonalt læringsnett, og lansere utdanningsportalen utdanning.no våren 2003. Gi både elever, studenter og lærere en reell mulighet til å utnytte IKT som et integrert redskap i undervisning og læring gjennom relevante tilbud via Nasjonalt læringsnett.

• Videreføre tilbudet til lærerne om etterutdanning i IKT som setter dem i stand til å utnytte IKT i sine fag. Inntil 40 000 lærere skal innen utgangen av skoleåret 2003/2004 ha gjennomført grunnleggende etterutdanning i pedagogisk bruk av IKT.

• Gi lærere et tilbud om IKT-basert videreutdanning i utvalgte fag. Minimum 600 lærere skal høsten 2003 starte slik videreutdanning med stipend med sikte på å oppnå 60

studiepoeng i matematikk. Samtidig skal minimum 400 få tilbud om tilsvarende

videreutdanning i norsk med vekt på lese- og skriveopplæring, og i samisk. Målet med tilbudene til lærere er å utvikle deres faglige og fagdidaktiske kompetanse med vekt på pedagogisk bruk av IKT i opplæringen i fagene.

• Videreføre og styrke satsingen på FoU innenfor IKT og læring. Hensikten er å utvikle kunnskap gjennom forskningsprosjekter og forsøk som gir økt innsikt og bedre grunnlag for å utnytte IKT i utdanningen − i et livslangt læringsperspektiv. Den praksisnære forskningen skal videreutvikles metodisk.

• Legge til rette for at IKT skal kunne tas i bruk ved avgangsprøvene i 2004.

• Stimulere og legge til rette for at norske skoler og utdanningsinstitusjoner kan delta i nordiske og internasjonale prosjekter som omhandler IKT.

• Sørge for at handlingsplanen IKT i norsk utdanning blir gjenstand for evalueringer og analyser, og at resultater og erfaringer formidles til relevante mål- og brukergrupper.

• Sikre at kunnskapsgrunnlaget fra handlingsplanens ulike prosjekter og tiltak inngår i beslutningsgrunnlaget for en fremtidig politikkutvikling på feltet.

Arbeidet må favne alle barn, unge og voksne i utdanningssystemet. Prinsippet om universell utforming må legges til grunn. Alle skal kunne få et likeverdig tilbud slik at nye forskjeller ikke oppstår, og slik at eksisterende forskjeller kan reduseres.

(15)

2.1 Pedagogisk tilrettelegging

Hovedutfordringene på dette området er videreutviklingen av:

• Nasjonalt læringsnett

• Nye eksamens- og vurderingsformer

• Utvikling og tilrettelegging av digitale læringsressurser Nasjonalt læringsnett – et nettverk for eLæring og samarbeid

I 2002 startet de første prosjektene knyttet til Nasjonalt læringsnett. I 2003 vil det bli arbeidet med å videreutvikle visjoner og mål for satsingen. Som et konkret uttrykk for Nasjonalt

læringsnett lanseres utdanningsportalen utdanning.no i 2003.

Nasjonalt læringsnett er et helhetlig rammeverk som skal skape en plattform for livslang læring. Nasjonalt læringsnett skal :

− sikre utvikling, utveksling og gjenbruk av DIGITALT INNHOLD OG DIGITALE TJENESTER (f.or eksempel bildefiler, video, programmer, fagspesifikke objekter)

− sikre en enhetlig tilgang til innhold og tjenester av god kvalitet på nett gjennom UTDANNING.NO

− bidra til utvikling og bruk av STANDARDER som muliggjør gjenbruk av innhold og samarbeid, basert på internasjonale standarder for eLæring

− legge til rette for utvikling av NETTVERK for pedagogisk innovasjon, kompetanseutvikling og erfaringsutveksling (dvs. nasjonale nettverk for ulike målgrupper som elever, studenter, skoleledere, lærere og forskere)

− bidra til utvikling av en INFRASTRUKTUR for læring og samarbeid over nett ( bredbånd, grunntjenester, utstyr)

− bidra til å utvikling av FELLESLØSNINGER (fjerndrift, tynne klienter, etc).

Nye eksamens- og vurderingsformer er sentralt for en vellykket bruk av IKT i utdanningen.

Når IKT integreres i opplæringen, må også vurderingsformene justeres i takt med dette. Både den løpende vurderingen og sluttevalueringen må rette seg mot den virkeligheten

eleven/lærlingen/studenten møter og erfarer i læringssituasjonen. IKT i utdanningen nødvendiggjør en gjennomgang av både vurderingsgrunnlag og vurderingsformer i utdanningen. Målet er å ta IKT i bruk ved avgangsprøven i grunnskolen våren 2004¹².

Digitale læringsressurser skal være et tilbud både for skoleeier og for brukere. De skal både komplettere tradisjonelle læremidler, som læreboka, og de skal være et selvstendig alternativ.

Digitale læringsressurser skal gi både skoleeiere og brukere rimeligere og mer fleksible læremidler som bedre legger til rette for den enkeltes behov, og fører til bedre læring og læringsutbytte. Offentlig finansierte læremidler bør medføre en reell merverdi i forhold til andre læremidler. Det er på dette området også behov for at myndighetene stimulerer til samarbeid mellom offentlige og private aktører slik at utviklingsarbeidet med digitale

læringsressurser fremskyndes og videreutvikles. Det utarbeides i 2003 en strategi med tanke på å videreutvikle satsingen fra 2004.

12Jf. forskriftsendring av 1. juni 2002.

(16)

Statlige satsinger Status og resultater for 2002 og resultatmål

for 2003 Aktører

P1:

Nasjonalt læringsnett

a) Utviklingen av NLN

Status og resultater:

Arbeidet med etableringen av et nasjonalt

læringsnett er i gang. Det er etablert et Fagråd for Nasjonalt læringsnett. Det er utviklet

kravspesifikasjon og inngått avtale med leverandør av den webtekniske løsningen for

utdanningsportalen − utdanning.no.

En foreløpig redaksjon er etablert i departementet, og en ekstern permanent redaksjon vil være på plass i løpet av 2003. UNINETT ABC¹³ har fått et oppdrag knyttet til nett og grunntjenester¹⁴, mellomvare¹⁵ og drifts-, vedlikeholds- og støttetjeneste¹⁶.

FAFO har levert en evaluering av

Norgesuniversitetet (NU) i februar 2003¹⁷.

Rapporten konkluderer med kursdatabasen er en naturlig satsing fremover, og at NU har gjort et viktig grovarbeid på høyere utdanningsnivå i forhold til utdanningsportalen.

Prosjektet ”Nettbasert opplæring for samiske elever” går etter planen, koordinert av

Fylkesmannsembetet i Nordland.

I 2003:

• Videreutvikles visjon og mål for Nasjonalt læringsnett.

• Lanseres en felles, nasjonal utdanningsportal − utdanning.no.

• Igangsettes en rekke utviklingsprosjekter knyttet til infrastruktur og mellomvare.

• Etableres en teknisk veiledningstjeneste for NLN i løpet av 3. kvartal 2003.

• Etableres et nettverk for nasjonalt og internasjonalt arbeid knyttet til standarder

UFD, UNINETT ABC og Læringssenteret vil ha hovedansvar for å følge opp arbeidet.

Universiteter og høg- skoler, ITU, VOX, Fylkesmannsembetet, Norgesuniversitetet, Sametinget og andre vil bli trukket inn.

13UNINETT ABC er et datterselskap av UNINETT.

14Nett og grunntjenester: Dette omfatter alt som skal til for at læringsnettet skal bli et sammenhengende hele, og at aktørene kan kommunisere og utveksle informasjon (nett, bredbånd, maskinutstyr og tjenester).

15Mellomvare er her definert som alt som skal til for at kommunikasjonen innenfor Nasjonalt læringsnett kan skje innenfor kontrollerbare omgivelser med identifiserbare aktører (identifisering, autentisering, autorisering, kryptering).

16Det vil bli etablert et teknisk veiledningssenter.

17

FAFO. Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning, februar 2003.

Odd Bjørn Ure og Sveinung Skule: Elektronisk kunnskapsnettverk og verktøy for livslang læring?

En evaluering av Norgesuniversitetets første virkeår.

(17)

b) Skolenettet

for eLæring.

skolenettet.no og den nettbaserte

veiledningstjenesten er videreutviklet. Skolenettet er en internettportal som retter seg mot elever, lærere, foreldre og andre som er interessert i skole og læring innenfor grunnopplæringen.

På Skolenettet finnes det en stor samling

kvalitetssikrede lenker, nyheter, fagstoff, læreplaner og mye annet innhold. Læringsarenaene Skolepost, Skolesekk og Skolestue er forbedret både teknisk og designmessig, og stabilitet og brukervennlighet har vært prioritert. Tjenestene i skolenettet.no er plattform for kommunikasjon og samarbeid i

etterutdannings-programmet LærerIKT. Skolenettet har nå ca. 25 underliggende nettsteder og

innholdsområder med egne redaksjoner. Av de nye i 2002 kan nevnes Inn i jungelen, som er en

veiledning i å finne, vurdere, organisere og gjenbruke informasjon på Internett. Bruken av Skolenettet har økt sterkt i løpet av 2002.

En rekke tiltak rettet mot etiske og juridiske utfordringer på nett er gjennomført bl.a. gjennom EUN-prosjektet dot.Safe. Det er inngått avtale med LærerIKT.

I 2003:

• Videreføres skolenettet.no og veilednings- tjenestene koordinert med utviklingen av Nasjonalt læringsnett og utdanning.no.

• Videreutvikles Skolenettets innhold og brukervennlighet.

• Videreføres samarbeidet mellom Skolenettet og LærerIKT.

• Følger man opp tiltak rettet mot uønsket og uheldig innhold på Internett, og EUs handlingsplan på dette området.

• Videreutvikles samarbeidet med Nordisk ministerråds Odin (www.odin.dk) og det europeiske skolenettet (www.eun.org).

• Videreføres FoU-arbeid rettet mot fleksible læringsformer.

P2:

Nye eksamens- og vurderingsformer

I løpet av 2002 har Læringssenteret gjennomført flere forsøk med utprøving av nye eksamens- og vurderingsformer i både grunnskolen og

videregående opplæring.

Læringssenteret, universiteter og høgskoler, Rådet for fagopplæring i arbeidslivet, VOX, opplæringsrådene,

(18)

I grunnskolen er dette prøvd ut til avgangsprøven i matematikk, norsk og engelsk. Mange skoler bruker IKT til muntlig avgangsprøve. IKT-baserte eksamener i videregående opplæring har eksistert i flere år, og blir nå benyttet til eksamen i matematikk på alle trinn, i engelsk på grunnkurs, i rettslære og i bedriftsøkonomi på videregående kurs I og II (VKI og VKII), på VKI i handels- og kontorarbeid, markedsføring III, salg og service og på VKII i norsk, samfunnsfag, kontorautomasjon II, reiselivskunnskap og regnskap II og III.

Det etableres et samlet prosjekt som følger opp og videreutvikler arbeidet med bruk av IKT og økt bruk av alternative evalueringsformer.

Et sentralt område i Kvalitetsreformen i høyere utdanning er nye og mer varierte vurderingsformer, med skifte av tyngdepunkt fra store slutteksamener til flere underveisevalueringer. Den nye

universitets- og høgskoleloven åpner for øket bruk av alternative eksamensformer.

Prosjektet ”Alternative vurderingsformer i

lærerutdanningen” er videreført ett år. Foreløpige resultater er publisert på:

http://luna.itu.no/Fokusomrader/mappevurd/

1014672106/view. I 2003:

• Skal IKT brukes ved avgangsprøven i grunnskolen fra våren 2004.

• Må LS, senest til skolestart 2003, ha laget eksempeloppgaver. Det må legges til rette for ordninger for elever med spesielle behov. Kan skoler som har deltatt i IKT- basert vurdering av realkompetanse for inntak til videregående opplæring samt ved avsluttende eksamen i videregående opplæring, fortsette denne ordningen, selv om utviklingsforsøket er avsluttet. Det vil bli utarbeidet eksamensoppgaver som er tilpasset denne ordningen.

• Iverksettes prosjekter som følger opp og videreutvikler arbeidet med bruk av IKT både i underveis- og i sluttvurderingen i grunn-opplæringen. Eksempeloppgaver for grunnskolen skal utvikles.

• Legges det til rette for ordninger slik at alle skoler skal kunne bruke IKT både i

bransjeorganisasjoner mv.

(19)

underveis- og i sluttvurderingen i grunnopplæringen.

P3:

Digitale læremidler

Læringssenteret har i 2002 initiert utvikling av 17 digitale læremidler i matematikk, natur- og miljøfag, engelsk samt noen frittstående kreative prosjekter.

Søknader som LS har mottatt om støtte, viser en tydelig tendens til at både private og offentlige læremiddelaktører med ulik kompetanse nå ønsker å samarbeide om ulike læremiddelprosjekter.

Eksempelvis kan nevnes:

Samfun.net (www.samfun.net) og SPN,

Samfunnslære på nett (www.spn.no) som begge er samfunnslære for videregående skole - VK1, der flere forlag og ulike IT-firmaer har samarbeidet..

Matemania (http://www.matemania.no/), som er en matematikkressurs for ungdomstrinnet, utviklet i et samarbeid mellom fagdidaktikere på

Mediesenteret ved Høgskolen i Bergen, skolemiljøer og private læremiddelaktører.

Diktbasen (http://www.dagbladet.no/diktbasen/), som er en samling av dikt og lyrikkhistorie samt et levende nettsted der elever får mulighet til skrive dikt og å stille spørsmål til ulike forfattere, et samarbeidsprosjekt mellom Dagbladet.no og skoleverket.

ABC-boka (http://www.gyldendal.no/abc/), lese- og skriveopplæring for 2. klasse, der en digital ressurs inngår som en av flere komponenter til et større læreverk som er blitt svært positivt mottatt.

Fransk på mobiltelefon

(http://mohive.com/fransk/),

som er en læringsressurs i fransk B- og C-språk, der mobiltelefonen brukes som medium for å bruke fransk i realistiske situasjoner.

For å etablere gode modeller for utvikling av digitale læringsressurser, er det satt i gang to forsøks- og utviklingsprosjekter innenfor engelsk og matematikk. Disse inkluderer en rekke høgskole- og universitetsmiljøer, private aktører fra forlags- og IT-bransjen og skolemiljøer.

Som en del av skolenettet.no er det utviklet en multimedial innholdsbase bestående av gratis, opphavsrettsklarert innhold som lyd, bilder, video og animasjoner, til bruk i skolens ikke-kommersielle læringsarbeid.

Læringssenteret, læremiddelutviklere, forskningsmiljøer og skolemiljøer. For spesielle tiltak vil Sametinget, VOX og Fylkesmannsembetet i Troms bli trukket inn.

(20)

Tilbakemeldingen fra utviklerne av digitale læremidler i Samfunnslære VK1 viser en tydelig økende tendens i bruk av disse læremidlene. I tillegg til følgeevaluering av digitale læremidler i Samfunnslære VK1 har Læringssenteret satt i gang evalueringstiltak av digitale læremidler innenfor smalere fagområder og multifunksjonelle læremidler. Disse vil bli ferdigstilt i 2003.

I 2003:

• Utarbeides det en strategi for den videre satsingen på digitale læringsressurser.

• Videreføres prosjekter som har fått tilsagn om støtte i 2003.

• Vedlikeholdes og videreutvikles den multimediale innholdsdatabasen.

• Stimuleres det til variasjon i produksjonsmodeller for digitale læringsressurser.

• Settes det i verk tiltak som er rettet mot evaluering av digitale læremidler, informasjon og oppbygging av læremiddelkompetanse.

• Følger man opp prosjektet som skal

inkludere digitale læremidler for samiske¹⁸, finsk/kvenske¹⁹ og fremmedspråklige elever.

18Sametinget driver utvikling av læremidler på samisk.

19SU Troms har drevet et utviklingsprosjekt der det er utviklet nettbaserte læremidler for undervisning i finsk/kvensk. For småskoletrinnet og 5. trinn er det ferdig utviklet. I andre fase utvikles tilsvarende læremidler for resten av mellomtrinnet og ungdomstrinnet.

(21)

2.2 IKT som fag og IKT i fagene

Hovedutfordringene for høyere utdanning er:

• Å imøtekomme samfunnet, arbeidslivets og den enkeltes behov for kompetanse innenfor IKT.

Hovedutfordringene for grunnopplæringen er:

• Å legge forholdene til rette for bruk av IKT i de ulike fagene og på tvers av fag i henhold til læreplanverket − L97 og R94. Arbeidet må ses i sammenheng med Kvalitetsutvalgets innstilling våren 2003.

Øvrige hovedutfordringer på dette området:

• Kompetansen må utvikles på internasjonalt nivå innenfor prioriterte IKT-områder.

• IKT-utviklingen må forankres i de verdiene som samfunnet bygger på.

• Rekruttering til IKT-relaterte fag må stimulere en balansert rekruttering med hensyn til kjønn, geografi og sosial bakgrunn.

F1: Utviklingen av IKT som fag i høyere utdanning

En gruppe nedsatt av Norgesnettrådets sekretariat har levert en utredning av IKT som fag i høyere utdanning²⁰.

Rapporten peker bl.a. på følgende hovedutfordringer:

− å få studentene til å fullføre IKT-utdanningene

− å sikre jenters deltakelse i IKT-studier og arbeidsliv

− å prioritere og styrke mastergrads- og doktorgradsutdanningen innenfor IKT-fagene

− å øke antall studieplasser på mastergradsnivå (inkl. erfaringsbaserte masterstudier)

− å øke antall PhD-kandidater vesentlig

− å ikke prioritere ett- og toårige grunnutdanninger, blandingsstudier av IKT og andre fag på

bachelornivå

I tillegg har et internasjonalt ekspertpanel på oppdrag fra Norges forskningsråd levert en evaluering av norsk IKT-forskning²¹. I 2003:

• Avventes reaksjoner og oppfølging fra aktuelle utdanningsmiljøer vedrørende Norgesnettrådets rapport. Rapporten vil bli fulgt opp i etatstyringssmøter og i

diskusjoner om fordeling av studieplasser.

UFD i samarbeid med Norges forskningsråd og fagmiljøene i høyere utdanning.

20Utredningen er tilgjengelig på nettet: http://www.nnr.no/html/publ/rapporter/ikt_utredning.pdf

21http://www.forskningsradet.no/nyheter/notiser/melding.html/13295

(22)

• Følges utredningen opp av Forskningsrådet ved at man lar et uavhengig utvalg gi råd om fagplanene for IKT.

F2: Utviklingen av IKT i fagene i grunn-

opplæringen

Det er synliggjort eksempler på skoler som har god praksis i pedagogisk bruk av IKT.

Modeller for god bruk av IKT i fag er samlet under

”IKT i skolen” på Skolenettet.

I 2003:

Som del av arbeidet på området IKT i skolen utarbeides det informasjon og veiledning om hvordan IKT kan tas i bruk ut fra de foreliggende læreplanene for grunnskole og videregående opplæring.

Læringssenteret, UFD, VOX

F3: Likeverdig tilgang til og bruk av IKT

Det er gjennomført en undersøkelse av elevers og læreres vurdering av egen IKT-kompetanse satt opp mot faktiske IKT-prestasjoner.

Prosjektet Datalos²² ved NTNU driver med

motivasjonsskapende virksomhet ved videregående skoler i fire fylker. Målet er å stimulere unge, og spesielt jenter, til å velge realfaglige og teknologiske studier.

Operasjon MINERVA²³ er et nasjonalt matematikk- prosjekt rettet mot jenter i grunnskolen og

videregående skoler i fire ulike regioner. Prosjektet er et ledd i arbeidet med å styrke rekruttering til realfaglige og teknologiske studieretning − herunder IKT. Prosjektet bygger nettverk mellom skoler og næringsliv med blant annet

mentorordninger.

Studentutvalget Kvinner og IT ved Norges informasjonsteknologiske høgskole (NITH) er tildelt støtte til et nasjonalt seminar der

målsettingen er:

• Å motivere kvinnelige IT-studenter til å fullføre utdanning, selv i nedgangstider.

• Å synliggjøre kvinnelige IT-studenter for bransjen, slik at dette ikke blir en gruppe som faller ut av rekrutteringstiltak fra bransjen selv.

Det er utviklet en CD kalt ”DILLA” (tidligere ”IKT

UFD, Læringssenteret, VOX

22www.datalos.ntnu.no/

23http://www.math.ntnu.no/~inghol/minerva/

(23)

for Hvermansen”). Prosjektet gir personer som ikke er fortrolige med data, innføring i bruk av PC og Internett.

I 2003:

• Videreføres og utvikles Operasjon Minerva med tiltak for å bedre rekrutteringen av jenter til IKT og realfag i videregående opplæring, blant annet med sikte på erfarings- og informasjonsformidling.

• Stimuleres det til nettverkssamarbeid mellom næringsliv og kvinnelige studenter.

• Gjennomføres det en kartlegging av/forskning på jenters og gutters læringsmetoder, bruk og nytte av IKT.

• Videreutvikles CD-en DILLA. Prosjektet gir personer som ikke er fortrolige med data, innføring i bruk av PC og Internett. I tillegg kommer videreutvikling av CD og

implementering av motivasjons- og

opplæringsprogrammet i bedrifter og i fora for seniorer.

• Videreføres språkopplæringsprogrammet Migranorsk for voksne innvandrere - nå kalt INOVI, som er et nasjonalt forsøk i ti av landets

kommuner: ”IKT i NorskOpplæringen for Voksne Innvandrere” iverksettes.

• Videreføres prosjektet IKT i flerkulturelle skoler i Oslo (jf. tiltak F1).

(24)

2.3 Lærernes²⁴ kompetanseutvikling Hovedutfordringene på dette området er:

• Å integrere IKT i undervisnings- og veiledningspraksis, og i de nye rammeplanene for lærerutdanningen.

• Å utvikle landsdekkende etterutdanningstilbud i pedagogisk bruk av IKT.

• Å gi tilbud til lærerne om kompetanseutvikling knyttet til:

− IKT integrert i sentrale skolefag

− Skoleledelse

L1: IKT i lærer-

utdanningen Status og resultater:

IKT er tatt i bruk i en rekke prosjekter for å skape studieopplegg med større fleksibilitet, og bedre sammenheng mellom de ulike læringsarenaene i studiet. Gjennom nettstøttede arbeidsformer kan studenter, faglærere og øvingslærere samarbeide tettere enn tidligere. Det er utviklet helhetlige studieopplegg som gir allsidige læringserfaringer, der teori- og praksisdelen av studiet kan integreres bedre. Faglærer kan i tillegg gi personlig oppfølging og veiledning gjennom hele studieløpet.

PLUTO²⁵-programmet består i dag av ti ulike prosjekter ved åtte lærerutdanningsinstitusjoner.

IKT har vært en katalysator for endringer innen disse lærerutdanningsmiljøene på følgende områder:

• Alternative vurderingsformer/

mappevurdering

• Ved bruk av IKT har man systematisk endret pedagogikken og det faglige innholdet i undervisningen

• Vellykket integrering av IKT i lærerutdanningen krever også

organisatoriske og pedagogiske endringer

• Det er et potensial for å utvikle tettere relasjoner og nettverk mellom flere skoler og lærerutdanningsmiljøer

Det er opprettet et nettsted for IKT i lærerutdanningen (LUNA,

http://www.luna.itu.no/).

Flere lærerutdanningsmiljøer deltar i utprøving, analyse og utvikling av IKT-verktøy

UFD, universiteter og høgskoler, ITU

24Lærere omfatter også instruktører i bedrift.

25

PLUTO: Program for LærerUtdanning, Teknologi og Omstilling (PLUTO) er et tiltak i

ITUs spiss-satsing knyttet til nyskapende omstilling av lærerutdanningen.

(25)

og nettressurser i ulike skolefag. Det er bl.a.

utviklet gratis nettbaserte læremidler i naturfag som er tatt i bruk av over 6000 elever i ungdomsskole og videregående opplæring

(se http://viten.no), med pedagogiske opplegg og lærerveiledninger basert på analyser av IKT-bruken.

I januar 2003 ble første delrapport fra evalueringen av IKT i lærerutdanningen²⁶ lagt frem. Denne var basert på en nettsurvey blant studenter og ansatte høsten 2002, oppfølgende kvalitative intervjuer blant de svarende, og en case-studie fra ett

lærerutdanningsmiljø (Høgskolen i Volda). Blant sentrale funn er:

• En stor andel (43 %) av lærerne deltar i et IKT- prosjekt.

• Både studenter og ansatte bruker

tekstbehandling, e-post og nettlesere i stor grad.

De ansatte bruker primært IKT til informasjon og til å forberede undervisningen, i mindre grad integrert i undervisningsoppleggene.

• De fleste studenter og ansatte er positive til å bruke IKT i studiet, men mange oppfatter hensikten som uklar.

• Studentene mener i mindre grad enn lærerne at de har fått opplæring i bruk av IKT i skolen.

Mange er også misfornøyd med den opplæringen de har fått. Tilfredsheten er imidlertid større i de lave årskullene. Mange studenter opplever at øvingsskolene mangler IKT-utstyr.

• Mange ansatte er usikre på studentenes evne til å bruke IKT i skolen.

• Det er betydelige forskjeller mellom de ulike institusjonene.

I 2003:

• Videreføres evalueringen av IKT i lærerutdanningen.

• Prioriteres praksisrettet IKT-opplæring i studentenes grunnutdanning.

• Videreutvikles skolerettet etter- og videreutdanning i IKT.

• Prioriteres evaluering, formidling og kunnskapsspredning.

26Evalueres av det danske konsulentfirmaet PLS Rambøll.

(26)

L2: Nettbaserte etter- og videre utdanningstilbud samordnes

Det ble i 2002 satt av midler til dekning av kursavgifter for etterutdanning av lærere i

pedagogisk bruk av IKT. Midlene ble stilt til rådighet for skoleeier etter nærmere gitte kriterier, og skulle omfatte tilbud fra både offentlige og private aktører.

Kurstilbudet LærerIKT startet høsten 2002. Kurset er rettet mot lærere med liten eller ingen

kompetanse i pedagogisk bruk av IKT i opplæringen. 19 høgskoler og universiteter

medvirker i utvikling og gjennomføring av kursene.

Høsten 2002 hadde over 12 500 lærere meldt seg på kurset. I tillegg blir det gjennomført tilsvarende kurs i regi av andre arrangører - også private tilbydere, for eksempel tilbud fra Norsk nettskole og IBIS-IKT. Samlet regner en med at rundt 16 000 lærere startet opp med etterutdanning i pedagogisk bruk av IKT høsten 2002.

I 2002 er utviklingen av nettbaserte

videreutdanningstilbud i engelsk, norsk og matematikk med vekt på bruk av IKT i fagene ferdigstilt i samarbeid mellom en rekke miljøer i lærerutdanningen. Kursene har vært gitt første gang høsten 2002 med 250 − 300 deltakere. Via SOFF er det også satt i gang utviklingsoppdrag i tysk, fransk og naturfag. I skoleledelse er nettstøttede tilbud på grunnfags- og mastergradsnivå under utvikling.

I 2003:

• Målet er at 40 000 lærere skal ha fått tilbud om grunnleggende etterutdanning i pedagogisk bruk av IKT i perioden 2002 − 2004.

• Videreføres LærerIKT og tilsvarende tilbud etter planen.

• Utarbeides det en midtveisrapport som skal vurdere LærerIKT. Det skal herunder gjennomføres en brukerundersøkelse blant lærere som har gjennomført LærerIKT.

Dernest skal det vurderes om det er behov for en større ekstern evaluering av

satsingen.

• Ferdigstilles nettbaserte tilbud i tysk, fransk, naturfag og skoleledelse. Det innføres

stipend-ordninger for lærere som vil styrke sin formelle kompetanse i norsk og

matematikk.

UFD, Læringssenteret, Høgskolen i Agder, universiteter og høgskoler,

Fylkesmannsembetet, VOX, SOFF

(27)

• Utvikles det en nettmodul av læreverket

”Forteljingas pedagogikk” – som skal bidra til nasjonal kvalitetsheving av kunnskaper og ferdigheter i fagene norsk og drama og dessuten gi større perspektiv på kunnskap og læring.

L3: Lokal kompe- tanseutvikling innenfor IKT for lærere og skole- ledere

Status:

I 2002 har 30 mill. kroner av de statlige midlene til kompetanseutvikling i skolen vært øremerket kursavgifter i etterutdanningstilbud i IKT. Det er satt i gang en rekke prosjekter i lærerutdanningen som omfatter utstrakt samarbeid med skoler.

I 2003:

• Avsluttes lokal kompetanseutvikling og lokalt utviklingsarbeid²⁷ i regi av skoleeier og enkeltskoler.

• Vil departementet stimulere til samarbeid om utviklingsprosjekter mellom skoler og institusjoner i lærerutdanningen.

Læringssenteret, Fylkesmannsembetet, kommuner og

fylkeskommuner, private tilbydere, universiteter og høgskoler

27Jf. for eksempel Kvalitetsutvikling i grunnskolen og prosjekt Differensiering og tilrettelegging i videregående opplæring

(28)

2.4 Forsknings- og utviklingsarbeid²⁸

Hovedutfordringer for FoU innenfor IKT og læring er:

• Å styrke kunnskap og erfaringer innenfor IKT i utdanningen på alle nivåer gjennom en målrettet og utvidet FoU-innsats.

• Å bidra til en styrking av den IKT-relaterte utdanningsforskningen.

• Å sørge for å synliggjøre og utnytte denne delen av IKT-forskningen.

• Å medvirke til at forskningsnettverket innenfor IKT og utdanning styrkes.

• Å iverksette FoU og forsøk som tester ut og dokumenterer ulike utviklingsmodeller i skolen der IKT er en viktig innsatsfaktor.

• Å sørge for videreutvikling av praksisnær forskning som kopler sammen teori og praksis – bl.a. gjennom aksjonsforskning og intervensjonsforskning.

• Å utvikle nye organiseringsformer i skole, fagopplæring og høyere utdanning som gjør opplæringen mer fleksibel og tilgjengelig for ulike målgrupper.

• Å utvikle effektive modeller for organisert samarbeid mellom offentlige myndigheter, utdanningssystemet og arbeidslivet på voksenopplæringsfeltet.

FoU1: Morgenda-

gens skole Status og resultater:

Arbeidet med PILOT²⁹ er videreført. PILOT er det største og mest omfattende prosjektet i Norge knyttet til pedagogisk bruk av IKT i skolen. 120 skoler er med i PILOT − herav 96 grunnskoler og 24 videregående skoler. Prosjektet er spredd over hele landet, og ni fylker deltar. Det er regionale

prosjektledere fra Fylkesmannsembetene.

PILOT-skolene bruker teknologi som

arbeidsverktøy for å forbedre organiseringen og motivere til bedre læring. Siden oppstart i 1999 er det gjennomført aksjonsforskning innenfor PILOT, i regi av ITU og i samarbeid med seks regionale forskningsmiljøer.

Resultater så langt:

- IKT inngår som ett aspekt ved

skoleutviklingen. IKT blir et nyskapende virkemiddel som integreres i

omstillingsprosesser som legger grunnlaget for morgendagens skole.

- Endringsviljen på skolen er avgjørende for innovativ og vellykket pedagogisk bruk av IKT.

Synet på endring av elev- og lærerrollen er her viktig.

- Skoleledelsens IKT-engasjement og

UFD, Læringssenteret, Fylkesmannsembetet, ITU³⁰, kommuner og fylkeskommuner, Universitetet i Oslo.

28Dette innsatsområdet omfatter også forsøksvirksomhet i skole og opplæring.

29Prosjekt Innovasjon i Læring, Organisasjon og Teknologi (http://pilot.ls.no).

30Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanningen (http://www.itu.uio.no).

(29)

kompetanse er en avgjørende premiss for endring.

- Sett fra et nasjonalt ståsted er det store forskjeller mellom skoler når det gjelder hvor innovative de er i bruk av IKT.

- IKT integrert i opplæringen skaper nye, deltakende og varierte læringsformer. Økt motivasjon er en av bieffektene.

- Elevene er utforskende og innovative i sin IKT- bruk.

- Lærerne er til dels usikre i bruken av ny teknologi.

- En rekke skoler rapporterer at pedagogisk bruk av IKT har positive innvirkninger på elevenes læringsutbytte.

- Dette må undersøkes nærmere over tid.

- Forskningsdesign basert på nær kopling mellom praksis og teori gir god læringseffekt for de involverte skolene.

Informasjon og ulike rapporter om prosjektet er tilgjengelig på PILOTs nettsted http://pilot.ls.no og på ITUs nettsted http://www.itu.no/.

Arbeidet med prosjektet IKT ved flerkulturelle skoler i Oslo startet opp høsten 2001 som et treårig prosjekt. Prosjektet ble reorganisert høsten 2002 og består av to samarbeidende prosjekter: ett i regi av Skoleetaten i Oslo kommune og ett i regi av

Universitetet i Oslo (v/USIT). ITU gjennomfører en følgeevaluering av prosjektet.

Et prosjekt for utprøving av metoder om bruk av IKT som letter lærernes arbeidssituasjon og bidrar til bedre samhandling med elever og hjemmet, er etablert i Vest-Agder.

Foreløpige resultater viser at:

- Tilgjengelig og driftssikkert IKT-utstyr er en forutsetning for skolens suksess.

- Kontinuerlig kompetanseutvikling til lærerne er en nødvendig betingelse.

- Skoleledelsen er sentral for utvikling av nye elev- og lærerroller og relasjoner.

- Den pedagogiske refleksjonen i forhold til bruken av IKT må styrkes.

I 2003:

• Avsluttes PILOT. Sluttrapportering og formidling prioriteres − bl.a. arrangeres det

(30)

en spredningskonferanse i november 2003.

Nettstedet http://pilot.ls.no vil være en viktig formidlingskanal.

• Fokuseres overgangen fra prosjekt til videreutvikling og drift i skolene.

• Gjennomføres det en analyse av god praksis og et formidlingsopplegg mot ulike mål- og brukergrupper. Det skal legges vekt på at nye skoleeiere og skoler får innsikt i PILOTs erfaringer.

• Prosjektet IKT ved flerkulturelle skoler i Oslo videreføres.

• Prosjekt for utprøving av metoder om bruk av IKT som letter lærernes arbeidssituasjon og bidrar til bedre samhandling med elever og hjemmet, avsluttes i 2003.

FoU2: Forskning innenfor IKT og læring

Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning - ITU - er etablert som en del av handlingsplanen IKT i norsk utdanning og er

involvert i en rekke av forsøks- og FoU-prosjektene i planen. ITUs virksomhet er det viktigste FoU- tiltaket i handlingsplanen og er fulgt opp med tildelinger. Informasjon om pågående prosjekter og rapporter fra virksomheten er tilgjengelig på http://www.itu.no.

Av aktuelle FoU-prosjekter kan følgende trekkes frem:

• BOT− Bærbar og trådløs: forsøk v/ Nesodden videregående skole i Akershus

• IKT som kunnskapsmediator; Høgskolen i Nord-Trøndelag og Huseby ungdomsskole

• EduAction: utvikling av nettbaserte 3D- løsninger innenfor natur- og miljøfag for ungdomsskolen

• DoCTA − design og bruk av verktøy for læring via Internett-samarbeid mellom flere FoU- miljøer og skoler

• VITEN.no - en av flere nettportaler for digitale læremidler i naturfag

• PLUTO − IKT i lærerutdanningen

• SITES 2³¹− internasjonal studie av innovasjon med IKT i skoler

• PILOT − koordinering av følgeforskning

• Formidling av erfaringer og resultater fra feltet

ITU, LS, Norges forskningsråd, VOX, universiteter og høgskoler

31Second Information Technology in Education Study (http://www.ils.uio.no/forskning/sites/index.html), se også kap. 3.

(31)

IKT i utdanningen I 2003:

• Videreføres utviklingen av

kunnskapsgrunnlaget for IKT i utdanningen.

• Videreføres virksomheten ved ITU. Det skal gjennomføres en ekstern evaluering av ITU med tanke på videre virksomhet etter 2003.

• Videreutvikles ITU-Monitor, et verktøy for å kunne kartlegge faglig og pedagogisk bruk av IKT i skoler over tid.

• Videreutvikles veiledningspakken IKT-ABC for skoleledere.

• Utvikles det resultatindikatorer, og SITES modul 3 følges opp.

• Settes det i gang forsøk med PDA-er i utvalgte skoler (dvs. bruk av håndholdte datamaskiner).

• Utvikles et nasjonalt tverrfaglig forskningsprogram ”Digitale læringsarenaer”.

• Delfinansieres det nye 5-årige

utdanningsforskningsprogrammet KUL − Program for kompetanse, utdanning og læring, i regi av Norges forskningsråd.

Ambisjonen er å innlemme en egen satsing på IKT og læring med midler fra

handlingsplanen fra 2003.

FoU 3: IKT og funksjonshemm ede

Handlingsplan for særskilt tilrettelagte læremidler for barn, ungdom og voksne 2001−2004 foreligger og følges opp av Læringssenteret. Støtte gis til utvalgte prosjekter, bl.a. nettbaserte læremidler.

Læringssenteret skal bidra til utviklingsarbeid som ivaretar prinsippet om universell utforming.

Sentralorganet for fleksibel læring i høyere utdanning (SOFF) fikk i 2001 og 2002 en ekstrabevilgning på

1 mill. kroner øremerket merkostnader ved

universell utforming av fleksibel undervisning i UH- sektoren.

I 2003:

• Følges handlingsplan for særskilt tilrettelagte læremidler opp av Læringssenteret.

• Videreføres rutiner og informasjon som sikrer at utviklingsmiljøer mottar relevant

UFD, LS, Statlig spesialpedagogisk støttesystem, VOX, kommuner og fylkeskommuner

(32)

informasjon om prinsippet om universell utforming

• Utprøver man hvordan nyere språkteknologi³², herunder

talegjenkjenning, diktering og talesyntese, kan anvendes i utvikling og tilrettelegging av læremidler og opplæringstilbud for elever med særskilte behov.

32 UFD delfinansierer også forskningsprogrammet KUNSTI − Kunnskapsutvikling for norsk språkteknologi ( 2002−2006), i regi av Norges forskningsråd, Kultur og samfunn.

(33)

2.5 Infrastruktur og samarbeid

Hovedutfordringene på dette området er:

• Å bygge ut tilgangen til Internett, inkludert bredbånd³³.

• Å bedre tilgangen til bredbånd for utdanningssektoren i samarbeid med andre sektorer.

• Å sørge for tilfredsstillende tetthet av utstyr for både elever og lærere.

• Å etablere tilfredstillende ordninger for drift, vedlikehold og teknisk støtte i utdanningsinstitusjonene.

• Å sikre bedre gjensidig utnyttelse av kompetanse og ressurser mellom utdanning og næringsliv.

• Å utforme løsninger for brukere med spesielle behov.

I1: Fremtidens internett-tjenester i utdanning og forskning

Satsing på bredbånd

HØYKOM-Skole ble lansert høsten 2002.

Ordningen er lagt til Forskningsrådet og administreres av HØYKOM-sekretariatet.

HØYKOM-Skole omfatter midler både til

infrastruktur og til innhold og tjenester. Ordningen skal bidra til å nå målene i Regjeringens

handlingsplan for IT-politikken − eNorge 2005- planen vedrørende bredbåndstilknytning for grunnskoler og videregående opplæring.

Videregående opplæring ble prioritert i 2002, og nært 3/4 av midlene ble avsatt til

infrastrukturformål. Resterende midler gikk til innholds- og tjenesteproduksjon i skolen − ved bruk avbredbånd. I tillegg er det gitt midler til

opprettelsen av en nasjonal arbeidsgruppe som skal utrede skolesektorens behov for bredbånd

fremover. Arbeidsgruppen har startet opp sitt arbeid.

Ved utlysingen av midler i 2002 var det i alt 33 søknader om tilskudd til infrastruktur/tilknytning − på til sammen 74,5 mill. kroner, og 30 søknader om tilskudd til innholds- og tjenesteutvikling – på til sammen 38 mill. kroner. Totalt er de 48 mill. kroner som er bevilget til HØYKOM-Skole i 2002,

disponert, og et tjuetalls prosjekter er i gang. Det er bl.a. gjort større satsinger i videregående skole i Oppland, Vestfold og Sogn og Fjordane. På tross av at videregående opplæring spesifikt er blitt

UFD, Norges forsk- ningsråd, UNINETT, Nordisk Ministerråd, universiteter og høgskoler

33I Regjeringens handlingsplan for bredbåndskommunikasjon (fra 2000) er en målsetting at det skal foreligge gode markedstilbud til alle grunnskoler og videregående skoler innen utløpet av 2002. Regjeringens eNorge 2005-plan har som mål at alle videregående skoler i 2003 skal få bredbåndstilgang. Tilsvarende mål for grunnskolen skal nås i løpet av 2005. Denne planen er også den politiske overbygningen for UFDs bredbåndssatsing.

(34)

prioritert, dominerte kommunene blant søknadene – og en rekke grunnskoleprosjekter har fått bevilgning. Det ble mange avslag i første søknadsrunde – særlig lav var kvaliteten blant søknader om tilskudd til innholds- og

tjenesteutvikling. Ingen privatskoler har så langt kommet med tilstrekkelig gode søknader til å kvalifisere til ordningen.

UNINETT har oppgradert deler av Forskningsnettet til Gigabit-kapasitet.

UNINETT har på oppdrag fra departementet gjennomført Fiberskoleprosjektet³⁴ i tre

kommuner. Dette skal følges opp av et prosjekt i ett til to fylker hvor hovedsiktemålet er:

• å få de videregående skolene koblet til bredbånd

• å se på samarbeid mellom de ulike nivåene i et fylke/en region (grunnskole/videregående skole/UH-sektoren)

• å prøve ut ordninger for drifting av skoler Hovedmålet var å prøve ut ulike modeller for fiberkabelutbygging mot norske grunnskoler.

Prosjektet la i tillegg til fiberutbygging også vekt på rasjonell tjenestedrift og organisering av bruker- støttetjenester for den samme målgruppen. Lokal samtrafikk mellom ulike internett-tilbydere er også utredet og prøvd ut. Erfaringer fra

Fiberskoleprosjektet er også viktig for bredbåndssatsingen i HØYKOM-Skole.

Demonstratorprosjektet Bredbånd via satellitt ble startet opp i 2002 med satellittforbindelse til elleve skoler. Dette prosjektet startet som et

samarbeidsprosjekt mellom Telenor Satellite Broadcasting, Nera Broadband Satellite og UFD (ved Læringssenteret) og er delvis finansiert gjennom midler fra HØYKOM-programmet³⁵. I dag har de elleve skolene sin internett-tilgang via toveis satellittkommunikasjon. De deler på til sammen fire Mbit/s inn- og 1 Mbit/s returkapasitet.

Alle skolene har gått fra ISDN-tilknytning (maks.

128 Kbit/s), og tilbakemeldingene er at bruk av Internett har fått en ny dimensjon.

Kommunikasjonen er stabil, de er alltid oppkoplet og slipper venting. Det siste medfører at de får gjort

34 www.uninett.no/nln/fiberskoler

35 http://www.hoykom.no