TILTAKSPLAN ALCOA MOSJØEN HAVN

(1)

TILTAKSPLAN

ALCOA MOSJØEN HAVN

Utarbeidet av

Mars 2015

(2)

Tiltaksplan Alcoa Mosjøen Havn i

FORORD

Prosjektet er gjennomført i samarbeid mellom Anchor QEA AS og Norsk Institutt for Vannforskning (NIVA). DNV GL AS, Norconsult AB, og Norconsult AS takkes for godt samarbeid gjennom prosjektet.

Rebecca Gardner Anchor QEA AS

Prosjektleder

(3)

Innholdsfortegnelse

Tiltaksplan Alcoa Mosjøen Havn ii

INNHOLDSFORTEGNELSE

SAMMENDRAG ... 1

1 GENERELL INFORMASJON ... 3

2 PROBLEMBESKRIVELSE ... 5

2.1 Om Alcoa Mosjøen Havn ... 5

2.1.1 Beskrivelse av området ... 5

2.1.2 Naturforhold ... 5

2.1.3 Hydrofysiske forhold i Vefsnfjorden, indre del ... 6

2.1.4 Kulturminner under vann ... 6

2.1.5 Histore og nåværende bruk ... 10

2.1.6 Kilder og transportveier ... 12

2.2 Vefsnfjordens forurensningstilstand ... 12

2.3 Forurensningstilstand i Alcoa Mosjøen Havn ... 13

2.3.1 Sedimentenes fysiske egenskaper ... 13

2.3.2 Sedimentenes kjemiske egenskaper ... 17

2.3.2.1 PAH ... 17

2.3.2.2 Metaller ... 20

2.3.2.3 PCB ... 21

2.3.2.4 TBT ... 23

2.4 Risikovurdering ... 25

2.5 Miljømål ... 28

3 TILTAKSPLAN ... 29

3.1 Tiltaksområde ... 29

3.2 Anbefalte tiltak ... 35

3.2.1 Miljøgiftbudsjett ... 40

3.2.2 Mudringsmetoder ... 42

3.2.3 Ilandføring av muddermasser ... 44

3.2.4 Vannbehandling ... 45

3.2.5 Tildekking av sjøbunn ... 46

3.3 Beskyttelse av eksisterende kaikonstruksjoner ... 46

3.4 Deponering av mudret materiale ... 48

3.4.1 Karakterisering av forurensning i mudret materiale ... 48

3.4.2 Utvidelse av eksisterende kaianlegg (lukket kaicelle) ... 49

3.4.3 Alcoas landdeponi ... 49

(4)

Innholdsfortegnelse

Tiltaksplan Alcoa Mosjøen Havn iii

3.5 Vurdering av alternative tiltak ... 51

3.6 Gjennomføring av tiltaksplan ... 51

4 KONTROLL OG OVERVÅKING SAMT AVBØTENDE TILTAK ... 56

4.1 Kontroll og overvåking før tiltak... 56

4.1.1 Turbiditetsmålinger og vannprøver ... 58

4.1.2 Prøvetaking av blåskjell ... 58

4.2 Kontroll og overvåking under tiltak ... 58

4.2.1 Om valg av grenseverdier for spredning ... 60

4.2.2 Overvåking av turbiditet ... 60

4.2.3 Kvantifisering av spredning fra mudringsaktiviteten ... 61

4.2.4 Mudring og kontroll av tildekkingen ... 63

4.3 Kontroll og overvåking etter tiltak ... 63

4.4 Sluttrapport ... 64

5 REFERANSER ... 65

Liste over tabeller

Tabell 1 Oppsummering av miljøundersøkelser som gjennomført innenfor Alcoa Mosjøen Havn.

Tabell 2 Oppsummering av analyser av PAH16. Resultater fra miljøundersøkelser i 2011 og 2013.

Tabell 3 Oppsummering av metallanalysene. Resultater for overflatesedimenter (0–10 cm) fra miljøundersøkelse i 2011.

Tabell 4 Oppsummering av metallanalysene. Resultater for overflatesedimenter (> 10 cm) fra miljøundersøkelse i 2011.

Tabell 5 Oppsummering av PCB-analysene. Resultater fra miljøundersøkelse i 2011.

Tabell 6 Oppsummering av TBT-analysene. Resultater fra miljøundersøkelse i 2011.

Tabell 7 Sammenligning av mudringsmetoder.

Liste over figurer

Figur 1 Områdekart Figur 2 Mosjøen topografi Figur 3 Kart over vanndyp

Figur 4 Historiske og nåværende utslipp Figur 5 Prøvestasjoner 2011 og 2013 Figur 6 Sediment kornfordeling

Figur 7 Observasjon av svart silt i sedimentkjerner Figur 8 Konsentrasjoner av PAH16 i sedimentprøver Figur 9 Konsentrasjoner av PCB⁷ i sedimentprøver

(5)

Innholdsfortegnelse

Tiltaksplan Alcoa Mosjøen Havn iv

Figur 10 Konsentrasjoner av TBT i sedimentprøver Figur 11 Risikovurdering områder

Figur 12 Thiessen-polygoner og dybde av PAH16 over EQS

Figur 13 Sammenligning av minimum og aktuelle mudringsdybder

Figur 14 Pyrenkonsentrasjoner i porevann før og etter mudring og tildekking Figur 15 Benzo(a)pyrenkonsentrasjoner i porevann før og etter mudring og

tildekking Figur 16 Mudringsplan

Figur 17 Eksempel på mudringsprofil Figur 18 Tildekkingsplan

Figur 19 Eksempel på tildekkingsprofil Figur 20 Deponeringsløsninger

Figur 21 Turbiditetsmålinger før mudring

Figur 22 Turbiditetsmålinger under mudring og lossing av lektere Liste over diagram

Diagram 1 Resultater fra analyser av PAH¹⁶ i overflatesediment.

Diagram 2 Miljøgiftbudsjett for PAH.

Diagram 3 Oversikt over tildekkingsmetoder.

Diagram 4 Forventet gjennomføring av tidsplan.

Diagram 5 Informasjon fra "Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2012)".

Diagram 6 Flytskjema for hvordan overvåkingen er planlagt under tiltaket.

Liste over vedlegg

Vedlegg A Vefsnfjorden, forurensningstilstand

Vedlegg B Alcoa Mosjøen Havn, analyseresultater sedimenter Vedlegg C Risikovurdering

Vedlegg D Propelloppvirvling, modellering og erosjonsbeskyttelse med stein Vedlegg E Beregninger av et miljøgiftbudsjett

(6)

Tiltaksplan Alcoa Mosjøen Havn 1

SAMMENDRAG

Denne tiltaksplanen beskriver opprydding av forurenset sjøbunn i Alcoa Mosjøen Havn i Vefsn kommune i Nordland fylke. Bakgrunnen er at det er høye konsentrasjoner av PAH (polysykliske aromatiske hydrokarboner) i sedimentene i havnen som utgjør en risiko for sedimentlevende dyr og en risiko for spredning ut av havneområdet.

Den viktigste kilden til denne forurensningen er historiske utslipp av avløpsvann og havnevirksomhet. I perioden fra desember 2000 til februar 2003, ble de to gjenværende ovnshallene med Søderberganoder konvertert til prebake-teknologi. Overgangen fra Søderberg-teknologi til prebake-teknologi, førte til en signifikant (95 prosent) reduksjon av PAH-utslipp til luft og vann. Investeringen i moderne teknologi for å redusere PAH- utslipp, resulterte i en rask forbedring av nivået av PAH i overflatevannet i Vefsnfjorden, og våren 2005 ble kostholdsrådet som var forbundet med konsum av blåskjell fanget i Vefsnfjorden fjernet.

Oppryddingen vil bestå av en fjerning av PAH-forurenset sjøbunn i havnen ved mudring.

De mudrete massene vil bli fraktet til et deponi. Etter mudringen vil det mudrete området som et ekstra miljøtiltak bli tildekket med rene masser. I utvalgte områder der mudring ikke kan gjennomføres, er det aktuelt med tildekking eventuelt også utlegging av erosjonssikkert lag.

Det er ca. 25.000–30.000 m³ forurenset sjøbunn som skal mudres og tildekkes.

Mudringsdybden vil variere avhengig av mektigheten av det forurensede laget og krav til seilingsdyp for de fartøyer som kommer inn til Alcoa Mosjøen Havn. Gjennomsnittlig mudringsdybde vil være ca. 1,25 meter.

Det er helt avgjørende for tiltaket at det finnes deponeringsløsninger for muddermassene.

Det er derfor lagt opp til to alternative deponeringsløsninger. Den ene går ut på å utvide eksisterende kaianlegg i havnen i form av en lukket kaicelle hvor muddermassene deponeres. Den andre deponeringsløsningen er å bruke Alcoas godkjente landdeponi i Åsnevdal som ligger ca. 3 km fra havnen.

Det er i forundersøkelsene avdekket at Alcoas kai har manglende geoteknisk stabilitet med tanke på at mudringen medfører en utdyping foran kaien. I forkant av

mudringsarbeidene må det derfor etableres en støttende cellespunt i forkant av kaien.

(7)

Sammendrag

I tiltaket inngår kontroll og overvåking før, under og etter tiltaket. Overvåkingen vil bli basert på turbiditetsmålinger, vannprøver og prøvetaking av blåskjell. Under selve tiltaket vil turbiditetsmålingene brukes for å sikre at det ikke foregår uønsket spredning av

forurensede partikler ut av havnen. Avbøtende tiltak vil iverksettes ved overskridelser av grenser for turbiditet; bl.a. vil en ha et siltskjørt i beredskap som kan utplasseres rundt mudringsfartøyet.

Forutsatt at tillatelser foreligger i februar 2015 kan arbeider med den støttende

cellespunten foran kai, og den lukkede kaicellen for deponering av muddermasser starte i 2015. Etter at disse konstruksjonene er på plass kan mudringen igangsettes. Gitt disse forutsetningene, er det forventet at tiltaket vi bli fullført i 2016. Tidsplanen er imidlertid foreløpig og kan endres på basis av entreprenørens fremdriftsplan.

(8)

1 GENERELL INFORMASJON

Tiltaksplanen er utarbeidet på vegne av Alcoa Norge ANS for opprydding av sedimenter i Alcoa Mosjøen Havn lokalisert i Mosjøen, Nordland fylke. Denne tiltaksplanen er

utarbeidet i samsvar med retningslinjer publisert av Miljødirektoratet (tidligere kjent som Klima og Forurensningsdirektoratet [KLIF]; TA-2960/2012, TA-2802/2011 og

TA-2683/2010).

Denne tiltaksplanen viser til tre andre dokumenter som beskriver aktiviteter knyttet til oppryddingen i havnen. Disse er følgende søknader til Miljødirektoratet:

 Søknad om å få endre utslippstillatelsen punkt 9.3.1 fra å gjelde deponering av 16.000 m³ PAH-forurensede mudringsmasse i Store Åsnevdal, til å gjelde deponering av inntil 40.000 m³ mudringsmasse.

 Søknad om tillatelse til deponering av forurenset muddermasse i en utvidelse av eksisterende kaianlegg i Alcoa Mosjøen.

 Søknad om tillatelse til uttak av masser fra Vefsna.

Forurensede sedimenter i Alcoa Mosjøen Havn og det nærliggende området i

Vefsnfjorden har vært gjenstand for flere tidligere undersøkelser. Basert på funnene fra disse undersøkelsene, har Alcoa evaluert mulige tilnærminger og foreslår å fjerne sedimenter fra Alcoa Mosjøen Havn sammen med tildekking av utvalgte områder

innenfor og i nærområdet utenfor Alcoa Mosjøen Havn. Sedimentene som blir fjernet, vil enten bli plassert i Alcoas landdeponi i Store Åsnevdal, eller deponert i en lukket kaicelle i form av en utvidelse av det eksisterende kaianlegget til Alcoa og Vefsn kommune. Ved etableringen av en lukket kaicelle for deponering, vil den samme teknologien som

tidligere har vært brukt for tiltakene mot forurensede sedimenter i Harstad og Tromsø bli benyttet (cellespuntløsning).

Innledende undersøkelser i Alcoa Mosjøen Havn ble gjennomført i 2007 i sammenheng med en oppgradering av kaien og planlegging av tiltak i havnen for å forbedre tilgangen for skip. Selv om beslutningen ble å ikke gjennomføre disse tiltakene, ble det påvist sedimenter med forhøyede konsentrasjoner av polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) (Miljødirektoratet 2007). Det er også gjennomført supplerende miljøundersøkelser innenfor Alcoa Mosjøen Havn og i tilstøtende områder etter dette.

(9)

Generell Informasjon

Denne tiltaksplanen oppsummerer innhold og omfang av forurensning i indre

Vefsnfjorden og Alcoa Mosjøen Havn. Den presenterer også en kvantitativ vurdering av den miljørisikoen som sedimentene utgjør basert på stedsspesifikke data, og foreslår tiltak for å fjerne uakseptabel risiko forbundet med sedimentforurensningen i havna.

(10)

2 PROBLEMBESKRIVELSE 2.1 Om Alcoa Mosjøen Havn 2.1.1 Beskrivelse av området

Alcoa Mosjøen Havn ligger i Mosjøen i Vefsn Kommune i Nordland (figur 1). Havnen er innerst i Vefsnfjorden, nær utløpet av elva Vefsna like nord for hvor elva Skjerva løper inn i Vefsna. Området nær havnen har relativt flat topografi. Vanndybden i havna varierer fra null ved strandlinjen til ca. 12 meter, referert til LAT (Laveste Astronomiske Tidevann) og "sjøkartnull". Områdets generelle karakteristikk er vist i figur 2 og 3. Av sikkerhetsgrunner er ferdsel med fritidsbåter ikke tillatt innenfor havneområdet.

2.1.2 Naturforhold

I brev fra Norges Vassdrag og Energidirektorat med godkjenning til å ta ut tildekkingsmasser fra Vefsna, datert 06.03.2014, gis følgende informasjon:

«Vefsna er et nasjonalt laksevassdrag der laksen er gitt særskilt beskyttelse og vassdraget er gjennom St. prp. nr. 53 (2008–2009) også vernet mot kraftutbygging.

Regional plan for Vefsna ble vedtatt i Fylkestinget 05.06.2014. Vernet mot kraftutbygging omfatter også vern mot andre tiltak i og langs vassdraget hvis verneverdiene er truet av inngrep. Tiltaksområdet er like ved Marsøra og ligger i et område som er synlig påvirket av elva, og tiltaksområdet defineres som en del av Vefsna. Det foregår ingen gyting verken av laks eller sjøørret i det aktuelle området da gyteområdene er lengre opp i elva.»

Området som skal ryddes i Alcoa Mosjøen Havn berører ikke gyteområdene.

Skipstrafikken vil ikke forstyrre fiskens tilgang til elven utover det som er tilfelle i dag.

Det er således forventet liten negativ påvirkning på fiskevandringen som følge av prosjektet.

Det digitale data for tiltaksområder ble gjennomgått, inkludert:

 Arter fra Miljødirektoratets Naturbase,

http://wms.dirnat.no/arcgis/services/art_naturbase/mapserver/WMSServer?

 Miljødirektoratet marine naturtyper i Naturbasen,

http://wms.dirnat.no/arcgis/services/naturtyper_klasser_naturbase/mapserver/WM SServer?

(11)

Problembeskrivelse

 Data fra artskart på truete og sårbare arter,

http://kart.artsdatabanken.no/WMS/artskart.aspx?

 Seapop, NIVAs fuglebase, http://wms.nina.no/seapop/wms.aspx?

 HIs data, http://maps.imr.no/geoserver/ows?

 Gamle data vi har på diverse sjøgressarter

Ikke noe av den digitale informasjonen viser noen naturverdier i mudringsområdet.

2.1.3 Hydrofysiske forhold i Vefsnfjorden, indre del

Vannmasser og strømforhold ned til 6–8 meter dyp preges av den store

ferskvannstilførselen fra Vefsna, som danner et 2–5 meter dypt brakkvannslag som raskt strømmer ut fjorden – og en mindre og langsommere, inngående sjøvannsstrøm under denne. Typisk strømhastighet i brakkvannslaget synes å være 10–30 cm/s. Strømmålinger i 10 meter dyp og 5 meter over bunnen like utenfor havneområdet viste strømhastigheter under 2 cm/s i ca. 90 prosent av målingene og maksimal hastighet var 7 cm/s

(NIVA 2010). Oppholdstiden for brakkvannslaget i Vefsnfjorden varierer mye og typisk intervall kan være 6 timer–2 døgn, til tider utvilsomt betydelig lenger. Oppholdstiden for vannmassen i 5–30 meter dyp er beregnet til 25–60 døgn, med ca. 34 døgn som

gjennomsnittsverdi.

2.1.4 Kulturminner under vann

På bakgrunn av brev fra NTNU Vitenskapsmuseet 01.07.2014 skal det under mudringsaktiviteten vises aktsomhet, og meldeplikten, slik den fremgår i

kulturminneloven § 14 tredje ledd, skal følges. Det skal vises oppmerksomhet ved opptak av massene med hensyn til hva de innholder. Ved treff på rester av en slik art at det kan tyde på kulturminner, vil arbeid stanses og NTNU Vitenskapsmuseet vil varsles.

(12)

Figur 1 Omerådekart Alcoa Mosjøen Havn Tiltaksplan

0 2.5Kilometers5 10

[

BEMERKNINGER:

·Flyfoto av Bing Maps.

(13)

Figur 2 Mosjøen topografi Alcoa Mosjøen Havn Tiltaksplan

0 Meters500 1,000

[

C:\AQ_GIS\Jobs\110002-02.01-Alcoa_Mosjoen\Maps\2014_05\RAP Final\Figur 2 Mosjøen Topografi.mxd cgardner 5/28/2014 12:46:06 PM

BEMERKNINGER:

· Topografisk datakilde: GRANADA Nasjonal grunnvanns database (http://geo.ngu.no/kart/granada/).

(14)

Figur 3 Kart over vanndyp Alcoa Mosjøen Havn Tiltaksplan

0 15Meters30 45

[

C:\AQ_GIS\Jobs\110002-02.01-Alcoa_Mosjoen\Maps\2014_12\Revised RAP\Figur 3 Bathymetri.mxd cgardner 12/19/2014 10:12:53 AM

BEMERKNINGER:

· Kartlegging av vanndyp i meter, NN54.

–1.8 m NN54 = 0 m laveste astronomiske tidevann (LAT)

· Flyfoto av Bing Maps.

(15)

Problembeskrivelse

2.1.5 Histore og nåværende bruk

Alcoa Mosjøen ligger mellom byen Mosjøen og havnen. Driften startet i 1958 under eierskap av Alusuisse og Elektrokjemisk (senere Elkem) med en årlig produksjon på 25.000 tonn aluminium. Produksjonskapasiteten ble utvidet i 1963 og 1968. I 1986 gjennomførte anlegget et omfattende moderniseringsprosjekt til en kostnad på

1,4 milliarder kroner. I dette prosjektet ble to av de fire elektrolysehallene konvertert til prebake teknologi, og de to andre elektrolysehallene ble konvertert til tørr anodemasse.

Den årlige kapasiteten til anlegget ble også økt til 121.000 tonn aluminium. De to gjenværende ovnshallene med Søderberganoder ble konvertert til prebake teknologi i perioden fra desember 2000 til februar 2003. I februar 2003 ble anleggets totale kapasitet økt til 188.000 tonn per år. Disse to overgangene fra Søderberg-teknologi til prebake- teknologi, førte til en signifikant (95 prosent) reduksjon av PAH-utslipp til luft og vann.

Investeringen i moderne teknologi for å redusere PAH-utslipp, resulterte i en rask

forbedring av miljøet i Vefsnfjorden, og våren 2005 ble kostholdsrådet som var forbundet med konsum av blåskjell fanget i Vefsnfjorden fjernet. I dag blir sjøvannet som anvendes for rensing av svovel i ovnsgassene, sluppet ut i munningen av Vefsna. Utslippspunktet ligger ca. 400 meter sør for havnen.

Figur 4 viser plassering av dagens utslippspunkt samt plassering av det tidligere

utslippspunktet som lå der den nye anodefabrikken ble bygget. Sjøvannet ble da ført fra produksjonslinjene til Vefsna frem til flytting i 2000. Før dette ble utløpsvannet

transportert til Vefsnfjorden gjennom en rørledning som gikk gjennom Alcoa Mosjøen Havn. Havari på rørledningen førte til PAH-forurensing av sedimentene i havnen.

Rørledningen er nå fjernet og er ikke lenger kilde til forurensing i havnen.

I tillegg til elektrolyseovner, har anlegget også et støperi og et anodebakeri.

Moderniseringen av støperiet ble ferdigstilt første halvår 1987. Kapasiteten er i dag på 250.000 tonn. I oktober 2004 startet Elkem og Alcoa byggingen av en ny massefabrikk og nytt anodebakeri. Dette anlegget ble bygget for å lage prebake-anoder til aluminium- produksjonen ved Alcoa Fjardal på Island og Elkem Aluminium Mosjøen i Norge.

Anodeproduksjonen startet i 2007 og anlegget produserer i dag 290.000 tonn anoder årlig.

Alcoa kjøpte fullt eierskap av Elkem Aluminium ANS, inkludert verket i Mosjøen, i 2009.

(16)

Figur 4 Historiske og nåværende utslipp Alcoa Mosjøen Havn Tiltaksplan

C:\Users\rdesrosiers\Documents\1_Business\3_Projects\Alcoa Mosjøen\Deliverables\Remedial Action Plan\V3_Figures_draft\Figur 4-utslipp.docx

Det venstre flyfotoet viser historiske utslipp. Utslipp på UP5 oppstod noen ganger ved

driftsproblemer rørledning UP4. Det høyre flyfotoet viser utslipp i dag. (Flyfoto av kart.finn.no)

UP1: Utslipp av sjøvann fra scrubbere 1961‐1985 UP2: Utslipp av sjøvann fra scrubbere 1985‐2000

UP3: Utslipp av sjøvann fra scrubbere 1961‐1985 og 2002‐2014 UP4: Utslipp av vann fra Dorranlegg 1961‐2000

UP5: Utslipp under driftsproblemer rørledning UP4

2009 Flyfoto

UP1 UP2

UP3 UP5

UP4

2004 Flyfoto

(17)

Problembeskrivelse

2.1.6 Kilder og transportveier

Den viktigste kilden til forurensning i Alcoa Mosjøen Havn er historiske utslipp av avløpsvann og havnevirksomhet da Søderbergteknologien ble brukt i produksjonen på verket. Anlegget slapp ut spillvann fra våtvaskeanlegget.

Den andre produksjonslinjen, basert på Søderbergteknologi, var utstyrt med

elektrostatiske filtre. Her ble filterne brukt til å behandle primære og sekundære gasser fra elektrolyseprosessen. Utslippspunktet var ca. 400 meter oppstrøms Alcoa Mosjøen havn, men utslippene har trolig også påvirket forurensningssituasjonen i havna. Denne kilden ble fjernet høsten 2002 sammen med overgangen til full prebake-basert

produksjon.

2.2 Vefsnfjordens forurensningstilstand

Gjennom årene har det blitt gjennomført mange undersøkelser for å kartlegge og overvåke miljøtilstanden i Vefsnfjorden. Eksempelvis var Vefsnfjorden en av de aller første til å bli inkludert i "Nasjonalt program for forurensningsovervåking" initiert av det som da var Statens forurensningstilsyn, nå Miljødirektoratet. De fleste undersøkelsene har vært konsentrert om fjorden som sådan, men i undersøkelsene gjennomført i 2009,

fokuserte man også på den indre delen av Vefsnfjorden nærmere havneområdet. De gjennomførte kartleggingene har vist at historiske utslipp av PAH-holdig avløpsvann har vært hovedproblemet i fjorden. Utslippene har påvirket både overflatevann i Vefsnfjorden (som resulterte i forhøyede PAH-konsentrasjoner i blåskjell) og dypt vann gjennom

sedimentering av partikler som dannet PAH-forurensede bunnsedimenter.

Miljøgevinsten av at Alcoa Mosjøen endret produksjonsteknologi i 2002 fra delvis Søberberg til 100 prosent prebake har vært tydelig i overvåkingen etter 2002 og hovedkonklusjonene fra de siste undersøkelsene i 2009 viste særlig:

 Stor reduksjon av PAH-innholdet i blåskjell etter omleggingen i 2002.

Konsentrasjoner er nå i tilstandsklasse I–II.

 Kontinuerlig nedgang i PAH-konsentrasjoner i sedimentet etter omleggingen.

 God økologisk tilstand hos bløtbunnsfauna.

En detaljert beskrivelse av resultater fra overvåkingen av Vefsnfjorden er gitt i vedlegg A.

(18)

Problembeskrivelse

2.3 Forurensningstilstand i Alcoa Mosjøen Havn

Flere miljøundersøkelser er gjennomført for å beskrive de fysiske og kjemiske

egenskapene til sedimentene i den indre delen av Alcoa Mosjøen Havn (se tabell 1, figur 5 og vedlegg B).

Tabell 1

Oppsummering av miljøundersøkelser som gjennomført innenfor Alcoa Mosjøen Havn.

Dato Omfang Hensikt

Mai 2007  8 sedimentprøver tatt med grabb Sedimentundersøkelser for en foreslått

vedlikeholdsmudring i Alcoa Mosjøen Havn (Elkem Aluminium Mosjøen 2007).

September 2011

 20 sedimentkjerner tatt med corer

 20 sedimentprøver tatt med grabb

 Batymetrisk kartlegging

Undersøkelse for å klargjøre innholdet og omfanget av PAH i sedimenter i Alcoa Mosjøen Havn, samt å vurdere den potensielle økologiske risikoen ved å utføre en stedsspesifikk risikovurdering.

September 2013

 18 sedimentkjerner tatt med corer Bedre avgrensing av horisontalt og vertikalt omfang av PAH16 konsentrasjoner i sedimentene basert på resultatene fra 2011 undersøkelsen.

2.3.1 Sedimentenes fysiske egenskaper

Sedimenttyper i nærheten av Alcoa Mosjøen Havn varierer både horisontalt og vertikalt.

Basert på visuelle observasjoner fra de sedimentkjerner (maks. lengde 247 cm) og

grabbprøver (maks. 10 cm gravedyp) som er tatt, består overflatesedimentene (0–10 cm) i Alcoa Mosjøen Havn av en kombinasjon av silt og fin til grov sand. Sedimentene i de dypere lagene utgjør en kombinasjon av silt, fin til grov sand og grus, og de synes å variere mer mellom de forskjellige kjernene enn de gjør horisontalt. 18 sedimentprøver ble

analysert for kornfordeling. Figur 6 viser dataene og vedlegg B inkluderer kornfordelingskurvene.

I tillegg til de typiske sedimentene som er beskrevet ovenfor, ble et lag av ensartet sort siltlignende materiale observert i 16 av de 46 sedimentkjernene (figur 7). Dette materialet antas å komme fra faststoffet som skrubber-systemet genererte da Søderberganodene var i bruk. Det sorte siltlignende laget ble observert i det sørvestlige hjørnet av havnen. Dette laget synes å tynnes ut med avstand fra stasjon SED45 (figur 7).

(19)

Figur 5 Prøvestasjoner 2011 og 2013 Alcoa Mosjøen Havn Tiltaksplan

0 15Meters30 45

[

C:\AQ_GIS\Jobs\110002-02.01-Alcoa_Mosjoen\Maps\2014_12\Revised RAP\Figur 5 2011 og 2013 Provestasjoner.mxd cgardner 1/9/2015 5:43:59 PM

BEMERKNINGER:

· Kartlegging av vanndyp i meter, NN54.

-1.8 m NN54 = 0 m laveste astronomiske tidevann (LAT).

FIGURFORKLARING

!

( 2013 sedimentkjernestasjoner

"

!

)

^!⁽ 2011 sedimentprøve- og kjernestasjoner

"

) 2011 sedimentprøvestasjoner

!

< Historiske sedimentprøvestasjoner - Vefsnfjorden (NIVA 2009)

Indre/ytre havn grense

(20)

Figur 6 Sediment kornfordeling Alcoa Mosjøen Havn Tiltaksplan

0 15Meters30 45

[

C:\AQ_GIS\Jobs\110002-02.01-Alcoa_Mosjoen\Maps\2014_12\Revised RAP\Figur 6 Sediment Kornfordeling.mxd cgardner 12/22/2014 8:59:09 PM

BEMERKNINGER:

FIGURFORKLARING

Indre/ytre havn grense

% Silt % Leire

% Grus

% Sand

(21)

Figur 7 Observasjon av svart silt i sedimentkjerner

Alcoa Mosjøen Havn Tiltaksplan

0 15Meters30 45

[

C:\AQ_GIS\Jobs\110002-02.01-Alcoa_Mosjoen\Maps\2014_12\Revised RAP\Figur 7 Observasjon av Svart Silt i Sedimentkjerner.mxd cgardner 12/19/2014 10:54:56 AM

BEMERKNINGER:

FIGURFORKLARING

!

( Svart silt ble observert

!

( Svart silt ble ikke observert Svart silt område

Dybde av svart silt ble observert

33-69

(22)

Problembeskrivelse

2.3.2 Sedimentenes kjemiske egenskaper

Etter gjennomføringen av miljøundersøkelsene i 2011 og 2013, ble utvalgte

sedimentprøver analysert for PAH, PCB, TBT, metaller (arsen, kadmium, krom, kobber, kvikksølv, nikkel, bly og sink) og TOC. Analysene ble utført av NIVA og Eurofins, begge akkreditert til å utføre disse analysene.

I de neste avsnittene diskuterer resultatene av analysene utført av NIVA og Eurofins.

Figur 8–10 viser fordelingen av konsentrasjonene. Basert på resultatene av denne studien, vil ikke sedimentene innenfor prosjektområdet bli klassifisert som farlig avfall.

I tillegg ble sediment fra stasjon SED6, SED13, SED14, SED15, og SED19 valgt for porevannsanalyser, toksisitetstester og bioakkumuleringstester som støtteparametre til vurderingen av risiko for virkninger på økosystement og risiko for skade på human helse.

Disse prøvene ble behandlet og analysert av NIVA og resultatene er omtalt i kapittel 2.4 og vedlegg C.

2.3.2.1 PAH

For å kartlegge PAH-konsentrasjoner i sediment i Alcoa Mosjøen Havn, ble 114 prøver analysert av NIVA og Eurofins for PAH (vedlegg B). PAH¹⁶ konsentrasjoner fra analysene er vist i tabell 2¹. Tabellen viser antall analyserte prøver, antall prøver hvor PAH16 ble påvist, samt minimum, maksimum og gjennomsnittlig PAH¹⁶-konsentrasjon i

overflatesediment (0–10 cm) og dypere sediment (> 10 cm).

Tabell 2

Oppsummering av analyser av PAH16. Resultater fra miljøundersøkelser i 2011 og 2013.

Dybde

Antall analyser

Antall hvor PAH16 ble detektert

Minimum PAH16

konsentrasjon (mg/kg)

Maksimum PAH16 konsentrasjon

(mg/kg)

Gjennomsnitt PAH16 konsentrasjon

(mg/kg)

0 – 10 cm 26 25 ND 1861 339

> 10 cm 88 77 ND 5745 305

Bemerkninger:

ND = Not detected (ikke påvist); Dataene er rapportert i milligram PAH16 per kilo tørt sediment (mg/kg).

1 PAH¹⁶ inkluderer: naphthalene, acenaphthylene, acenaphthene, fluorene, phenanthrene, anthracene, fluoranthene, pyrene, benzo[a]anthracene, chrysene, benzo[b]fluoranthene, benzo[k]fluoranthene, benzo[a]pyrene, dibenz(ah)anthracene, benzo[ghi]perylene, and indeno[1,2,3-cd]pyrene.

(23)

Problembeskrivelse

Geografisk samsvarer de påviste konsentrasjoner av PAH¹⁶ i overflatesediment (0–10 cm) godt med de sedimentprøvene som ble tatt i 2007. Generelt ble de høyeste overflate- konsentrasjonene av PAH¹⁶ funnet i det sørøstlige hjørnet av havnen (SED1) og langs kaien på østsiden av havnen (SED12) (figur 8). PAH16 ble forøvrig påvist i hele havnen med de høyeste konsentrasjonene i 100–110 cm sedimentdyp på stasjon SED10. Generelt minker PAH¹⁶-konsentrasjonen i sedimentene med avstanden til havnen og med dybden i sedimentlaget. PAH16-resultatene fra 2009, 2011 og 2013 er vist i diagram 1. Disse

resultatene viser at forurensingen i overflatesedimentene i indre havn generelt overskrider tilstandsklasse V (> 20.000 µg/kg, TA-2229/2007) for PAH16. En komplett oversikt over PAH¹⁶finnes i tabell B-5 i vedlegg B.

Diagram 1. Resultater fra analyser av PAH16 i overflatesediment (stasjoner fra venstre til høyre er generelt i samsvar med retning fra nord til sør).

100 1000 10000 100000 1000000 10000000

M 6 M 5 M 4 SED28 M 1 SED21 SED19 SED26 M 10 SED17 SED15 SED13 SED29 SED11 SED24 SED9 SED39 SED7 SED32(2) SED5 SED4 SED2 PAH16(µg/kg)

PAH16 (0‐2 cm) ‐ 2009 PAH16 (0‐10 cm) ‐ 2011 PAH16 (0‐10 cm) ‐ 2013

Ytre Havn Indre Havn

46.000 µg/kg

PAH16 (0‐2 cm) ‐ 2009

PAH16 (0‐10 cm) ‐ 2011

PAH16 (0‐10 cm) ‐ 2013

(24)

Figur 8 Konsentrasjoner av PAH16 i sedimentprøver Alcoa Mosjøen Havn Tiltaksplan

0 15Meters30 45

[

C:\AQ_GIS\Jobs\110002-02.01-Alcoa_Mosjoen\Maps\2014_12\Revised RAP\Figur 8 konsentrasjoner av PAH16 i Sedimentprøver.mxd cgardner 1/9/2015 6:12:39 PM

BEMERKNINGER:

· Vedlegg B viser TA-2229 sedimentklassifisering.

FIGURFORKLARING

!

( Sedimentkjernestasjoner PAH16-konsentrasjoner i mg/kg

0 to < 46

≥ 46

Prøve ikke analysert

Indre/ytre havn grense Prøvedybde i cm nedenfor sjøbunn 100

30 50

(25)

Problembeskrivelse

2.3.2.2 Metaller

Sedimentprøvene analysert av NIVA for arsen, kadmium, krom, kobber, kvikksølv, nikkel, bly og sink (vedlegg B). Tabell 3 og 4 viser antall analyserte prøver, antall prøver hvor de respektive metallene ble påvist, minimum, maksimum og gjennomsnittlig konsentrasjon i overflatesediment (0–10 cm) og dypere sediment (> 10 cm). Generelt er det lave metallkonsentrasjoner i sedimentene i Alcoa Mosjøen Havn, de høyeste

konsentrasjonene av metaller synes å være samme steder hvor det er høye konsentrasjoner av PAH.

Disse resultatene indikerer at overflatesedimentene i indre havn generelt kan klassifiseres i klasse II (TA-2229/2007) med hensyn til metaller. TBT diskuteres for seg i kapittel 2.3.2.4. En komplett oversikt over metallanalysene finnes i tabell B-6 i vedlegg B.

Tabell 3

Oppsummering av metallanalysene.

Resultater for overflatesedimenter (0–10 cm) fra miljøundersøkelse i 2011.

Metaller

Antall hvor metallen ble

detektert

Minimum konsentrasjon

(mg/kg)

Maksimum konsentrasjon

(mg/kg)

Gjennomsnitt konsentrasjon

(mg/kg)

Arsen 19 19 4 93 10,7

Kadmium 19 10 ND 0,84 0,27

Krom 19 19 19,8 29,4 24,7

Kobber 19 19 6,4 109 31,5

Kvikksølv 19 19 0,003 0,063 0,024

Nikkel 19 19 15 78,5 28,4

Bly 19 19 6,7 55,4 23,1

Sink 19 19 28 512 103,7

Bemerkninger:

ND = Not detected (ikke påvist)

Dataene er rapportert i milligram per kilo tørt sediment (mg/kg).

(26)

Problembeskrivelse

Tabell 4

Oppsummering av metallanalysene.

Resultater for dypere sedimentlag (> 10 cm)fra miljøundersøkelse i 2011.

Metaller

Antall hvor metallen ble

detektert

(mg/kg)

Arsen 2 2 12 21 16,5

Kadmium 1 1 2,9 2,9 2,9

Krom 1 1 25,5 25,5 25,5

Kobber 5 5 6,34 112 37,1

Kvikksølv 1 1 0,147 0,15 0,147

Nikkel 1 1 504 504 504

Bly 1 1 229 229 229

Sink 4 4 40,6 107 58,5

Bemerkninger:

Dataene er rapportert i milligram per kilo tørt sediment (mg/kg).

2.3.2.3 PCB

For å vurdere PCB-konsentrasjonen i havnesedimentene, ble 52 prøver analysert av NIVA for PCB7 (vedlegg B). Tabell 5 oppsummerer antall analyserte prøver, antall prøver hvor PCB⁷ ble påvist, samt minimum, maksimum og gjennomsnittlig PCB⁷-konsentrasjon i overflatesediment (0–10 cm) og dypere sediment (> 10 cm). Konsentrasjonene av PCB7 i overflatesedimenter i Alcoa Mosjøen Havn er lave, tilvarende tilstandsklasse II (mange prøver også i klasse I) i Miljødirektoratets klassifisering av sedimenter (TA 2229/2007). De høyeste konsentrasjonene av PCB7 er funnet i Alcoa Mosjøen Havn, vanligvis på samme steder hvor det er funnet høye konsentrasjoner av PAH.

Disse resultatene indikerer at overflatesedimentene i indre havn generelt kan klassifiseres i klasse II (TA-2229/2007) med hensyn på PCB7. En komplett oversikt over PCB7 finnes i tabell B-7 i vedlegg B.

(27)

Figur 9 Konsentrasjoner av PCB7 i sedimentprøver Alcoa Mosjøen Havn Tiltaksplan

0 15Meters30 45

[

C:\AQ_GIS\Jobs\110002-02.01-Alcoa_Mosjoen\Maps\2014_12\Revised RAP\Figur 9 Konsentrasjoner av PCB-7 i Sedimentprøver.mxd cgardner 1/9/2015 6:08:56 PM

BEMERKNINGER:

· Referanse: Tabell 7 b Klassifisering av tilstand ut fra innhold av metaller og organiske stoffer i sedimenter fra “Revidering av Klassifisering av Metaller og Organiske Miljøgifter i Vann og Sedimenter. TA-2229/2007.

FIGURFORKLARING

!

( Sedimentkjernestasjoner Sedimentklassifisering PCB7-konsentrasjoner i µg/kg

< 5 (tilstandsklasse I) 5 - 17 (tilstandsklasse II) 17 - 190 (tilstandsklasse III) 190 - 1,900 (tilstandsklasse IV)

> 1,900 (tilstandsklasse V) Prøve ikke analysert

30 50

(28)

Problembeskrivelse

Tabell 5

Oppsummering av PCB‐analysene. Resultater fra miljøundersøkelse i 2011.

Dybde

Antall hvor PCB7 ble detektert

Minimum PCB7

konsentrasjon (µg/kg)

Maksimum PCB7

Gjennomsnitt PCB7

0 – 10 cm 19 16 ND 71,3 11,8

> 10 cm 33 15 ND 3671 126

Bemerkninger:

Dataene er rapportert i mikrogram per kilo tørt sediment (µg/kg).

ND = Not detected (ikke påvist).

2.3.2.4 TBT

For å vurdere TBT konsentrasjoner i havnesedimentene, ble 34 prøver analysert av NIVA for TBT (vedlegg B). Tabell 6 nedenfor viser antall analyserte prøver, antall prøver hvor TBT ble detektert, samt minimum, maksimum og gjennomsnittlig TBT konsentrasjon i overflatesediment (0–10 cm) og dypere sediment (> 10 cm). Med unntak av stasjon SED15, er de høyeste TBT-konsentrasjonene funnet nær kaiområdet, noe som kan

indikere at skip som legger til kai kan være en kilde. De høyeste konsentrasjonene av TBT ble forøvrig vanligvis funnet på de samme stedene som de høyeste konsentrasjoner av PAH.

Disse resultatene indikerer at overflatesedimentene i indre havn generelt kan klassifiseres i klasse III (TA-2229/2007) med hensyn på TBT. En komplett oversikt over TBT verdier finnes i tabell B-6 i vedlegg B.

Tabell 6

Oppsummering av TBT‐analysene. Resultater fra miljøundersøkelse i 2011.

Dybde

Antall hvor TBT ble detektert

(µg/kg)

0 – 10 cm 19 10 ND 440 69

> 10 cm 15 7 ND 240 102

Bemerkninger:

ND = Not detected (ikke påvist)

Dataene er rapportert i mikrogram per kilo tørt sediment (µg/kg).

(29)

Figur 10 Konsentrasjoner av TBT i sedimentprøver Alcoa Mosjøen Havn Tiltaksplan

0 15Meters30 45

[

C:\AQ_GIS\Jobs\110002-02.01-Alcoa_Mosjoen\Maps\2014_12\Revised RAP\Figur 10 Konsentrasjoner av TBT i Sedimentprøver.mxd cgardner 1/9/2015 6:21:18 PM

BEMERKNINGER:

· Referanse: Tabell 7 b Klassifisering av tilstand ut fra innhold av metaller og organiske stoffer i sedimenter fra “Revidering av Klassifisering av Metaller og Organiske Miljøgifter i Vann og Sedimenter. TA-2229/2007.

FIGURFORKLARING

!

( Sedimentkjernestasjoner Sedimentklassifisering TBT-konsentrasjoner i µg/kg

< 1 (tilstandsklasse I) 1 - 5 (tilstandsklasse II) 5-20 (tilstandsklasse III) 20 - 100 (tilstandsklasse IV)

> 100 (tilstandsklasse V) Prøve ikke analysert

30 50

(30)

Problembeskrivelse

2.4 Risikovurdering

Det er gjort en vurdering av risiko for virkninger på økosystemet og risiko for skade på human helse basert på de nåværende nivåene av miljøgifter som er analysert i

sedimentene. Målet har vært å vurdere risikoen fra sedimentene fra havneområdet i sammenligning med risikoen fra sedimentene utenfor havnen. Følgende risikoelementer var inkludert i vurderingen:

 Risikoen for virkning på sedimentlevende organismer.

 Beregninger av transport av miljøgifter fra sedimentene til vannet.

 Risiko for skade på human helse fra forurensede sedimenter.

 Risiko for påvirkning på organismer i vannmassene fra miljøgifter transportert ut av sedimentene.

Risikovurderingen er utført i henhold til Miljødirektoratets retningslinje TA-2802/2011 Trinn 1–3 og med tilleggsvurderinger som oppsummert under:

 Trinn 1 og Trinn 2 i hht veileder, inklusive tester av porevannets toksisitet (Trinn 1)

 Trinn 3-undersøkelser: Analyse av miljøgifter i porevann og bioakkumuleringstest

 Tilleggsvurderinger basert på Trinn 3:

– Porevann: fremregne stedsspesifikk miljøkvalitetsstandard (EQS) for sediment basert på øvre grense for PAH klasse II i porevann

– Bioakkumulering i børstemark og snegl: kontrollere at stedsspesifikk vurdering gir riktigere risiko enn ved bruk av generiske konstanter Hovedresultatene fra beregningene av transport av miljøgifter fra sedimentene er:

 Fra havneområdet pr. år:

– 17 kg PAH, 5,1 kg Zn, 0,03 kg TBT, 0,007 kg PCB

 Ytre område ut til 100 meter koten (se røde avmerkninger i figur 11):

– 3 kg PAH, 3,5 kg Zn, 0,08 kg TBT, 0,001 kg PCB

Hovedresultatene fra beregningene av risiko for skade på human helse er:

 Overskridelse av grenseverdier for risiko fra PAH både i havn og ytre område

 Overskridelse særlig høy for benzo(a)pyren på grunn av svært lav grense for tolerabelt inntak (TDI)

(31)

Problembeskrivelse

 Beregnet overskridelse baserer seg på et livslangt inntak av sjømat fra det aktuelle området

 Den beregnede humane risikoen ansees som urealistisk på grunn av:

– Det er lite sannsynlig at noen har et livslangt inntak av fisk og skalldyr fra havn og ytre område

– Fisk fra havn og ytre område har mest sannsynlig ikke tatt all sin føde fra dette området

– Fisk akkumulerer ikke PAH

– Det er lite/ingen skjell eller andre skalldyr for konsum i havn og ytre område

Hovedresultatene fra beregningene av risiko for økologisk påvirkning:

 Havneområdet:

– Risiko for skade på sedimentlevende organismer på grunn av PAH og særlig TBT, svakt også fra kobber og nikkel

– Tester viser at sedimentene er toksiske, men ikke noen god korrelasjon med PAH

– Noe risiko for organismer i vannmassene på grunn av utlekket PAH og TBT

 Ytre område:

– Risiko for skade på sedimentlevende dyr på grunn av TBT

– Tester viser at sedimentene er toksiske, men ikke noen god korrelasjon med PAH

– Ingen risiko for skade på organismer i vannmassene

Porevannskonsentrasjonene ble brukt til å beregne stedsspesifikke K^D-verdier

(likevektskonstant mellom konsentrasjon i sediment og i porevann) for de enkelte PAH- forbindelsene. En lokal grenseverdi (EQS) for partikkelbundet PAH ble beregnet med utgangspunkt i at man vil akseptere en maksimum porevannskonsentrasjon tilsvarende øvre grense for klasse II for sjøvann. Bruk av den laveste (mest konservative)

stedsspesifikke KD-verdien ga en EQS for PAH16 i sediment på 46 mg/kg. Denne verdien er senere brukt som tiltaksmål for mudringen av sedimentene. Endelige konsentrasjoner etter gjennomføring av tiltaket vil være enda lavere siden sedimentene skal overdekkes med ren sand.

En detaljert gjennomgang av risikoberegningene er gitt i vedlegg C.

(32)

Figur 11 Risikovurdering områder Alcoa Mosjøen Havn Tiltaksplan

0 100 Meters200 400

[

C:\AQ_GIS\Jobs\110002-02.01-Alcoa_Mosjoen\Maps\2014_12\Revised RAP\Figur 11 Risikovurdering Områder.mxd cgardner 1/9/2015 6:33:14 PM

BEMERKNINGER:

· De røde linjene viser de risikovurdering områdene som beskrives i kapitell 2.4.

FIGURFORKLARING

!( 2011 sedimenterprøvestasjoner

!

( 2009 sedimenterprøvestasjoner (Næs et al. 2010)

(33)

Problembeskrivelse

2.5 Miljømål

De lokale tiltaksmålene for Alcoa Mojsøen Havn relaterer seg til både nasjonale, regionale og lokale føringer og mål. Dette arbeidet er hjemlet gjennom forskrift for

vannforvaltningen (Vannforskriften) som igjen er styrt av EUs vanndirektiv. Generelt heter det at den enkelte vannforekomst skal oppnå god økologisk og kjemisk tilstand innen 2021, men at måloppnåelsen kan utsettes etter bestemte kriterier til 2027 alternativt 2033. Per dato er Vefsnfjorden inklusive Alcoa Mojsøen Havn en

vannforekomst. På regionalt nivå er den økologiske klassifiseringen av Vefsnfjorden som sådan satt til «moderat». Begrunnelsen er uklar, men kan mest sannsynlig tolkes tilbake til undersøkelser av miljøgifter i fjorden.

Miljødirektoratet har pålagt Alcoa Mosjøen å gjennomføre tiltaksorientert overvåking av Vefsnfjorden in 2015. Disse undersøkelsene, sammen med tidligere informasjon, vil danne grunnlag for en oppdatert karakterisering av fjorden og eventuelt prioritering av tiltak for fjorden. De PAH-forurensede sedimentene i Vefsnfjorden er styrende for den kjemiske klassifiseringen. I den sammenheng skal det påpekes at fjordsedimentene er i en positiv utvikling med betydelig fallende konsentrasjoner etter teknologiomlegging ved Alcoa Mosjøen i 2002. PAH-konsentrasjonen på to overvåkingsstasjoner sentralt i Vefsnfjorden viser at sedimentene nå er i tilstandsklasse III med hensyn på PAH. Det er sannsynlig at sedimentene ikke vil oppnå god kjemisk tilstand innen 2021, men kan muligens nå det innen 2027. Det er vanskelig å tenke seg ytterligere tekniske tiltak enn det som

gjennomføres i indre havn. Etter Alcoas vurdering vil en naturlig forbedring av Vefsnfjorden fortsette også etter at tiltaket i indre havn er gjennomført. Ytterligere vurderinger av dette må vente til ny overvåkingsdata foreligger.

For prosjektet i Alcoa Havn gjelder følgende tiltaksmål i tiltaksarealet:

 Redusere risikoen for spredning av PAH fra Alcoa Mosjøen Havn til Vefsenfjorden fra beregnet 17 kg/år til <1 kg/år (jf. TA 2817/2011).

 Oppnå porevannskonsentrasjoner i tilstandsklasse II for komponentene i PAH¹⁶ ved å fjerne eller tildekke² de sedimentene i indre havn som overskrider

stedsspesifikk EQS for PAH¹⁶ (46 mg/kg).

 Fjerne minst 13.000 kg PAH ved mudring og tildekking i definert tiltaksareal.

 Oppnå tilstandsklasse III eller bedre innenfor tiltaksarealet for PCB⁷ og TBT.

2 Etter mudring skal det legges ut et 15 cm lag med ren sand på det mudrede området. Områder som ikke er mudret og som ikke har skipstrafikk tildekkes med et lag på 30 cm ren sand.

(34)

3 TILTAKSPLAN

Dette kapitlet beskriver den foreslåtte tiltaksplanen i Alcoa Mosjøen Havn og inneholder beskrivelser av:

 metodene benyttet for å definere tiltaksområdet

 de foreslåtte tiltakene for de forurensede sedimentene

 de to tilgjengelige stedene for å sluttdeponere sedimentene

 de alternative tiltak som har vært vurdert og begrunnelsen for å velge det foreslåtte tiltaket

 en estimert tidsplan for gjennomføring av det foreslåtte tiltaket

3.1 Tiltaksområde

Tiltaksområdet er definert som det området der aktivt tiltak (enten mudring eller

tildekking) er nødvendig for å oppnå de oppsatte miljømålene. Det omfatter områdene der overflatesedimentene har miljøgiftkonsentrasjoner som overskrider stedsspesifikk EQS.

Beslutning om mudring eller tildekking i delområder innenfor tiltaksområdet avhenger av flere faktorer som skipstrafikk, stabilitet av eksisterende kaianlegg og generell

geoteknisk stabilitet.

Følgende ble gjort for å definere tiltaksområdet:

1. Gjennomgang av alle data fra sedimentkjerner for å identifisere områder med overflate-konsentrasjoner større enn stedsspesifikk EQS.

2. I disse områdene bestemme tykkelsen av sedimentlaget som har konsentrasjoner over stedsspesifikk EQS.

3. Utarbeide Thiessen-polygonkart for de kjerneprøvepunktene der stedsspesifikk EQS overstiges i overflatesedimentene for å definere områder for mudring eller tildekking.

4. Identifisere områder som krever plastring med stein for å beskytte kaikonstruksjoner.

5. Identifisere områder i skråningene ved land som av stabilitetshensyn ikke kan mudres.

6. Avgrense områder som har minimumsdybde for trygg navigasjon i havnen.

7. Avgrense områder hvor det på grunn av propellstrøm er nødvendig med erosjonssikker tildekking av sedimentene.

8. Utarbeide plan for mudringsdybder og tildekking.