FORURENSNING I GRUNN OG VANN I MJØLFJELL OG BRANDSET SKYTE- OG ØVINGSFELT
Grunnlagsdokument til søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven
FUTURA 731/2015
iv
v
Innhold
1 NATURGRUNNLAG OG BESKRIVELSE AV MJØLFJELL OG BRANDSET SKYTE- OG
ØVINGSFELT ... 2
1.1 MJØLFJELL ... 2
1.2 BRANDSETDALEN ... 2
1.3 GRUNNFORHOLD ... 3
2 FORURENSNING I GRUNN OG VANN ... 7
2.1 GRUNNFORURENSNING FRA AMMUNISJON ... 8
2.1.1 METALLER ... 8
2.1.2 EKSPLOSIVER ... 9
2.1.3 HVITT FOSFOR ... 9
2.2 SPREDNING OG EFFEKTER AV AMMUNISJONSRELATERT FORURENSNING TIL VANN ... 10
2.2.1 VANNFOREKOMSTER I OG RUNDT MJØLFJELL OG BRANDSET SØF ... 10
2.2.2 DRENERINGSVEIER OG VANNFØRING ... 10
2.2.3 SPREDNING AV EKSPLOSIVER OG HVITT FOSFOR ... 13
2.3 PRIORITERTE MILJØGIFTER ... 13
2.3.1 MÅLTE KONSENTRASJONER AV METALLER I VANN ... 13
2.3.2 RESULTATENE FRA OVERVÅKINGEN I MJØLFJELL OG BRANDSET. ... 14
2.3.3 KONSENTRASJONSENDRINGER AV METALLER OVER TID ... 16
2.3.4 KILDESPORING ... 17
2.3.5 OPPSUMMERING METALLAVRENNING FRA SKYTEBANER I MJØLFJELL OG BRANDSET ... 27
2.3.6 DRIKKEVANNSUTTAK OG EV PÅVIRKNING PÅ DISSE ... 27
2.3.7 BIOLOGISKE EFFEKTER AV METALLER I VANN ... 27
2.3.8 SAMMENLIGNING AV METALLKONSENTRASJONER I VANNFOREKOMSTER MED MILJØKVALITETSSTANDARD ... 28
2.3.9 BLM BERGNING FOR VANNORGANISMER I MJØLFJELL OG BRANDSET ... 28
2.3.10 TOKSISKE PÅVIRKNINGER AV FISK ... 29
3 VURDERING AV BANEANLEGGENE I MJØLFJELL OG BRANDSET SØF ... 35
3.1 BESKRIVELSE AV METALLAVRENNING FRA BANENE ... 36
3.1.1 MJØLFJELL ... 36
3.1.2 BRANDSET ... 37
3.1.3 PLANER FOR ENDRET BRUK ... 37
4 OVERVÅKINGSPROGRAM FOR MJØLFJELL OG BRANDSET SKYTE- OG ØVINGSFELT.
38
vi
4.1 AKSEPTKRITERIER OG MILJØMÅL ... 38
4.2 FORMÅLET MED OVERVÅKINGSPROGRAMMET... 38
4.3 DAGENS OVERVÅKINGSPROGAM OG FUNN I FRA KILDESPORING ... 38
4.4 VIDEREFØRING AV EKSISTERENDE OVERVÅKINGSPUNKTER: ... 40
4.5 REDEGJØRELSE FOR FJERNING AV OVERVÅKINGSPUNKT RJOANDDALEN ... 40
4.6 REDEGJØRELSE FOR FJERNING AV OVERVÅKINGSPUNKT BRANDSET ... 40
4.7 FORSLAG TIL NYTT OVERVÅKINGSPROGRAM ... 42
4.7.1 MJØLFJELL ... 42
4.7.2 BRANDSET ... 42
4.8 BRUK AV GRENSEVERDIER FOR METALLAVRENNING FRA FORSVARETS SKYTE- OG ØVINGSFELT ... 45
4.8.1 DAGENS OPPFØLGING AV SØF ... 45
4.8.2 FORSLAG TIL BRUK AV GRENSEVERDIER. ... 45
4.9 GRENSEVERDIER FOR METALLAVRENNING FRA MJØLFJELL OG BRANDSET SKYTE- OG ØVINGSFELT ... 46
4.10 TILTAK VED ØKT METALLAVRENNING/OVERSKRIDELSER AV GRENSEVERDIER 47 5 REFERANSER ... 48
6 VEDLEGG ... 49
6.1 ANALYSERESULTATER FRA OVERVÅKINGSPROGRAMMET... 49
6.2 ANALYSERESULTATER FRA PRØVETAKING IFM KILDESPORING. ... 52
6.3 BIOLOGISK LIGAND MODELL (BLM) RESULTATER KOBBER MED VALIDERINGSOMRÅDE (PARAMETERE) MODELBEREGNINGER ... 54
6.4 KOORDINATER FOR OVERVÅKINGSPUNKT ... 58
6.5 ANALYSEBEVIS ... 59
2
1 NATURGRUNNLAG OG BESKRIVELSE AV MJØL- FJELL OG BRANDSET SKYTE- OG ØVINGSFELT
Mjølfjell og Brandset skyte- og øvingsfelt (SØF) ligger på henholdsvis øst- og vestsiden av fjellkjeden som strek- ker seg fra Kaldafjellet mot Bjørndalskampen. Feltet ligger i Voss kommune i Hordaland, ca. 18 km nord-øst for Voss sentrum. Skyte- og øvingsfeltet har avrenning (drenering) til to ulike resipienter (figur 1). Mjølfjell (Rojan- dalen) drenerer til Rjoåni (figur 2). Skytebanene på Brandset drener først til Bjørndalselvi, og videre til Brand- setelvi (figur 3). Feltet har tidligere vært og er fortsatt overvåket i det nasjonale overvåkingsprogrammet for ak- tive skyte- og øvingsfelt. Feltets størrelse er på totalt er cirka 132 km2. Det er til sammen 25 baner, fordelt med 17 på Mjølfjell og 8 på Brandset for flere detaljer se internrapport: Forsvarsbygg futura rapport 682/2015. Bane- beskrivelser for Mjølfjell og Brandset skyte- og øvingsfelt [18].
Haakonsvern Orlogsstasjon (Sjøforsvaret) har ansvaret for driften av skyte- og øvingsfeltet. I tillegg til at feltet brukes av sjøforsvaret brukes det også av Hæren, Heimevernet og Luftforsvaret. Det er Sjøforsvaret som er ho- vedbruker av Brandset SØF. Skytefeltet er kun til militært bruk. Det er ikke godkjent for sivilt bruk. Feltet har tidligere vært alliert treningssenter for Sør-Norge. Feltet har tidligere vært mye brukt av engelske styrker på vin- tertrening.
Det har ikke vært skutt med krumbanevåpen (artilleri) siden 1997. Nedslagsområdet for artilleri har vært ryddet opp til flere ganger etter endt bruk mht. blindgjengere og metallskrot/ammunisjonsrester. Ryddingen blir foretatt så og si årlig i de områdene som det har vært militæraktivitet/øvelse det foregående år. Dette har blitt gjort nes- ten i samtlige år fra 1997 til dags dato. Det er etablert en god dialog med den lokale turistforeningen om at For- svaret skal kontaktes hvis de kommer over noe i feltet som kan minne om en blindgjenger. Dagens bruk i feltet er fra lette håndvåpen tom. 84 mm-granat til rekylfri kanon (RFK). Per dags dato er det kun lov til å skyte med blindgjengerskapende ammunisjon på en bane i Mjølfjell SØF. Banen er lokalisert i Rjoanddalen (Mjølfjell).
Det har historisk sett vært brukt hvitt fosfor i skyte- og øvingsfeltet. Det er blitt funnet enkelte blindgjengere i artillerinedslagsområdet som tilhører Mjølfjell (Artillerifelt X). Blindgjengerammunisjonen som er funnet skal stamme fra bruk av bombekaster (BK). Feltet er også i dag mye brukt på vinterøvelser. Da begge dalførene har flate partier egner de seg godt for kjøring med beltevogn.
Siden det i prinsippet er to skytefelt innenfor samme SØF areal blir disse rapportert og beskrevet under separate avsnitt i rapporten.
1.1 MJØLFJELL
Mjølfjell åpnet i 1936. Skytefeltet har blitt utviklet i flere etapper etter dette. De fleste banene i bruk i dag ble oppført i 1985.
Tillat ammunisjon i Mjølfjell er:
Lette håndvåpen ammunisjon fra 4,6 mm til 12,7 (ball). Blåplast. På bane 7 er det tillatt med frangible ammuni- sjon. Mjølfjell har også et aktivt sprengningsfelt bane 16. Feltet har også en multibane bane 10 og 10A som er inngjerdet. Her er det tillatt å bruke skarp 84 mm spreng og heat (RFK-rekylfri kanon). Håndgranater, 66mm (M72), 40mm granatutskytningsrør (GUR) og 12,7 (multipurpose).
1.2 BRANDSETDALEN
På Brandset er det beskrevet at man startet med skytebaner på 1920-tallet. Mange av banene er også her fra midten av 1980-tallet.
3 Tillat ammunisjon i Brandset er:
Ingen blindgjengerførende ammunisjon. Lette håndvåpen ammunisjon fra 4,6 mm til 12,7 (ball). Blå-plast. På bane 26 er det tillatt med frangible ammunisjon.
1.3 GRUNNFORHOLD
Berggrunnen er sammensatt av diorittisk til granittisk gneis og migmatitt (i sør-vest retning). I tillegg til hovedsa- kelig anortositt og mangerittsyenitt med innslag av båndgneis. Det er også mindre innslag av kvartsitt. Store deler av Mjølfjell og Brandset består i hovedsak av nakent fjell med et løsmassedekke av frostsprengt stein (enkelte steinblokker). Høyden over havet varierer i fra ca. 600 til 1200 til 600 meter over havet. Løsmassedekket (morene og forvitringsmateriale) øker nedover i dalene. Vegetasjonen består av lyngvegetasjon med innslag av furu og noe bjørk. I fuktige områder er det innslag av myr. Det har i Mjølfjell vært gruve for uttak av anortositt. Dette er be- skrevet i NGU rapport [10]. Anortositt er en dypbergart som nesten utelukkende består av kalsium-natrium felt- spat.
4
Figur 1:Plassering av Mjølfjell og Brandset skyte- og øvingsfelt. Bane 2 (figur 2) står som nedlagt, men banen er planlagt oppgradert. Figuren viser at skytebanene i Brandsetdalen (Brandset) i vest og skytebanene i Rjoanddalen (Mjølfjell) i øst Fel- tene har ulik avrenning og vannskillet er merket med rød stiplet linje (fjellryggen Kaldfjellet og Bjørndalskampen). Blå piler på kartet markerer avrenningsretningen.
5 Figur 2: Skytebaner i Rjoanddalen (Mjølfjell).
Bane 10a,b,c
Bane 9 Bane 8 Bane 16 Bane 5
Bane 19
Bane 17a,b,c
Bane 9a
Bane 1 Bane 3 Bane 2
Artilleri nedslagsfelt X
Bane 17a,b,c Bane 7
Bane 6
Bane 4
6 Figur 3: Skytebaner Brandsetdalen (Brandset).
Bane 21
Artilleri nedslagsfelt Y
Bane 22
Bane 23
Bane 24 Bane 25
Bane 26
7
2 FORURENSNING I GRUNN OG VANN
I Mjølfjell og Brandset SØF finnes det forurensning i grunnen på skytebaner. Aktive og nedlagte skytebaner, samt stengte skytebaner er vist i Figur 4 for Mjølfjell og Brandset. Det er ikke registrert deponier eller annen for- urenset grunn ved skytefeltet, utover skytebanene.
Figur 4: Oversikt over eksisterende og tidligere vannprøvepunkter i det nasjonale overvåkingsprogrammet for aktive SØF.
Figuren viser prøvetaking i 2013. Flere av de røde punktene blir prøvetatt hvert femte år, og var ikke med i prøve- takingen i 2013.
8
2.1 GRUNNFORURENSNING FRA AMMUNISJON
2.1.1 METALLER
I dette kapitlet beskrives hva som generelt kan forventes av forurensning på skytebaner Mjølfjell og Brandset SØF. I forbindelse med denne søknaden har Forsvarsbygg futura miljøavdelingen i 2014 gjennomført en befa- ring av alle stengte og aktive skytebaner i Mjølfjell og Brandset skytefelt sammen med skytefeltadministrasjonen.
Resultater fra befaringen er oppsummert i kapittel 3.
Skyting med håndvåpen har medført akkumulering av prosjektiler med mindre kaliber i kulefang på basisskyteba- ner og i baneløp og målområder på feltskytebaner. Forbruket av ammunisjon varierer noe fra år til år avhengig av opplæringsbehov og øvingsaktivitet (Tabell 1). Forsvarssektoren har etablert en miljødatabase hvor ammuni- sjonsforbruket ved alle Forsvarets avdelinger registreres. Databasen administreres av Forsvarets forskningsinsti- tutt (FFI).
Tabell 1: Sum av forurensningsrelevante metaller (i antall kilo) fra ammunisjon brukt i Mjølfjell og Brandset skyte- og øvingsfelt (FFI, 2014)*.
Metall (kg)
2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014
Antimon (Sb)
13 69 15 11 13 1 1 1
Bly (Pb) 121 599 159 133 149 31 25 23
Kobber (Cu)
727 1782 4432 3140 5649 1779 2542 2216
Sink (Zn) 249 584 1388 1119 1871 670 1087 883
* Ammunisjonsforbruket er underrapportert, men FFI har oppjustert opprinnelig tall for å ta hensyn til dette.
Forsvaret er gått over til blyfri ammunisjon de senere år, og derfor er antall kg av bly og antimon noe lavere de siste årene, og er kraftig redusert siden 2012, noe som forklarer nedgangen i bly og antimon fra 2011. Tall fra da- tabasen tyder på at det fortsatt skytes med blyholdig ammunisjon, om enn lite. Det er noe lav rapporteringsgrad for enkelte år.
Prosjektiler fra håndvåpen (tidl. standard 7,62 mm) har tidligere bestått av en blykjerne (ca. 60 %) som er omgitt av / mantlet med messing (ca. 30 %). Messing er en legering med kobber og sink som hovedelement. Messing inneholder vanligvis 10-40 % sink. For at kjernen skal ha den rette hardheten er blyet legert med antimon (ca. 7
%), og kobberet i messingen er legert med sink (ca. 3 %). Det er imidlertid mange prosjektiltyper og kaliber hvor metallinnholdet avviker fra dette. Forsvaret har som nevnt i flere år brukt blyfri ammunisjon i tillegg til blyholdig ammunisjon, og faser gradvis ut bruken av blyholdig håndvåpenammunisjon. Blyfri ammunisjon består av en stålkjerne og kobber/sink (messing) mantel. Allierte styrker bruker trolig fortsatt blyholdig ammunisjon. Ammu- nisjon inneholder i tillegg jern, stål, aluminiumskomponenter og mindre mengder andre metaller.
På basisskytebaner brukes håndvåpen med ammunisjon av mindre kaliber. På disse banene har man som regel fast standplass og fast mål, og bak målskivene har man som regel et kulefang av sand. Forurensningen er hoved- sakelig konsentrert i kulefang, hvor det kan forekomme høye konsentrasjoner av metallene bly og kobber, og for- høyede konsentrasjoner av sink og antimon i området like bak målskivene. På feltskytebaner for håndvåpenam- munisjon skyter man fra ulike hold, og målskivene plasseres på ulike steder. Dermed blir forurensningen spredt
9
over et større areal, men konsentrasjonene er lavere enn i et kulefang. Hylser fra håndvåpenskyting fra banean- leggene samles i avfallsdunker/kontainere etter hver øvelse. Dette returneres til FLO (Forsvarets logistikk orga- nisasjon) for materialgjenvinning.
Ved bruk av større kaliber ammunisjon som bomber og granater, havner større mengder av jern, stål og alumi- nium i terrenget. Dette er fordelt på store arealer, og man unngår dermed en oppkonsentrering av metaller på banene. Restene består gjerne av større fragmenter metaller enn på håndvåpen banene, og det er derfor mulig å fjerne disse. Forsvaret gjennomfører en årlig blindgjengerrydding og rydding av prosjektiler, metallrester, og an- net ammunisjonsrelatert skrot som ligger i målområder med større kaliber ammunisjon.
2.1.2 EKSPLOSIVER
Ved detonering av sprenggranater frigjøres sprengstoff. I all hovedsak omsettes sprengstoffet til enkle forbindel- ser som nitrogen, ammonium, ammoniakk, karbondioksid og karbonmonoksid. Uforbrente rester av sprengstoff vil kunne forekomme, spesielt ifm. ufullstendig detonering, samt sprengning av blindgjengere. Sprengstoffrester brytes ned over tid av mikroorganismer, lys og andre naturlige prosesser. Undersøkelser gjennomført av FFI på Setermoen skyte- og øvingsfelt viser at det kun finnes små mengder sprengstoffrester etter demolering av blind- gjengere [7]. Det ble derimot funnet områder med høye konsentrasjoner av eksplosiver på standplass for artilleri.
Det har tidligere vært to nedslagsfelt for artilleri i Mjølfjell og Brandset. Artillerifelt X ligger nord-vest for Rjoanddalen (Såtedalen), der det ble brukt i perioden 1998-2009. Det ble også skutt med artilleri av tyskerne un- der krigen i ukjent omfang og areal. Feltet har vært ryddet flere ganger etter siste det var i bruk og er per i dag stengt. Artillerifelt Y (siste brukt i 1997) ligger i Ådnakkadalen nord-vest for Brandset skyte- og øvingsfelt. Feltet er ryddet etter bruk og har status som nedlagt. I artillerifeltene har det vært skutt med 155 mm artilleri og 81 mm bombekaster. Det har også vært en tidligere TOW-bane (bane 11) i Rjoanddalen, banen er nå en del av Helikope- terbanen 9a.
Per i dag er det kun bane 10, 10A og 10B i Rjoanddalen (Mjølfjell) der det skytes med blindgjengerførende am- munisjon (40 mm GUR, M72, PVRK og 84 mm RFK). Bane 10 har også hatt en håndgranatbane (10B) denne er stengt for øyeblikket. Håndgranatbanen er ønsket flyttet opp til bane 16 Sprengningsfeltet i Grodjuvet (Mjølfjell).
Demoleringsfelt i Grodjuvet (Rjoanddalen) (bane 16) ble etablert i 1985. Feltet har en begrensning i forhold til bruk på frittliggende ladninger. De kan sprenges med inntil 25 kg NEI (netto eksplosiv innhold). Ved kurs i de- molering er det tillatt brukt ladninger på inntil 100 kg. Sprengningsfeltet brukes til gjennomføring av spreng- ningsøvelser, sprengning av tennmidler, ladninger, tre-, betong- og stålobjekter. Det ble påvist spormengder av sprengstoffrester i vannsiget som drenerer demoleringsfeltet, under Forsvarsbyggs «program grunnforurensning»
i perioden 2006-2008 [11]. Dette er mer omtalt i avsnitt 2.2.3.
Det er også områder hvor det kan forekomme blindgjengere, dette er områder ved bane 16. Av sikkerhetsmes- sige årsaker må enkelte eksplosivrester håndteres lokalt. Dette gjelder blindgjengere, som sprenges på funnstedet.
2.1.3 HVITT FOSFOR
2.1.3.1 Om hvitt fosfor
Når hvitt fosfor (WP) reagerer med luft dannes en tett, varm, ufarlig røyk som skjermer de militære styrkene.
Hvitt fosfor som havner i våte områder kan bli liggende uforbrent. Da hvitt fosfor som ikke er omdannet kan være giftig ved inntak i relativt lave konsentrasjoner, har konsulenter på oppdrag fra Forsvarsbygg gjennomført undersøkelser i de SØF der det er brukt mest hvitt fosfor (Mauken, Blåtind, Setermoen, Halkavarre, Hengsvann) [12]. Alle rapporter er tilgjengelige på (http://www.forsvarsbygg.no/Vi-tar-vare-pa-miljoet/Grunn-og-vatn/).
Konklusjonen fra alle risikovurderingene er at de forekomstene som ev finnes i feltene ikke medfører ekstra ri- siko for mennesker, verken ift. å oppholde seg i målområdene, eller at vannene brukes til fiske og rekreasjon.
10
Hvitt fosfor kan finnes der det er skutt med bombekastere/artilleri – altså i blindgjengerfelt. Ved undersøkelser av hvitt fosfor i vann er det imidlertid ikke funnet spor av stoffet. Ved graving og kjøring kan hvitt fosfor komme frem «i dagen» og bli tilgjengelig for fugl eller dyr, og kan ved nedbør spres til bekker og vassdrag.
2.1.3.2 Bruk av hvitt fosfor på Mjølfjell
Det er i Mjølfjell er benyttet til sammen 263 kg hvitt fosfor (WP), i perioden 1992-1996. Fordelt med 75 kg i 1992, 75 kg i 1993 og 113 kg i 1996 [12]. Det var da hovedsakelig infanteriregiment 10 (IR10, også kalt Bergen- hus regiment) som brukte denne typen ammunisjon. Dette var med mannskaper fra Hordaland og Sogn og Fjor- dane. Regimentet ble opprettet i år 1628 og nedlagt i 2002. Det ble da brukt ammunisjon av 155 mm artilleri- granater og 81 mm bombekastergranater (BK). Før 1992 finnes det ikke historiske registreringer av bruk av hvitt fosfor på Mjølfjell, men det er sannsynlig at dette også ble brukt på Mjølfjell også før 1992. Det er lite sannsynlig at hvitt fosfor er brukt på Mjølfjell etter år 2000, da Hæren innførte et selvpålagt forbud mot bruk av hvitt fosfor i 2004. Det ble i 2007 tatt vannprøver i bekker og elver uten at det ble påvist hvitt fosfor i prøver fra Mjølfjell og Brandset [20].
2.2 SPREDNING OG EFFEKTER AV AMMUNISJONSRELATERT FORURENSNING TIL VANN
2.2.1 VANNFOREKOMSTER I OG RUNDT MJØLFJELL OG BRANDSET SØF
Forsvarsbygg 2015 [2] beskriver hvilke vannforekomster i og rundt skytefeltet som er registrert i Vann-Nett. Av vannforekomster identifisert i og rundt Mjølfjell og Brandset, er det ingen som er identifisert med risiko knyttet til avrenning fra skytefeltet. For å se en nærmere inndeling av vannforekomstene i skytefeltet, rapport Hoel., G.
2015, Vurdering etter naturmangfoldloven for Mjølfjell og Brandset skyte- og øvingsfelt. Konklusjonen i rappor- ten med tanke på vannmiljø er som følger:" Metallavrenningen er relativt beskjeden, men kan ha innvirkning på faunaplankton i vannsig nær banene grunnet vannets generelle kjemiske tilstand i området. Registrerte vann- forekomster er heller ikke oppgitt med risiko knyttet til avrenning fra skytefeltet. Kunnskapsgrunnlaget er på bakgrunn av den forventede påvirkningen vurdert som tilstrekkelig, og den totale belastningen fra omsøkt virk- somhet med tilleggsbelastninger vurderes som lav til moderat".
2.2.2 DRENERINGSVEIER OG VANNFØRING
Skytebanene på Mjølfjell og Brandset ligger som beskrevet i 2 ulike nedbørsfelt, i hver sin dal. Felles for begge nedbørsfeltene er at det er to elver som renner igjennom skytebanene i hvert enkelt felt (dal). Rjoåni renner i Rjoanddalen og Bjørdalselvi renner i Brandsetdalen. Beregnet vannføring i elvene ved ulike vannovervåkings- punkt er presentert i tabell Tabell 2 (beregnet av Forsvarsbygg 2016).
De høyereliggende delene av Mjølfjell og Brandset SØF (fjellområder) har årlig midlere avrenning på ca. 75 l/sek/km2, mens de lavereliggende delene (lyngheier og noe myr) har avrenning på ca. 50 l/sek/km2 (//at- las.nve.no). Det er ikke foretatt noen detaljerte beregninger av vannføringen i ulike deler av feltene basert på ve- getasjonsdekke og grunnforhold. Ved beregninger av metalltransport er derfor en årlig midlere vannføring lik 60 l/sek/km2 benyttet. Dette ligger også til grunn for beregning av vannføring i prøvepunkter tatt under kildespo- ringen 2014 (kapittel 2.3.4), Tabell 2 og Tabell 3.
Tabell 2 og Tabell 3 gir en oversikt over hvilke vannveier de ulike banene drenerer til, for henholdsvis Mjølfjell og Brandset, og hvor stor avrenningen av hhv vann og metaller det er via de 18 ulike dreneringsveiene.
11
Tabell 2: Oversikt over bekker og elver som kan bli påvirket av metallavrenning fra Mjølfjell SØF (Figur 4). Avrenning med start i nord til utløpet i sør.
Bekk/vannvei og vann- forekomst
Banenummer Estimert år- lig middel vannføring (l/s)
Nedbørsfelt (km2)
% av total vann- avrenning
Kommentar
Dreneringsvei 1 Såtefossen, øverst i feltet.
Rjoåni sør Id.:062-261-R
Mulig drenering fra tidligere artil- lerinedslagsfelt.
1865 331,1 27,8 Prøvepunkt
M4/NIVA4
Dreneringsvei 2 Rjoåni sør Id.:062-261-R
Sig. Punktet drene- rer det meste av multibane 10.
4 (<2)* 0,07 0,06 M39
Dreneringsvei 3 Rjoåni sør Id.:062-261-R
Drener feltbane 8 og 9.
228 (5)* 3,8 0,32 M10 (M44)
Dreneringsvei 4 Rjoåni sør Id.:062-261-R
Drenerer feltbane 6 (kulefang-nord).
12 (0,5)* 0,2 0,02 M13
Dreneringsvei 5 Rjoåni sør Id.:062-261-R
Drenerer feltbane 6 (kulefang-sør).
14 (3-5)* 0,2 0,2 NIVA5/M5
Dreneringsvei 6 Rjoåni sør Id.:062-261-R
Finnebu: Grodju- vet sideelv av Rjoåni. Fanger opp skytebaner 5, 17a, 17b og 19
661 11 9,9 Prøvepunkt
M2/NIVA2
Dreneringsvei 7 Rjoåni sør Id.:062-261-R
Feltbane 3. 25 (3)* 0,4 0,03 M58
Dreneringsvei 8 Rjoåni sør Id.:062-261-R
Feltbane 1. 31 (<10)* 0,5 0,04 M59
Dreneringsvei 9 Rjoåni sør Id.:062-261-R
Feltbane 1. 76 (5)* 1,2 0,25 M56
Dreneringsvei 10 Rjoåni sør Id.:062-261-R
Feltbane 2. 42 (<1)* 0,70 0,06 M61
Dreneringsvei 11 Rjoåni sør
Rjoåni. Skytefelts- grensen (ut). Alle
6713 112 100 M64
12 Bekk/vannvei
og vann- forekomst
Banenummer Estimert år- lig middel vannføring (l/s)
Nedbørsfelt (km2)
% av total vann- avrenning
Kommentar
Id.:062-261-R baner i Rjoandda- len.
(X)* Anslått vannføring (visuell bedømming) under kildesporing sommeren 2014.
Tabell 3: Oversikt over bekker og elver som kan bli påvirket av metallavrenning fra Brandset SØF (Figur 4). Avrenning med start i nord til utløpet i sør.
Bekk/vannvei og vannforekomst
Banenummer Estimert årlig middel vann- føring (l/s)
Nedbørsfelt (km2)
% av total vannav- renning
Kommentar
Dreneringsvei 1 Nærøydalselvi bekkefelt
Id.:071-49-R
Referanse Bjørn- dalselvi (Brand- setelvi).
207 (<10*) 3,5 6,6 B20
Dreneringsvei 2 Nærøydalselvi bekkefelt
Id.:071-49-R
Bekk. Drenerer bane 23 og 24.
16 (5-10*) 0,3 0,5 B21
Dreneringsvei 3 Nærøydalselvi bekkefelt
Id.:071-49-R
Drener bane 25. 15 (0,5*) 0,3 0,5 B29
Dreneringsvei 4 Nærøydalselvi bekkefelt
Id.:071-49-R
Alle skytebaner i Brandset
817 13,6 26 M14/B14
Dreneringsvei 5 Nærøydalselvi bekkefelt
Id.:071-49-R
Tidligere artilleri- nedslagsfelt (Åd- nakkeelvi)
711 (50*) 15,9 22,6 Prøvepunkt M8/B8
Dreneringsvei 6 Brandsetelvi. Hele feltet (alle baner i Brandset, inkludert
3146 52,4 100 Hovedresipient
(Brandset), ved prøvepunkt 9.
13 Nærøydalselvi
bekkefelt
Id.:071-49-R
avrenning fra det tidligere artilleri- nedslagsfeltet)
Punktet ligger ved ytterkant av skyte-
feltgrensen.
(X)* Anslått vannføring (visuell bedømming) under kildesporing sommeren 2014.
Vannkvaliteten ut fra Mjølfjell og Brandset SØF beskrives av vannprøver tatt ved hhv. prøvepunkt M64 og B9.
2.2.3 SPREDNING AV EKSPLOSIVER OG HVITT FOSFOR
Forsvarsbygg gjennomførte i perioden 2006-2008 en utvidet overvåking der sprengstoff og hvitt fosfor ble analy- sert i tre prøvepunkt, to på Brandset og ett på Mjølfjell (punkt 3, 7A og 8). I prøvepunkt 3 (Figur 4) (Sweco Norge, 2009), som er en liten bekk/sig nedstrøm sprengningsfelt, ble det påvist sprengstoffrester i bekken tatt på utsiden av blindgjengerfeltet på Mjølfjell i tre prøverunder. Dette er imidlertid knyttet til svært lav vannføring, og vil ikke ha målbar effekt i de større resipientene og hovedresipienten Rjoåni. Det er tidligere analysert for hvitt fosfor i tre av prøvepunktene, uten at dette er påvist i prøvene.
Det er derfor ikke mistanke om at det foregår spredning av eksplosiver og hvitt fosfor ut fra feltet.
2.3 PRIORITERTE MILJØGIFTER
FFI har gjennomført en vurdering av ammunisjon, og funnet at det finnes over 400 kjemiske stoffer i ammuni- sjon (Johnsen, 2009). FFI har i samarbeid med Forsvarets logistikkorganisasjon etablert en database med infor- masjon om hva ulik type ammunisjon inneholder (database AMIN).
FFI har i 2016 gjennomgått database AMIN og Teams og funnet hvilke prioriterte stoffer som kan finnes i am- munisjonen som brukes i skyte- og øvingsfeltene våre. Det er bly, kadmium og krom som forefinnes i ammuni- sjon1. Kadmium og krom finnes kun i små mengder. Da bly finnes i håndvåpen ammunisjon hos sivile og allierte, og det fortsatt er en del blyholdig ammunisjon som brukes av Forsvaret, vil det havne en del bly i skytefeltet. Det meste blir liggende på skytebanene, og kun en liten andel spres til vann.
2.3.1 MÅLTE KONSENTRASJONER AV METALLER I VANN Overvåkingsprogrammet
Forsvarsbygg har overvåket metallavrenning fra skytefeltet siden 1999, med bistand fra ulike konsulenter; NIVA 1999 – 2005, Sweco Norge 2006 – 2009, Bioforsk 2010 – 2013 [2][3][5].
Golder Associates AS har overtatt oppdraget f.o.m 2014. Forsvarsbygg/Forsvaret har tatt prøver og konsulenter har sammenstilt og rapportert resultatene. Prøvepunkt som har vært prøvetatt siden 1999 og senere, er vist i Fi- gur 4. Siste versjon av overvåkingsrapporten er tilgjengelig på Forsvarsbygg sine internettsider http://www.for- svarsbygg.no/Vi-tar-vare-pa-miljoet/Grunn-og-vatn). Tabell 5 gir en oversikt over laveste (min), høyeste (maks), median og gjennomsnitt konsentrasjon av kobber, bly, antimon og sink i ulike prøvepunkt ifm. overvåking av Mjølfjell og Brandset SØF. I tillegg oppgis vannkjemiske parametere som Ca (kalsium), Fe (jern), TOC (totalt organisk karbon), ledningsevne, pH og turbiditet.
Vi gjennomførte feltarbeid som del av arbeidet med reguleringsplan og tillatelse til virksomhet etter forurens- ningsloven sommeren 2014, og denne rapporten ble skrevet like etter. Derfor er analyseresultater fra de fleste tabeller og figurer basert på resultater til og med 2014. I vedlegg 1 vises analyseresultater til og med november 2016.
Forsvarsbygg gjennomførte i perioden 2006 – 2008 en utvidet overvåking der den vanlige overvåkingen ble utvi- det med analyse av metallene kadmium, nikkel, krom, arsen, aluminium, jern og mangan. Konsentrasjonene av
1 e-post fra Tove-Engen Karsrud FFI, 02. juni, 2016, Forsvarsbygg e-phorte nr 2016/2605.
14
disse metallene var stort sett under deteksjonsgrensen, eller i tilstandsklasse I eller II (SFT 97:04). Unntak var kadmium og nikkel i punkt 7a i oktober 2006, hvor konsentrasjonene var i tilstandsklasse III. Det ble fem prøver i 2006 til 2008 hvor disse metallene var enten under deteksjonsgrense, eller i tilstandsklasse I eller II.
2.3.2 RESULTATENE FRA OVERVÅKINGEN I MJØLFJELL OG BRANDSET.
Tallene viser at pH er god gjennomsnitt i fra 6,3 til 7,0 tabell 5. Kalsium er lav (lav bufferevne på vannet) i mel- lom 0,5-1,4 mg/l. Det er også et lavt innhold av organisk materiale (transportør av metaller i vannfasen) 0,4-1,3 mg/l. Totalt organisk karbon (TOC) var ofte målt til under deteksjonsgrensen Det er lite partikler i vannet FNU 0,1-0,7. Vannet er ionefattig (ledningsevne 0,5-1,6 mS/m). Metallverdiene (gjennomsnitt) var meget lave for bly 0,1-0,6µg/l, for kopper 0,5-1,9 µg/l, for sink 1,2-5,1 µg/l for antimon 0,1-0,5 µg/l.
For å vurdere miljøtilstanden ved prøvepunktene for vann, blir konsentrasjonen av tungmetaller vurdert opp i mot tilstandsklasser for ferskvann, satt av Miljødirektoratet (tidl. KLIF og SFT) vist i tabellen nedenfor [4]. Anti- mon har ikke tilstandsklasser.
Tabell 4: Tilstandsklasser for bly, kobber og sink i vann i henhold til TA 1468/1997 (SFT, 1997) [4].
Tilstandsklasse I Meget god (ubety-
delig forurenset)
II God (moderat
forurenset)
III Mindre god
(markert forurenset)
IV Dårlig (sterkt forurenset)
V Meget dårlig (sterkt forurenset) Parameter
(μg/l)
Bly <0,5 0,5-1,2 1,2-2,5 2,5-5 >5
Kobber <0,6 0,6-1,5 1,5-3 3-6 >6
Sink <5 5-20 20-50 50-100 >100
Resultatet fra overvåkingsprogrammet ved Mjølfjell og Brandset SØF viser at for kobber, bly og sink ligger mid- del konsentrasjonene i de fleste prøvepunktene i tilstandsklasse I, eller i tilstandsklasse II. Et unntak er punkt M12 hvor middelkonsentrasjonen av kobber er i tilstandsklasse III. Dette er en svært liten bekk/myrsig som dre- nerer bane 7. Det er tillatt brukt frangible ammunisjon på denne banen. Dette er ammunisjon som i hovedsak består av kobber.
I punkt M13 er kobberkonsentrasjonene i tilstandsklasse II, også dette er et lite bekkesig med en vannføring som er lavere enn 5 l/s. Metallavrenningen har derfor ingen betydning for hovedresipient.
Prøvepunkt M0 representerer avrenningen fra Mjølfjell. Her er det et resultat fra juni 2009 som slår kraftig ut på resultatet både for bly og kobber (hhv 1,5 µg/l og 5,8 µg/l). Dette er urealistisk høyt i forhold til forventet i en elv med denne vannføringen, og skiller seg fra de andre resultatene i samme prøvepunkt. Det er derfor trolig at denne prøven ikke viser den reelle metallutlekkingen. Det foreligger kun tre prøverunder ved dette punktet.
For bly er det i prøvene M0, M13 og M9*/(B9) påvist middelkonsentrasjon i tilstandsklasse II. Punkt M13 er som nevnt et lite bekkesig. Punkt M9, representerer avrenning ut fra hele Brandset. Middelkonsentrasjon i dette punktet er basert på fire analyser, der tre analyser viser lave blykonsentrasjoner (tilstandsklasse I) og en analyse er noe forhøyet (1,3 µg/l, tilstandsklasse III). Da det ellers måles lave blykonsentrasjoner i skytefeltet, virker denne analysen urealistisk høy, og kan skyldes en feilanalyse.
15
Tabell 5: Gjennomsnitt (middel), minimum (min), maksimum (maks), antall prøver (N) og medianverdier (median) for overvåkingsparametere i vannprøver fra Mjølfjell og Brandset SØF, til og med 2014. Analyseresultater fra vanno- vervåkingsprogrammet er gjengitt i tabell 12.
Prøvepunkt Prøveår N pH TOC Ledningsevne Turbiditet Fe Ca Cu Pb Sb Zn mg/l mS/m FNU mg/l mg/l µg/l µg/l µg/l µg/l
Mjølfjell Prøve M0**
Rjoåni sør Id.:062-261-R
2009-2012 3 Min 7,02 0,25 0,54 0,48 0,01 0,48 0,50 0,03 0,05 2,00
Maks 7,03 0,73 0,91 0,48 0,05 0,64 5,84 1,47 0,05 2,00
Median 7,02 0,25 0,79 0,48 0,01 0,56 0,50 0,30 0,05 2,00 Middel 7,02 0,41 0,75 0,48 0,02 0,56 2,28 0,60 0,05 2,00 Middel** 7,02 0,41 0,75 0,48 0,02 0,56 0,50 0,60 0,05 2,00 Prøve
M2/NIVA2 Rjoåni sør Id.:062-261-R
1999-2014 13 Min 6,10 0,10 0,48 0,27 0,01 0,42 0,02 0,01 0,03 0,50
Maks 7,80 1,50 5,68 0,50 0,05 7,30 1,43 0,43 0,50 4,16
Median 6,40 0,25 0,90 0,39 0,01 0,57 0,32 0,08 0,05 2,00 Middel 6,46 0,44 1,61 0,39 0,02 1,42 0,39 0,13 0,10 2,06 Prøve
M4/NIVA4 Rjoåni sør Id.:062-261-R
1999-2014 10 Min 6,10 0,11 0,49 0,31 0,01 0,41 0,06 0,01 0,01 0,50
Maks 6,80 1,20 0,82 0,50 0,50 0,64 0,50 2,42 0,79 2,50
Median 6,32 0,17 0,60 0,41 0,01 0,49 0,25 0,03 0,05 2,00 Middel 6,34 0,29 0,63 0,41 0,13 0,50 0,27 0,37 0,21 1,75 Prøve
M5/NIVA5 1999-2014 7 Min 6,20 0,12 0,50 0,18 0,01 0,43 0,10 0,03 0,03 0,50 Rjoåni sør
Id.:062-261-R Maks 6,80 1,00 0,82 0,18 0,01 0,64 0,50 0,25 0,50 2,50
Median 6,29 0,16 0,66 0,18 0,01 0,44 0,18 0,06 0,05 1,50 Middel 6,34 0,33 0,66 0,18 0,01 0,50 0,23 0,09 0,14 1,50 Prøve M6 (ref.)/
NIVA6 Rjoåni sør Id.:062-261-R
2006-2012 6 Min 6,12 0,05 0,65 0,30 0,01 0,45 0,02 0,003 0,03 0,92
Maks 6,70 1,50 1,00 0,30 3,00 0,58 0,57 0,34 0,50 2,50
Median 6,39 0,16 0,82 0,30 0,01 0,46 0,37 0,14 0,05 2,00 Middel 6,40 0,37 0,82 0,30 1,00 0,49 0,33 0,15 0,18 1,81 Prøve M12
Rjoåni sør Id.:062-261-R
2012-2014 6 Min 6,40 0,50 0,50 0,05 0,01 0,63 1,50 0,18 0,20 1,80
Maks 6,70 1,90 2,16 0,35 0,03 2,30 3,00 0,94 0,74 10,00
Median 6,60 1,26 1,20 0,13 0,01 1,20 1,57 0,27 0,45 4,45 Middel 6,58 1,14 1,26 0,19 0,01 1,28 1,87 0,38 0,47 5,10 Prøve M13
Rjoåni sør Id.:062-261-R
2006-2014 2 Min 6,59 0,52 0,93 0,10 0,01 0,74 0,50 0,67 0,20 1,70
Maks 6,60 1,50 1,73 0,31 0,01 1,70 0,91 0,67 0,26 2,00
Median 6,60 1,01 1,33 0,21 0,01 1,22 0,71 0,67 0,23 1,85 Middel 6,60 1,01 1,33 0,21 0,01 1,22 0,71 0,67 0,23 1,85
Brandset Prøve B7B
Nærøydalselvi bekkefelt Id.:071-49-R
2006-2014 11 Min 6,30 0,25 0,50 0,05 0,01 0,61 0,09 0,01 0,02 0,10
Maks 6,80 82,00 1,19 0,42 1,00 0,85 0,50 3,60 0,50 4,40
Median 6,60 0,50 0,70 0,05 0,01 0,74 0,25 0,11 0,10 2,00 Middel 6,54 8,67 0,77 0,12 0,10 0,73 0,33 0,43 0,24 1,91 Prøve
B8/ NIVA8 /(M8)**
2004-2014 9 Min 6,21 0,10 0,50 0,22 0,01 0,48 0,01 0,003 0,01 0,50
Nærøydalselvi bekkefelt Id.:071-49-R
Maks 6,70 1,20 1,00 0,22 190,00 0,73 1,46 1,34 0,50 4,27 Median 6,50 0,26 0,70 0,22 0,51 0,65 0,21 0,03 0,05 2,50 Middel 6,47 0,43 0,73 0,22 47,75 0,64 0,42 0,25 0,15 2,09 Prøve B9 (M9)
Nærøydalselvi bekkefelt Id.:071-49-R
2007-2012 4 Min 6,30 0,25 0,70 0,70 0,01 0,48 0,50 0,25 0,02 0,69
Maks 6,70 0,94 1,00 0,70 1,00 0,76 1,46 1,34 0,50 4,27
Median 6,50 0,58 0,75 0,70 1,00 0,63 1,19 0,40 0,05 2,25 Middel 6,50 0,59 0,80 0,70 0,67 0,62 1,09 0,66 0,19 2,37 Prøve B14
Nærøydalselvi bekkefelt Id.:071-49-R
2012-2014 5 Min 6,30 0,25 0,50 0,05 0,01 0,47 0,10 0,01 0,05 0,50
Maks 6,60 1,60 0,69 0,59 0,01 0,78 0,50 0,25 0,10 2,00
Median 6,50 0,50 0,50 0,05 0,01 0,64 0,25 0,10 0,05 1,50 Middel 6,44 0,77 0,54 0,16 0,01 0,63 0,24 0,10 0,07 1,20
16
*Punktet ble beskrevet som B8 under kildesporing sommeren 2014. Punktet ligger i Brandset. ** Gjennomsnittsverdien er gjengitt uten et uteliggende analyseresultat for kobber (Cu).
Som nevnt over var det ved en prøvetakingsrunde urealistisk høye konsentrasjoner av bly og kobber i prøve- punkt M0. Dette skyldes sannsynligvis en analysefeil eller kontaminering av prøven. I Tabell 5 er det derfor gjort en beregning av middelverdien hvor den ene verdien (fra 2009) er utelatt. Denne er merket med **. Man ser da at middelverdien for kobber blir 0,5 µg/l.
For konsentrasjoner som er under deteksjonsgrense, er halve deteksjonsgrensen benyttet i beregningene av snitt, og vises derfor som et tall i tabellen. (Deteksjonsgrensen har variert med årene, men har stort sett vært Cu 1 µg/l, Pb 0,6 µg/l, Sb 0,2 µg/l og Zn 4 µg/l). Prøvepunktene vises i Figur 4.
For prøvepunkt M5 er det ikke tatt prøver mellom 2005 og 2014. I de tidligere prøvene tatt av NIVA, ble det heller ikke analysert på sink samt ledningsevne, turbiditet, jern og kalsium, slik at det som står som middelverdi er resultater fra prøve tatt i 2014. For punkt B8/NIVA 8*(M8) er det heller ikke analysert på disse parameterne slik at beregningen her er gjort på færre analyser. Dette gjelder alle prøver tatt av NIVA. For punkt B8 er det heller ikke tatt prøver etter 2008, slik at det ikke foreligger prøver i årene 2009-2013.
Av metallene som er analyserte i vannprøvene er bly kobber og antimon under drikkevannsforskriften, bly 10 µg/l, kobber 100 µg/l og antimon 5 µg/l. Tilstandsklasser for biologiske effekter (Lydersen et al, 2002) er vist i Tabell 6, Gjennomsnittskonsentrasjonen av metaller for alle overvåkingspunktene ligger i klasse 1, ingen effekter på biota.
Vannforskriftens «miljøkvalitetsstandard» AA-EQS for bly er på 1,2 µg bly/l. Denne standarden gjelder en gjen- nomsnittskonsentrasjon for bly og gjelder for den biotilgjengelig konsentrasjonen av stoffet. Våre analyser er på totalt innhold av bly. Da en stor andel av bly normalt er bundet til partikler og kolloider (spesielt ved nøytral og høyere pH), vil biotilgjengelig konsentrasjon sannsynligvis være betydelig lavere enn de konsentrasjonene som er oppgitt i Tabell 5. For vannprøvene tatt i Mjølfjell og Brandset SØF, er blyverdiene under AA-EQS (Gjennom- snittskonsentrasjonen) Tabell 5.
Tabell 6: Tilstandsklasser for metaller i ferskvann relatert til biologiske effekter (Lydersen et al, 2002).
Tilstandsklasse kons
I Meget lav
II Lav
III Middels
IV Parameter Høy
Kobber (Cu) µg/l <3 3-15 16-30 >30
Sink (Zn) µg/l <30 30-60 61-100 >100
Bly (Pb) µg/l <1 1-5 6-15 >15
Klasse I: Ingen effekt på biota/humant konsum
Klasse II: Enkelte følsomme arter kan påvirkes, ingen effekter på fisk Klasse III: Effekter på laksefisk, artsreduksjoner, tolerable arter dominerer
Klasse IV: Ingen laksefisk, betydelig effekter på mange arter. Økosystem struktur ødelagt.
2.3.3 KONSENTRASJONSENDRINGER AV METALLER OVER TID
I overvåking som er gjennomført over lengre tid ved Mjølfjell/Brandset [5] er det beskrevet at det måles lave konsentrasjoner av tungmetaller og antimon internt i feltet. Konsentrasjonen er ved deteksjonsgrensen for analy- sene (kobber, bly, sink og antimon). Feltet preges også av vann med meget lave konsentrasjoner av organisk ma- teriale og moderat til høy pH, samt lite turbiditet og trolig lite erosjon. Noe som er gunstig med tanke på å unngå metallutlekking.
Det er beskrevet at det lekker meget lite av tungmetaller og antimon ut, både fra internt i feltet og ut av feltet.
Konsentrasjonen av disse metallene ligger nær eller under deteksjonsgrensen for analysene ved de prøvepunkter som er tatt i de viktigste resipientene og som drenerer ut av de to feltene er derfor svært lave.
17 2.3.4 KILDESPORING
Forsvarsbygg gjennomførte i 2014 en egen befaring hvor det ble tatt ekstra vannprøver ifm. å få en bedre over- sikt over forurensningssituasjonen inne i skytefeltet og finne hvilke skytebaner som bidrar med mest utlekking av metaller.
Vannkvaliteten i Mjølfjell og Brandset er god- Metallverdiene (kobber, bly sink og antimon) i de analyserte vann- prøvene ligger tett inntil deteksjonsgrensen med unntak av noen mindre sig i umiddelbar nærhet til enkelte skyte- baner. Generelt er vannet ionefattig (lav bufferevne) med en konduktivitet på stort sett mindre enn 1 mS/m. pH ble gjennomsnittlig målt til 6,4. Det totale karboninnholdet er lavt, stort sett under 1 mg/l. Dette gir vannet en lav bufferevne, mot for eksempel sur nedbør. Det er lite partikler i vannet, med FNU-verdier mellom 0,0 til 0,5.
Dette tyder på at det har vært lite erosjon i området da vannprøvene ble tatt i juni 2014. Dette ble også bekreftet av den lokale Forsvarsbygg medarbeider Bjørn Otto Tysse.
Formålet med befaringen var å:
1. Skaffe oversikt over beliggenhet til de stengte og aktive banene i forhold avrenning til overflateresipien- ter.
2. Foreta en ekstra prøvetaking av vannforekomster som ikke er prøvetatt ifm. overvåkingsprogrammet.
3. Vurdere behov for, og eventuelle muligheter for, enkle driftstiltak for å redusere metallavrenning.
4. Vurdere hvorvidt dagens overvåkingsprogram fanger opp avrenning fra de aktive skytebanene.
Befaring av alle banene for vurdering av spredningsveier for metaller, utlekkingspotensial samt muligheter for tiltak. Torgeir Mørch, Geir Henrik Sund Sæther og Turid Winther-Larsen fra Forsvarsbygg futura miljø gjen- nomførte en befaring av alle skytebanene i Brandset 25. juni og Mjølfjell 26. juni 2014 sammen med Bjørn Otto Tysse/Forsvarsbygg utleie MO Vest og Roar Østerås/Forsvaret/skytefeltadministrasjonen.
Det ble foretatt befaring på samtlige baner. Detaljert informasjon om type bane, informasjon om jordsmonn, type målområde, resipienter, avstand til resipient, informasjon om drift og bruk som kan ha betydning for metall- avrenning, med mer, ble registrert for hver enkel bane. Det er utarbeidet en egen intern rapport (Forsvarsbygg 2014). Det ble i tillegg tatt vannprøver fra bekker som drenerer en eller flere baner.
En oversikt over alle vannprøvepunktene (inkludert overvåkingspunkt 1-5) etablert i forbindelse med kildespo- ringen er vist i Figur 5. Resultater fra denne undersøkelsen er gjengitt i Tabell 13, Tabell 14 og Tabell 15 (Ved- legg 6.2). Tilstandsklasser for bly, kobber og sink (SFT, 1997) [4] er vist i Tabell 4.
18
Figur 5: Prøvepunkter ved Mjølfjell og Brandset tatt ved befaring 2014 (kildesporing).
Det ble gjennomført en befaring i 2014 for å avdekke kilder til forurensing. Et av formålene med befaringen var å vurdere hvorvidt dagens overvåkingsprogram fanger opp avrenning fra alle aktive skytebaner. Vannprøvene ble stort sett tatt med en referanseprøve oppstrøms skytebanene der dette var mulig og hensiktsmessig. Det eksiste- rende overvåkingsprogrammet (resultater vist i vedlegg 6,1 Tabell 12) ble etablert etter anbefaling fra Sweco Norge i 2008 [5]. Normalt overvåkes mindre bekker som mottar avrenning fra skytebanene, og det tas prøver av bekker ved skytefeltgrensen for å ha kontroll over hvor mye metaller som renner ut fra feltet. Videre gjøres be- regninger for å si noe om i hvilken grad aktiviteten i skytefeltene kan påvirke større bekker og elver utenfor feltet.
Resultatene fra kildesporingen viste at vannkvalitet i Mjølfjell og Brandset er god. Prøvene gjenspeiler trendene i overvåkingsprøvene kapittel 2.3.1. tabell 5.
Den militære aktivitet i Mjølfjell og Brandset SØF sett ut i fra et metallavrenningsperspektiv påvirker ikke Rojåni (Mjølfjell) og Brandsetelvi (Brandset) per dags dato.
19
Figur 6: Konsentrasjoner av kobber i vannprøver fra Mjølfjell (Rjoanddalen-nord), juni 2014 (kildesporing).
Bane 10a,b,c
Bane 9
Bane 8 Bane 9a
20
Figur 7: Konsentrasjoner av kobber i vannprøver fra Mjølfjell (Rjoanddalen-sør), juni 2014 (kildesporing).
Bane 5
Bane 1 Bane 3
Bane 2
Bane 17a,b,c Bane 7
Bane 6
Bane 4
21
Figur 8: Konsentrasjoner av kobber i vannprøver fra Mjølfjell (Rjoanddalen-midtre), juni 2014 (kildesporing).
Bane 16
Bane 5 Bane 19
Bane 17a,b,c
22
Figur 9: Konsentrasjoner av bly i vannprøver tatt fra Mjølfjell (Rjoanddalen-nord), juni 2014 (kildesporing).
Bane 10a,b,c
Bane 9
Bane 8
Bane 9a
23
Figur 10: Konsentrasjoner av bly i vannprøver tatt fra Mjølfjell (Rjoanddalen-sør), juni 2014 (kildesporing).
Bane 5
Bane 1 Bane 3
Bane 2
Bane 17a,b,c Bane 7
Bane 6
Bane 4
24
Figur 11: Konsentrasjoner av bly i vannprøver tatt fra Mjølfjell (Rjoanddalen-midtre), juni 2014 (kildesporing).
Bane 16
Bane 5 Bane 19
Bane 17a,b,c
25
Figur 12: Konsentrasjoner av kobber i vannprøver tatt fra Brandset, juni 2014 (kildesporing).
Bane 21
Artilleri nedslagsfelt Y
Bane 22 Bane 23
Bane 24 Bane 25
Bane 26
26
Figur 13: Konsentrasjoner av bly i vannprøver fra Brandset, juni 2014 (kildesporing).
Bane 21 Artilleri nedslagsfelt Y
Bane 22
Bane 23
Bane 24 Bane 25
Bane 26
27
2.3.5 OPPSUMMERING METALLAVRENNING FRA SKYTEBANER I MJØLFJELL OG BRANDSET
Analyseresultatene av vannprøvene tatt under kildesporing (feltarbeid) i juni 2014, bekrefter det som om flere år har vært påvist i det nasjonale overvåkingsprogrammet for aktive skyte- og øvingsfelt (Program tungmetallfor- urensning). De gjennomsnittlige metallkonsentrasjonene (vannanalyser) oppgitt i Tabell 5, viser at de ikke er stor forskjell konsentrasjon i mellom de ulike overvåkingspunktene i Mjølfjell og Brandset SØF. Forurensningen er med andre ord ikke sporbar. Et eksempel er overvåkingspunktene tatt i nærhet av skytebanene i Brandsetdalen, sammenlignet med hovedresipienten Brandsetelvi (Bjørndalselvi) prøvepunkt B9 og B14.
Det er enkelte forhøyede enkeltanalyser i Tabell 5 blant annet for M0. I M0 er en prøve som har blitt utlukket pga. en urealistisk analyseverdi (dette vises også frem i tabellen). Det er flere grunner til at dette kan ha skjedd for eksempel kontaminering av prøvene, utfordringer med analyseringer av prøven eller at prøven rett og slett har blitt tatt et annet sted.
Resultater fra kildesporingen (vannprøver analysert for bly og kobber) er presentert i kapitel 2.2.6, Figur 6 til 13.
Komplette analyseresultater for eksisterende vannovervåkingsdata i Mjølfjell og Brandset SØF er oppgitt i ved- legg 6.1-2, Tabell 13 – 15. Oppsummeringen av kildesporingen blir gjennomgått i kapitel 3. Forslag til nytt over- våkingsprogram basert etter funn i forbindelse med kildesporingen er presentert i kapitel 4.
2.3.6 DRIKKEVANNSUTTAK OG EV PÅVIRKNING PÅ DISSE
Det er etablert et drikkevannsuttak i Rjoåni 2,5 sør (nedstrøms) for skytefeltsgrensen [9]. Drikkevannsuttaket er privat, etablert for hytter og fastboende i området. Punktet ligger 400 meter sør for Rjoanfossen (100 m sør for riksvei 307) i Rjoåni. Det har tidligere vært et vannovervåkingspunkt MO her. Det er tatt vannprøver ved utløpet fra feltet. Prøvene viser at det ikke er forhøyde nivåer av metaller i vannet som renner ut av feltet, og konsentra- sjonene av bly, kobber og sink er langt under drikkevannsforskriften. Det antas at vannverket følger opp drikke- vannskvalitet med hyppige prøver i henhold til krav i drikkevannsnormen.
Det ble boret og etablert en grunnvannsbrønn for drikkevann ved Brandset leir høsten 2014, for å sikre en stabil drikkevannskilde. Det er ikke kjente offentlige drikkevannskilder i området som blir påvirket av aktiviteten på Brandset SØF. Men det er kjent at det er etablerte private drikkevannsuttak ved hytter ved Brandset.
2.3.7 BIOLOGISKE EFFEKTER AV METALLER I VANN
I forbindelse med søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven har Forsvarsbygg gjennomført en vurdering etter naturmangfoldloven. Den gir mer informasjon om naturmangfold i skytefeltet [2].
For bl.a. kobber og sink er det utviklet en «Biotic Ligand Model» (BLM) som beregner hvor mye av den totale konsentrasjonen av metaller som faktisk er tilgjengelig, og som gir akutte, biologiske effekter ved vannkjemien som er i den spesifikke vannforekomsten.
I Forsvarsbyggs overvåkingsprogram bestemmes innholdet av total mengde metaller i vannprøvene. Dette er summen av partikkelbundne «utilgjengelige» metaller, metaller bundet til kolloider, og frie biotilgjengelige metall- ioner og metallkomplekser. Det er de frie metall-forbindelsene som gjerne forårsaker giftvirkning i organismer (Casarett and Doull’s, 1992). På bakgrunn av totalmåling av disse metallene og vannkjemien i vannforekomsten, beregner BLM modellen andelen frie metallioner i vannet. Videre beregnes hvorvidt disse ionene vil medføre kroniske eller akutte effekter på akvatiske organismer (fisk og krepsdyr). Dette gjøres på bakgrunn av 13 ulike målte parametere i vannforekomsten, hvor det er surhetsgraden (pH), løst organisk materiale (DOC) og kalsium- ioner som i hovedsak bestemmer tilstedeværelsen av biotilgjengelig metall.
28
Når det gjelder antimon har forsøk gjennomført ved Norges miljø- og bioteknologiske Universitet (NMBU) tidli- gere UMB (Universitet for miljø- og biovitenskap) viste at fisk tåler flere hundre mikrogram per liter. Juvenile laks ble eksponert for 5 mg/l K[Sb(OH)6] i 48 timer uten at dødelighet ble observert (Heier et. al upublisert ma- teriale)[14]. EURAR 2008 oppgir en PNEC (predicted no effekt concentration) for antimon (Sb2O3) på 113 µg/l.
Konsentrasjonene i skytefeltet er langt lavere enn dette.
Det finnes ulike BLM modeller, og flere er beskrevet i Garmo m. fl. 2015 [13]. I artikkelen kommer det frem at
det nylig er utviklet en modell for bly. Denne har Forsvarsbygg forsøkt å bruke for å beregne biotilgjengelig andel bly, men det har så langt ikke gitt troverdige resultater. Deler av årsaken er sannsynligvis at den ikke passer
for de vannkjemiske forholdene vi har i Norge Artikkelen gjør en vurdering av ulike modeller, og presiserer at det er en utfordring at opptil 90 prosent av norske vannforekomster har pH eller kalsiumkonsentrasjoner som ligger utenfor området som modellen er validert for. Dette er en begrensning man må ta i betraktning når model- len benyttes. I tillegg mener forfatterne at modellene for kroniske effekter har dårlig datagrunnlag, og ofte bereg- net basert på akutte effektnivåer. Artikkelen har fokus på veiavrenning, og foreslår at når det settes grenseverdier ifm. utslippstillatelse for veiavrenning brukes 10 ganger BLM grenseverdien.
Dersom det settes grenseverdier for metaller i SØF, ønsker Forsvarsbygg å benytte en modell som støtte, for å vurdere når eventuelle biologiske effekter kan inntre, og for eksempel finne ut hvorvidt AA-EQS (Tabell 7) for bly er overskredet. Miljødirektoratet sier det pågår arbeid for å få tilpasset BLM modell for norske forhold.
Tabell 7: Grenseverdier for klassifisering av venn, sediment og biota (Miljødirektoratet, 2016.Rapport M- 608/2016.) [16]. AA-EQS er årlig gjennomsnitt miljøkvalitetsstandard. MAC-EQS er maksimal verdi miljøkvali- tetsstandard. Verdiene gjelder for filtrert prøve.
Klasse I Klasse II AA-EQS
Klasse III MAC-EQS
Klasse IV Klasse V (omfattende akutt toksisk ef- fekt)
Bly 0,02 1,2* 14 57 >57
Kobber 0,3 7,8 7,8 15,6 >15,6
Sink 1,5 11 11 60 >60
*Miljøkvalitetsstandarden gjelder den biotilgjengelige konsentrasjonen av stoffet.
2.3.8 SAMMENLIGNING AV METALLKONSENTRASJONER I VANNFOREKOMSTER MED MILJØKVALITETSSTANDARD
De gjennomsnittlige metallkonsentrasjonene (bly, kobber, sink og antimon) fra vannovervåkingen Tabell 5 er langt lavere enn AA-EQS (Tabell 7) i alle prøvepunkt, og det er ingen overskridelse av MAC-EQS.
2.3.9 BLM BERGNING FOR VANNORGANISMER I MJØLFJELL OG BRANDSET
I arbeidet med tillatelsen for Mjølfjell og Brandset SØF ble BLM modellen benyttet for kobber, for å se hva som er kritiske konsentrasjoner i bekker inne i Mjølfjell og Brandset SØF og ved referansestasjoner. Dette ble gjort selv om konsentrasjonene av kobber er veldig lave. Både overvåkingsdata og prøver fra kildesporingen i 2014 ble brukt som input i modelleringene. Det er gjennomført BLM analyser på målinger prøvene i juni 2014 (kildespo- ring). Modellen beregner en øvre grense for kobber i vann for å unngå akutte biologiske effekter (CMC). Toksisi- tetsenheter (TU) beregnes som Cu (µg/l)/CMC (µg/l). I vannprøver hvor TU >1, er faren for akutte effekter større enn i vannprøver hvor TU<1. Modellberegningen tar utgangspunkt i TU > 1 for den mest følsomme or- ganismen (ulike tålegrenser for forskjellige arter av fisk og krepsdyr).
29
Modellberegningene viser av de vannlevende organismene (enkelte arter av krepsdyr) i bekker og elver i Mjølfjell og Brandset SØF, kan påvirkes negativt, selv om kobberkonsentrasjonene er veldig lave. Beregningene viste en overskridelse av grenseverdien (TU>1) for 11 av 54 vannprøvene (20 % av datasettet), Figur 14 og Figur 15 og Tabell 8 og Tabell 9 (vedlegg 6.3 Figur 19-21 og Tabell 16). Verdiene slår ut for enkelte arter av krepsdyr (mest følsom organisme).
Vannkjemien for feltet har generelt en lav kalsium og TOC-konsentrasjon, dette fører til at en større andel av bl.a. kobber vil finnes på en biologisk tilgjengelig tilstandsform. Et eksempel på dette er referanseprøven for Brandsetelvi (B20) kobberkonsentrasjon 0,26 µg/l alkalitet 0,5 mg/l (modellens minimum 1,99 mg/l) TOC <1 mg/l (halve deteksjonsgrensen er brukt 0,5 mg/l). TU beregnet til 1,17 i Tabell 9. At vannet Mjølfjell og Brand- set har en lav buffringsevne gjør at vannorganismer tilsynelatende kan bli påvirket av lave metallkonsentrasjoner sett ut i fra beregningene av BLM.
Høyt innhold av TOC medfører at metallene kan binde seg til partikler og dermed reduseres den giftige løste me- tallfraksjonen av metallet. Dette kommer frem i Figur 14 hvor vann fra et grunt myrtjern som har høy kobber- konsentrasjon (20 µg/l) gir lav toksisitet (TOC= 22 mg/l).
2.3.9.1 Valideringsintervallene for BLM-modellen
Svakheten ved modellberegningen av toksisitet er at målte konsentrasjoner av enkelte parameter fra feltene er så lave at verdiene for analyse ligger under laboratoriet sin rapporteringsgrense. Derfor er halv deteksjonsgrense benyttet, noe som gir usikre resultater. Vi tror dette har slått uheldig ut, blant annet for parameteren TOC, som er veldig styrende for hvorvidt metallene er biotilgjengelige eller ei. Alkaliteten er målt til å være for lav i forhold til valideringsintervallet for modellen (vedlegg). Det betyr at modellen ikke er gyldig for den vannkvaliteten som er i skytefeltet. Det er derfor store usikkerheter knyttet til resultatene.
Resultatene er de samme for referanseprøven som for prøvene tatt i skytefeltet. Prøvepunkt B20 er referanse prøven for hele Brandsetdalen (Bjørndalselvi senere Brandsetelvi) og representer den naturlige bakgrunn og va- riasjon i området. Her er også TU-verdi større enn 1, selv om kobberkonsentrasjonen kun er 0,24 µg/l. Til tross for at prøvestasjonen er upåvirket med meget lave metallkonsentrasjoner, gir dette overskridelser i BLM model- len.
2.3.10 TOKSISKE PÅVIRKNINGER AV FISK
Når modellen kjøres spesifikt for regnbueørret (Oncorhynchus mykiss) er det ingen TU-verdier over 1. Det vil si at det ikke er fare for akutte effekter på fisk.
2.3.10.1 Fiskeførende helårsbestander
Alle bekkene som er prøvetatt i Mjølfjell og Brandset, med unntak av Grodjuvo, Oksabotngrøvena og Såteelvi er for små til å ha fiskeførende bestander hele året. Dette kommer av at bekkene i skyte- og øvingsfeltet er grunne og har en så lav vannføring at isen vil legge seg både på bunnen og stenene rundt bekken om vinteren slik at ør- ret ikke vil kunne overleve der. En annen faktor er høyden over havet. Det laveste punktet for prøvetaking er ca.
680 moh. til ca. 950 moh.).
30
Figur 14: Akutt TU for kobber plottet mot kobberkonsentrasjon i ulike prøvepunkter fra overvåkingsprogrammet (enkelt- målinger). Alle målinger over den røde linjen representerer vannprøver hvor TU>1. Selv om kobberkonsentrasjo- nene er langt under miljøkvalitetsstandard, viser modellen mulige effekter på mest følsom vannlevende organisme.
01 23 45 67 89 1011 1213 1415 1617 1819
0,00 5,00 10,00 15,00 20,00 25,00
Akutt TU (Cu/CMC)
Kobber (µg/l)