• No results found

Ved Jan-Erik Gullheim, Beredskapslosen

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Ved Jan-Erik Gullheim, Beredskapslosen"

Copied!
34
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Ved Jan-Erik Gullheim, Beredskapslosen

- Deltok i prosjekt ” Veileder til helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse i

kommunen og har utviklet kurs innen ROS, krisehåndtering og øvelser ved NUSB

-Nasjonalt utdanningssenter for samfunnssikkerhet og beredskap i tiden 2012 – 2018.

Presentasjonen bygger på Veileder til helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse i kommunen, Nasjonalt risikobilde og eksempler fra kommuner.

www.beredskapslosen.com

(2)

Etter å ha jobbet med utvikling og gjennomføring av kurs innen ROS, krisehåndtering og øvelser i 6 år gikk jeg av med pensjon ved NUSB (DSB) i 2018.

Jeg er dårlig på ikke å gjøre noe så jeg startet opp med å hjelpe kommuner med den praktiske delen av ROS- arbeidet siden tilbakemeldinger til NUSB ofte var at det var vanskelig å være profet i eget land.

Min oppgave ute hos kommunene er da å være

prosessdriver for å sørge for at kommunen kommer i mål med analysene og rapporten til kommunestyret.

En annen viktig oppgave er å etterlate kompetanse slik

at kommunens egne folk evner å gjennomføre neste

gjennomgang på egenhånd.

(3)

Uønskede hendelser med potensielt store konsekvenser for virksomhetens drift, sikkerhet, eller andre verdier,

Uønskede hendelser som berører flere ansvarsområder og som krever samordning,

Uønskede hendelser som går ut over virksomhetens kapasitet til håndtering ved hjelp av ordinære rutiner og kapasitet.

(4)
(5)
(6)
(7)

Oppdragsskjema som skal være forankret i kommunens toppledelse, skal beskrive:

Hva som skal produseres

Hvilke oppgaver som skal utføres

Hvordan det skal det rapporteres underveis i prosessen

Hvordan det skal meldes om avvik

Hvilke ressurser som kan benyttes (utenom prosjektgruppa og styringsgruppa)

Hvilke andre grupper – utenom prosjekt- og styringsgruppa, skal informeres og på hvilken måte

Stikkord: Hvem gjør hva når med hvilket resultat?

(8)

Skisse for analyse utviklet av professor Ove Njå ved Universitetet i Stavanger

(9)

Samfunnssikkerhet er samfunnets evne til å verne seg mot og håndtere hendelser som

truer grunnleggende verdier og funksjoner og setter liv og helse i fare

Samfunnssikkerhet handler om å arbeide

systematisk med mulige hendelser som det er usikkert om noen gang vil skje

Samfunnssikkerhet bygger på fire prinsipper:

ansvar, nærhet, likhet og samvirke

(10)

Definisjon av risiko i NS5814:2008:

”Risiko er et «uttrykk for kombinasjonen av sannsynligheten for og konsekvensen av en uønsket hendelse”

Veilederens definisjon av risiko:

« Risiko er en vurdering av om en hendelse kan skje, hva konsekvensene vil bli og usikkerhet knyttet til dette ».

Akseptabel risiko: ” den risiko vi aksepterer å leve med i en gitt situasjon

Restrisiko: ” den risikoen som gjenstår når vi ikke kan gjennomføre eller er villig til å prioritere

ytterligere risikoreduserende tiltak ”

(11)

Sårbarhet betyr:

”manglende evne hos et analyseobjekt til å motstå virkninger av en uønsket hendelse og til å gjenopprette sin opprinnelige tilstand

eller funksjon etter hendelsen”

Eksempel fra Engerdal kommune

(12)

Sannsynlighet brukes som et mål på hvor trolig vi mener det er at en bestemt hendelse vil

inntreffe, innenfor et angitt tidsrom, gitt vår bakgrunnskunnskap.

Sannsynlighet kan være bla. være basert på

frekvensbasert sannsynlighet eller subjektiv

sannsynlighet.

(13)

ROS-analysen – hensikt og prosess

ROS-analyse

Kartlegge fare- og ulykkeshendelser

Beredskapsplan

Kartlegge årsaker, sannsynligheter og konsekvenser for alle typer uønskede hendelser

Iverksette

forebyggende tiltak (barrierer) for å

redusere

sannsynligheter for at hendelser oppstår

Iverksette

skadebegrensende tiltak (barrierer) for å redusere

konsekvenser dersom hendelsen inntreffer Krav fra:

•Myndigheter

•Bransjeorganisasjon

•Egen virksomhet

•Forsikring

Krav til beredskap:

- Varsling

- Organisering - Kompetanse - Informasjonsplan - Øvelser

- Ressurser

Planlegge og organisere

Revisjon

Øvelser og hendelser Korrigering

Avvik

Kilder: Veiledere i

prosessen: Veileder for H-ROS, Informasjon om Nødnett, nasjonalt

risikobilde mfl

(14)

FASE 1 Planlegging og forarbeid FASE 2 Gjennomføring

FASE 3 Oppfølging

(15)

FASE 1 Planlegging og forarbeid

- Forankre og etablere prosjektet - Definere formål og avgrensing

- Definere samfunnsverdier med tilhørende konsekvenstyper og konsekvens- og sannsynlighetskategorier osv

- Identifisere kritiske samfunnsfunksjoner

- Innhente informasjon og beskrivelse av kommunen (i et sikkerhetsperspektiv)

- Identifisere aktuelle interne og eksterne aktører (eks. andre off. virksomheter og større private bedrifter)

- Planlegge gjennomføringen av analysene.

(16)

Kartlegging av relevant dokumentasjon

Identifisere hvilke uønskede hendelser som skal behandles i analysen - idedugnad

Analysere utvalgte hendelser

Gjennomføre vurderinger i henhold til § 2 a-f i veilederen (se side 22)

Produksjon av risiko- og sårbarhetsbildet og deretter produksjon av ROS-rapporten

Oppsummering og konklusjon

Evalueringsmøter og dialog med ledere av relevante offentlige kommunale

enheter og eksterne aktører Korrigeringer

Behandling i kommunestyret

(17)

Gjennomføring etter prosjektmetodiske prinsipper?

Administrativ

forankring/involvering

Opplæring i

analysemetoden og prosjektarbeidsformen

Integrering av ROS-analyser i så vel planlegging som

drift

Vitale stikkord:

• Fagkunnskap

• Tverrfaglighet

• Kreativitet

• Prosessledelse

Sum-sum

Hvorfor er tverrfaglighet viktig?

(18)

1. Kartlegge og få oversikt over det som ligg føre av relevant

dokumentasjon. Det inkluderer noverande H-ROS- analyse i kommunen og beredskapsplaner, kommuneplanens arealdel og samfunnsdelen i

kommuneplanen.

Kommunen har til støtte for sitt arbeid henta inn:

Fylkes ROS med handlingsplan, inkludert den nye som snart er ferdig.

Pkt. 4 kommuneskildringa, er tufta på fakta frå m.a. kommuneplans samfunnsdelen

2. Identifisere kva hendingar som skal omhandlast i analysen.

3. Analysere hendingane

4. Gjennomføre vurderinga § 2 a-f

5. Framstilling av risiko- og sårbarheitsbildet 6. Oppsummering og konklusjon

7. Handlings/tiltaksplan med basis i pkt. 5 og 6

8. Styringsgruppe/ fellesmøte leiar skule/helse/tekn/barnehage 9. Eksterne aktørar: Fylkesmann, NUSB, politi, brannvesen

10. Beredskapsrådet, referansegruppe 11. Ev. justering/korrigering

12. Kommunestyret

(19)

FASE 1 Planlegging og forarbeid FASE 2 Gjennomføring

FASE 3 Oppfølging

(20)

Invitere aktuelle og relevante interne og eksterne aktører

Identifisere uønskede hendelser som oppfyller definerte kriterier som er uønskede hendelser med potensielt store konsekvenser for

virksomhetens drift, sikkerhet, eller andre

verdier, uønskede hendelser som berører flere ansvarsområder og som krever samordning, uønskede hendelser som går ut over

virksomhetens kapasitet til håndtering ved hjelp av ordinære rutiner og kapasitet.

Analyser disse (smart å bruke standard mål fra NUSB)

Sammenstille analysene i et risiko- og sårbarhetsbilde

Vurdere utfordringer innen vitale

samfunnsfunksjoner (bruk eks. matrisen i veilederen)

Sammenstill forbedringsforslag

Lage forslag til plan og oppfølging i rapporten – se forslag til kapittelinndeling fra

Engerdal kommune.

(21)

Eksempel fra H-ROS i Engerdal kommune

(22)

«

Sorte svaner – en utvidet risikoforståelse»

https://www.youtube.com/watch?v=w3mxDP0C6Nk

(23)
(24)

Høy sårbarhet = manglende evne hos et analyseobjekt til å motstå virkninger av en uønsket hendelse og til å gjenopprette sin opprinnelige tilstand eller funksjon etter hendelsen

Vurder hvorvidt enheten er motstandsdyktig for slike hendelser og konsekvensene av hendelsene

Vurder enhetens evne til gjenopprette normal drift

Vurder sårbarhetene til enheten for hendelsene og eventuelle følgehendelser

Oppgave eller sum-sum:

Hva må til for å redusere sårbarheten?

(25)

Spørsmål til sårbarhetsvurderingen

Hvilke kritiske funksjoner blir berørt av den uønskede hendelsen?

Hvilke kritiske funksjoner er den aktuelle/rammede enheten avhengig av for å håndtere den uønskede hendelsen?

Hvilke konsekvenser vil bortfall av funksjonene ha for:

◦ andre kritiske funksjoner?

◦ enhetens håndtering av den uønskede hendelsen, herunder dets evne til å opprettholde og gjenoppta sin virksomhet/daglige drift?

◦ Verdiene?

(26)
(27)

For å si noe om alvorlighetsgrad

For å skille de uønskede hendelsene fra hverandre

Tallfestet 1-5 (5 er det mest alvorlige)

Bør tilpasses hver enkelt kommune blant annet basert på kommunens størrelse

Gir grunnlag for prioritering

Prioritering per verdi – ikke for sammenligning

Man skal altså ikke veie dødsfall opp mot økonomiske tap

Eksempler på avklaringer som kommunen/prosjektgruppen selv skal gjøre.

(28)

Disse kategoriene med tilhørende verdier er brukt i H-ROS for Engerdal kommune

(29)

Både direkte og indirekte

konsekvenser skal vurderes

Direkte

konsekvenser

skjer som følge av hendelsen

Indirekte

konsekvenser

skjer som følge av hendelsens

påvirkning på

verdiene

(30)
(31)
(32)

Det er viktig at rapporten svarer på samtlige problemstillinger som etterspørres i veilederen.

(33)

Gjensidige avhengigheter

ved H6 Ekstremvær i NN kommune

Gul farge indikerer svikt

X samt gul farge indikerer at dette får følgehendelser og/eller involvere samfunnsfunksjoner.

Svikt:

1 Forsyning av mat og medisiner . X X X X

2. Ivaretakelse av behov for husly og

varme. X X X

3. Forsyning av energi.. X X X X X X X X

4. Forsyning av drivstoff.. X X X X X X X X X

5. Tilgang til elektronisk

kommunikasjon.. X X X X X

6. Forsyning av vann og

avløpshåndtering.. X X X X

7. Fremkommelighet for personer og

gods.. X X X X X X X X X

8. Oppfølging av særlig sårbare

grupper.. X X

9. Nødvendige helse- og

omsorgstjenester .. X X

10. Nød og redningstjeneste.. X

11. Kommunens kriseleing og

krisehandtering X (betinget)

6. Forsyning av vann og avpshåndtering.. 7. Fremkommelighet for personer og gods.. 8. Opplging av særlig sårbare grupper.. 9. Nødvendige helse- og omsorgstjenester .. 10. Nød og redningstjeneste.. 11. Kommunenss kriseledelse og krisehåndtering

lgehendelser/konsekvenser 1 Forsyning av mat og medisiner . 2. Ivaretakelse av behov for husly og varme.. 3. Forsyning av energi.. 4. Forsyning av drivstoff.. 5. Tilgang til elektronisk kommunikasjon..

(34)

Her avslutter jeg da Ivar Hagerup vil vise eksempler fra

Øystre Slidre kommune.

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Enkelte uønskede hendelser har så omfattende konsekvenser at flere forvaltningsnivåer og sektorer i samfunnet berøres. En utfordring er derfor at man gjør for snevre

(2004) sier at når det ordninger for både uformell og formell læring til stede i en læringssituasjon så kan reflektert læring skje. Gjennomgangen har vist at selskapene har

Vold og aggresjon, selvskade og selvmord, uønskede medisineringshendelser, rømning, diagnostiske feil og andre pasientskader er blant vanlige kategorier av uønskede hendelser og

De viktigste årsakene til uønskede hendelser i bildediagnostikken er persepsjonsfeil (falskt negativt funn og «satisfaction of search») og kognitive feil (feiltolkning).. Andre

Verdiene kontrolleres fortrinnsvis ved oppstart av nye kontrakter (dataene hentes automatisk fra valgte grunnlagsdata i Elrapp – disse registreres kun en gang i fm oppstart

Spørsmålet som ble reist i denne studien har vist oss at den perioperative sykepleieren er pliktig til å melde uønskede hendelser som leiringskader, man melder uønskede hendelser for

(figur 3, Aven, Røed, Wiencke, 2010) Under fremlegges eksempler på flere mulige uønskede hendelser og konsekvenser for en politietterforsker i avhør med en pågrepet person

Når Kunnskapssenteret ser av meldingen at den sannsynligvis også er varslingspliktig til Statens helsetilsyn i medhold av spesialisthelsetjenesteloven § 3-3 a, og det ikke går