Overordnet ramme for aktivitetene

(1)

1.0 28.7.2017 Final N. Aas Leif Gunnar Hestholm

0.1 27.7.2017 Draft N. Aas R. Emberland^{E. Nysted}

Rev. Date Reason for Issue ^Prep. ^Checked ^Accepted

Søknad om till atels e til virksomhet etter forurensningsloven

for boring av en letebrønn på Raudåsen i PL 790 ^{No. of}_Sheets: 37

Doc. Type Code

KA

Area Code

NA

Document Number: ^RevisionCode

1.0

Status Code

M

Project No. Originator Code

RAU - AKRBP - S - 1541

Discipline Code

X -

Sequence No.

XXXX

Contract No.

NA

System Code

NA

(2)

Aker BP ASA DOC. NO.: RAU - AKRBP - S - 1541 Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven

for boring av en letebrønn på Raudåsen i PL 790 REV. : 01

DATE : 2 8 .07.2017 PA GE : 2 of 37 Table of Contents

SAMMENDRAG ... ... ... ... ... 4

INN LEDNING ... ... ... ... ... 5

2.1 FORKORTELSER... ... ... ... .... 6

OVERORDNET RAMME FOR AKTIVITETENE ... ... ... 7

3.1 GEOGRAFISK LOKASJON... ... ... ... 7

PLANLAGT FORBRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALI ER TIL SJØ ... ... 8

4.1 BESKRIVELSE AV BOREOP ERASJONENE... ... ... . 8

4.2 SAMMENDRAG AV OMSØKTE UTSLIPP TIL SJØ... ... ... 10

4.3 BORE-OG BRØNNKJEMIKALIER... ... ... ... 10

4.3.1 Borevæskeprogram ... ... ... ... 10

4.3.2 Forbruk og utslipp av borevæske ... ... ... 10

4.4 SEMENTERINGSKJEMIKALI ER... ... ... ... 11

4.5 BRØNNTESTKJEMIKALIER... ... ... ... 11

4.5.1 Begrunnelse av behov for brønntest ... ... ... 11

4.5.2 Vasketog/brønnopprens ingskjemikalier ... ... ... 12

4.5.3 Testkjemikalier ... ... ... ... 12

4.6 HJELPE- /RIGGKJEMIKALIER... ... ... ... 12

4.6.1 Riggvaskemiddel ... ... ... ... 13

4.6.2 BOP væske ... ... ... ... .. 13

4.6.3 Gjengefett ... ... ... ... ... 13

4.6.4 Slopbehandlingskjemikalier ... ... ... ... 13

4.6.5 Kjemikalier I lukket system ... ... ... ... 13

4.6.6 Kjemikalier I brannvannsystemer ... ... ... 14

4.7 BEREDSKAPSKJEMIKALIER... ... ... ... 14

4.8 ANDRE FORBRUK OG UTSL IPP... ... ... ... 14

4.8.1 Rensing og utslipp av oljeholdig vann ... ... ... 1 4 4.8.2 Utboret kaks ... ... ... ... . 15

4.8.3 Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall ... ... ... 15

UTSLIPP TIL LUFT ... ... ... ... ... 16

5.1 UTSLIPP TIL LUFT VED KRAFTGENERERING... ... ... 16

5.2 UTSLIPP TIL LUFT FRA BRØNNTE STING... ... ... . 16

AVFALLSHÅNDTERING ... ... ... ... 17

MILJØVURDERING AV PL ANLAGTE UTSLIPP ... ... ... 18

7.1 BOREVÆSKE OG KAKS... ... ... ... 18

7.2 SEMENTERINGSKJEMIKALI ER... ... ... ... 18

7.3 RIGGSPESIFIKKE KJEMIK ALIER... ... ... ... 18

7.4 UTSLIPP AV RENSET SLO P... ... ... ... 19

MILJØRISIKO OG BERED SKAP ... ... ... ... 20

8.1 AKSEPTKRITERIER... ... ... ... 20

8.2 INNGANGSDATA FOR ANAL YSENE... ... ... ... 20

8.2.1 Lokasjon og tidsperiode ... ... ... ... 20

8.2.2 Egenskaper t il oljen ... ... ... ... 21

8.2.3 Definerte fare - og ulykkessituasjoner ... ... ... 21

8.3 NATURRESSURSER SOM ER INKLUDERT I MILJØRIS IKOANALYSEN... ... 22

8.4 DRIFT OG SPREDNING AV OLJE... ... ... ... 24

8.5 MILJØRISIKO KNYTTET T IL AKTIVITETEN... ... ... 26

8.6 BEREDSKAP MOT AKUTT F ORURENSNING... ... ... 26

8.6.1 Analyse av dimensjoneringsbehov ... ... ... 27

8.6.2 Dispergering ... ... ... ... . 28

8.6.3 Forslag til beredskap mot akutt forurensning ... ... ... 28

(3)

DATE : 2 8 .07.2017 PA GE : 3 of 37

8.6.4 Systemer for å oppdage utslipp ... ... ... ... 29

MILJØFORBEDRENDE TIL TAK ... ... ... ... 30

9.1 KJEMIKALIER OG SUBSTI TUSJON... ... ... ... 30

9.2 SEMENT... ... ... ... ... 30

9.3 SPILLVANN OG SLOPVANN... ... ... ... 30

9.4 UTSLIPP TIL LUFT... ... ... ... 30

9.5 AVFALLSHÅNDTERING... ... ... ... 30

9.6 LOGISTIKK... ... ... ... ... 31

KONTROLL, MÅLING OG RAPPORTERING ... ... ... 32

REFERANSER ... ... ... ... ... 33

VEDLEGG ... ... ... ... ... 34

12.1 KJEMIKALIETABELLER... ... ... ... 34

12.2 OVERSIKT OVER BEREDSK APSKJEMIKALIER... ... ... 36

12.3 SUBSTITUSJON... ... ... ... ... 37

(4)

DATE : 2 8 .07.2017 PA GE : 4 of 37

Sammendrag

Aker BP søker om tillatelse til virksomhet i forbindelse med boring av en letebrønn i PL 790 i nordre del av Nordsjøen ca. 130 km vest av F lorø. Brønnen ligger om lag 1 1 km vest for Petrojarl Knarr og 44 km nord for Visund . V anndypet i området er om lag 38 6 m.

Formålet med brønnen er å undersøke hydrokarbonpotensialet i flere forventede san dsteinsformasjoner i Statfjordgruppen og Lundeforma sjonen .

Brønnen er planlagt boret med opptil fem seksjoner til et totalt dyp ( MD) på ca. 3 8 74 m. Det skal benyttes s jøvann og bentonitt i topphull - seksjonen e uten installert stigerør og oljebasert borevæske i de nedre

seksjonene . Brønnen vil bli permanent plugget og forlatt. Dersom man finner hydrok arboner vil det bli vurdert å gjennomføre en brønntest. Det er videre ønskelig å ha mulighet til å bore 3 geologiske sidesteg, dette for å kunne teste hydrokarbonpotensialet i Lunde formasjonen og i Hyllfjellet - prospektet. Denne søknaden omfatter også utslipp i sammenheng med boring av disse sidestegene. Tidligste planlagte borestart er 1 4 . november 2017 .

Søknaden omfatter utslipp av totalt 12,9 to nn gule kjemikalier og 651 tonn grønne kjemi kalier. Gul andel ut gjør ca. 2 % av det totale planlagte utslippet til sjø. I tillegg er det planlagt med utslipp av 1 kg rødt stoff i sammen heng med vannrensing offshore .

Aker BP har vurdert det totale utslippet av kjemikalier til å ha minimal påvirkning på det ytre miljø . Kjemikaliene vil spres og fortynnes i vannsøylen, og vil være nedbrutt etter relativt kort tid. Ingen av kjemikaliene som vil gå til utslipp har bioakkumulerende egenskaper . Oppsummering av kjemikalier som inngår i søknaden fremgår av kapittel 4. En tota l oversikt over planlagt forbruk og utslipp av kj emikalier er vist i tabellene i v edlegg 12.1.

Total mengde generert borekaks med eventuelle sidesteg er beregnet til ca. 753 m³, hvorav 346 m³generert ved boring med vannbasert borevæske i topphullseksjon ene vil bli sluppet til sjø. Fra de øvrige seksjonene boret med oljebasert borevæske vil utboret kaks med vedheng sendes til land for videre behandling.

Det er utført borestedsundersøkelse rundt lokasjonen i 2016. Havbunnen består av leire, sand, grus og noe grovere material samt større steiner. Ingen sårbar bunnfauna som koraller eller svamper er observert.

Det er gjennomført en miljørettet risiko - og beredskapsanalyse for Raudåsen . Anbefalt beredskapsløsning er 2 NOFO - system i barriere 1a og 1b (felt/ hav) med krav til 10 timer responstid for første system o g fullt utbygd barriere innen 18 timer (alle sesonger). Da emulsjonsmengden kan komme spredt inn i området vil Aker BP planlegge med mobilisering av to kystsystemer. NOFO disponerer 10 oljevernsyste mer for kyst som er tilgjengelige innen 5 døgn.

Aker BP vurderer miljørisikoen ved boring av letebrønnen på Raudåsen til å være akseptabel.

(5)

DATE : 2 8 .07.2017 PA GE : 5 of 37

Innledning

I henhold ti l norsk lovverk søker Aker BP om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven ved bo ring av en letebrønn på Raudåsen. Raudåsen ligger i lisens PL 790 , og b rønnen er lokalisert 1 1 km sør vest for

Knarrfeltet i nordre del av Nordsjøen . Nærmeste sted på land er Florø som ligger omlag 130 km østover . Formålet med brønnen er å undersøke hydroka rbonpotensialet i strukturen.

Utvinningstillatelse 790 ble tildelt 6.2.2015 (TFO2014 ) , og en oversikt over lisens haverne er vist i T abell 2 - 1 (Det norske 2014) . Det foreligger ingen spesielle vilkår i tildelingslisensen e som er relevant for søknaden (OD 2015) .

Tabell 2 - 1: Lisenshavere i PL 790.

Selskap Andel (%)

Aker BP ASA 30,00

Wellesley Petroleum AS 25,00

Capricorn Norge AS 25,00

MOL Norge AS 20,00

Brønnen vil bli boret med den halvt nedsenkbare boreriggen Transocean Arctic , se F igur 2 - 1. Rigg en, som eies av Transocean, ble bygget i 1987, oppgradert i 200 4 og er klasset i DNV.

Figur 2 - 1: Boreriggen Transocean Arctic

D enne søknaden er utarbeidet i henhold til aktivitetsforskriften, forurensningsloven med tilhørende forskrifter, HMS - forskr iftene for petroleumsvirksomheten og Miljødirektoratet sine retningslinjer for søkn ad om tillatelse til virksomhet. Den omfatter:

Forbruk og utslipp av kjemikalier. Omfatter borevæske, sementkjemikalier, brønntesting, riggspesifikke kjemikalier og kjemikal ier i lukket system, samt slopb ehandlings - og ROV - kjemikalier. Kapitlet o mfatter også utboret kaks fra boring med vannbasert borevæske i topphullseksjonene.

Utslipp til luft . Omfatter avgasser i forbindelse med kraftgenerering.

Avfallshåndtering. Omfatter generelt avfall (næringsavfall), borerelatert avfall og eventuelt farlig avfall på Maersk Interceptor.

Miljøvurdering av planlagte utslipp. Omfatter en overordnet vurdering av utslippene.

Miljørisiko og beredskap (oljevern). Omfatter miljørisiko for natur - og miljøressurser og anbefalt beredskapsløsning og - krav.

Miljøforbedrende tiltak. Omfatter oversikt over forbruks - og utslippsreduserende tiltak som er etablert om bord på Maersk Interceptor.

Kontroll, måling og rapportering . Omfatter rutiner og verktøy for måling og rapportering av forbruk og utslipp.

(6)

Aker BP ASA DOC. NO.: RAU-AKRBP-S-1541 Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven

for boring av en letebrønn på Raudåsen i PL 790 REV. : 01

DATE : 28.07.2017 PAGE : 6 of 37

2.1 Forkortelser

ALARP As Low As Reasonably Practicable (så lavt som praktisk mulig) BAT Best Available Technology (beste tilgjengelige teknologi) BOP Blow-out Preventer (utblåsningsventil)

DNV GL Det Norske Veritas Germanischer Lloyd

DST Drill Stem Test

FPSO Floating, production, storage and offloading unit (innretning) Hi-Vis High Viscocity skimmer (for oljer med høy viskositet) Hi-Wax High Wax skimmer (for oljer med høyt voksinnhold) HOCNF Harmonised Offshore Chemical Notification Format

IR Infrarød

IUA Interkommunale utvalg mot akutt forurensning

MD Measured Depth

MIRA Metode for Miljørettet Risikoanalyse

MSL Mean Sea Level (havoverflaten)

NINA Norsk Institutt for Naturforskning

NOFO Norsk oljevernforening for operatørselskap

NOV National Oilwell Varco

OBM Oil Based Mud (oljebasert borevæske)

OR-systemer Systemer for oljeoppsamling, med DNV "Oil Recovery" klasse

OSCAR Oil Spill Contingency And Response Model (SINTEF oljedriftsimuleringsmodell P&A Plug and Abandon (permanent tilbakeplugging)

PL Produksjonslisens

PLONOR Pose Little or No Risk to the Marine Environment

PPM Parts Per Million

RKB Rotary Kelly Bushing (referansedyp fra boredekk)

ROV Remotely Operated Underwater Vehicle (fjernstyrt undervannsfarkost)

SVO Særlig verdifulle områder

TD Total Depth

THC Total Hydrocarbons

TVD Total Vertical Depth

WBM Water Based Mud (vannbasert borevæske)

(7)

DATE : 2 8 .07.2017 PA GE : 7 of 37

Overordnet ramme for aktivitetene

Forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleu msvirksomheten (rammeforskriften) § 11 beskriver prinsippene for risikoreduksjon. Miljølovgivningen sier at skade eller fare for skade på det ytre miljø skal forhindres eller begrenses så langt mulig. Prinsippene for risikoreduksjon sier at risikoen for mi ljøskade deretter skal reduseres ytt erligere så langt det er mulig.

Aker BPs miljøpolitikk er en del av det overordnede styringssystemet for selskapet. Viktigste miljømål er å unngå skade på miljøet gjennom å integrere hensynet til miljø i alle selskapets aktiviteter. For

boreaktivitetene er det også etablert operasjonsspesifikke akseptkriterier for miljørisiko knyttet til større oljeutslipp i samsvar med etablert praksis blant operatører på norsk sokkel. Slike større oljeutslipp er dimensjonerende hendels er som danner grunnlaget for analyse av behov for oljevernberedskap.

3.1 Geografisk lokasjon

Letebrønnen på Raudåsen er lokalisert i Nordsjøen ca. 131 km vest fo r Florø . Nærmeste produsere nde felt er Knarr, som ligger 1 1 km øst for Raudåsen. Andre installasjo ner i nærh eten er Snorre B plattformen 33 km i sydvestlig retning og Visund plattformen som ligger 44 km i syd lig retning. Den geografi ske lokasjonen er oppsummert i T abell 3.1 - 1 , og F igur 3.1 - 1 viser lokasjonen i et kartutsnitt .

Tabell 3.1 - 1 : Geografisk lokalisering av Raudåsen

Lokalisering Havdyp og Avstander

Vanndyp 38 6 m

Avstand til land 131 km

Nærmeste innretninger 1 1 km til Knarr, 33 km til Snorre B, 44 km til Visund

Avstand til grensen mot England 55 km

Avstand til nærmeste SVO* 10 0 km til SVO kyst

*SVO: særlig verdifulle områder

Figur 3.1 - 1 : Lokalisering av PL 790 Raudåsen .

(8)

DATE : 2 8 .07.2017 PA GE : 8 of 37

Planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier til sjø

4.1 Beskrivelse av boreoperasjonene

Søknaden omfatter forbruk og utslipp av kjemikalier for boring av hovedbrønn , og dersom hydrokarboner påvises, 3 mulige sidesteg, kjerneprøver og brønntesting. Det er planlagt å permanent plugge brønnen før de n forlates. V arighet av operasjonen er estimert å vare inntil 1 4 0 dager , og det inkluderer da boring, logging, boring av mulige sidesteg samt brønntesting . Tidligste planlagte borestart er 1 4 . november 201 7 .

Koordinatene for brønnen er vist i T abell 4.1 - 1 . Det er utført borestedsundersøk else med Fugro Meridian sommeren 2016 (Fugro, 2017) . Havbunnen består av leire, sand, grus og noe grovere material samt større steiner. Ingen sårbar bunnfauna som koraller eller svamper er observert. Undersøkelsen har også vist at det er lav sannsynlighet for å påtreffe grunn gass der.

Tabell 4.1 - 1 : Koordinater for Raudåsen.

ED50 UTM Zone 31 N CM3º

Breddegrad 61º 45’ 36.833’’ N Nord/sørkoordinat 6 847 704.70 m

Lengdegrad 2º 34’ 59.249’’ E Øst/vestkoordinat 477 992.79 m

Brønnen planlegges bore t i følgende sekvens : B ore 36" seksjonen til +/ - 47 0 m MD . Sette 30 " lederør.

Bore 26" seksjonen til +/ - 8 00 m MD . Sette 20 " forings rør og brønnhode . Installere BOP .

Bore 17 1/2" seksjon en med vann basert borevæske til +/ - 205 0 m MD , + / - 10 0 m under Balder formasjonen.

Sette 13 5 /8" foringsrør .

Bore 12 1/4" seksjonen med oljebasert borevæske til +/ - 33 00 m MD.

Sette 9 5/8" produksjonsliner .

Bore 8 1/2" seksjonen til +/ - 3 874 m MD.

Utføre kjerneprøvetaking og datainnsamling Permanent plugging av brønnen.

Ved funn av hydrokarboner vil følgende arbeid vurderes utført :

Prøvetakin g av kjerner og datainnsamling ( wireline logging ) i hovedløpet av brønnen inklusive en m ulig b rønntest

Det er ønskelig med 3 mulige opsjoner for boring av 3 geologiske sidesteg i tilfelle funn :

Opsjon 1: hvis olje - vann kontakten ikke nås i hovedløpet av brønnen, vil det bores et ‘down d ip’

sidesteg for prøvetaking av kjerner og datainnsamling . Dette bores fra 12 ¼’’ seksjonen på 2866 m MD til 3894 m MD.

Opsjon 2: boring av et sidesteg inn i Lunde fo rmasjonen . Dette bores fra 12 ¼’’ seksjonen på 2150 m MD til 3847 m MD.

Opsjon 3: boring a v et sidesteg inn i Hyllfjellet prosp ektet. Dette gjøres i 2 steg ved først å bore et 12 1/4’’ hull fra 171/2’’ seksjonen på 1900 m MD til 4200 m MD, sette et foringsrør og så å bore et 8,5’’ hull til 4685 m MD.

Oversikt over brønn design uten sidesteg er vist i Figur 4.1 - 1 , mens F igur 4.1 - 2 viser brønndesign med de 3 mulige sidestegene.

(9)

DATE : 28.07.2017 PAGE : 9 of 37

Figur 4.1-1: Skjematisk oversikt over brønnen uten potensielle sidesteg.

Figur 4.2-1: Skjematisk oversikt over brønnen med de 3 potensielle sidestegene.

(10)

DATE : 28.07.2017 PAGE : 10 of 37

4.2 Sammendrag av omsøkte utslipp til sjø

For boring av Raudåsen vil utslipp til sjø bestå av:

 Bore- og brønnkjemikalier (vannbasert borevæske- og sementeringskjemikalier)

 Riggkjemikalier (hjelpekjemikalier som riggvaskemiddel, gjengefett, BOP væske)

 Kjemikalier relatert til potensiell brønntest

 Andre utslipp (drenasjevann, borekaks, sanitærvann og organisk kjøkkenavfall)

Riggen drives med kjemikalier i grønn, gul, rød og svart kategori. Kjemikalier i svart kategori benyttes i lukkede systemer og vil ikke gå til utslipp.

De kjemikaliene som er valgt for bruk er vurdert ut fra tekniske kriterier og HMS-egenskaper. Kjemikaliene som er planlagt sluppet ut i forbindelse med boreoperasjonen er vurdert å ha miljømessig akseptable egenskaper i grønn eller gul kategori. Det er planlagt utslipp av 1 kg rødt stoff i forbindelse med rensning og behandling av oljeholdig slopvann.

Totalt omsøkt forbruk og utslipp av røde, gule og grønne kjemikalier per bruksområde er vist i Tabell 4.2-1.

Tabell 4.2-1: Oversikt over omsøkte kjemikalier per bruksområde og fargekategori.

4.3 Bore- og brønnkjemikalier 4.3.1 Borevæskeprogram

Raudåsen er planlagt boret med bruk av sjøvann og bentonittpiller for topphullseksjonen. Deretter installeres BOP på havbunnen, det bores videre med vannbasert borevæske i 17,5’’ seksjonen, og resterende

seksjoner ferdigstilles med oljebasert borevæske av typen Versatec. Begrunnelsen for dette er å gi lavere risiko for hullproblemer. Versatec sikrer hullstabilitet og inhibering av leire. Dette er også grunnen til at det røde kjemikaliet Versatrol M vil benyttes i borevæsken for å sikre filtertapsegenskapene.

4.3.2 Forbruk og utslipp av borevæske

Topphullsseksjonen blir boret uten stigerør. Utslipp av vann og bentonittpiller, tilsatt grønne borevæske- kjemikalier, samt kaks vil foregå på havbunnen i et begrenset geografisk område.

Oljebasert borevæske vil gå i retur til riggen og gjenbrukes om mulig i neste seksjon/brønn eller sendes til land for videre behandling.

Informasjon om forbruk og utslipp av borevæske er basert på beregninger av teoretiske volumer og erfaringsdata fra tidligere brønner. I beregningene tas det hensyn til at mengden borevæske blir større enn teoretisk beregnet, på grunn av forhold som:

 Borevæske tapes til formasjonen

 Vedheng på utboret kaks

 Slop med rester av borevæske etter sementjobber

 Utvasking av borehull

 Annet poretrykk i formasjonen enn prognosert

 Rester igjen etter lasting til/fra båt og fra lagringstanker på rigg

Det er planlagt med forbruk av 526 tonn vannbasert borevæske og for utslipp av 481 tonn. Utslippet består av 99 % grønne og 1 % gule kjemikalier. Videre er det planlagt med bruk av 2 120 tonn oljebasert

borevæske, hvorav 68 % er i grønn kategori, 31 % i gul kategori og 1 % i rød kategori.

Bruksområde Forbruk GULE stoff [kg]

Utslipp GULT stoff [kg]

Forbruk GUL Y1 stoff [kg]

Utslipp GUL Y1 stoff [kg]

Forbruk GUL Y2 stoff [kg]

Utslipp GUL Y2 stoff [kg]

Forbruk RØDE kjemikalier [kg]

Utslipp RØDT stoff [kg]

Forbruk SVARTE kjemikalier [kg]

Utslipp SVART stoff [kg]

Forbruk GRØNNE kjemikalier [kg]

Utslipp GRØNT stoff [kg]

Vannbasert borevæske 5 693 5 040 0 0 0 0 0 0 0 0 519 962 476 375

Oljebasert borevæske 657 597 0 0 0 53 370 0 13 035 0 0 0 1 449 059 0

Hjelpekjemikalier 1 404 1 027 63 63 510 510 11 1 0 0 6 789 4 382

Sementering 55 320 6 853 5 035 147 2 367 69 0 0 0 0 833 242 83 194

Brønntest 47 487 0 9 000 0 0 0 0 0 0 0 398 738 87 000

TOTALT 767 501 12 920 14 098 210 56 247 579 13 046 1 0,0 0 3 207 790 650 950

(11)

DATE : 28.07.2017 PAGE : 11 of 37

Oversikt over planlagt forbruk og utslipp av vannbasert borevæske er vist i Tabell 12.1-1 i vedlegget, mens forbruk av oljebasert borevæske totalt og for de 3 sidestegene separat er vist i Tabell 12.1-2 og 12.1-3.

4.4 Sementeringskjemikalier

Etter hver sementjobb spyles rørlinjer og sementutstyr, og vaskevannet med sementrester vil gå til utslipp.

Estimert volum er 300 liter vaskevann per sementjobb. Doseringsutstyr installert på Transocean Arctic gjør at overskudd av sementblanding minimaliseres og dermed reduserer innholdet av sementkjemikalier i

vaskevannet som går til utslipp. Før sementering tilsettes en skillevæske (spacer) som gjør at borevæske og sement ikke blandes.

Det planlegges for følgende sementjobber:

 Sementere 36’’ x 30" lederør

 Sementere 26’’ x 20" foringsrør

 Sementere 17 ½’’ x 13 3/8" fôringsrør

 Permanent plugging av brønnen.

Dersom det blir funn vil følgende operasjoner potensielt gjøres i tillegg:

 Sementere 7" foringsrør

På grunn av forventet utvasking i forbindelse med boring av topphullseksjonene, beregnes følgende mengder overskudd på forbruk av sement for sementering:

 Sementering av fóringsrør: 50 % av teoretisk ringromsvolum

 P&A: 50 % av teoretisk volum ved "åpent hull" plugger og 20 % for sementplugger i fóringsrør (hovedløp og sidesteg)

Estimert mengde forbruk av sementkjemikalier er 889 tonn og utslipp er 90 tonn, hvorav 92 % av utslippene er grønne kjemikalier. Øvrige kjemikalier er i gul kategori. Tabell 12.1-4 i vedlegget viser oversikten over planlagt forbruk og utslipp av sementkjemikalier med tilhørende miljøkategori.

4.5 Brønntestkjemikalier

Dersom det skulle bli funn på Raudåsen kan det bli aktuelt å gjennomføre en brønntest med avbrenning av brønnstrøm. Ved eventuell brønntest vil det bli kjørt og sementert 9 5/8" x 7" foringsrør.

4.5.1 Begrunnelse av behov for brønntest

Formålet med brønnen er å undersøke hydrokarbonpotensialet i flere sandsteinsformasjoner. Per i dag foreligger kun estimater på reservoaregenskaper, basert på seismiske undersøkelser, nærliggende brønner og antatt liknende reservoar. Det er ikke mulig å kartlegge tykkelsen av de prognoserte reservoarene basert på seismiske data. Dette fører til et betydelig spenn i volumanslagene for prospektet. De prognoserte reservoarene er gjennomsatt av små og mellomstore forkastninger. Slike forkastninger kan sette

begrensninger for kommunikasjon i reservoarene. Dersom sandene er av god nok kvalitet, men oppstykket, slik at det ikke er kommunikasjon utover i reservoaret, vil en produksjonsbrønn kun produsere ut en liten lomme av hydrokarboner, mens det store kommersielle volumet vil ligge låst i en rekke mindre lommer.

Grunnet usikkerhet knyttet til forkastningenes betydning for fluidstrømning kan det være nødvendig å foreta en produksjonstest ved et funn (Drill Stem Test). Dette er den eneste måten hvor det kan avgjøres om eventuelle produksjonsbrønner vil kunne levere kommersielt tilstrekkelige produksjonsrater, samt finne ut om reservoaret har tilstrekkelig med kommunikasjon.

I senere år har det i mange brønner blitt kjørt såkalte mini-DST'er på kabel. Fordelen med slike tester er minimalt med utslipp og lite brenning av hydrokarboner på dekk. Imidlertid vil en slik mini-DST kun kartlegge en relativt begrenset del av området rundt brønnen (radius på 30-50 m), mens en fullskala DST vil kunne kartlegge flere 100 m inn i reservoaret, avhengig av reservoarkvaliteten.

(12)

DATE : 28.07.2017 PAGE : 12 of 37

4.5.2 Vasketog/brønnopprensingskjemikalier

Dersom brønntest gjennomføres vil man for å sikre renest mulig brønn før kjøring av testestreng, føre et skrapeverktøy ned. Dette sørger for at 7" forlengelsesrør er fri for sement og lignende. Deretter pumpes det ned et vasketog for å rense hullet tilstrekkelig. I dette vasketoget vil det bli benyttet følgende kjemikalier:

 Biosid (gul kategori)

 Oksygenfjerner (gul kategori)

 Viskositetsgiver/-hemmer (grønn kategori)

 pH kontroll (grønn kategori)

 Korrosjonshemmer (gul kategori)

 Brønnrensende kjemikalie (gul kategori)

Vasketoget vil gå i retur til riggen og videre til land for destruksjon. Før kjøring av testestreng vil brønnvolumet som består av oljebasert borevæske og rester av vasketoget bli fortrengt til en saltoppløsning (natriumklorid).

Etter brønntesten vil brønnvolumet bli fortrengt tilbake til oljebasert borevæske, og saltoppløsningen vil gå i retur til riggen. En del av blandingen (mellomfase mellom spacer og brine) vil gå som slop og sendes til land for destruksjon om ikke rensegraden på riggen oppnås. Det er estimert et utslipp av mellomfase på 20 %.

4.5.3 Testkjemikalier

For å skape undertrykk i testestrengen i forhold til reservoartrykket før perforering, pumpes baseolje (gul kategori) inn i testestrengen og fortrenger saltoppløsningen som er i strengen. Baseolje vil bli forbrent sammen med brønnstrømmen. Baseolje som ikke blir forbrent vil bli sendt til land for destruksjon.

Til brønnstrømmen kan det bli aktuelt å tilsette kjemikalier for å unngå prosessproblemer.

Dersom den produserte oljen blir vanskelig å håndtere i testanlegget vil skumdemper og/eller emulsjonsbryter bli benyttet.

Under brønntesten kan monoetylenglykol (MEG) bli injisert som hydratinhibitor. MEG vil bli injisert kontinuerlig, direkte i brønnstrømmen og vil bli samlet opp i en tank på riggen for ilandføring, eller gå sammen med brønnstrømmen til forbrenning. MEG vil også bli blandet med vann i forholdet 50/50 under trykktesting i forbindelse med klargjøring av testeutstyr og testestreng, dette for å redusere faren for hydratdannelse under selve brønntesten. Estimert mengde til forbrenning er 10 % av forbruket. Ved hydratdannelse kan det bli aktuelt å tilsette metanol. Den totale mengden metanol som forbrukes vil gå sammen med brønnstrømmen til forbrenning.

Ved oppstart av brønnstrømming går produsert væske gjennom en separator i testanlegget og blir deretter samlet opp i en tank. Den delen av væsken som er brennbar (hydrokarboner) brennes og den delen som består av en væskeblanding som ikke kan brennes samles opp og sendes til land for destruksjon. Væsken som ikke brennes er typisk blanding mellom reservoarvæske og saltvannsoppløsning. Totalt er det estimert med et forbruk av 446 tonn og utslipp av 87 tonn brønntestekjemikalier. Hva forbruket angår, så er dette satt sammen av 89 % grønne og 11 % gule kjemikalier. Utslippet består bare av grønne kjemikalier.

Estimert mengde forbruk og utslipp av kjemikalier for brønnopprensing og test er vist i tabell 12.1-5 i vedlegget.

4.6 Hjelpe-/riggkjemikalier

Transocean har utarbeidet et riggspesifikt måleprogram hvor de tekniske systemene er beskrevet som medfører utslipp til sjø og luft. Videre er en liste over de mest brukte kjemikaliene som går til utslipp til sjø satt opp med tilhørende utslippsfaktorer (Transocean, 2016).

Riggkjemikalier omfatter følgende funksjoner:

 Riggvaskemiddel

 BOP-væske

 Gjengefett (borestreng og fóringsrør)

 Kjemikalier i lukket system

(13)

DATE : 28.07.2017 PAGE : 13 of 37

 Vannbehandlingskjemikalier

 Brannskum

Totalt er det planlagt med forbruk av 8,2 tonn kjemikalier og utslipp av 5,4 tonn hvorav 81 % av utslippet utgjør kjemikalier i grønn kategori. Oversikt over estimert forbruk og utslipp er vist i tabell 12.1-6 i vedlegget.

4.6.1 Riggvaskemiddel

For grovvask av dekk, gulvflater, olje- og fettholdig utstyr benyttes produktet Unitor Clean Rig HP (gul miljøkategori). Rengjøringskjemikalier er overflateaktive stoffer som har til hensikt å øke løseligheten av olje i vann. Estimert forbruk er ca. 700 liter per måned, men forbruket kan variere mye avhengig av aktiviteten ombord. Vaskevannet samles opp i lukket dren og renses før det går til utslipp. Utslipp til sjø er satt til lik forbruket.

4.6.2 BOP væske

Stack Magic Eco F (miljøkategori gul Y2) brukes ved aktivering av ventiler og systemer på

BOP/sikkerhetsventil. I og med at dette utstyret står på havbunnen, på toppen av brønnen, og er et åpent system vil all væske som forbrukes gå til utslipp til sjø. Bruken av BOP væske varierer med type operasjon som pågår på riggen, men i gjennomsnitt er det antatt et forbruk 1000 l per måned.

4.6.3 Gjengefett

Gjengefett benyttes ved sammenkoblinger av borestreng og fóringsrør for å beskytte gjengene. Valg av gjengefett er basert på tekniske egenskaper, helsemessige aspekter og miljøfare. 13 3/8" og 9 5/8" fóringsrør er forhåndsbehandlet med gjengefett (Jet-Lube Seal-Guard ECF) på land. Ved behov vil fóringsrørene bli ettersmurt med Jet-Lube Seal-Guard ECF. 20" og 7" foringsrør vil bli smurt med Jet-Lube Seal-Guard ECF på riggen. Borestreng vil bli smurt med Jet Lube NCS-30ECF eller Bestolife 3010 NM Special. Forbruket av gjengefett varierer med omfang av operasjonene. Ved boring med vannbasert borevæske vil en del av gjengefettet bli sluppet ut til sjø sammen med borekaks. Utfra bransjestandard er utslipp til sjø av gjengefett estimert til 10 % av forbruket. Alle gjengefett som brukes er i gul kategori.

4.6.4 Slopbehandlingskjemikalier

Det vil bli benyttet 2 kjemikalier for slopbehandling. Mesteparten av kjemikaliene felles ut og blir sendt til land i skipper sammen med avfallet. Forbruket varierer med hvor mye slop som blir prosessert, som her er satt til 400 m³per måned. Erfaringsmessig brukes det opp til 115 kg/ måned av flokkulanten WT-1099 (rød kategori). WT-1099 er i februar 2016 kommet i oppdatert versjon og går fra gul Y2 til rød kategori. Det benyttes også noe Natrium hydroksid ved behov for pH-justering.

4.6.5 Kjemikalier I lukket system

Med referanse til aktivitetsforskriften § 62 Økotoksikologisk testing av kjemikalier skal det foreligge HOCNF for kjemikalier i lukket system med forbruk på over 3 000 kg per innretning per år, inkludert første påfylling (systemvolum). Det er gjort en vurdering av riggens kjemikalier som dette kravet omfatter.

Det er identifisert 2 systemer på Transocean Arctic med et årlig forbruk på over 3 000 kg. For operasjonen på Raudåsen vil forbruket bli registrert og rapportert i årsrapporten.

Forbruk av kjemikalier i lukket system er styrt av ulike behov og kan typisk være en funksjon av en eller flere av disse faktorene:

 Utskifting i henhold til et påkrevd intervall (eksempelvis utstyr spesifikke krav)

 Utskifting i henhold til målinger (oljeanalyser)

 Forebyggende vedlikehold

 Kritisk vedlikehold

(14)

DATE : 28.07.2017 PAGE : 14 of 37

Kjemikalieproduktene som benyttes i de lukkede systemene vil under normale omstendigheter ikke slippes ut. Avhending av disse produktene ved utskiftning gjøres i henhold til plan for avfallshåndtering og de spesifikke kravene som er gitt for avfallsbehandling. Tabell 4.6.5-1 viser estimert forbruk av hydraulikkoljer i svart kategori.

Tabell 4.6.5-1: Svarte hydraulikkoljer i lukket system.

Lukkede System Forbruk (l) System

Castrol Biobar 32 2550 Hydraulikkolje boredekk

Castrol Biobar 22 900 Hydraulikkolje kraner

4.6.6 Kjemikalier I brannvannsystemer

Kjemikalier i brannvannssystem er ikke søknadspliktige (ref. aktivitetsforskriften § 62), men det er krav til HOCNF.

Transocean Arctic har Re-healing Foam RF3 3 % (rød kategori) brannskum om bord. Testing av brannvannsanlegget i shaker rommet og på helidekket gjøres uten skum, med mindre det dreier seg om klassing av riggen. Det er derfor vanligvis ikke noe forbruk av produktet.

4.7 Beredskapskjemikalier

Av sikkerhetsmessige årsaker kan beredskapskjemikalier komme til anvendelse i borevæsken, ved

sementering og dersom det oppstår uventede situasjoner/spesielle problemer (ref. aktivitetsforskriften § 67).

Slike situasjoner kan eksempelvis være ved fastsetting av borestreng, tap av sirkulasjon under boring eller ødelagte gjenger på borestreng eller foringsrør. Det er ikke planlagt for bruk av beredskapskjemikalier.

Beredskapskjemikaliene er vurdert og godkjent i henhold til interne krav og HOCNF er tilgjengelig i NEMS Chemicals. En oversikt over beredskapskjemikalier er vist i vedlegg 12.2.

4.8 Andre forbruk og utslipp

4.8.1 Rensing og utslipp av oljeholdig vann

Transocean Arctic er delt inn i prosessområder og rene områder.

Prosessområdene er fysisk adskilt med spillkanter. Drenasje fra prosessområdene (områder med utstyr som kan lekke olje/kjemikalier) går til lukket avløp til oppsamlingstank og videre til Enviro Unit (renseanlegg).

Dersom drenasjevann fra prosessområdene ikke lar seg rense tilstrekkelig, vil det bli sendt til land til mottak for behandling av oljeholdig avfall.

Drenering fra maskinrom og helifuelanlegg skjer gjennom et lukket system til oppsamlingstank. Regnvann og vaskevann tas opp ved bruk av vakuumsuger og samles opp under dekk til oppsamlingstank og videre til en olje/vann-separator for rensing.

I områder definert som rene blir det ikke lagret kjemikalier eller normalt utført prosesser som kan medføre utslipp. Vann fra rene områdene vil også samles opp og renses før det går til utslipp.

Transocean Arctic er utstyrt med en olje/vann-separator som brukes til å rense vann som blir samlet opp under dekk (bla. fra maskinrom). Her separeres oljen fra vannet ved hjelp av en sentrifuge, hvor vann med et oljeinnhold under 15 mg/l går til utslipp til sjø iht IMO-krav. Dersom det ikke oppnås tilstrekkelig rensegrad på riggen, sendes det til tank for oljeholdig avfall og videre til land.

(15)

DATE : 28.07.2017 PAGE : 15 of 37

Transocean Arctic har installert en renseenhet for olje-vannseparasjon (Enviro Unit) levert av Halliburton.

Anlegget står på hoveddekk og blir operert av Halliburton personell og består av 3 ulike moduler for rensing av oljeholdig vann. Rensingen skjer gjennom en tredelt prosess som består av grovutskilling, flokkulering og filtrering. Avhengig av type slop som genereres tilpasses behandlingen med kjemisk emulsjonsbryting og flokkulering, sedimentering og eventuelt filtrering. Renseenheten separerer vann fra oljen ved hjelp av kjemikalier, deretter går det oljeholdige avfallet gjennom en filterenhet for ytterligere fjerning av hydrokarboner.

Hydrokarboninnholdet blir målt før væsken blir sluppet til sjø. Oljeinnholdet skal ikke overstige 30 mg olje per liter vann (aktivitetsforskriften § 60). Det gjennomføres manuelle målinger av hver batch før det slippes ut til sjø. Dersom det ikke oppnås tilstrekkelig rensegrad på riggen, vil spillvann bli fraktet til godkjent

mottaksanlegg på land for videre behandling.

4.8.2 Utboret kaks

Borekaks generert ved boring av Raudåsen vil før stigerøret blir installert bli sluppet til sjø ved havbunnen.

Etter at brønnhode og BOP installeres vil kakset gå i retur til riggen, for deretter å bli sluppet ut fra riggen.

Totalt utslipp av kaks fra de 3 øverste seksjonene som er boret med vannbasert borevæske er 346 m³.

Kaks generert ved boring med oljebasert borevæske vil bli tatt opp på riggen for så å blir sendt til land for videre behandling. Ved boring av bare hovedløpet til brønnen vil kaksmengden fra de 2 nederste seksjonene være 115 m³. Hvis alle 3 sidestegene blir boret gir dette en kaksmengde på 292 m³, og totalt 407 m³ kaks generert med oljebasert borevæske.

4.8.3 Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall

Riggen har kapasitet til 110 personer. Vann fra sanitæranlegg vil bli renset og UV-behandlet før det blir sluppet til sjø. Organisk kjøkkenavfall vil bli kvernet og sluppet til sjø.

(16)

DATE : 2 8 .07.2017 PA GE : 16 of 37

Utslipp til luft

Utslipp til luf t i forbindelse med boringen av Raudåsen vil omfatte avgasser fra kraf tgenerering med dieseldrevne motor er om bord, samt forbrenning av hydrokarboner ved eventuell brønntesting.

Total operasjonstid er beregnet til inntil 1 4 0 dager, og det inkluderer da boring av selve brønnen og tid for 3 sidesteg, brønntest, operasjonelle f orsinkelser, nedetid og venting på vær. En oversikt o ver utslipp til luft er vist i Tabell 5 - 1.

Tabell 5 - 1: Utslipp til luft fra kraftgenerering og brønntesting

5.1 Utslipp til luft ved kraftgenerering

Transocean Arctic er utstyrt med 4 dieselmotorer av typen Wæ rtsila 8R32 (2 stykk med maks ytelse på 2 960 kW) og Wærtsila 12V32 (2 stykk med maks ytelse på 4 450 kW) . Motorene er oppgradert til lav NOx

maskineri i 2009, de er IAPP sertifisert og Ecoxy har utført NOx målinger. Riggen er videre utstyrt med en nødgenerator av typen Detroit Diesel GM 16V - 92T med maks ytelse på 550 kW. Her foreligger ingen NOx målinger.

Riggen har et estimert dieselforbruk på 35 m³/døgn (ca. 30 tonn/døgn). Tetthet til diesel er satt til 0,8 5 5 tonn/m³, og den diesel som leveres t il riggen vil ha et lavt svovelinnhold (0,1 %). Det er beregnet et dieselforbruk på inntil 49 00 tonn diesel.

Det er benyttet Norsk olje og gass sine standardfaktorer for å estimere utslipp til luft, unntatt for NOXder det benyttes motorspesifikke målte utslippsfaktorer. For beregning av det samlede NOx utslippet brukes det totale dieselforbruket og en kombinert NOx utslippsfaktor på 53,8 kg NOx/ton n for alle motorene .

5.2 Utslipp til luft fra brønntesting

Dersom det blir funnet hydrokarboner vil det bli v urdert for etatt en brønntest. Det vil bli benyttet brennerteknologi som maksimaliserer forbrenning og minimaliserer uforbrent nedfall. Estimert forbrent mengde er 250 0 00 Sm³naturgass og 2 1 00 Sm³olje. Dette er basert på 16 timer opprenskning og 48 timer strømning.

I forbindelse med testen vil det bli forbrent inntil 15 m³baseolje og inntil 17 m³diesel til drift av anlegget.

Disse volumene er inkludert i utslippsestimatene i 5.1 .

Utslippsfaktorer anbefalt fra Norsk olje og gass er benyttet for utregnin g av avgasser i forbin delse med brønntest .

Norsk olje og gass anbefaler også at det beregnes et nedfall på 0,05 % av total mengde olje forbrent. For denne brønntesten vil det tilsvare et nedfall av olje på ca. 1 m³.

Aktivitet CO₂(tonn) NO_X(tonn)

nmVOC (tonn)

CH₄ (tonn)

SO_X (tonn)

PAH (tonn)

PCB (tonn)

Kraftgenerering 19 921 230,1 31,4 0,0 6,3 0,0 0,0

Brønntesting 6 306 9,7 6,0 0,1 0,1 0,02 0,000

Sum 26 227 239,7 37,4 0,1 6,3 0,02 0,000

(17)

DATE : 2 8 .07.2017 PA GE : 17 of 37

Avfallshåndtering

Avfallshierarkiet v il bli fulgt, i prioritert rekkefølge blir reduksjon av avfallsmengde, gjenbruk, resirkulering, energigjenvinning og deponering strategien. Et system for avfallsbehandling er allerede implementert slik at maksimal gjenbruk og gjenvinning oppnås. Dette oppn ås ved god planlegning av arbeidet ombord, ved reduksjon av innpakningsmateriale, ved god planlegging av kjemikaliebruk og ved å returnere overflødig materiale/kjemikalier til leverandøren.

Riggen sitt system for avfallshåndtering og avfallssortering vil være i overensstemmelse med retningslinjene utgitt av Norsk olje og gass, som regnes som bransjestandard .

For næringsavfall er det tilrettelagt for kildesortering ved utplassering av forskjellige containere ombord.

A nsvarlig for logistikk og basetjeneste r vil sørge for håndtering a v avfall fra offshore til land og videre håndtering på land . Avfall fra byssa og generelt industrielt avfall vil bli sendt til et godkjent fyllplass. Farlig avfall vil bli levert etter gjeldende regler til godkjent mottak.

Dek larering av farlig avfall skjer i henhold til avfallsforskriftens kapittel 11.

(18)

DATE : 2 8 .07.2017 PA GE : 18 of 37

Miljøvurdering av planlagte utslipp

I henhold til aktivitetsforskriften § 64 er det utført en miljøvurdering av alle kjemikalier som skal brukes og/eller slippes ut, og det er gjort miljøvurderinger av alle planlagte utslipp. De største effektene kan forventes i nærområdet og representerer et begrenset areal. Med de kjemikalievalgene som er tatt, samt generelt høyt fokus på å redusere skadelige utslipp og tiltak som er beskreve t i denne søknaden, vurderer Aker BP at aktiviteten kan gjennomføres uten vesentlige negative konsekvenser på borestedet og havområdet for øvrig.

7.1 Borevæske og kaks

Ved bor ing av topphullseksjonene vil sjøvann/bentonitt og borekaks slippes ut på havbunnen og riggen . Ved utslipp vil borekaks og annet tungt materiale spres og fordeles lokalt i området rundt borestedet avhengig av partikkelstørrelse, strømstyrke og strømretning, og vil sedimentere raskt. Sedimentering av borekaks på havbunnen vil kun ha påvirk ning på bunnfaunaen i et begrenset område nær brønnen, i en begrenset periode . Det er ikke påvist sårbar bunnfauna som koraller og svamper i området.

Erfaringer fra tilsvarende utslipp ved boring med vannbasert borevæske har vist at det kun vil være en k ortvarig og begrenset effekt på plankton og bunndyr, hvilket er bekreftet av de regionale

havbunnsundersøkelsene som er gjennomført på sokkelen. Alle kjemikaliene i utslippet fra boring av topphullseksjonene er i kategorien grønn og gul og er vurdert å ikk e ha negative effekter på miljøet.

De dypere seksjonene bores med oljebasert borevæske, og hverken borevæske eller borekaks er planlagt å gå til utslipp. Borevæsken Versatec inneholder et kjemikalie i rød kategori (Versatrol M) som fungerer som filtertap skontroll. Produkte t er ikke ansett som giftig for fisk. Det er ikke tilgjengelige erstatningsprodukter for Versatrol M. Det brukes i tillegg to kjemikalier med gul Y2 - kategori. Begge er forventet nedbrutt til ikke - miljøfarlige komponenter.

7.2 Sementeringsk jemikalier

Alle s ementkjemikalier som er planlagt benyttet er kategorisert som grønne eller gule.

Utslipp av sementeringskjemikalier vil forekomme ved utslipp av overskuddsement på sjøbunn fra foringsrør og lederør, samt fra noe vasking av sementutstyr. I oljebaserte seksjoner vil det ikke forekomme utslipp.

Størsteparten av utslippet vil være til sjøbunn . Utslippet av sement med tilsetninger vil stivne langs bunnen rundt brønnhullet. Dette vil føre til en fysisk påvirkning av bunnforholdene, men h erdet s ement vil ikke ha toksiske effekter på bunnlevende organismer. Størsteparten av sementeringskjemikaliene er polymerer, som i liten grad vil kunne tas opp av biologiske organismer.

Sementeringskjemikaliene som slippes ut fra riggen som følge av rengjøring av sementenheten, vil synke til bunn. Grunnet det store dypet kan det forventes at disse spres over relativt store områder og ikke vil påvirke bunnlevende organismer i nevneverdig grad. Konsekvensene av et slikt utslipp vil være neglisjerbare . Sementerings kjemikaliene vil slippes ut i flytende form, før det rekker å h e rde i ledningene. Vannløselige fraksjoner i sementblandingen vil da lekke ut til omliggende vannmasser og raskt fortynnes av

omkringliggende vann. Områder hvor det i en kort periode kan foreko mme påvirkning av marine organismer vil være svært begrenset. Det er fire produkter med Y1 - kategori og et produkt med Y2 - kategori. Produkter med Y2 - kategori er forventet nedbrutt til ikke - miljøfarlige komponenter men produkter med Y1 - kategori er forventet å bli fullstendig nedbrutt.

7.3 Riggspesifikke kjemikalier

Det benyttes et vannbasert gult riggvaskemiddel på Transocean Arctic . Alt vaskevann samles opp i lukket dren og vil bli renset før det går til utslipp. Mengden estimert til utslipp er lav og vil forde le seg i vannsøylen.

Utslippet vil ha minimal miljøpåvirkning.

Komponentene i gjengefett vil brytes ned over tid og er miljømessig akseptable i henhold til kriterier i aktivitetsforskriften. G jengefett som følger med til sjø ved boring av topphullene vil ha mindre mengder fettfraksjoner som løses opp i sjøvann. Utslippet er vurdert å ha minimal negativ miljøpåvirkning.

(19)

DATE : 28.07.2017 PAGE : 19 of 37

7.4 Utslipp av renset slop

Renset slopvann vil kun bli sluppet ut til sjø dersom oljeinnholdet er lavere enn 30 mg/l. Slopvannet kan inneholde mindre mengder slopbehandlingskjemikalier. Disse kjemikaliene tilsettes ved behov, når

eksempelvis slopvannet inneholder lite løselige komponenter. De vannløselige komponentene vil kunne gå til utslipp, men mesteparten vil følge med avfallsfraksjonene fra sloprenseanlegget som bringes i land.

Konsentrasjonen og mengden av olje og slopbehandlingskjemikalier i renset slop som går til utslipp vil være så lav at det ikke vil ha negativ påvirkning for organismer i vannsøylen.

(20)

DATE : 2 8 .07.2017 PA GE : 20 of 37

Miljørisiko og beredskap

DNV GL har utført en miljørettet risikoanalyse og beredskapsanalyse for brønn 34/2 - 5 S Raudåsen i Nordsjøen i tråd med styringsforskriften §§ 16 - 17 (DNV GL, 2017) . Miljørisikoanalysen er gjennomført ihht.

MIRA metodikken med sesongvis oppløsning (OLF, 2007). B eredskapsanalysen er gjennomført i henhold til NOROGs retningslinjer (NOROG, 2013).

8.1 Akseptkriterier

Aker BP har etablert akseptkriterier for miljørisiko som samsvarer med etablert praksis blant operatørene på norsk sokkel. Prinsippet for etablering av ak septkriteriene er å sikre at sannsynligheten for en hendelse er så lav at hyppighet en av en hendelse i forhold til varigheten av miljøskadene skal være ubetydelig. Ubetydelig i denne sammenheng er satt til 5 %. Akseptkriteriene er spesifisert i forhold til regione r, med 5 felt innen regionen, 2 installasjoner per felt, og 10 operasjoner per installasjon per år. Milj ø skadefrekvenser for ulike skadekategorier vurderes opp mot Aker BPs akseptkriterier for milj ø risiko som er vist i T abell 8.1 - 1 .

Tabell 8.1 - 1 : Aker BPs operasjonsspesifikke akseptkriterier for forurensning, uttrykt som akseptabel grense for miljøskade innen gitte miljøskadekategorier.

Miljøskade Varighet av skaden (restitusjonstid) Operasjonsspesifikke akseptkriterier

Mindre 1 mnd. – 1 år < 1 x 10^{- 3}

Moderat 1 - 3 år < 2,5 x 10^{- 4}

Betydelig 3 - 10 år < 1 x 10^{- 4}

Alvorlig >10 år < 2,5 x 10^{- 5}

8.2 Inngangsdata for analysene 8.2.1 Lokasjon og tidsperiode

Analysen er basert på en lokasjon med avstand til land på ca. 117 km (Yttarøyane). Vanndypet i området er ca. 38 6 meter. Posisjonen til brønn 34/2 - 5 S brukt i oljedriftbe regningene er gitt i T abell 8.2 .1 - 1 og vist i f igur 8.2 .1 - 1 .

Analysen er gjort som helårlige analyse. Leterbrønn 34/2 - 5 S er planlagt med oppstart tidligst 14. november 2 017 med en varighet på i nntil 1 4 0 dager som da inkluderer opp til 3 sidesteg og eventuell brønntest , ref.

kap.4.1 .

Tabell 8.2 .1 - 1 : Inngangsdata og basisinformasjon for letebrønn 34/2 - 5 S.

Koordinater for modellerte scenarier Breddegrad: 61^°45`36,833” N, Lengdegrad: 02^°34`59,2 49” Ø

Vanndybde 38 6 meter

Avstand til nærmeste kystlinje Ca. 117 km (Yttarøyane, Flora kommune)

Oljetype Statfjord C olje (834 kg/m³)

Riggtype Transocean Arctic - Halvt nedsenkbar flyterigg

Utblåsningsrater

Vektet rate overflate: 2247 Sm³/døgn Vekte t rate sjøbunn: 2155 Sm³/døgn Vektet rate, sjøbunn: 5593 Sm³/døgn

Vektet varighet Overflateutblåsning: 11,1 dager

Sjøbunnsutblåsning: 11,6 dager

GOR (Sm³/Sm³) 115

Tid for boring av avlastningsbrønn 75 døgn

Aktivitet Leteboring

(21)

DATE : 28.07.2017 PAGE : 21 of 37

Type scenario Utblåsning (overflate/sjøbunn)

Figur 8.2.1-1: Lokasjon til letebrønn 34/2-5 S i utvinningstillatelse PL790 i nordlige Nordsjøen.

8.2.2 Egenskaper til oljen

Både levetid til olje på sjø, grad av nedblanding i vannmassene og de tilhørende potensielle miljøeffektene vil avhenge av oljetype. Det samme gjelder egnetheten til og effekten av ulike typer oljevernberedskap

(mekanisk og kjemisk bekjempelse). Det forventes å finne hydrokarboner i brønn 34/2-5 S, og det er valgt å benytte Statfjord C råolje som olje i analysene for miljørisiko- og beredskap. Statfjord C råolje har egenskaper tilsvarende de man forventer for oljen i brønnen ved funn.

Statfjord C kan klassifiseres som en parafinsk olje (tetthet 0.834 g/mL) og vil miste ca. 30% av de letteste komponentene i løpet av det første døgnet på sjøen. Statfjord C inneholder lite asfaltener (mindre enn 0.1 vekt %), og har et middels voksinnhold på ca. 4 vekt % voks. Stivnepunktet er middels høyt (ca. 15-21°C etter en time på sjøen). Statfjord C emulgerer relativt raskt og emulsjonene som dannes er stabile. Lite vann vil brytes ut over en 24 timers settletid (henstand) f.eks. i en tank. Effekten av emulsjonsbryter er god, og tilsats av lav konsentrasjon av emulsjonsbryter (500 ppm Alcopol = 60%) vil bryte emulsjoner av Statfjord C (SINTEF, 2001).

8.2.3 Definerte fare- og ulykkessituasjoner

Definert fare- og ulykkeshendelse for miljørisikoanalysen er en utblåsning fra innretningen. Sannsynligheten for en utblåsning fra aktiviteten er estimert til å være 1,26 x 10^-4 (Lloyd’s, 2017).

For Raudåsen er det gjennomført en utblåsningsstudie med risikovurdering av oljeutblåsning fra brønnen.

Det er beregnet mulige utblåsningsrater og –varigheter med tilhørende sannsynlighetsfordeling (Acona, 2017). Utblåsningsratene er hentet fra Acona (2017), og er spesifikke for brønn 34/2-5 S. Det er antatt 75 dagers varighet for å bore en avlastningsbrønn (Acona, 2017).

(22)

DATE : 28.07.2017 PAGE : 22 of 37

Rate-/varighetsmatrisen som er lagt til grunn for oljedriftsmodelleringen og miljørisikoanalysen for letebrønn 34/2-5 S er presentert i Tabell 8.2.3-1. Utblåsningsstudien fra Acona (2017) er basis for matrisen, men flere av ratene er vektet sammen for å få en mer komprimert matrise for modelleringen. Vektet varighet for overflateutblåsning er 11,1 døgn, mens tilsvarende verdi for sjøbunnsutblåsning er 11,6 døgn. Vektet rate for overflateutblåsning er 2247 Sm³/døgn, og 2155 Sm³/døgn for sjøbunnsutblåsning.

Tabell 8.2.3-1: Rate- og varighetsfordeling med tilhørende sannsynligheter for overflate- og

sjøbunnsutblåsning for letebrønn 34/2-5 S (Acona, 2017). Fordeling overflate/sjøbunn er hentet fra Lloyd’s (2017).

Utblåsnings -lokasjon

Fordeling overflate/

sjøbunn

Rate Sm³/ d

Open (O)/

Restricted (R)

Varigheter (dg) og sannsynlighetsfordeling Sannsynlighet for raten

2 5 15 35 75

Overflate 20 %

943 -

52,08

%

18,67

%

17,32

%

5,96

%

5,97

%

42,0 %

1321 - 18,0 %

3196 - 29,4 %

6363 - 10,6 %

Sjøbunn 80 %

960 R

50,14

%

18,91

%

18,29

%

6,53

%

6,12

%

42,0 %

1032 O 18,0 %

3394 R 28,0 %

4240 O 1,44 %

5248 O 10,6 %

8.3 Naturressurser som er inkludert i miljørisikoanalysen

Error! Reference source not found.Tabell 8.3-1 viser oversikt over arter og habitater som er vurdert i iljørisikoanalysen. Fordeling av bestander av ulike arter er presentert i miljørisikoanalysen (DNV GL, 2017).

Det er benyttet de mest oppdaterte datasettene for region Norskehavet. Datasettene for pelagiske sjøfugl er fra Seapop (2013) og for kystnære sjøfugl fra Seapop (2017). Det nye datasettet for kystnære sjøfugl fra Seapop inneholder både nasjonale data og regionale data.

Modellering av tapsandel av fiskeegg og larver gitt en utblåsning fra 34/2-5 S er utført for torsk og sild, og viser ingen sannsynlighet for tapsandelen over 0,5% i noen av sesongene. Mulige konsekvenser anses derfor som neglisjerbare, og fisk er derfor ikke med videre i miljørisikoberegningene (DNV GL, 2017).

(23)

DATE : 28.07.2017 PAGE : 23 of 37

Tabell 8.3-1: Utvalgte VØKer sjøfugl for miljørisikoanalysen for letebrønn 34/2-5 S (Seapop, 2013; Seapop, 2017; Artsdatabanken (rødliste), 2015).

Navn Latinsk navn Rødlista Tilhørighet

Alke Alca torda EN

Pelagisk sjøfugl – datasett Norskehavet

Alkekonge Alle alle -

Fiskemåke Larus canus NT

Gråmåke Larus argentatus LC

Havhest Fulmarus glacialis EN

Havsule Morus bassanus LC

Krykkje Rissa tridactyla EN

Lomvi Uria aalge CR

Lunde Fratercula arctica VU

Polarlomvi Uria lomvia EN

Polarmåke Larus hyperboreus -

Svartbak Larus marinus LC

Alke Alca torda EN

Kystnær sjøfugl–

datasett Norskehavet (Datasett både regionalt og nasjonalt)

Fiskemåke Larus canus NT

Gråmåke Larus argentatus LC

Havhest Fulmarus glacialis EN

Havsule Morus bassanus LC

Islom Gavia immer -

Krykkje Rissa tridactyla EN

Lomvi Uria aalge CR

Lunde Fratercula arctica VU

Makrellterne Sterna hirundo EN

Polarlomvi Uria lomvia EN

Polarmåke Larus hyperboreus -

Praktærfugl Somateria spectabilis -

Rødnebbterne Sterna paradisaea LC

Siland Mergus serrator LC

Sildemåke Larus fuscus LC

Smålom Gavia stellata LC

Storjo Stercorarius skua LC

Storskarv Phalacrocorax carbo LC

Svartbak Larus marinus LC

Teist Cepphus grylle VU

Toppskarv Phalacrocorax aristotelis LC

Ærfugl Somateria molissima NT

Havert Halichoerus grypus LC Marine pattedyr

Steinkobbe Phoca vitulina LC

Oter Lutra lutra VU

Torsk Gadus morhua LC Fisk

Sild Clupea harengus LC

Strandhabitat - - Strand

NT – Nær Truet, EN – Sterkt Truet, CR – Kritisk Truet, VU – Sårbar, LC – Livskraftig

(24)

DATE : 28.07.2017 PAGE : 24 of 37

8.4 Drift og spredning av olje

Det er gjennomført spredningsmodellering av akutte oljeutslipp med bruk av SINTEFs OSCAR modell. Dette er en tredimensjonal oljedriftsmodell som beregner oljemengde på havoverflaten, strandet og sedimentert olje, samt olje nedblandet i vannsøylen. Modellen tar hensyn til oljens egenskaper, forvitringsmekanismer og meteorologiske data og brukes til å gi en statistisk oversikt over hvor oljen kan forventes å spres.

Forventet treff av oljemengder (≥ 5 % treff av tonn olje (sannsynlighet for treff x mengde olje gitt treff)) for høst- og vintersesongen er vist i Figur 8.4-1 for overflateutblåsning og i Figur 8.4-2 for sjøbunnsutblåsning.

Figurene viser også 5 % og 50 % treffsannsynlighet for olje (influensområde).

Resultatene viser at oljen i stor grad fordeles rundt utblåsningspunktet i overgangen mellom Nordsjøen og Norskehavet, men at oljen trekkes nordover med Kyststrømmen uavhengig av sesong. Forventet treff av oljemengder er mindre gitt en sjøbunn- enn en overflateutblåsning.

Det er størst strandningssannsynlighet i øyområdene ved Frøya og Froan (20-70 % treffsannsynlighet).

Korteste ankomsttid til land og største strandingsmengder av emulsjon (95-persentil) gir 2267 tonn oljeemulsjon langs kystlinjen og korteste drivtid er 8,4 døgn, begge i høstsesongen.

Av eksempelområdene er det størst strandingsmengde på Frøya og Froan, med 1015 tonn oljeemulsjon i høstsesongen. Korteste drivtid til et eksempelområde er 10 døgn (også Frøya og Froan i høstsesongen).

Lokasjon av eksempelområdene er gitt i Figur 8.4-3.

Gjennomsnittlige konsentrasjoner av THC nedblandet i vannsøylen gitt en overflate- eller sjøbunnsutblåsning fra brønnen gir kun en gridrute rett ved brønnlokasjonen med THC konsentrasjoner over 100 ppb gitt en sjøbunnsutblåsning. En overflateutblåsning gir kun THC konsentrasjoner mindre enn 20 ppb.

Figur 8.4-1: Forventede treff av oljemengder (≥ 5 % treff av > 1 tonn olje) i 10×10 km sjøruter gitt en overflateutblåsning fra letebrønn 34/2-5 S i høst- og vintersesongen.

(25)

DATE : 28.07.2017 PAGE : 25 of 37

Figur 8.4-2: Forventede treff av oljemengder (≥ 5 % treff av > 1 tonn olje) i 10×10 km sjøruter gitt en sjøbunnsutblåsning fra letebrønn 34/2-5 S i høst- og vintersesongen.

Figur 8.4-3: Lokasjon av eksempelområdene langs Norskekysten. Letebrønn 34/2-5 S Raudåsen er merket med gul stjerne.

(26)

DATE : 2 8 .07.2017 PA GE : 26 of 37

8.5 Miljøri siko knyttet til aktiviteten

Miljørisikoanalysen indikerer at risikoen tilknyttet den planlagte boreaktiviteten av 34/2 - 5 S vil være høyest for pelagisk sjøfugl. Høyeste utslag i miljørisiko for 34/2 - 5 S utgjør 53 % av akseptkriteriet for alvorlig miljøska de for alkekonge i høstsesongen (se F igur 8.5 - 1 ). Det høyeste risikonivået for kystnær sjøfugl er 13 %

( polarlomvi , vinter (regionale data)) for Alvorlig miljøskade. Det høyeste beregnede risikonivået for marine pattedyr og strandhabitat er henholdsvis 10 % (havert, høst) og 5 % (høst) for Moderat miljøskade.

Brønn 34/2 - 5 S har planlagt oppstart i november, og det vil derfor være vintersesongen (avhengig av boreoperasjonenes varighet) som vil være aktuell i forhold til miljørisiko. For denne sesongen er de t fortsatt pelagisk sjøfugl som er dimensjonerende for risikonivået, og høyeste utslag er beregnet for alkekonge med 51 % av akseptkriteriet for Alvorlig miljøskade. Det høyeste risikonivået for kystnær sjøfugl er 13 %

( polarlomvi (regionale data)) for Alv orlig miljøskade. Det høyeste beregnede risikonivået for marine pattedyr og strandhabitat er henholdsvis 7 % (havert) og 4 %, begge for Moderat miljøskade.

Figur 8.5 - 1: Beregnet sesongvis m iljørisiko for alle VØK - kategoriene lagt til grunn i analysen fo r letebrønn 34/2 - 5 S Raudåsen . Verdiene er oppgitt som prosent av Aker BPs operasjonsspesifikke akseptkriterier.

Analysen viser at risikoen knyttet til boring av 34/2 - 5 S ligger innenfor Aker BPs akseptkriterier.

8.6 Beredskap mot akutt forurensning

Dimensj oneringen av oljevernberedskapen gjøres basert på de mengder olje/emulsjon som kan forventes ved en eventuell utblåsning som følge av beregnede utslippsrater for olje, og de ulike forvitringsprosessene som påvirker den. Bekjempelsesfasen i en oljevernaksjo n vil kunne bestå av ulike tiltak, hvor de vanligste er mekanisk opptak og kjemisk dispergering. Dimensjoneringen av beredskapen skal følge NOFOs og

NOROGs anbefalte retningslinjer (Norsk olje og Gass, 2013).

Det vil bli utarbeidet en spesifikk oljevernb eredskapsplan for brønnen før borestart.

(27)

DATE : 28.07.2017 PAGE : 27 of 37

8.6.1 Analyse av dimensjoneringsbehov

Det er gjennomført en beredskapsanalyse for boreoperasjonen (DNV GL, 2017). Dimensjonerende hendelse er et overflateutslipp på 2247 Sm³ olje/døgn, med en varighet på 11,1 dager. Hendelsen er beregnet fra vektet rate og vektet varighet. Ut fra oljens forvitringsegenskaper (SINTEF, 2001), vær- og vindforhold i de ulike årstidene, og krav til oljevernfartøy på norsk sokkel er det beregnet et beredskapsbehov som vist i Tabell 8.6.1-1.

Det er i analysen benyttet tradisjonelt opptaksutstyr (2400 Sm³/døgn) da oljens viskositet ikke overskrider øvre grense (15 000 cP) for effektiv oljeoppsamling.

Tabell 8.6.1-1: Beregnet systembehov for overflateutblåsning fra letebrønn 34/2-5 S. Beregningene for barriere 1a er basert på den oljemengden som, basert på forvitringsegenskapene til Statfjord C råolje, tilflyter barrieren. For barriere 1b er det beregnet systembehov på samme måte, men gitt at barriere 1a er operativ.

Parameter Vår Sommer Høst Vinter

Vektet utblåsningsrate (Sm3/d) 2247 2247 2247 2247

Fordampning etter 2 timer på sjø 27 % 25 % 30 % 27 %

Nedblanding etter 2 timer på sjø 4 % 0 % 5 % 4 %

Oljemengde tilgj. for emulsjonsdannelse (Sm3/d) 1550 1685 1461 1550

Vannopptak etter 2 timer på sjø (%) 27 % 9 % 27 % 27 %

Viskositet etter 2 timer på sjø (cP) 2200,00 680 1500 2200

Emulsjonsmengde for opptak i barriere 1a (Sm3/d) 2124 1852 2001 2124

Opptakskapasitet (Sm³/d) 2400 2400 2400 2400

Behov for NOFO-systemer i barriere 1a 0,9 (1) 0,8 (1) 0,8 (1) 0,9 (1)

Effektivitet av barriere 1a 48 % 64 % 40 % 30 %

Olje ut av barriere 1a 801 598 869 1085

Fordampning etter 12 t (%) 34 % 33 % 36 % 34 %

Nedblanding etter 12 t (%) 16 % 1 % 17 % 16 %

Vannopptak etter 12 timer på sjø (%) 66 % 40 % 66 % 66 %

Viskositet etter 12 timer på sjø (cP) 12000 2800 7800 12000

Olje inn i barriere 1b 648 544 713 879

Opptakskapasitet (Sm3/d) 2400 2400 2400 1900

Emulsjonsmengde til barriere 1b (Sm3/d) 1907 907 2096 2585

Behov for NOFO-systemer i barriere 1b 0,8 (1) 0,4 (1) 0,9 (1) 1,4 (2)

Effektivitet av barriere 1a+1b 61 % 76 % 53 % 41 %

Totalt systembehov for barriere 1a og 1b 2 2 2 3

For en overflateutblåsning er behovet beregnet til ett NOFO-system i barriere 1a i alle sesonger, og ett NOFO system i barriere 1b i vår- sommer- og høstsesongen, og to NOFO system i barriere 1b i vintersesongen. Dette gir et behov for totalt to NOFO-system i barriere 1a+1b i vår-, sommer- og høstsesongen, og totalt tre NOFO-system i barriere 1a+1b i vintersesongen.

NOFO-systemene skal mobiliseres raskest mulig og senest innen minste drivtid til land eller til sårbare miljøressurser. Beredskapsanalysen viser at tre NOFO-systemer, med slepebåter, kan være operative innen 13 timer (Tabell 8.6.1-2). Dette er den raskest mulige løsningen med systemer innenfor planforutsetningene.

For å øke robustheten i beredskapsoppsettet er det listet opp 7 systemer som alle møter kravet om fullt utbygd barriere innen korteste drivtid til land (3,7 døgn). Det anbefales å øke den totale responstiden på fullt utbygd barriere (3 systemer) til 18 timer for å kunne utnytte ressursene i området på en effektiv og fleksibel måte, og også skape robusthet i beredskapsløsningen.