Temautredning Landbruk -
Regionfelt Østlandet
ØF-Rapport nr. 15/2001 av
Kristian Lein Ståle Størdal Magnar Hesjadalen
Petter Økseter Tone Maria Hanssen
Kjell Vaagen
Reidun Grefsrud
Temautredning Landbruk -
Regionfelt Østlandet
ØF-Rapport nr. 15/2001 av
Kristian Lein Ståle Størdal Magnar Hesjadalen
Petter Økseter Tone Maria Hanssen
Kjell Vaagen
Reidun Grefsrud
Tittel: Regionfelt Østlandet, Temautredning Landbruk
Forfattere: Kristian Lein, Ståle Størdal, Magnar Hesjadalen, Petter Økseter, Tone Maria Hanssen, Kjell Vaagen, Reidun Grefsrud
ØF-rapport nr.: 15/2001
ISBN nr.: 82-7356-485-1
ISSN nr.: 0809-1617
Prosjektnummer: K040
Prosjektnavn: Temautredning Landbruk Oppdragsgiver: Forsvarsbygg
Prosjektleder: Kristian Lein
Referat: Rapporten tar for seg konsekvenser for landbruket, herunder utmarksnæringer, som følge av etableringen av Regionfelt Østlandet (RØ) og Østerdal Garnison. RØ er 192 000 daa og det produktive skogarealet i feltet utgjør 13 prosent av Åmot kommunes skogareal.
Når Forsvaret overtar vil det ha effekter både for grunneiere og skognæringen i kommunen. Disse virkningene er i stor grad avhengig av det makeskiftet som vil bli gjennomført. Det må imidlertid påregnes at næringsmiljø og verdiskapning vil bli påvirket negativt ved at hogstkvantaene i kommunen vil gå ned etter at feltet er anlagt.
Utmarksnæringer, spesielt i form av jakt, fiske og private hytter, kan bli rammet både ved arealinngrep og støy. Fisket i Renaelva er spesielt utsatt ettersom Ingeniørvåpenet vil legge øvingsaktivitet dit. Støy kan gi næringsmessige effekter i flere kommuner. Likevel er Åmot spesielt utsatt, og da særlig i forhold til bygging og ringvirkninger av private hytter. I tillegg til konkrete effekter kan usikkerhet som RØ skaper hemmeutviklingstiltak, nyskaping og kommersialisering av utmarksressurser. Jordbruket blir primært påvirket vedat setra som ligger i RØ må flyttes, det samme gjelder dyr som går på beite i RØ.
Sammendrag: Norsk og engelsk
Emneord: Regionfelt, landbruk, støy
Dato: Februar 2002
Antall sider: 144
Pris: Kr 170,-
Utgiver: Østlandsforskning
Serviceboks N-2626 Lillehammer Telefon 61 26 57 00 Telefax 61 25 41 65 e-mail: [email protected] http://www.ostforsk.no
Dette eksemplar er fremstilt etter KOPINOR, Stenergate 1 0050 Oslo 1. Ytterligere eksemplarfremstilling uten avtale og strid med åndsverkloven er straffbart og kan medføre erstatningsansvar.
Forord
Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Forsvarsbygg Rena (tidl. Forsvarets
bygningstjeneste), som en av flere fagutredninger i forbindelse med etablering av Regionfelt Østlandet i Gråfjellområdet i Åmot kommune i Hedmark.
Prosjektleder for arbeidet har vært Kristian Lein ved Østlandsforskning. Ved
Østlandsforskning har Ståle Størdal har hatt ansvaret for kap 3 og vært delaktig i kap 5 og 7, Kjell Vaagen har utarbeidet kap 4.4, Reidun Grefsrud har laget vedlegg 1 og 2, og Morten Ørbeck har utarbeidet deler av kap 3.5. Høgskolen i Hedmark avd. Evenstad ved Magnar Hesjadalen og Petter Økseter har hatt ansvaret for kap 5.2 og kap 7. Høgskolen i Hedmark avd. Blæstad ved Tone Maria Hanssen har utarbeidet kap 5.1. De øvrige deler av rapporten har prosjektlederen stått for.
Vi takker for et godt samarbeid med prosjektstaben ved Forsvarsbygg på Rena, og med plankontoret og landbrukskontoret i Åmot kommune. Videre takker vi Trysil, Elverum, Stor Elvdal og Rendalen kommuner for gode innspill. Vi vil rette en særlig takk til Åmot
Utmarksråd og Gråfjellet Grunneierforening for den informasjon og data de har bidratt med til prosjektet.
Allikevel vil vi understreke at rapporten står for utreders regning og at vi er ansvarlige for dens eventuelle feil og mangler.
Lillehammer, februar 2002
Kristian Lein Svein Erik Hagen
Prosjektleder Forskningsleder
Innholdsfortegnelse
Sammendrag og hovedkonklusjoner ... 7
1. Beskrivelse av området ... 7
2. Utvikling over tid og forventede utviklingstrekk uten regionfeltet ... 9
3 Effekter av RØ på landbruket ... 10
4. Konsekvenser av RØ for utviklingen i landbruket ... 12
5. Forebyggende og avbøtende tiltak ... 13
1 Regionfelt Østlandet ... 17
1.1 Kort om prosessen fram til i dag ... 17
1.2 Forsvarets planer ... 18
1.3 Rapportens oppbygning ... 18
2 Temautredning landbruk ... 21
2.1 Konsekvensutredningen ... 21
2.2 Utredningsoppgaver gitt i tilbudet ... 22
2.3 Vår forståelse av oppdraget ... 23
2.4 Metode og datagrunnlag ... 24
2.4.1 Innledning ... 24
2.4.2 Jordbruket... 24
2.4.3 Skogbruket ... 25
2.4.4 Utmarksnæringene for øvrig ... 25
2.5 Tilknytning til andre temautredninger ... 25
3 Regionfeltet og influensområdet ... 27
3.1 Influensområdet ... 27
3.2 Areal- og ressursgrunnlag innen regionfeltet. ... 27
3.3 Jord- og skogbruksnæring innen influensområdet ... 32
3.3.1 Landbrukseiendommene ... 32
3.3.2 Skogbruket ... 35
3.4 Omfang og utvikling av næringsmessig utnyttelse av utmarksressurser ... 38
3.4.1 Innledning ... 38
3.4.2 Åmot ... 39
3.4.3 Trysil ... 42
3.4.3 Elverum ... 43
3.4.5 Rendalen ... 45
3.4.6 Stor-Elvdal ... 46
3.5 Landbruksnæringens lokaløkonomiske og sysselsettingsmessige betydning ... 47
3.5.1 Jord- og skogbruk ... 47
3.5.2 Landbrukets betydning for sysselsetting og bosetting i grendene i Åmot ... 51
3.5.3 Lokaløkonomiske effekter av utmarksnæringene ... 53
4 Utvikling over tid og forventede utviklingstrekk uten regionfeltet ... 59
4.1 Innledning ... 59
4.2 Jordbruket ... 59
4.3 Skogbruket ... 61
4.4 Utmarksnæringene ... 62
4.4.1 Utviklingstrekk i regional utmarksnæring ... 63
4.4.2 Reiseliv som fokusert satsing i omstillingsarbeidet i Åmot ... 64
4.4.3 Utviklingspotensialet for utmarksnæringer i kommunene ... 65
4.4.4 Oppsummering ad utviklingsmuligheter ... 67
5 Effekter av RØ på landbruket ... 69
5.1 Effekter i forhold til jordbruket ... 69
5.2 Effekter i forhold til skogbruket ... 71
5.2.1 Grunnlag og forutsetninger for beregningene ... 71
5.2.3 Skogsveier ... 76
5.2.4 Begrensninger i forhold adkomst og aktiviteter i RØ ... 79
5.2.5 Lovregulerte forhold ved skogsdrift i RØ ... 79
5.2.6 Økonomiske og sysselsettingsmessige konsekvenser for skogbruket og dets foredlingsindustri ... 80
5.3 Effekter i forhold til øvrige utmarksnæringer ... 85
5.3.1 Innledning ... 85
5.3.2 Effekter via arealbeslag og -/inngrep ... 86
5.3.3 Effekter via aktivitet og støy ... 87
5.3.4 Økonomiske og næringsmessige konsekvenser ... 89
5.4 Forventede konsekvenser av Regionfelt Østlandet for utviklingen i landbruket ... 94
5.4.1 Innledning ... 94
5.4.2 Endringer i bruks- og eiendomsstruktur ... 94
5.4.3 Effekter av grunnerverv og makeskifte ... 98
5.4.4 Framtidig utvikling for landbruket i influensområdet ... 100
6. Forslag til avbøtende tiltak mv. for jordbruket ... 102
7. Forslag til avbøtende tiltak mv. for skogbruket ... 104
7.1 Innledning ... 104
7.2 Kartlegging av behovet for avbøtende tiltak ... 104
7.3 Forslag til konkrete tiltak ... 105
7.4 Forslag til lokalisering / justert lokalisering av Forsvarets bygg og anlegg ... 107
7.5 Forslag til retningslinjer for skogbruk... 108
7.6 Skisse til opplegg for langsiktig overvåkning ... 110
8. Forslag til konkrete avbøtende tiltak mv. for øvrige utmarksnæringer ... 112
8.1 Innledning ... 112
8.2 Behovet for avbøtende tiltak ... 112
8.3 Forslag til konkrete tiltak ... 112
8.4 Opplegg for langsiktig overvåkning ... 113
Litteratur... 116
Vedlegg 1 ... 118
Vedlegg 2 ... 126
Vedlegg 3 ... 138
Sammendrag og hovedkonklusjoner
1. Beskrivelse av området
Åmot, Elverum og Trysil utgjør utredningsområdet i tråd med premissene i Felles Planprogram, men også Rendalen og Stor-Elvdal er noe omtalt.
Regionfeltet og områdene rundt
Forsvaret vil søke å overta hele arealet som dekkes av Regionfelt Østlandet, fortrinnsvis gjennom makeskifte. Feltet dekker ca 192 km2 av Åmot kommunes totale areal på 1340 km2. Av det produktive skogarealet dekker feltet ca 118 km2. Dette er ca 13 prosent av Åmot kommunes totale produktive skogareal på omkring 900 km2. Totalt 62 grunniere berøres av feltet, av disse har 53 over 10 dekar innen feltets grenser. De øvrige er stort sett
hytteeiendommer.
Arealfordelingene på de ulike sonene er 15 km2 i grønn sone, 54 km2 i gul sone og 123 km2 i rød sone. Gul sone berører flest, 36 eiendommer er berørt av gul sone, mens 28 eiendommer er berørt av rød og 12 eiendommer er berørt av grønn sone. Arealet i RØ utgjør en tredel av det totale areal (578 000 daa) til skogeierne som er berørt av RØ.
De private skogeierne har stort sett bosted/gård vest for RØ. Flere av gårdsbrukene på vestsiden av feltet er betydelige grunneiere i feltet. Dette gjelder spesielt Deset/Løsset, men også et par store skogeiere nærmere Rena. Grunneierne i feltet er i større grad rene
skogbrukere enn grunneiere i resten av Åmot.
Regionfelt Østlandet beslaglegger 20 prosent av Åmot kommune sine beiteressurser på utmarksbeite. Dette berører ca en firedel av dyretallet for storfe i kommunen. Beite foregår stort sett hele sommerhalvåret. Jordbruksinteressene og gårdsbrukene i området i tilknytning til RØ ligger stort sett øst for RØ, med tyngdepunkt i Osdalen. Her finnes også de fleste husdyr-/melkebrukene. Rød/Deset/Løsset er også et viktig jordbruksområde. Gårdsbrukene øst for feltet er i liten grad grunneiere i feltet.
Landbruket i utredningsområdet
Landbruket ligger godt over gjennomsnittet for landet regnet i andel av antall arbeidsplasser både i Åmot og Trysil, med hhv. 10 og 12 prosent. Elverum ligger nær landsgjennomsnittet på 3,5 prosent, men har likevel flest ansatte i landbruket av de tre kommunene. Selv om både Åmot og Trysil har en overrepresentasjon av sysselsetting i landbruket i forhold til
landsgjennomsnittet, er det særlig mht. arbeidsplasser i skogbruket at utredningsområdet avviker fra resten av landet.
Ser en på sysselsettingen i Åmot, utgjør landbruket ifølge offisiell statistikk 8 prosent. I alle grendene utenom Haugedalen er landbruket er viktigere for sysselsettingen, enn i kommunen under ett. Grendene nærmest RØ, Deset og Osen, utmerker seg med at landbruket har en
sysselsetter etter offentlig forvaltning og tjenesteyting, som står for rundt 30 prosent av sysselsettingen.
Mht jordbruksareal er Elverum den største kommunen i utredningsområdet med ca 47 000 daa i drift. Åmot og Trysil ligger på hhv ca 18 000 daa og ca 23 000 daa i drift. Åmot og Elverum har noe større gjennomsnittlig jordbruksareal på eiendommene (hhv. 159 og 161 daa enn Trysil (134 daa). Hoveddriften i Trysil er knyttet til melkekyr, over halvparten av brukene der har melkeproduksjon, mens jordbruket i Åmot og Elverum både er rettet mindre mot husdyr og husdyrholdet er mindre orientert mot melkeproduksjon.
Det avvirkes omtrent 170 – 180 000 kbm pr år i hver av kommunene Åmot, Elverum og Trysil. Disse kommunene befester også sin stilling som tre av de viktigste skogkommunene i landet. Fordelt på eierkategorier er det overveiende enkeltpersoner som avvirker i Åmot og Elverum, mens i Trysil står offentlig eide skoger (hovedsakelig kommuneskog) for en stor del av avvirkningen. Vel halvparten av avvirkningen i Åmot finner sted på eiendommer som har areal i RØ, men det er ikke mulig å fastslå hvor stor del av avvirkningen som kommer fra den del av eiendommen som dekkes av feltet.
Ut fra innhentet informasjon er det laget kommunevise oversikter over ulike typer og omfang av utmarksnæringer (utenom skogbruket).
Den viktigste næringen knyttet til utmarksressursene i Åmot ser ut til å være fisket som vesentlig foregår i Renaelva, samt næringsutøvelsen som jakt og private hytter gir opphav til.
Jakta representerer betydelige verdier i form av kjøtt og rekreaksjon, men er ikke grunnlag for svært mye øvrig næringsvirksomhet. Verdiskapningen fra de private hyttene er betydelig ettersom det finnes et relativt stort antall hytter i kommunen.
Data er ikke tilgjengelig fordelt på et tilstrekkelig detaljert nivå til å fastslå hvor mye av verdiskapningen som foregår i områder som blir hhv. mye/lite berørt av Forsvarets
arealbeslag, -inngrep og aktivitet (herunder støy). Dersom en betrakter de områder som vil bli vesentlig berørt av RØ, er det mye som tyder på at fisket pr i dag er viktigere enn omsetningstallene for kommunen under ett skulle tilsi,. Dette skyldes primært Renaelvas utsatte posisjon i forhold til de inngrep og den aktivitet som Forsvaret ønsker i og ved elva.
Innenfor Regionfeltets grenser drives det relativt lite næringsvirksomhet basert på utmarksressursene bortsett fra skogbruk og noe elgjakt.
I Trysil foregår næringsutøvelsen basert på utmarka primært i småskala, og på
enkeltgrunneiernivå. I og med at kommunen har noen store skogeiere (Trysil kommune, Statsskog, Borregaard Skoger) får næringen allikevel et visst omfang. Utmarksnæringene er mindre organisert enn i Åmot, og datagrunnlaget er delvis av denne grunn en del dårligere.
Når det gjelder jakt er det i hovedsak elgjakt som utnyttes kommersielt over større arealer, med utleie av areal og salg av jakt. Trysil er landets største elgkommune med 850 fellinger (2000). Trysil er pr i dag en av landets største hyttekommuner med nær 5000 fritidsboliger, av disse ligger vel 1000 i Trysilfjellet. Hyttene i Trysilfjellet er nær vevet sammen med den betydelige vintertursimen som skjer med basis i Trysil.
For Elverums vedkommende er det tatt utgangspunkt i den nord-østre delen av kommunen.
Det drives betydelig storviltjakt og noe småviltjakt og fiske i denne delen av kommunen. Det drives også en del gårdstursime o.l , og det finnes snaut 1000 hytter i området.
2. Utvikling over tid og forventede utviklingstrekk uten regionfeltet
For å kunne bedømme effekter av Regionfeltet er det nødvendig å etablere et bilde av forventet fremtidig utvikling i landbruksnæringen i området uten RØ. Vi har lagt særlig vekt på avsnittet om utmarksnæringene fordi det primært er denne delen av landbruket som vil påvirkes negativt av aktivitet og støy.
Sysselsettingen i jordbruket har vist en nedadgående tendens på landsbasis det siste tiåret.
Dette bildet finnes også i de tre kommunene Åmot, Elverum og Trysil. I beskrivelsen av konsekvenser av RØ vil vi i hovedsak legge til grunn at sysselsettingen i jordbruket vil fortsette å falle. Hvilke muligheter som finnes for å snu utviklingen eller i det minste avvike fra dagens negative trend, f.eks innenfor et regionalt nivå, er vanskelig å bedømme. Nye muligheter i jordbruket knyttet bl.a til nisjeprodukter av ulike slag, kan imidlertid bidra til positiv utvikling.
For skogbruket fremover kan det påregnes en del utviklingstrekk som uten mottiltak kan føre til (fortsatt) reduksjon i skogbruket og skogindustrien i regionen. Dette inkluderer realprisfall på standardprodukter, økte transportpriser og avsetningsproblemer for enkelte sortimenter.
Dette kan på sikt bidra til redusert avvirkning og dermed svekkelse av skogbrukets og skogindustriens betydning som verdiskaper i regional sammenheng.
Utviklingen innen ”tradisjonell” produksjon av standardprodukter har gått i retning av færre aktører og produksjonsenheter. Foredlingsgraden er forholdsvis lav med utstrakt produksjon av bulk- og volumvarer i alle ledd i verdikjeden. Selv om slik produksjon fortsatt vil være viktig for volumavsetningen fra skogbruket, vil ytterligere strukturrasjonalisering og effektivisering måtte påregnes uten at verdiskaping, sysselsetting eller skogbrukets rotnetto nødvendigvis bedres. I et mulighetsperspektiv er derfor småskala spesial-/nisjeproduksjon vel så interessant som mer ”tradisjonell” produksjon av trelast og trevarer. Slike
virksomheter kan representere betydelige verdiskapings- og sysselsettingstilskudd i mange lokalsamfunn, foruten en alternativ råstoffavsetning som kan sikre/øke skogeiers
gjennomsnittspris og aktivitetsnivået i skogbruket i regionen.
Utmarksnæringene i regionen har hatt en viss vekst de senere årene, primært knyttet til fritidsfisket. Trender og utviklingstrekk viser generelt at det kan være økende interesse for naturbasert ferie/fritid, og det vil satses betydelige ressurser både i Norge og Sverige for å markedsføre disse kvaliteter. Dette kan også representere en mulighet for utmarksnæringene i Åmot/Trysil/Elverum, dersom forholdene legges til rette for det. Med bakgrunn i det som er antydet i rapporten av utviklingsmuligheter innenfor jakt- og fiskesegmentet isolert sett, vil det sannsynligvis være et noe begrenset potensiale de nærmeste årene. Området har bl.a lenge hatt en ”villmarksprofil”, uten at dette har medført noen betydelig økt tilstrømning til regionen.
Vi vil sammenfatte utviklingstrekkene i reiselivsbasert utmarksnæring som følger:
internasjonale utviklingstrekk peker på en økende interesse for naturbaserte opplevelser og naturturisme, men denne interessen er i større grad knyttet til mer tilrettelagte aktiviteter som alpint, snøskuterkjøring og actionpregete opplevelser.
utviklingen i Norge peker i retning av stabilisering av interessen for jakt og fiske
utviklingsmulighetene innenfor storviltjakta er av ”bygdesosiologiske” årsaker begrenset
utviklingsmulighetene innenfor småviltjakta er av produkt- og markedsmessige årsaker begrenset
utviklingsmulighetene innenfor fritidsfisket er tilstede, men forutsetter en betydelig innsats i produktutvikling, tilrettelegging og markedsføring
utviklingsmulighetene innenfor det naturbaserte reiselivet med et mangfold av aktiviteter og opplevelser er avhengig av økt tilrettelegging, tilgjengelighet og attraksjonsverdi (image).
3 Effekter av RØ på landbruket
Jordbruket rammes direkte ved at ca 85 melkekyr m/seter og fasiliteter for melking må flyttes til nytt område ettersom det må påregnes at rød sone ikke kan benyttes til beite. I tilknytning til setra er det i dag 157 daa oppdyrka mark som også må erstattes. Her rammes de fem brukene som er tilknyttet Nordre Osen beitelag. Ca 200 kjøttfe fra tre bruk på vestsiden av regionfeltet må også få nytt beite. Makeskifteprosessen vil avgjøre hvor nytt beite vil ligge. Lengre avstand til beite vil evt. bety utgifter til transport, slipp av dyra om våren og sanking. Bytte av beite vil sannsynligvis bety reduksjon i fôropptak de første årene, noe som kan gi seg utslag i mindre tilvekst og melkeproduksjon til dyrene har vendt seg til nye beitesteder.
Når det gjelder skogbruket beslaglegges 118.000 dekar produktivt skogareal. Vi har synliggjort to beregnede utbyggingsalternativer. I det ene alternativ har vi kun beregnet å avskoge nødvendig areal til veier, bygg og anlegg. Om lag 90.000 kubikkmeter tømmer må avvirkes på 12 000 daa; her finnes både yngre og eldre skog med ulik verdi og tilvekst. Ved å bygge ned 12.000 dekar tapes det 2 800 kubikkmeter i årlig tilvekst; rundt 7% av dagens tilvekst i RØ.
Om det i tillegg ønskes avvirket verdifullt tømmer som kan bli skadd ved skyte- og øvingsaktivitet kan uttaket økes med 110.000 kubikkmeter i eldre verdifull skog med
gjennomsnittlig lav tilvekst. Det tapes da ytterligere 3 400 kubikkmeter i tilvekst, til sammen 20 prosent av dagens tilvekst i RØ.
Mesteparten av skogsveinettet må opprustes, og dette vil kunne øke tilgjengeligheten til deler av skogarealene.
Hvordan skogbruksloven kommer til anvendelse i militære områder er usikkert ved så store arealinngrep som RØ. Ved etablering av Rena Leir / Rødsmoen Øvingsområde er hele området definert som skogbruksområde unntatt de områder som er definert som anleggsområde. En tilsvarende inndeling ønskes brukt i RØ. Det kan i tillegg vedtas retningslinjer og planleggingsrutiner for skogbruk på arealer eid av Forsvaret jf. gjeldende
regler for Rena Leir/Rødsmoen Øvingsområde. Det skal fortsatt drives et aktivt skogbruk på de arealer som Forsvaret erverver, og Åmot kommune kan ha et ønske om å la Skogloven gjelde for disse arealene. Det er imidlertid klart at Forsvarets ønsker for arealene til øvingsformål er overordnet arealets skogbruksmessige betydning.
Effektene på skogbruket i regionen av at staten overtar 190 km2 skogareal i Åmot, kan kategoriseres i forhold til virkninger på :
a) grunneierne
b) ansatte i og underleverandører til skogbruket c) lokal foredlingsindustri
d) såkalte konsumeffekter av redusert aktivitet i skogbruk, underleverandører og evt.
foredlingsindustri
e) skogbruket og næringsmiljøet i skogbruket i Åmot og utredningsområdet for øvrig på lengre sikt
Så langt det er mulig å ”regne seg fram til” et resultat, vil summen av de direkte
konsekvensene av arealbeslaget i skog, og de lokaløkonomiske ringvirkningene vil være beskjedne, jf a)-d) ovenfor. Dette må imidlertid vurderes i forhold til evt. langsiktige effekter på skogbruket som næring i Åmot, herunder virkninger på skogbruksmiljøet i kommunen av at staten ved Forsvaret overtar snaut 15 prosent av produktivt skogareal. Skadevirkninger i forhold til næringsmiljø er usikre og komplisert å kvantifisere, og vanskelig å relatere til de relative beskjedne direkte og indirekte effekter en kan beregne ved å ta utgangspunkt i den langsiktige avvirkningsnedgangen som kan påregnes. Vi vil imidlertid framholde at den samlede usikkerheten rundt den framtidige utviklingen av skogbruket i Åmot vil bli større enn i andre sammenlignbare kommuner grunnet usikkerhet hvordan næringsmiljøet blir påvirket og hvor stor faktisk, langsiktig avvirkningsreduksjon Forsvarets overtakelse av Gråfjellområdet vil innebære.
De direkte effektene på utmarksnæringene av etableringen av regionfeltet vil omfatte både arealbeslag/-inngrep og støyeffekter i store områder rundt feltet. Vi vil regne det som sannsynlig, uten at dette kan kvantifiseres, at effektene via støy vil få større samlet negativ innvirkning på utmarksnæringene enn de negative effektene av arealendringene i feltet.
Det lagt til grunn at vikningene kan gi seg utslag i form av
kortsiktige effekter av arealbeslag og aktivitet/støy. I stor grad er det tale om hvordan dagens brukere/kunder og aktuelle kundegrupper, reagerer og endrer tilpasning.
langsiktige effekter for næringene. Disse er langt vanskeligere å bedømme og kvantifisere. Her kommer det inn forhold som: usikkerhet, mulige virkninger av stigmatisering (området forbindes med støy og forstyrrelser), næringsaktørene og investorer kan miste initiativ og ”driv” i utviklings- og markedsarbeid og at ressursgrunnlaget kan endres over tid.
De økonomisk sett tre viktigste utmarksnæringene i regionen, private hytter, fiske og jakt er vurdert spesielt. Sannsynligvis er fisket i Renaelva mest utsatt, ihvertfall på kort sikt. Selv
fisket i elva svært uheldig. Det har vært i positiv utvikling og kunne uten Regionfeltet forventes å utvikle seg i årene som kommer, avhengig av bl.a tilrettelegging og
markedsføring av fisket i elva.
Foreliggende kunnskap tilsier at det mest negative på lengre sikt knyttet til jakt og fiske er at usikkerhet i seg selv, velbegrunnet eller ikke, kan hemme utviklingstiltak, nyskaping og generell kommersialisering av disse ressursene. Det bør derfor, om mulig, settes inn tiltak for å begrense denne usikkerheten i forhold til både rettighetshavere, produsenter av
”tilleggstjenester” (spesielt reiselivsnæring), evt investorer og i forhold til etterspørrerne i markedet for jakt- og fiskeprodukter.
4. Konsekvenser av RØ for utviklingen i landbruket
Landbruket i Åmot påvirkes på flere måter av Regionfelt Østlandet. Bildet er sammensatt, og ulike effekter vil kunne gjøre seg gjeldende avhengig av hvilket tidsperspektiv en legger til grunn. For å forenkle så langt det er mulig kan en dele effektene inn i fire:
1) Arealbeslagene. Påvirker først og fremst skogbruket ved at aktivitetsnivå og avvirkning går opp på kort sikt, og ned etter at feltet er anlagt. De direkte økonomiske og sysselsettingsmessige konsekvensene av dette er relativt små.
Langsiktige negative effekter på næringsmiljø og –utvikling kan vise seg over tid, men effektene er usikre.
2) Arealinngrepene. Potensialet mht. negative næringsmessige effekter er betydelige i Renaelva. Konsekvensene avhenger av hvordan en får til sambruk mellom militær virksomhet og næringsvirksomhet.
3) Støy fra Regionfeltet. Kan virke svært negativt på utmarksnæring, spesielt med utgangspunkt i Osen-området. Konsekvensene er usikre, spesielt i et langsiktig perspektiv, og avhenger i betydelig grad av forutsigbarhet knyttet til støy- og øvingsmønster (virksomhetsplan). Støy dessuten kunne virke uheldig for jordbruket i nærområdet (Slemdalen/Osdalen spesielt) bl.a ved at gardsbrukene blir mindre attraktive som bosteder.
4) Grunnerverv og makeskifte. Næringsmessige og økonomiske effekter vil kunne følge av denne prosessen, spesielt i forhold til skogbruk og utmarksnæringer.
Prosessen er foreløpig i en tidlig fase. Sannsynlige konsekvenser vil både være et resultat av at grunneierne i RØ blir påvirket, de eiendommene som blir kjøpt opp kan bli endret, og ved at eiendoms- og bruksstruktur endres i en større sammenheng.
Mange næringsutøvere innen primærnæringene driver innenfor flere deler av landbruket, ofte drives jord, skog og noe utmarksnæring i kombinasjon. Dette er et tradisjonelt bilde, som ikke ser ut til å miste sin betydning. Mange av dem som driver landbruk, og spesielt de som har areal som omfattes av RØ, vil dermed kunne bli berørt ved at inntektsmulighetene i flere næringsgrener eller bransjer blir påvirket.
Dette understreker betydningen av å legge et ”totalperspektiv” i forhold til effektene på disse næringene, i tillegg til å trekke inn hvordan støy virker på menneskene som bor på
gårdsbrukene, når en skal vurdere de samlede effekter på landbruket og den videre vekstkraft
i næringen. Spesielt gjelder dette for nærområdet til Regionfeltet. Dette illustrerer at selv om virkningen på hver og enkelt av de tre næringene i og for seg kan synes beskjedne, kan konsekvensene være større på bruksnivå. Dette gjelder spesielt i vurderingen av langsiktige effekter av Regionfelt Østlandet.
5. Forebyggende og avbøtende tiltak
Forslag til konkrete avbøtende tiltak mv. for jordbruket
Jordbruket både vest og spesielt øst for feltet vil være utsatt pga. støysituasjonen som følge av RØ, og generell usikkerhet knyttet til framtidsutsiktene for næringen i dette området.
Dette kommer i tillegg til den mer generelle usikkerhet i denne næringen, og spesielt for utkantjordbruket, som også omfatter dette distriktet.
Avbøtende tiltak bør rettes inn i forhold til de viktigste effektene av RØ:
a) Fellessetra i Rød sone må flyttes. Tiltak: Forsvaret bør i samarbeid med kommunen vurdere om flyttingen kan gi positive effekter utover å kompensere dagens andelseiere.
Det bør i denne sammenheng overveies om flere gårdbrukere i Osdalen/Slemdalen bør inviteres med i et samarbeid om å etablere en ny seter. Dette kan bidra til et mer aktivt næringsmiljø knyttet til melkeproduksjon i området, så vel som arbeidsmessig avlastning for evt. nye andelseiere.
b) Kjøttfe som beiter i Rød sone må finne andre beiter. Tiltak: Grunneierne øst for feltet må kompenseres for tap av beite, inkl. negative effekter ved bytte av beite.
Makeskifteprosessen må ta hensyn til disse ulempene, som vil måtte konkretiseres ytterligere.
c) Jordbruket i nærområdet kan påvirkes negativt av støy, ved at de som bor på brukene kan få nedsatt livskvalitet. Tiltak rettet inn mot jordbrukerne og deres familier bør følge øvrige tiltak rettet mot befolkning og bebyggelse i nærområdet til Regionfeltet.
Forslag til konkrete avbøtende tiltak mv. for skogbruket
Avbøtende tiltak kan skje før etablering av RØ, under etableringen og i feltets driftsfase.
Et mål er å finne avbøtende tiltak som kan ha nytte for flere parter. Om det i tillegg gis incentiver fra tiltakshaver (for eksempel bruksrettsavtaler og kompensasjoner) for å inngå frivillige avtaler, vil dette oftest gi de mest kostnadseffektive tiltakene.
All skyte- og øvingsaktivitet bør skje etter oppsatte virksomhetsplaner der alle
bruksinteresser er forente. Stående skog kan særlig ha betydning for demping av støy med lave frekvenser.
Vårt mest radikale beregningsalternativ innebærer at store arealer med skog blir avvirket.
Dette er skog som ved senere endret bruk kunne ha en vernefunksjon for militær aktivitet ved å dempe støy og innsyn, og det vil ta svært lang tid å skape et tilfredsstillende skogbilde.
Erfaringer fra etablering av Rena Leir / Rødsmoen Øvingsområde tilsier at det ikke bør avvirkes mer ved etablering av feltet enn det strengt tatt er behov for. Dette må veies opp mot faren for splint- og kjøreskader på skog etter at feltet er tatt i bruk. Splintskadd tømmer vil
Etter at det er avgjort at Forsvaret ønsker å ta over hele feltet vil krav til skogbilde være langt viktigere enn lønnsomheten ved skogsdriften. Dette gjør at man her gis mulighet til å velge flere former for avvirkning, foryngelse og skogbehandling enn hva man ellers ville gjort på et privat skogareal. Det kan også være at man velger å drive et langt mer ekstensivt skogbruk med årlige lave avvirkningskvanta, noe som kan tilgodese miljøhensyn.
Forsvarets aktivitet må forventes å gi skader på stående skog og ungskog. For å redusere omfanget av slike skader er det nødvendig med opplæring og anvisninger til Forsvarets mannskaper for å redusere omfanget av skadene. Dette kan med fordel planlegges og utføres i samarbeid med lokal skogbruksmyndighet. Ved skader bør det uoppfordret og på kort varsel gjennomføres tiltak for å redusere skadeomfanget.
Rammene for skogbruket i RØ etter etableringen må legges i form av en skogbruksplan ut fra en oppdatert ressursoversikt. I tillegg til de skogbruksmessige data må det legges vekt på at planen skal gi viktige informasjoner om ønsket bruk av de enkelte områdene, og i tillegg gi utdypende og handlingsrettet informasjon om viktige miljøverdier i RØ.
Langsiktig overvåking av skog og skogbruk kan skje på mange nivåer. Vi foreslår en tredeling:
a. Skogtilstand og forurensning. Det finnes i dag gode registreringsmetoder for å følge med på vitalitet i skog. Et samarbeid med Skogforsk/NIJOS om mer intensive vitalitetsmålinger vil innebære registeringer knyttet til for eksempel kronetetthet og farge på trær og bar.
b. Skogproduksjon. For å følge med på den langsiktige utviklingen av skogproduksjonen, vil et nett med prøveflater i den produktive skogen med regelmessige takseringer kunne
registrere både mekaniske skader på stående virke og langsiktige skader. En slik overvåking vil, i samarbeid med kjøpergruppene, bidra til å dokumentere kvalitet og følgelig verdsetting av dette virket.
c. Økonomi og utvikling. Et langsiktig program etablert i samarbeid med skog- og landbruksmyndigheter bør overvåke de økonomiske konsekvensene av RØ. Dette bør i tillegg til det rent skogbruksmessige også innbefatte forholdet til annen landbruksvirksomhet og utmarksnæringer, samt lokal foredlingsindustri.
Forslag til konkrete avbøtende tiltak mv. for øvrige utmarksnæringer.
Utmarksnæringene i store deler av influensområdet er i en situasjon hvor en må regne med økt usikkerhet pga. uvisshet rundt hvilke støypåvirkninger RØ vil påføre. På lengre sikt vil ulemper kunne oppstå som følge av at ressursgrunnlaget påvirkes over større eller mindre områder. Et sannsynlig resultat av disse påvirkningene vil være at aktørene stilles overfor større grad av finansiell og økonomisk risiko. Videre må det påregnes at dette vil hemme framtidige utviklingstiltak og investeringer, noe som lett vil kunne ha en selvforsterkende effekt.
For å redusere de negative effektene av Regionfeltet og for å bidra til å minimere den
usikkerhet som påpekes ovenfor, bør det iverksettes ulike avbøtende tiltak rettet mot utmarksnæringene. Etter vår faglige vurdering bør følgende tiltak vurderes, satt opp i prioritert rekkefølge:
a) unngå støyende aktivitet i turistsesonger/-perioder
b) unngå inngrep i Renaelva, nord for Løpsjøen. Dersom Ingeniørvåpenets pri 1 likevel velges, bør det både iverksettes tiltak som medfører at inngrepene blir minst mulig, og tiltak som gjør det mulig å utvikle fiskebestandene.
c) utarbeidelse av aktivitetsplaner som næringsutøvere og marked kan innrette seg etter, mao. som er forutsigbare i rom og tid (over døgn, uke, sesong og år).
d) sørge for mekanismer som kan gjøre det mulig å revidere aktivitetsplaner hvor utmarks- og reiselivsnæringens erfaringer og behov blir ivaretatt.
e) fokusere på viktigheten av at Forsvaret rydder opp etter seg, og etablere regelverk og rutiner i Forsvarets organisasjon som ivaretar dette. Det samme gjelder i forhold til eksterne kontraktsparter som Forsvaret måtte ha.
f) forkorte varigheten av bygg- og anleggsarbeider og unngå turistsesonger også i denne forbindelse, spesielt aktuelt i forhold til evt inngrep i Renaelva.
g) så langt det er mulig å bidra til å opprettholde og utvikle bestandene av fisk og dyr det jaktes på.
I tillegg kan det være nødvendig å gå inn med direkte økonomiske virkemidler for at utmarksnæringene offensivt skal kunne håndtere situasjonen ”etter RØ”. Slike virkemidler kan f.eks bestå i
a) tiltak og informasjon som kan bidra til å sikre at kunder og potensielle kunder sitter inne med mest mulig korrekt informasjon om støyforholdene.
b) investeringer i enkeltbedrifter, ressursgrunnlag, tilrettelegging og andre fellestiltak. Dette vil kunne bidra til å senke risikoen ved slike investeringer, og vil dermed kunne hindre at usikkerhet hemmer investeringer og utviklingstiltak.
c) utviklingsarbeid som kan bidra til å finne nye produkter, markeder og inntektsmuligheter som ikke er følsomme i forhold til faktisk eller forventet støybelastning.
Behovet for slike virkemidler avhenger både av hvilke avbøtende tiltak som blir iversatt, i hvilket omfang, hvordan de utformes og hvordan de innfases over tid. Det bør gjennomføres mer inngående og detaljerte vurderinger av dette, samt av mulige tiltak, hvordan de skal prioriteres, kriterier for tildeling, etc, etter at virkningene av RØ manifesteres og de avbøtende tiltakene avklares.
Utviklingen i berørte næringer bør følges tett fremover både under videre planlegging, anleggsperiode og drift. Tilgjengelig statistikk og oversikter bør inngå i overvåking av utviking i utmarksnæringene, med spesiell fokus på Åmot. Problemer knyttet til data for disse næringene og problemer med å avgrense den lokaløkonomiske ”rekkevidden” av disse
Friluftslivsutredningen).
Dersom planene om utbygging for ingeniørvåpenet i Renaelva videreføres, bør fisket i elva følges fortløpende fremover for å finne løsninger og alternative tiltak for å redusere
konsekvensene. Utviklingen i etterspørselen etter hytter i området bør også overvåkes, f.eks ved hjelp av data og informasjon fra eiendomsmeglere. Det kan være relevant å vurdere nytten av å gjøre sammenligninger med områder som ligner på utredningsområdet i reiselivssammenheng.
1 Regionfelt Østlandet
1.1 Kort om prosessen fram til i dag
Grunnlaget for Regionfelt Østlandet er nedfelt i St.meld 22 (1997-98) Hovedretningslinjer for Forsvarets virksomhet og utvikling i tiden 1999-2002, St meld 11 (1998-99) Regionalt skyte- og øvingsfelt for Forsvarets avdelinger på Østlandet - Regionfelt Østlandet, og Stortingsbehandlingen av disse.
Behovet for større skyte- og øvingsfelt i Forsvarets hovedregioner ble tatt opp allerede i St prp nr 86 (1979-80) Om visse organisasjonsendringer m v i Forsvaret. Stortinget sluttet seg da til prinsippet om å søke opprettet et slikt felt i hver av Forsvarets tre hovedregioner, hvorav ett på Østlandet. Den militærfaglige utvikling i de senere år har forsterket de behovene som da lå til grunn, og linjene fremover peker i samme retning.
St meld nr 16 (1992-93) Hovedretningslinjer for Forsvarets virksomhet og utvikling i tiden 1994-98 omtaler konkrete muligheter for å realisere et regionalt felt for Østlandet, viser til pågående utredninger og varsler nødvendige initiativ for videre behandling og realisering.
Det vises også til St prp nr 27 (1993-94) Om visse organisasjonsendringer m v i Forsvaret.
Ved behandlingen av denne ga Stortinget sin tilslutning til i større grad å konsentrere Hærens fredsorganisasjon til Indre Troms og Østlandsområdet. Begrunnelsen var for
Østlandsområdets vedkommende blant annet at Hærens våpenvise kompetansesentre ligger her, med våpeninspektorater, våpenskoler, befalsskoler og grunnleggende soldatutdanning.
Forsvaret vurderte tre ulike alternativer, Gravberget på Finnskogen, Holmsjøen mellom Elverum og Trysil og Gråfjellet i Åmot kommune. Forsvarets vurderinger er gitt i tabellform under
Tabell 1.1 Forsvarets vurderinger av alternative lokaliseringer av Regionfelt Østlandet
Gravberget Holmsjøen Gråfjellet
Egnethet Meget godt egnet Egnet, men klart dårligere enn Gravberget og Gråfjellet
Meget godt egnet
Sambruk Ingen sambruksmuligheter Godt til rette for sambruk med Rena leir/Rødsmoen
Godt til rette for sambruk med Rena leir/Rødsmoen
Utbyggingskostnader 705 mill kr (1997) 625 mill kr (1997) 680 mill kr (1997) Transport- og
tidskostnader
13,1 mill kroner/år (1997) 7,7 mill kroner/år (1997) 7,7 mill kroner/år (1997)
Rangering 2 3 1
I St meld 11 (1998-99) ble det ikke tatt standpunkt til et skyte- og øvingsfelt på Østlandet, men i fall Stortinget satte føringer for dette ble Gravberget i Finnskogen, ut fra en
99)) fulgte imidlertid Forsvarets anbefalinger og ga dermed føringer om etablering av Regionfelt Østlandet i Gråfjellet.
1.2 Forsvarets planer
Regionfelt Østlandet er et skyte og øvingsfelt for Hæren i Sør-Norge. Potensielle brukere er i følge “beskrivelse av områder og aktiviteter” (FBT 2001) fra alle våpenarter, Hærens
forsyningskommando, Hærens taktiske treningssenter, mobiliseringsavdelinger, styrker for internasjonale operasjoner, allierte styrker, heimevernet og politiet. Det tillates skarpskyting fra helikopter, samt at angrepsfly kan bruke markeringsladninger.
Feltet er på 192 km2 og er ment å dekke Forsvarets behov for i et 50-årsperspektiv. I utgangspunktet er feltet delt inn i tre soner.
• Rød sone på ca 123 km2. Målområde og risikoområde for ammunisjon som kan gi blindgjengere. Ferdsel og sivil virksomhet hindres når skarpskyting pågår.
• Gul sone på ca 54 km2. Målområde og risikoområde for ammunisjon som ikke kan gi blindgjengere. Ferdsel og sivil virksomhet hindres innen deler av sonen når
skarpskyting pågår.
• Grønn sone på ca 15 km2. Skarpskyting ikke tillatt. Ferdsel og sivil virksomhet vil til enkelte tider bli berørt av militær øvingsaktivitet og trafikk
I utgangspunktet vil Forsvaret erverve hele feltet, gjennom kjøp og/eller makeskifte.
For skyting på lange avstander vil det bli etablert tre standplasser utenfor feltet. Følgende områder er aktuelle.
• 17 km inne i feltet
• 25 km vest for Nysæteråsen og Otteråsen, sørvest for Rasskiftet
• 30 km i området Smørholen, sørøst i Gransjøberget i Elverum kommune
• 35 km i området nordøst for Stavbergeet, Elgkjølhøgda, i Elverum kommune.
På hver av standplassene skal det være plass til minimum 6 skyts samt andre nødvendige installasjoner. Arealbehovet for en standplass er 200 X 200 meter og nødvendige
sikkerhetssoner dekker ca 600 X 600 meter.
1.3 Rapportens oppbygning
Kap 2 gir en beskrivelse av utredningsoppdraget, samt en redegjørelse for metoder og datagrunnlag. Kap 3 er et beskrivende kapittel som er delt inn i forhold til næringene
jordbruk, skogbruk og utmarksnæringer1. Hovedvekten er lagt på å framstille et datagrunnlag
1 Reelt er jo skogbruk også en utmarksnæring. For å unngå forvirring brukes begrepet utmarksnæring og næringer i utmark utenom skogbruket.
som beskriver næringsgrunnlag og –aktivitet i hele influensområdet, med spesiell ved på det areal som omfattes av RØ. Målet med kap 4 er å etablere et bilde av fremtidig utvikling i landbruksnæringen i området uten RØ. Dette er relevant for å kunne bedømme effektene av Regionfeltet. Kap 5 inneholder vurdering av konsekvenser av RØ. Kapittelet er inndelt i forhold til de tre næringene jordbruk, skogbruk og utmark, og inneholder en mer
overgripende drøfting i forhold til landbruksnæringen (med vekt på nærområdet til RØ). Kap 6, 7 og 8 vurderer avbøtende tiltak for hhv. jordbruk, skogbruk og utmarksnæring.
2 Temautredning landbruk
2.1 Konsekvensutredningen
NIJOS (Moum og Rekdal 1996) utarbeidet på oppdrag fra Forsvarets bygningstjeneste konsekvensutredningen for Regionfelt Østlandet tema landbruk. Utredningens formål var først og fremst å lage oversikter for produksjonsgrunnlaget og konsekvenser for dette ved utbygging av RØ for de tre alternativene, Gråfjell, Holmsjøen og Gravberget.
Hovedresultatene angjeldende Gråfjellalternativet er som følger:
• Nåverdien av ressurstapet av konsekvensene for skogbruk, jordbruk og
beite/husdyrbruk er beregnet til 68.9 mill kroner, hvorav 95% av dette er knyttet til skogbruk. Et mer langsiktig tidsperspektiv vil redusere konsekvensene, mens økt vekt på husdyrbeite vil øke konsekvensene.
• Det antas at i overkant av 40% av stående kubikkmasse, balansekvantum og framtidig produksjonsevne vil gå tapt som følge av skytefeltet og at 62 landbrukseiendommer vil bli berørt.
• Generelt antas at de største konsekvensene for skogbruk er knyttet til omdisponering av areal, samt splintskader. I forbindelse med manøvrering av kjøretøy vil det også kunne oppstå skader på trær, vegetasjon og jordsmonn. Store deler av arealet i rød sone vil bli tatt ut av virkesproduksjon. I gul og grønn sone er konsekvensene blitt vurdert som små for virkesproduksjon.
• Avbøtende tiltak som f.eks gjennomhogging av skogen i rød sone før åpning vil redusere konsekvensene betraktelig da Gråfjellet har mye verdifull skog i ytre deler av rød sone.
• Berørte jordbruksareal er svært små og anses ikke å ha betydning for jordbruk som næring på kommunenivå. Fire enkeltbruk vil bli berørt ved at driften ved Osen fellesseter må opphøre.
• Gråfjell beslaglegger 20% av kommunens beiteressurser i utmark. Hele rød sone er vurdert som uegnet for beitebruk pga forstyrrelser med støy, ferdsel mv. Konsentrert målområde representerer dessuten fare for forgiftning. Det antas at 153 storfe, 115 sau og 3 hester berøres av skytefeltet.
Samtaler med ulike aktører har gitt et utgangspunkt for vurdering av resultatene i
konsekvensutredningen. Det må presiseres at siden KU-en fra 1996 er størrelsen på feltet redusert med ca 35 000 daa, og Forsvaret vil etter gjeldende planer overta hele feltet.
Opprinnelig var det meningen at Forsvaret skulle inngå bruksrettsavtaler med de private grunneierne i hele grønn og mesteparten av gul sone.
Forutsetninger: Datamaterialet er hentet fra ulike takster fra Glommen skogeierforening, Norskog og Statsskog SF. Foruten at takstopplegget har vært forskjellig mellom de ulike takstinstitusjonene har også takstene blitt foretatt over en lang periode (1988-1995). Som det også pekes på i Moum (2000) har sammenslåingen av takstdata ført til forskjeller på opptil
Jordbruket: Foruten den svakhet som det refereres til ovenfor er det ikke iberegnet
konsekvenser for jordbruket av etableringen av et skytefelt. Dersom etableringen fører til et generelt lavere aktivitetsnivå i jordbruket er dette et moment som det må tas hensyn til.
Konsekvenser for skogbruket: Utredningen peker på at hele rød sone vil tas ut av
virkesproduksjon. Dette er korrekt utifra det forholdet at det tas ut av privat eie. Forsvaret har imidlertid, etter det vi har kunnet erfare, planer om å drive skogbruk innen hele feltet på linje med det som foretas på Rødsmoen. Videre var det opprinnelig planlagt et intensivt brukt område (IBO) i gul sone som skulle søkes overtatt av Forsvaret. Denne er nå ute av planene.
Når det gjelder avbøtende tiltak er gjennomhogging funnet å være effektiv med hensyn til å redusere nåverditapet av virkesproduksjonen. Det må imidlertid her tas hensyn til Forsvarets behov for f.eks. tetthet av skogen.
Framtidig utvikling: Utredningen drøfter i liten grad effekter av endrede rammevilkår for landbruket.
Konsekvensutredningen til NIJOS er som nevnt først og fremst en ressurskartlegging som ga grunnlag for valg av alternativ. I foreliggende utredning vil vi imidlertid legge større vekt på de nærings- og samfunnsmessige effekter av RØ for landbruket, samt legge vekt på de sider ved NIJOS’ utredning som ikke er like godt dekket opp, herunder virkninger i forhold til :
andre utmarksnæringer enn skogbruket
landbruket som næring under ett
eiendommer som blir berørt
Disse problemstillingene vil inngå i drøftingen i kap. 5.
2.2 Utredningsoppgaver gitt i tilbudet
Regionfelt Østlandet - Felles Planprogram (Åmot kommune 2000) definerte og ga oversikt over de forskjellige planoppgaver og arbeider som er nødvendige for å gjennomføre utbyggingen av RØ og var også utgangspunktet til tilbudsinnbydelsen2. Planprogrammet definerte følgende formål for landbruksutredningen: “Regionfeltet vil i større og eller mindre grad påvirke store landbruksarealer i flere kommuner med den følge at driftsgrunnlaget endres. Utredningene har til hensikt å underbygge en vurdering av, samt peke på
mulighetene for, fortsatt landbruksdrift i vid forstand innenfor berørte kommuner.” (s.17)
Tilbudsinnbydelsen for tema landbruk omfattet med utgangspunkt i dette følgende 8 utredningsoppgaver:
2 Planprogrammet ble revidert høsten 2001.
• Oppdatere nåsituasjonen og utrede konsekvenser for utviklingen av landbruk,
herunder skognæring/utmarksnæring, bruks- og eiendomsstruktur, husdyr, beitebruk, jakt, fiske og hytteutleie, i feltets influensområde.
• Utrede tiltakets økonomiske og sysselsettingsmessige virkninger i feltets influensområde.
• Utrede potensielt omfang av splint- og kjøreskader og konsekvenser av dette innenfor feltet.
• Utrede hvilken belastning trafikken påfører landbruksveger, inkl. veger til standplasser utenfor feltet, og konsekvenser av dette.
• Utarbeide forslag til retningslinjer for skogskjøtsel innenfor feltet
• Forslag til konkrete avbøtende tiltak
• Forslag til lokalisering/justert lokalisering av Forsvarets bygg og anlegg
• Utarbeide skisse til opplegg for overvåkning med et langsiktig perspektiv, herunder om metode, ressursbehov og forholdet til andre nasjonale overvåkingsoppgaver.
2.3 Vår forståelse av oppdraget
I det felles planprogram (Åmot Kommune 2000) het det at “Oppbygging av kunnskap har generelt til hensikt å gi et bedre og tilstrekkelig grunnlag for utforming av arealplaner, konsesjonssøknader iht forurensingslov og kulturminnelov, flerbruksplanen,
etterprøving/overvåkning og som grunnlag for avbøtende tiltak.
KU-(konsekvensutredning) dokumentasjonen gir generelt et godt kunnskapsgrunnlag, men nevnte oppgaver utløser behov for supplerende utredninger” (s.13).
Vår forståelse av oppdraget er derfor ikke å gjenta tidligere konsekvensutredning (Moum og Rekdal 1996). Denne ga en grundig ressurskartlegging som grunnlag for valg av alternativer.
Hovedtall for skogtilstanden i Gråfjellet er videre beskrevet i Moum (2000). Vår oppgave er heller ikke å gi føringer for eiendomsspørsmål og -vurderinger. Ny skogtakst er planlagt utført i området i perioden 2001-2005 og denne skal gi utgangspunkt for
ekspropriasjon/makeskifte.
Vi har definert utredningen som en videreføring av tidligere konsekvensutredning3, men vil knytte et mer helhetlig nærings- og samfunnsperspektiv på konsekvenser av
landbruksutøvelsen i influensområdet av etableringen av Regionfelt Østlandet . Videre skal vi i noen grad vurdere eventuelle avbøtende tiltak mv.
Det er på denne bakgrunn naturlig å se på de ulike utredningene i en tredeling: (a) nåsituasjonen, (b) regionfeltets påvirkning på landbruket og (c) avbøtende tiltak.
Punkt (a) er delvis en videreføring og oppdatering av de resultater som er frambrakt i Moum og Rekdal (1996) og delvis et grunnlag for å forstå struktur og utviklingstrekk i landbruket i influensområdet. Sentrale spørsmål er:
- Hvordan er landbruket i Åmot, Elverum og Trysil?
- hvordan er sannsynlig utvikling av landbruket i området uten etablering av Regionfelt Østlandet? Dvs utredning av et “0-alternativ”.
Punkt (b) vil gi en helhetlig analyse av direkte og indirekte følger for landbruket i influensområdet, med vekt på skogbruk og utmarksnæring herunder beite. Det sentrale spørsmål er her: Gitt de forventede utviklingstrekk som er gitt i (a), hvilke konsekvenser medfører etableringen av regionfeltet for landbruket i influensområdet? I dette ligger f.eks. at dersom man forventer en negativ tendens for landbruket i tiden framover, skapt av såvel nasjonale rammevilkår som en mer lokal næringsmessig endring, så kan ikke uten videre dette tilskrives ene og alene etableringen av regionfeltet.
Punkt (c) gir forslag til avbøtende tiltak. I dette legger vi tiltak som bør/må gjøres før feltet etableres, eksempelvis en eventuell gjennomhogging og (endret) lokalisering av standplasser, veier og kjøretraseer. Men også hvilke tiltak som kan gjøres etter feltet er tatt i bruk. I dette ligger forslag til skogskjøtsel, tilpasning til næringsvirksomhet mv. Forslaget til overvåking og etterprøving vil følge de innspill som er gitt i det felles planprogram, dvs konsekvenser med hensyn til skognæring og beiting (Åmot kommune 2000, s. 23).
I juni 2001 ble Østlandsforskning og Høgskolen i Hedmark gitt i oppdrag å utrede
forskjellige sider ved etableringen av Ingeniørvåpenet (INGR) i Åmot. Det er levert inn en egen prosjektbeskrivelse på dette tilleggsoppdraget. Det var fra FBTs side lagt til grunn at tilleggsutredningen skulle rapporteres sammen med hovedutredningen. Denne rapporten omfatter derfor også INGR aktiviteter og områdebruk i Åmot og effektene av dette. Så langt det har vært mulig er dette slått sammen med oppgavene som følger av hovedoppdraget.
2.4 Metode og datagrunnlag
2.4.1 Innledning
Da prosjektbeskrivelsen ble laget var det forutsatt at utredningsarbeidet skulle få tilgang til skogtakstdata over de områder som dekkes av RØ. Hensikten var at effekter av bl.a
båndlegging av areal og splint- og kjøreskader kunne analyseres ved hjelp av disse dataene samt av simulerings- og optimeringsverkty som kunne brukes sammen med dem (GAYA- JLP). Disse dataene ble benyttet ifm. konsekvensutredningen i 1996, og ligger til grunn for beregninger gjennomført av NIJOS i 2000, jf Moum (2000).
Dette til tross fikk ikke temautredningen tilgang til disse, angivelig fordi denne typen data ikke kunne frigis uten tillatelse fra hver enkelt grunneier. Dette ble meddelt
Østlandsforskning/Høgskolen i Hedmark i mai 2001. Da det ble vurdert at innhenting av tillatelse fra grunneierne ville være kostbart i forhold til nytteverdien, samtidig som
tidsaspektet mht. utredningsarbeidet medførte at den praktiske nytten av dataene ville være usikker, ble det i samråd med oppdragsgiver besluttet å gjennomføre utredningsarbeidet uten skogtakstdataene.
2.4.2 Jordbruket
Areal- og ressurskartleggingen (jf kap 3.2) bygger stort sett på arbeidet utført av NIJOS ifm.
konsekvensutredningen i 1996. Vi har også fått oppgaver og informasjon fra
landbrukskontoret i Åmot kommune. Beregningen av effekter er blant annet utført på basis av beregninger ved NLH om støyeffekter på husdyr og vilt som et ledd i Temautredning støy.
2.4.3 Skogbruket
Areal- og ressurskartleggingen (jf kap 3.2) bygger stort sett på arbeidet utført av NIJOS ifm.
konsekvensutredningen i 1996. Årsaken til dette er både at den ressurskartleggingen som ble gjennomført den gangen var relativt grundig, også sett i forhold til de formål vi har nå, samt at vi ikke har hatt tilgang på de nødvendige takstdata.
Tall for eiendomsstruktur og verdiskapning i skogbruket i Åmot, Elverum, Trysil, samt endommene som helt eller delvis ligger i RØ, er hentet fra bl.a. landbruksregister,
skogavgiftsregnskapet og virkesdatabasen for skogavgift og måleopplysninger. Tallene ble tilrettelagt for denne utredningen av FMLA Hedmark.
2.4.4 Utmarksnæringene for øvrig
For denne delen av landbruket er datagrunnlaget dårlig og det har vært nødvendig å innhente en rekke data og informasjon knyttet til omsetning og verdiskapning fra kommuner,
organisasjoner på grunneiersida, samt ved direkte kontakt mot aktører i denne bransjen. I tillegg har vi i samarbeid med NINA/Friluftslivsutredningen gjennomført en undersøkelse mot hhv. jegere og hytteeiere for å kartlegge den verdiskaping i lokalsamfunnene som disse gir opphav til.
2.5 Tilknytning til andre temautredninger
Det har vært en tett samordning mot utredningen for Bolig/fritidsbebyggelse,
nring/sysselsetting, helse/trivsel (”Samfunnsutredningen”) som stlandsforskning har stått ansvarlig for sammen med AS Civitas. Spesielt i forhold til næringsdelen har vi kunnet høste stordriftsfordeler. Rent praktisk er fakta og analyser knyttet til landbruket gjengitt i forkortet utgave i samfunnsutredningen, delutredning Næringsliv og sysselsetting .
Det ble i mars 2001 gjennomført en undersøkelse rettet mot hytteeiere og jegere i samarbeid med Norsk institutt for naturforskning (NINA), temautredning friluftsliv. Denne har vært et viktig informasjonsgrunnlag hva gjelder verdiskapning fra utmarksbaserte nringer, og en dermed en del av basisen for å beregne næringsmessige effekter av Regionfelt stlandet. Det vises i denne sammenheng til kap 3.4 og 5.3.
Effekter av støy og aktivitet i forhold til utøvelsen av utmarksnæringer er koordinert i forhold til tilsvarende effekter på friluftsliv i og med den nære koblingen mellom friluftsliv og
utmarksbaserte næringer. Det er også hentet inn informasjon fra NIVA/NINAs
om vann og grunn, inkl. dyreliv i vann. Det samme gjelder temautredning dyreliv (NINA).
Dette inngår også i vurderingene i kap 5.3
3 Regionfeltet og influensområdet
3.1 Influensområdet
Et influensområde er å betrakte som det området der virkninger av et spesifikt tiltak vil finne sted. Influensområdet til Regionfelt Østlandet (RØ) for landbruket vil dermed være det område som etableringen av RØ vil ha negative eller positive konsekvenser for
landbruksutøvelsen. Isolert er landbruksutøvelse langt mer stedbundet enn mye annen næringsvirksomhet. I denne utredningen har vi likevel lagt til grunn at kommunene Åmot, Elverum og Trysil omfattes av influensområdet fordi utøvelsen av landbruksvirksomhet, som vi vil komme tilbake til senere, på mange områder er lik. Dette er også i tråd med premissene i Felles Planprogram.
Vi har imidlertid mottatt innspill fra Rendalen og Stor-Elvdal, slik at disse kommunene også er noe omtalt. Fra Rendalen har utrederne mottatt innspill for de to sørligste grunnkretsene i kommunen, som vil antas best å merke støy og vibrasjoner fra RØ. I Stor-Elvdal vil det primært være 5 grunnkretser som berøres: Steinvik, Strand, Opphus, Mykleby og Evenstad.
Landbruket i de to kommunene vil primært bli påvirket via støy, noe som primært vil virke i forhold til husdyr og utmarksnæringene utenom skogbruket.
3.2 Areal- og ressursgrunnlag innen regionfeltet.
Regionfelt Østlandet dekker ca 192 km2 av Åmot kommunes totale areal på 1340 km2. Av det produktive skogarealet dekker feltet ca 118 km2. Dette er 13% av Åmot kommunes totale produktive skogareal på omkring 900 km2.
NIJOS (Moum og Rekdal 1996) foretok en relativt grundig ressurskartlegging av Regionfelt Østlandet i sin konsekvensutredning. Denne kartleggingen bygger i hovedsak på skogtakster som er utført i perioden 1988-1995 . I Moum (2000) er det beregnet nøkkeltall for
skogarealene innen Regionfelt Østlandet mer spesifikt. Arealtallene er her basert på skytefeltgrenser gitt av FBT i februar 2000. Hovedtallene fra dette er gitt i tabell 3.1.
Tabell 3.1: Totalareal fordelt på produktivt skogareal og annet areal, i dekar, fordelt på soner.
Totalareal Annet areal Produktivt skogareal
Rød sone 124537 62333 62204
Gul sone 52659 11569 41090
Grønn sone 53017 14209 38808
Totalt 230213 88111 142102
Kilde: Moum (2000)
Som det framgår dekket regionfeltet vel 230 000 dekar etter grenser som gjaldt våren 2000, hvorav 62 % var produktivt skogareal. I følge Moum og Rekdal (1996) var det 228 dekar fulldyrket mark innenfor Gråfjellområdet. Rød sone legger beslag på hoveddelen av RØ (54%).
Med senere justeringer av grenser, og senest at grønn sone i øst er tatt ut, er altså
Regionfeltets omfang totalt redusert til 192 km2. Fordelingen av dette arealet er 15 km2 i grønn sone, 54 km2 i gul sone og 123 km2 i rød sone.
Totalt har 62 grunneiere areal innenfor regionfeltets grenser. To eiendommer med mindre enn én dekar er oppført med 0. Det er dessuten 7 eiendommer som er mindre enn 10 daa.
Disse til sammen 9 eiendommene er stort sett hytteeiendommer, og er dermed ikke
interessante i forhold til tradisjonelt landbruk. Hvis vi tar ut grunneiere som har mindre enn 10 daa, er 53 grunneiere med gjeldende arealgrenser berørt av utbyggingen.
Tabell 3.2 gir oversikt over antall eiendommer som blir berørt av ulike soner (en eiendom kan bestå av flere gårds- og bruksnummer).
Tabell 3.2: Eiendommer berørt av RØ’s ulike soner
Ulike soner hvor eiendommene blir berørt Antall eiendommer
Grønn og gul sone 7 Grønn og rød sone 0 Gul og rød sone 10 Bare grønn sone 2 Bare gul sone 16 Bare rød sone 15 Alle (Grønn, gul og grønn sone) 3
Totalt 53
Kilde: FBT/RØ
Det kan være på sin plass med en leserveiledning til tabellen nedenfor. Kolonnene angir eiendomsstørrelse, kategorisert i 4 grupper. Øvre del av tabellen angir så hvor stort
totalareal, innenfor hver størrelseskategori, som utgjøres av eiendommer som har hhv.<10
%, 10% - 49%, 50% - 90% og >90% av sitt areal innenfor RØ. Nedre del av tabellen angir hvor mange eiendommer i hver størrelseskategori som er berørt etter hvor stor andel av arealet de har innenfor RØ.
Tabell 3.3. Totalareal etter hvor mye eiendommene er berørt av RØ.
Totalareal for berørte eiendommer→
Andel av areal i RØ
< 500daa 500-1999daa 2000-9999daa > 10000daa Totalt
< 10 % 0 4 192 15 045 97 424 116 661
10 % - 49 % 441 8 051 18 299 294 854 321 645
50 % - 89 % 429 4 901 6 183 92 799 104 312
> 90 % 222 3 514 20 628 10 876 35 240
Totalt 1 092 20 658 60 155 495 953 577 858
Antall eiendommer
< 10 % 0 4 2 4 10
10 % - 49 % 2 7 4 8 21
50 % - 89 % 1 4 2 4 11
> 90 % 3 3 4 1 11
Totalt 6 18 12 17 53
Kilde: FBT/RØ
Det framgår indirekte av tabellen at arealet i RØ utgjør en tredel av det totale areal (578 000 daa) til skogeierne som er berørt av RØ.
Gul sone berører flest, 36 eiendommer er berørt av gul sone, mens 28 eiendommer er berørt av rød og 12 eiendommer er berørt av grønn sone.
Rød sone utgjøres i første rekke om arealer fra større eiendommer. Hele 111 000 dekar eller 90% av arealet tilhører i dag eiendommer med totalareal større enn 10000 dekar. Også de to andre sonene dekkes i vesentlig grad av større eiendommer. Andelen små eiendommer er imidlertid større her. Det også verd å merke seg at rød sone berører en større andel av de eiendommene som er involvert enn de to øvrige sonene. For rød sone blir ca 50 prosent av arealet hentet fra eiendommer som hvor RØ omfatter mer enn halvparten av arealet (50% - 89% og >90%). Gjennomsnittet for hele feltet er 33 prosent.
Skogtilstanden, beskrevet i tabell 3.4 og 3.5, er hentet fra Moum (2000) og gjelder derfor grenser for RØ som senere er justert4. Dette er tall som er sammenslått fra flere takster.
Takstene er levert av Glommen skogeierforening, Norskog og Statsskog SF. Takstene har ulik alder, den eldste delen av materialet er 10-15 år gammelt og ingenting er yngre enn 5 år.
Det er forutsatt at uttaket har vært lik tilvekst i perioden som har gått siden taksten. Dette har vært nødvendig for å kunne gjennomføre ulike typer beregninger på materialet. Det er ikke full geografisk dekning av bestandsdata. Det er beregnet en korreksjonsfaktor som alle bestandsdata er multiplisert opp med. På arealet har dette en direkte virkning, mens den relative fordelingen vil være uforandret.
Tabell 3.4 viser stående volum og tilvekst fordelt på soner i iht. til NIJOS’ beregninger i 2000. Alle volumtall er bruttotall og ikke redusert for topp og avfall noe som anslagsvis utgjør ca.10%. I og med at Temautredningen ikke har hatt tilgang på takstdata, er vi henvist til å benytte beregningene til NIJOS (Moum 2000). Vi gjentar at det er skjedd endringer i totalareal, og areal innen de enkelte sonene siden disse beregningene ble gjort. Særlig gjelder dette grønn sone som er redusert fra ca 53 000 daa til ca 15 000 daa.
Tabell 3.4: Stående volum og tilvekst fordelt på soner
Stående volum Tilvekst
Rød sone 426376 12234
Gul sone 278922 9284
Grønn sone 290410 8406
Totalt 995708 29924
Kilde: Moum (2000)
Tabell 3.5 nedenfor viser relativ fordeling av bonitet og treslag, fordelt på soner. Lav er bonitet 8 og lavere, middels er boniteter mellom 11 og 14, mens høy bonitet er 17 og høyere.
Av tabellen finner vi at det er store arealer som ligger på midlere og lavere boniteter.
Fordelingen mellom høy, middels og lav bonitet er 2%, 57% og 41%.
Tabell 3.5. Relativ fordeling av bonitet og treslag, fordelt på soner.
Bonitet Treslagsfordeling
Høy Middels Lav Gran Furu Lauv
Rød sone 4% 48% 48% 93% 5% 3%
Gul sone 0% 67% 33% 51% 42% 6%
Grønn sone 0% 59% 40% 25% 71% 4%
Totalt 2% 57% 41% 61% 35% 4%
Kilde: Moum (2000)
4 Oppdatering har ikke vært mulig pga. ikke-tilgang til data, jf kap 2.4.
Treslagsfordelingen er forskjellig i de ulike sonene. Innen rød sone er det over 90% gran. I Gul sone utgjør furu og lauv nesten like stort volum som gran. I grønn sone utgjør furu 71%
og gran 21%. Bonitetsfordelingen innen Regionfeltets grenser reflekterer i stor grad de topografiske forholdene i feltet, mye av arealet med lave boniteter befinner seg i høyereliggende områder (pers.medd 21.9.01, Hans Wimmer Åmot Kommune).
Beite
I følge NIJOS (1996) er areal- og ressursgrunnlaget i Gråfjellområdet gitt ved følgende størrelser: Dyrkbar jord: 27.300 dekar, av dette 228 dekar fulldyrka, 66 dekar overflatedyrka og 535 dekar beitevoll. Utmarksbeite: 4.700 meget godt, 107.000 godt, 67.000 mindre godt og 47.000 myr. For rød sone er det 16.400 dekar dyrkbar jord, av dette er 157 daa fulldyrka (i 2000). Dette refererer seg til et område ved Knubblisætra (Nordre Osen beitelag). Videre er 38 daa overflatedyrka og 460 daa beitevoll. Utmarksbeite: 2.500 daa meget godt, 87.000 daa godt og 31.000 daa myr.
Gråfjellet beslaglegger 20% av Åmot kommune sine beiteressurser på utmarksbeite. Dette berører 24% av dyretallet for storfe i kommunen. Beite foregår stort sett hele sommerhalvåret (juni-oktober).
Berørte jordbruksareal er små sett på kommunenivå, men enkeltbruk vil rammes. Det er i dag 8 bruk som bruker beiteretten for storfe innenfor rød sone. Bruken av denne sonen til beiting vil sannsynligvis måtte opphøre når forsvaret tar i bruk området, jf kap 5.1. Når det gjelder sau er disse, på grunn av kjerneområde for bjørn, ikke lokalisert på østsiden av Renaelva. Det er ingen som nytter beiteretten i gul og grønn sone (pers. medd. O.P. Holm, Åmot
kommune).
Antall dyr på beite i rød sone var i 2000 på totalt 285. Dette er kun storfe, fordelt på 85 melkekyr fra 5 bruk og 200 kjøttfe fra 3 bruk. Antallet kan ha økt noe det siste året. Storfe som benytter beite i rød sone utgjør ca en firedel av det totale antall storfe i Åmot, jf tabellen nedenfor.
Tabell 3.6: Totalt antall dyr i Åmot kommune (1999, etter søknad om produksjonstillegg).
Art Antall Hest 39 Storfe 1158
Gris 810 Sau 2818 Høner o.l 61902
Kanin 23 Kilde: Jordbrukstellinga 1999 (SSB)
Dyretallet forventes å holde seg stabilt, med unntak av antall sau hvor en forventer noe økning.
