Om lov om endringer i arbeidsmiljøloven, ligningsloven, utlendingsloven og allmenngjøringsloven Ot.prp. nr. 77

(1)

(2003–2004)

Om lov om endringer i arbeidsmiljøloven, ligningsloven, utlendingsloven og

allmenngjøringsloven

(2)

(3)

1 Proposisjonens hovedinnhold ... 5 5.3.1 Dokumentasjon av lønn og

1.1 Innledning ... 5 lønnsforhold i arbeidsavtalene ... 22

1.2 Proposisjonens hovedinnhold ... 5 5.3.2 Dokumentasjon av utbetalt lønn i 2 Bakgrunn ... 7 bokføringslovgivningen ... 22

2.1 Utvidelsen av EU/EØS ... 7

2.2 St.meld. nr. 19 (2003–2004) ... 7

2.3 Ot.prp. nr. 44 (2003–2004) og Innst. 6 Utvidet rapporteringsplikt til O. nr. 64 (2003–2004) ... 7 Sentralskattekontoret for 2.4 Nærmere om prosessen med partene utenlandssaker ... 25

i Arbeidslivspolitisk råd ... 8 6.1 Bakgrunn ... 25

6.2 Gjeldende rett ... 25

6.3 Departementets vurderinger og medhold av regnskaps-/ 3 Arbeidstilsynets nye rolle på utlendingsfeltet ... 10 forslag ... 26

3.1 Nærmere om bakgrunnen ... 10 6.3.1 Behovet for rapportering av alle 3.2 Gjeldende rett ... 10 utenlandske oppdrags- og 3.2.1 Utlendingsmyndighetenes arbeidstakere innen alle bransjer ... 26

kontrollvirksomhet ... 10 6.3.2 Nærmere om rapporteringsplikten ... 26

3.2.2 Arbeidstilsynets tilsynsvirksomhet ... 11 6.3.3 Forholdet til EØS-regelverket ... 27

3.2.3 Arbeidsgivers ansvar etter 6.3.4 Departementets forslag ... 27

utlendingsloven og -forskriften ... 12 6.3.5 Ikrafttredelse ... 27

3.3 Departementenes vurderinger og 6.4 Økonomiske og administrative forslag ... 13 konsekvenser ... 28

3.4 Straffeansvar ... 29

Økonomiske og administrative konsekvenser ... 14 7 7.1 Nærmere om bakgrunnen ... 29

4 Tilsyn med vilkår som følger av 7.2 Gjeldende rett ... 29

allmenngjorte tariffavtaler etc. ... 15 7.3 Departementets vurdering ... 29

4.1 Nærmere om bakgrunnen ... 15

4.2 Gjeldende rett ... 15 8 Merknader til de enkelte 4.2.1 Arbeidsmiljølovens regler om bestemmelsene ... 31

utsendte arbeidstakere ... 15 8.1 Til ny § 15 a i arbeidsmiljøloven ... 31

4.2.2 Allmenngjøring av tariffavtaler ... 16 8.2 Til endringene i ligningsloven § 6–10 4.3 Departementets vurdering og forslag 17 nr. 1 ... 31

4.4 Økonomiske og administrative 8.3 Til ny § 11 a i utlendingsloven ... 31

konsekvenser ... 19 8.4 Til ny § 8 i allmenngjøringsloven ... 31

5 Identitetskort, mannskapslister og dokumentering av lønn ... 20 Forslag til lov om endringer i arbeids- 5.1 5.2 Bakgrunn ID-kort og ... 20 miljøloven, ligningsloven, utlendings- mannskapslister ... 20 loven og allmenngjøringsloven ... 33

5.2.1 Byggherrens ansvar ... 20

5.2.2 Prosjektet »seriøsitet i Vedlegg byggnæringen» ... 20 1 Brev fra Datatilsynet av 25. mai 2004 5.2.3 Legitimasjonsplikt for utlendinger ... 21 til Arbeids- og administrasjons- 5.2.4 Departementets vurderinger og departementet ... 34

forslag ... 21 2 Brev fra Datatilsynet av 12. mai 2004 5.3 Dokumentasjon av lønnsforhold og til Arbeids- og administrasjons utbetalt lønn ... 22 departementet ... 36

(4)

(5)

(2003–2004)

Om lov om endringer i arbeidsmiljøloven, ligningsloven, utlendingsloven og

allmenngjøringsloven

Tilråding fra Kommunal- og regionaldepartementet av 28. mai 2004, godkjent i statsråd samme dag.

(Regjeringen Bondevik II)

1 Proposisjonens hovedinnhold

1.1 Innledning

Kommunal- og regionaldepartementet legger med dette frem forslag til lov om endringer i lov 4. febru

ar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v.

(arbeidsmiljøloven), lov 13. juni 1980 nr. 24 om lig

ningsforvaltning (ligningsloven), lov 24. juni 1988 nr. 64 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven) og lov 4. juni 1993 nr. 58 om allmenngjøring av tariffavtaler m.v. (all

menngjøringsloven).

Lovforslagene har sin bakgrunn i anmodnings

vedtak fra Stortinget av 14. mai 2004, der regjerin

gen ble bedt om å fremlegge en rekke lovforslag for å forhindre sosial dumping, se nærmere punkt 2.

Forslagene i proposisjonen gjelder flere depar

tementers ansvarsområder, og proposisjonen er derfor blitt til i samarbeid mellom Kommunal- og regionaldepartementet, Arbeids- og administra

sjonsdepartementet og Finansdepartementet.

1.2 Proposisjonens hovedinnhold

I punkt 2 redegjøres det nærmere for bakgrunnen for proposisjonen.

I punkt 3 foreslås det å innføre en ny bestem

melse i utlendingsloven om at Arbeidstilsynet skal føre tilsyn med at vilkårene for innvilgelse av ar

beids- eller oppholdstillatelse følges i virksomhete

ne; jf. forslag til ny § 11 a. Enhver som er underlagt tilsyn etter bestemmelsen skal, når Arbeidstilsynet krever det og uten hinder av taushetsplikt, kunne fremlegge opplysninger som anses nødvendige for utøvelsen av tilsynet. Ved mistanke om brudd på re

gelverket om arbeids- og oppholdstillatelse varsles utlendingsmyndighetene. Petroleumstilsynet skal på tilsvarende måte ha tilsynsansvaret innenfor sitt myndighetsområde.

I punkt 4 foreslås det at Arbeidstilsynet skal fø

re tilsyn med at lønns- og arbeidsvilkår som følger av vedtak om allmenngjøring etter allmenngjø

ringsloven § 3 blir overholdt, jf. forslag til ny § 8 i allmenngjøringsloven. Enhver som er underlagt til

syn etter bestemmelsen skal, når Arbeidstilsynet

(6)

krever det og uten hinder av taushetsplikt, kunne fremlegge opplysninger som anses nødvendige for utøvelsen av tilsynet. Det foreslås at Arbeidstilsynet kan anmelde overtredelser til politiet. Petroleums

tilsynet skal på tilsvarende måte ha tilsynsansvaret innenfor sitt myndighetsområde.

I punkt 5 foreslås det at departementet får hjem

mel i arbeidsmiljøloven til å gi forskrift som påleg

ger bruk av identitetskort for arbeidstakere innen

for bransjer der det er nødvendig eller hensikts

messig for å ivareta arbeidstakernes helse, miljø og sikkerhet, jf. forslag til ny § 15 A. Det samme gjel

der oversiktslister over ansatte som til enhver tid har rett til å oppholde seg på arbeidsplassen.

I punkt 6 foreslås det å endre ligningsloven § 6–

10 nr. 1 slik at rapporteringsplikten til Sentralskat

tekontoret for utenlandssaker utvides til å gjelde opplysninger om alle utenlandske arbeids- og opp

dragstakere innen alle bransjer. Det er forutsatt at det skal kunne gjøres unntak fra rapporteringsplik

ten.

I punkt 7 drøftes det om det er behov for å en

dre straffebestemmelsen i utlendingsloven § 47 for å sikre at virksomheter som benytter arbeidstakere uten arbeidstillatelse blir anmeldt og idømt bøter.

Videre vurderes det om straffeloven § 34 i tilstrek

kelig grad sikrer at eventuell fortjeneste oppnådd ved en slik straffbar handling kan inndras. Det kon

kluderes med at det verken er nødvendig eller øns

kelig at det foretas endringer i de aktuelle bestem

melsene. Det vil være hensiktsmessig at en eventu

ell innstramming av de administrative rutinene i sli

ke saker gis ved instrukser.

Punkt 8 inneholder merknader til de enkelte lovbestemmelsene.

(7)

2 Bakgrunn

2.1 Utvidelsen av EU/EØS

EU- og EØS-samarbeidet ble utvidet med 10 nye medlemsland 1. mai i år. De nye medlemslandene er Estland, Kypros, Latvia, Litauen, Malta, Polen, Slovakia, Slovenia, Tsjekkia og Ungarn. Både EUs tiltredelsestraktat og EØS-utvidelsesavtalen åpner opp for en overgangsperiode på totalt syv år, der de land som var medlemmer av EU og EFTA/EØS før utvidelsen 1. mai har adgang til å begrense den frie bevegeligheten for arbeidstakere fra de nye med

lemslandene, med unntak for arbeidstakere fra Ky- pros og Malta. På bakgrunn av store forskjeller i lønns- og velferdsnivå mellom de nye og gamle EU

landene, fryktet mange av de daværende medlems

landene en stor tilstrømning av arbeidstakere fra de nye medlemslandene, misbruk av velferdsord

ninger og sosial dumping. Med sosial dumping me

nes særlig at utenlandske arbeidstakere som utfø

rer arbeid for eksempel i Norge, får vesentlig dårli

gere lønns- og arbeidsvilkår enn norske arbeidsta

kere. De fleste medlemsland valgte på denne bak

grunn å benytte seg av overgangsordninger overfor arbeidstakere fra åtte av de nye medlemslandene.

Det er derimot ikke adgang til å innføre overgangs

ordninger for grupper som for eksempel tjenestey

tere, tjenestemottakere, selvstendig næringsdriven

de, studenter etc. Disse gruppene har fått rett til fri bevegelighet mellom medlemslandene fra 1. mai på samme vilkår som tilsvarende grupper fra de land som var medlemmer også før utvidelsesdatoen.

2.2 St.meld. nr. 19 (2003–2004)

Ved Stortingets anmodningsvedtak nr. 7 (2003–

2004) ble regjeringen bedt om å redegjøre for Stor

tinget om konsekvensene av overgangen til et fritt arbeidsmarked innenfor det nye EØS-området. Re

gjeringen besvarte dette gjennom et kapittel om EØS-utvidelsen og arbeidsinnvandring i St. meld.

nr. 19 (2003–2004) Et velfungerende arbeidsmar

ked. Meldingen ble lagt fram for Stortinget 19. de

sember 2003.

I meldingen sies det blant annet at regjeringen vil:

a) Følge opp med nødvendige regelendringer og kontrolltiltak for å motvirke eventuelt misbruk

og utilsiktede konsekvenser for norske velferd

sordninger.

b) Overvåke utviklingen i arbeidsmarkedet mht.

mulige forstyrrelser på grunn av EØS-utvidelsen og eventuelt iverksette nødvendige beskyt

telsestiltak.

c) I nært samarbeid med partene i arbeidslivet drøfte behovet for eventuelle tiltak og virkemid

ler vedrørende lønns- og arbeidsvilkår, blant annet:

– allmenngjøringsinstituttet, – minstelønnsregulering,

– hjemmel for Arbeidstilsynet til å gripe inn overfor lønns- og arbeidsvilkår som er ve

sentlig dårligere enn det som er gjengs i det norske markedet og

– arbeidsmiljø- og sikkerhetsmyndighetenes tilsyn og kontrollvirksomhet i forhold til useriøse og ulovlige virksomheter.

I meldingen vises det til at det ble avholdt et første drøftingsmøte mellom arbeidslivets parter og myn

dighetene i Arbeidslivspolitisk råd 9. desember 2003 der temaet var EØS-utvidelsen og arbeidsinn

vandring.

I meldingen heter det dessuten at:

«Regjeringen vil på bakgrunn av tidligere avgit

te erklæringer, hvilket standpunkt andre land inntar og det pågående utredningsarbeidet om velferdsordninger og kontroll- og beskyttelses

tiltak, vurdere hvorvidt muligheten til å iverk

sette tiltak hjemlet i en beskyttelsesmekanisme er tilstrekkelig, eller om det også skal vurderes iverksatt overgangsregler som gjelder fri beve

gelighet for arbeidstakere fra de nye medlems

landene.», jf. meldingens kapittel 5.10, s. 72.

2.3 Ot.prp. nr. 44 (2003–2004) og Innst. O. nr. 64 (2003–2004)

På bakgrunn av at de fleste EU-land etter hvert be

stemte seg for å ha overgangsordninger overfor ar

beidstakere fra åtte av de nye medlemslandene, fant regjeringen det nødvendig at også Norge inn

førte visse overgangsregler, selv om regjeringen mente at det neppe ville bli en stor tilstrømning av

(8)

arbeidstakere, og ønsket å ha et så åpent arbeids

marked som mulig. Forslag til overgangsordninger ble fremmet for Stortinget 19. mars i år gjennom Ot.prp. nr. 44 (2003–2004) om lov om endringer i utlendingsloven (EØS-utvidelsen).

I proposisjonen ble det sagt at overgangsregle

ne kan bidra til å forebygge sosial dumping. Det ble imidlertid også bemerket i proposisjonen at de stør

ste utfordringene i forhold til faren for sosial dum

ping, trolig vil gjelde tjenesteytere og utsendte ar

beidstakere på midlertidig tjenesteoppdrag i Nor

ge, og at det ikke er adgang til å ha overgangsord

ninger for disse gruppene. Det ble videre vist til at dialogen med partene i arbeidslivet om mulige til

tak mot sosial dumping som beskrevet i St. meld.

nr. 19 (2003–2004) ville fortsette, at tiltakene som ble diskutert er generelle tiltak som i tilfelle vil gjel

de for alle, også norske arbeidstakere, og at det ik

ke var nødvendig å ha slike tiltak på plass innen 1.

mai i år. Det fremgikk også av proposisjonen at re

gjeringen ønsket å avvente erfaringer med og virk

ninger av EØS-utvidelsen før endelig stilling ble tatt til behovet for de enkelte tiltakene.

I Innst. O. nr. 64 (2003–2004) viste Kommunal

komiteen til viktigheten av å unngå sosial dumping, og komiteens flertall foreslo på denne bakgrunn en rekke tiltak. Det fremgår av forslagene at komiteens flertall er av en annen oppfatning enn regje

ringen når det gjelder behovet for og tidspunktet for å innføre slike tiltak mot sosial dumping. De forslag som komiteens flertall fremmet, og som ble vedtatt av Stortinget 14. mai i år er:

Anmodningsvedtak nr. 349 (2003–2004): «Stor

tinget ber Regjeringen i statsbudsjettet for 2005 re

degjøre for erfaringer knyttet til bruk av norske vel

ferdsytelser som følge av EØS-utvidelsen».

tinget ber Regjeringen innen 1. juni 2004 legge fram forslag til lovhjemmel som utvider Arbeidstil

synets fullmakter til håndheving av regler nedlagt i allmenngjorte tariffavtaler og styrket kontroll med overholdelsen av reglene om arbeidstid og andre aktuelle vilkår i arbeidsmiljøloven, samt standarder for bolig- og brakkeforhold, i forbindelse med utsta

sjonering av arbeidstakere.»

tinget ber Regjeringen innen 1. juni 2004 legge fram forslag til lovhjemmel som utvider rapporte

ringsplikten til Sentralskattekontoret for utlen

dingssaker til å gjelde alle utenlandske arbeidstake

re innen alle bransjer. Det forutsettes at det kan gjøres unntak fra rapporteringsplikten.»

tinget ber Regjeringen innen 1. juni 2004 legge fram forslag til lovhjemmel som gir adgang til å på

legge arbeidsgiver å sørge for at alle ansatte har identitetskort, adgang til å pålegge arbeidstakere å vise identitetskort på forespørsel fra offentlig myn

dighet, samt adgang til å pålegge arbeidsgiver, ho

vedentreprenør eller den som har kontrakt med en byggherre å kunne legge fram mannskapslister og dokumentasjon av lønnsforhold og utbetalt lønn.»

tinget ber Regjeringen innen 1. juni 2004 legge fram forslag til lovhjemmel slik at Arbeidstilsynet overtar ansvaret for å føre tilsyn med at vilkårene for innvilgelse av arbeidstillatelser gitt av UDI føl

ges.»

tinget ber Regjeringen innen 1. juni 2004 legge fram forslag til lovhjemmel som utvider Arbeidstil

synets og andre relevante tilsyns fullmakter til kon

troll og iverksettelse av sanksjoner overfor virk

somheter som bryter regelverket, slik at regelver

ket, inklusive vilkår om lønn, arbeidstid og bofor

hold, blir fulgt.»

tinget ber Regjeringen innen 1. juni 2004 legge fram forslag til lov som sikrer at virksomheter som benytter arbeidstakere uten arbeidstillatelse, skal anmeldes og at de skal idømmes betydelige bøter og inndraging av fortjenesten.»

Tiltaket som nevnes i anmodningsvedtak nr.

349 (2003–2004) foranlediger ingen lovendring el

ler utarbeiding av ny lov. Tiltaket vil derfor ikke bli drøftet nærmere her.

2.4 Nærmere om prosessen med partene i Arbeidslivspolitisk råd

Det har til nå blitt avholdt tre møter med arbeidsli

vets parter i Arbeidslivspolitisk råd, der EØS-utvidelsen og mulige tiltak for å forhindre sosial dum

ping har stått på dagsorden. Tiltakene som drøftes er blant annet tiltak nevnt i St. meld. nr. 19 (2003–

2004) og i forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Arbeiderpartiet, jf. Dokument nr. 8:12 (2003–

2004) om tiltak for å fjerne sosial dumping i ar

beidslivet og Dokument 8:24 (2003–2004) om tiltak og virkemidler for å forhindre forskjellsbehandling og sosial dumping ved utvidelsen av EØS-området.

Det er i hovedsak enighet mellom partene og myndighetene om at tiltakene reiser til dels vanske

lige problemstillinger. Partene i arbeidslivet gir klart uttrykk for at de er skeptiske til generelle minstelønnsordninger. Regjeringen har blant annet på denne bakgrunn kommet til at man bør være varsom med å gripe inn de i grunnleggende prinsip

(9)

pene for lønnsdannelse i Norge, dvs. at det er opp til partene å forhandle fram hvilken lønn som skal gjelde. Partene understreker også at de avventer Tariffnemndas behandling i allmenngjøringssaken som nå pågår, og at den vil være en prøve på om dette er et hensiktsmessig virkemiddel.

I det andre møtet som ble avholdt 20. februar 2004, kom det dessuten fram at det er bred enighet mellom arbeidslivets parter og myndighetene om at overgangsordningen gir oss noe bedre tid til å diskutere mulige tiltak og virkemidler for å forhin

dre sosial dumping. Aktuelle tiltak vil være generel

le og omfatte alle arbeidstakere, også norske. Det er således ikke nødvendig at tiltakene er på plass før 1. mai 2004. Det er dermed mulig å avvente er

faringer og virkninger av EØS-utvidelsen før det tas endelige stilling til behovet for de enkelte tiltakene.

I det tredje møtet som ble avholdt 14. mai 2004, ble partene orientert om Innst. O. nr. 64 (2003–

2004) om lov om endringer i utlendingsloven (EØS

utvidelsen) der komitéflertallet ber regjeringen om å legge fram en rekke lovforslag innen 1. juni d.å., for å forhindre sosial dumping i tilknytning til EØS

utvidelsen. Det ble redegjort for regjeringens ar

beid med lovendringer på bakgrunn av innstillin

gen og Stortingets vedtak samme dag.

Direktøren for Direktoratet for arbeidstilsynet informerte dessuten om etatens rolle og planer i forbindelse med EØS-utvidelsen. I denne sammen

heng understreket partene viktigheten av Arbeids

tilsynets informasjonsarbeid.

I møtet 14. mai var det enighet om å komme tilbake til problemstillinger knyttet til EØS-utvidelsen i Arbeidslivspolitisk råd når det er høstet flere erfa

ringer. Det vil bli opprettet en ekspertgruppe under rådet som skal tilrettelegge nærmere for diskusjo

nene i rådet.

(10)

3 Arbeidstilsynets nye rolle på utlendingsfeltet

3.1 Nærmere om bakgrunnen

Det vises til punkt 2.3 ovenfor. Ved Stortingets an

modningsvedtak nr. 353 (2003–2004) ble Regjerin

gen bedt om innen 1. juni 2004 å legge frem forslag til lovhjemmel slik at Arbeidstilsynet overtar ansva

ret for å føre tilsyn med at vilkårene for innvilgelse av arbeidstillatelser gitt av UDI følges.

Videre ble regjeringen, ved anmodningsvedtak nr. 354 (2003–2004) bedt om innen samme dato å legge fram forslag til lovhjemmel som utvider Ar

beidstilsynets og andre relevante tilsyns fullmakter til kontroll og iverksettelse av sanksjoner overfor virksomheter som bryter regelverket, slik at regel

verket, inklusive vilkår om lønn, arbeidstid og bo

forhold, blir fulgt.

Når det gjelder det sistnevnte vedtaket, sies det ikke noe om hvilket regelverk det er tale om ver

ken i selve anmodningsvedtaket eller i Innst. O. nr.

64 (2003–2004). Imidlertid stammer selve forslaget og formuleringen opprinnelig fra et forslag fra Ar

beiderpartiet, jf. Dokument 8:24 (2003–2004) punkt 10, der det klart framgår at det er regelverket for ar

beids- og oppholdstillatelse det siktes til. Dette fremgår også av Innst. S. nr. 149 (2003–2004), punkt 2.14 Tiltak. Departementet har derfor valgt å behandle forslagene i de to anmodningsvedtakene samlet.

3.2 Gjeldende rett

3.2.1 Utlendingsmyndighetenes kontrollvirksomhet

Hovedregelen i utlendingsloven, med utfyllende bestemmelser i utlendingsforskriften, er at enhver utlending som akter å ta arbeid i Norge, må ha ar

beidstillatelse, jf. utlendingsloven § 6. Utlendingslo

ven og – forskriften kapittel 2 regulerer nærmere de vilkår som må være oppfylt for å kunne innvilges arbeidstillatelse. En EØS-borger har på sin side rett til å ta arbeid uten å ha arbeidstillatelse. Dersom EØS-borgeren oppholder seg eller arbeider i landet i mer enn 3 måneder, må vedkommende ha en EØS-oppholdstillatelse. En EØS-borger av Estland, Latvia, Litauen, Polen, Slovakia, Slovenia, Tsjekkia

eller Ungarn som er arbeidstaker må imidlertid ha tillatelse før arbeidet tiltres pga. de overgangsord

ninger Norge vedtok i forbindelse med EØS-utvidelsen 1. mai i år, jf. punkt 2.3 ovenfor. Utlendings

loven og -forskriften kapittel 8 regulerer nærmere de vilkår som må være oppfylt for utstedelse av til

latelser til EØS-borgere. Generelt kan det sies at vil

kårene for oppholdstillatelse etter EØS-reglene er betydelig lempeligere enn vilkårene for tillatelse for borgere av land utenfor EØS-området.

Utlendingsdirektoratet fatter vedtak om ar

beids- og oppholdstillatelser i henhold til utlen

dingsloven § 6 åttende ledd. Vedtakskompetansen er ved utlendingsforskriften §§ 13 og 173 i visse tilfeller delegert til politiet der det søkes fra riket og det ikke er tvil om at vilkårene for å få tillatelse er oppfylt. Dette medfører bl.a. at politiet i praksis fat

ter vedtak i de fleste saker som behandles etter EØS-regelverket. En del utenriksstasjoner har etter

§ 13 vedtakskompetanse når det gjelder innvilgelse av spesialisttillatelser.

Utlendingsdirektoratets kontroll knyttet til de vilkår som stilles i henhold til utlendingsloven og -forskriften for arbeids- og oppholdstillatelse, skjer som hovedregel i forbindelse med behandlingen av første gangs søknad eller fornyelse av tillatelse.

Ved første gangs behandling skjer dette i hovedsak ved å kreve dokumentering av arbeidstilbud, normalt i form av arbeidskontrakt eller et eget utfylt skjema («offer of employment»). Ut fra disse doku

mentene vil man kunne se bl.a hvilken lønn som er avtalt, og om øvrige opplysninger er i samsvar med det som fremgår av søknaden.

Ved forberedelse av saker foretar det enkelte politidistrikt en formell kontroll av om de riktige dokumenter er fremlagt. Det blir ikke undersøkt om forholdet som presenteres er reelt, bl.a. fordi søkeren som regel ikke har tiltrådt sitt arbeid. Det kontrolleres at arbeidstilbudet korresponderer med den aktuelle tariff for det enkelte sted og stil

ling.

Siden de saker Utlendingsdirektoratet får til

sendt fra politiet hovedsakelig er tvilssaker, foretar direktoratet en ekstra nøye kontroll i disse sakene.

Ved fornyelse av tillatelsen kontrollerer direkto

ratet, eventuelt politiet, igjen at vilkårene er oppfylt.

Hvis det ut fra sakens dokumenter er mistanke om

(11)

overtredelse av utlendingslovgivningen, kontrolle

rer direktoratet også at vilkårene har vært oppfylt i hele den perioden søker har hatt tillatelse. Tillatel

sen tilbakekalles i henhold til utlendingsloven § 13 hvis det er grunnlag for det. Vedtak om tilbakekall treffes av Utlendingsdirektoratet.

I og med at EØS-tillatelser ofte gis for fem år, i motsetning til arbeidstillatelser etter det ordinære regelverket, som normalt gis for ett år av gangen, kan det være behov for å kontrollere at vilkårene er oppfylt også midt i en tillatelsesperiode. Direktora

tet har ikke et fast system for slik etterkontroll.

Hvis direktoratet får opplysninger i saken som indi

kerer at utlendingen ikke lenger oppfyller vilkåre

ne, tar direktoratet initiativ til nærmere undersøkel

ser. Ellers vurderer den enkelte saksbehandler om det er grunn til å følge opp spesielle saker etter at det har gått en viss periode.

For øvrig foretas kontroll etter at tillatelse er innvilget ved hjelp av stikkprøver. Disse kontrolle

ne forestås av politiet i den grad det har ressurser til det. Stikkprøver foretas etter en helhetsvurde

ring basert på for eksempel kunnskap om steder der utlendinger oppholder seg eller arbeider, etter innkomne tips eller på tilfeldig valgte steder. I Oslo politidistrikt foregår stikkprøver for eksempel ved at en henvendelse blir rettet til den enkelte arbeids

taker, der det bl.a. bes om en kopi av de tre siste måneders utbetalingsblanketter for lønn. På den måte avdekker politiet eventuelle avvik mellom det formelle arbeidstilbudet og det reelle arbeidsfor

holdet.

3.2.2 Arbeidstilsynets tilsynsvirksomhet 3.2.2.1 Hjemmelsgrunnlaget

Arbeidstilsynet fører tilsyn med at bestemmelsene gitt i og i medhold av arbeidsmiljøloven blir over

holdt, jf. arbeidsmiljøloven § 74 nr. 1. Arbeidsmiljø

loven § 77 nr. 1 gir tilsynet hjemmel til å gi pålegg og treffe de enkeltvedtak ellers som finnes nødven

dige for å få gjennomført kravene i loven og for

skrifter til loven. Påleggskompetansen er generelt formulert og bestemmelsen skiller ikke mellom pri

vatrettslige og offentligrettslige regler. I henhold til langvarig oppfatning og praksis, blir imidlertid ikke Arbeidstilsynet ansett for å ha myndighet til å hånd

heve lovens privatrettslige regler. Arbeidstilsynet fører således bare tilsyn med den offentligrettslige reguleringen, dvs. minimumskravene til helse, mil

jø og sikkerhet (HMS), herunder at eventuell inn

kvartering som arbeidsgiver stiller til rådighet for arbeidstakerne, skal være forsvarlig utført, innre

det og vedlikeholdt (jf. arbeidsmiljøloven § 8 nr. 3), samt de ufravikelige arbeidstidsreglene. I forhold

til den privatrettslige reguleringen som regulerer det innbyrdes rettsforhold mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, har tilsynet kun en informasjons- og veiledningsrolle. Et eksempel her er stillingsverns

reglene. Dette skillet har lange tradisjoner, og ovennevnte praksis ble også fulgt under de tidlige

re arbeidervernlovene.

De offentligrettslige reglene anses å gjelde alle arbeidstakere i Norge, også utenlandske arbeidsta

kere som arbeider midlertidig i Norge. Vedrørende arbeids- og ansettelsesvilkår for utsendte arbeidsta

kere, se nærmere punkt 4.2.1 nedenfor.

Det er et grunnleggende prinsipp i norsk ar

beidsliv at det er opp til partene å fastsette lønnen.

Det finnes ingen alminnelige lovregulering av lønn.

Lønnsbetingelsene reguleres gjennom tariffavtaler og/eller individuelle arbeidsavtaler. Arbeidstilsy

net har således ingen rolle eller kompetanse med hensyn til lønn.

3.2.2.2 Arbeidstilsynets tilsynsstrategi

Arbeidstilsynet har som overordnet mål å medvirke til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø for alle. Etatens oppgave er å føre tilsyn med at virksomhetene opp

fyller HMS-regelverket. Utover tradisjonell inspek

sjonsvirksomhet, gjennomfører Arbeidstilsynet en rekke påvirkningstiltak som for eksempel generell veiledning og informasjon eller bransjevise kam

panjer og prosjekter. Arbeidstilsynets overordende strategi er å medvirke til at virksomhetene oppnår målet om et godt og sikkert arbeidsmiljø gjennom et systematisk og målrettet HMS-arbeid.

Arbeidstilsynets hovedmålsetting er å medvirke til forebygging i virksomhetene slik at det ikke opp

står ulykker og helseskader som følge av manglen

de sikkerhet og dårlig arbeidsmiljø. Arbeidstilsynet har innenfor sitt tilsynsområde ca. 180 00 virksom

heter i tillegg til vel 60 000 enheter i landbruket. Ar

beidstilsynet når ca. 8% av virksomhetene årlig gjennom tilsynsbesøk. For å oppnå best mulig ef

fekter i det forebyggende arbeidet, gjennomfører Arbeidstilsynet et risikobasert tilsyn. Dette innebæ

rer at tilsynsaktiviteten skal prioriteres slik at de bransjer og virksomheter hvor risikoen for helses

kader og ulykker er størst, skal vies mest oppmerk

somhet.

I henhold til strategisk plan er etatens konkrete hovedmål for perioden 2002–2006 å bidra til at sy

kelighet og død som følge av forhold i arbeidslivet minimaliseres. Det gjelder særlig arbeidsforhold som er viktige årsaker til utstøting i arbeidslivet, dvs.:

– Ergonomiske forhold som fører til muskel- og skjelettlidelser

(12)

– Organisatoriske forhold som fører til psykososi

ale problemer

– Skadelig kjemisk påvirkning – Ulykker

Arbeidstilsynets statistikk viser at i første halvår i 2003 var det flest tilsyn rettet mot bygg- og anleggs

bransjen, varehandel, helse- og sosialomsorgen, eiendomsdrift, offentlig forvaltning, transportbran

sjen og hotell- og restaurantbransjen.

Arbeidsinnvandring anses ikke i seg selv som et risikoområde i forhold til Arbeidstilsynets priorite

ringer og valg av virksomhetsområder/bransjer.

Imidlertid viser praksis at bransjer med høyt innslag av utenlandsk arbeidskraft i noen grad sam

menfaller med bransjer som velges ut fra Arbeids

tilsynets risikovurderinger, f.eks. byggebransjen og hotell- og restaurantbransjen. Det er uansett nødvendig at Arbeidstilsynet i tilknytning til EØS

utvidelsen følger særskilt opp sitt tilsynsansvar med arbeidsmiljøet for utenlandske arbeidstakere.

Det vil trolig bli et særlig behov for å fokusere på grunnleggende rettigheter innenfor HMS, arbeids

tid, skriftlige arbeidsavtaler, medvirkning mv. Ar

beidstilsynets innsats i denne sammenheng vil måt

te omfatte informasjonstiltak og tilsyn gjennom sat- singer på utsatte bransjer. Etaten må dessuten spil

le en enda viktigere og mer aktiv rolle som koordi

nator mellom en rekke myndighetsinstanser, for å forhindre ulike former for useriøsitet og ulovlighe

ter i arbeidslivet, svart arbeid, m.v.

For øvrig vises det til at Petroleumstilsynet har et ansvar tilsvarende Arbeidstilsynets på den nor

ske kontinentalsokkel, samt på enkelte av petrole

umsanleggene på land.

Direktoratet for arbeidstilsynet har som såkalt samarbeidskontor, et særskilt ansvar for å informe

re om hvilke arbeids- og ansettelsesvilkår som kommer til anvendelse for utsendte arbeidstakere, jf. arbeidsmiljøloven § 73 N. Direktoratet skal sam

arbeide med tilsvarende samarbeidskontor i de øv

rige EØS-landene. Om utsendte arbeidstakere se nærmere punkt 4.2.1.

Utvidelsen av EØS-avtalen krever økt innsats på informasjonsområdet rettet mot de nye medlems

landenes virksomheter og arbeidstakere som kan tenkes å komme til Norge. I tillegg er det behov for målrettet informasjon i Norge til norske arbeidsgi

vere og oppdragsgivere (tjenestemottakere) som benytter seg av utenlandske arbeidstakere eller tje

nester. Direktoratet har igangsatt en rekke tiltak for å følge opp dette ansvaret. Blant annet blir rele

vant informasjon gjennomgått og målrettet. Infor

masjonen lages både i trykket form og legges ut på Arbeidstilsynets nettsider samt på det norske nett

stedet som inngår i det europeiske informasjons

samarbeidet på feltet (Bilbao-instituttet). Både ge

nerell og mer bransjerettet informasjon blir utarbei

det på norsk og på flere av de nye medlemslande

nes språk, for eksempel arbeidsmiljøloven, en kort

fattet informasjonsbrosjyre om forståelsen av loven, HMS-forskriften, arbeidsavtaler m.v.

Tilsynsetaten vil dessuten ta kontakt med ar

beidstilsynsmyndighetene i Estland, Latvia, Litauen og Polen for å få i stand et samarbeid om henvis

ningsinformasjon på Internett.

Det er i tillegg etablert et nært samarbeid med Utlendingsdirektoratet i informasjonsarbeidet. Ar

beidstilsynet har blant annet deltatt sammen med Utlendingsdirektoratet på et informasjonsmøte for ansatte på de norske ambassadene i flere av de nye EØS-landene, samt på et informasjonsmøte for disse landenes ambassader i Norge. Direktoratet for arbeidstilsynet deltar videre på Utlendingsdirekto

ratets Internettnettportal vedrørende EØS-utvidelsen.

3.2.3 Arbeidsgivers ansvar etter utlendingsloven og -forskriften

I henhold til utlendingsloven § 1 gjelder loven ut

lendingers adgang til riket, og deres opphold der.

Bestemmelsene i loven og forskriften retter seg så

ledes i hovedsak mot utlendingen selv når det gjel

der de rettigheter og plikter som gis/pålegges. Det fremgår imidlertid uttrykkelig av loven og forskrif

ten at også andre enn utlendingen selv kan påleg

ges plikter. En slik plikt fremgår av utlendingsfor

skriften § 2 første ledd nr. 1 som sier at:

«Arbeidsgiver med forretningssted i riket må stå ansvarlig overfor utlendingsmyndighetene i henhold til loven og forskriften.»

Bestemmelsen må tolkes som en ansvarliggjø

ring av arbeidsgiver i forhold til overholdelse av ut

lendingslovens og -forskriftens bestemmelser, for eksempel når det gjelder plikten til å sørge for til

fredsstillende lønns- og arbeidsvilkår og plikten til påse at utlendinger som arbeider for arbeidsgiver

en har nødvendig tillatelse etter loven. Brudd på pliktene kan medføre sanksjoner som hjemlet i ut

lendingsloven § 47. Særlig relevant i forhold til ar

beidsgivere er lovens § 47 første ledd bokstav a og annet ledd bokstav a.

Det fremgår av § 47 første ledd bokstav a at den som:

«forsettelig eller uaktsomt overtrer loven her, eller forskrifter, forbud, påbud eller vilkår gitt i medhold av loven»

(13)

kan straffes med bøter eller med fengsel inntil seks måneder eller med begge deler, mens annet ledd bokstav a slår fast at den som:

«forsettelig eller grovt uaktsomt gjør bruk av ut

lendingens arbeidskraft når utlendingen ikke har nødvendig tillatelse etter loven»

kan straffes med bøter eller med fengsel i inntil to år.

§ 47 første ledd bokstav a innebærer med andre ord at en arbeidsgiver kan straffes dersom han for eksempel etter at en arbeidstillatelse er innvilget hans utenlandske arbeidstaker, bestemmer seg for å gi arbeidstakeren lønns- og arbeidsvilkår som ik

ke lenger anses som tilstrekkelige i henhold til ut

lendingsregelverkets bestemmelser. Se nærmere i punkt 7.2 om sanksjoner ved bruk av utenlandsk ar

beidskraft der nødvendig tillatelse ikke foreligger.

3.3 Departementenes vurderinger og forslag

Anmodningsvedtaket om at Arbeidstilsynet skal fø

re tilsyn med arbeidstillatelser, må etter Arbeids

og administrasjonsdepartementets og Kommunal

og regionaldepartementets oppfatning følges opp slik at resultatet blir et hensiktsmessig og effektivt kontrollregime samlet sett. Det er viktig å unngå uklare ansvarsforhold og dobbeltkompetanse i Ar

beidstilsynet, Utlendingsdirektoratet og politiet, og etatene må gis klart definerte roller.

Det er utlendingsmyndighetene som utsteder arbeids- og oppholdstillatelser til utenlandske ar

beidstakere, jf. punkt 3.2.1. I den forbindelse blir det stilt krav om at lønns- og arbeidsvilkår ikke må være dårligere enn etter gjeldende tariffavtale, re

gulativ eller det som ellers er normalt for vedkom

mende sted og yrke, jf. utlendingsforskriften § 2 første ledd nr. 2 for borgere av land utenfor EØS

området og forskriften § 175 annet ledd for arbeids

takere som er borgere av de nye EØS-landene. I henhold til utlendingsforskriften § 2 første ledd nr.

2 kan Utlendingsdirektoratet i samråd med Aetat gi nærmere retningslinjer om lønns- og arbeidsvilkår.

Utlendingsdirektoratet har skaffet seg nødvendig kunnskap om gjeldende lønns- og arbeidsvilkår gjennom flere års jevnlig kontakt med arbeidsta

ker- og arbeidsgiverorganisasjoner, blant annet NHO og LO/Fellesforbundet.

Som nevnt, har Arbeidstilsynet til oppgave å fø

re tilsyn med oppfølging av arbeidsmiljølovens krav til HMS-regelverk og arbeidstid. Etaten har ingen rolle eller kompetanse i forhold til lønn. Arbeidstil

synet står foran en omfattende omstilling der sikte

målet er å styrke og effektivisere tilsynet. Det er lagt opp til at tilsynet skal bli en sentral bidragsyter i arbeidet for et mer inkluderende arbeidsliv. I denne sammenheng skal etaten framover prioritere ar

beidet for å forebygge muskel- og skjelettlidelser samt organisatoriske og psykososiale arbeidsmiljø

problemer, som utgjør de største utstøtingsproble

mene i arbeidslivet. Dette er prioriteringer Stortin

get har sluttet seg til. Arbeidet med å bli en mer målrettet etat forutsetter sterkere fokus på disse kjerneoppgavene, og at det blir arbeidet tyngre og mer kvalifisert på færre områder over lengre tid. Et

ter Arbeids- og administrasjonsdepartementets vur

dering er det derfor nødvendig at tilsynets nye opp

gave så langt som mulig må skje innenfor etatens allerede fastlagte strategier, kompetansefelt og prioriteringer.

Arbeids- og administrasjonsdepartementet fore

slår således at Arbeidstilsynets kontroll med opp

følgingen av regelverket for arbeids- og oppholdstil

latelser skal skje innenfor den ordinære tilsynsstra

tegien med risikobasert tilsyn. Dette innebærer at tilsynet fortsatt skal prioritere de bransjer og virk

somheter der risikoen for ulykker, alvorlige helses

kader og utstøting fra arbeidslivet er størst. Som tidligere nevnt faller prioriterte bransjer i denne sammenheng til en viss grad sammen med bransjer med et høyt innslag av utenlandsk arbeidskraft.

Dette gjelder f.eks. bygg- og anleggsbransjen og hotell- og restaurantbransjen.

Arbeidsgiver har plikt til å påse at arbeidstakere har arbeidstillatelse, og at vilkårene for denne føl

ges opp i virksomheten, jf. utlendingsforskriften § 2 første ledd nr. 1. Brudd på disse pliktene kan med

føre bøter eller fengsel for arbeidsgiveren i henhold til utlendingsloven § 47.

Som nevnt fører Arbeidstilsynet tilsyn med at virksomhetene utfører et systematisk HMS-arbeid.

I denne sammenheng kan Arbeidstilsynet etter

spørre skriftlige arbeidsavtaler. Tilsvarende vil det være aktuelt å etterspørre arbeids- og oppholdstilla

telser i en virksomhet som benytter utenlandske ar

beidstakere. Det kan være naturlig at arbeidsgiver, i tillegg til skriftlige arbeidsavtaler, har de nødven

dige arbeids- og oppholdstillatelser som del av sin dokumentasjon i det systematiske HMS-arbeidet.

Arbeidstilsynet kan videre kontrollere om det er samsvar mellom vilkårene for arbeids- eller opp

holdstillatelsen som gjelder lønns- og arbeidsvilkår og arbeidets omfang, og de vilkårene som er nedfelt i den skriftlige arbeidsavtalen. Skriftlig arbeids

avtale er et sentralt krav i arbeidsmiljøsammen

heng, og arbeidsgiver har plikt til å utforme skrift

lig arbeidsavtale etter arbeidsmiljøloven § 55 B. I følge arbeidsmiljøloven § 55 C, skal arbeidsavtalen

(14)

blant annet gi opplysninger om partenes identitet, den gjeldende eller avtalte lønn ved arbeidsforhol

dets begynnelse, eventuelle tillegg og andre godt

gjøringer som ikke inngår i lønnen, f.eks. kost-/

nattgodtgjørelse, den normale daglige eller ukentli

ge arbeidstid, samt opplysninger om tariffavtaler som regulerer arbeidsforholdet mv. Arbeidstilsynet kan gi arbeidsgiver pålegg om å utforme utkast til skriftlig arbeidsavtale, jf. § 55 E. Kravet om skriftlig arbeidsavtale mv. gjelder også i forhold til utsendte arbeidstakere på midlertidig arbeidsopphold, jf.

§ 73 M første ledd bokstav a. Ved eventuell mistan

ke om ulovligheter knyttet til regelverket om ar

beids- og oppholdstillatelser, for eksempel mistan

ke om at arbeidstakere har lønns- og arbeidsvilkår som er dårligere enn etter gjeldende tariffavtale, re

gulativ eller det som ellers er normalt for vedkom

mende sted og yrke, mistanke om mislighold av tillatelsen/arbeidsavtalen i form av falske opplysnin

ger eller lignende, varsles utlendingsmyndighetene som vil ha det videre oppfølgingsansvaret.

Arbeids- og administrasjonsdepartementet fore

slår dessuten at Petroleumstilsynet på tilsvarende måte skal ha tilsynsansvaret innenfor sitt myndig

hetsområde.

Forslaget innebærer at Arbeidstilsynet/Petrole- umstilsynet får ansvar for å føre tilsyn med at lønns

og arbeidsvilkår ikke er «dårligere enn etter gjel

dende tariffavtale, regulativ eller det som ellers er normalt for vedkommende sted og yrke» samt at ar

beidstaker som hovedregel skal ha fulltidsstilling, jf. utlendingsforskriften § 2. Siden disse vilkårene er hjemlet i utlendingsregelverket, finner Kommu

nal- og regionaldepartementet og Arbeids- og admi

nistrasjonsdepartementet det hensiktsmessig at til

synets nye oppgave hjemles i utlendingsloven. Det foreslås at det inntas en ny bestemmelse i utlen

dingsloven med følgende ordlyd:

§ 11 a Tilsyn med at vilkår for tillatelser følges Arbeidstilsynet fører tilsyn med at vilkårene for ar

beidstillatelse når det gjelder lønns- og arbeidsvilkår og stillingens omfang, følges i virksomhetene. Likele

des føres tilsyn med at vilkårene for oppholdstillatelse for arbeidstaker som nevnt i § 51 første ledd bokstav a og § 58 a følges. Enhver som er underlagt tilsyn etter bestemmelsen skal, når Arbeidstilsynet krever det og uten hinder av taushetsplikt, fremlegge opplysninger som anses nødvendige for utøvelsen av tilsynet. Ved mistanke om overtredelse av vilkårene, eller at utlen

dingen ikke har nødvendig arbeids- eller oppholdstil

latelse, skal Arbeidstilsynet varsle utlendingsmyndig

hetene.

Petroleumstilsynet har tilsvarende tilsynsansvar innenfor sitt myndighetsområde.

3.4 Økonomiske og administrative konsekvenser

De økonomiske og administrative konsekvensene av at Arbeidstilsynet/Petroleumstilsynet skal føre tilsyn med arbeidstillatelser og oppholdstillatelser for arbeidstakere, vil avhenge av hvor stor arbeids

innvandringen blir generelt, og særlig fra de nye EØS-landene. Dette er usikkert. Dersom det beslut

tes at tilsynet skal gjennomføres i tråd med etatens planlagte strategier og prioriteringer, og med et ri

sikobasert tilsyn, vil det trolig ikke bli tale om et omfattende ressursbehov for Arbeidstilsynet/Pe- troleumstilsynet som følge av lovforslaget. Det un

derstrekes imidlertid at det nye håndhevingsinsti

tuttet også vil kunne føre til et noe større ressursbe

hov hos politiet og Utlendingsdirektoratet, idet til

synet trolig vil avdekke flere tilfeller av brudd på re

gelverket som vil måtte følges opp i disse to etate

ne. En vil eventuelt måtte komme tilbake til spørs

målet om ressursbehovet for de berørte etatene når en har mer erfaringer.

(15)

4 Tilsyn med vilkår som følger av allmenngjorte tariffavtaler etc.

4.1 Nærmere om bakgrunnen

Det vises til punkt 2.3 ovenfor.

Ved Stortingets anmodningsvedtak nr. 350 (2003–2004) ble Regjeringen bedt om innen 1. juni 2004 å legge frem forslag til lovhjemmel som utvi

der Arbeidstilsynets fullmakter til håndheving av regler nedlagt i allmenngjorte tariffavtaler og styr

ket kontroll med overholdelsen av reglene om ar

beidstid og andre aktuelle vilkår i arbeidsmiljølo

ven, samt standarder for bolig- og brakkeforhold, i forbindelse med utstasjonering av arbeidstakere.

Det er tidligere pekt på at Arbeidstilsynet etter EØS-utvidelsen må følge særskilt opp sitt tilsynsan

svar med arbeidsmiljø for utenlandske arbeidstake

re, herunder utsendte arbeidstakere i forbindelse med tjenesteyting, og at det trolig vil bli et særlig behov for å fokusere på grunnleggende rettigheter innenfor HMS, arbeidstid, skriftlige arbeidsavtaler, medvirkning mv.

Virksomheter fra hele EØS-området, både fra gamle og nye medlemsland, kan komme og utføre tjenester i Norge med egne arbeidstakere, f.eks. i forbindelse med underentrepriser i byggebransjen eller annen anleggsvirksomhet. EØS-avtalen åpner ikke for å fastsette en overgangsordning for tjenes

ter. Disse arbeidstakerne kan derfor oppholde seg og arbeide i inntil tre måneder før det stilles krav om tillatelse etter utlendingslovgivningen. Imidler

tid vil norske ufravikelige lovbestemmelser, som f.eks. arbeidsmiljølovens bestemmelser om helse, miljø og sikkerhet, gjelde fra første dag for alle ar

beidstakere som arbeider i Norge. Gjennom regel

verket for utsendte arbeidstakere i arbeidsmiljølo

ven (kap. XII B) kommer også visse andre norske lovbestemmelser til anvendelse, bl.a. om permi

sjonsrettigheter og ferie, se nærmere nedenfor.

Disse reglene vil også gjelde for arbeidstakere fra EØS-området som sendes til Norge fra en uten

landsk utleievirksomhet.

Forhold knyttet til lønn er ikke lovregulert, men overlates tradisjonelt til partene i arbeidslivet. Det er i utgangspunktet ingen lovfestede skranker mot at utenlandske arbeidstakere på tjenesteoppdrag kan jobbe i Norge på andre lønnsvilkår enn hva norske arbeidstakere normalt har. Da Norge og EU inngikk EØS-avtalen i 1994, var det mange som fryktet at utenlandske arbeidstakere skulle ta jobb i

Norge på urimelig dårlige vilkår, såkalt sosial dum

ping, og samtidig bidra til at norske arbeidstakere ble utkonkurrert. For å motvirke slike problemer, ble lov 4. juni 1993 nr. 58 om allmenngjøring av ta

riffavtaler (allmenngjøringsloven) vedtatt og satt i kraft samtidig med EØS-avtalen. Problemene ble imidlertid ikke slik man fryktet, og inntil nå har ingen tariffavtaler blitt allmenngjort. Arbeidstakeror

ganisasjonene mener imidlertid at loven har spilt en viktig forebyggende rolle.

Utvidelsen av EU og EØS har igjen ført til de- batt, både med hensyn til om sosial dumping vil bli et problem denne gangen og om hva som eventuelt vil være effektive virkemidler for å forhindre pro

blemer. Allmenngjøringsloven har vært et viktig element i denne debatten og har blitt ytterligere ak

tualisert ved at LO for første gang har fremmet en begjæring om allmenngjøring for Tariffnemnda. Sa- ken gjelder delvis allmenngjøring av tre tariffavta

ler som er inngått mellom LO og NHO; Verksted

overenskomsten, Fellesoverenskomsten for bygg

fag og Landsoverenskomsten for elektrofagene.

Begjæringen er geografisk avgrenset til syv petro

kjemiske landanlegg: Melkøya (Snøhvit) i Finn- mark, Tjeldbergodden og Ormen Lange i Møre og Romsdal, Sture, Mongstad og Kollsnes i Hordaland og Kårstø i Rogaland. Tariffnemnda sendte 14. mai 2004 et forslag til forskrift på høring. Forslaget om- tales nærmere i punkt 4.3.

Forslaget om at Arbeidstilsynet skal føre tilsyn med regler nedlagt i allmenngjorte tariffavtaler må etter departementets syn ses i sammenheng med det som er beskrevet foran om Arbeidstilsynets kompetansefelt, overordnede strategier og priorite

ringer, og med det allerede eksisterende sank

sjonssystemet i allmenngjøringsloven.

4.2 Gjeldende rett

4.2.1 Arbeidsmiljølovens regler om utsendte arbeidstakere

Regelverket om utsendte arbeidstakere, jf. arbeids

miljøloven kapittel XII B, kom inn i loven 7. januar 2000 som en gjennomføring av Rådsdirektiv 96/71/

EF om utsending av arbeidstakere i forbindelse med tjenesteyting. Direktivet er en del av EØS-av-

(16)

talen. Formålet med direktivet er å sikre arbeidsta

kerens rettigheter og fremme rettferdig konkurran

se. Bestemmelsene gjelder for virksomheter som sender arbeidstakere til et annet EØS-land, uavhen

gig av om utsendingsvirksomheten er plassert i et EØS-land eller ikke.

Direktivet sikrer at arbeidstakere skal omfattes av de reguleringer vertslandet faktisk har når det gjelder nærmere angitte arbeids- og ansettelsesvil

kår, herunder arbeidstid og hviletid, minste antall feriedager med lønn pr. år, minstelønn, vilkår for utleie av arbeidstakere fra vikarbyråer, helse og sikkerhet m.m.

Arbeidsmiljølovens bestemmelser bygger i stor grad på direktivet. Regelverket er rettet mot ar

beidstakere som er utsendt for midlertidig arbeids

opphold i Norge i forbindelse med tjenesteyting.

Det er et vilkår at det foreligger et arbeidsforhold mellom utsendingsvirksomheten og arbeidstake

ren gjennom hele utsendingsperioden, jf. § 73 K, samt at det er inngått avtale mellom en utenlandsk tjenesteytende virksomhet og en tjenestemottaker i Norge, jf. § 73 L. Begrepet tjenesteyting omfatter alle typer arbeidsoppdrag og er således ikke avgren

set til en tradisjonell forståelse av uttrykket.

Kjernen i regelverket er at utenlandske arbeids

takere som er utplassert i Norge skal sikres mini

mum norsk nivå mht. arbeids- og ansettelsesvilkår.

Det vises bl.a. til kravene i arbeidsmiljøloven om fullt forsvarlig arbeidsmiljø, arbeidstids- og hvile

tidsbestemmelsene, vernetiltak for gravide, be

stemmelser om barn og unge, oppsigelsesvern og permisjonsrettigheter i forbindelse med svanger

skap og fødsel, kravene til skriftlig arbeidskontrakt, regler om feriepenger og feriefritid etter ferieloven, samt forbudet mot forskjellsbehandling på grunn

lag av kjønn etter likestillingsloven, jf. arbeidsmiljø

loven § 73 M. Oppregningen av bestemmelser som er av offentligrettslig karakter er ikke ment å være uttømmende, jf. Ot. prp. nr. 13 (1999–2000) s. 29.

Regelverket omfatter ingen minstelønnsbe

stemmelse idet Norge som tidligere nevnt ikke har generelle lovfestede regler om minstelønn. Imidler

tid skal regler om lønn også gjelde for utsendte ar

beidstakere hvis slike bestemmelser er nedfelt i all

menngjorte tariffavtaler, jf. § 73 M annet ledd. Be

stemmelsen slår fast at dersom arbeidsforholdet til en utsendt arbeidstaker omfattes av anvendelses

området for et allmenngjøringsvedtak, skal de all

menngjorte bestemmelser om lønn eller arbeids

og ansettelsesvilkår gjelde for arbeidsforholdet.

Bestemmelsene kommer bare til anvendelse dersom arbeidstakeren ikke er omfattet av gunsti

gere arbeids- og ansettelsesvilkår ved avtale eller etter det lands rett som ellers gjelder for arbeidsfor

holdet, jf. § 73 M tredje ledd.

Det er den utenlandske arbeidsgiveren som skal sørge for at reglene etterleves. I forarbeidene er det klart forutsatt at Arbeidstilsynet fører tilsyn med de offentligrettslige bestemmelsene som er oppregnet i § 73 M.

4.2.2 Allmenngjøring av tariffavtaler

Allmenngjøringslovens formål er å forhindre at utenlandske arbeidstakere tilbys lønns- og arbeids

vilkår som er påviselig dårligere enn det som følger av norske tariffavtaler og samtidig unngå uheldig konkurransevridninger for virksomheter med nor

ske arbeidstakere.

Loven kommer til anvendelse for alle arbeidsta

kere som utfører arbeid i annens tjeneste i Norge.

Den gjelder også for arbeidsforhold om bord på skip, med unntak av NIS-skip, og som hovedregel for arbeidsforhold i petroleumsvirksomhet i norsk farvann, sjøterritorium og på norsk sokkel, jf. all

menngjøringsloven § 1–2.

Etter allmenngjøringsloven § 3 kan Tariffnemn

da treffe vedtak om at lønns- og arbeidsvilkår i en landsomfattende tariffavtale helt eller delvis skal gjøres gjeldende for alle arbeidstakere som utfører arbeid av den art som avtalen omfatter. Et vedtak vil gjelde uavhengig av om arbeidstakeren er norsk eller utenlandsk, organisert eller uorganisert. En landsomfattende tariffavtale er en tariffavtale som ikke er begrenset til bestemte deler av landet og som omfatter flere bedrifter. Tariffnemndas vedtak kan bare omfatte de deler av en tariffavtale som re

gulerer individuelle lønns- og arbeidsvilkår. I særli

ge tilfeller kan nemnda fastsette andre lønns- og ar

beidsvilkår enn det som følger av avtalen. Det er fremhevet i forarbeidene til loven (Ot.prp. nr 26 (1992–93)) at nemnda vil ha en viss fleksibilitet for de tilfeller der hele eller deler av tariffavtalen ikke egner seg for allmenngjøring, f.eks. der avtalen ik

ke har bestemmelser om lønn eller der lønnsbe

stemmelsene i avtalen ligger vesentlig høyere enn gjennomsnittsnivået i en bransje. Nemnda kan også treffe vedtak om minstelønn.

Lønns- og arbeidsvilkår som følger av et all

menngjøringsvedtak, vil gjelde som ufravikelige minstevilkår i de arbeidsforholdene som omfattes av vedtaket. Dersom arbeidstakerne allerede er bundet av en tariffavtale, ville denne avtalens vilkår bare måtte vike i den grad vilkårene som følger av allmenngjøringsvedtaket samlet sett er gunstigere.

Vedtaket kan gjelde en hel bransje, eller det kan av

grenses til deler av en bransje, dvs. at det kan være geografisk avgrenset eller avgrenset til bestemte arbeidstakergrupper. Det er imidlertid en forutset

ning at et vedtak ikke begrenses så mye at det i rea

liteten bare omfatter en enkelt virksomhet.

(17)

Krav om allmenngjøring må fremsettes av en ar

beidstaker- eller arbeidsgiverorganisasjon som er part i avtalen, og som har innstillingsrett etter lov 5.

juni 1927 nr. 1 om arbeidstvister § 11 nr. 1 (arbeids

giverorganisasjon som omfatter minst 100 arbeids

givere som sysselsetter minst 10 000 arbeidstakere og arbeidstakerorganisasjon med minst 10 000 medlemmer). Dersom allmenne hensyn tilsier det, kan Tariffnemnda også treffe vedtak om allmenng

jøring av eget tiltak. I følge forarbeidene tar dette alternativet bl.a. sikte på tilfeller der organisasjone

ne ikke kan eller vil fremme krav om allmenngjø

ring i en bransje der det faktisk utføres arbeid på lønns- og arbeidsvilkår som er vesentlig dårligere enn det som følger av tariffavtalen.

Tariffnemnda oppnevnes og settes sammen et

ter reglene i allmenngjøringsloven § 2. Nemnda oppnevnes av Kongen for en periode på tre år og har fem faste medlemmer; en leder og ytterligere to nøytrale medlemmer, ett medlem oppnevnt etter forslag fra LO og ett etter forslag fra NHO. I tillegg skal departementet i konkrete saker oppnevne ett medlem fra hver av partene i den avtalen som kre

ves allmenngjort, forutsatt at ikke begge partene er blant nemndas faste medlemmer.

Partene i den allmenngjorte tariffavtalen har en utvidet adgang til å iverksette boikott dersom et all

menngjøringsvedtak ikke etterleves, jf. allmenngjø

ringsloven § 5. Dette innebærer at vilkårene i § 2 c annet og tredje alternativ i lov 5. desember 1947 nr.

1 om boikott (boikottloven) ikke gjelder, dvs. at boikott som har til formål å få en arbeidsgiver til å etterleve et allmenngjøringsvedtak, ikke vil være utilbørlig, og at det ikke stilles krav om forholds

messighet mellom boikottens formål og mulige skadevirkninger. For øvrig gjelder reglene i boi

kottloven. Arbeidsgiver kan straffes med bøter for manglende etterlevelse av et allmenngjøringsved

tak. Både forsettlig og uaktsom overtredelse omfat

tes, jf. allmenngjøringsloven § 8 første ledd. Også den som leder virksomheten i arbeidsgivers sted, kan holdes ansvarlig etter denne bestemmelsen.

Dette alternativet tar særlig sikte på tilfeller der ar

beidsgiver ikke befinner seg i Norge. I forbindelse med en straffesak kan det foretas inndragning av eventuell vinning etter reglene i straffeloven, og fo

retaksstraff kan også benyttes. Etter bestemmelsen i § 8 annet ledd kan berørte arbeidstakere, dvs. ar

beidstakere som ikke har fått de lønns- og arbeids

vilkår de har krav på etter et allmenngjøringsved

tak, eller deres fagforeninger reise privat straffe

sak.

4.3 Departementets vurdering og forslag

I Kommunaldepartementets høringsutkast av 25.

juni 1992 med forslag til lov om minstelønn, som dannet grunnlaget for dagens allmenngjøringslov, ble ikke spørsmålet om eventuelle kontroll- eller til

synsordninger belyst. Dette ble etterlyst av flere av høringsinstansene, bl.a. LO, YS og AF. Justisdepar

tementet foreslo i sin høringsuttalelse at Arbeidstil

synet skulle få oppgaven med å føre tilsyn med at fastsatte vedtak om minstelønn ble etterlevd, men at eventuelle overtredelser skulle anmeldes til poli

tiet. Kommunaldepartementet antok imidlertid at antallet overtredelser ikke ville bli så stort at det kunne forsvare et eget kontrollorgan, men at depar

tementet kunne komme tilbake til spørsmålet hvis det skulle vise seg at det ble behov for en kontroll

ordning, jf. Ot.prp. nr. 26 (1992–93) s. 26. Det har så langt ikke vært grunnlag for noen evaluering for å avdekke et eventuelt kontrollbehov. I St.meld. nr.

19 (2003–2004) støttet Regjeringen det syn at det først ville være aktuelt å vurdere andre håndhe

vingsmekanismer dersom det gjennom praktiske erfaringer med allmenngjøringsvedtak viser seg å være behov for det. Kommunalkomitéen uttalte i Innst. S. nr. 149 (2003–2004) at det kunne være grunn til å avvente Tariffnemndas behandling av den aktuelle saken. Som nevnt under punkt 2.4 er allmenngjøringsinstituttet som virkemiddel også gjenstand for videre drøfting i Arbeidslivspolitisk råd.

Ut fra en generell innfallsvinkel vil det imidler

tid alltid kunne reises spørsmål ved et sanksjonssy

stems effektivitet. Partenes utvidede boikottadgang etter allmenngjøringsloven § 5 er utvilsomt et kraf

tig virkemiddel. Det kan likevel vise seg problema

tisk å anvende boikott dersom partene mangler mu

lighet til å skaffe seg nødvendig informasjon i forhold til om Tariffnemndas vedtak faktisk etterleves.

Tilsvarende kan anføres om adgangen til å idømme arbeidsgiver bøter etter allmenngjøringsloven § 8, dersom politiet ikke har ressurser til å prioritere denne typen oppgaver.

Med dette som bakgrunn kan det allerede nå være hensiktsmessig å vurdere tiltak som kan ef

fektivisere lovens sanksjonssystem. Forslaget om at Arbeidstilsynet skal få fullmakt til å håndheve regler nedlagt i allmenngjorte tariffavtaler vil kunne bidra til dette. Etter departementets vurdering er det imidlertid vesentlig at Arbeidstilsynets rolle tilpasses allmenngjøringslovens system, samtidig som oppgaven også må tilpasses Arbeidstilsynets kompetansefelt, strategier og prioriteringer, på samme måte som for de nye oppgavene i tilknyt

ning til arbeids- og oppholdstillatelser.

(18)

Når allmenngjøringsloven overlater til et offent

lig oppnevnt organ å fastsette lønns- og arbeidsvil

kår, innebærer dette til en viss grad et brudd på prinsippet om at lønnsfastsettelsen er partenes an

svar. Slik den norske allmenngjøringsordningen er utformet, kan den likevel sies å være partenes vir

kemiddel; et krav om allmenngjøring må som ho

vedregel komme fra en arbeidstaker- eller arbeids

giverorganisasjon, partene er representert i Tariff

nemnda og lønns- og arbeidsvilkår i et allmenngjø

ringsvedtak vil ha sitt grunnlag i en tariffavtale. Boi

kottadgangen må også ses som et ledd i dette. Å gi Arbeidstilsynet oppgaven med å håndheve de all

menngjorte tariffavtalene, dvs. både å kontrollere og iverksette sanksjoner, vil etter departementets syn kunne bidra til å svekke partenes innflytelse over allmenngjøringsinstituttet. Å gi Arbeidstilsy

net fullmakt til å føre tilsyn med om allmenngjø

ringsvedtak faktisk etterleves, vil derimot kunne bi

dra til den ønskede effektivisering av allmenngjø

ringslovens sanksjonssystem.

Den mest hensiktsmessige måten å få dette til på vil etter departementets mening være at Ar

beidstilsynet får oppgaven med å føre tilsyn med om allmenngjøringsloven etterleves, men at even

tuelle overtredelser varsles enten til de parter som kan iverksette boikott etter allmenngjøringsloven og/eller til politiet. En slik rolle vil også samsvare best med det som er tilsynets oppgaver i dag. Når det gjelder den praktiske gjennomføringen av kon

trollen med om arbeidsgiver etterlever allmenngjø

ringsvedtak, vises det til det som er sagt foran i punkt 3.3 om Arbeidstilsynets rolle med å kontrol

lere arbeids- og oppholdstillatelser. Det foreslås at Arbeidstilsynets rolle i forhold til å føre tilsyn med allmenngjorte tariffavtaler gjennomføres på tilsva

rende måte, det vil bl.a. si som en integrert del av det risikobaserte tilsynet.

I forhold til å varsle partene, kunne man tenke seg at Arbeidstilsynet, hvis de får mistanke om at en virksomhet ikke overholder vilkårene i en all

menngjort tariffavtale, varsler de samme partene som kan iverksette boikott etter allmenngjøringslo

ven § 5, dvs. partene i den tariffavtalen som er grunnlaget for det aktuelle allmenngjøringsvedta

ket. Det ville deretter være opp til partene å vurde

re om de ønsker å iverksette boikott for å fremtvin

ge etterlevelse av allmenngjøringsvedtaket. En slik

«tipserolle» for Arbeidstilsynet overfor private par

ter vil etter departementets vurdering kunne gå på bekostning av etatens troverdighet og legitimitet i virksomhetene, og vil dessuten kunne være beten

kelig i forhold til personvernhensyn. Kommunal-og regionaldepartementet har innenfor tidsrammen for dette arbeidet ikke hatt mulighet til å utrede dis-

se problemsstillingene i tilstrekkelig grad. Departe

mentet ser det derfor ikke som forsvarlig å fremme et slikt forslag nå.

En løsning med å varsle politiet i tilfeller der det avdekkes brudd, vil ikke støte an mot slike proble

mer. Politiet vil da kunne iverksette etterforskning og eventuelt ilegge arbeidsgiver bøter dersom det avdekkes at de aktuelle arbeidstakerne faktisk har dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn de vil ha krav på etter en allmenngjort tariffavtale. Kommunal- og regionaldepartementet mener derfor at dette i hvert fall på kort sikt kan være en hensiktsmessig løsning for å effektivisere etterlevelsen av all

menngjøringsloven.

Det kan innvendes mot denne løsningen at det kan være vanskelig for politiet å prioritere etter

forskningen av denne typen anmeldelser. På den annen side er det foreløpig ikke mulig å anslå om

fanget av en slik oppgave. Det er ennå stor usikker

het knyttet til hvor mange vedtak om allmenngjø

ring som faktisk vil bli fastsatt.

Tariffnemnda sendte 14. mai 2004 et utkast til forskrift om allmenngjøring av tariffavtaler på hø

ring. Høringsfristen er satt til 14. juni 2004. Som nevnt foran er grunnlaget en begjæring fra LO om delvis allmenngjøring av Verkstedoverenskomsten, Fellesoverenskomsten for byggfag og Landsover

enskomsten for elektrofagene.

Det er et vilkår for allmenngjøring etter all

menngjøringsloven at det kan dokumenteres, even

tuelt sannsynliggjøres at utenlandske arbeidstake

re utfører arbeid på vilkår som er dårligere enn hva norske arbeidstakere har. I henhold til høringsno

tatet fra Tariffnemnda har det vært problematisk å fremskaffe dokumentasjon, til tross for at arbeidsgi

vere og andre etter loven er pålagt å gi Tariffnemn

da opplysninger om lønns- og arbeidsvilkår. Tariff

nemnda har ikke endelig besluttet om den vil fast

sette en forskrift i denne saken, men vil avvente innspill i høringsrunden før beslutning tas.

Høringsutkastet er et samlet forslag for alle tre tariffavtalene og innebærer en betydelig forenkling i forhold til de tilsvarende bestemmelsene i avtale

ne. Tariffnemnda legger i denne sammenheng vekt på at forskriften i første rekke vil være rettet mot utenlandske virksomheter og norske virksomheter uten erfaring med tariffavtaler. Det foreslås at for

skriften skal komme til anvendelse for alle syv an

leggene som er omfattet av LOs begjæring, selv om disse er i svært ulike stadier av utbygging og drift.

På Ormen Lange er for eksempel utbyggingen en

nå ikke igangsatt, mens Sture er et anlegg i ordi

nær drift. Forskriften inneholder 17 paragrafer, hvorav de fleste er felles for alle som omfattes av forskriftens virkeområde, mens det er gitt separate

(19)

lønnsbestemmelser, basert på de respektive avtale

nes minstelønnsbestemmelser. Det foreslås dess

uten en bestemmelse om at det i tillegg til minste timelønn skal fastsettes et tillegg på grunnlag av blant annet dyktighet, kompetanse og ansvar.

Lønnsbestemmelsene er til dels hentet ordrett fra tariffavtalene, og også for mange av de øvrige be

stemmelsene som foreslås, legges det til grunn at de må tolkes på grunnlag av de tilsvarende reglene i de respektive tariffavtalene.

Til tross for Tariffnemndas målsetting om å fo

reslå en forskrift som skal være enkel å forholde seg til, vil fortolkningen av forskriften på en del punkter kreve god kjennskap til de underliggende tariffavtalene. Dette kommer klart fram, spesielt i forhold til omfangsbestemmelsen. Slik den er utfor

met vil det kunne bli problematisk ikke bare å av

gjøre om et arbeidsforhold overhodet omfattes av forskriften, men også å bestemme hvilken av avta

lene arbeidsforholdet i tilfelle hører inn under.

Kommunal- og regionaldepartementet er av den oppfatning at utkastet til forskrift, slik det forelig

ger, taler for at et best mulig system for kontroll og håndheving av allmenngjøringsvedtak må involve- re tariffpartene, gjerne på en slik måte at boikottbe

stemmelsen kan bli effektiv. I forhold til ordinære tariffavtaler har avtalens parter tolkningsmonopol, eventuelt ved hjelp av Arbeidsretten dersom det oppstår tvist om forståelsen. Det er også etablert ulike andre tvisteløsningsmekanismer mellom par

tene, f.eks. har LO og NHO opprettet en egen tvis

tenemnd som har til oppgave å behandle avgrens

ningsspørsmål mellom ulike tariffavtaler. Et system som involverer partene vil også samsvare best med de grunnleggende prinsippene for lønnsdannelse i Norge, nemlig at det er opp til partene å forhandle fram hvilken lønn som skal gjelde.

Det vil være naturlig når Tariffnemnda er ferdig med behandlingen av den pågående saken, at de

partementet foretar en evaluering av hvordan all

menngjøringsloven faktisk har fungert i praksis.

Det er for det første viktig å se på problemene knyt

tet til dokumentasjonskravet som Tariffnemnda pe

ker på i sitt høringsnotat. Dernest kan det være hensiktsmessig å vurdere om f.eks. Tariffnemnda eller en instans med tilsvarende sammensetning kan gis kompetanse i forbindelse med tvister om fortolkningen av allmenngjøringsforskrifter. Det

bør også utredes om Tariffnemnda, eventuelt en an

nen tvistenemnd, i tillegg til eller i stedet for politi

et, kan få oppgaver i tilfeller der Arbeidstilsynet får mistanke om manglende etterlevelse av allmenng

jøringsvedtak. En slik evaluering og nærmere ut

redning av ulike sider ved allmenngjøringsinstitut

tet bør foretas i dialog med partene.

Kommunal- og regionaldepartementet foreslår etter dette at Arbeidstilsynet får oppgaven med å fø

re tilsyn med at lønns- og arbeidsvilkår i allmenng

jorte tariffavtaler etterleves. Petroleumstilsynet må på tilsvarende måte føre tilsyn innenfor sitt tilsyns

område. Dersom tilsynene får mistanke om at en virksomhet ikke overholder vilkårene i et all

menngjøringsvedtak, varsles politiet. Departemen

tet foreslår at dette gjennomføres ved en ny be

stemmelse i allmenngjøringsloven. Når Tariffnemn

da har avsluttet behandlingen av den pågående saken, vil departementet foreta en evaluering og nær

mere utredning av ulike sider ved allmenngjørings

instituttet.

Departementet foreslår at det inntas en ny be

stemmelse i allmenngjøringsloven med følgende ordlyd:

§ 8 Tilsyn med lønns- og arbeidsvilkår

Arbeidstilsynet fører tilsyn med at lønns- og ar

beidsvilkår som følger av vedtak om allmenngjøring etter § 3, blir overholdt. Enhver som er underlagt til

syn etter bestemmelsen skal, når Arbeidstilsynet kre

ver det og uten hinder av taushetsplikt, fremlegge opp

lysninger som anses nødvendige for utøvelsen av tilsy

net. Arbeidstilsynet kan anmelde overtredelser til poli

tiet. Petroleumstilsynet har tilsvarende tilsynsansvar innenfor sitt myndighetsområde.

4.4 Økonomiske og administrative konsekvenser

Det er på det nåværende tidspunktet ikke mulig å si noe sikkert om hvilke konsekvenser oppgavene i forbindelse med allmenngjorte tariffavtaler kan få for Arbeidstilsynet/Petroleumstilsynet og politiet.

Det vil være naturlig å vurdere et eventuelt økt res

sursbehov dersom omfanget av allmenngjorte ta

riffavtaler blir svært stort.