Naturverdier i egen kommune Fylkesmannen i Oppland, miljøvernavdelingen Victoria Marie Kristiansen

(1)

Naturverdier i egen kommune

Fylkesmannen i Oppland, miljøvernavdelingen

Victoria Marie Kristiansen

(2)

Hva er viktigst å ta vare på og hvordan ivareta naturmangfoldet?

• Mange ulike begrep og hensyn:

– Utvalgte naturtyper og prioriterte arter, f.eks hule eiker, slåttemark, dragehode og svartkurle

– Trua arter og naturtyper (rødlistearter, rødlistede naturtyper) – Hotspot-habitater, f.eks dyremøkk

– Sammensatte naturområder med tilhørende arter og naturtyper som er viktig å ta hensyn til, f.eks store myrområder

– Arter/naturtyper som per definisjon er ansvarsarter eller –naturtyper

• 20 % eller mer av norske forekomster ligger i Oppland

• Komplekst og sammensatt fylke – og mange ulike verdier i kommunene – også andre verdier enn naturmangfold

• Ulike innfallsvinkler for å bevare naturmangfold – aktive tiltak eller beskyttelse/vern/fredning

Utfordring: Det er viktig at dette blir praktisk håndterbart i den daglige

saksbehandlingen

(3)

Hva er viktig?

• Norsk rødliste for arter:

– Etnedal: >70 rødlistearter registrert i Artskart

– Søndre Land: >150 rødlistearter registrert i Artskart – Nordre Land: > 200 rødlistearter registrert i Artskart

• Norsk rødliste for naturtyper:

– 80 rødlistede naturtyper, hvorav 40 vurderes som sterkt truet

– Flere av de sterkt truete naturtypene forekommer i denne regionen, bl.a. slåttemyr, kulturmarkseng (slåtteeng), flommarkskog, våtmarksmassiv m.fl.

– Boreal hei er også vurdert for rødlista, men pga lite kunnskap har den fått status datamangel (DD)

• Prioriterte arter/utvalgte naturtyper:

– Dragehode

– Slåttemark- og slåttemyr

• Andre arter/naturtyper:

– Eks. kongeørn

(4)

Hva er viktig?

• Ansvarsnaturtyper for Oppland

– Etnedal: Gammel høyereliggende granskog, rik berglendt mark, naturbeitemark/slåttemark, boreal hei, skogsbekkekløft, engpregete erstatningsbiotoper (vegkanter), seterlandskap, store myrområder, store vassdrag

– Søndre Land: Gammel høyereliggende barskog, naturbeitemark/slåttemark, skogsbekkekløft, engpregete erstatningsbiotoper (vegkanter)

– Nordre Land: Naturbeitemark/slåttemark, gammel høyereliggende granskog, engpregete

erstatningsbiotoper (vegkanter), rik berglendt mark, åpen flommark, skogsbekkekløft, flommarkskog, store flommarkssystemer, store myrområder, store vassdrag

• Ansvarsarter for Oppland

– Etnedal: Trane, skjeggklokke, huldrestarr, kåltistel, praktbrudespore, rimnål, dobbelbekkasin,

fjellmarinøkkel, handmarinøkkel, huldregras, dragehode, klåved, doggpil, nettsporet kantarellbeger – Søndre Land: Storrøye, rimnål, ulvelav, svartgubbe, lillaskivet navlesopp, barbarslørsopp, trollslørsopp,

tyrislørsopp, trane, dverglo, storaure, huldregras, enghaukeskjegg, hengepiggfrø, engkrattsoleie, doggpil, sprikeskjegg, hodeskoddelav, flatragg, brundogglav, huldrestry, slørvokssopp, rosa køllesopp, sprekkjuke, praktvokssopp, fiolkorallsopp, tussepiggflak

– Nordre Land: Trane, storaure, storrøye, skjeggklokke, huldregras, kåltistel, dragehode, klåved, engkrattsoleie, doggpil, smalfrøstjerne, dalfiol, flomtvebladmose, kort trollskjegg, sprikeskjegg, taiganål, hodeskoddelav, ulvelav, huldrestry, svartgubbe, prakthuldrekjuke, trollslørsopp,

eventyrslørsopp, røykbrun jordtunge, hyasintvokssopp, dverglo, dobbeltbekkasin, handmarinøkkel, huldrestarr, enghaukeskjegg, hengepriggfrø, finnmarkfrøstjerne, råtetvebladmose, fossenål, flatragg, erterøyksopp, tvillingslørsopp, loffslørsopp, taigaseigsopp, fiolkorallsopp, gulsivet fagerhatt,

tussepiggflak.

(5)

Gammel granskog – gammel høyereliggende granskog

• Kjennetegn på gammel granskog:

– Ofte høy luftfuktighet og stabilt skogklima

– Naturlig foryngelse skjer gradvis gjennom glenner som dannes når trær dør og senere går overende

– Variert og delvis åpent skogbilde – alle aldersklasser representert

– Normalt ikke utsatt for brann, stormfelling, ras eller flatehogst over lang tid

– Viktige elementer: Læger, gamle grantrær og løvtrær, grove/avvikende trær,

(6)

Forekomst av naturtypen i Land og Etnedal

Lokalitet Kommune Verdi

Budeiberget Nordre Land A

Bjørnhaugen Nordre Land A

Skjellingshoved NR Nordre Land A

Kinnsdokka Nordre Land A

Haugsetra vest Nordre Land A

Hovde, øst Nordre Land A

Knotten Nordre Land A

Ringsrudåsen Nordre Land A

Hasvalsæter Søndre Land B

Hovde, vest Nordre Land A

Kråkhugukampen Nordre Land A

Høgda Nordre Land A

Øytjernsmyra Søndre Land C Svartvatnet N Nordre Land A

Djupskardet Nordre Land A

Dalshøgda Nordre Land A

Finni SV Nordre Land A

Fjellolia Nordre Land A

(7)

(8)

Hvorfor er gammel granskog viktig?

• Kontinuitetsmiljøer har gått sterkt tilbake

• Rikt og unikt artsmangfold som nå er truet

– Mange arter avhengige av stabile forhold og de strukturene som oppstår når skogen blir gammel – liggende og stående død ved, fleraldret og flersjiktet skog, trær med store dimensjoner m.m.

– Spesialiserte arter – avhengige av at

leveområdene ikke påvirkes for å kunne

overleve

(9)

Artsmangfold i de gamle granskogene i Oppland

• Høyereliggende granskog i fjellnære områder i midtre deler av fylket

• Rikt mangfold av vedboende sopp, inkl. flere truete arter.

• Eks: sibirkjuke, taigaskinn, taigakjuke, lappkjuke, sprekkjuke, svartsonekjuke, rynkeskinn,

rosenkjuke, fjellgranskjuke, duftskinn og lamellfiolkjuke m. fl

• Høyereliggende granskog lengre sør

• Mer nedbørrikt, humid klima og mangfoldet av vedboende sopp går noe tilbake.

• Fuktighetskrevende lavarter blir mer karakteristiske – «huldrestryskoger»

• Eks: huldrestry, langt trollskjegg, kort trollskjegg, sprikeskjegg, fossenål, taiganål, langnål,

strybarkmåler, lyst taigafly m.fl.

• Også viktige områder for bl.a. flere fuglearter,

som storfugl, lavskrike, hønsehauk og konglebit

(10)

Trusler/sårbarhet og utfordringer

• De utformingene av naturtypen som er mest frodige og som har høyest bonitet, er som regel også de arealene som har størst artsmangfold – disse er hardest presset i forhold til inngrep

• De mest verdifulle gammelskogene er eldre enn vanlig hogstmoden skog

– Vanskelig å kombinere moderne skogbruk og bevaring av gammelskog i en og samme biotop.

• Det finnes svært lite urørt skog i Norge i dag, og andelen av lite påvirket skog er også svært lav

– Viktige leveområder for mangfoldet av planter, insekter, fugler og sopp fragmenteres og forsvinner

• Den samlede belastningen på gammel granskog må derfor anses som stor på landsbasis.

– Bit-for-bit-problematikk

(11)

Eksempler på arter knyttet til gammel granskog

• Huldrestry (EN)

– Norge har de største populasjonene av arten i Europa i dag (utryddet i Europa sør for Skandinavia), og de viktigste områdene ligger i åstrakter i Akershus, Buskerud og Oppland.

– Begge Landskommunene og Etnedal, men spesielt Nordre Land, har rike huldrestryforekomster (ansvarsart for Nordre Land og Søndre Land)

– Bestandsskogbruket og bruk av åpne hoster innenfor artens utbredelsesområder de siste 60-70 årene har endret skogbildet og gitt altfor tett skog for arten.

– Mange lokaliteter er i dag sikret gjennom skogreservater og nøkkelbiotoper, men arten vil trolig være i en kritisk situasjon flere år framover bl.a. pga kanteffekter, tidligere

fragmentering av populasjoner og små forekomster.

– Nyetableringer vil være sjeldne pga. lang avstand mellom aktuelle habitatforekomster.

– Flere tiltak har vist seg som positive for arten, bl.a. etablering/etterligning av glennestruktur i skogen.

• Taiganål (VU):

– Vokser i naturskogpregete gran- og bjørkeskoger og i blandingsskoger i Sør- og Midt-Norge og Nordland sør for Saltfjellet.

– Knyttet til høgstubber og grove, levende bar- og lauvtrær.

– Viktigste trusler er flatehogst, plukkhogst og generell reduksjon av habitat og substrattilgang.

– De kjente populasjonen er ofte svært små, trolig bare ca 1500 individer i Norge.

– Ansvarsart for Nordre Land (registrert i både Nordre og Søndre Land)

(12)

Eksempel på arter knyttet til gammel granskog

• Sprikeskjegg (NT):

– Knyttet til eldre, fuktig, gran- eller bjørkedominert skog opp til skoggrensa på Østlandet.

– Vokser på greiner på gamle trær, og trives best i relativt glissen, gjerne sjiktet skog.

– I kjerneområdet er arten en relativ vanlig art i eldre barskog, men i områder med intensivt skogbruk er populasjonene svært reduserte.

– Ansvarsart for Søndre Land, og registrert i samtlige tre kommuner.

• Strybarkmåler (NT):

– Lever på skjegg- og strylav i gammel skog.

– Kun kjent fra 46 lokaliteter i Norge, og er registrert både i Nordre og Søndre Land, og Etnedal.

– På grunn av moderne skogbruk blir artens habitater redusert og

fragmentert.

(13)

Slåttemark

• Ofte overflaterydda, men ikke oppdyrket (pløyd) eller tilsådd i senere tid.

• Ikke gjødsla eller sprøyta på moderne vis

• Slått er viktigste hevdsform (utføres sent), ofte i kombinasjon med vår- og høstbeite.

• Formet av kontinuerlig hevd over lang tid.

• Ofte artsrike, med stedegne urter og gras, starr, siv, beitemarksopp m.m. som fordeler seg utover. Vanlig med lyselskende, konkurransesvake og tråkkømfintlige arter, samt arter med lavt vekstpunkt som vokser raskt etter slått.

«Med slåttemark menes åpen eller svært spredt tresatt semi- naturlig eng med vegetasjon som er betinget av tradisjonell slått, og som fortsatt bærer preg av dette. Slåttemark forekommer både i innmark og utmark. Kantsoner betinget av slått er også inkludert i

naturtypen.»

(14)

Slåttemark – registreringer i Naturbase

• Etnedal: 27 slåttemarker registrert

– 13 A-lokaliteter – 10 B-lokaliteter – 4 C-lokaliteter

• Søndre Land: 27 slåttemarker registrert

– 5 A-lokaliteter – 13 B-lokaliteter – 9 C-lokaliteter

• Nordre Land: 20 slåttemarker (+ 1 slåttemyr) registrert

– 19 A-lokaliteter

– 1 B-lokalitet

(15)

Naturbeitemark

• Ikke tresatt beitemark med langvarig hevd som beite

• Lite/ ikke gjødslet eller jordbearbeidet

• Formet av kontinuerlig hevd over lang tid

• Ofte rike på beitemarksopp og insekter, samt beitetolerante

karplanter.

(16)

Naturbeitemark – registreringer i Naturbase

• Etnedal: 48 naturbeitemarker registrert

– 5 A-lokaliteter – 31 B-lokaliteter – 12 C-lokaliteter

• Søndre Land: 32 naturbeitemarker registrert

– 5 A-lokaliteter – 16 B-lokaliteter – 11 C-lokaliteter

• Nordre Land: 11 naturbeitemarker registrert

– 5 A-lokaliteter

– 5 B-lokaliteter

– 1 C-lokalitet

(17)

Hvordan skille naturtypene?

• Slåttemark skiller seg fra beitemark ved:

– Mer urterik og jevnere feltsjikt – Vanligvis mindre stein

– Færre ettårige arter og færre arter som beitedyr unngår

– Det føres bort mer næringsstoffer med slått enn med beite, og

næringsstoffene er mer jevnt fordelt i slåttemarka, siden ljåen skjærer alt likt, mens beitedyr beiter selektivt

– Mindre påvirket av tråkk

• Det er likevel vanskelig å skille naturtypene da artsmangfold, utseende og trusler ofte er mye av de samme – gamle

slåttemarker brukes også gjerne til beite i dag.

(18)

Hva kjennetegner slåtte-/naturbeitemarker i Land og Etnedal?

• Det er de rike beitetørrengene og slåttetørrengene som er den viktigste utformingen som Oppland har et ansvar for å ta vare på.

– Beitede tørrenger i Gudbrandsdalen er kjent for sitt store artsmangfold av karplanter, men har også et bredt utvalg av beitemarksopp, lav og moser knyttet til tørr kulturmark. Helt spesielt for Oppland er de såkalte

kontinentale tørrengene.

– Disse kulturmarkstypene har mange og viktige forekomster i Nord-

Gudbrandsdalen og Valdres særlig, men også på Hadeland, Toten, Land og Gausdal.

• Både Nordre Land, Søndre Land og Etnedal regnes som viktige kommuner for begge disse naturtypene

– De rike beiteengene og kalktørrengene i Valdres og Land har et stort mangfold av karplanter, bl.a. rødlistearter som dragehode, vårveronika, enghaukeskjegg, smalfrøstjerne, smånøkkel og engkrattsoleie.

– Også en del beitemarksopp er registrert i slåtte-/naturbeitemarkene her.

(19)

Ulvhusli øvre (Nordre Land) – slåttemark i svært god hevd og med en rik

karplanteflora , bl.a. engbakkesøte (NT)

(20)

Solli (Nordre Land) – slåttemark i svært god

hevd og med en artsrik karplanteflora –

forekomst av enghaukeskjegg (VU)

(21)

Sogn (Nordre Land) – slåttemark i middels god

hevd med dragehode i gjengroende kantsone

(22)

Bergene nordre (Etnedal) – slåttemark i god hevd med

bl.a. marinøkkel (NT), bakkesøte (NT) og skjeggklokke EN)

(23)

Skjeggklokke på slåttemarka Nyen i Nord- Torpa

• Vokser kun i fjellområdene mellom Nordre Land, Etnedal, Nord-Aurdal og Gausdal

• På gammel slåttemark og setervoller , solfylte og kalkrike plasser

• Trues av opphør av beite/slått og

modernisering av landbruket

(24)

Sørre Stutlien (Etnedal) – slåttemark i middels god hevd, en av Opplands få forekomster av solblom (VU)

• Solblom er knyttet til slåtteeng, naturbeitemark og hagemarksskog

• Trues av opphørt hevd

(25)

By (Søndre Land) – naturbeitemark beitet av storfe og med forekomst av flere arter beitemarksopp, bl.a.

gyllen vokssopp (NT)

(26)

Hvorfor er dette viktige naturtyper å ta vare på?

• Sjeldne naturtyper i de intensivt drevne jordbrukslandskapene på Østlandet.

• Viktige leveområder for en rekke sjeldne og truete arter av både karplanter, sopp og insekter.

– Rundt 60 % av våre dagsommerfuglarter er knyttet til kulturlandskapet, og svært mange av disse har slåttemarkene som viktige leveområder.

– Fra ugjødslete beitemarker er det kjent over 140 arter beitemarksopp.

– Arter som er betinget av beite- og/eller slått har sine leveområder her

• Historisk og estetisk verdi som en del av det «gamle»

kulturlandskapet

(27)

Trusler/sårbarhet og utfordringer

• Endret artssammensetning som følge av:

– Opphørt hevd og gjengroing – Jordbearbeiding og gjødsling

– Feil skjøtsel i forhold til naturtype, artsmangfold og beitegrunnlag

• Fragmentering og ødeleggelse av lokaliteter som følge av:

– Utbygging – Tilplanting

– Andre bruksendringer

(28)

Skogsbekkekløfter

• Er betinget av kuperte skoglandskap og er derfor vanlig i Europa (særlig Alpene) og deler av Norge

• Der bekker/elver skjærer seg ned i bratte lisider og har konstant høy luftfuktighet

• Dannes ofte langs overgangssoner melom ulike bergarter eller bergsprekker

• Vanlig med små utglidninger og ras, samt ansamlinger av død ved

• De store vekslingene i naturforhold gir et høyt artsmangfold og stort innslag av rødlistearter

• Liten tilgjengelighet pga. vanskelig terreng har ofte resultert i stabile miljøforhold og kontinuitet.

• Særlig utbredt rundt fjellheimen i Sør-

Norge, på indre Østlandet og dels i

fjordstrøkene på Vestlandet og indre

Trøndelag.

(29)

Skogbekkekløfter i Oppland

• Gudbrandsdalen er det klassiske kjerneområdet for

bekkekløfter i Norge, men det forekommer også en del verdifulle kløfter andre steder i fylket, bl.a. i Land/Etnedal

• Forekomst av «huldreplanter» er spesielt for

skogsbekkekløftene – arter som er sterkt knyttet til

kontinentale kløftmiljøer og har isolerte bestander der.

– Sudetlok og russeburkne – spesielt for Nord- og Midt-Gudbrandsdalen

• Forekomst av svært mange rødlistede lav- og mosearter.

• Kunnskapen om naturtypen anses som god i Oppland

(30)

(31)

Hvorfor er skogsbekkekløftene viktige?

• Utgjør spesielle kontinuitetsbiotoper som gir levested for flere spesialiserte rødlistearter.

– I Land/Etnedal er bl.a. dalfiol, skogsøtgras, mjuktafs, småragg, trådragg og huldrestry, huldrenever, huldrenål, fossenål, taiganål, hjelmragg,

flatragg, elfenbenslav, råtetvebladmose (EN), fakkeltvebladmose (VU) og

flomtvebladmose (CR) registrert.

(32)

Trusler/sårbarhet og utfordringer

• Alle inngrep som endrer fuktighets- og lysforholdene i naturtypen er en trussel for mangfoldet

– Skogsdrift og vassdragsreguleringer (småkraftverk)

– Vegbygging og andre tekniske inngrep lokalt kan virke negativt

• Mange av de viktigste miljøene er i dag fanget opp gjennom vern og naturtyperegistreringer, men en del gjenstår

– Småkraftutbygging fortsatt en stor trussel, spesielt som følge av at gode kartlegginger i disse miljøene er svært kompetansekrevende (vanskelige arter å kartlegge)

– Viktig å være klar over verdiene som kan finnes i slike kløfter

• En utsatt naturtype, spesielt med tanke på de totale effektene i fylket

eller på landsbasis – eneste leveområde for mange rødlistearter

(33)

Rik berglendt mark

• Mer eller mindre naturlig åpent areal på

basiske bergarter, eller der hvor et grunnlendt jordsmonn eller sigevann gir tilsvarende rike forhold

– Rik/kalkrik mark har mange forekomster i

Gudbrandsdalen og Valdres, og lokalt også i Land – Kunnskapen er mangelfull i Land/Etnedal, og man

bør derfor være oppmerksomme på slike forekomster i arealplansaker.

• Viktige lokaliteter i denne regionen:

Nørstebøberga og Baggerudberga i Nordre

Land, Odnesberga og Rostberget i Søndre Land

• God lystilgang for lav- og tørrbakkearter er

avgjørende

(34)

Hvorfor er naturtypen viktig – hvilke verdier har den?

• Naturtypen, særlig på kalkrik mark, utgjør en spesiell naturtype som er rik på arter - også rødlistearter.

– I Oppland er kravfulle bregner som svartburkne, grønnburkne,

murburkne og olavsskjegg gjerne karakterarter, mens rødlistearter som dragehode (VU), vårveronika (VU), smånøkkel (NT), smalfrøstjerne (NT) og engkrattsoleie (DD) også kan inngå.

– Hengepiggfrø (NT) er kanskje den beste indikatorarten i Oppland

– Grunn til å anta at sjeldne og truete insektarter har viktige populasjoner i disse miljøene, f.eks er apollosommerfugl registrert i både Nordre og Søndre Land – sterkt knyttet til sørvendte berg

– I Oppland mangler de helt spesielle og særlig kalkkrevende lavartene,

men arter som f.eks. hodeskoddelav er registrert.

(35)

Vårveronika

Vårveronika (NT) Hengepiggfrø (NT)

(36)

Hengepiggfrø

Smalfrøstjerne (NT)

(37)

Dragehode

Dragehode (VU)

• Knyttet til veldrenert, grunnlendt kalkmark (vegkanter, åpkerholmer, sørvendte berg, kantsoner til

slåttemark)

• Trues av gjengroing

• Avhengig av skjøtsel i kulturlmarkslokaliteter

• Valdres med Etnedal er et

kjerneområde for arten i Oppland,

men den er også representert i Land

(38)

Trusler/sårbarhet og utfordringer

• Gjengroing med hagemark e.l. nedenfor bergene vil som regel være negativt for naturverdiene.

• Stein- og pukkverk

• Andre inngrep

(39)

Myrkomplekser

I det brede myrbeltet i forfjellsregionen i Oppland er det mange middels til svært rike myrområder – disse myrområdene faller ofte utenom

verneområder og er også vanskelig å klassifisere iht.

kartleggingsmetodikk for naturtyper.

Dette er svært viktige hekkeområder for arealkrevende og spesialiserte våtmarksfugler som myrhauk (VU), trane, dobbeltbekkasin (NT),

brushane (VU) og fjellmyrløper (NT).

Myrbeltet er også landets viktigste forekomstareal for huldrestarr, som er foreslått som prioritert art og som Oppland, og spesielt Land og

Etnedal, har et særlig viktig forvaltningsansvar for.

(40)

Huldrestarr

Huldrestarr (NT)

• Tilknyttet de store myrområdene

• Trusler: Oppdyrking, inngrep knyttet til infrastruktur,

gjengroing pga opphør av slått/beite (forsuring), drenering/grøfting

• Registrert i alle tre kommuner og en svært viktig art i

myrkompleksene i Nordre

Land

(41)

Trane

• Hekkeområder i stor skog-/myrområder

• Ekstremt sky i hekkeområdene

• Svært følsom for skogbruk i marginalområder, samt

tilrettelegging for friluftsliv

(42)

Svartgubbe (CR)

• Oppland har et avgjørende forvaltningsansvar for arten – Nordre og Søndre Land er viktige kommuner