FYLKESPLANFOROPPLÆRING
INNENFORKRIMINALOMSORGEN
LÆRINGFORLIVET
Utdanning er et gode, men utdanningsgodene er ikke likt fordelt. Utdanning må ikke bare sees i sammenheng med arbeidsliv, utdanning har også en verdi utover det å kvalisere seg til et arbeid. Utdanning er et velferdsgode som har en egenverdi for det enkelte individ og bør være tilgjengelig for alle.
Men også samfunnet har økende bruk for kompetanse, og det blir stadig færre jobber som ikke krever kompetanse utover grunnskolenivå. Utdanning som kvaliserer for jobb og/eller videre studier, blir sentralt for å føre den innsatte tilbake til samfunnet og til et meningsfullt liv i frihet.
Skolen blir derfor viktig i rehabiliteringsprosessen hvor målet er å hindre tilbakefall og legge til rette for videre opplæring, utdanning og arbeid. Men skal vi lykkes med videre utdanning etter endt soning, må ere aktører samhandle. Motivasjon for videre læring blant innsatte er stor, men mange av dem har dårlige erfaringer fra skolen. Derfor blir f.eks voksenopplæring - på den voksnes premisser – en av ere aktører som kan bidra til læring for livet.
Alle mennesker har en egenverdi. Det er en grunnleggende verdi i samfunnet vårt.
Respekten gjelder også overfor de som trenger en ny sjanse, de har samme egenverdi – en egenverdi som både den enkelte og samfunnet har stort behov for. Utdanning er et viktig redskap for å fremme denne verdien, og til å foredle den.
Sedolf Slettli
Utdanningssjef Troms fylkeskommune
Forord
Det har skjedd mye innen opplæring i Kriminalomsorgen i Troms de siste årene. I 2005 var rammetil- skuddet til opplæring i Tromsø fengsel på ca. 1,4 millioner. 6 år senere, i 2011, er rammetilskuddet på vel 3,5 millioner kroner.
Budsjettrammene illustrerer med all tydelighet det politiske fokuset som har vært på at alle norske fengsler skal ha opplæring. I 2005 var 13 norske fengsler uten opplæringstilbud. I 2011 har alle norske fengsler der det anses som formålstjenlig, et opplæringstilbud.
Da Universitetet i Bergen kartla hele fangebefolkningen i Norge i 2006, fant de at ca. 40 % av de innsatte hadde rett til videregående opplæring og ytterligere 8 % hadde rett til grunnskoleopplæring. Straen skal være frihetsberøvelse, ikke tap av rett til utdanning.
I tillegg viser kartleggingen at ca. 10 % ikke har fullført grunnskole, ca. 34 % ikke har vært i videre- gående opplæring, ca. 87 % under 25 år ikke har fullført videregående opplæring og at ca. 16 % har fag eller grad fra universitet eller høgskole som høgeste fullførte utdanningsnivå.
VI har en stor økning av elever med minoritetsspråklig bakgrunn som har norsk som andrespråk. Denne gruppa er ei stor utfordring og som krever nye tilpasninger i opplæringssammenheng.
I denne planen tar vi for oss noen viktige trekk fra lovgrunnlag og rundskriv som regulerer opplæring i Kriminalomsorgen samt forvaltningssamarbeidet. Videre er det i planen skissert nasjonale satsnings- områder.
De nasjonale satsningsområdene handler i hovedtrekk om økt yrkesfaglig opplæring, realkompetanse- vurdering, korte yrkesrettede kurs, praktisk-estetiske fag, IKT, rådgivning og forvaltningssamarbeid.
Et av formålene med planen er få i gang en diskusjon om hva slags opplæringstilbud som gis, nye tilbud og hvorfor.
Sammendrag
1. INNLEDNING
1.1 Mandat 6
1.2 Ansvarsforhold og organisering 6
2. LOVGRUNNLAGOGSTYRINGSDOKUMENTER
2.1 Opplæringsloven – retten til opplæring 7
2.2 Straegjennomføringsloven – forvaltningssamarbeid G-1/2008 7
2.3 Sentrale styringsdokumenter STM 27 8
2.4 Læreplanene 9
3. OPPLÆRINGI KRIMINALOMSORGENI TROMS
3.1 Tromsø fengsel i dag 10
3.2 Rammefaktorer 10
3.3 Skolelokaler 10
3.4 Undervisningstilbud 11
3.5 Pedagogiske personale 11
3.6 Organiseringen av skoleavdelinga 11
3.7 Tilgang til internett og digitale hjelpemidler 12
4. MÅLSETTINGEROGTILTAKI PLANPERIODEN
4.1 Informasjon om undervisningstilbud 13
4.2 Rettigheter til opplæring under soning 13
4.3 Realkompetansevurdering 14
4.4 Rådgivning og karriereveiledning 15
4.5 Opplæring - og undervisningstilbud på lukket og åpen avdeling 16
4.6 Arbeidsdriften og yrkesrettet opplæring 16
4.7 Kartlegging av ulike lærevansker, skrive – lesevansker 17
4.8 Tilpasset opplæring 18
4.9 PPT Troms 18
4.10 IKT og IFI for innsatte 19
4.11 Skolelokaler 19
4.12 Samarbeid mellom ulike etater under og etter endt soning 19
• TAFU 19
• NAV 20
• MIFF 21
5. OPPSUMMERING 22
6. KILDEHENVISNING 23
Innholdsfortegnelse
1.1 MANDAT
Fylkesmannen i Hordaland har av Kunnskapsdepartementet delegert ansvar for utdanning og opplæring i norske fengsler. Fylkesmannen bevilger og fordeler økonomiske midler gjennom årlige budsjetter til lønn for pedagogisk personale og drift.
Troms fylkeskommune ble gjennom tildelingsbrevet fra Fylkesmannen i Hordaland av 09.11. 2010, bedt om å lage en plan for opplæring innenfor kriminalomsorgen. I følge tildelingsbrevet skulle fylkeskom- munen initiere samarbeid med aktuelle skoler, kriminalomsorgen regionalt og lokalt og eventuelt andre samarbeidspartnere som har betydning for opplæring og utdanning.
Grunnlaget for planen er Stortingsmelding 27 (2004 – 2005) og rundskriv G-1/2008, forvaltingssamar- beidet mellom kriminalomsorgen og skoleverket. Troms fylkeskommune har valgt planperiode 2012 til og med 2014.
1.2 ANSVARSFORHOLDOGORGANISERING
Troms fylkeskommune ved utdanningsetaten, er ansvarlig for at det utarbeides en plan for opplæring i Tromsø fengsel. Fylkeskommunen er faglig og administrativt ansvarlig for opplæringen som gis i krim- inalomsorgen. I Troms fylke er det i dag kun ett fengsel, Tromsø Fengsel. I dag er det Breivika vide- regående skole som har hovedansvaret for utdanning og opplæring i dette fengslet.
Breivika videregående skole kk høsten 2011 delegert ansvar fra fylkeskommunen om å lage planen. Vi valgte å nedsette en referansegruppe med representanter fra Utdanningsetaten, Breivika videregående skole, Tromsø Fengsel og Region Nord kriminalomsorgen. I tillegg innhenter arbeidsgruppen referanser og informasjon fra friomsorgen i Tromsø og NAV.
Fylkesplanen er utarbeidet av avdelingsleder Eivind Forseth, Breivika videregående skole.
Referansegruppen har bestått av:
Troms fylkeskommune Sedolf Slettli Utdanningssjef
Breivika videregående skole Ingebrigt Myrvoll Rektor
Troms fylkeskommune Thorsteinn Einarsson Fagsjef utdanning
Tromsø fengsel Odd-Petter Woll Fengselsleder
Kriminalomsorgen Region Nord Marit C. Wangsholm Rådgiver
Innledning
1
2.1 OPPLÆRINGSLOVEN– RETTENTILOPPLÆRING
Undersøkelser viser at ca. 72 % ønsker utdanning i norske fengsler og at ca. 59 % under 24 år har rett til videregående opplæring. Innsatte i norske fengsler har i utgangspunktet de samme rettigheter som alle andre i det norske samfunnet.
I opplæringslovens § 3-1 slås det fast at ungdom som har fullført grunnskole eller tilsvarende opplæring har etter søknad rett til tre års heltids videregående opplæring. Denne retten kalt ”ungdomsretten”, må tas ut i løpet av en sammenhengende periode på fem år og innen utgangen av det året vedkommende fyller 24 år.
Innsatte som ikke omfattes av ungdomsretten, har rett til videregående opplæring for voksne på bak- grunn i opplæringslovens § 4A-3. Voksne har ikke nødvendigvis rett til heltids opplæring, men skal tilpasses den enkeltes behov for å fullføre utdanningen. Voksenretten inntrer fra og med vedkommende fyller 25 år.
Retten til grunnskoleopplæring for voksne hjemles i opplæringslovens § 4A-1. Denne retten omfatter til vanlig de fagene en trenger for å få vitnemål for fullført grunnskoleopplæring for voksne. Opplæringa skal være tilpasset den enkelte.
Retten til realkompetansevurdering er også hjemlet i opplæringslovens § 4A-3. Voksne som har rett til videregående opplæring, har rett til vurdering av realkompetansen sin. På bakgrunn av dette følger retten til kompetansebevis. Voksne personer som ikke har videregående utdanning, kan få vurdert realkompetansen på bakgrunn av henvisning fra kommune eller Arbeids- og velferdsetaten. Fylkes- kommunen er pliktig til å utstede kompetansebevis på grunnlag av realkompetansevurdering på videregående opplærings nivå.
2.2 STRAFFEGJENNOMFØRINGSLOVEN– FORVALTNINGSSAMARBEIDG-1/2008
Forvaltingssamarbeidet rundskriv G-1/ 2008 mellom Justis – og politidepartementet og Kunnskapsde- partementet forplikter begge parter til å legge til rette for at domfelte og innsatte får de tjenester som lovgivningen gir dem krav på. Rundskrivet beskriver konkret ansvarsfordelingen mellom etatene på alle nivå.
Grunnlaget for forvaltningssamarbeidet er hjemlet i straegjennomføringslovens § 4. Domfelte har i prinsippet de samme rettigheter og plikter som befolkningen for øvrig innenfor rammene som følger av straegjennomføringsloven og opplæringsloven.
Kriminalomsorgen har ansvaret for at forvaltningssamarbeidet initieres og systematisk følges opp på ulike nivå. Opplæringssektoren har ansvar for å legge til rette for stimulerende læringsmiljø og et innhold av høy kvalitet hvor hensynet til den enkeltes behov og forutsetninger blir ivaretatt.
Lovgrunnlag og styringsdokumenter
2
Skolen er viktig i rehabiliteringsprosessen hvor målet er å hindre tilbakefall og legge til rette for videre opplæring, utdanning og arbeid.
I Tromsø fengsel følges dette opp med fastlagte møter med fengslets ledelse, og ukentlige møter mellom fagansvarlig, rådgiver, kontaktlærere, kontaktbetjenter og 1. betjenter.
2.3 SENTRALESTYRINGSDOKUMENTERSTM27
I Stortingsmelding nr. 27 ”Enda en vår” (2004-05) legges det tydelige føringer for hvilke områder som skal vektlegges innen opplæring i Kriminalomsorgen. Vi trekker her fram en del områder som opplærin- gen i norske fengsler skal ha større fokus på og prioritere for at innsatte i størst mulig grad får oppfylt sine rettigheter under soning.
• Økt satsning på god rådgivning og informasjon om opplæringstilb udet til de innsatte
• Karriereveiledning
• Realkompetansevurdering
• Samarbeid mellom skole og arbeidsdrifta framheves spesielt
• Større vekt på yrkesfaglig opplæring
• Økt fokus på ulike lærevansker
• Økt fokus på praktisk-estetiske fag
• Mer vekt på opplæring av språklige minoriteter
• Økt fokus på opplæring gjennom hele kalenderåret
• Forvaltningssamarbeidet skal videreutvikles og forbedres
• Økt satsning på oppfølging av utdanning etter endt straegjenno mføring
• Korte yrkesrettede kurs for innsatte med kort soningstid. Kursene skal så langt det er mulig være kompetansegivende i til forhold læreplanene i videregående skole og/eller gi dokumentasjon på kompetanse som arbeidslivet etterspør
• I henhold til Kunnskapsløftet skal de grunnleggende ferdighetene integreres i alle fag
• Spesielt ønskes det økt satsning på digital kompetanse innen de rammene opplæring i Kriminal- omsorgen har
Stortingsmelding nr. 37 (2007- 2008) Stra som virker – mindre kriminalitet – tryggere samfunn fokuserer på hvordan en god rehabilitering er avgjørende for å redusere tilbakefall til ny kriminalitet og derigjennom et tryggere samfunn. Stra skal gjennomføres med målsetting om at færre lovbrytere begår nye kriminelle handlinger etter endt soning.
Mange innsatte i norske fengsler har levekårsproblemer som mangel på bolig, arbeid, dårlig sosialt nettverk, rus – og gjeldsproblemer. På denne bakgrunn har regjeringen innført ”tilbakeføringsgarantien”.
Garantien skal i all hovedsak sikre at den innsatte og domfelte ved løslatelse, får realisert og utløst sine rettigheter i det oentlige hjelpeapparatet.
Som et resultat av dette er Tromsø kommune med på et pilotprosjekt ”Tilbakeføring gjennom arbeid, fritid og utdanning”, TAFU Tromsø.
2.4 LÆREPLANERFORKUNNSKAPSLØFTET
I dag er det 12 utdanningsprogram som danner grunnlaget for videreutdanning til en rekke yrker. Hvert utdanningsprogram har læreplaner der kompetansemålene i fagene er beskrevet. Kompetansemålene er grunnleggende retningsgivende for opplæringen innen alle fagområder.
Alle læreplaner fokuserer på grunnleggende ferdigheter som er sentrale redskaper for læring og ut- vikling. Det handler om å kunne lese, skrive, regne, utrykke seg muntlig og skriftlig og bruke digitale verktøy. De grunnleggende ferdighetene skal integreres i alle fag.
Læreplanverket vektlegger at alle skal ha tilpasset opplæring.
I Generell del av læreplanen er målet for opplæringen å ruste barn, unge og voksne til å møte livets oppgaver og mestre utfordringer sammen med andre. Planen skal gi hver elev kompetanse til å ta hand om seg selv og sitt liv, og samtidig overskudd og vilje til å være andre til hjelp.
3.1 TROMSØFENGSELI DAG
Tromsø fengsel består av en lukket avdeling med høyt sikkerhetsnivå og har 39 soningsplasser. Åpen avdeling med lavt sikkerhetsnivå har pr. i dag 34 soningsplasser, men fra 01.02. 2012 vil det bli en reduksjon på 14 plasser. Årsaken er at en del av bygningsmassen med provisoriske brakker, ikke tilfredsstiller kravene til bruk som soningsplasser.
Beleggsprosenten i perioden 01.01.2011 til 22.11.2011 var 94,4 % og i samme tidsrom var det totalt 57 varetekts innsettelser. Pr. 22.11.2011 hadde Tromsø fengsel 17 utenlandske innsatte fordelt på 12 nasjonaliteter.Gjennomsnitts lengde på soning etter dom, var for menn 2,8 år og kvinner 81 dager.
3.2 RAMMEFAKTORER
Drift av fengslene er et statlig ansvar, og på samme måte er opplæringen i fengslene sett på som et statlig ansvar. Dette ansvarsforholdet er tidligere vurdert av et eget utvalg, som anbefalte at ordningen opprettholdes. Normalt er det fylkeskommunen som er ansvarlig for videregående opplæring, men ikke alle innsatte i fengsel er knyttet til en fylkeskommune, for eksempel innsatte som kommer fra andre land. Dette har gjort det naturlig at staten har tatt ansvaret for tjenesten. Selve opplæringstjenesten kjøper staten av fylkeskommunene. Fylkesmannen i Hordaland har ansvar for til å fordele tilskuddet til fylkeskommunene.
Troms fylkeskommune sender hvert år inn forslag til budsjett. Dette gjøres etter nærmere retningslinjer.
Budsjettforslaget skal ta utgangspunkt i administrative utgifter og rammetimetall for hva det faktisk er lagt opp til av undervisningstilbud. I tillegg skal driftsutgiftene synliggjøres i forslaget. I følge avtale, kan fylkeskommunen hvert år søke tilskudd til førstegangsanskaels e av undervisningsutstyr.
3.3 SKOLELOKALER
Justismyndighetene har ansvar for å skae til veie egnede undervisningslokaler i fengslene, mens utdanningsmyndighetene har ansvar for lærere, materiell og utstyr. Evalueringsrapporter viser at ere fengsler har små lokaler som gir dårlig ressursutnyttelse og begrenser mulighetene for variert og tilrettelagt opplæring. Midler til utdanningssektoren forvaltes sentralt og tildeles fylkeskommuner som har fengselsundervisning. Skoleeier har ansvar for å tilby opplæring.
I Tromsø fengsel har vi to små undervisningsrom for teorifag på lukket avdeling. I disse rommene er det kun plass til 5 – 6 elever samtidig. Vi har nå innredet et lite rom på skoleavdelingen som brukes til sjølstudie, med muligheter for IFI (Internett for innsatte). I stedet for å gå tilbake til cella, kan eleven sitte og jobbe med skolearbeidet i dette rommet. Sjølstudie - rommet kan også brukes for de som ønsker høyre utdanning. Vi har i liten grad tilgang til bibliotektjenesten og vil derfor å kjøpe inn undervisnings- litteratur som elevene får tilgang til.
3
Opplæring i kriminalomsorgen i Troms
På lærerkontoret er det arbeidsplasser til 5 lærere samtidig. På åpen avdeling har vi pr. dags dato ikke permanente undervisningslokaler, men ”låner” et rom i sambruk med fengslet. Vi har ikke lærerkontorer her.
3.4 UNDERVISNINGSTILBUD
Skoleavdelingen i Tromsø fengsel tilbyr i dag i all hovedsak undervisningstilbud på lukket avdeling. Vi gir tilbud innen teknikk og industriell produksjon VG1 og studieforbedrende fag. Vi har to klasser med til sammen ca. 10 – 12 elever fordelt på disse to gruppene ukentlig. På grunn av størrelsen på undervis- ningsrom, er det ikke mulig å gi ere tilbud samtidig. I tillegg gir vi spesielt tilbud til fremmedspråklige, norsk for fremmedspråklige, der vi nå har to grupper. Her ser vi at behovet er økende.
Elevene har i undervisningssituasjonen tilgang til internett, som er et kontrollert og begrenset internett for innsatte IFI. Dette er populært, og brukes bl. a. til å innhente faglig informasjon. Elevene får grunn- leggende opplæring i data, samt muligheter til kvalisering til datakortet. Vi tilbyr lese- og skrivekurs for de som spesielt sliter med lese- og skrivevansker.
På åpen avdeling har vi dag et svært begrenset undervisningstilbud. Årsaken er at vi ikke har perma- nente undervisningslokaler, men har fått tilgang til et rom der vi nå kan tilby undervisning i en viss grad.
Opplæringsbehovet er her stort og det er mange som ønsker opplæringstilbud på denne avdelingen. Vi tilbyr opplæring i fellesfag, programfag (Teknikk og industrielle produksjon) og data.
3.5 PEDAGOGISKEPERSONALE
Breivika videregående skole har pr. dags dato hovedansvaret for opplæringen i Tromsø fengsel. Antall årsverk knyttet til undervisningen er 3,9 stillinger. Ingen har full stilling og kun undervisning i fengslet. Vi mener det er viktig at lærerne har daglig tilknytning til hovedskolen. Begrunnelsen er at vi ønsker at lær- erne skal være med på pedagogisk og faglig utviklingsarbeid på skolen. Dette har en klar sammenheng med videre utvikling av et godt opplæringstilbud i Tromsø fengsel.
3.6 ORGANISERINGENAVSKOLEAVDELINGA
Det er rektor ved Breivika videregående skole som til daglig har ansvaret for opplæringen i Tromsø fengsel. Rektor har delegert ansvaret til avdelingsleder for skoleavdelingen. Vi har en rådgiver i deltid og en fagansvarlig lærer som utfører den daglige administrasjonen sammen med kontaktlærerne.
Avdelingsleder, rådgiver, fagansvarlig og kontaktlærere danner et team, som jevnlig har møter med representanter fra fengslet. Det er den fagansvarlige sammen med rådgiver som står for inntaket av elever, koordinerer timeplaner og vurderer ønsker og behov for tilpasset opplæring.
Vi har i dag en IKT ansvarlig fra hovedskolen i 10 % stilling, for å ta seg av IKT utstyr, oppgradering av programvare med mer. Lærerne har i tillegg til undervisning, tilstedeværelsesplikt og kontortid i fengslet.
Behovet for mer tid til samarbeid og planlegging av undervisningen øker.
3.7 TILGANGTILINTERNETTOGDIGITALEHJELPEMIDLER
Bruk av Internett både i grunnskole og videregående opplæring, er blitt et viktig arbeidsredskap for alle elever. Digital kompetanse blir også stadig viktigere for avviklingen av eksamen på ulike nivå både i forberedelsesfasen og i selve gjennomføringen.
Lærerne har ”full” tilgang til internett på sine arbeidsplasser. De kan kommunisere og forberede under- visninga i arbeidsrommet. I 2010 kk vi innrullert IFI (Internett for innsatte). I dette systemet har lærerne en utvidet tilgang til internett i klasserommene. Hver lærer har en ”lærerkonto” som krever ekstra sikker- hetsmessig påloggingsrutiner ved bruk av personlig ”token”.
Alle elever har en ”rett” til opplæring etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet. En av de fem grunn- leggende ferdigheter er; å kunne bruke digitale verktøy. Digital kompetanse innebærer ferdigheter til å kunne nyttiggjøre seg digitale verktøy. Dette betyr at ferdigheter til å nyttiggjøre seg digitale verktøy, er en integrert del av kompetansemålene i alle fag. IFI er fortsatt under utvikling og det er KITT (kriminal- omsorgens IT tjeneste) som er sentralt ansvarlig for systemet.
Fengsels leder har videre ansvar for å legge forholdene praktisk til rette slik at innsatte kan benytte opplæringstilbudene. Det skal legges til rette for at undervisningen, herunder opplæring i bruk av IKT/
Internett, harmoniseres med annen aktivitet i fengslet slik som programvirksomhet og arbeidsdrift. Det er fengselslederens ansvar å sørge for at sikkerheten blir ivaretatt lokalt, herunder ved jevnlige kontroller av samtlige ler på PC-er og løse lagringsmedier.
IKT skal benyttes i fengselsundervisningen, men må kontrolleres slik at bruken ikke kommer i konikt med gjeldende krav til sikkerhet og kontroll. Før tilgang til IKT/Internett gis, skal eleven inngå en skriftlig avtale. Avtalen inngås mellom elev, skole og fengsel. Lærer skal påse at slik avtale er inngått.
Fengselets driftsansvarlige skal utføre lokale driftsoppgaver etter nærmere instruks, herunder:
• opprette og vedlikeholde brukere på lokalt nivå
• deaktivere, ytte og slette brukere
• legge til rette for eller gjennomføre stikkprøvekontroll av ler på fellesområde
• opprette passord til brukere
• driftsansvarlig har lesetilgang til alle elevkataloger på enheten. Det skal påses at innsatte bare er registrert med en konto i nettverket
• vedlikeholde og kontrollere lokalt nettverk (spredenett) i samråd med skolens driftsansvarlig
• utføre backup i henhold til lokale retningslinjer.
Skolens driftsansvarlige har ansvar for å:
• melde PC-er inn i domenet
• installere programmer
• vedlikeholde lokalt nettverk (spredenett) i samråd med fengselets driftsansvarlig
4.1 INFORMASJONOMUNDERVISNINGSTILBUD
Evalueringene viser at det er svært ulik praksis for hvilken informasjon de innsatte får om opplærings- tilbud og hvordan tilbudet presenteres. Enkelte steder er skolen aktivt med ved fengslets informasjon til ny innsatte. Andre steder, spesielt ved fengsler som i hovedsak gjennomfører korte dommer, får den innsatte beskjed om å gi skriftlig melding hvis de ønsker kontakt med skolen.
Erfaringer tyder på at innsatte ved starten har vansker med å få med seg all informasjon. Dette må tas med i vurderingen om når det er hensiktsmessig å informere om skolen i fengslet. En ordning der den innsatte selv må ta initiativ, antas å særlig ville ramme dem som har dårligst utgangspunkt og svakest motivasjon.
Domfelte som starter soning får i løpet av den første uka informasjon om ulike tilbud som gis i Tromsø fengsel. I denne sammenhengen gis det informasjon om hvilke opplæringstilbud skolen gir. Vedkom- mende får muligheter til å ta kontakt enten skriftlig eller direkte med skoleavdelinga.
Fagligansvarlig og rådgiver fra skoleavdelingen, deltar på faste møter ukentlig med representanter fra fengslet for å innhente informasjon om nye innsatte. Vi prioriterer å oppsøke disse så raskt som mulig, slik at de får bedre innsikt i hvilke opplæringstilbud som gis. Dette har medført at vi nå får ere som ønsker et undervisningstilbud.
4.2 RETTIGHETERTILOPPLÆRINGUNDERSONING
Norges folkerettslige forpliktelser vedrørende retten til utdanning er blant annet nedfelt i Den europeiske menneskerettskonvensjonens første tilleggsprotokoll § 2. Der fastslås det at ingen skal nektes rett til utdanning.
Europarådet har også gjennom rekommandasjonen «Opplæring i fengsel» gitt anbefalinger for fengselsundervisningen, blant annet med perspektiv på mål for opplæringen i fengsel, opplæringen sin plass i fengselssystemet, metoder i voksenopplæringen, om yrkesopplæring, om kreative og kul- turelle aktiviteter og forholdet mellom opplæring utenfor og i fengsel. I § 1 blir det sagt at: «Alle fanger skal ha tilgang til opplæring, som er forutsatt å bestå av klasseroms emner, yrkesopplæring, kreative og kulturelle aktiviteter, fysisk fostring og sport, sosial opplæring og muligheter for å bruke bibliotek.»
De Europeiske fengselsregler anbefaler blant annet at alle fengsler skal ha et fullstendig utdannings- program som skal tilbys de innsatte, og man skal ha særlig oppmerksomhet på unge innsatte og innsatte fra andre land.
I Norge har alle ifølge opplæringsloven rett til grunnskoleopplæring. Personer med fullført grunnskole har etter § 3–1 rett til treårig videregående opplæring. I tillegg har voksne som er født før 1. januar 1978 og har fullført grunnskolen, men som ikke har fullført videregående opplæring, rett til videregående opplæring.
De som trenger det, har rett til grunnskoleopplæring og til spesialundervisning etter sakkyndig vurdering.
4
Malsettinger og tiltak i planperioden
Alle som har rett til videregående opplæring, har også rett til vurdering av realkompetansen sin og til å få kompetansebevis. Opplæringslovens bestemmelser om voksnes rett til videregående opplæring gjør ikke unntak for spesielle grupper som for eksempel innsatte i fengsel. Retten gjelder alle som oppfyller lovens vilkår, uten noen øvre aldersgrense.
Straegjennomføringsloven pålegger kriminalomsorgen, i samarbeid med andre oentlige etater, å legge til rette for at innsatte og domfelte får de tjenester som lovgivningen gir dem krav på.
Elever, deltakere, lærlinger og lærekandidater i oentlig skole har rett til vurdering etter reglene i opplæringsloven og forskriftene. Det betyr at alle har krav på å få tilbakemelding på faglig utvikling underveis og sluttvurdering med bakgrunn i kompetansemålene i læreplanen. Underveisvurderingen skal fremme læringen, gi læreren grunnlag for å tilpasse opplæringen og motivere for økt kompetanse.
I Tromsø fengsel har alle elever eller deltakere muligheter til å få dokumentert opplæringen i form av enten kompetansebevis, kursbevis, eller sertikat. Vi vil i planperioden kvalitetssikre at vurdering og dokumentasjon blir utført etter gjeldende lover og forskrifter gjennom:
• at alle får underveisvurdering og veiledning gjennom elevsamtaler
• at est mulig får kompetansebevis for faktisk opplæring
• å sikre at realkompetansen blir vurdert og dokumentert
I Tromsø fengsel vil vi prioritere unge innsatte, og at alle som ønsker utdanning får det tilbudet vi til en hver tid er i stand til å gi. I inntakssamtalen vurderes den innsattes rettigheter etter opplæringsloven.
Skolen i fengslet må i enkelte tilfeller prioritere noen innsatte framfor andre av kapasitetsmessige hen- syn. I visse tilfeller har vi ikke tilbud på grunn av manglende lokaliteter, tilgang til praktisk opplæring eller at det ikke er undervisningsutstyr tilgjengelig. Vi vil i samarbeid med Tromsø fengsel se på om det er mulig å få til et bredere tilbud, spesielt innen praktiske fag.
4.3 REALKOMPETANSEVURDERING
I St. meld 27 blir det fastslått at realkompetansevurdering er lite nyttet som metode og verktøy i opplæringen innenfor kriminalomsorgen. Realkompetansevurdering blir ere steder omtalt som en metode spesielt egna for denne elevgruppa.
Mange innsatte har liten eller ingen formell avsluttet utdanning, men har utført ulike typer arbeid over kortere eller lengre tid uten at dette er dokumentert. Det vil si at enkelte har opparbeidet praktisk fag- kompetanse på områder, som kan gi uttelling i formell kompetanse gjennom en realkompetansevurdering.
I en realkompetansevurdering vurderes personens faglig innsikt opp mot læreplaner og kompetansemål for videregående opplæring. Realkompetanse er dermed et viktig verktøy for å kartlegge den enkeltes kompetanse og videre opplæringsbehov. For noen kan en slik vurdering gi en avkorting av opplærings - behovet og ikke minst gi verdifull dokumentasjon etter endt soning.
Troms fylkeskommune ved utdanningsetaten, er ansvarlig ved forespørsel å iverksette og få gjen- nomført realkompetansevurdering. Fylkeskommunen oppnevner formelt fagkonsulenter i ulike fag.
Utfordringen er at realkompetansevurderingen bør skje så raskt som mulig når en forespørsel kommer.
Dette må sees i sammenheng med antatt soningslengde.
I Tromsø fengsel, vil vi i perioden fremover ha større fokus på realkompetansevurdering i tilknytning til kartlegging av innsatte som ønsker skoleplass og utdanning.
Skolen i fengslet og kriminalomsorgen må derfor samarbeide bedre i kartleggingsfasen, blant annet for å se på mulighetene den innsatte har til å bli realkompetansevurdert i løpet av soningstiden. God informasjon om denne rettigheten, er avgjørende for at ere enn dag blir realkompetansevurdert. Godt forvaltingssamarbeid er derfor viktig.
Målet er at ere enn i dag får denne muligheten og at vi i større grad oppfyller retten til den enkelte innsatte på dette området.
4.4 RÅDGIVNINGOGKARRIEREVEILEDNING
Det er en klar forskjell på utdanningsnivået hos innsatte og befolk- ningen for øvrig, og det er særlig påfallende at det er de yngste innsatte som har det laveste utdanningsnivået. Muligheten for ungdom til å ta utdanning har aldri vært bedre, men likevel er det en stor andel som ikke har fullført grunnskole eller videregående opplæring.
Flere undersøkelser dokumenterer en klar sammenheng mellom lærevansker og kriminalitet. Generelt kan det sies at dette avspeiler en bakgrunn preget av mangelfull sosial og skolefaglig stimulering, og at det derfor tilsier at det må settes inn ekstra ressurser for å komme disse problemene til livs. Minoritetsspråklige er en spesielt utsatt gruppe i denne sammenheng.
Mange har hatt tilfeldig arbeid av kortere varighet eller ikke fullført utdanningen. I tillegg ser vi ofte problemer med personlig økonomi, pågående gjeldssaker og rusavhengighet.
I Tromsø fengsel er det et økende behov for råd- givning og karriereveiledning. Vi har tilsatt en rådgiver i 30 % som har som hovedoppgave å se nærmere på hvilke muligheter vedkommende har for videre utdanning eller i samarbeid med NAV vurdere jobb- alternativer eller kortere arbeidskvaliserende kurs.
Vår rådgiver vil også etablere kontakt og samarbeid med PPT og karriereveiledningssenteret i Troms.
Undersøkelser viser at skal tilbakeføring til samfunnet lykkes, må den innsatte i tillegg få veiledning og informasjon om muligheter til bolig, gjeldssanering, rusbehandling og jobbsøking. Dette danner funda- menter for videre utdanning eller arbeid. Vi vil derfor prioritere rådgivning og veiledning i samarbeid med fengslet, karriereveiledningssenteret og NAV.
Vi vil i planperioden arbeide for å få økt rådgivings- ressursen i Tromsø Fengsel, og etablert formelt samarbeid med PPT og Karriere Troms.
4.5 OPPLÆRINGS-OGUNDERVISNINGSTILBUDPÅLUKKETOGÅPENAVDELING Dagens opplæringstilbud er tidligere beskrevet i kap. 3.4.
I verksteddriften på lukket avdeling har vi et permanent tilbud innen teknikk og industriell produksjon.
På grunn av ulik soningslengde, er det laget modulplaner basert på læreplanen i faget. Dette gjør oss i stand til å planlegge opplæringsløpet, ikke minst med tanke på overføring og løslatelse. I tillegg gir vi tilbud innen fellesfag VG1 og VG2 nivå, studiespesialiserende fag og data opplæring.
På åpen avdeling har vi pr. dags dato ikke permanente undervisningsrom. Vi låner nå undervisningsrom i sambruk med fengslet. Tilbudene som gis er; fellesfag, dataopplæring og yrkesteori innen mekaniske fag. I tillegg gis det støtteundervisning i sammenheng med eksamensforberedelser i ulike fag. Vi sam- arbeider med arbeidsdriften som driver med mekanisk arbeid og har noe yrkesrettet opplæring her.
Tidligere har vi hatt tilbud innen fagområdet Hotel og næringsmiddelfag i samarbeid med kjøkken avdelinga i Tromsø fengsel.
Vi vil i planperioden i samarbeid med arbeidsdriften, se på hvordan vi igjen kan etablere et tilbud innen Hotel og næringsmiddelfag.
I tillegg ser vi på muligheter til å investere i nye maskiner og utstyr på verkstedet på åpen avdeling, for at innsatte som overføres dit får fortsette mekanisk yrkesrettet modulbasert opplæring.
Målsettingen er å etablere ere opplæringstilbud i planperioden.
4.6 ARBEIDSDRIFTENOGYRKESRETTETOPPLÆRING
Skolen i fengslet bør i større grad tilby hele eller deler av en yrkesfaglig opplæring. Opplegg der skolen gir teori og arbeidsdriften praksis, kan gi nye tilbud til innsatte og bør utnyttes mer. Dette kan gjelde alt fra korte kurs til yrkesfaglig utdanning. Ved å utvikle et mangfold i arbeidsdriften vil muligheten for individuelt tilpassede opplæringstilbud også styrkes.
Evalueringer viser at verkstedene og arbeidsdriften i fengslet bare i noen grad brukes som opplærings arena for formell yrkesfaglig opplæring. Ifølge forskerne er det et potensial for forbedring. Tilbakemeld- inger kan tyde på at problemet både skyldes mangel på yrkesfaglige tilbud i opplæringen, at arbeids- driften i fengslet mangler instruktørkompetanse, og at det er begrenset kapasitet i arbeidsdriften til å ta inn elever. Rapporter om arbeidsdriften peker på behovet for og ønske om kompetanseutvikling for de ansatte i arbeidsdriften. Slik kompetansehevning kan også omfatte instruktørutdanning.
Mange korte dommer og en viss grad av arbeidsuførhet hos innsatte setter også begrensninger.
Målsettingen er at skolen og Tromsø fengsel sammen må avklare hvorvidt det er hensiktsmessig å benytte arbeidsdriften som opplærings arena til formell yrkesfaglig opplæring. Det betyr at vi må vur- dere behovet og ønsker fra den enkelte innsatte, sett i forhold til eksisterende arbeidsdrift. I tillegg vil kompetanseheving for ansatte i arbeidsdriften, kunne medføre økt bevisstgjøring på at formell op- plæring blir mer sentralt i virksomheten. Dette vil kunne gi en bedre samhandling mellom yrkesfaglærere og verksbetjenter for å videreutvikle yrkesrettede tilbud i fengslet.
Vi har tro på at styrking av praktisk og yrkesrettet opplæring sannsynligvis vil imøtekomme opplærings - behovet til en større andel av innsatte.
4.7 KARTLEGGINGAVULIKELÆRE-,SKRIVE-OGLESEVANSKER
Universitetet i Bergen kartla i 2008 leseferdigheter til innsatte Bergen fengsel. Resultatet ble at opp mot 70 % av deltakerne hadde lesevansker av et slikt omfang at det kunne tilfredsstille diagnostiske kriterier for lesevansker. Årsaksforholdene er ikke entydige, men peker mot at mange i denne kategorien har manglende leselæring og leserfaringer fremfor det at det skyldes spesikke fonologiske vansker eller dysleksi. I tillegg viste undersøkelsen store forskjeller på utdanningsnivået blant innsatte i norske feng- sler og befolkningen for øvrig. Mange innsatte har avbrutt skolegangen av ulike grunner.
Nyere forskning viser at forekomsten av ADHD blant innsatte er høy sammenlignet med hva som er anslått for befolkningen for øvrig. Ulike studier både internasjonalt og fra Norge viser at så mye som 50-70 % av de innsatte kan vise symptomer på ADHD av en slik grad at det vil tilfredsstille diagnos- tiske kriterier for ADHD. Omfattende oppmerksomhetsvansker i elevgrupper vil kunne ha betydning for undervisnings planlegging, -gjennomføring, og ressursbehov.
For å videreutvikle og kvalitetssikre opplæringen i kriminalomsorgen, er det derfor behov for økt kunnskap om forekomsten av oppmerksomhetsvansker og ADHD blant innsatte.
I Tromsø fengsel vil vi ha økt fokus på dette området ved utføre ulike kartleggingsprøver så tidlig som mulig. Målet er å avdekke om innsatte som ønsker opplæring, har lærevansker. Vi vil i så fall iverksette tiltak, eventuelt kontakte PPT Troms for videre utredning.
På bakgrunn av dette vurderes det om vedkommende har krav på enkeltvedtak og spesialundervisning.
Skoleavdelingen vil gjennom denne kartleggingen kunne tilby skrive – og lesekurs for å forbedre grunn- leggende ferdigheter. Viser til Læreplanverket for Kunnskapsløftet K06; det å kunne lese, kunne regne, kunne uttrykke seg muntlig, kunne uttrykke seg skriftlig, kunne bruke digitale verktøy.
Ved å styrke leseferdighetene som et ledd i opplæringstilbudet i Tromsø fengsel, mener vi kan bidra til å øke rekrutteringen til andre opplæringstilbud.
4.8 TILPASSETOPPLÆRING
Kartleggingen av de innsatte i forbindelse med utdanningsønsker, viser at et høyt antall oppgir at de har lese- og skrivevansker og lærevansker i matematikk, henholdsvis om lag 30 prosent og 40 prosent.
Det er noe høyere forekomst for de yngre aldersgruppene. Blant befolkningen for øvrig anslås det at 10 prosent har lese- og skrivevansker. Lese- og skrivevansker og matematikkvansker kan skyldes svikt i grunnleggende kognitive evner. Slike spesikke lærevansker betegnes som dysleksi eller dyskalkuli.
Svakt utviklede ferdigheter kan imidlertid også tilbakeføres til mangelfull opplæring eller mangelfull trening. Opplæringen må derfor tilpasses den enkeltes behov, både med hensyn til bakgrunn og lengden av straen.
Skolen i Tromsø fengsel, arbeider bevisst for å kartlegge om den innsatte har lærevansker. De som har behov for spesiell tilpasset opplæring, vil gjennom egne planer få tilrettelagt undervisningen så langt det er mulig. Det lages og utvikles planer for den enkelte elev, der det tas hensyn til lærevansker og faglig nivå. Viser utredningen at vedkommende har rett til spesialundervisning, skal det fattes et enkeltvedtak før tiltaket iverksettes.
Vi har særlig oppmerksomhet på stigende antall elever med minoritetsspråklig bakgrunn som har norsk som andrespråk. Her setter vi inn ekstra ressurser i form av språkopplæring i perioder, for å gi denne elevgruppa et bedre grunnlag for videre utdanning. Denne gruppa er ei stor utfordring og som krever ytterligere tilpasninger i undervisningssammenheng. Vi tilbyr alle elever så langt det mulig, en opplæring etter ønsker og behov.
4.9 PPTTROMS
Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) for videregående opplæring i Troms, skal sørge for at elever, lærlinger, og lærekandidater som er i videregående opplæring skal få et tilbud om egnet rådgiving. PPT skal bidra til at ungdom med rett til videregående opplæring får en dierensiert, tilrettelagt og tilpasset opplæring. PPT tilbyr hjelp slik at personlige eller sosiale vansker ikke skal gå ut over opplæringen.
PPT gir også tilbud til skolene om bistand i arbeidet med tilrettelagt opplæring og spesialundervisning.
PPT utreder og gir sakkyndige vurderinger etter Opplæringsloven i forhold til:
• rett til inntak på særskilte prioritert utdanningsprogram
• rett til spesialundervisning
• rett til tilrettelegging ved prøver og eksamen
• rett til utvidet opplæringsrett (fjerde og femte skoleår) PPT tilbyr tjenester til:
• de videregående skolene og deres elever, lærere og foresatte
• lærebedrifter og deres lærlinger og lærekandidater
• ungdom som bor i barnevernsinstitusjoner, behandlingshjem og helseinstitusjoner
4.10 IKTOGIFI FORINNSATTE
Opplæringen innenfor kriminalomsorgen skal i utgangspunktet være på samme nivå som ordinær ut- danning og kvalisere for videre utdanning, arbeid og mestring av dagliglivet. Det kan knapt skje uten IKT -kompetanse. IKT- kompetanse er nødvendig for å utvikle en fullverdig kompetanse for elevene.
Innsatte har også stort behov for digital kompetanse. Fjernstudier for innsatte kan blant annet gjennom- føres ved bruk av datamaskin.
Ved å gi kontrollert tilgang til Internett i fengselsundervisningen, får elevene tilgang til pedagogiske websider og læresteder, samt tilgang til sider med mer generelt innhold slik som søkesider, oentlige informasjonssider, diverse sider med faktaopplysninger.
IFI (internett for innsatte) er blitt godt mottatt i Tromsø fengsel blant elever og lærere, selv om det har vært en del problemer med systemet i startfasen. I tillegg vil det bli behov for å investere i nye datam- askiner på skoleavdelingen til elevene.
4.11 SKOLELOKALER
Skolelokalene i fengslene er ere steder lite hensiktsmessige. Ofte er de små og gir dårlige muligheter for eektiv ressursutnyttelse. Ved renovering eller utvidelse av eksisterende fengsler eller ved bygging av nye, er det et mål at skolelokalene skal inngå i byggeprogrammene, slik at det tas hensyn til skolenes behov for lokaler til opplæringen, blant annet med hensyn til sambruk av andre aktivitetsrom som biblio- tek og gymsal.
Man bør også vektlegge at fysiske forhold legger til rette for og fremmer samarbeid lokalt, også på ledelsesnivå. I 2002 ble Tromsø fengsel renovert. Vi kk da bedre undervisningsrom på lukket avdeling.
Den gang ble det ikke lagt til rette for skolelokaler på åpen avdeling.
Vi har som mål å få etablert et permanent opplæringstilbud på åpen avdeling. I tillegg må det her legges til rette for arbeidsrom for lærerne. Grunnen er at det er et stort behov for et større og bredere under- visningstilbud på åpen avdeling.
4.12 SAMARBEIDMELLOMULIKEETATERUNDEROGETTERENDTSONING
TAFU, tilbakeføring gjennom arbeid, fritid og utdanning, er et prosjekt som er realisert på bakgrunn av Stortingsmelding 37 (2007 -2008) ”Stra som virker – mindre kriminalitet – tryggere samfunn og retter seg direkte mot ”Tilbakeføringsgarantien”.
Prosjektet bygger på en Svensk modell, KRAMI, som er et samarbeid mellom Kriminalvården, Arbets- förmedlingen og kommunen og har samme målsetting som våre prosjekt i Norge. Oppdragsgiver er Kunnskapsdepartementet ved Fylkesmannen i Hordaland, utdanningsavdelingen.
Samarbeidende parter er Justis – og politidepartementet ved kriminalomsorgens sentrale forvaltning, Arbeidsdepartementet ved NAV, Kommunal – og regionaldepartementet ved Tromsø kommune.
I dag drives det to prosjekter, TAFU Tromsø og TAFU Stavanger/ Sandnes kommuner. Prosjektet har en varighet ut 2012 og skal evalueres av Arbeidsforskningsinstituttet AFI. I Tromsø er det ansatt en prosjektkoordinator og tre prosjektmedarbeidere. Tiltaksarrangør er Tromsprodukt AS, som har pro- sjektkoordinatoransvaret.
Prosjektmedarbeiderne er representert med ansatte fra utdanningsetaten Troms fylkeskommune, kriminalomsorgen og NAV. I tillegg samarbeides det med Tromsø kommune, Kirkens sosialtjeneste
”Huset” og andre frivillige organisasjoner. TAFU Tromsø har egne lokaler der prosjektmedarbeiderne er samlokalisert. Her gjennomføres introduksjonskurs og tilbud om andre aktiviteter for prosjektdel- takerne. Prosjektarbeidet er forankret i metodikken innenfor konsekvenspedagogikken.
Målgruppen er domfelte kvinner og menn over 18 år. Kravet for å bli deltaker i prosjektet er:
• avstå fra kriminalitet
• avstå fra bruk av rusmidler/ rusfri
• ikke løse konikter med vold og trusler
• meldeplikt om fravær å overholde avtaler
• delta i minst to fritidsaktiviteter pr. uke
• på oppfordring avgi urinprøve
Prosjektdeltakerne tilbys bistand for å få og beholde arbeid, eventuelt gjennomføre kompetansegivende opplæring og gjennom dette bli selvforsørgende. I tillegg får de veiledning og rådgiving om videreut- danning, bolig og økonomi. Deltakerne er med på fritidsaktiviteter og andre sosiale aktiviteter med den hensikt å bygge nye positive nettverk. Hovedmålet med prosjektet er å begrense tilbakefall til ny kriminalitet gjennom tett oppfølging av innsatte etter endt soning.
NAV Troms har et forpliktende forvaltingssamarbeid med kriminalomsorgen. Opplæringssektoren skal delta i dette tverretatlige samarbeidet. Begrunnelsen er å bidra til samordnet innsats for å fremme innsattes rettigheter og tilpasning til samfunnet etter endt soning.
NAV deltar i planarbeidet og tiltaksarbeidet rundt innsatte med behov for samordnede tjenester. Det derfor viktig med tett og godt tverretatlig samarbeid.
Skoleavdelingen i Tromsø fengsel vil ved løslatelse videreformidle informasjon om gitt og planlagt op- plæring dersom det ønskes. Dette vil ha stor betydning for videre muligheter for arbeid eller utdanning.
NAV kan i denne sammenhengen tilby kortere arbeidskvaliserende kurs, basert på opplæringen vedk- ommende har fått under soningstiden.
MIFF (Musikk i fengsel og frihet). Prosjektet drives av Troms musikkråd i samarbeid med Tromsø fengsel.
Formålet er å bruke musikalsk samspill til å bygge opp og styrke sosiale relasjoner og ferdigheter under soningen og etter løslatelsen. Musikken skal gi deltakerne sosial og musikalsk trening og styrket selvfølelse og et alternativt miljø etter løslatelsen.
Prosjektet er bygd opp over tre trinn hvor trinn I er opplæring i fengselet og trinn II er opplæring uten fengselet. I trinn III skal deltakeren ha fått musikken som selvstendig interesse - gjennomført uten instruktør.
Prosjektet ble etablert i 2004 og nansiert med tilskudd fra stiftelsen Helse og rehabilitering, musik- kverkstedsmidler og egne studiemidler.
Prosjektet gjennomføres i 2011 i samarbeid med Tromsø fengsel og Breivika videregående skole ved Fylkesmannen i Hordaland utdanningsavdelingen og med støtte fra Rus- og Psykiatrienheten, Tromsø kommune, Troms fylkeskommune, Troms musikkråd og Musikkens studieforbund.
Vi mener tilbudet er viktig av den grunn at innsatte som deltar får en positiv opplevelse, noe som gir mestringsfølelse. Overføringsverdien av det å beherske instrumenter i samspill med andre, kan for mange ha stor betydning i forhold til motivasjon til videre opplæring og utdanning. MIFF-tilbudet bør fortsette i planperioden.
I Tromsø fengsel er hovedmålsettingen å gi de innsatte et godt og realistisk opplæringstilbud, som i størst mulig grad er tilpasset den enkeltes behov. Utdanning er en viktig del i rehabiliteringsprosessen, der målet er å hindre tilbakefall til kriminalitet og legge til rette for videre opplæring med muligheter til å oppnå formell faglig kompetanse.
Et sentralt punkt i arbeidet som vi nå ønsker å prioritere, er å avklare den enkeltes behov for opplæring gjennom kartlegging av tidligere utdanning, arbeidserfaring og planer vedkommende har for framtiden.
Opplæringen i Tromsø Fengsel skal følge de rettigheter den enkelte elev har gjennom opplæringsloven og forskrift til opplæringsloven, så langt det er mulig, i forhold til de restriksjoner som kan komme i forhold til straegjennomføringsloven.
Opplæringstilbudet i Tromsø Fengsel må gis høy prioritet både faglig og økonomisk fordi undersøkelser viser at utdanning i fengslet har en stor andel av den ”stra som virker”.
5
Oppsummering
6
Stortingsmelding 27 (2004 – 2005). Om opplæringen i kriminalomsorgen “Enda en vår”. Anders Ø, Gimse og Tornn Langelid.
Kirke – utdanningskomiteen. Innstilling S. nr. 196 (2004 – 2005).
Stortingsmelding 37 (2007 – 2008). Stra som virker - mindre kriminalitet - tryggere samfunn. Tilbakeføringsgarantien.
Rundskriv nr. G-1/ 2008. Rundskriv om forvaltingssamarbeidet mellom opplæringssektoren og kriminalomsorgen.
Kriminalomsorgenog Arbeids–og velferdsstaten.Samarbeidsavtalemellomkriminalomsorgenog Arbeids-og velferdsstatendatert11.09.06.
Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2006.
Justis og politidepartementet. Forskrift til lov om straegjennomføring 2008. Straegjennomføringsloven.
Utdanningsdirektoratets rundskriv nr. 6/ 2009. Retningslinjer for bruk av IKT/ internett i opplæringen for innsatte i kriminalomsorgen.
Vox. Realkompetansevurdering som metode i opplæringen innenfor kriminalomsorgen 2007 – 2008.
Kildehenvisning
2 – 2 0 1 4
Kontaktinfo
Troms fylkeskommune Utdanningsetaten ved utdanningssjefSEDOLFSLETTLI Breivika videregående skole ved rektorINGEBRIGTMYRVOLL
Tromsø fengsel ved lederODD-PETTERWOLL
