• No results found

primærhelseteam Pilot

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "primærhelseteam Pilot"

Copied!
22
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Pilot

primærhelseteam

Webinar Leve hele livet,

Statsforvalteren i Møre og Romsdal

Rolf J. Windspoll, prosjektleder, Helsedirektoratet

28. september 2021

(2)

+ + =

PASIENTENS HELSETJENESTE

FREMTIDENS

PRIMÆRHELSETJENESTE INNOVASJON OG

TJENESTEUTVIKLING SAMMENHENGENDE

TJENESTER

Helsedirektoratet

(3)

Pilotprosjekt med primærhelseteam (PHT) i fastlegepraksiser

Team med fastlege, sykepleier og helsesekretær

Fastlege leder teamet

Ny organisatorisk

modell 1. Honorarmodell

(lik dagens modell inkl.

sykepleiertakster)

2. Driftstilskuddsmodell (helt ny modell)

To finansierings- modeller

Helsedirektoratet

(4)

Målgruppe - «Mer til de som trenger det mest»

Helsedirektoratet

(5)

4 Redusert forekomst/utvikling av behov for omfattende helse- og omsorgstjenester

5

Bedre samhandling innen kommunenes helse- og

omsorgstjeneste, og mellom primærhelseteam og

spesialisthelsetjenesten

6 Bedre samlet ressursbruk i helse- og omsorgstjenesten Bedre helsetilstand 1

og mestringsevne

Økt pasient- og 2

brukertilfredshet

Bedre koordinerte og 3

sammenhengende tjenester

PROSJEKTETS EFFEKTMÅL

Helsedirektoratet

(6)

Teamorganisering – primærhelseteam på individnivå og systemnivå i praksisen

Helsedirektoratet

Pasient

Fastlege

Sykepleier Helse-

sekretær

(7)

Honorarmodellen

• Fastlegen finansieres som i dag

• Helsesekretæren finansieres som i dag

• Ny sykepleier finansieres gjennom flatt basistilskudd og takster

(8)

Driftstilskuddsmodellen

(9)

0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 %

Fastlege i honorarmodellen Sykepleier i honorarmodellen Driftstilskuddsmodell

Andre inntekter

Aktivitetsbasert (honorarer)

Tilskudd

Sammenligning modeller: Andel tilskudd og aktivitetsbasert finansiering

Honorarmodell Driftstilskuddsmodell

(10)

Primærhelseteam piloteres i

17 fastlegepraksiser i 9 kommuner

• 12 med honorarmodell

• 5 med driftstilskuddsmodell

• 112 fastleger

• 29 nye sykepleierårsverk

• 103 000 innbyggere

• Oppstart: 1. april 2018

• Avsluttes: 31. mars 2023

• Utvidet med fire

fastlegepraksiser våren 2020

• RANA

• STAD (Eid)

• KINN (Flora)

• AUSTEVOLL

• HÅ

• KRISTIANSAND

• SELJORD

• OSLO (Alna, Sagene, Nordstrand)

• RINGSAKER

(11)

På hvilken måte jobber deltakerne i pilot

Primærhelseteam

proaktivt?

(12)

Eksempel - Årskontroll i PHT Skrøpelige eldre

FØR UNDER ETTER ANNET

• Innkalling til konsultasjon på forespørsel/bestilling fra lege

• Gå igjennom journal/

sykehistorie/oppdatere seg/status

• Tilstrebe å få tatt

blodprøver/EKG/urinprøve ca. 1 uke i forkant

Konsultasjon basert på de klassiske sykepleierobservasjonene:

• Kartlegge administrasjon av medisiner + legemiddelsamstemning, allergier?

• Sanser, endring i syn/hørsel?

• Bosituasjon – offentlig/privat hjelp?

• ADL-vurdering (I-ADL og P-ADL)

• Mobilitet

• Fallfare

• Ernæring (MNA-score)

• Tannhelse, røyk, alkohol

• Smerter?

• Eliminasjon

• Søvn

• Kognisjon/MMSE/klokketest

• Emosjonell funksjon, evt. kartlegging ved mistanke depresjon

• Aktiviteter, sosialt, nettverk

• Vitalia

• Annet

Konsultasjonen tar opptil 60 min – av og til mer, etterfulgt av oppfølgingstime

• Fullføre notat i etterkant

Pasienten blir satt opp til konsultasjon hos fastlege samme dag

Typiske oppgaver i etterkant av konsultasjon hos lege:

• Sette i verk tiltak som videre

henvisning (fysio/ergo, hjelpemidler, matombringing, osv.)

• Kommunikasjon med tildeling (hjemmetjeneste, institusjon)

• Videre oppfølging av observasjoner/målinger

• Evt. oppfølgingstime for å fullføre

• Variasjon i hyppighet av oppfølging, fra 1x årlig til f.eks. hver 3 måned – avhengig av problemstillinger

Eventuell tilleggsinfo: Multimorbide, kognitiv svikt, fysisk fallering, dårlig etterspørrer, alder

(13)

Eksempel - Hjemmebesøk Skrøpelige eldre

FØR UNDER ETTER ANNET

• Tildelt/forespørsel fra fastlege om enkeltpasienter som trenger tettere oppfølging. Pasienten har gjerne ikke kommunale tjenester fra før

• Det kan bli fanga opp at pasienten har behov for tettere oppfølging av:

o Fastlege

o Pårørende som tar kontakt o Etter sykehusinnleggelse o Korttidsopphold

o Tilfeldig besøk innom legekontoret

• Pasienten er ofte enslige eller har pårørende med stort omsorgsansvar

• Viktig å fange disse opp før de blir for dårlige og omsorgsbehovet øker.

Oppfordrer til å ta imot tilbud fra f.eks.

hjemmetjenesten eller andre

kommunale tjenester – sette mål for pasienten – hva er viktig for deg! Også viktig med støtte/oppfølging av

pårørende

Oppfølging som hjemmebesøk på vegne av lege – kartlegge f.eks.:

• Smerter

• Sår

• Medisiner

• Ernæring

• Sosialt

• Tilby kommunale tjenester Elektronisk kommunikasjon er viktig.

• Viktig å oppfordre pasient til å ta imot hjelp/tjenester

• Iverksette samarbeid med fysio/ergo/tildeling/hjemme- tjenester/dagtilbud

• Hjelp med søknader

• Lage behandlingsplaner

• Vurdere om lege må ta hjemmebesøk – eventuelt sammen med PHT-spl

• Øvrig oppfølging

• PHT sykepleier kan ofte være mer tilgjengelig for pasient/pårørende/

hjemmetjeneste/institusjon enn fastlege

• F.eks. ved korttidsopphold kan PHT- spl stille opp på vegne av fastlegen på samarbeidsmøter/oppfølging

Eventuell tilleggsinfo: Multimorbiditet, kognitiv svikt, fysisk fallering, dårlige etterspørrere, alder, nyoppstått alvorlig sykdom

(14)

Evaluering av pilotprosjektet

• UiO, Oslo Economics og Nasjonalt senter for distriktsmedisin (NSDM)

• Evaluering før, under og etter piloten

• Metodikk: Intervju, spørreundersøkelse og registerdata

• Alle deltakere forplikter seg til å bidra til datainnsamlingen

• Evaluator publiserer årlige statusrapporter

• Evalueringsrapport 3 publisert jan. 2020

• Sluttrapport des. 2021

• Statusrapporter også i 2022 og 2023

Helsedirektoratet 14

(15)

Hva sier evalueringen så langt?

Helsedirektoratet 15

• Rundt 10% av listeinnbyggerne (~ 10,000 pers.) har mottatt

oppfølging fra PHT siden oppstart i 2018. Dobling fra 2019 til 2020.

• Flest eldre

• To vanligste diagnosegruppene er:

• luftveisproblemer (inkl. kols)

• endokrine, metabolske og/eller ernæringsmessige problemer (inkl.

Diabetes type 2)

• Mottakerne målgruppen

Tjenestemottakere

• Pasienter rapporterer om bedre kontinuitet:

• Økt kontinuitet i behandling

• Bedre tilrettelagte forløp

• Mer helhetlige og koordinerte tjenester

• Økt kontinuitet i informasjon gjennom mer informasjonsutveksling/dialog mellom helsepersonell

• Styrket relasjonell kontinuiteten

• PHT-sykepleier bindeledd mellom pasient og fastlege

• Økt mestring av egen helsetilstand og økt livskvalitet

• Pasienter verdsetter å bli kontaktet

Pasienterfaringer

• Ingen reduksjon i bruk av legevakt

• Reduksjon i antall polikliniske konsultasjoner i

spesialisthelsetjenesten for

pasienter med rus- og/eller psykiske lidelser

• Ingen ytterligere forskjeller i utvikling i bruk av spesialisthelsetjenester

Bruk av andre

helsetjenester

(16)

Hva sier evalueringen om proaktivt arbeid?

Proaktivitet er et tiltak for å løse eller forhindre et problem før det oppstår, og kan inkludere:

Primærforebygging: forhindre utbrudd eller forekomst av sykdom

Sekundærforebygging: forhindre forverring av sykdom som allerede har oppstått

Oppsøkende virksomhet: innebærer en viss grad av paternalisme, f.eks. ved at helsetjenesten tar initiativ til utredning av pasientens behov

• Rundt halvparten av fastlegene som har deltatt i pilotprosjektet siden start, opplever at fastlegene arbeider mer proaktivt enn før

• Av pasientene som rapporterer å ha mottatt proaktiv oppfølging er det signifikant flere menn, eldre og pasienter med langvarig sykdom

1

3 2

78 71

62 62

58

54 52 51

43 40

17

Hvilke pasientgrupper fastlegene ved legekontor som har deltatt i forsøket siden start opplever er mest aktuelle å

arbeide mer proaktivt med (prosentvis svarfordeling)

(17)

Hva sier evalueringen om proaktivt arbeid

HONORARMODELLEN

DRIFTSTILSKUDDSMODELLEN

Kilde: Statusrapport 2020 / KUHR

Antall hjemmebesøk per listeperson fra legekontor med driftstilskuddsmodellen

Tiltak som kan ses i sammenheng med økt proaktivitet og brukermedvirkning er:

• Utarbeidelse av behandlingsplaner

• Legemiddelgjennomgang

• Større utbredelse av årskontroller for pasienter med Kols og Diabetes type 2

• Økning i antall hjemmebesøk

(18)

PHT sett i sammenheng med andre utprøvingsprosjekt

Side 18

(19)

Samarbeid mellom PHT og Utprøving av digital hjemmeoppfølging

Hvem?

• Stad; Eid Legekontor

• Oslo; Sagene Lokalmedisinske Senter

• Kristiansand;

• Sørlandsparken Legesenter

• Sandens Medisinske Senter

Aktuelle pasientgrupper for DHO via primærhelseteam

• Diabetes pasienter

• Kols pasienter

• Kreftpasienter

• Hjertesvikt/Hjerteproblemer

• Oppfølging av blodtrykk

• I samarbeid med hjemmetjenesten Gevinster

• Økt mestring og helsekompetanse

• Bedre helsetilbud

• Gir et bredt observasjonsgrunnlag

• Styrker samhandling mellom tjenestene

Helsedirektoratet 19

Kilde: Telemedisin mot coronavirus, oppfølging ved Sørlandsparken

(20)
(21)

Takk for oppmerksomheten

Helsedirektoratet 21

(22)

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Så det er ikke bare diabetes vi leter etter i hverdagen, det er bare én av flere.» (allmennspesialist, by) Blant de erfarne fastlegene var det konsensus om at pasientene hadde

Ny forskning, som Odd Martin også fronter gjennom kronikker, foredrag og intervjuer, viser at mange av pasientene møter i spesialisthelsetjenesten eller får oppfølging hos

Våren 1996 og høsten 1999 ble det sendt et spørreskjema til legene i fastlegekommunene Trondheim, Tromsø, Lillehammer og Åsnes.. På grunnlag av de e drøftes mulige endringer

Fedre som arbeider heltid eller overtid er mindre tilbøyelige til å ønske lengre fe- drekvote enn de som ikke er i arbeid eller arbeider deltid, mens det å være i fødselspermisjon

De vanligste hindringene fastlegene opplever at pasientene har er pasientenes kroppslige hindringer, umotiverte pasienter med unnskyldninger som for lite tid, at det er kjedelig og at

Så det er ikke bare diabetes vi leter etter i hverdagen, det er bare én av flere.» (allmennspesialist, by) Blant de erfarne fastlegene var det konsensus om at pasientene hadde

Ny forskning, som Odd Martin også fronter gjennom kronikker, foredrag og intervjuer, viser at mange av pasientene møter i spesialisthelsetjenesten eller får oppfølging hos

Våren 1996 og høsten 1999 ble det sendt et spørreskjema til legene i fastlegekommunene Trondheim, Tromsø, Lillehammer og Åsnes.. På grunnlag av de e drøftes mulige endringer