Anabole-androgene steroider Kartlegging og henvisning
VEILEDNING TIL NAV
Steroideprosjektet er et nasjonalt behandlings- og
kompetanseutviklingsprosjekt ved Nasjonal kompetansetjeneste TSB, Oslo universitetssykehus. Prosjektet er opprettet og finansiert av Helse- og omsorgsdepartementet, som et svar på utfordringer mange klinikere
opplever i møtet med brukere av anabole steroider. Formålet med prosjektet er at brukere av anabole steroider med behov for hjelp,
skal få tilbud om behandling av god og kunnskapsbasert kvalitet, uansett hvor i landet de bor.
Steroideprosjektet tilbyr veiledning til helsepersonell, samt gratis informasjonssamtaler om behandlingstilbudet til brukere og pårørende.
Les mer på http://steroider.oushf.no Mail: [email protected]
Telefon: 469 59 791
circus.no foto: colourbox
Nasjonal kompetansetjeneste TSB
Nasjonal kompetansetjeneste TSB
HVORDAN HJELPE
BRUKERE AV ANABOLE STEROIDER INN I
BEHANDLING?
Anabole-androgene steroider (AAS) er testosteron og lignende hormon- preparater. Når AAS benyttes for å øke muskelvolum og forbedre ut- seende og prestasjon, må preparatene inntas i doser som overstiger kroppens egenproduksjon av testosteron. De fleste inntar AAS som injeksjoner og/eller tabletter. Preparatene benyttes ofte i «kurer» på 6-12 uker med pauser av varierende lengde mellom, eller kontinuerlig med fast eller varierende dosering. Det brukes ofte flere ulike preparater samtidig, og mange kombinerer bruken med rusmidler. Flere menn enn kvinner bruker AAS.
Hva skjer ved bruk?
Bruk av AAS kan føre til en rekke fysiske og psykiske følgetilstander og avhengighetsutvikling.
Bivirkningene kan variere avhengig av hvor i bruken personen er. Økt selvtillit og energinivå er vanlig under bruk, mens mange opplever angst, depresjon og søvnproblemer mellom kur eller etter avsluttet bruk. Risiko for bivirkninger øker ved høye doser, langtids bruk, bruk av rusmidler og individuelle sårbarhetsfaktorer. Mange kan også oppleve sosial isolasjon, økonomiske problemer, utfordringer i sosiale relasjoner og problemer med arbeid/skole.
Rett til behandling i TSB
Stortingsmelding 30 (2012) integrerte dopingbruk i rusmiddelpolitikken og Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) ble gitt ansvar for pasientgruppen. I prioriteringsveilederen for TSB står det at en pasient med tidligere eller nåværende bruk av ulike typer prestasjonsfremmende midler har veiledende rett til nødvendig helsehjelp i TSB, som innebærer poliklinisk behandling og samhandling med relevante aktører i 1. og 2.-linjetjenesten.
Veiledende frist for behandlingsstart er 4 uker for de under 23 år og 12 uker for de over 23 år
Individuelle forhold som kan endre frist for start av helsehjelp er for eksempel; suicidalitet, fysisk og psykisk sykdom, omsorgsansvar, lidelsestrykk hos pasienten, risikofylt atferdsendring, økt voldsrisiko, selvdestruktiv adferd og risiko for tap av viktige sosiale relasjoner, bo-, skole-, og arbeidsforhold.
Bivirkninger hos kvinner
• Økt behåring ansikt og kropp
• Menstruasjonsforstyrrelser
• Redusert bryststørrelse
• Forstørret klitoris
• Dypere stemme
MULIGE BIVIRKNINGER:
Kort lunte/aggresjon Søvnforstyrrelse
Psykose
Økt sjalusi Angst
Høyt blodtrykk og hjertesykdom
Nyreskade Leverskade
Smerter i ledd og muskulatur
Muskel- og seneskader Mani
Paranoiditet
Brystutvikling
Ubalanse i hormonsystemet
Depresjon
Impotens
Humørsvingninger
Henvisning til spesialisthelsetjenesten
Planlegg videre oppfølging med pasient og fastlege, og vurder henvisning til TSB.
Henvisning bør inneholde:
• kartlegging av AAS-bruk; alder ved første gangs bruk, periodevis eller kontinuerlig bruk, preparater, mengde oppgitt i mg/uke, andre prestasjonsfremmende midler.
• sykehistorie og rusmiddelanamnese.
• hvilke helseproblemer pasienten ønsker utredning og behandling for.
• tegn til avhengighet som økende doser, kortere pauser, kontinuerlig bruk og vansker med å slutte.
• symptomer ved forsøk på å avslutte bruk.
• nåværende fysisk og psykisk tilstand.