Nr. 45 – 2011 Side 593 - 718
N ORSK L OVTIDEND
Avd. I
Lover og sentrale forskrifter mv.
Nr. 5
Utgitt 1. juli 2011
Innhold
Side Lover og ikrafttredelser. Delegering av myndighet
2011
Mai. 13. Lov nr. 14 om endr. i valgloven og kommuneloven
(ombudsplikten, forsegling av valgurner mv.) ... 593
Juni. 10. Lov nr. 15 om endr. i folketrygdloven (utvidelse av fedrekvoten mv.) ... 594
Juni. 10. Lov nr. 16 om endr. i skatteloven (skattefri omorganisering mv.)... 594
Juni. 17. Lov nr. 17 om endr. i kringkastingsloven og medieeierskapsloven ... 597
Mai 6. Ikrafts. av lov 6. mai 2011 nr. 13 om endringer i lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. og lov 19. juni 1931 nr. 18 om Aktieselskapet Vinmonopolet (Nr. 466)... 619
April 29. Endr. i ikraftsetting av lov 8. mai 2009 nr. 27 om endringer i lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) (byggesaksdelen) (Nr. 479) ... 622
Mai 13. Ikrafts. av lov 13. mai 2011 nr. 14 om endringer i valgloven og kommuneloven (ombudsplikten, forsegling av valgurner mv.) (Nr. 494) ... 635
Mai 13. Naturmangfoldloven § 55 – Myndighet som klageinstans (Nr. 513)... 642
Mai 20. Bestemmelser om hvilket forvaltningsorgan som skal behandle søknader om dispensasjon etter forskriftene om prioriterte arter, samt etterfølgende klager (Nr. 525) ... 652
Mai 27. Deleg. av myndighet etter lov 24. mai 1985 nr. 28 om Norges Bank og pengevesenet mv. (sentralbankloven) § 16 – jubileums- og minnemynter (Nr. 560)... 682
Juni 17. Ikrafts. av lov 17. juni 2011 nr. 17 om endringar i kringkastingsloven og medieeierskapsloven (Nr. 598) ... 718
Forskrifter 2011 Feb. 15. Forskrift om eksamen og sluttvurdering ved Samisk høgskole (Nr. 460)... 603
Mai 6. Forskrift om beregning av lønnsveksten som skal benyttes ved regulering av grunnbeløpet og alderspensjon i folketrygden (Nr. 465) ... 618
Mai 10. Forskrift om sporbarhet av svin (Nr. 482) ... 624
Mai 11. Forskrift om regulering av fisket etter hyse i fiskevernsonen ved Svalbard i 2011 (Nr. 485) . 629 Mai 19. Forskrift om særskilte beskyttelsestiltak ved import av akvakulturprodukter fra India til humant konsum (Nr. 507) ... 636
Mai 19. Forskrift om særskilte beskyttelsestiltak ved import av muslinger fra Peru (Nr. 508)... 638
Mai 23. Forskrift om prosedyrer ved operasjon av luftfartøy i luftrom med potensiell forekomst av vulkansk aske (askeforskriften) (Nr. 511)... 640
Mai 13. Forskrift om utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven (Nr. 512) ... 641
Mai 20. Forskrift om dragehode (Dracocephalum ruyschiana) som prioritert art (Nr. 517) ... 645
Mai 20. Forskrift om dverggås (Anser erythropus) som prioritert art (Nr. 518) ... 646
Mai 20. Forskrift om elvesandjeger (Cicindela maritima) som prioritert art (Nr. 519)... 647
Mai 20. Forskrift om eremitt (Osmoderma eremita) som prioritert art (Nr. 520)... 648
Mai 20. Forskrift om honningblom (Herminium monorchis) som prioritert art (Nr. 521)... 648
Mai 20. Forskrift om klippeblåvinge (Scolitantides orion) som prioritert art (Nr. 522)... 649
Mai 20. Forskrift om rød skogfrue (Cephalanthera rubra) som prioritert art (Nr. 523)... 650
Mai 20. Forskrift om svarthalespove (Limosa limosa) som prioritert art (Nr. 524) ... 651
Mai 20. Forskrift om satser for innfrakt av slakt (Nr. 526) ... 652
Mai 15. Forskrift om kommunale og fylkeskommunale viltfond og fellingsavgift for elg og hjort (Nr. 537)... 663
Mai 23. Forskrift om gjennomføring av vedtak 2006/861/EF av 28. juli 2006 om den tekniske spesifikasjonen for samtrafikkevne som gjelder for delsystemet «rullende materiell – godsvogner» i det transeuropeiske jernbanesystemet for konvensjonelle tog (TSI-rullende materiell – godsvogner) (Nr. 539) ... 665
Mai 23. Forskrift om gjennomføring av vedtak 2008/164/EF av 21. desember 2007 om den tekniske spesifikasjonen for samtrafikkevne vedrørende «personer med nedsatt bevegelighet» i det transeuropeiske jernbanesystem for konvensjonelle tog og høyhastighetstog (TSI-personer med nedsatt bevegelighet) (Nr. 540)... 666
Mai 25. Forskrift om trafikkseparasjonssystemer i Norges økonomiske sone (Nr. 547) ... 669
Mars 21. Forskrift om opptak til studier ved Haraldsplass diakonale høgskole (Nr. 549)... 673
Mai 25. Forskrift om rente- og avdragsvilkår for lån i Husbanken (Nr. 550) ... 674
Mai 25. Forskrift om opptak til masterprogrammer og videreutdanninger/emner på masternivå ved Høgskolen i Molde, vitenskapelig høgskole i logistikk (Nr. 551) ... 677
Mai 26. Forskrift om særskilte beskyttelsestiltak ved import av krepsdyr fra Bangladesh til humant konsum (Nr. 554)... 678
Mai 27. Forskrift om grunnbeløp, reguleringsfaktorer og satser for minste pensjonsnivå i folketrygden fra 1. mai 2011 (Nr. 559) ... 682
Juni 1. Forskrift om dagpenger for fiskere og fangstfolk under arbeidsløshet (A-trygdforskriften) (Nr. 565)... 687
Mai 27. Forskrift om opphevelse av forskrift 26. januar 1990 nr. 67 om arbeidsledighetstrygd i fiske (Nr. 566)... 690
Mai 31. Forskrift om stopp i fisket etter uer i ICES′ statistikkområder XII og XIV og i NAFO- området utenfor noen stats jurisdiksjon, og i Grønlands økonomiske sone i 2011 (Nr. 568) .. 695
Mai 6. Forskrift om merverdiavgiftskompensasjon for frivillige organisasjoner (Nr. 577) ... 702
Feb. 10. Forskrift om fiske med landnot ved fiske med fartøy som ikke er merkeregistrert (Nr. 593).. 714
Endringsforskrifter 2007 Nov. 1. Endr. i forskrift om organisert forskerutdanning for graden philosophiae doctor (Ph.D.) ved Høgskolen i Molde (Nr. 1844) ... 598
2011 Mai 4. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter uer i ICES' statistikkområder XII og XIV og i NAFO-området utenfor noen stats jurisdiksjon, og i Grønlands økonomiske sone i 2011 (Nr. 461)... 611
Mai 6. Endr. i forskrift om offentlig kontroll med etterlevelse av regelverk om fôrvarer, næringsmidler og helse og velferd hos dyr (kontrollforskriften) (Nr. 463)... 612
Mai 6. Endr. i forskrift om dyrehelsemessige vilkår for innførsel og utførsel av dyr av hestefamilien og forskrift om dyrehelsemessige betingelser for import og eksport av sæd, eggceller og embryo av visse dyrearter (Nr. 464)... 617
April 24. Endr. i forskrift om eksamen ved Høgskolen i Molde, vitenskapelig høgskole i logistikk (Nr. 478)... 619
Mai 3. Endr. i forskrift om rester av plantevernmidler i næringsmidler og fôrvarer (Nr. 480) ... 622
Mai 9. Endr. i forskrift om import og transitt av fjørfe og visse fjørfeprodukter fra tredjestater (Nr. 481)... 624
Mai 10. Endr. i visse forskrifter som følge av forskrift om sporbarhet av svin (Nr. 483) ... 627
Mai 10. Endr. i Stortingets forretningsorden (Nr. 484) ... 629
Mai 12. Endr. i forskrift om regionale verneombud for visse bransjer (Nr. 486)... 630
Jan. 7. Endr. i forskrift om kvotefaktor i fisket etter sild i Nordsjøen i 2011 (Nr. 487) ... 630
Jan. 26. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter lodde ved Grønland, Island og Jan Mayen i 2010–2011 (Nr. 488)... 631
Mai 11. Endr. i forskrift om fastsetjing og endring av fostringstilskot (Nr. 489)... 631
Mai 13. Endr. i forskrift om regulering av fiske etter tobis i 2011 (Nr. 490) ... 632
Mai 13. Endr. i forskrift om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer (valgforskriften) (Nr. 491)... 633
Mai 13. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter bunnfisk i Grønlands økonomiske sone i 2011 (Nr. 492)... 634
Mai 13. Endr. i forskrift om maksimalkvoter ved fiske etter tobis i 2011 (Nr. 493)... 634
Mai 13. Endr. i forskrift om regulering av og adgang til å delta i fangst av kongekrabbe i kvoteregulert område øst for 26° Ø mv. i 2010–2011 (Nr. 495)... 635
Mai 16. Endr. i forskrift om elektronisk rapportering for fartøy som fører flagg fra medlemsstater i Den europeiske union (EU) i Norges økonomiske sone, territorialfarvann og i fiskerisonen ved Jan Mayen (Nr. 505) ... 635
Mai 16. Endr. i forskrift om stevneveterinærer ved trav- og galoppløp (Nr. 506) ... 636
Mai 20. Endr. i forskrift 19. september 2003 nr. 1164 om prikkbelastning, i forskrift 29. juni 1990 nr. 492 om forenklet forelegg i vegtrafikksaker og i forskrift 17. september 1993 nr. 855 om gebyr for visse overtredelser av vegtrafikklovgivningen (Nr. 509) ... 638
Mai 20. Endr. i forskrift om bruk av personlig verneutstyr under kjøring med motorvogn (Nr. 510) .. 639
Mai 16. Endr. i utlendingsforskriften (overføring av behandleransvaret for utlendingsregisteret fra Kripos til Utlendingsdirektoratet) (Nr. 514) ... 642
Mai 19. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62° N i 2011 – refordeling av tredjelandskvantum (Nr. 515)... 642
Mai 19. Endr. i forskrift om fremstilling for kontroll for utenlandske fartøy som driver fiske i
Norges økonomiske sone (Nr. 516) ... 645 Mai 24. Endr. i forskrift 23. mai 2011 nr. 511 om prosedyrer ved operasjon av luftfartøy i luftrom
med potensiell forekomst av vulkansk aske (askeforskriften) (Nr. 527)... 660 Mai 13. Endr. i forskrift 15. oktober 2009 nr. 1286 om utlendingers adgang til riket og deres
opphold her (utlendingsforskriften) (Nr. 528)... 661 Mai 24. Endr. i forskrift 2. juli 2007 nr. 877 om kjøre- og hviletid for vegtransport i EØS (Nr. 529).. 661 Mai 19. Endr. i forskrift om registrering, vurdering, godkjenning og begrensning av kjemikalier
(REACH) (Nr. 538) ... 664 Mai 23. Endr. i forskrift 25. april 2008 nr. 412 om gjennomføring av vedtak 2006/920/EF av 11.
august 2006 om den tekniske spesifikasjonen for samtrafikkevne som gjelder for delsystemet «drift og trafikkstyring» i det transeuropeiske jernbanesystemet for
konvensjonelle tog (TSI-drift og trafikkstyring) (Nr. 541) ... 666 Mai 24. Endr. i forskrift om offentlig parkeringsregulering og parkeringsgebyr (Nr. 542) ... 667 Mai 24. Endr. i forskrift om offentlige trafikkskilt, vegoppmerking, trafikklyssignaler og
anvisninger (skiltforskriften) (Nr. 543)... 667 Mai 24. Endr. i forskrift om bruk av personlig verneutstyr under kjøring med motorvogn (Nr. 544) .. 667 Mai 24. Endr. i forskrift om kvoter i fangst av vågehval i 2011 (Nr. 545)... 668 Mai 24. Endr. i forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften) (Nr. 546)... 668 Mai 26. Endr. i forskrift om særlige importbetingelser for fôrvarer og næringsmidler med
opprinnelse i eller eksportert fra Japan (Nr. 548)... 673 Mai 25. Endr. i forskrift om investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser fra
Husbanken (Nr. 552)... 678 Mai 26. Endr. i forskrift om vegtrafikkloven med forskrifters gyldighet på Svalbard (Nr. 553) ... 678 Mai 26. Endr. i forskrift om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr
(kjøretøyforskriften) (Nr. 555)... 679 Mai 26. Endr. i forskrift om nærmere bestemmelser om tillatte vekter og dimensjoner for offentlig
veg (vedlegg 1 til forskrift om bruk av kjøretøy) (Nr. 556) ... 680 Mai 26. Endr. i forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner (Nr. 557) ... 681 Mai 26. Endr. i forskrift om gjødsel som markedsføres som EF-gjødsel (Nr. 563) ... 682 Mai 31. Endr. i forskrift om gjennomføring av EØS-regler om vedtatte internasjonale
regnskapsstandarder (Nr. 564) ... 687 Mai 31. Endr. i forskrift om prøving og godkjenning av plantesorter og forskrift om såvarer
(bevaringsverdige sorter av grønnsaker m.m.) (Nr. 567) ... 690 Juni 1. Endr. i forskrift om nærmere bestemmelser om tillatte vekter og dimensjoner for offentlig
veg (vedlegg 1 til forskrift om bruk av kjøretøy) (Nr. 569) ... 695 Juni 3. Endr. i forskrift om europeiske samarbeidsutvalg mv. (Nr. 570)... 695 Juni 3. Endr. i forskrift om bustøtte (Nr. 571) ... 700 Juni 6. Endr. i forskrift om import og transitt av fjørfe og visse fjørfeprodukter fra tredjestater og
forskrift om import av tilberedt kjøtt, kjøttprodukter, behandlede mager, blærer og tarmer
fra tredjestater (Nr. 572) ... 700 Mars 29. Endr. i forskrift om kvoter i fisket etter lodde i Barentshavet i 2011 (Nr. 576)... 702 Juni 3. Endr. i forskrift om regulering av vassild i Norges økonomiske sone i 2011 (Nr. 578) ... 709 Juni 8. Endr. i forskrift om sikkerhet og terrorberedskap om bord på skip og flyttbare
boreinnretninger (Nr. 580) ... 710 Juni 10. Endr. i forskrift 29. oktober 2010 nr. 1379 om likeverdig behandling ved tildeling av
offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager (Nr. 581)... 710 Feb. 25. Endr. i forskrift om hvilke fag som er lagt under lov om mesterbrev i håndverk og annen
næring (Nr. 582) ... 711 Mai 19. Endr. i forskrift om utlendingers adgang til riket og deres opphold her
(utlendingsforskriften) (Nr. 583)... 711 Juni 6. Endr. i forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-
kommunale barnehager (Nr. 584) ... 712 Juni 10. Endr. i forskrift om satser i prisutjevningsordningen for melk og satser for
produksjonsfløte og tilvirkningsverdi på smør (Nr. 585)... 712 Juni 10. Endr. i forskrift om skytevåpen, våpendeler og ammunisjon mv. (våpenforskriften)
(Nr. 586)... 713 Juni 14. Endr. i forskrift om gjennomføringen av bestemmelsene om inntektsprøving av forskott
(Nr. 587)... 713 April 5. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter makrell i 2011 (Nr. 594)... 715
Juni 7. Endr. i forskrift om bruk av system for sikkerhetsstyring innen flysikringstjenesten og bakketjenesten (BSL A 1–9) og forskrift om bruk av system for sikkerhetsvurdering og
sikkerhetsoppfølgingsplaner innen flysikringstjenesten (BSL A 1–10) (Nr. 595) ... 716 Juni 15. Endr. i forskrift til utfylling og gjennomføring mv. av skattebetalingsloven
(skattebetalingsforskriften) (Nr. 596)... 717 Juni 16. Endr. i forskrift om særavgifter (Nr. 597)... 717 Diverse
2011
Mai 6. Meddel. om tilføyelse av EØS-henvisning i forskrift om metoder for kvantitative analyser
av binære tekstilfiberblandinger (Nr. 462)... 612 April 11. Endr. i anskaffelsesregelverk for forsvarssektoren (ARF) (Nr. 536) ... 662 Mai 27. Meddel. om tilføyelse av EØS-henvisning i forskrift om prøving og godkjenning av
plantesorter (Nr. 558)... 681 Juni 8. Vedtak etter merverdiavgiftsloven § 19–3 om unntak fra merverdiavgiftsloven ved salg av
fiske- og jaktkort – Finnmarkseiendommen (Nr. 579)... 709 Rettelser
Nr. 4/2011 s. 477 (i lov 15. april 2011 nr. 11 om endringer i ekomloven og
straffeprosessloven mv. (gjennomføring av EUs datalagringsdirektiv i norsk rett)... 718 Nr. 2/2011 s. 315 (i forskrift 24. februar 2011 nr. 203 om om tildeling av utdanningsstøtte
for undervisningsåret 2011–2012) ... 718 Oversikt over rettelser ... 3. omslagsside Bestillinger, adresseendringer m.v. ... 4. omslagsside
13. mai. Lov nr. 14 2011 593 Norsk Lovtidend
N ORSK L OVTIDEND
Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv.
Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.
Utgitt 1. juli 2011 Nr. 5
13. mai. Lov nr. 14 2011
Lov om endringer i valgloven og kommuneloven (ombudsplikten, forsegling av valgurner mv.)
Prop.64 L (2010–2011), Innst.286 L (2010–2011), Lovvedtak 48 (2010–2011). Stortingets første og andre gangs behandling hhv. 5. og 11. april 2011. Fremmet av Kommunal- og regionaldepartementet. Kunngjort 13. mai 2011 kl. 14.10.
Endringer i følgende lover:
1 Lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven).
2 Lov 28. juni 2002 nr. 57 om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer (valgloven).
I
I lov 28. juni 2002 nr. 57 om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer (valgloven) gjøres følgende endringer:
§ 2–5 skal lyde:
Folkeregistermyndigheten plikter selv av eget tiltak, uten hinder av lovbestemt taushetsplikt, på hensiktsmessig måte å stille til disposisjon for valgmyndighetene
a) et uttrekk av folkeregisteret per 1. april i valgåret basert på stemmerettsvilkårene, for kontroll av lovens krav til listekandidater og underskrifter på listeforslag og
b) opplysninger om hvem som skal innføres i manntallet i kommunen per 30. juni.
§ 2–7 (2) skal lyde:
(2) Kravet skal være skriftlig og begrunnet.
§ 3–4 første ledd skal lyde:
(1) Rett til å kreve seg fritatt fra valg til fylkesting og kommunestyre har den som avgir skriftlig erklæring om at vedkommende ikke ønsker å stille til valg på den aktuelle valglisten.
§ 8–2 nytt tredje ledd skal lyde:
(3) Kandidat som er oppført på valgliste ved kommunestyrevalget, kan ikke oppnevnes til stemmemottaker i vedkommende kommune. Kandidat som er oppført på valgliste ved stortingsvalget eller fylkestingsvalget, kan ikke oppnevnes til stemmemottaker i kommunene i vedkommende fylke.
§ 8–4 nytt femte ledd skal lyde:
(5) Valgurner som brukes ved forhåndsstemmegivningen innenriks skal være forseglet.
§ 9–3 ny overskrift skal lyde:
§ 9–3. Tid og sted for stemmegivningen. Organisering
§ 9–3 nytt fjerde ledd skal lyde:
(4) Kandidat som er oppført på valgliste ved kommunestyrevalget, kan ikke oppnevnes til stemmemottaker eller valgfunksjonær i valglokalene i vedkommende kommune. Kandidat som er oppført på valgliste ved stortingsvalget eller fylkestingsvalget, kan ikke oppnevnes til stemmemottaker eller valgfunksjonær i valglokalene i kommunene i vedkommende fylke.
§ 9–5 nytt sjette ledd skal lyde:
(6) Valgurner som brukes ved stemmegivningen på valgdagen skal være forseglet.
10. juni. Lov nr. 16 2011 594 Norsk Lovtidend
§ 15–5 første, andre og tredje ledd skal lyde:
(1) Hvis en dato som er utgangspunktet for en frist faller på en lørdag eller en helligdag, begynner fristen å løpe nærmest påfølgende hverdag.
(2) Hvis en dato for avslutningen av en frist faller på en lørdag eller en helligdag, løper fristen ut den nærmest påfølgende hverdag.
(3) Bestemmelsene i første og annet ledd gjelder tilsvarende i de tilfeller hvor en dato som er det tidligste eller seneste tidspunktet for noen handling etter denne lov, faller på en lørdag eller en helligdag.
II
I lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) gjøres følgende endringer:
§ 14 nytt nr. 4 skal lyde:
Kandidat som er oppført på valgliste ved kommunestyrevalget, kan ikke velges til stemmestyremedlem i vedkommende kommune. Kandidat som er oppført på valgliste ved stortingsvalget eller fylkestingsvalget, kan ikke velges til stemmestyremedlem i kommunene i vedkommende fylke.
Nåværende § 14 nr. 4 blir nytt nr. 5.
III Ikrafttreden
Endringer i valgloven §§ 8–2 (3) og (4), 9–3 (4) og kommuneloven § 14 nr. 4 og 5 trer i kraft fra 1. januar 2012.
Øvrige bestemmelser trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
10. juni. Lov nr. 15 2011
Lov om endringer i folketrygdloven (utvidelse av fedrekvoten mv.)
Prop.92 L (2010–2011), Innst.354 L (2010–2011), Lovvedtak 52 (2010–2011). Stortingets første og andre gangs behandling hhv. 30. mai og 8.
juni 2011. Fremmet av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kunngjort 10. juni 2011 kl. 14.15.
Endringer i følgende lov:
Lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven).
I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres følgende endringer:
§ 14–9 første og andre ledd skal lyde:
Ved fødsel er stønadsperioden 235 stønadsdager (47 uker) med full sats eller 285 stønadsdager (57 uker) med redusert sats. Stønadsperioden etter fødselen er 220 stønadsdager (44 uker) med full sats eller 270 stønadsdager (54 uker) med redusert sats.
Ved adopsjon er stønadsperioden 220 stønadsdager (44 uker) med full sats eller 270 stønadsdager (54 uker) med redusert sats.
§ 14–9 femte ledd tredje punktum skal lyde:
Unntatt fra deling er også 12 uker som er forbeholdt faren (fedrekvoten), se § 14–12.
§ 14–12 første ledd skal lyde:
Dersom begge foreldre fyller vilkårene for rett til foreldrepenger, er 60 stønadsdager (12 uker) av stønadsperioden forbeholdt faren (fedrekvote).
§ 14–14 nytt tredje ledd skal lyde:
Faren kan uten hinder av vilkårene i § 14–13 ta ut foreldrepenger i samme antall stønadsdager som fedrekvoten, se § 14– 12 første ledd, hvis moren mottar uførepensjon fra folketrygden.
II
Loven trer i kraft 1. juli 2011. Endringene gjelder for tilfeller der fødselen eller omsorgsovertakelsen skjer 1. juli 2011 eller senere.
10. juni. Lov nr. 16 2011
Lov om endringer i skatteloven (skattefri omorganisering mv.)
Prop.78 L (2010–2011), Innst.322 L (2010–2011), Lovvedtak 50 (2010–2011). Stortingets første og andre gangs behandling hhv. 19. og 26. mai 2011. Fremmet av Finansdepartementet. Kunngjort 10. juni 2011 kl. 14.15.
Endringer i følgende lov:
Lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven).
10. juni. Lov nr. 16 2011 595 Norsk Lovtidend
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endringer:
§ 11–1 annet ledd skal lyde:
(2) Bestemmelsene i § 11–2 til 11–10 gjelder hvor selskapene som inngår i fusjonen eller fisjonen, er hjemmehørende i Norge. Bestemmelsen i § 11–11 gjelder for grenseoverskridende fusjon, fisjon og aksjebytte.
§ 11–7 annet og tredje ledd skal lyde:
(2) Ved fusjon i konsern etter aksjeloven og allmennaksjeloven § 13–2 annet ledd og fisjon i konsern etter aksjeloven og allmennaksjeloven § 14–2 tredje ledd, der vederlaget er aksjer i overtakende selskaps morselskap, og der kapitalforhøyelsen i morselskapet gjennomføres ved at en fordring utstedt av overtakende selskap nyttes som aksjeinnskudd, skal skattemessig verdi på fordringen settes lik skattemessig verdi av egenkapitalen som overføres ved fusjonen eller fisjonen.
(3) Gevinst ved realisasjon av fordring som nevnt i annet ledd, anses som skattepliktig inntekt for morselskapet.
Det gis fradrag for tap. Tap eller gevinst som følge av at fordringen innfris til en annen verdi enn skattemessig verdi, er fradragsberettiget eller skattepliktig for det overtakende selskap.
Nåværende annet til fjerde ledd blir fjerde ledd og nytt femte og sjette ledd.
§ 11–11 skal lyde:
§ 11–11. Grenseoverskridende fusjon, fisjon og aksjebytte
(1) Ett eller flere aksjeselskaper eller allmennaksjeselskaper hjemmehørende i Norge kan
a. fusjonere med overtakende selskap med begrenset ansvar hjemmehørende i annen EØS-stat uten skattlegging av selskapene og aksjonærene når fusjonen skjer etter kapittel 13 i aksjeloven eller kapittel 13 i allmennaksjeloven,
b. utfisjoneres til overtakende selskap med begrenset ansvar hjemmehørende i annen eller andre EØS-stater uten skattlegging av selskapene og aksjonærene når fisjonen skjer etter kapittel 14 i aksjeloven eller kapittel 14 i allmennaksjeloven.
Annet vederlag enn aksjer i selskap som direkte deltar i fusjonen eller fisjonen, må ikke overstige 20 prosent av det samlede vederlaget. Bestemmelsene i §§ 11–6 til 11–10 gjelder tilsvarende.
(2) Stiftelse av europeisk samvirkeforetak (SCE-foretak) ved fusjon etter § 5 i SCE-loven kan gjennomføres skattefritt på de samme vilkår som gjelder for fusjon etter første ledd.
(3) Ved skattefri fusjon og fisjon som nevnt i første og annet ledd gjelder §§ 9–14 og 14–27 for eiendeler, rettigheter og forpliktelser i det overdragende selskapet som tas ut av norsk beskatningsområde ved fusjonen eller fisjonen, jf. § 9–14 annet ledd.
(4) Aksjebytte ved overføring av minst 90 prosent av aksjene i overdragende aksjeselskap eller allmennaksjeselskap hjemmehørende i Norge mot aksjer i overtakende selskap med begrenset ansvar hjemmehørende i annen stat kan gjennomføres uten skattlegging av aksjonærene når transaksjonen gjennomføres i samsvar med prinsipper for skattemessig kontinuitet for slike transaksjoner i den stat hvor det overtakende selskap er hjemmehørende. Tilsvarende gjelder der overtakende aksjeselskap eller allmennaksjeselskap er hjemmehørende i Norge og overdragende selskap med begrenset ansvar er hjemmehørende i annen stat. Annet vederlag enn aksjer i selskap som direkte deltar i aksjebyttet, må ikke overstige 20 prosent av det samlede vederlaget. Bestemmelsene i §§
11–6, 11–7 og 11–10 gjelder tilsvarende.
(5) Fusjon og fisjon av selskaper med begrenset ansvar hjemmehørende i en eller flere andre stater gjennomføres uten beskatning av selskapet og aksjonærene når transaksjonen gjennomføres i samsvar med prinsipper for skattemessig kontinuitet for slike transaksjoner i den stat hvor det overdragende selskap er hjemmehørende og etter de prinsipper som følger av § 11–7. Tilsvarende kan aksjebytte som nevnt i fjerde ledd mellom selskaper hjemmehørende i en eller flere andre stater, gjennomføres uten beskatning av aksjonærene. Dersom overdragende selskap i fusjon eller fisjon som nevnt i første punktum har eiendeler, rettigheter og forpliktelser tilknyttet norsk beskatningsområde, gjelder tredje ledd tilsvarende.
(6) Fusjon mellom overtakende aksjeselskap eller allmennaksjeselskap hjemmehørende i Norge og selskap med begrenset ansvar hjemmehørende i annen EØS-stat gjennomføres uten skattlegging av selskapene og aksjonærene når fusjonen skjer etter kapittel 13 i aksjeloven eller kapittel 13 i allmennaksjeloven. Transaksjonen må gjennomføres i samsvar med prinsipper for skattemessig kontinuitet for slike transaksjoner i den stat hvor det overdragende selskap er hjemmehørende. Bestemmelsene i §§ 11–6 til 11–10 gjelder tilsvarende. Annet vederlag enn aksjer i selskap som direkte deltar i fusjonen, må ikke overstige 20 prosent av det samlede vederlaget. Tilsvarende gjelder ved fisjon av selskap med begrenset ansvar hjemmehørende i annen EØS-stat når overtakende aksjeselskap eller allmennaksjeselskap er hjemmehørende i Norge og fisjonen skjer etter kapittel 14 i aksjeloven eller kapittel 14 i allmennaksjeloven.
(7) Skattefritak etter denne paragraf gjelder ikke når ett eller flere av selskapene som deltar i fusjonen, fisjonen eller aksjebyttet er hjemmehørende i et lavskatteland utenfor EØS, jf. § 10–63. Det samme gjelder når ett eller flere selskaper er hjemmehørende i et lavskatteland innenfor EØS dersom selskapet eller selskapene ikke er reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet i den EØS-staten, jf. § 10–64 bokstav b.
10. juni. Lov nr. 16 2011 596 Norsk Lovtidend
§ 11–20 skal lyde:
§ 11–20. Skattefri omdanning av virksomhet
(1) Departementet kan gi forskrift om at følgende selskap eller foretak kan omdannes til aksjeselskap eller allmennaksjeselskap uten å utløse skattlegging:
a. enkeltpersonforetak,
b. virksomhet drevet av kommune eller fylkeskommune, c. interkommunalt selskap,
d. deltakerlignet selskap som omfattes av § 10–40, e. samvirkeforetak,
f. statsforetak.
Departementet kan også gi forskrift om omdanning fra enkeltpersonforetak til deltakerlignet selskap som omfattes av
§ 10–40.
(2) Ved omdanning etter foregående ledd skal skattemessige inngangsverdier og ervervstidspunkt videreføres, og skatteposisjoner knyttet til virksomheten overføres uendret til selskapet.
§ 11–22 annet ledd skal lyde:
(2) Fritak eller nedsettelse kan bare gis når særlige grunner taler for det, og fritaket eller nedsettelsen klart vil lette omorganiseringen eller omleggingen.
II
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endringer:
§ 10–37 tredje og fjerde ledd samt nytt femte ledd skal lyde:
(3) Ved utflytting av selskap mv., jf. § 10–71, anses aksje mv. i selskapet mv. realisert på det tidspunkt skatteplikten til riket opphører etter § 2–2 første ledd eller da selskapet mv. skal anses som hjemmehørende i en annen stat etter skatteavtale, dersom selskapet mv. blir hjemmehørende i stat utenfor EØS eller i lavskatteland innenfor EØS og etter utflyttingen ikke er reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet der, på tilsvarende vilkår som fastsatt i § 10–64 bokstav b.
(4) Bestemmelsen i første ledd gjelder ikke der et utflyttet selskap mv., jf. § 10–71, likvideres etter norsk selskapslovgivning. Ved likvidasjon av et utflyttet selskap mv. etter norsk selskapslovgivning skal inngangsverdi, ervervstidspunkter og øvrige skatteposisjoner knyttet til aksjene mv. i det utflyttede selskapet videreføres uendret.
(5) Ved flytting av selskap mv. hjemmehørende i en annen EØS-stat gjelder fjerde ledd tilsvarende, unntatt når selskapet blir hjemmehørende i stat utenfor EØS eller i lavskatteland innenfor EØS og etter flyttingen ikke er reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet der, på tilsvarende vilkår som fastsatt i § 10–64 bokstav b.
Nåværende § 10–37 fjerde ledd blir nytt sjette ledd.
§ 10–71 nytt annet til femte ledd skal lyde:
(2) Skatteplikt etter første ledd gjelder bare i tilfeller der selskapet mv. blir hjemmehørende i stat utenfor EØS, eller blir hjemmehørende i et lavskatteland, jf. § 10–63, innenfor EØS og selskapet mv. etter utflyttingen ikke er reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet der, på tilsvarende vilkår som fastsatt i § 10–64 bokstav b.
(3) Ved skattefri utflytting etter annet ledd gjelder § 9–14 for eiendeler og forpliktelser som tas ut av norsk beskatningsområde ved utflyttingen.
(4) Likvidasjon etter norsk selskapslovgivning av selskap mv. som tidligere er utflyttet, jf. første ledd, anses ikke som realisasjon. Ved likvidasjon av et utflyttet selskap mv. etter norsk selskapslovgivning skal skattemessige verdier og ervervstidspunkter for eiendeler og forpliktelser videreføres uendret.
(5) Ved flytting av selskap mv. hjemmehørende i en annen EØS-stat gjelder fjerde ledd tilsvarende, unntatt når selskapet blir hjemmehørende i stat utenfor EØS eller i lavskatteland innenfor EØS og etter flyttingen ikke er reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet der, på tilsvarende vilkår som fastsatt i § 10–64 bokstav b.
Overskriften til kapittel 11 skal lyde:
Kapittel 11. Omorganisering
Deloverskriften til §§ 11–20 til 11–22 skal lyde:
Omdanning mv.
Overskriften til § 11–21 skal lyde:
Skattefri overføring av eiendeler mv. mellom selskaper
§ 11–21 første ledd første punktum skal lyde:
Departementet kan gi forskrift om at eiendeler og forpliktelser i virksomhet kan overføres uten å utløse skattlegging i følgende tilfeller:
17. juni. Lov nr. 17 2011 597 Norsk Lovtidend
§ 11–21 første ledd ny bokstav c, d, e og siste setning skal lyde:
c. Når et aksjeselskap eller allmennaksjeselskap overfører eiendeler og forpliktelser ved fast driftssted skattepliktig til annen stat til nystiftet datterselskap i denne staten og vederlaget i sin helhet er aksjer i det nystiftede selskapet.
d. Når et selskap med begrenset ansvar hjemmehørende i en stat Norge har inngått skatteavtale med, som gir Norge rett til å kreve utlevert opplysninger om skattyterens inntekts- og formuesforhold samt få bistand til innfordring, overfører eiendeler og forpliktelser med tilknytning til virksomhet skattepliktig til Norge etter § 2–3 til selskap med begrenset ansvar i samme konsern hjemmehørende i Norge.
e. Når et selskap med begrenset ansvar overfører eiendeler og forpliktelser med tilknytning til virksomhet som er skattepliktig til Norge etter § 2–3 til annet konsernselskaps virksomhet med tilsvarende skatteplikt til Norge og konsernselskapene er hjemmehørende i en stat Norge har inngått skatteavtale med.
I tilfeller som nevnt i bokstav d og e kan det gis bestemmelser om at skatteposisjoner knyttet til virksomheten, skal overføres.
III
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endringer:
§ 14–90 skal lyde:
§ 14–90. Bortfall eller oppgjør av generelle skatteposisjoner ved skattemotiverte transaksjoner
Denne paragraf gjelder selskap eller sammenslutning som nevnt i § 2–2 første og annet ledd, og som har skatteposisjon uten tilknytning til eiendel eller gjeldspost. Når slikt selskap mv. er part i omorganisering etter kapittel 11 eller får endret eierforhold som følge av slik omorganisering eller annen transaksjon, og det er sannsynlig at utnyttelse av den generelle skatteposisjonen er det overveiende motiv for transaksjonen, skal posisjonen
a. falle bort dersom den representerer en skattefordel, eller
b. inntektsføres uten rett til avregning mot underskudd dersom den representerer en skatteforpliktelse.
IV
Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2011. Endringene under II trer i kraft straks. Endringene under III trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2012.
17. juni. Lov nr. 17 2011
Lov om endringar i kringkastingsloven og medieeierskapsloven
Prop.7 L (2010–2011), Innst.207 L (2010–2011), Lovvedtak 41 (2010–2011). Stortingets første og andre gongs behandling hv. 24. februar og 10.
mars 2011. Fremja av Kulturdepartementet. Kunngjort 17. juni 2011 kl. 14.15.
Endringar i følgjande lover:
1 Lov 4. desember 1992 nr. 127 om kringkasting.
2 Lov 13. juni 1997 nr. 53 om eierskap i medier (medieeierskapsloven).
I
I lov 4. desember 1992 nr. 127 om kringkasting blir det gjort desse endringane:
§ 2–1 sjette ledd blir oppheva.
Ny § 2–14 skal lyde:
§ 2–14. Klageinstans
Klager over Medietilsynets enkeltvedtak etter loven, eller regler fastsatt i medhold av loven behandles av Klagenemnda for mediesaker (Medieklagenemnda), med de unntak som følger av fjerde ledd. Klagenemnda kan ikke omgjøre Medietilsynets vedtak etter eget tiltak.
Eventuelle søksmål skal rettes mot staten v/Klagenemnda for mediesaker (Medieklagenemnda).
Kongen fastsetter hvem som skal være klagenemndas leder og nestleder, og kan gi forskrift om nemndas størrelse, sammensetning og oppgaver.
Medietilsynets enkeltvedtak i saker vedrørende tilsyn med konsesjonsvilkår for riksdekkende kringkasting, jf § 2–1, eller riksdekkende anlegg for kringkasting eller videresending av kringkasting, jf § 2–2, påklages til departementet.
Ny § 2–15 skal lyde:
§ 2–15. Begrensninger i omgjørings- og instruksjonsmyndighet
Departementet kan ikke instruere Medietilsynet i enkeltsaker, eller omgjøre tilsynets vedtak i andre saker enn nevnt i § 2–14 fjerde ledd. Departementet kan pålegge Medietilsynet å ta en sak opp til behandling.
I saker av prinsipiell eller stor samfunnsmessig betydning kan Kongen i statsråd omgjøre Medietilsynets eller klagenemndas vedtak etter reglene i forvaltningsloven § 35 annet, tredje og femte ledd.
1. nov. Nr. 1844 2007 598 Norsk Lovtidend
II
I lov 13. juni 1997 nr. 53 om eierskap i medier blir det gjort desse endringane:
§ 8 første ledd skal lyde:
Kongen oppnevner en klagenemnd for enkeltvedtak etter denne lov og fastsetter hvem som skal være nemndas leder og nestleder.
§ 8 fjerde ledd skal lyde:
Eventuelle søksmål skal rettes mot staten v/Klagenemnda for mediesaker (Medieklagenemnda).
III Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
1. nov. Nr. 1844 2007
Forskrift om endring i forskrift om organisert forskerutdanning for graden philosophiae doctor (Ph.D.) ved Høgskolen i Molde
Hjemmel: Fastsatt av styret ved Høgskolen i Molde i møte 1. november 2007 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) § 3–3 (3). Kunngjort 3. juni 2011 kl. 14.55.
I
I forskrift 1. mars 2006 nr. 4884 om organisert forskerutdanning for graden philosophiae doctor (Ph.D.) ved Høgskolen i Molde er det gjort endringer. Forskriften lyder i sin helhet etter dette:
§ 1. Forskriftens virkeområde
Forskriften gjelder for doktorgradsutdanning som fører fram til graden philosophiae doctor (Ph.D.) ved Høgskolen i Molde.
Forskriften gir regler om opptak, gjennomføring og avslutning av Ph.D.-utdanningen ved HiM.
§ 2. Målsetting for doktorgradsutdanningen
Doktorgradsutdanningen skal kvalifisere for forskningsvirksomhet og for annet arbeid i samfunnet hvor det stilles store krav til vitenskapelig innsikt. Studiet har et selvstendig forskningsarbeid på et spesialfelt med en vitenskapelig avhandling på høyt faglig nivå som mål. I tillegg skal doktorgradskandidaten få en videregående opplæring i teori og metode som gir faglig dybde og bredde i eget fag, samtidig som faget settes inn i en større ramme. Gjennom studiet skal kandidaten også få trening i formidling av faglig arbeid.
§ 3. Ansvar for doktorgradsutdanningens innhold
Styret har det overordnede ansvar for doktorgradsutdanningen og gir selv regler for organiseringen.
§ 4. Opptak
Søkerens formelle kompetanse
For å bli opptatt til doktorgradsutdanningen må søkeren ha mastergrad eller tilsvarende utdanning innen det fagområdet vedkommende søker opptak til, og som er relevant for vedkommendes doktorgradsstudium og for arbeidet med avhandlingen. Søkeren skal ha en sterk faglig bakgrunn fra sitt tidligere studium, og ha en veid gjennomsnittskarakter de siste 2 årene (tilsvarende 120 studiepoeng), av mastergradstudiet eller tilsvarende utdanning som er lik B eller bedre sammenholdt med HiMs karakterskala. Høgskolen kan stille krav om at søkere gjennomgår særskilte kurs og/eller består særskilt prøve før opptak.
Plan for doktorgradsutdanningen Søknaden om opptak skal inneholde:
– Kort beskrivelse av forskningsoppgaven
– Framdriftsplan for gjennomføringen av utdanningen – Finansieringsplan
– Redegjørelse for nødvendig infrastruktur
– Veiledere – som skal være forespurt og sagt seg villig – Plan for utenlandsopphold
– Plan for faglig formidling
– Dokumentasjon av den utdanning som skal ligge til grunn for opptaket
– Opplysninger om eventuelle immaterialrettslige restriksjoner for å beskytte andres rettigheter.
Beskrivelsen av forskningsoppgaven skal utarbeides i samarbeid med hovedveileder og gjøre rede for tema, problemstillinger og valg av teori og metode.
Dersom søkeren planlegger å bruke et annet språk i avhandlingen enn det som er godkjent i henhold til reglementets § 8, 8. ledd, skal søknad om godkjenning av dette leveres sammen med planen for studiet.
1. nov. Nr. 1844 2007 599 Norsk Lovtidend
Vilkår for opptak
Avgjørelsen om opptak baseres på en samlet vurdering av forskningsoppgaven, søkerens formelle kvalifikasjoner og planen for doktorgradsstudiet, herunder tidsplan, finansieringsplan, godkjent(e) veileder(e) og søkerens tilgang til andre nødvendige faglige og materielle ressurser.
Godkjenning av opplæringsdelen innenfor studiet skjer i henhold til utfyllende bestemmelser.
Opptaket kan nektes dersom:
– Opphavsrettslige avtaler er til hinder for publisering og åpen disputas
– De immaterialrettslige avtaler som er inngått, er så urimelige at høgskolen ikke bør medvirke i prosjektet.
Prosedyre for opptak
Søknad om opptak skal sendes til Høgskolen i Molde som i henhold til utfyllende bestemmelser avgjør opptak, godkjenner søkerens plan for studiet og oppnevner veileder(e). Avgjørelsen om opptak skjer i doktorgradsutvalget.
Høgskolen fastsetter kriterier for rangering mellom kvalifiserte søkere i tilfeller der antall søkere overstiger opptakskapasiteten.
§ 5. Avtale
Opptak til organisert doktorgradsutdanning formaliseres i form av skriftlig avtale. Avtalen inngås mellom doktorgradskandidat, veileder(e), Høgskolen i Molde og ev. også med eksterne institusjoner. Avtalen regulerer partenes gjensidige rettigheter og plikter. Avtalen skal angi tema for avhandlingen, avtaleperiode, finansieringsplan, veiledningsforhold, arbeidssted og opplæringsdel.
Vesentlige endringer i de forhold som omtales i avtalen, skal forelegges høgskolen til godkjenning.
§ 6. Doktorgradsprogram Normert tid
Doktorgradsprogrammet skal være lagt opp slik at den normalt skal kunne fullføres innenfor en tre års effektiv forskerutdanningsperiode. Av denne perioden skal minst ett semester være avsatt til organisert opplæring (kurs o.l.).
Opplæringsdelen skal være fullført når avhandlingen innleveres. Avtaleperioden kan forlenges grunnet permisjoner som følger av kandidatens rettigheter som arbeidstaker. Når særlige faglige hensyn taler for det, kan høgskolen godkjenne en annen tidsnormering. I alle tilfeller skal studiet føre frem til samme faglige nivå.
Maksimal studietid for Ph.D.-utdanningen er 6 år fra opptak til innlevering av avhandlingen til bedømmelse.
Permisjoner, lengre sykefravær, pliktarbeid og godkjente deltidsstudier medregnes ikke i de 6 årene. Kandidaten mister retten til å disputere hvis maksimal studietid overskrides. Vedtak om at maksimal studietid er overskredet treffes av doktorgradsutvalget.
Opplæringsdelen
Opplæringsdelen skal ha et samlet omfang på minst 60 studiepoeng. Av dette skal minst 30 studiepoeng være i form av organisert opplæring. Opplæringsprogrammet innen doktorgradsutdanningen skal inneholde den faglige og metodiske skolering som er ønskelig av hensyn til arbeidet med doktoravhandlingen og for kvalifisering til yrker hvor det stilles store krav til vitenskapelig innsikt. Programmet skal også inneholde opplæring i vitenskapsteori og etikk. For å bestå et emne kreves et nivå som tilsvarer karakteren B eller bedre sammenholdt med høgskolens karakterskala.
Høgskolen er ansvarlig for å gi alle doktorgradskandidater tilbud om opplæring på høyt vitenskapelig nivå.
Dersom høgskolen ikke selv arrangerer hele opplæringsdelen, skal høgskolen legge forholdene til rette for kandidatens deltagelse i tilsvarende opplæring ved en annen institusjon som gir godkjent doktorgradsopplæring.
Opplæringen kan gis dels som regelmessige forelesninger/seminarer, dels som kortere, intensive samlinger eller i annen form godkjent av høgskolen. I de fag der det ikke foreligger egnet kurstilbud, kan individuelt lesepensum godkjennes som en del av kursprogrammet.
Alle som er tatt opp til doktorgradsutdanning, skal følge opplæringsprogrammet. Det kreves dokumentasjon for at kandidaten har tilegnet seg de nødvendige faglige kunnskaper. Slik dokumentasjon kan gis gjennom obligatoriske praktiske øvelser, skriftlige eller muntlige prøver, forelesning, seminarundervisning eller i form av vitenskapelig og/eller populærvitenskapelig artikkel eller i annen form godkjent av høgskolen.
Som et ledd i opplæringsdelen kan doktorgradskandidaten holde seminar eller forelesninger og på denne måten få øvelse i og hjelp til faglig formidling. Et populærvitenskapelig arbeid som krever tilnærmet samme arbeidsinnsats, kan godkjennes som tilsvarende skolering i faglig formidling.
Doktorgradsstudenten skal normalt tilbringe minst ett semester av studietiden ved en anerkjent utenlandsk utdannings- eller forskningsinstitusjon, der det er mulig å arbeide videre med problemstillinger i tilknytning til avhandlingen. Der dette ikke er mulig eller ønskelig, kan et opphold ved en tilsvarende norsk institusjon godkjennes, eller andre ordninger som sikrer at studenten får innsikt i alternative forskningstradisjoner og tilnærmelsesmåter til avhandlingens problemstilling.
Høgskolen kan gi fritak for deltagelse i deler av opplæringsprogrammet dersom tilsvarende krav er oppfylt ved en annen institusjon som gir godkjent opplæring. I spesielle tilfeller kan det også gis helt eller delvis fritak for slik deltagelse dersom annen opplæring eller forskningsmessig erfaring som gir tilsvarende kompetanse, kan dokumenteres.
1. nov. Nr. 1844 2007 600 Norsk Lovtidend
Veiledning
Arbeidet med doktoravhandlingen skal foregå under individuell veiledning. Hovedveileder skal være tilsatt ved høgskolen. I tillegg kan doktorgradskandidaten ha en eller flere medveiledere. Disse kommer normalt ikke fra høgskolen. Veileder(e) skal ha doktorgrad eller tilsvarende faglig kompetanse. Doktorgradskandidater og veileder(e) forutsettes å holde jevnlig kontakt etter de retningslinjer som er fastsatt i avtalen om faglig veiledning i forskerutdanningen, jf. § 5. Normalt bør doktorgradskandidaten også ha anledning til å få sitt avhandlingsarbeid drøftet på seminar. Hovedveileder har hovedansvaret for å legge til rette for at doktorgradsstudenten deltar regelmessig i et aktivt forskningsmiljø med seniorforskere og andre doktorgradsstudenter.
§ 7. Utstyr
Kandidaten skal ha til disposisjon nødvendig utstyr for gjennomføring av forskningsprosjektet. Avgjørelsen av hva som anses som nødvendig utstyr tas av avdelingen. For kandidater med ekstern finansiering og/eller arbeidsplass inngås det avtale mellom Høgskolen i Molde og ekstern part i forbindelse med det enkelte forskningsprosjekt. Slik avtale skal foreligge på det tidspunkt opptaksvedtaket for den aktuelle kandidaten fattes, eller umiddelbart etterpå.
§ 8. Avhandlingen
Avhandlingen skal være et selvstendig, vitenskapelig arbeid på et høyt faglig nivå når det gjelder problemformuleringer, begrepsmessig presisering, metodisk, teoretisk og empirisk grunnlag, dokumentasjon og fremstillingsform. Avhandlingen skal bidra til å utvikle ny faglig kunnskap og ligge på et faglig nivå som tilsier at den vil kunne publiseres som en del av fagets vitenskapelige litteratur.
Flere mindre arbeid kan godkjennes som deler av doktoravhandlingen når de etter sitt innhold utgjør et hele. I tillegg til de enkelte delene skal det da utarbeides et sammendrag som gjør nærmere rede for helheten i avhandlingen.
Det er normalt ikke tillatt å la ett eller flere arbeider (artikler) inngå i flere avhandlinger ved Høgskolen i Molde.
Normalt bør doktoranden være eneforfatter for minst ett av arbeidene (artiklene) som inngår i avhandlingen. Dette gjelder også doktorgradsstudenter som samarbeider om felles prosjekt.
Del av et fellesarbeid kan godtas til bedømmelse (også som ett av flere arbeider, jf. 3. ledd), forutsatt at det representerer en selvstendig innsats som kan identifiseres. Medforfatterskap skal dokumenteres. Artikler med flere forfattere som skal brukes i en avhandling må følges av en erklæring underskrevet av de øvrige forfatterne, der det klart framgår hvilke deler (nevnt med klar referanse til ulike punkter i artikkelen) som er kandidatens bidrag. Dette gjelder enten kandidaten er hovedforfatter eller medforfatter.
Avhandlingen kan være et frittstående arbeid eller en videreføring av mastergradsoppgaven/hovedfagsoppgaven i studiet. Avhandlingen kan også være en videreføring av faglig arbeid som er utført tidligere i forbindelse med andre eksamener i studiet.
Til bedømmelse som enkeltarbeid kan ikke antas arbeid som har vært godtatt som mastergradsoppgave/hovedfagsoppgave eller magister- eller licensiatsavhandling, med mindre arbeidet inngår som en mindre del av en avhandling som består av flere sammenhengende arbeid.
Et arbeid eller deler av et arbeid som tidligere er godkjent for doktorgraden ved utenlandsk universitet eller høgskole, kan ikke antas til bedømmelse, selv om arbeidet innleveres i omarbeidet skikkelse.
En doktorgradsavhandling som ikke er blitt godkjent ved en tidligere bedømmelse, kan bedømmes i omarbeidet skikkelse, enten som eneste arbeid eller som ett av flere sammenhengende arbeider, først seks måneder etter at avdelingen har fattet beslutning om å forkaste avhandlingen. Bedømmelse på ny kan bare finne sted en gang.
Avhandlingen skal være skrevet på norsk, svensk, dansk eller engelsk. Dersom kandidaten ønsker å benytte et annet språk, skal det være søkt om særskilt tillatelse til dette ved opptak, jf. § 4.
Avhandlingen skal være offentlig tilgjengelig senest to uker før disputasen holdes. Det kan ikke legges restriksjoner på offentliggjøring og publisering av en doktorgradsavhandling, med unntak for en på forhånd avtalt utsettelse av datoen for offentliggjøring/publisering. Slik utsettelse kan skje når forskerutdanningen delvis eller i sin helhet er finansiert av en ekstern part, for at ekstern part skal kunne ta stilling til patentering//kommersialisering.
Ekstern part kan ikke stille vilkår om at hele eller deler av doktorgradsavhandlingen ikke skal kunne offentliggjøres eller publiseres.
§ 9. Kvalitetssikring og rapportering
I løpet av avtaleperioden skal Ph.D.-kandidaten årlig levere skriftlige rapporter til doktorgradsutvalget om framdrift i henhold til Ph.D.-planen. Hovedveileder leverer årlig separat rapport. Rapportene skrives på særskilt skjema. Det arrangeres årlige doktorgradsseminarer hvor doktorgradsstudentene, som ikke har avhold sin offentlige presentasjon (jf. § 13), skal fremlegge sitt arbeid så langt.
§ 10. Avslutning før avtalt tid Frivillig avslutning
Kandidat og institusjon kan avtale at doktorgradsutdanningen avsluttes før avtalt tid. Ved slik frivillig avslutning av doktorgradsutdanningen skal det ved egen avtale fastsettes hvordan spørsmål knyttet til eventuelle tilsettingsforhold, finansiering, rettighet til resultater mv. skal ordnes.
Ved frivillig avslutning som skyldes kandidatens ønsker om å skifte prosjekt eller overgang til annet program, skal kandidaten søke nytt opptak på grunnlag av det nye prosjektet.
1. nov. Nr. 1844 2007 601 Norsk Lovtidend
Tvungen avslutning
Doktorgradsutvalget kan beslutte tvungen avslutning av doktorgradsutdanningen før avtalt tid. Slik tvungen avslutning kan besluttes hvis en eller flere av følgende forhold foreligger:
– Gjentatte og vesentlige brudd fra kandidatens side av informasjons-, oppfølgings- eller rapporteringsplikt.
– Vesentlig forsinkelse i fremdriften av forskningsprosjektet av en slik art at det skaper begrunnet tvil om kandidaten vil kunne fullføre prosjektet innenfor avtalt tid. For å danne grunnlag for tvungen avslutning må den vesentlige forsinkelsen skyldes forhold som kandidaten selv har herredømme over.
– Vesentlig forsinkelse i gjennomføringen av opplæringsdelen, grunnet forhold som kandidaten selv har herredømme over.
– Brudd på de forskningsetiske retningslinjer som gjelder for fagområdet.
– Opptreden fra en kandidat som bryter med den tillit som må foreligge mellom høgskolen og kandidat under gjennomføringen, herunder straffbare forhold knyttet til gjennomføringen av doktorgradsutdanningen.
Vedtak om tvungen avslutning fattes av doktorgradsutvalget.
Dersom doktorgradskandidaten er tilsatt, kan avtalen kun avsluttes dersom vilkårene i tjenestemannsloven er oppfylt.
§ 11. Bedømmelse
Doktorgraden tildeles på grunnlag av:
a) Godkjent vitenskapelig avhandling og et tilfredsstillende forsvar i en offentlig disputas
b) Godkjent gjennomføring av opplæringsprogrammet, eventuelt annen godkjent faglig skolering eller kompetanse
c) Godkjent prøveforelesning.
§ 12. Innlevering
Søknad om å få avhandlingen bedømt rettes til Høgskolen i Molde. En kopi av avhandlingen legges ved. Sammen med søknaden skal det foreligge dokumentasjon for at opplæringsprogrammet er fullført. Dersom avhandlingen godkjennes til disputas, leveres det antall eksemplarer som kreves i henhold til utfyllende bestemmelser. Sammen med avhandlingen leveres et kortfattet sammendrag om skal tjene som pressemelding. Avhandlingen skal være offentlig tilgjengelig senest to uker før disputasen holdes.
§ 13. Oppnevning av bedømmelseskomité
Omlag ett år før planlagt disputas skal doktorgradskandidaten holde en offentlig presentasjon av arbeidet som er utført så langt, og presentere en plan for ferdigstillelse av avhandlingen. Doktorgradsutvalget og hovedveileder skal delta på presentasjonen og gi kandidaten faglige tilbakemeldinger, samt vurdere om planlagt progresjon er realistisk.
Hvis doktorgradsutvalget finner presentasjonen tilfredsstillende, skal den innen rimelig tid foreslå en bedømmelseskomité til å bedømme prøveforelesningen, avhandlingen og forsvaret av den. Bedømmelseskomiteen skal ha minst tre medlemmer, og blir oppnevnt av høgskolen. Høgskolen utpeker komiteens leder, som normalt skal være den interne representanten. Dette gjøres for å sikre framdrift i arbeidet. Bedømmelseskomiteen skal ha minst ett medlem fast ansatt ved et anerkjent utenlandsk lærested eller forskningsinstitusjon. Høyst ett medlem av komiteen kan ha fast tilknytning til Høgskolen i Molde. Komiteen skal såfremt mulig være sammensatt slik at begge kjønn er representert. Medlemmene skal ha doktorgrad eller tilsvarende faglig kompetanse. Habilitetsreglene i forvaltningslovens § 6 flg. gjelder for komiteens medlemmer, jf. lovens § 10. Oppnevnte veiledere kan ikke være medlem av bedømmelseskomiteen, men kan om ønskelig innkalles til møter i denne for å gjøre rede for veiledningen og arbeidet med avhandlingen. Doktoranden underrettes om komiteens sammensetning.
§ 14. Komiteens arbeid Tilbaketrekking og bearbeiding
Et innlevert arbeid kan ikke trekkes tilbake før det er endelig avgjort om det er verdig til å forsvares for doktorgraden. Doktorgradskandidaten kan likevel rette formelle feil i avhandlingen ved innlevering. Det må i tilfelle innleveres en oversikt over rettingene senest en måned før disputas.
Uten hensyn til det foregående kan høgskolen tillate omarbeiding av avhandlingen på grunnlag av bedømmelseskomiteens foreløpige kommentarer.
Hvis avhandlingen ikke godkjennes, kan ny innlevering først finne sted etter 6 måneder.
Opplysningsplikt
Veileder kan innkalles til møter med bedømmelseskomiteen for å gjøre rede for veiledning og arbeidet med avhandlingen.
Komiteen kan kreve doktorgradskandidatens grunnlagsmateriale og utfyllende eller oppklarende tilleggsinformasjon framlagt.
Innstilling
Komiteen avgir innstilling om hvorvidt arbeidet er verdig til å forsvares for doktorgraden. Eventuelle dissenser skal begrunnes.
1. nov. Nr. 1844 2007 602 Norsk Lovtidend
Bedømmelseskomiteens innstilling forelegges doktorgradskandidaten, som gis en frist på 14 dager til å fremme skriftlige merknader til innstillingen. Hvis doktorgradskandidaten ikke ønsker å fremme skriftlige merknader, underrettes høgskolen snarest om dette.
Frister
Komiteens innstilling skal foreligge innen tre måneder etter at komiteen har mottatt avhandlingen, med mindre høgskolen har bestemt noe annet. Tillater komiteen omarbeiding av avhandlingen, løper ny frist fra den datoen avhandlingen leveres på nytt.
§ 15. Komiteens innstilling og behandling av innstillingen Behandling av enstemmig innstilling
Bedømmelseskomiteens innstilling med eventuelle merknader behandles av avdelingen. Avdelingen kan ikke sette til side en enstemmig komitéinnstilling.
Behandling av delt innstilling
Ved dissenser i komitéinnstillingen kan styret følge innstillingen fra flertallet i komiteen. Hvis avdelingen finner at det er begrunnet tvil om en avhandling bør godkjennes eller ikke, skal avdelingen oppnevne to nye sakkyndige, som avgir individuelle uttalelser. Dersom begge de nye sakkyndige slutter seg til flertallets innstilling i den opprinnelige komitéinnstillingen, skal denne innstillingen følges. I andre tilfeller avgjør avdelingen hvilken innstilling som skal følges.
§ 16. Prøveforelesning og disputas
Dersom arbeidet finnes verdig til å forsvares for doktorgraden, avsluttes doktorgradsutdanningen med a) offentlig prøveforelesning over oppgitt emne og
b) en disputas.
Emne for prøveforelesning over oppgitt emne bestemmes av bedømmelseskomiteen og kunngjøres for doktoranden 10 virkedager før forelesningen. Disputasen skal normalt avholdes innen seks måneder etter at avhandlingen er innlevert til bedømmelse. Prøveforelesningen skal holdes før disputasen.
Forelesning og disputas skal skje på det språket som avhandlingen er skrevet på, eller et annet språk som er tillatt i henhold til reglementet.
Bedømmelseskomiteen vurderer prøveforelesningen, som skal finnes tilfredsstillende.
Finner bedømmelseskomiteen prøveforelesningen tilfredsstillende, skal doktoranden forsvare doktorgradsarbeidet i disputas.
Disputasen skal være offentlig. Bedømmelseskomiteen fungerer som opponenter. Arbeidsfordelingen medlemmene imellom avtales internt i komiteen. I særlige tilfeller kan det oppnevnes opponenter som ikke har vært medlemmer av komiteen.
Disputasen ledes av leder av doktorgradsutvalget eller den denne bemyndiger. Den som leder disputasen gjør kort rede for innleveringen og bedømmelsen av avhandlingen og for prøveforelesningen og bedømmelsen av denne.
Deretter gjør doktoranden rede for hensikten med og resultatene av den vitenskapelige undersøkelsen.
Bedømmelseskomiteen bestemmer selv rekkefølgen på opponentene. Øvrige tilstedeværende som ønsker å delta i drøftingen, må under disputasen gi melding om dette til disputasens leder innen et tidspunkt som denne fastsetter og kunngjør ved åpningen av disputasen.
Etter disputasen sender bedømmelseskomiteen en innberetning til høgskolen der den gjør rede for hvordan den har vurdert prøveforelesningen og forsvaret av avhandlingen. Innberetningen skal konkludere med om prøvene samlet sett er godkjent/ikke godkjent.
Hvis prøveforelesningen og/eller disputasen ikke godkjennes, kan ny prøve først avlegges seks måneder etter disputasen.
§ 17. Kreering og diplom
På grunnlag av innberetning fra bedømmelseskomiteen om at prøveforelesningen og disputasen er godkjent, kreerer høgskolens styre, doktoranden til Philosophiae Doctor (Ph.D.).
Doktorgradsdiplom utferdiges av Høgskolen i Molde. På diplomet skal tittelen på avhandlingen føres opp sammen med opplysninger om det faglige opplæringsprogram doktoranden har deltatt i.
§ 18. Klage
Klage på opptak/søknadsbehandling
Avslag på søknad om opptak etter § 4 kan påklages etter reglene i forvaltningslovens § 28 flg. grunngitt klage sendes til høgskolen. Blir avslaget opprettholdt, sendes klagen uten ugrunnet opphold til Den sentrale klagenemnd til avgjørelse.
Klage på godkjenning av opplæringsprogrammet
Ved klage på avslag på godkjenning av kurs eller andre deler av opplæringsprogrammet, jf. § 6 2. ledd gjelder § 18 1. ledd tilsvarende. Ved klage over sensur ved særskilt eksamen eller prøve gjelder likevel Lov om universiteter og høyskoler § 5–2 og § 5–3.
15. feb. Nr. 460 2011 603 Norsk Lovtidend
Klage over avslag på søknad om bedømmelse underkjenning av avhandling, prøveforelesning eller forsvar
Underkjenning av avhandling, prøveforelesning eller forsvar kan påklages etter reglene i forvaltningslovens § 28 flg. grunngitt klage sendes doktorgradsutvalget. Hvis vedtaket er truffet av doktorgradsutvalget, kan doktorgradsutvalget oppheve eller endre vedtaket hvis det finner klagen begrunnet. I motsatt fall sendes klagen til styret til avgjørelse. Har styret truffet det påklagede vedtaket, og det ikke finner grunn til å oppheve eller endre dette, sendes klagen til departementet til avgjørelse. Klageinstansen kan prøve alle sider ved det påklagede vedtak. Dersom underinstansen eller klageinstansen finner grunn til det, kan det oppnevnes et utvalg eller enkeltpersoner til å foreta en vurdering av den foretatte bedømmelse og de kriterier denne bygger på, eller til å foreta en ny eller supplerende sakkyndig vurdering.
§ 19. Utfyllende bestemmelser
Høgskolens styre fastsetter utfyllende bestemmelser til denne forskriften etter forslag fra høgskolens doktorgradsutvalg.
§ 20. Ikrafttredelse
Forskriften trer i kraft straks.
II Denne forskrift trer i kraft straks.
15. feb. Nr. 460 2011
Forskrift om eksamen og sluttvurdering ved Samisk høgskole
Hjemmel: Fastsatt av styret for Samisk høgskole 15. februar 2011 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) § 3–9 nr. 7. Kunngjort 10. mai 2011 kl. 14.40.
§ 1. Virkeområde
Denne forskriften gjelder for alle studenter ved Samisk høgskole med rett til å ta eksamen ved Samisk høgskole, jamfør forskriftens § 7. Forskriften gjelder også for eksamen for eksternt finansierte studier/studieenheter hvor Samisk høgskole skal dokumentere studentenes kompetanse.
Dersom det ikke er samsvar mellom denne forskriften og rammeplanen for en utdanning, gjelder rammeplanens retningslinjer fremfor forskriften.
§ 2. Definisjoner Lov
Med loven forstås lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) (UH- loven).
Student
Med student menes en person som er tatt opp til et fag eller studium gjennom studentopptak eller som har rett til å gå opp til eksamen i samsvar med lov om universiteter og høgskoler (universitets- og høyskoleloven) § 3–6 og § 3–
7.
Privatist
Med privatist menes en person som melder seg opp til eksamen etter bestemmelsene i lov om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) § 3–10, uten at vedkommende er tatt opp som student i fag eller studium ved høgskolen.
Studierett
Studierett har en person som er tatt opp til et studium gjennom studentopptak, har betalt studieavgift for gjeldende semester og er registrert som student ved høgskolen. Studieretten gir tilgang til organisert undervisning, veiledning (individuelt og gruppevis), praksis osv. i det studiet studenten er tatt opp i.
Kandidat
Kandidat er en student som er oppmeldt til eksamen.
Rammeplan
Rammeplan er en plan for studier der departementet har fastsatt nasjonale rammer for studieinnholdet.
Fagplan
En fagplan er en betegnelse for en plan for den enkelte høgskole med nærmere beskrivelse av det faglige innholdet i studier som er regulert av rammeplan.
Fagplanen angir tidspunkt for fastsettelse av planen, og angir gjeldende rammeplan som danner grunnlaget.
Fagets navn i fagplanen skal samsvare med fagets navn i rammeplanen.
15. feb. Nr. 460 2011 604 Norsk Lovtidend
Studieplan
En studieplan er konkretisering av høgskolens organisering av studier som ikke reguleres av en rammeplan, f.
eks. en integrert studie (oahppu).
Programplan
En programplan beskriver studieprogram for et flerårig studieløp. Et studieprogram. Studieprogrammet inneholder flere studieenheter som har egne studieplaner.
Emne, fag eller studieenhet
Omfanget angis med studiepoeng med avsluttende vurdering.
Emnegruppe
Kombinasjon av emner/studieenheter som gjennom en studie-/læreplan er definert til å utgjøre et samlet studietilbud.
Pensum
Pensum er obligatoriske vitenskapelig litteratur som kandidaten skal mestre under eksamen.
Studieprogram
Et eller flerårig samlet studium som resulterer i grad, og som kunngjøres som eget studietilbud.
Grad
Med grad forstås et studium/utdanningsprogram med et visst omfang som gir rett til vitnemål.
Eksamen
Eksamen er betegnelse som brukes på eksamen eller prøve når resultatet skal inngå på vitnemålet og innregnes i en karakter på vitnemålet.
Utsatt eksamen
Utsatt eksamen er den eksamen som arrangeres for kandidater som har gyldig fravær (dokumentert sykemelding) ved ordinær eksamen.
Kontinuasjonseksamen
Det tilbys kontinuasjonseksamen for kandidater som ikke har bestått ordinær eksamen.
Ny eksamen
Ny eksamen tilbys kun i sammenheng med ordinær eksamen, så fremt høgskolen ikke har bestemt noe annet.
Studenter har da adgang til å forbedre egne eksamensresultater (gjennomføre ny eksamen).
Forprøve
Forprøve (f.eks. forprøve for testing av språkkunnskaper i samisk) der resultatet ikke kommer på vitnemålet, men som må være godkjent før en student kan tas inn som student på et studietilbud.
Obligatorisk oppgaver/arbeidskrav
Gjennomføring og godkjenning av obligatoriske oppgaver/arbeidskrav slik det fremgår i fag- og studieplaner, og er en forutsetning for å kunne gå opp til eksamen/fullføre faget/studiet.
Diploma Supplement
Diploma Supplement er et vitnemålstillegg som skal legge til rette for internasjonal forståelse av høgskolesystemet og den enkelte students utdanning. Diploma Supplement skal følge det originale vitnemålet og er bare gyldig sammen med dette.
Sensor
Faglærer/fagansvarlig for tilbudet som vurderer kandidatens oppgaver. Sensor kan være en intern sensor (faglærer) eller en ekstern sensor.
Sensorveiledning
Sensorveiledning skal minimum inneholde helhetlige vurderingskriterier og eventuelt faglige vurderingskriterier.
§ 3. Fag-/studieplaner og pensum
Eksamener ved Samisk høgskole gjennomføres på grunnlag av fag-/studieplaner.
Fag- og studieplaner skal godkjennes av styret for Samisk høgskole eller et annet styreorgan som styret har delegert ansvar. Fag- og studieplaner kan endres inntil 6 måneder før eksamensavvikling. Pensumlister for studier på vårsemesteret skal være godkjent innen 15. oktober. Pensumlister for studier på høstsemesteret skal være godkjent innen 15. mai. Pensumliste for studier av kortere varighet kan ikke endres etter studiestart. I særlige tilfeller kan et styreorgan, som styret har delegert ansvar, gjøre unntak fra retningslinjene.
