Nytten av helseregistre Gode helseregistre – bedre helse

(1)

Nytten av helseregistre

Gode helseregistre – bedre helse

HELSAM

18. mars 2013

Camilla Stoltenberg

Direktør - Folkehelseinstituttet

Professor 2 - Universitetet i Bergen

(2)

Nasjonalt helseregisterprosjekt

› En tiårig nasjonal strategi for

modernisering og samordning av

› Sentrale helseregistre

› Medisinske kvalitetsregistre

› Ledes av Helse- og omsorgsdepartementet

› FHI er sekretariat

› Samarbeid med SKDE og HEMIT

(3)

Mål

› Pålitelig og oppdatert kunnskap om

› forekomst av sykdom, risikofaktorer og årsaker

› kvalitet på behandling

› Grunnlag for kvalitetsforbedring, forebygging og beredskap

› Sikre individuelle rettigheter og sterkt personvern

› Helseregistrene som virkemiddel for å nå

helse- og omsorgspolitiske mål

(4)

Sentrale helseregistre §8 Fra Ansvar

1. Dødsårsaksregisteret (personident) 1925/1951 FHI

2. Medisinsk fødselsregister (personident) 1967 FHI

3. Hjertekarregisteret (personident) 2010 FHI

4. Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) (personident) 5. Tuberkuloseregisteret (personident)

1977 1977

FHI FHI 6. System for vaksinasjonskontroll (SYSVAK) (personident) 1998 FHI 7. Norsk overvåkingssystem for antibiotikaresistens hos mikrober

(NORM) (anonymisert) 2003 FHI

8. Norsk overvåkingssystem for infeksjoner i sykehustjenesten

(NOIS) (anonymisert) 2005 FHI

9. Reseptbasert legemiddelregister (pseudonymt)

10. Register for svangerskapsavbrudd (avidentifisert) 2004

1979/2007 FHI FHI

11. Kreftregisteret (personident) 1952 Helse Sør-Øst

12. Norsk pasientregister (NPR) (personident) 2007 Helsedir 13. Informasjonssystem for pleie og omsorgssektoren

(IPLOS) (pseudonymt) 2005 Helsedir

14. eResept (personident) 2008 Helsedir

15. Forsvarets helseregister (personident) 2005 Forsvarsdep

15 sentrale helseregistre

(5)

› Nasjonalt kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes

› Norsk nyfødtmedisinsk kvalitetsregister

› Cerebralpareseregisteret i Norge

› Nasjonalt traumeregister

› Nasjonalt colorectalregister

› Nasjonalt prostatacancerregister

› Norsk hjerteinfarktregister

› Norsk hjerneslagregister

› Norsk karkirurgisk register

› Nasjonalt kvalitetsregister for ryggkirurgi

› Det nasjonale registeret for arvelige og medfødte nevromuskulære

sykdommer

› Norsk diabetesregister for voksne

› Norsk intensivregister

› Leppe- kjeve-ganespalteregisteret

› Nasjonalt register for KOLS

› Nasjonalt register for leddproteser

33 nasjonale medisinske kvalitetsregistre

› Nasjonalt hoftebruddregister

› Nasjonalt korsbåndregister

› Norsk MS-register og biobank

› Norsk spinalskaderegister

› Norsk hjertesviktregister

› Nasjonalt register for invasiv kardiologi

› Norsk nefrologiregister

› Nyrebiopsiregisteret

› Nasjonalt register for organspesifikke autoimmune sykdommer

› Nasjonalt register for

langtidsmekanisk ventilasjon

› Nasjonalt porfyriregister

› Nasjonalt register for døvblindhet

› Norsk ERCP-register (Gastronet)

› Norsk gynekologisk endoskopiregister

› Nasjonalt register for HIV

› Norsk nakke- og ryggregister

› Nasjonalt register for hidradenitt

(6)

Andre datasamlinger

› Fagsystemet KUHR

(Kontroll og utbetaling av helserefusjoner, HELFO)

› Forløpsdatabasen trygd (FD-trygd)

› Sosioøkonomiske og økonomiske individdata i SSB (inntekt, utdanning, sysselsetting, fødeland m.m.)

› Folkeregisteret

(7)

Eksempler på bruk av helseregisterdata

(8)

Norsk pasientregister

Autisme, ADHD, epilepsi og cerebral parese

› Norsk pasientregister (NPR) 2008-10

› Barn født 1999-2010

› Befolkningsdata fra SSB

› Diagnoser fra spesialisthelsetjenesten (sykehus og poliklinikker)

› Komplette data fra alle offentlige institusjoner

(9)

(10)

Forekomst ved 11 års alder

› Autisme (ASD) 0,8%

› ADHD 3,4%

› Epilepsi 1,1%

› CP 0,3%

› Minst 5% har en eller flere slike diagnoser

› Antagelse: NPR 2008-10 har fanget opp 60% av ASD/ADHD/epilepsi, 85% av CP

(11)

(12)

(13)

Reseptregisteret - Somadril

› Karisoprodol (Somadril) er et sentraltvirkende

muskelavslappende middel, tidligere brukt ved akutte ryggsmerter

› Har vært på markedet siden 1959

› Høyt forbruk i Norge

› En av de hyppigste årsakene til kontakt med Giftinformasjonssentralen

› Mistenkt avhengighets/misbruksproblematikk

(14)

(15)

Misbruk?

› Mål: Undersøke om bruk av karisoprodol indikerte misbruk

› I 2004 var det ca 84000 personer som brukte Somadril

› 32 % fikk mer enn 15 DDD og 15% fikk mer enn 75 DDD

› Høyt forbruk assosiert med bruk av benzodiazepiner og opiater

› 1% av legene forskrev 20% av total DDD, fordelt på 9% av pasientene

Þ Skjevhet i forbruk

› Denne og andre studier fra Norge viste økt risiko for forgiftninger, misbruk eller avhengighet ved bruk av legemiddelet

(16)

Konsekvenser

› Trukket fra markedet i Norge og andre EU-land i 2008

› Senere studier har vist at avregistreringen har hatt positive konsekvenser for problemene med bruk av Somadril

› De som tidligere brukte karisoprodol gikk i liten grad over til å bruke andre legemidler med misbrukspotensiale etter

avregistreringen

Bramness JG, Furu K, Skurtveit S, Engeland A. Effect of withdrawal of carisoprodol on use of other prescribed drugs with abuse potential. Clin Pharmacol Therap 2012; 91:438-41.

(17)

Registerbaserte influensastudier

› I kjølvannet av pandemien i 2009-2010

› Kan registrene gi svar på viktige spørsmål?

› Kan de brukes i løpende helseberedskap?

(18)

Formål

1. Hva er virkningene av pandemisk influensa?

2. Hva er virkningene og mulige bivirkninger av pandemivaksine?

› Dødfødsel

› Narkolepsi og andre nevrologiske og psykiatriske tilstander

2. Demonstrere bruk av sentrale helseregistre til forskning, helseovervåking og beredskap

› Dokumentere prosessen for kobling av data

› Kartlegge tids- og ressursbruk

(19)

Online first 16 jan 2013

(20)

Resultater

› 117,347 fødsler fra 2009-2010 før under og etter pandemien

› Ca 26 000 gravide kvinner vaksinert

› Gravide som var vaksinert hadde IKKE økt risiko for dødfødsel

› adjusted hazard ratio, 0.88; 95% CI, 0.66-1.17

› Gravide som fikk influensa (KUHR) under pandemien hadde nesten doblet risiko for dødføsel

› adjusted hazard ratio, 1.91; 95% CI, 1.07-3.41

› Gravide som ble vaksinert hadde lavere risiko for influensa (KUHR)

› adjusted hazard ratio, 0.30; 95% confidence interval, 0.25- 0.34

(21)

DSF - Folkeregisteret

• Studiepopulasjon

• Sivilstatus

Meldesystemet for

smittsomme sykdommer (MSIS)

• Positive H1N1 tester

• Dato for symptomdebut

Vaksinasjonsregisteret (SYSVAK)

• Vaksinasjonsstatus

• Dato for vaksinasjon

Reseptregisteret (NorPD)

• Antivirale medisiner

• Andre medisiner

Statistisk Sentralbyrå (SSB)

• Inntekt

• Utdannelse

HELFO-data (KUHR )

• Fastlege/legevakt

• Influensa

• Andre diagnoser

21

Norsk

Pasientregister (NPR)

• Diagnoser m/dato

Fødselsregisteret (MFR)

• Fødselsutfall

• Kronisk sykdom og tilstander hos mor

• Perinatale diagnoser

(22)

Temporal Distribution of Vaccination and Laboratory- Confirmed Pandemic Influenza.

Håberg SE et al. N Engl J Med 2013. DOI: 10.1056/NEJMoa1207210

(23)

MAY 7:

DSF: Data application sent MAY 27 2010

REK application sent

JUNE 26

REK approval received

JULY 7

REK notification sent

JUNE 10

DT application sent

JULY 8

DSF datafile received

SEPT 29

REK notification approval received

JULY 8

SSB data application sent

DEC 1

SSB datafile prepared for linkage with NorPD JUNE 22

SYSVAK datafile received

JULY 13

NPR datafile received

OCT 5

MSIS data received

JUNE 14

NPR Data application sent JULY 2-9

NPR meeting &

correspondance

about linkage procedure JUNE 11- MSIS

Letter to HOD sent

SEPT 21 MSIS DT approval withdrawn SEPT 21 MSIS

HOD approves H1N1 as group A disease

OCT 20

Preliminary DATA File linked

MFR,DSF,MSIS, SYSVAK,NPR

Del 1 Svangerskap: Tidslinje for tillatelser og tilgang til de ulike registrene

JULY 23 - MSIS Justice Dept sends letter to HOD DT application sent

NOV 5

DT final approval received

Feb 11. NorPD and SSB linked

OCT

DT meeting &

Correspondance about linkage AUG - SEPT REK correspondance

Jan 2011

Updated Preliminary DATA file linked MFR,DSF,MSIS, SYSVAK,NPR Jan

Updated MFR data received

JUNE

MFR data received

DEC 8

SYSVAK update received

2010

May June July August Sept Oct Dec

2011

4 mars 2011

(24)

RegFlu - ressursbruk

› Første runde med kobling i RegFlu tok 1 år og kostet 1,5 millioner kroner

› Regnet ikke med kostnader i REK, HOD, Helsedir, Datatilsynet, SSB, Folkeregisteret, Justisdep

› FHI har til enhver tid mange slike prosesser

› Representerer betydelig dobbeltarbeid, meget store kostnader og uakseptabel ressursbruk

› Usikkert om personvernet ivaretas best ved mange overlappende koblinger

› Unødig offentlig byråkrati eller betryggende forvaltning?

(25)

Er dette godt nok? NEI

(26)

Forslag til forbedringer

(27)

Nasjonalt legemiddelregister

› Reseptregisteret

› Legemiddelbruk i sykehus, sykehjem og andre institusjoner

› Samordne med eHelse, eResept, kjernejournal, EPJ, mange initiativ i sykehus

(28)

”KommuneNPR”

Data fra primærhelsetjenestene

› Behov for bedre kunnskap om

› Forekomst av sykdom

› Behandlingseffekt, kvalitet og pasientsikkerhet

› Virkninger av samhandlingsreformen

› Pasientforløp

› HOD har varslet utredning av et helseregister for de kommunale helse- og omsorgstjenestene

(29)

Helseregistre – 10 svakheter

1. De som har meldt inn data får lite tilbake

2. Helseregistrene er ikke tilstrekkelig integrert i informasjonssystemene i helsetjenestene

3. Lovverket er komplisert og utilstrekkelig

4. Saksbehandlingen er omfattende og langsom 5. Organiseringen er fragmentert

6. Styringen er ikke god nok

7. Den samfunnsmessige legitimiteten er ikke sterk nok 8. Registre oppfattes som en trussel mot personvernet 9. De teknologiske løsningene er umoderne

10.Det er for lite analyse, publisering og formidling tilpasset

(30)

Helseregistre – 10 sterke sider

1. Skånsomme

• Observere – ikke intervenere 2. Omfatter alle

• Unngår skjevheter 3. Personvernvennlige

• Unngår tilgang til journaler, begrenser antall variable, unngår tilgang til personidentifiserbare data

4. Langsiktige og prospektive 5. Raske svar

6. Størst mulig antall deltagere 7. Industriuavhengige

8. ’Post-marketing’ studier 9. Betjener mange formål 10.Kostnadseffektive

(31)

Hva ønsker vi oss?

(32)

én innbygger – én journal

ett helsedatasystem - mange formål

fra datainnsamling til analyse, formidling og tiltak

(33)

Takk

[email protected]

(34)

Hva har vi oppnådd?

› Videreutvikling av Norsk pasientregister

› Etablering av Hjerte- og karregisteret

› Flere nasjonale medisinske kvalitetsregistre

› Videreutvikling av servicemiljøer for kvalitetsregistre

› Teknisk rammeverk for innrapporteringsløsninger

› Publikumstjenester (Mine vaksiner)

› Samarbeid mellom sentrale registre og medisinske kvalitetsregistre

› Integrering mot E-helsearbeidet nasjonalt

(35)

› Personvern: Utredning av reservasjonsrett

› Juss: Gjennomgang av lovverket og forenkling

› Samhandling: Bedre data fra primærhelsetjenesten

› E-helse: Enda tettere integrering mot det nasjonale arbeidet

› Modernisering av Dødsårsaksregisteret

› Kvalitet: Videreutvikling av kvalitetsregisterfeltet

› Pasientsikkerhet: Bedre data om legemiddelbruk

Prioriterte områder 2012-2013

(36)

Helseregisterstrategien (2011)

HOVEDGREP 1: Fellesregistermodellen

› Pragmatisk tilnærming

› Er det mulig å samle registre i klynger?

› Hva kan oppnås gjennom bruk av eksisterende data?

› Basisregister + kvalitetsregistre = Fellesregister

› Mål

› Forbedring av eksisterende registre innenfor dagens lovverk

› Bedre faglig organisering

› Unngå mange ulike og overlappende registre (personvern)

› Skape grunnlag for felles teknologiske løsninger (>

informasjonssikkerhet)

› Ikke nødvendigvis opprettelse av et nytt personidentifiserbart helseregister etter helseregisterlovens § 8 tredje ledd

› Grundig utredning av personvern i forbindelse med eventuelle forslag om etablering av nye registre

(37)

Helseregisterstrategien (2011)

HOVEDGREP 2: Felles teknologiske løsninger

› Økende bruk av felles teknologiske løsninger for innrapportering, registerdrift, publiseringsløsninger, brukertjenester osv

› Kort sikt: Fra papir til elektronisk innrapportering

› Fagapplikasjoner installert som fellestjenester

› Lang sikt: Systematiske analyser av rutinemessig innsamlede data – Unngå duplisering av data (personvern)

› Sikre tilgangskontroll, logging/sporing, kryptering (informasjonssikkerhet)

(38)

Personvern i NHRP

Bygger på en serie utredninger om personvern gjennom minst 10 år:

› Helseregisterloven 2001

› Biobankloven 2001

› Lovendring - personidentifiserbart NPR 2007

› Helseforskningsloven 2008

› Helsepersonelloven 2008

› Lovendring Hjerte- og karregisteret 2010

› Utredning fra Personvernkommisjonen 2009

NOU 2009:1 Individ og integritet. Personvern i det digitale samfunnet

(39)

Mekanismer for personvern i helseregistre

› Sentrale helseregistre inneholder begrenset antall opplysninger om hver enkelt

› Forskningsfiler utleveres avidentifisert (også til interne forskere)

› Data sendes kryptert

› Begrenset antall personer har tilgang til både personopplysninger og helseopplysninger

› Streng kontroll med hvor filer oppbevares og brukes

› Intern kryptering er innført i de sentrale helseregistrene som inneholder personopplysninger

› De registrerte har rett til innsyn og retting

(40)