Årsmelding
1.1.-31.12.2015
Årsmøte onsdag 9. mars 2016
Clarion Hotel & Kongress, Trondheim
Agenda årsmøte i Norsk psykiatrisk forening 9. mars 2016 kl. 14:00-18:00
Clarion Hotel & Kongress, Trondheim
Dagsorden
Side
14:00 1. Åpning og konstituering av årsmøtet
Åpningshilsen v/ Jon Helle, visepresident i Legeforeningen og leder i overlegeforeningen
14:25 2. Utdeling av forskningspris
14:30 3. Styrets beretning - årsmelding s. 4-9
14:40 4. Årsmeldinger utvalg
Gjennomgang av regnskap Godkjenning budsjettforslag
s. 9-41 s. 45-53 s. 54-55
15:05 5. Valg s. 59-73
15:25
15:35
PAUSE - benstrekk
15:35 6. Foreningssaker
• Revisjon utviklingsplan
• Psykoterapiveiledning
s. 41
16:30 7. Orienteringssaker
• Utskrivningsklare pasienter og betalingsordning
• Pasienttilgang til journalen – tilgang i sanntid på nett og mobil
• Policynotat om DPS til kommunen
• Rutinemessig ransaking ved sengeavdelinger?
16.50 8. Aktuelt fagpolitisk tema
Pakkeforløp i psykiatrien
o Intro v/ prof.dr.med. Gunnar Morken NTNU /styret Npf o Pakkeforløp i psykiatrien
v/ prosjektleder Anne Hafstad, Helsedirektoratet o Kan psykiatri pakkes inn?
v/Lindy Jarosch von Schweder Ph.d, overlege St. Olavs Hospital
Erfaringer pakkeforløp fra Danmark - Oppsummering av styrets møte med danske klinikere / ledere
o Helle Schøyen. Ph.d. 1. aman. UiB /avd.sjef SUS /styret o Gunnar Morken, prof. dr. med NTNU /styret
17:50 18:00
Tid og sted for årsmøte 2017
SLUTT
Innhold
1 STYRETS BERETNING ... 4
1.1 STYRETS SAMMENSETNING OG KONSTITUERING ... 4
1.2 STYRETS MØTEVIRKSOMHET ... 4
1.3 MØTE UTVALGSLEDERNE/ STYRET ... 4
1.4 ANTALL MEDLEMMER ... 4
1.5 STYRET HAR I BERETNINGSÅRET AVGITT FØLGENDE HØRINGSSVAR TIL LEGEFORENINGEN ... 5
1.6 SEKRETARIATET ... 5
1.7 AKTIVITETER 2015 ... 6
2 UTVALGENES ÅRSMELDINGER ... 9
2.1 Psykoterapiutvalget ... 9
2.2 Spesialitetskomitéen i psykiatri ... 12
2.3 Etterutdanningsutvalget ... 25
2.4 Kvalitetsutvalget ... 26
2.5 Utvalg for alderspsykiatri ... 26
2.6 Utvalg for biologisk psykiatri ... 28
2.7 Utvalg for CL-psykiatri ... 30
2.8 Utvalg for forebyggende psykiatri ... 31
2.9 Utvalg for grunnlagsproblemer ... 31
2.10 Utvalg for helseøkonomi og helsetjenester ... 32
2.11 Utvalg for rettspsykiatri ... 33
2.12 Utvalg for selvstendig praksis ... 37
2.13 Utvalg for transkulturell psykiatri/ barne- og ungdomspsykiatri ... 38
2.14 Nordic Joint Committee ... 40
3 FORENINGSSAKER ... 41
3.1 Revisjon Utviklingsplan ... 41
3.2 Psykoterapiveiledning ... 41
4 VEDTEKTER ... 42
5 VEDLEGG ... 44
5.1 Signert regnskap og revisors beretning ... 45
5.2 Budsjett ... 54
5.3 Vedlegg til sak 3.2, Psykoterapiveiledning ... 56
5.4 Valgkomitéens innstilling ... 59
1 STYRETS BERETNING
1.1 STYRETS SAMMENSETNING OG KONSTITUERING
Avtroppende styre:
Leder Ketil Joachim Ødegaard Nestleder Tordis Sørensen Høifødt Økonomiansvarlig Odd Erik Skinnemoen Ásgeir Bragason
Morten Svendal Hatlen (LIS) Vigdis Elin Giæver Syrstad Helle Kristine Schøyen Anne Kristine Bergem Gunnar Morken
Styret konstituerte seg etter ordinært årsmøte mars 2015, i styremøte 17.4.2015.
Leder Anne Kristine Bergem Nestleder Tordis Sørensen Høifødt
Økonomiansvarlig Morten Svendal Hatlen (LIS) Ásgeir Bragason
Vigdis Elin Giæver Syrstad Helle Kristine Schøyen Gunnar Morken
Yousaf Mohammad Tov Are Lia
1.2 STYRETS MØTEVIRKSOMHET
Det avtroppende styret har avholdt 3 styremøter i perioden frem til det nye styret tiltrådte etter et felles overgangsstyremøte 17.4.2015. Det nye styret har etter dette avholdt 7 styremøter.
Det har vært mange saker, viktige diskusjoner og stort engasjement.
1.3 MØTE UTVALGSLEDERNE/ STYRET
Det nye styret har prioritert kontakten og samarbeidet med utvalgene. Etter oppfordring fra årsmøte er det avholdt 2 møter med utvalgslederne, i juni og desember 2015.
Temaet det siste året har vært utviklingsplanen, som er under revisjon. Det har også vært diskusjoner med tanke på å utvikle foreningen slik at den kan møte framtidens utfordringer på best mulig måte. Blant annet vil revidering av utvalgsstrukturen være et tema framover.
1.4 ANTALL MEDLEMMER
Per 31.12.2015 var foreningen registrert med 2144 ordinære medlemmer. Dette er en økning på 16 medlemmer fra januar 2015. I tillegg er det 64 assosierte medlemmer, totalt 2208 medlemmer. Det er 548 i LIS stilling og 1495 spesialister i psykiatri.
Foreningens æresmedlemmer er: Otto Waldemar Steenfeldt-Foss, Randi Rosenqvist, Einar Kringlen, Astrid Nøklebye Heiberg, Per Vaglum, Eivind Haga, K. Gunnar Götestam, Finn Magnussen og Bjørn Østberg.
Følgende medlemmer døde i beretningsåret: Jan Otto Haug, Gunnar D. Lyngstad, Eva von Krogh Styri, Stein Torvin, Pierre de Vibe, Kjell Noreik, Per Jonas Øglænd, Ellen Elisabeth Ramsøy, Asbjørn O. Korsvoll og Sandeep Pal Cheema.
1.5 STYRET HAR I BERETNINGSÅRET AVGITT FØLGENDE HØRINGSSVAR TIL LEGEFORENINGEN
Npf har i 2015 avgitt 19 høringssvar til Legeforeningen og 1 direkte til myndighet.
Sak Utvalg Styret alene
Prioritering i helsetjenesten NOU
2014:12 Grunnlags, Helseøk
Tilregnelighet Retts, Grunnlags, Kval
Førerkort kriterier Alders, Biol
Retningslinjer rusbehandling Forebygg Retningslinjer avrusning (til Hdir) Kval Etiske regler for leger Grunnlags
Rusomsorgen lov og forskrift Styret
Satsingsområde psykiatri og rus Alders, Biol, CL, Grunnlags, Kval, Retts, Selvst, Transkult
Prioriteringsveiledere Helseøk
Offentlige og private helsetjenester Helseøk Edinburgh screening gravide Forebygg
Nasjonal traumeplan Styret
Psykosos skolemiljø Forebygg
Faglige retningslinjer - Legforens rolle Alders, CL, Kval
Soning i Nederland Retts
Spesialistutdanningen av leger Spes.kom, Retts Kjønnsdysfori helsetilbud CL
Oviedokonvensjonen (tvang) Retts, Grunnlags Alvor og prioritering - Magnussenutv Retts, Kval Sikkerhetskontroll PHV-loven Retts, Selvst
1.6 SEKRETARIATET
Foreningens sekretariat har tilhold i Legenes hus, Akersgata 2, 0158 Oslo.
Postadresse: Postboks 1152 Sentrum, 0107 Oslo.
Tlf.: 23 10 90 00. Faks: 23 10 90 10. Mob.: 971 60 463. E-post: [email protected]
1.7 AKTIVITETER 2015
Samhandling med Legeforeningen:
Npf har i løpet av 2015 arbeidet tett sammen med Legeforeningen om ”Et fullverdig liv”.
Vi har også hatt kontakt med Legeforeningen i forbindelse med initiativet fra HOD om å flytte DPSene til kommunene. Etter noen møter tidligere i år, har det vært stille omkring denne saken.
Npfs initiativ til og samarbeid med Legeforeningen om å se på praksis med ransaking uten vedtak i alle akuttavdelinger har bidratt til at det nå er ute til høring et lovendringsforslag om nettopp rutinemessig ransaking. Npf har sammen med Legeforeningen avgitt høringssvar.
Npf har i løpet av året også deltatt på møte for de fagmedisinske foreningene (FaMe).
Hovedtemaet i år har vært bekymringen omkring de fagmedisinske foreningens relativt lille plass i foreningssammenheng. FaMe vil arbeide videre for å styrke den fagmedisinske aksen i Legeforeningen.
Npf har representert Legeforeningen i oppstartmøte 19.1. og arbeidsgruppemøter i perioden 19.1.-1.4. om pakkeforløp i psykisk helse og rus.
Andre aktiviteter:
Styret har i løpet av året jobbet med området vold og trusler ved innspill til høringene:
«Rutinemessige ransaking i akutt avdelinger» og i forhold til forslag om endringer i
arbeidsmiljøforskriftene - vold og trussel om vold i arbeidslivet.» Videre er styret representert i Helsedirektoratets videre arbeidet med utvikling av ny spesialiststruktur og modulene som vil inngå som en del av den grunnleggende opplæringen. Det vil her være naturlig og gi innspill til både opplæring i hvordan forstå og forebygge vold og trusler, hvordan forholde seg hvis en blir utsatt for dette, samt arbeidsmiljølovens forskrifter og arbeidsgivers plikter både i forhold til forebygging og ivaretakelse hvis en ansatt blir utsatt for vold og trusler.
Andre møter:
Npf har som vanlig arrangert både Psykiatriveka og tvangskonferansen på Hamar også i 2015.
Psykiatriveka fant sted i Stavanger.
Hamarkonferansen har som tidligere stor bredde i deltakermassen, men deltakelsen er
synkende. Det arbeides nå for å hindre underskudd i framtida, og programarbeidet for 2016 er i gang.
I tillegg har utvalgene stått for en rekke aktiviteter som er beskrevet i egne rapporter.
Npf deltok i oktober også på «Toppmøtet» 2015, det andre i rekken. Møtet var arrangert av Erfaringskompetanse.no, og endte opp med anbefalinger til myndighetene. Npf kom med flere innspill i etterkant, og disse ble tatt svært godt i mot.
Sjeflege Kjetil Hustoft, Helse Stavanger, Psykiatrisk divisjon deltok som representant for Norsk psykiatrisk forening etter invitasjon fra Helsedirektoratet til å delta i arbeidsgruppe / tvang i de psykiske helsetjenester. Møtet var 26. mars i 2015 i Helsedirektoratet. Det deltok representanter fra alle interessegrupper / fagorganisasjoner inne psykisk helsevern.
Utvalg for helseøkonomi deltok på vegne av Npf i møte om ISF av psykisk helsevern i Helsedirektoratet 11.08. og 18.09.
Det var også et rådslag / høringsmøte om ev. videreføring av «Nasjonal strategi for økt frivillighet og bedre kvalitet i de psykiske helsetjenester 14.4.15. Leder deltok.
Medlemmene anbefales å følge Npf både på hjemmesiden og på Facebook for kontinuerlig oppdatering om aktiviteter.
Økonomi:
Etter kritisk dårlig økonomi for noen år siden har resultatene vært bedre de siste årene, og i 2015 ble det på årsmøtet igjen funnet rom for å sette av midler til delvis frikjøp av
foreningens leder gjennom honorar. Fokuset på økonomistyring har vært stort også i 2015, og med flere arrangementer med potensielt stor tapsrisiko er behovet for videre fokus på dette stadig til stede, til tross for at foreningen også i 2015 leverer et godt overskudd. Foruten kontingentinntektene er de største bidragene på inntektssiden tilskudd fra Helsedirektoratet, overskudd fra Psykiatriveka, underskuddsdekning fra Legeforeningens Utdanningsfond I, overskudd fra Gardermokurset og kurs i psykofarmakologi. Helsedirektoratet har igjen forespeilet endringer i tilskuddsordningen i fremtiden, selv om det ikke ligger an til konkrete endringer for 2016. Årsregnskapet viser et overskudd på like over 1 million kr. Årsregnskapet og budsjett for 2016 finnes separat.
Deltakelse i råd og utvalg:
- Legeforeningens landsstyre - FaMe
- Rådet for psykisk helse, representantskapet - Hamarkonferansen, programkomiteen - «Toppmøte», programkomiteen
- Npf ved leder og vara Ásgeir Bragason sitter i Rådgivende utvalg for sivilombudsmannens enhet for forebygging av tortur og umenneskelig behandling under frihetsberøvelse
Internasjonalt:
- NJC – Nordic Joint Committee (Nordisk psykiatrisk samarbeidskomite) hadde møte tidlig i høst i København. Npf var representert ved spesialrådgiver og 6 års delegat.
- ”The Nordic Psychiatrist” er Nordisk psykiatrisk samarbeidskomites papirtidsskrift. Npf har vært representert ved leder på redaksjonsmøte i Tallinn i 2015.
Npf er medlem i World Psychiatric Association (WPA) og i European Psychiatric Association (EPA).
LIS:
Underforeningen «LIPS» hadde årsmøte under Psykiatriveka, tirsdag 10. mars 2015.
Løsningen med samtidig årsmøte og lunsj fra tidligere år ble gjentatt, men ingen hadde forutsett at lunsjen i år ble buffet, som skapte liv og røre. Resultatene fra spørreundersøkelsen gjennomført i 2014 ble gjennomgått. Styret har i år bestått av Morten Svendal Hatlen (leder og dermed også LIS-representant i Npf-styret), Mihalis Constantinou, Anna Engell Gilbert, Anna Sorte Grindvik, Maria Rognlid og Anne Sophie Jessen Ruud. Foreningen har styrket samarbeidet med LISBUP hvor leder deltok på deres årsmøte, og representanter fra begge foreningene deltok i den europeiske foreningen European Federation of Psychiatric Trainees (EFPT) årlige møte som foregikk i Porto i juni. Svært gledelig er det at også Norge i 2016 kan tilby LIS fra andre land hospitering, ikke minst takket være velvilje fra Lovisenberg
Diakonale Sykehus. Leder har også etter invitasjon deltatt på den svenske søsterforeningen SLUP (nå STP) sin konferanse i Göteborg januar 2016 og i Helsedirektoratets arbeidsgruppe for innhold i ny spesialisering del 1 psykiatri.
LIS 1 i spesialistutdanningen:
Legeforeningen og RHFene ble invitert til å delta i utformingen av læringsmål og å foreslå læringsaktiviteter og evaluering for LIS 1 dvs den første delen av spesialistutdanningen, som i stor grad likner på den gamle turnustjenesten. Psykiatri blir valgfritt 3 mnd. Tordis Sørensen Høifødt leder gruppa og Morten Svendal Hatlen deltar i arbeidet. Arbeidet startet høsten 2015 og skal ferdigstilles i 2016.
Media:
Det har vært en rekke oppslag og innlegg i ulike medier (sosiale medier unntatt) i perioden april-desember 2015.
Styrets leder, Anne Kristine Bergem har hatt følgende bidrag i media siden hun overtok som leder i april 2015:
13.04. Aftenposten 18.04. Legekunsten 04.05. Forskning.no 08.06. Bergens tidende 14.06. Aftenposten
08.09. Tidsskriftet ”Derfor er jeg lege”
11.09. Dagens Medisin 07.10. Artikkel i Overlegen 12.10. Nrk.no og Nrk radio 12.10. Klartale.no
17.10. Avisa Nordland 08.10. Dagens Medisin 03.11. NRK Rogaland
04.12. Dagens Medisin papir (debattinnlegg) 07.12. Dagens Medisin nett (debattinnlegg)
14.12. Tidsskrift for Den Norske Legeforening (innlegg) 21.12. Journalen (kommentar)
24.12. TV2 Nyhetene
Det er også skrevet flere kronikker og debattinnlegg som ikke har kommet på trykk.
Leder er også fast spaltist i bladet Psykisk helse og i PsykOppNytt, samt har hatt
psykiatrifaglige artikler på trykk i ulike blader og magasiner som Ambulanseforum og Fokus (Politiets kriminalitetsforebyggende forum). Leder er også huspsykiater i podcasten Pia og psyken.
I tillegg har hjemmesiden i perioden 1.april – 30.november hatt 27471 besøkende mot 16 652 i fjor i samme periode.
Det har vært stor aktivitet på Facebooksiden til foreningen. I 2015 hadde Facebooksiden 159 innlegg som ble sett totalt 104 500 ganger.
Leder i Npf har også vært invitert inn som innleder og bidragsyter på vegne av foreningen ved flere anledninger:
08.06. Innlegg 7th Bergen Bipolar Meeting 11.09. Åpning TIPS-konferansen
16.10. Innlegg Adventsseminaret 2015
25.-26.11. To innlegg, møteledelse og debattledelse Hamarkonferansen 27.11. Panelsamtale LPPs Grandseminar 2015
02.12. Deltakelse på markering av Hjerneårets avslutning 04.12. Deltakelse i møte med Kunnskapsministeren
2 UTVALGENES ÅRSMELDINGER
2.1 Psykoterapiutvalget
1. Sammensetning
Psykoterapiutvalget har i 2015 bestått av følgende 7 medlemmer:
Torbjørn Tvedten, leder veileder i kognitiv terapi
Liv Ørbeck, nestleder veileder i psykodynamisk psykoterapi Terje Fladvad veileder i kognitiv terapi
Elfrida Kvarstein veileder i gruppepsykoterapi Kjersti Lyngstad veileder i gruppepsykoterapi
Trygve Nissen veileder i psykodynamisk psykoterapi Robert Rahn som representant for LIS
2. Møtevirksomhet.
Utvalget har avholdt 9 ordinære møter i løpet av året.
Mellom møtene har utvalgsmedlemmene løpende kontakt i forhold til saksbehandling,
prinsipielle diskusjoner og planlegging av kurs og seminarer. Saksmengden har vært stor med mange prinsipielle vurderinger, godkjenningssaker og dispensasjonssaker.
3. Godkjennings - og vurderingssaker.
Utvalget har i 2015 innstilt 10 søkere til godkjenning som psykoterapiveiledere overfor sentralstyret i Legeforeningen. Disse er fordelt slik:
4 søknader om godkjenning som veileder i psykodynamisk psykoterapi, 5 søknader om godkjenning som veileder i kognitiv terapi
1 søknader om godkjenning som veileder i gruppepsykoterapi.
10 psykiatere og 2 psykologer ble klarert som ”erfaren veiledere”.
6 psykiatere og 2 psykologer ble klarert som "tilsvarende terapeut".
Dette året har vi behandlet en rekke dispensasjonssaker i forbindelse med institusjoners ønske om å bruke ikke-godkjente veiledere i deler av spesialistutdanningen. Det er gitt rådgivning til utdanningskandidater og veiledere om gjennomføring av veiledning i spesialistutdanningen og veiledningsspørsmål under videreutdannelse i psykoterapi.
4. Seminarserien i psykoterapiveiledningens pedagogikk.
Det er god søkning til denne seminarserien. De fleste søkere har fått plass og noen står på venteliste. Det startet en seminarserie i psykoterapiveiledningens pedagogikk 28.-30.januar 2015. Ledere er Per Knutsen og Marit Haave. En ny seminarserie med Petter H. Knutsen og Lilian M. Stokkeland som ledere startet 24.-26. september 2015. Psykoterapiutvalget vil forsøke å avholde fem kurs i psykoterapiveiledningens pedagogikk i 2016 for å møte etterspørselen.
5. Kursvirksomhet for godkjente veiledere.
Vårseminar for godkjente veiledere i psykodynamisk psykoterapi Seminaret ble avholdt 22-24 april på nydelige Sola Strandhotell.
Hovedforeleser var psykolog Mona Duckert. I tillegg holdt Lars Chr Opdal forelesningen:
«Hvordan kan veileder hjelpe kandidaten til å forstå pasientens indre». Ingolf Iversen holdt et innlegg om sin utvikling som veileder.
Antall deltakere: 28, 14 kvinner og 14 menn.
Veilederseminar for godkjente veiledere i kognitiv terapi
Seminaret ble avholdt 14-16 oktober på kursstedet Jeløya Radio.
Dag 1: Psykolog Torkild Berge: Arbeidstittel: Kognitiv terapi i «psykoterapilandskapet».
Dag 2: Psykolog Peter Prescott: Om ferdighetstrening og øvelser.
Dag 3: Retningslinjer for veiledning i kognitiv terapi – mål for de 35 timene. Fremleggelse ved arbeidsgruppe. Bjørn Ravneberg hadde foredrag om erfaringer med veiledning av LIS.
Antall deltakere 17.
Kontaktmøtet for godkjente psykoterapiveiledere, alle de tre terapiformene.
Seminaret ble avholdt 13. november i Vika atrium konferansesenter i Oslo. Kontaktmøtet er åpent for godkjente veiledere i alle terapiretninger.
Årets tema: Alliansebegrepet og hva forskningsresultater om hvordan allianse, relasjon og andre faktorer virker i psykoterapi.
Foreleser: Psykolog Truls Ryum NTNU.
Antall deltakere: 38.
6. Annen kursvirksomhet.
Program for de nye obligatoriske emnekursene i psykoterapi under spesialistutdannelsen er utarbeidet av de respektive psykoterapi-instituttene. (Norsk Psykoanalytisk Institutt, Institutt for psykoterapi, Institutt for gruppeanalyse og gruppepsykoterapi og Nasjonalt institutt for Kognitiv Terapi).
7. Stipend.
Utvalget forvalter et stipend til videreutdanning i psykoterapi. Stipendet kan gis inntil 2 ganger til samme søker. For 2015 var det bevilget kr.150.000 til stipendordningen. Det innkom 11 søknader, hvorav alle søkere tilfredsstilte kravene for å få stipend. 10 søkere fikk innvilget maksimalbeløpet på kr 15.000 hver og en søker ble bedt om å søke på nytt ved neste utlysning.
8. Møte med utdanningsinstituttene.
PTU holdt sitt årlige møte med utdanningsinstituttene 21.8.2015. Institutt for psykoterapi, Nasjonalt institutt for kognitiv terapi, Institutt for gruppeanalyse og gruppepsykoterapi og Norsk Psykoanalytisk institutt hadde representanter på møtet.
9. Møter med Spesialitetskomiteen.
Representanter fra PTU hadde et felles møte med spesialitetskomiteen i 2015. I forbindelse med at Helsedirektoratet har overtatt spesialistgodkjenningene har vi hatt behov for en del avklaringer på regelverk og praktisk gjennomføring av veiledning i psykoterapi.
10. Psykiatriveka.
PTU var ansvarlig for hovedsesjonen fredag: ”Adventure in psychotherapy-land. Does everybody win and all get prizes? Hva er best praksis?"
En pasienthistorie dannet utgangspunkt for en demonstrasjon av hvordan ulike terapeutiske retninger kunne møte denne pasienten i psykoterapi.
Forelesere:
Psykodynamisk orientert, individuell psykoterapi. v/ privatpraktiserende psykiater, spesialist i psykiatri og i barne- og ungdomspsykiatri Rune Johansen, Oslo.
Enhet for spiseforstyrrelse, kognitiv terapi.v/overlege Tone Madland Skeie ,Psykiatrisk klinikk, Stavanger Universitetssykehus.
Psykodynamisk orientert gruppepsykoterapi v/ privatpraktiserende psykiater, instituttbestyrer ved Institutt for gruppeanalyse, spesialist i psykiatri og i barne- og ungdomspsykiatri
Christian Hjort, Oslo.
Mentaliseringsbasert terapi for emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse v/ Lis Torunn Landrø, Seksjon for personlighetspsykiatri, Oslo Universitetssykehus.
11. Høringsuttalelser.
PTU har levert innspill til Norsk psykiatrisk forenings høringsuttalelse om forslaget til endringer i spesialistutdanningen.
12. Økonomi.
Utvalgets utgifter dekkes fortsatt av tilskudd fra Helsedirektoratet og delvis fra
Legeforeningen. Fond 1 har stilt spørsmål om det er mulig å redusere kostnadene med seminarene i veiledningens pedagogikk og dette er imøtekommet.
13. Nettsider.
PTUs nettsider forsvant fra Legeforeningens server vinteren 2013-2014. Dette har gjort det vanskelig for veiledere og utdanningskandidater å orientere seg i gjeldende regelverk og finne ut av tidligere praksis. Nå er PTU tilbake på Legeforeningens nettsider med noen viktige dokumenter. Dette arbeidet skal sluttføres i 2016 slik at det bli enklere å finne viktig informasjon om psykoterapiutdanningen og psykoterapiveiledningen.
14: Faglig arbeid.
PTUs mål er å arbeide for å fremme psykoterapiens plass i det psykiatriske fagfeltet og
kvalitetssikre psykoterapiutdanningen og veilederutdanningen. For å oppnå dette arrangerer vi kurs, innstiller veiledere for godkjenning i sentralstyret i Legeforeningen og godkjenner erfarne og tilsvarende terapeuter. Vi arbeider med en revisjon av veiledningsreglene for å tilpasse disse til den modernisering av fremtidens spesialistutdanning som helse og omsorgsdepartementet legger opp til.
Torbjørn Tvedten Leder i 2015
2.2 Spesialitetskomitéen i psykiatri
Komitéens sammensetning:
Komitéen er valgt for en fire års periode f.o.m 2014 t.o.m. 2017. Komitéens medlemmer har i 2015 vært Morten S. Selle, universitetsrepresentant Edvard Hauff, Randi-Luise Møgster, Benedicte Thorsen-Dahl, Anne Kamps (vara), Saeed Moradi (vara), Anne Karine Mykland (YLF vara) og Mihalis Constantinou (YLF, fra mars 2014).
På grunn av stor arbeidsmengde og ønske om raskest mulig saksgang deltar både medlemmer og varamedlemmer likeverdig i arbeidet. Det er derfor misvisende å operere med betegnelsen medlemmer og varamedlemmer. Psykiatri er i dag den nest største sykehusspesialiteten (over 1300 yrkesaktive psykiatere) og har en desentralisert utdanningsstruktur. Dette gir en svær saksmengde. Press på saksbehandlingstid i henhold til forvaltningsloven ble skjerpet i 2008.
Komitéen har fordelt arbeidsoppgavene slik:
Leder: Morten S. Selle organiserer komitémøtene, svarer på diverse henvendelser til komitéen, har kontakt med lederne for de obligatoriske psykiatrikurs, Norsk psykiatrisk forening, Legeforeningen og Helsedirektoratet.
Nestleder: Randi-Luise Møgster.
Referent: Anne Karine Mykland.
Kandidatsaker: Helsedirektoratet overtok spesialistsøknadene 1.10.2011. Etter dette er individuelle medlemmer av komitéen blitt brukt som honorerte sakkyndige for
Legeforeningen. I enkelte saker har det vært tre sakkyndige som samlet har vurdert søknaden på vegne av Legeforeningen. Benedicte Dahl Slaastad, Randi-Luise Møgster, Anne Kamps og Morten S. Selle har vært brukt som sakkyndige.
Kursgodkjenning: Anne Kamps. Anker og prinsipielle saker møtebehandles.
Institusjonsgodkjenninger: Saksforberedelser fordeles region-/fylkesvis i komitéen, med felles gjennomgang av institusjonsrapportene ("Serus-rapportene") i 2-dagersmøte - fortrinnsvis i mars/april.
Institusjonsbesøk: Komitéen representeres med min tre personer, deriblant saksbehandler for institusjonen og en Ylf-representant. Universitetsrepresentanten deltar alltid ved besøk på universitetssykehus. Komitéen møter de underordnete legene i eget møte først, deretter ledelse og overlegene i eget møte, med oppsummering i møte med institusjonens utdanningsutvalg til slutt. Rapport sendes via Legeforeningen til institusjonen.
Det obligatoriske psykiatrikurs: Koordinatorkontoret for legers videre - og etterutdanning i Trondheim administrerer det praktiske vedrørende de obligatoriske psykiatrikursene.
Komitéen rekrutterer og tilstreber årlig møte med kurslederne. Et medlem av komitéen møter alle kursserier på første eller annet delkurs, redegjør for krav til spesialistutdanningen og søknadsprosedyrer, samt svarer på ulike spørsmål fra kandidatene. På komitéens initiativ gjør også Psykoterapiutvalget det samme.
Kontaktpersoner til WPA Educational Liasons Network: M.S. Selle.
Kontaktperson til UEMS: E. Hauff.
European Forum for All Psychiatric Trainees (EFPT): Mihalis Constaninou og Anne Karine Mykland.
Norsk psykiatrisk forenings utvalg for etterutdanning: M.S.Selle Styremedlem i LIPS: Mihalis Constaninou
Komitéens møter:
Komitéen hadde 8 møter i 2015. Møtet i april var et to-dagersmøte med behandling av rapportene fra alle utdanningsinstitusjoner (Serus-rapportene) og søknader om utvidete
institusjonsgodkjenninger. Komitéen har også hatt møte med Psykoterapiutvalget og spesialitetskomiteen i Barne- og ungdomspsykiatri.
Leder og YLF-representant har deltatt på Spesialitetsrådets årlige seminar 05.-06.05.15.
Leder har deltatt på Npf-styrets møter med underutvalgene 12.6. og 9.12., samt eget møte med styret 13.11., møte med sekretariatet og saksbehandlere i Helsedirektoratet 2.12.
Leder har også deltatt på Legeforeningens seminar for FaMe og spes.komiteene ad ny
spesialitesstruktur. Leder har deltatt på møter med Utvalg for rettspsykiatri og med Utvalg for forebyggende psykiatri.
9.-10. november arrangerte komiteen seminar for Utdanningsutvalgene som arrangeres annethvert år på Soria Moria, med separat møte med grunnkursledere.
Flere av komiteens medlemmer har på vegne av komiteen eller på vegne av andre
oppdragsgivere deltatt i forskjellige arbeidsgrupper nedsatt av Hdir ifm ny spesialitetsstruktur.
Komitearbeidet er et omfattende dugnadsarbeid fra komiteens medlemmer; bortsett fra møtene skjer arbeidet i medlemmenes fritid og ingen av medlemmene er frikjøpt.
1. Spesialistreglene
Komitéen begynte i 2006 med å gjennomgå innholdet i spesialistutdanningen med vekt på mer konkrete innholdskrav og resultatorientering i spesialistutdanningen. Vårt forslag til nye spesialistregler. Forslaget ble vedtatt av Årsmøtet i Npf 17.3.2010 etter intern og ekstern høring. Etter videre bearbeidelse av forslaget ble det oversendt Legeforeningens sekretariat 29.10.2010. Etter behandling i Legeforeningens organer ble det endelige forslaget oversendt Helsedirektoratet 6.9.2011. Direktoratet oversendte forslaget i all hovedsak uendret til departementet 3.9.2012. De nye reglene ble vedtatt 24.10.2012 og er gjeldende fra den dato.
De gamle reglene gjelder i en overgangsperiode ut 2017, etter at komiteen hadde argumentert for at overgangsperioden måtte utvides med ett år slik at overgangsperioden tilsvarer den stipulerte utdannelsestiden på fem år.
Endringene dreier seg endrete tjenestekrav, endret kursportefølje og økt antall kurstimer, samt en omfattende attestasjonsliste som inkluderer krav om tre skriftlige arbeider.
De nye reglene begynner nå å bli tatt i bruk av flere LIS, slik at det er viktig at
utdanningsutvalgene setter seg godt inn i de nye reglene, særlig veiledningen vi har utarbeidet for attestasjonslisten.
2. Stillingsstrukturen
En god læringssituasjon er avhengig av om det er nok spesialister til at overlegene kan forberede og konsentrere seg om å gi skikkelig opplæring, undervisning og veiledning og skjerme LIS i undervisningstiden, samt om det gis permisjon og dekning av utgifter til faglig vedlikehold. Det er fortsatt mangel på spesialister rundt om i landet, både i små institusjoner, men også i de store universitetsklinikkene og fortsatt stort behov for høy og desentralisert utdanningsaktivitet.
Det er i dag ingen spesielle flaskehalser i spesialistutdanningen i psykiatri.
I løpet av det siste tiåret har leger i alle spesialiteter fått mer hviletid dag før og etter vakt på bekostning av tilstedeværelse på dagtid. Arbeidsgivere har en utfordring når det gjelder å lage tjenesteplaner som både ivaretar den viktige erfaringen som vaktkompetanse utgjør, samtidig som at LIS får nok tilstedetid / kontinuitet på dagtid for å kunne følge pasientforløp over tid og får tilstrekkelig mengdetrening.
3. Målbeskrivelsen
Målbeskrivelse ble sist oppdatert i januar 2002. Informasjonsheftet til kandidater og institusjoner ble omarbeidet og oppdatert samme år og sendt ut primo 2003.
I 2010 ajourførte vi målbeskrivelsen som gjelder for de gamle spesialistreglene.
Arbeidet med revisjon av målbeskrivelsen ble påbegynt høsten 2006. Det er tatt utgangspunkt både i endringer norske forhold (sykdomspanorama og epidemiologi, demografi,
kunnskapstilfang og organisering av helsevesenet), og i internasjonale føringer og opplegg for spesialistutdanning. Ferdigstillelse av ny målbeskrivelse med hensyn til de nye
spesialistreglene ble påbegynt i 2014 og ble ferdigstilt i desember 2015.
4. Kursvirksomheten
Det obligatoriske psykiatrikurset, "grunnkurset" (fem dagers internatkurs x fem i løpet av to og et halvt år etter gammel ordning, i de nye reglene redusert til fire uker) arrangeres av spesialitetskomitéen i samarbeid med Koordinatorkontoret for legers videre- og
etterutdanning i Trondheim. Det er komitéen som rekrutterer lederne.
To nye kursserier er startet i 2015, alle etter nye regler. Dessuten ble satt opp et ekstra delkurs for å dekke opp for det femte delkurset i gammel ordning, for dem som av forskjellige
grunner manglet dette.
Det rapporteres fortsatt fra kandidatene at det skal være opptil to års ventetid for å komme med på det obligatoriske psykiatrikurs som har ca. 40 deltagere, til tross for en ekstra kursserie våren 2014, derfor tre nye kursserier i hele 2014. Med ca 80 plasser hvert år burde kapasiteten være stor nok gitt antall nye spesialister etter norske regler per år. Det viser seg at ofte blir plasser stående ledig fordi kandidater melder seg av like før kursstart eller ikke møter i det hele tatt. Dette er en kjent problemstilling også i andre spesialiteter. Det er derfor viktig at både institusjonene og LIS prioriterer oppmøte.
Ved prioritering av inntak vektlegges først og fremst tid igjen til ferdig spesialist. I tillegg forsøker kurslederen å få en sammensetning av deltakere med en viss geografisk spredning og fordeling mellom kjønnene. En del kurs har høy andel av ikke-norske deltakere, og noen av kurslederne har rapportert bekymring over kursdeltagere med mangelfulle norskkunnskaper.
Kurslederjobben er arbeidskrevende, og det er ønskelig å være to kursledere. I 10 – 15 år har dette vært mulig via tildeling fra Norsk psykiatrisk forenings (Npf) overføring fra
Statsbudsjettets statlige stimuleringstiltak for psykisk helse (Kap 764 post 71).
Helsedirektoratet har hatt en bred gjennomgang av bruken av disse midlene og det har hersket en viss usikkerhet om denne overføringen vil opphøre, men så langt synes dette ikke å være tilfelle.
Noen kandidater opplever fortsatt vanskeligheter med å få dekket alle utgiftene til
grunnkursene. Det har tidligere hendt at enkelte av de store helseforetakene har nektet å dekke fullt ut de utgiftene som ikke dekkes av fond III, særlig gjelder det utgifter forbundet med at grunnkursene er internatkurs. Komitéen har ved flere anledninger forsøkt å påpeke den faglige og didaktiske begrunnelsen for at disse kursene er internatkurs. Det er bekymringsfullt at arbeidsgiver ikke dekker disse utgiftene da det både kan gå ut over rekrutteringen til faget og foretaket, medfører geografiske ulikheter i utdanningsbetingelsene for LIS og viser en manglende forståelse for psykiatrifagets egenart.
De nye spesialistreglene innebærer en reduksjon av kursukene og timene i det obligatoriske psykiatrikurs fra 150 til 120 timer fordelt over fire uker à fem dager. I tillegg er det innført 100 timer obligatoriske emnekurs, blant annet i farmakologisk behandling, rusbehandling, alderspsykiatri, transkulturell psykiatri og psykoterapi (psykodynamisk, gruppe og kognitiv
psykoterapi). Med tillegg av 50 timers valgfrie kurs er det en økning av totalt antall kurstimer til 270 timer.
Vi har arbeidet i både 2013, 2014 og 2015 med å få forslag fra aktuelle fagmiljøer og underutvalg til innhold og opplegg i disse kursene, og de første gikk av stabelen våren 2014 og i desember 2015 ble det obligatoriske emnekurset i psykofarmakologi arrangert for første gang.
Vi er helt avhengig av at disse kursene blir et felles ansvar for hele fagmiljøet, særlig underutvalgene. Vi ønsker at ansvar for emnekurs skal være en del av mandatet for aktuelle underutvalg. Videre anbefaler vi at 2-3 emnekurs fast arrangeres parallelt med Psykiatriveka, noe som viste seg å være vellykket under Psykiatriveka i Bergen i 2014 og i Stavanger 2015.
Utvalg for alderspsykiatri har gått foran med et godt eksempel ved å lage en mal for kurset som går på omgang mellom de alderspsykiatriske miljøene i de byene hvor Psykiatriveka arrangeres, slik at det nå er etablert fast praksis med obligatorisk emnekurs i alderspsykiatri under psykiatriuken. Det har ennå ikke lyktes komiteen å få et fagmiljø til å ta ansvar for det obligatoriske emnekurset i neuropsykiatri, og vi arbeider fortsatt med å definere innholdet i dette kurset.
Psykoterapiutdanninger i regi av følgende instanser har stående godkjenning som tellende valgfrie kurstimer for spesialiteten: Institutt for gruppeanalyse, Institutt for psykoterapi, Psykoanalytisk institutt og Norsk forening for kognitiv terapi. Det forutsettes at hele kurset/seminaret gjennomføres. Det samme gjelder nødvendige seminar i regi av
Psykoterapiutvalget og Norsk forening for kognitiv terapi for å bli godkjente veiledere i psykoterapi.
Psykiatriveka arrangert av Npf, samt Gardemokurset, Oppdateringskurs i biologisk psykiatri og psykofarmakologi arrangert av Utvalg for biologisk psykiatri har stående godkjenninger som videre - og etterutdannelseskurs. De obligatoriske emnekursene vil etter hvert kunne få stående godkjenninger når de er etablerte og kvalitetssikret.
Følgende internasjonale kongresser arrangert av følgende organisasjoner har stående godkjenning som kurs for etterutdanning av ferdige spesialister i psykiatri:
American Psychiatric Association (APA) (www.psych.org) World Psychiatric Association (WPA) (www.wpanet.org) Association of European Psychiatrists (AEP) (www.aep.lu)
European College of Neuropsychopharmacology (ECNP) (www.ecnp.nl) Søknader om godkjenning av valgfrie kurs i 2015:
Det er et stort antall søknader, men langt fra alle er rettet inn mot kandidatenes
utdanningsbehov. Komitéen ønsker et høyt faglig nivå på kursene som må være beregnet på utdanningsbehovene for LIS for å bli godkjent og ha leger i psykiatri som primær målgruppe.
Alt for mange kurs som søkes dreier seg om lokale kompetansehevende tiltak og intern opplæring med bred målgruppe. Legene i kursarrangørkomitéene er som oftest ikke klar over forskjellen. Mange av arrangørene er heller ikke klar over skillet mellom videreutdannelse for LIS og etterutdannelse for ferdige spesialister. De siste årene har vi strammet inn på
godkjenningspraksisen.
Komitéen behandlet 193(2014: 196, 2013: 193, 2012:182, 2011: 179, 2010: 179, 2009: 157, 2008:176) søknader om godkjenning av kurs, 68 ble avslått (2014: 81, 2013: 84, 2012: 91, 2011: 84, 2010: 89, 2009:59).
90 (2014: 64, 2013: 65, 2012:70, 2011: 66, 2010: 65) ble godkjent for både
spesialistutdanning og etterutdanning og 69 (2014: 51, 2013: 44, 2012: 21, 2011: 20, 2010:
25) bare for etterutdanning. Fire kurs var obligatoriske emnekurs.
Den vanligste grunnen for avslag er fortsatt at kursene ikke har leger som sentral målgruppe og at innholdet ikke er relevant nok til å telle innenfor de 50 valgfrie kurstimer til
spesialiteten.
Legeforeningens frist for søknad om godkjenning av kurs er seks måneder før kursstart. For at vi skal ha tilstrekkelig informasjon for å vurdere kurset, har vi praktisert inntil to måneders frist. Søknader etter denne fristen og etter at kurset er avholdt blir ikke behandlet og blir dermed ikke godkjent.
5. Ferdighetstrening i laboratorier/simulering
Det har hittil ikke vært utarbeidet opplegg for ferdighetstrening i laboratorier innenfor faget psykiatri i Norge, men det er ønskelig at dette kommer.
6. Rapporter fra utdanningsinstitusjonene
Det var 69 rapporteringspliktige institusjoner i 2015 (2014: 71). Over halvparten består av flere avdelinger, noen svært mange. Dette gjelder særlig universitetssykehusene.
Ved tilbakemelding fra komitéen til utdanningsinstitusjonene, har vi forsøkt å gi spesifikk tilbakemelding på hvilke tjenesteområder og maksimal utdanningstid de enkelte enheter i store institusjoner er godkjent for.
Det har skjedd en glidning fra et høyt antall institusjoner godkjent for ett og to år til flere som er godkjent for større del av utdanningen. Det rapporteres fortsatt om mangel på spesialister og ubesatte stillinger både på overlege- og LIS-nivå.
Stadige omorganiseringer og ulike lederstrukturer skaper fortsatt usikkerhet rundt ansvars- og myndighetsforhold vedrørende utdanningen. Dette er stadig tema ved institusjonsbesøk.
Tidligere var det et stort problem at flere av institusjonene leverte rapportene lenge etter fristen, og ofte meget mangelfulle rapporter. Dette skapte et betydelig merarbeid for
komitéen. Takket være tett oppfølging fra de respektive saksbehandlerne i komiteen har dette bedret seg betydelig de siste årene, slik nå leverer nesten alle innen fristen, selv om det fortsatt er en del mangelfulle rapporter.
Rapporter som leveres presis og fyllestgjørende letter saksbehandlingen betydelig for komiteen, og sikrer institusjonene raskere tilbakemeldinger og svar på søknader. Det gjør at LIS ikke trenger å bekymre seg unødig for om tjenesten blir godkjent.
7. Besøk spesialitetskomitéen har gjennomført
Institusjonsbesøk er en viktig og nyttig del av komitéens arbeid, men tidkrevende. I mange institusjoner er det behov for betydelig mer fokus på utdanning. Flere institusjoner ledes nå av ikke-leger som ikke alltid har tilstrekkelig kunnskaper om institusjonens forpliktelser med hensyn til utdanningen av spesialister, og heller ikke om kravene i utdannelsen og til institusjonene.
Besøk prioriteres til institusjoner der det ut fra den skriftlige rapporteringen synes å være problemer i utdanningsvirksomheten eller hvis det kommer henvendelser fra LIS om mangelfulle forhold. Dernest besøkes institusjoner det er lenge siden komitéen har besøkt.
Noen institusjoner ber om besøk, for eksempel i forbindelse med omorganiseringer av virksomheten.
I 2016 er følgende institusjoner planlagt besøkt: Jæren DPS, UNN, institusjonene i Østfold og Aust-Agder. Avhengig av rapporteringen av utdanningsvirksomheten for 2015 (Serus-
rapportene) og komitéens kapasitet kan disse planene bli endret.
I 2015 ble det foretatt fire institusjonsbesøk:
Helse Fonna; Psykiatrisk klinikk Haugesund sjukehus, Haugaland DPS og Karmøy DPS.
DATO: 06.03.15
Komiteens hovedinntrykk er at Psykiatrisk klinikk Haugesund sjukehus og Haugaland DPS, ivaretar sin oppgave som utdanningsinstitusjon på en god måte. Utdanningsutvalgene fungerer bra, slik at f.eks. internundervisningen fungerer godt. Halvårsevalueringene gjennomføres som planlagt, og det rapporteres om god anledning til kursdeltagelse for leger i spesialisering.
Rekruttering av overleger angis som en kontinuerlig og krevende utfordring i Helse Fonna.
Det er flott at klinikken ønsker å rekruttere internt. Komiteen har følgende forslag til forbedringsområder, som også kan være positive for fremtidig rekruttering:
-Varierende kvalitet av klinisk veiledning: Kvalitetssikre opplæring av nye overleger, herunder rollen som klinisk veileder. Lokalt kurs i klinisk veiledning anbefales.
-Rotasjonsordning fungerer ikke tilfredsstillende: Bedre kommunikasjon mellom ledelse og rotasjonsutvalget om nyansettelser og utdanningsbehovet til den enkelte LIS. Rotasjonsplanen bør organiseres med bakgrunn i utdanningsmessige behov for LIS og ikke driftsmessige behov.
-Psykoterapiveiledning: Kapasiteten må bedres, slik at den står i samsvar med antall LIS i systemet.
-Legebemanningen på poliklinikken er marginal, slik at LIS ved andre avdelinger må håndtere poliklinisk arbeid av driftsmessige hensyn. Dette kan i utgangspunktet gi verdifull læring for LIS, men det må ikke gå på bekostning av primæroppgavene slik at tjenesten ikke blir fullverdig.
Komiteen anbefaler at institusjonene fortsatt skal være godkjente for hhv. 2 år ved Haugesund sjukehus og 3 år ved Haugaland DPS. Karmøy DPS er nylig godkjent som
utdanningsinstitusjon og har foreløpig godkjenning som rehabiliteringstjeneste for alvorlig sinnslidende og ingen LIS i tjeneste.
Divisjon psykisk helsevern, Sykehuset Innlandet, 8.4.15.
Komiteens hovedinntrykk er at Reinsvoll, DPS Gjøvik og Valdres ivaretar sine oppgaver som utdanningsinstitusjoner på en god måte og med stort engasjement. Utdanning er i fokus ved alle utdanningsinstitusjonene. Logg av veiledning på DPS Gjøvik bemerkes som positivt.
Komiteen har følgende forslag til forbedringsområder:
Det er viktig å ha en rotasjonsordning som sikrer at hver enkelt LIS får gjennomført
nødvendig klinisk praksis i henhold til attestasjonslisten og obligatoriske tjenesteområder. Det oppfordres til tettere samarbeid rundt rotasjon mellom utdanningsinstitusjonene med
utarbeiding av en rotasjonsplan for LIS, og også til å samles og samarbeide om veiledningssamlinger.
Det skal være spesifisert i den overordnede tjenesteplanen til LIS om hvilke stillinger som deltar i vaktsystemet og hvilke som eventuelt ikke gjør det. LIS kan ikke selv velge å delta eller ikke i vaktordningen.
Valgfrie kurs, til sammen 50 timer, er også en obligatorisk del av spesialiseringen.
Det minnes på viktigheten av å søke godkjenning etter nye regler for enheter som er aktuelle som fordypningstjeneste, spesielt mtp intermediæravdelinger. Rehabiliteringstjeneste trenger
ikke å være ved døgnavdeling; poliklinisk tjeneste og ambulant tjeneste kan også
godkjennes. Hvis DPS Gjøvik får godkjent rehabiliteringstjeneste åpner det også for mulighet til å søke om 3-års godkjenning igjen. Komiteen anbefaler at institusjonene fortsatt skal være godkjente for hhv. 3 år ved Reinsvoll og 2 år ved DPS Gjøvik og Valdres.
Lofoten DPS, Nordlandssykehuset 12.6.15:
Komiteens hovedinntrykk er at Lofoten DPS ivaretar sin oppgave som utdanningsinstitusjon på en god måte. LIS rapporterer om god klinisk veiledning, og er svært fornøyde med å være en del av Nord-Norge programmet. Avdelingen tilrettelegger for at LIS får en allsidig
poliklinisk tjeneste. Lofoten DPS er tidligere anbefalt å søke AAT godkjent som
fordypningstjeneste. Det fremkommer i møtet en veloverveid beslutning fra avdelingen om å se det an grunnet relativt nyoppstartet team og bekymring for at befolkningsgunnlaget er for lite til at tjenesten blir god nok for LIS.
Komiteen anbefaler at institusjonen fortsatt skal være godkjent for 2 års tellende tjeneste.
Psykiatrisk divisjon, Helse Bergen HF, Haukeland universitetssykehus m/ DPS (Kronstad DPS, Bjørgvin DPS, Øyane DPS), Voss DPS, Solli DPS og Betanien DPS. 17.9.15:
Komiteens hovedinntrykk er at Psykiatrisk divisjon Helse Bergen HF, Solli DPS, Betanien DPS og Voss DPS ivaretar sine oppgaver som utdanningsinstitusjoner på en god måte.
Utdanningsutvalgene både sentralt og lokalt fungerer godt. Halvårsevalueringene
gjennomføres som planlagt. Den kliniske veiledningen fungerer stort sett bra ved de fleste enheter, men det presiseres at ukentlig klinisk veiledning er et krav til tjenesten for LIS i psykiatri. Internundervisningen virker åfungere greit, men det minnes om at LIS ikke skal ha vaktcalling i undervisningstiden. Det har nylig vært en omlegging av vaktplanen til LIS medførende mer fravær fra daglig klinisk arbeid. I snitt skal dette medføre at LIS mange steder er tilstede kun 2-3 dager på dagtid. Dette bekymrer flere kliniske veiledere og LIS, og det setter LIS i vanskelige situasjoner hva gjelder ådekke inn vakansvakter og deltagelse ved obligatoriske kurs. Det er viktig at utdannelsen ikke lider under en slik organisering. Om nødvendig har klinisk veileder anledning til å underkjenne tjenesten inntil LIS vurderes til å ha fått tilstrekkelig tjeneste og erfaring fra dagtidsarbeid.
Sentralt utdanningsutvalg og divisjonsledelsen oppfordres til åjobbe videre med langtidsplanlegging av rotasjonsordning vs. klinisk arbeid og kursavvikling.
Forskningsaktiviteten er meget bra, og det virker åvære god interaksjon mellom klinikken og forskningsmiljøet. Det er veldig positivt at divisjonen har en rotasjonsstilling til forskning i 1 år med full lønn.
Ut fra dagens beskrivelse har Betanien god mulighet for å endre godkjenningen til tre
tjenesteområder og tre år. Ble fratatt tjenesteområde grunnet manglende overlegedekning. Nå er overlegedekningen bedret, de har nå fem overleger i 100 % stilling, en konstituert overlege som venter snarlig godkjenning samt en overlege i 80 % stilling og en i 20 % stilling. Til sammen finner vi dette tilfredsstillende og faglig forsvarlig med tanke på
spesialistutdannelsen, slik at det er aktuelt med godkjenning som 3 års institusjon om de har 6 overleger og 3 tjenesteområder. Beskrivelsen av Avdeling psykose døgnbehandling og
psykosepoliklinikken synes å være tilfredsstillende for godkjenning av rehabiliteringstjeneste.
Både pasientpopulasjon, diagnosegrupper, behandlingsmetoder og sammensetning av personalet med blant annet en overlege i 100 % stilling er slik at vi vurderer at det
utdanningsmessige læreutbyttet vil være faglig forsvarlig. Konklusjonen er dermed at vi vil anbefale godkjenning av rehabiliteringstjeneste/langtidstjeneste ved Betanien DPS.
Dermed vil Betanien DPS ha tre godkjente tjenesteområder, og med tilfredsstillende overlegedekning kan vi anbefale at godkjenningen økes fra to til tre år.
Komiteen anbefaler at institusjonene skal være godkjente for hhv. 5 år ved Psykiatrisk divisjon, Helse Bergen HF, Betanien DPS kan økes fra 2 til 3 år, 3 år ved Solli DPS og 2 år ved Voss DPS.
8. Søknader fra sykehusavdelinger og institusjoner om godkjenning som utdanningsinstitusjoner
Psykiatri har ikke tradisjonell gruppedeling, men godkjenner institusjoner for antall år av spesialistutdanningen, dvs. Ett, to, tre, fire eller fem år avhengig av bredde i
«tjenesteområder» og «erfaringsområder» og omfang og bredde i spesialiststaben samt grad av forskningsaktivitet.
I 2010 reviderte vi våre interne retningslinjer for praksis for godkjenning med skjerpelse av kravene til tre- og fire-års institusjoner. Institusjoner godkjent for to år skal ha minimum to overleger som er godkjent spesialist i psykiatri, ha teoriundervisning for leger som dekker minst halvparten av fagfeltet. Legene kan med fordel delta i teoriundervisning ved større utdanningsinstitusjon.
Institusjoner godkjent for tre år må blant annet ha bred faglig kompetanse og minst seks overleger tilsatt og arbeidende i full stilling samt kunne tilby tellende tjeneste innen minst tre av de fire obligatoriske tjenesteområdene og minst to obligatoriske «erfaringsområder».
Institusjoner godkjent for fire år må blant annet gi alle nødvendige typer tjeneste, minst 10 overleger tilsatt og arbeidende i full stilling, ha tilstrekkelig store poster/enheter, ha noe spisskompetanse, minimum to store avdelinger med hver sin medisinske leder med ansvar for spesialistutdanningen og gi mulighet for forskning. Institusjoner godkjent for fem år må i tillegg ha etablert forskningsaktivitet der leger deltar. Alle institusjoner må tilby
psykoterapiveiledning i henhold til spesialistreglene.
Institusjoner med godkjenning for tre år eller mer inneholder til dels svært mange avdelinger, deri avdelinger som tidligere hadde separate godkjenninger for ett og to år. Komitéen har ved gjennomgang av rapportene valgt å gi en forholdsvis detaljert tilbakemelding til institusjonene om hvor mange år enkeltenheter er godkjent for innenfor et stort system.
Rusbehandlingsinstitusjoner anbefales godkjent, dersom det er tilsatt og arbeidende psykiater i 100 % stilling. Slike institusjoner vil kunne godkjennes for inntil ett eller to års valgfri tjeneste til spesialistutdanningen i psykiatri avhengig av antallet spesialister i psykiatri tilsatt.
Komitéen har ikke gått inn for å godkjenne rusbehandling som tellende til obligatoriske tjenesteområder som for eksempel intermediærtjeneste i de gamle reglene.
Også enheter for voksenhabilitering kan få godkjenning for valgfri tjeneste dersom de har spesialist i psykiatri tilsatt og arbeidende i full stilling.
Antall søknader om fordypningstjeneste går ned. I 2015 behandlet vi åtte saker (2014: 27, 2013: 60 - som omfattet ca 130 forskjellige poster/enheter/team) og de fleste
utdanningsinstitusjonene har nå godkjenninger også for fordypningstjeneste.
Komiteen har vektlagt å få mer ensartet benevnelse på de forskjellige aktuelle områdene, og har diskutert nøye avgrensingene mellom fordypningsområder og nærliggende obligatoriske tjenesteområder for å sikre at det faktisk blir en fordypning i noe annet enn det obligatoriske tjenesteområdet. Saksbehandlingstiden har dessverre blitt lang for en del av sakene. Dette skyldes dels saksgangen med søknad tjenestevei til regionalt helseforetak og så til
Helsedirektoratet før søknaden kommer til komiteen via Legeforeningens sekretariat, og dels den store saksmengden. Komitearbeidet er et omfattende dugnadsarbeid fra komiteens
medlemmer; bortsett fra møtene skjer arbeidet i medlemmenes fritid og ingen av medlemmene er frikjøpt.
Vi minner om at rehabiliteringstjeneste trenger ikke å være ved døgnavdeling; poliklinisk tjeneste og ambulant tjeneste kan også godkjennes.
9. Kvalitetssikring av utdanningen
Vurdering av årsrapportene for utdanningsvirksomheten (Serus-rapportene) og institusjonsbesøkene utgjør en viktig del av kvalitetssikringen.
Komitéen har ønsket å innføre systematiserte evalueringsmetoder av LIS mht kunnskaper, ferdigheter og holdninger; etter modell fra Storbritannia og Danmark. Ila 2012 planla vi å gjennomføre et pilotprosjekt med norsk versjon av Assessment of Clinical Expertise og Multisource Feedback (360 graders evaluering), men dette er fortsatt utsatt av økonomiske og kapasitetsmessige hensyn.
Veiledning:
Den kliniske veiledningen foregår regelmessig med en fast time ukentlig de aller fleste steder.
Ved komitéens institusjonsbesøk vektlegges klinisk veiledning, både relatert til regularitet og innhold.
Psykoterapiveiledningen fungerer tilfredsstillende de fleste steder. Krav om tre års psykoterapiveiledning, minimum 105 timer, ble gjort gjeldende ved søknad om
spesialistgodkjenning fra 1.1.2008. Institusjonene oppfordres til å gi sine LIS leger et bredt psykoterapiveiledningstilbud ikke bare innenfor psykodynamisk terapi, men også i kognitiv terapi og gruppepsykoterapi. Videre forventer komiteen at femårs institusjonene tilbyr psykoterapiveiledning utover 105 timer. Psykoterapiutvalget og spesialitetskomitéen har samarbeidet om retningslinjer for innhold i veiledningen og krav til veiledere for ”det tredje året”, eller fordypningsåret som vi foretrekker å kalle det.
Innføringen av det tredje året med psykoterapiveiledning er nå etablert, og de fleste veiledere har etter hvert fått med seg at det må skrives en separat attest for det tredje året. Fortsatt er det mangel på leger som er godkjente veiledere i kognitiv terapi.
Læringsmiljø:
Det arbeides med å skape positive holdninger til utdanning av underordnete leger ved institusjonene, med bevisstgjøring om læringsmiljøets og læringsprosessens betydning for kvaliteten på pasientarbeidet og trivselen hos legene, og at begge elementer er viktige rekrutteringsmidler for både spesialister og underordnete leger.
I det holdningsskapende arbeidet inngår også krav om å gi utdanningskandidater uforstyrret tid i undervisningen ved at overlegene overtar vaktcallingen i undervisningstiden og at veiledningstiden skjermes mot forstyrrelser. De fleste utdanningsinstitusjoner gir LIS fordypningstid fire timer pr uke som en del av tjenesteplanen, men det er i praksis ofte vanskelig å få tatt ut fordypningstiden, og det er ofte også uklart hva fordypningstiden skal brukes til. Hensiktsmessig bruk av den er ofte et tema ved institusjonsbesøk.
Alle institusjonene utarbeider nå individuelle utdanningsplaner og gjennomfører halvårsevalueringer for de enkelte kandidater.
Status for overlegenes muligheter for etterutdanning er bekymringsfull mange steder, med store lokale ulikheter. Dette vil på sikt gå utover kvaliteten på utdanningen av LIS.
Kurs:
Det obligatoriske psykiatrikurs evalueres rutinemessig. Den såkalte Viteboken for
grunnkurslederne er revidert og oppdatert i 2011, og revidert på nytt ila 2013. Ny revisjon er planlagt i 2016. Kursets rammer og innhold er endret i forbindelse med de nye reglene. Det
obligatoriske psykiatrikurs har nå kursprøver i hvert delkurs. Pga trangere økonomiske rammer ved institusjonene og i fond III oppfordres kurslederne til å ta hensyn til dette i valg av kursstedene. Det er et økende problem med innskrenkninger i kursbudsjettene og at kandidatenes kursbehov ikke blir prioritert i samme grad som før. En spesiell utfordring er Det obligatoriske grunnkurset som er organisert som et internatkurs som forutsetter at alle bor på samme hotell med fullpensjon.
Utdanningsutvalgene:
Det er stadig LIS, og dels overleger, som henvender seg direkte til komiteen eller til
Helsedirektoratet med forskjellige spørsmål. Vi oppfordrer Utdanningsutvalgene om å sette seg inn i regelverket og være aktive i spesialistutdanningen slik at det er naturlig for LIS å rette spørsmål til utdanningsutvalgene, som så eventuelt kan be om råd fra Legeforeningen og/eller Helsedirektoratet.
Stimulering til forskningsaktivitet:
Psykiatri er fortsatt et forskningssvakt fag, selv om forskningsaktiviteten innenfor faget har økt betydelig seinere år. Enkelte institusjoner har nå en meget god forskningsaktivitet, også i internasjonal sammenheng. Alle institusjoner bør ha temaer knyttet til forskningsmetodikk som en del av sitt undervisningsprogram. Større institusjoner bør kunne tilby LIS å delta i forskningsprosjekter.
10. Spesialistgodkjenninger i psykiatri 2013 og 2014 og 2015
Det er tatt med en fyldig statistikk for å belyse utviklingsmønstre som kan gi en viss bekymring med hensyn til rekruttering av norske leger og yngre leger til psykiatri og kjønnsfordelingen. Utfyllende detaljer kan fås fra sekretariatet.
Legeforeningens medlemsregister viser for psykiatri totalt 1025 overordnede og totalt 620 underordnede sykehusleger (LIS).
Norsk Psykiatrisk forening har blant sine ordinære medlemmer 957 overordnede og 550 underordnede sykehusleger (LIS).
Det er i 2015 gitt totalt 93 spesialistgodkjenninger i psykiatri, (2014: 122) hvorav 37
konverteringer (2014:19, 2013: 37). De aller fleste av disse er fra skandinaviske land, særlig Sverige. Av alle de 93 godkjenningene er 44 gitt til norske statsborgere. (2014: 77).
Det er dermed registrert kun 57 spesialistgodkjenninger i psykiatri etter norske regler i 2015.
Dette er en kraftig nedgang fra 2014 da det var 103 spesialistgodkjenninger etter norske regler (2013: 66), som var det klart høyeste antallet noensinne.
Det ser altså ut til at det er en nedgang i spesialistgodkjenninger i psykiatri fra 2014 til 2015 både for norske og utenlandske statsborgere.
Vi mangler data for kjønn i Legeforeningens legeregister for mange av
spesialistgodkjenningene i 2015. Det ser imidlertid ut til at det kan være kvinneflertall blant spesialistgodkjenningene i 2015, slik det også var i 2014.
Vi ser med bekymring på at Helsedirektoratet godkjenner et økende antall søknader uten å be om sakkyndig råd fra oss. I 2015 vurderte vi ti saker, (2014: 28) (dvs at ca en fjerdedel av spesialistgodkjenningene gitt etter norske regler ble gitt etter en sakkyndig vurdering fra oss).
Vi frykter at vår kunnskap om de lokale utdanningsforholdene dermed ikke kommer til
anvendelse i søknadsbehandlingen, noe som vil redusere kvalitetssikringen av LIS. Konkrete erfaringer har allerede vist oss nødvendigheten av tett dialog med utdanningsmiljøene, og at utdanningsutvalgene fremdeles må bruke komiteens kompetanse ved å henvende seg til Legeforeningens sekretariat, i enkeltsaker hvor det oppstår misforståelser eller tvil hos Helsedirektoratet.
11. Etterutdanning
Vi skiller mellom kurs godkjent som etterutdanning for ferdige spesialister og kurs godkjent til spesialistutdanningen (”videreutdanning”).
Etterutdanning av avdelingens spesialister er vesentlig for læringsmiljøet i avdelingen og for kvaliteten på den utdanning som gis. Vi oppfordrer nå fast avdelingens spesialister om å delta på Norsk psykiatrisk forenings årlige ukeslange Psykiatriveka som arrangeres i perioden uke 10-12, på omgang mellom Bergen, Oslo, Stavanger og Trondhjem. Komitéen har anbefalt at enkelte internasjonale kongresser skal kunne ha fast godkjenning som etterutdanningskurs, se pkt 4. Dette vil kunne gjøre at flere spesialister kan delta på internasjonale kurs med støtte fra legeforeningens fond.
12. Internasjonalt arbeid
Edvard Hauff har representert Legeforeningen i UEMS Standing Committee on Education (www.uemspsychiatry.org). Han deltok på møte i Mechelen, Belgia 17.-18.04.15 og 15.- 17.10.15 I Berlin.
Mihalis Constaninou har deltatt på 23rd EFPT Forum (http://www.efpt.eu) Porto 22.- 27.06.15.
Norske LIS oppfordres til å sette seg inn i hva EFPT kan bidra med, blant annet i form av et europeisk utvekslingsprogram som tilrettelegger for to til seks ukers opphold ved
utdanningsinstitusjon i vertslandet.
13. Problemer i spesialiteten Turnustjenesten
Psykiske lidelser er utbredt i befolkningen og det er viktig at alle leger får erfaring med psykiatri i praksis. Turnustjenesten er gjenstand for evaluering og diskusjon. Noen godkjente utdanningsavdelinger i psykiatri har kapasitet for turnusleger og fagmiljøene er positiv til å gi turnusleger et godt utdanningstilbud. I hvilken utstrekning dette skjer har ikke komiteen oversikt over. Antallet turnusventere øker og er en god mulighet for rekruttering til faget.
Finansiering av kurs
Det obligatoriske grunnkurset er organisert som et internatkurs. Internatkurs utfordres enkelte ganger når HF'er som ikke lenger vil dekke fullpensjon, noe som vil gå utover innholdet i disse kursene og gjennomføringen av dem. Dette er tidligere vært rapportert som problem både for kursdeltagerne og kurslederne.
Drift versus utdanning
Dette er en velkjent problemstilling og ofte synes utdanningen å lide under de økte
”produksjonskravene” ved at utdanningsforhold nedprioriteres. Dette er en bekymringsfull utvikling.
Språk - og kulturutfordringer
Det er mange utenlandske LIS (jf ovenfor pkt. 10). Innenfor vårt fagområde er språk- og kulturkunnskaper særdeles viktig.
Det er arbeidsgivers ansvar å bedømme språkkunnskapene før tilsetting.
LIS fra andre land kan tilføre nyttig kompetanse i forhold til språk og kulturkunnskap som kan anvendes overfor pasienter med annen språklig og kulturell bakgrunn enn det norske.
Det er imidlertid viktig at LIS fra andre land både med hensyn til pasientbehandling og utdanningsmessige krav behersker språket og er i stand til å fungere tilfredsstillende innenfor en norsk kulturkontekst. Grunnkurslederne rapporterer bekymring over manglende
språkkunnskaper og – forståelse hos enkelte kursdeltakere. Innføringen av kursprøver vil være en mulighet for å avdekke og dokumentere dette.
14. Eventuelt
Helsedirektoratet har i 2015 fortsatt arbeidet med ny spesialiststruktur. I vårt høringssvar til vedrørende ”Utredning av Helsedirektoratets og RHFenes oppgaver i fremtidig
spesialitetsstruktur” bemerket vi at forslagene var lite konkrete og med visse unntak uklart hvilke kvalitative og kvantitative endringer som faktisk vil føre til forbedringer av
utdannelsen. Vi påpekte det omfattende gratis dugnadsarbeidet som foregår i dag for å sikre kvaliteten. Videre at dagens ordning med spesialitetskomiteer med medlemmer utpekt av de fagmedisinske foreningene ivaretar etter vår mening kravet om habilitet. Medlemmene har bred og solid faglig erfaring, høy integritet og nyter derfor stor tillit hos både spesialister og LIS. De er engasjert og opptatt av spesialistutdanningen og fordeler ansvaret seg i mellom for oppfølging av utdanningsavdelingene slik at det ikke foreligger noen bindinger og heller ikke påvirkningsmuligheter eller press fra arbeidsgiver.
Vi advarte mot en betydelig byråkratisering både hos myndighetene og i RHFene, som ikke nødvendigvis vil sikre dagens høye faglige standard på utdanningen. Den nye ordningen mister dagens viktige faktor med spesialitetskomiteenes medlemmers nære kunnskap om og til de forskjellige utdanningsavdelinger og fagmiljøene. Refordelingen av makt og ansvar synes å gi bekymringsfull liten plass til Legeforeningens fagmedisinske organisasjon, selv om intensjonen beskrives å være til stede.
Samtidig anerkjente vi at forslagene inneholder en del positive elementer som vil bidra til kvalitetsheving. Vektleggingen av klinisk veiledning med systematisert veilederutdannelse er positiv. Forslaget om forskriftsfesting av hvordan ”manglende oppfylte læringsmål skal håndteres” vil forhåpentligvis dekke et behov for hvordan LIS som vurderes til å være uegnet for faget, skal håndteres versus rettigheter som arbeidstaker.
Det er tydelig at et av målene med ny modell er kortere spesialistløp og innsparinger, som dokumentet fra RHF viser. Det er bekymringsfullt hvis dette medfører kortere tid for psykiatri, som er et modningsfag som ikke like lett kan kvantifiseres og operasjonaliseres i lærings- og kompetansemål. I psykiatri har de siste årene gjennomsnitt antall år fra
autorisasjon til ferdig spesialist variert mellom ca 7,5 og 8 år (den økende andel kvinner trekker snittet oppover, som det må tas hensyn til i et likestillingsperspektiv og for å ivareta mulighetene for å kombinere spesialisering med fertilitet). Snitt alder på ferdig spesialist har ligget like under 43 år. Til sammenligning skal tiden det tar for en psykolog å bli
psykologspesialist være ca 10 år.
Mengdetrening og erfaring er viktig også i psykiatri, samtidig som det er viktig å ta hensyn til at psykiatri også er et modningsfag når det gjelder holdninger, ferdigheter og
relasjonskompetanse som går ut over det rent fakta- og kunnskapsbaserte. Dette kan ikke kompenseres med den foreslåtte felles kompetansemodulen.
Derfor er det viktig å kombinere både definerte læringsmål og tjenestetid slik det gjøres i våre nye spesialitetsregler.
Av samme grunn understreker vi i høringssvaret også viktigheten av å opprettholde våre kurskrav, som vi mener ikke kan erstattes av e-læring og simulatortrening, selv om dette vil være et nyttig supplement.
Status for overlegenes muligheter for etterutdanning er bekymringsfull mange steder, med store lokale ulikheter. Dette vil på sikt gå utover kvaliteten på utdanningen av LIS. Det er derfor positivt at det åpnes opp for obligatorisk etterutdanning. Dette bør være en viktig del av rapporteringsordningen og telle i evaluering og godkjenning av utdanningsavdelingene.
Vi hilser velkommen den uttalte vektleggingen av spesialistutdanningen fremfor drift.
Spesialitetskomiteen i psykiatri ser det som svært vesentlig å beholde hovedtrekkene i den nåværende spesialistutdanningen i psykiatri. Psykiatri et modningsfag, og det er viktig at den spesifikke psykiatridelen av den nye utdanningen ikke blir forkortet. Vi ønsker også å beholde den kursstrukturen som vi nylig har fått godkjent, med internatbaserte grunnkurs,
obligatoriske emnekurs og elektive kurs.
I følge Meld. St. 20 (2011-2012) Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk skal den nye
spesialiteten i rusmedisin knyttes nært opp til psykiatri. Det gjenstår å se hvilke konsekvenser innføring av denne nye spesialiteten får for psykiatri, både når det gjelder rekruttering,
utdanningssteder, samarbeid og det faglige innholdet i utdanningen. Komiteen har tilbudt vår kompetanse og assistanse, og vi har startet samarbeid med den nye spesialitetskomitéen.
Saksbehandlingen i sekretariatet i fagavdelingen i Legeforeningen fungerer bra og samarbeidet mellom komité og utdanningsseksjonen er god.
Komitéen har et betydelig ansvar for utviklingen av faglig innhold i spesialiteten og evaluering av dette. I tillegg skal komitéen være en pådriver for gode læringsmiljøer og prioritering av utdanningsmessige oppgaver i HF'ene. Etterutdanning av ferdige spesialister blir stadig viktigere mtp reduserte midler til kurs både fra industrien og fra HF'ene. Komitéen følger opp disse temaene blant annet i behandlingen av Serus-rapportene.
Et viktig arbeid også i 2016 er de nye spesialistreglene. Innføring av nye regler medfører en betydelig innsats i å informere og bistå utdanningsinstitusjonene, følge opp
fordypningstjenestesøknadene, få på plass den nye kursstrukturen samt å gi sakkyndige råd til Helsedirektoratet. Informasjonsarbeidet kompliseres av at Helsedirektoratet har overtatt ansvaret for spesialistreglene.
Vi oppfordrer til at spørsmål om spesialistregler og institusjonsgodkjenninger går via
utdanningsutvalgene til Legeforeningens sekretariat, som så eventuelt vil be komitéen om råd.
Legeforeningen vil sende videre de spørsmål som Helsedirektoratet skal besvare.
Morten S. Selle Leder
2.3 Etterutdanningsutvalget
Etterutdanningsutvalgets mandat er å arrangere ”Psykiatriveka”, den årlige fag- og foreningsuken. Utvalget har hatt både fysiske møter og en rekke telefonmøter i
planleggingsprosessen, samt møte med lokal komité. Målsetningen for konferansen har siden oppstarten vært todelt: Å gi leger som jobber i psykiatrien oppdatert kunnskap innen fagets forskjellige områder, samt å legge forholdene til rette for en faglig og sosial møteplass for leger som jobber i psykiatrien og slik bidrar til nettverksbygging og utvikling av en faglig identitet. Årsmøtet i Norsk psykiatrisk forening inngår som en del av ukens program, men arrangeres av foreningen. Etterutdanningsutvalget arrangerte i mars 2015 Psykiatriveka for niende gang. Konferansen var denne gang lagt til Stavanger. Konferansen har til nå vært arrangert i Stavanger, Bergen, Trondheim, Tromsø og Trondheim, altså de større
universitetsbyene i Norge, men etter styrevedtaket i 2013 er ikke Tromsø med i rotasjonen lenger. Psykiatriveka er fortsatt et arrangement kun for leger i psykiatrien med varighet fem dager.
Psykiatriveka i Stavanger er godt besøkt og med gjennomgående gode evalueringer fra deltakerne.
Etterutdanningsutvalget har i 2015 videreført arbeidet med å legge forholdene til rette for at Psykiatriveka blir en viktig møteplass også for leger i spesialisering. Dette er primært gjort gjennom å legge obligatoriske emnekurs for denne gruppen til Psykiatriveka arrangementet, men også med stort fokus på at sosiale arrangementer også skal appellere til hele
aldersspennet i foreningen.
Psykiatriveka er laget i samarbeid mellom lokal komite og aktuelle underutvalg. Det legges også til rette for andre møteplasser for LIS, både sosialt og fagpolitisk.
Etterutdanningsutvalget har tidligere år i økende grad mottatt tilbakemeldinger om at spesielt underordnede leger flere steder ikke får finansiert deltakelse i Psykiatriveka. Vi har sett med bekymring på dette, og har ansett det som et viktig anliggende for foreningen å å fortsette arbeidet for bedre finansieringsordninger for etterutdanning av ferdige spesialister og for spesialistutdanningen. Dette bør skje i samarbeid med Legeforeningen og YLF. De yngre legene er en viktig målgruppe for oss og deres bidrag til at dette blir en god faglig og sosial møteplass er helt nødvendig. Vi håper at de siste års profilering og tilrettelegging for LIS gir resultater med hensyn til dette.
Det er fortsatt en utfordring å mobilisere forskningsmiljøene til Psykiatriveka. Det er vår oppfatning at Psykiatriveka ikke i tilstrekkelig grad har oppnådd å bli en naturlig møteplass for forskere innen vårt fagfelt. Dette bør det arbeides mer målrettet med i årene fremover.
Psykiatriveka bør være det naturlige sted å presentere egne vitenskapelige arbeider gjennom muntlige og skriftlige presentasjoner, men vi trenger da drahjelp fra det etablerte
forskermiljøet i landet om vi skal lykkes med dette.
I tillegg til å å gjennomføre Psykiatriveka 2015 i Stavanger har Etterutdanningsutvalget arbeidet med å planlegge og lage det faglige og sosiale programmet til Psykiatriveka 2016 i Trondheim. Utenom møter under Psykiatriveka, har utvalget har hatt møte med lokal komite i Trondheim for å starte planleggingen av årets Psykiatriveka. Den øvrige delen av
planleggingen har foregått per mail og telefonmøter.
Det ble avholdt møte mellom styret i Npf og utvalgslederne 9. desember 2015. Det ble der fattet vedtak om å gå bort fra navnet ”Etterutdanningsutvalget” umiddelbart, og finne et mer egnet navn.
