E18 Arendal Tvedestrand Delstrekning 1
Søknad om utslippstillatelse for midlertidig anleggsdrift
Oppdragsnr.: 5145816 Dokumentnr.: Versjon: J02 2015-11-05
Oppdragsgiver: Statens vegvesen Region Sør Oppdragsgivers kontaktperson: Ruth Hauge Bjørneseth
Rådgiver: Norconsult AS, Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika Oppdragsleder: Rune Blågestad
Fagansvarlig: Marianne Bjørkenes/Katrine Bakke
Andre nøkkelpersoner: Leif Simonsen, Marte Eik Isaksen, Lars Bendixby
J02 2015-11-05 For bruk MBS/KJB//LES
IM/MAEIS IW RBL
Versjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontrollert Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier.
Sammendrag
Statens vegvesen søker med dette om tillatelse til midlertidig utslipp av renset tunnelvann fra driving av tunnel gjennom Fløyheia og anleggsvann fra dagsone ved Årdalen. Parsellen er en del av E18 Tvedestrand – Arendal og denne søknaden gjelder delstrekning 1, Rømyr- Sagene, som ligger i både Tvedestrand og Arendal kommune.
Driftsvann fra tunneler kan inneholde store mengder miljøskadelige stoffer. Det foreslås sedimentasjonsløsninger med oljeavskiller og pH-justering for rensing av tunnelvann. Det
sedimenterte slammet skal leveres godkjent mottak. Aktuell resipient er liten navnløs bekk som fører til Storelva.
Det søkes om tillatelse til utslipp av vannfasen fra sedimentasjonsbasseng for anleggsvann fra dagsonen i Årdalen.
I tillegg til de to konkrete utslippene til resipienter vil det være diffus avrenning fra vegfyllinger, en steinfylling ved Grendstøl/Øygardstjenn og omdisponerte myrmasser.
Det legges til grunn for søknaden at anleggsvann fra dagsoner i anleggsfasen kan føres som diffust tilsig til vassdrag og at dette utslippet ikke må omsøkes spesielt.
Søknaden legger til grunn de prinsipper og metoder som anbefales i rapport fra Norsk forening for fjellsprengningsteknikk. Behandling og utslipp av driftsvann fra tunnelanlegg, teknisk rapport 09 (2009).
Innhold
Innledning 6
Prosjektet 6
Søknad 8
Opplysning om søker 8
Lokalitetsbeskrivelse og beskrivelse av dagens tilstand 9 Beliggenhet, områdebeskrivelse og naturgrunnlag 9
Resipienter 10
Kartlegging «før-tilstanden» 11
Resultater kartlegging «før-tilstand» 13 Generelt om påvirkning fra vegbygging på resipienter 16
Utslipp tunnelvann 16
Nitrogen 16
Alkalitet og pH 16
Suspendert stoff – partikler 17
Organiske miljøgifter 18
Tungmetaller 19
Aktuelle parametere for setting av grenseverdier
for tunnelvann 19
Rensing av vann fra tunneldriving 19
Avrenning fra anleggsområde og riggområde 19
Utslipp i anleggsfasen 20
Utslipp tunnelvann 20
Vannmengder i anleggsfasen 20
Utslippspunkt for tunnelvann i anleggsfasen -
Fløyheiatunnelen 21
Vurdering av konsekvenser for resipienten 21
Rensing av utslippet 22
Avbøtende tiltak 23
Rensedam for anleggsvann for midlertidig
anleggsområde Årdalen 24
Beskrivelse av rensedam 24
Vurdering av konsekvenser for resipienten 25
Rensning av utslippet 25
Avbøtende tiltak 26
Partikler i Vennevann 29
Avbøtende tiltak 29
Anleggsarbeid i og ved Kroktjenn 29
Vurdering av konsekvenser for resipienten 30
Avbøtende tiltak 30
Diffus avrenning fra vegfyllinger 30
Massebalanse 30
Oppbygning vegfyllinger 31
Vurdering diffus avrenning vegfyllinger 31
Avbøtende tiltak 32
Nærmere vurdering av enkelte vegfyllinger og
behovet for avbøtende tiltak 33
Diffus avrenning fra oppgravde myrmasser 42
Massebalanse 42
Mellomlagring av myrmasser og behovet for
avbøtende tiltak 42
Langemyr 44
Gjenbruk av mellomlagrede myrmasser 44
Støv 45
Støy 45
Oppsummering avbøtende tiltak i anleggsfasen 45
Vannovervåkning i anleggsfase 47
Overvåkning renseløsninger (i utslippspunkter 47
Tunnel 47
Rensedam midlertidig anleggsområde Årdalen 47
Grenseverdier 48
Overvåkning i resipienter (byggherrestyrt) 48
Biologisk overvåkning resipienter 49
Referanseliste 51
Vedlegg 52
Vedlegg 1 Figurer som viser prøvetakingsstasjonene for
vannovervåking 53
Vedlegg 2 Resultater fra «før-overvåkningen» 54 Vedlegg 3: Tegninger som viser traseen, resipienter,
vegfyllinger, naturgrunnlag (1:5000) 55
Innledning
Prosjektet
Statens vegvesen planlegger bygging av 22,8 km ny firefelts E18 mellom Tvedestrand og Arendal, samt 13,7 km lokalveg. Formålet med prosjektet er å lage en ny og moderne veg med god
trafikksikkerhet. Eksisterende E18 oppfyller ikke dagens krav til vegbredder, kurvatur, avkjørsler, kryssløsninger eller fartsgrenser. Dagens trafikk skaper store miljø- og trafikksikkerhetsproblemer langs strekningen. Problemet kommer til å øke i takt med fremtidens trafikkvekst.
Prosjektet omfatter 19 km ny veg med vegbredde 20 m frem til Longumkrysset. De siste 4 km fra Longumkrysset til Harebakken planlegges med en bredde på 23 m på grunn av større trafikkmengde.
Følgende elementer ligger inne i prosjektet:
• To planskilte kryssområder (Grenstøl, Tvedestrand og Longum, Arendal)
• Ca. 14 km fylkesveger
• Kollektivterminal, vegserviceanlegg, døgnhvileplass for langtransport (kryssområdet på Grenstøl)
• Massedeponi ved Grenstøl – videreutvikles til næringsareal av Tvedestrand kommune
• Turvegnettet i bymarka i Arendal skal utvides og oppgraderes
• Nødvendig omlegging av det sekundære vegnettet
• 4 tuneller
• 23 bruer og 9 underganger (medregnet turvegbruer)
• 9 bruer og 1 undergang fungerer som viltkryssinger
• 37 bolighus erverves
Figur 1: Hele veglinjen for ny E18 Tvedestrand – Arendal. Kartkilde: vegvesen.no.
Prosjektet er delt i to delstrekninger.
• Delstrekning 1: Rømyr - Sagene
• Delstrekning 2: Sagene - Harebakken
Norconsult er engasjert for å prosjektere veganlegget fra Rømyr til Sagene, kalt delstrekning 1.
Denne utslippssøknaden gjelder for delstrekning 1, Rømyr - Sagene. Strekningen er vist i Figur 2.
Delstrekning 1 inkluderer:
• 12,7 km firefelts E18, standardklasse H8
• 4,5 km fylkesveger, standardklasse H1 (evt. H2)
• 1 nytt planskilt kryss
• 1 kollektivterminal med parkering
• 1 døgnhvileplass
• 1 tunnel
• 10 bruer, hvorav 7 på E18 og 3 for lokalvegene
• 1 undergang
Det ble utarbeidet konsekvensutredning i forbindelse med kommunedelplan for E18 Tvedestrand- Arendal. Prosjektet bygger på vedtatt områderegulering i Tvedestrand kommune og vedtatt detaljreguleringsplan i Arendal kommune.
Søknad
Fylkesmannen har gjennom planleggingsprosessen for vegutbyggingen pekt på at det vil være behov for en utslippstillatelse for prosjektet, og har i brev av 13.03.2015 gitt innspill til hvilke krav som stilles til før-undersøkelser og søknad om utslippstillatelse. Fylkesmannen har også gitt innspill til innholdet i utslippssøknaden i møter mellom Fylkesmannen, Statens vegvesen og konsulent.
Statens vegvesen Region Sør søker med dette om tillatelse til midlertidig utslipp fra anleggsvirksomheten for E18 Rømyr- Sagene. Søknaden omfatter:
• Utslipp av tunnelvann fra driving av Fløyheitunnelen (grenseverdier for utslipp av tunnelvann og renseløsninger) til Storelva.
• Utslipp fra rensedam for anleggsvann i Årdalen til Langangselva.
• Diffus avrenning fra store vegfyllinger.
• Diffus avrenning fra myrmasser.
• Avbøtende tiltak.
• Overvåkningsprogram for anleggsfasen.
I tillegg omtales støy og støvspredning.
Kart over utslippspunktene er gitt i Vedlegg 1. Foreløpig rapportering for før-undersøkelser i resipienter er gitt i Vedlegg 2.
Utslippssøknaden gjelder for anleggsfasen. Utslippssøknad for driftsfasen vil sendes til Fylkesmann når prosjekterte endelige løsninger av VA- anlegg foreligger.
Søknaden inkluderer ikke
• Sulfidholdig berg. Dette ivaretas i eget delprosjekt der det er funnet i berg for sidevegnettet.
Opplysning om søker
Tabell 1 Firmapresentasjon
Organisasjon Statens vegvesen Region Sør
Organisasjonsnummer 971 032 081
Prosjekt E18 Rømyr - Sagene
Besøksadresse Longum Park, Teknologiveien 11, 4846 Arendal
Telefon 93615544
Kontaktperson Harald Tobiassen (prosjektleder)
Ruth Hauge Bjørneseth (ytre miljø)
E-post [email protected]
Lokalitetsbeskrivelse og beskrivelse av dagens tilstand
Beliggenhet, områdebeskrivelse og naturgrunnlag
Det er her gitt en overordnet beskrivelse av området traseen går gjennom. Informasjonen er blant annet hentet fra planbeskrivelsen for hele traseen [1].
Traseen for delstrekning 1 er vist i Figur 2.
Figur 2: Veglinjen for delstrekning 1 fra Rømyr til Sagene.
Nærmiljø og friluftsliv
Langs eksisterende E18 fra Rømyr til Fiane ligger det spredt boligbebyggelse, samt flere gårdsbruk blant annet på Gliddi og Myklebustad. Ved Fiane ligger det gårdsbruk, samt spredt og frittliggende gårdsbebyggelse. I Bergsmyrområdet er det mye tettbebyggelse og næringsbebyggelse. Øvrige områder med spredt bebyggelse er Kvastad og Langang. På Sagene er det flere bolighus, men også enkelte fritidsboliger i nærheten av Langangsvannet.
Det er ingen sikrede frilufts- eller friområder innenfor området for traseen, men det er identifisert turveger og friluftsområder med potensiale for økt fremtidig bruk. Det er noen gamle veger som i dag brukes til friluftsliv. Det er Verkensveien fra Nes jernverk og ned til Tvedestrand, Presteveien fra Holt og over til Vennevann/Snaretjenn, og videre til Hanto og til Skuggevik. Det er merket tursti fra Grenstøl
til Slåtta langs Vennevann og Vålevann. Presteveien går opp fra denne vegen ved Snarestjenn mot Kloppemyr og videre mot Butjenn og Goderstad. Turveien er merket i marka og avmerket på turkart for området. Fra Kloppemyr går det også sti mot Kvastad. Området Vennevann og Vålevann, som ligger utenfor planområdet, er mye brukt til friluftsliv.
Landskap og vegetasjon
Landskapet i planområdet er preget av småkupert hei- og sprekkedalslandskap. Det kuperte terrenget og varierende retninger av sprekkedaler skaper variasjon, og resulterer i små landskapsrom.
Dalbunnene varierer fra smale og markerte til middels brede og mindre definerte. Utallige små koller og åser er typisk for området, og bærer preg av skrint jordsmonn. Ved Grenstøl i Tvedestrand, er det størst intensitet i landskapet med høyder opp mot 150-175 meter over havet.
Området traseen går igjennom er dominert av skogkledd areal, men har også innslag av noe dyrket mark. Innslaget av dyrka mark finner vi ved Rømyr/Myklebostad/Fiane og ved Kvastad i Tvedestrand kommune. I Arendal kommune er det dyrket mark i området ved Ottersland, Mørland og Stølen. I resten av planområdet er det også noe innslag av dyrket mark, men da som fragmenterte og oppdelte teigstykker. Jordbruket er preget av småbruk. Skogen er dominert av furu, løv- og blandingsskog. For landskapsbildet er variasjonen mellom skog og dyrket mark svært viktig for den visuelle opplevelsen av området. Ofte vil det være slik at løvskog har en høyere visuell opplevelsesverdi enn barskog, på grunn av variasjonen. Løvskogen finner en som hovedregel i sørvendte lier eller nede i dalsøkka, furu på toppene, mens gran og blandingsskog er å finne i daler og skogslier med godt jordsmonn.
Karakteristisk for landskapsregionen er mange skogsvann, små tjern i det småkuperte landskapet, samt noen større vann. Molandsvann, som ligger like utenfor planområdet, er det største vannet i området. Andre vann som ligger like ved eller innenfor planområdet: Vennevann, Vålevann, Foletjenn, Jordkjenn, Totjenn, Piletjennene, Jovann, Longumvann og Mjåvann. Planområdet inneholder også flere myrer, mange av disse myrene ligger nær småvann. Forekomstene av vann og myrområder er svært viktige visuelle landskapselement som gir høy grad av opplevelsesverdi.
Sulfidholdig stein
Det er utført prøvetaking og kjemisk analyse av borstøvprøver fra bergmassen innenfor planområdet.
Statens vegvesen har konkludert med at bergmassene innenfor planområdet ikke ansees som typiske
«problembergarter» knyttet til sulfidmineraler, men det kan ikke helt utelukkes at enkeltsoner med mulig forhøyet svovelinnhold kan påtreffes.
Det er funnet noe sulfidholdig berg for sidevegnettet ved Grendstøl. Dette ivaretas av et eget delprosjekt.
Myr
Det er en god del myrmasser/torvasetninger i traseen. Mange av fyllingene som skal bygges er store og krever tiltak for å ivareta stabiliteten. Masseutskifting er nødvendig for torvavsetninger og andre avsetninger med organisk materiale, fordi disse gir store setninger om de belastes og må derfor fjernes under veifyllinger. Masseutskifting av torvmasser vil kreve plass til mellomlagring.
Resipienter
Det er hovedsakelig fire hovedvannforekomster som kan bli berørt av anleggsarbeidene i forbindelse med ny veg for delstrekning 1:
• Storelva
• Vennevann
• Langangselva
•
Kartlegging «før-tilstanden»
Norconsult har utført en overvåkning for å kartlegge før-tilstand i resipientene før oppstart av anleggsarbeidene. Det er kartlagt både kjemiske og biologiske parameter. Opplegget er utarbeidet i dialog med Statens vegvesen og Fylkesmannen i Aust-Agder. Arbeidsopplegget er omforent med tilsvarende undersøkelser utført ved delstrekning 2 av Multiconsult, for å sørge for at resultater og undersøkelser blir sammenlignbare for hele strekningen. Formålet med kartleggingen har vært å etablere et bilde av normalsituasjonen før vegutbyggingen, samt for å etablere et grunnlag for å vurdere konsekvenser av utslipp i anleggs- og driftsfasen.
Alle før-prøvene er tatt i 2015. Vannprøvene ble tatt månedlig fra april til september, samt to ganger ved høy nedbør; totalt åtte prøvetakingsrunder. Det har blitt utført sju prøvetakingsrunder, den åttende ble utført i oktober og resultatene fra denne blir innarbeidet i revidering av notat i januar 2016,
sammen med den siste undersøkelsen for fisk og bunndyr, samt begroingsalger.
De kjemiske parametere prøvene har blitt analysert for er gitt i Vedlegg 2.
Prøvetakingsstasjonene er vist i Tabell 1, i Figur 3 og i kart i Vedlegg 1. Det er fire hoved-
vannforekomster; Storelva, Vennevann, Langangselva og Sagenebekken. For resultatvurdering er disse delt inn i totalt 12 resipientforekomster; hver elv og sidebekk er en resipientforekomst.
Tabell 1: Oversikt resipienter, prøvetakingsstasjoner.
O
Område Storelva
Type resipient Hovedløp Sidebekk Sidebekk
Prøvetakingsstasjoner 1.10, 1.20, 1.30 1.11 1.21, 1.22, 1.23
Område Vennevann
Type resipient Sidebekk Sidebekk Sidebekk Sidebekk
Prøvetakingsstasjoner 2.11 2.21 2.32 2.41, 2.42, 2.42B
Område Langangselva
Type resipient Hovedløp Sidebekk Sidebekk Sidebekk
Prøvetakingsstasjoner 3.10, 3.20, 3.30 3.31, 3.32, 3.33 3.41, 3.42 3.51
Område Sagenebekken
Type resipient Hovedløp
Prøvetakingsstasjoner 4.10, 4.20, 4.30, 4.40
Resultater kartlegging «før-tilstand»
Resultatene som per dags dato foreligger er rapportert sammen med de biologiske undersøkelsene i et notat i Vedlegg 2. Endelig rapport for resipientovervåkningen vil bli utarbeidet når rapporten fra NIVA, som omhandler begroingsalger, foreligger ved årsskiftet.
Kjemisk kartlegging av «før-tilstand»
Tilstanden i de ulike vassdragene er kort oppsummert her. Tabell 3 viser resultatene som
gjennomsnittsverdier for de parametere som har klassegrenser i henhold til veileder 1997:04 TA-1468 [2] og veileder 02:2013 Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk
klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver [3]. Fargekodingen for
klassegrensene for veileder 1997:04 TA-1468 og Vannforskriften [4] er vist i Tabell 2. De øvrige resultatene er gitt i Vedlegg 2.
Det er noen parametere som peker seg spesielt negativt ut for resipientene, dette er fargetall, KOF, TOC og jern. Nedbørsområdet for resipientene er mye preget av skog og myr og de høye verdiene for de nevnte parameterne kan være et resultat av dette. Alle disse parameterne kan være knyttet til et høyt innhold av humus. Klassegrensene for disse parameterne er hentet fra veileder 1997:04 TA- 1468. Dette er en gammel veileder hvor det er gitt grenseverdier jevnt for alle resipienter uavhengig av nedbørsområdet og grunnforhold. Naturlige bakgrunnsverdier kan derfor overstige klassegrensene uten at dette vil si at resipienten er negativt påvirket. Men i noen av områdene har det vært eller er noe skogshogst. Resipientene varierer mellom moderat og svært dårlig tilstand for disse parameterne.
For den videre beskrivelsen av tilstand er det diskutert ut fra de øvrige parameterne.
For pH er det valgt å vurdere ut fra Alabaster og Lloyd sine grenser for effekt på fisk, se Tabell 4.
Vurderingen gjelder for de resipienter som er svært kalkfattig eller kalkfattig og er ikke aktuelt for de resipientene som er moderat kalkrik. Alle resipienter det er aktuelt å vurdere for, har svært god eller god tilstand for pH.
Storelva er vurdert til å ha moderat tilstand med tanke på turbiditet og for øvrig svært god til god for de andre parameterne.
Vennevann: Sidebekkene ved Vennevann har svært god og god tilstand for total nitrogen og svært god tilstand for suspendert stoff. Unntaket er punkt 2.11 (se fig. i Vedlegg 1) som i høst har blitt påvirket av skogbruksaktivitet. For øvrig er bekkene vurdert til svært god til god for de andre parameterne.
Langangselva er vurdert til å ha moderat tilstand for turbiditet og total nitrogen, og svært god til god tilstand for de andre parameterne.
Sagenebekken er vurdert til å ha svært god til god tilstand for alle parameterne bortsett fra parametere knyttet til humus og total nitrogen som har moderat tilstand.
Tabell 2: Oversikt fargekoding for klassegrenser i henhold til veileder 1997:04 TA-1468 og Vannforskriften.
Meget god God Mindre god Dårlig Meget dårlig
Under årlig gj.snitt ferskvann
Over årlig gj.snitt ferskvann
En eller flere verdier over maks.verdi ferskvann
Tilstandsklasser Klassegrenser Vannforskriften
Tabell 3: Gjennomsnittlige resultater for kjemiske parametere for kartlegging av før-tilstanden. Fargekodet iht. klassegrenser i henhold til veileder 1997:04 TA-1468 og Vannforskriften.
Alle resipientene hvor det er gjennomsnittsverdi for kvikksølv i Tabell 3, har en eller flere resultater for kvikksølv som er over maksimalverdi for ferskvann etter Vannforskriften. Resultatene kommer fra prøvetakingen 9. september 2015, og det er mistanke om at dette er en analysefeil da det forekommer for alle resipienter på kun en prøvetakingsrunde.
Sagenebekken Hovedløp Sidebekk Sidebekk Sidebekk Sidebekk Sidebekk Sidebekk Hovedløp Sidebekk Sidebekk Sidebekk Hovedløp
1.10, 1.20, 1.30 1.11 1.21, 1.22, 1.23 2.11 2.21 2.32 2.41, 2.42, 2.42B 3.10, 3.20, 3.30 3.31, 3.32, 3.33b 3.41, 3.42 3.51 4.10, 4.20, 4.30, 4.40
Vanntypespesifikke (02:2013) Elvetype 6 7 8 6 6 3 8 6 6 6 8 6
P-total µg/l 11.45 12.14 23.10 15.14 7.14 4.00 7.85 15.39 13.55 8.50 7.75 7.04
N-total µg/l 313.80 539.71 795.70 356.00 332.29 262.29 688.80 496.33 484.57 244.86 1156.25 543.36
pH 6.15 7.07 6.99 6.39 5.73 5.51 6.12 6.47 5.77 5.53 7.00 6.64
Veilder SFT 1997:04 / TA-1468
Fargetall mg Pt/l 36.15 27.86 32.70 37.00 92.29 63.29 57.40 42.83 107.90 63.64 40.25 39.39
KOF-Cr mg/l 14.63 10.70 13.34 16.57 28.71 23.86 21.42 16.39 30.00 21.50 12.63 15.29
Alkalinitet pH 4.5 mmol/l - 0.53 0.31 - - - 0.14 0.10 0.11 - 0.18 -
TOC mg/l 5.26 4.14 5.05 6.07 10.93 9.19 8.12 5.82 10.87 7.66 5.23 5.29
Turbiditet FNU 1.01 4.14 8.83 2.98 0.38 0.30 0.75 1.44 1.04 1.16 1.63 0.63
Suspendert stoff mg/l 1.71 2.49 8.16 3.26 1.14 0.54 1.32 2.53 1.82 1.91 1.65 1.38
Zn (Sink) µg/l 5.58 2.30 5.12 6.51 5.54 7.84 10.45 5.47 6.71 6.95 6.37 5.84
Cr (Krom) µg/l - - 1.75 - - 0.78 - 0.45 0.48 - - -
Cu (Kopper) µg/l 0.74 2.32 2.06 0.65 0.83 0.68 2.10 0.82 0.88 0.68 1.34 0.77
Fe (Jern) µg/l 203.45 673.14 632.60 388.00 587.86 410.29 647.80 345.83 334.43 331.57 391.25 209.46
Mn (Mangan) µg/l 10.77 55.99 24.49 14.17 9.74 10.33 74.04 14.92 18.84 11.83 15.27 25.35
Cd (Kadmium) µg/l 0.03 - 0.03 0.06 0.03 0.03 0.04 0.03 0.04 0.03 0.03 0.03
Ni (Nikkel) µg/l 0.53 1.03 1.66 1.44 0.59 0.85 1.55 0.64 0.84 0.70 0.85 0.63
Pb (Bly) µg/l 0.39 0.29 0.57 0.45 0.83 0.62 0.97 0.25 0.52 0.59 - -
Hg (Kvikksølv) µg/l 0.02 - 0.02 0.02 0.03 0.04 0.04 0.01 0.04 0.04 0.09 0.06
Naftalen µg/l - - - - - - - - 0.02 0.02 0.02 -
Fluoranten µg/l - - - - 0.01 - - - - - - -
Parameter Enhet
Vannforskriften 01.01.2014
Storelva Vennevann Langangselva
Biologisk kartlegging av «før-tilstand»
Det er gjennomført forundersøkelser av biologiske parametere. Opplegget er utarbeidet i dialog med Statens vegvesen og Fylkesmannen i Aust-Agder og arbeidet er gjennomført i følgende perioder, og omfatter:
• Undersøkelser av potensielle amfibielokaliteter i perioden 16.-21. april. Resultatene herfra er oppsummert i et eget notat (Norconsult 5145816-015).
• Elektrofiske og bonitering, inkl. fotodokumentasjon av substrat i perioden 16-22. april.
Elektrofiske er gjentatt 28.-30. sept. På de fleste stasjoner, samt 27-29. oktober for stasjonene i Storelva. Årsak til ulike datoer om høsten er at stor vannføring i Storelva i slutten av
september vanskeliggjorde elektrofiske. Stasjonene i Storelva ble derfor undersøkt i slutten av oktober.
• Fisk fanget i april på stasjoner i Storelva og undersøkte sidebekker er tatt vare på for sjekk av elvemuslinglarver på gjeller. I tillegg er det gjort visuelt søk på alle stasjoner.
• Bunndyrprøvetakning, omfatter 22 prøver i alt, vårprøver i perioden 16-22. april og høstprøver i perioden 27,-29. oktober. Prøvene artsbestemmes av Universitetet i Oslo (LFI)og resultater herfra rapporteres i desember 2015.
De resultatene som foreligger nå er gitt i Vedlegg 2. Her er en kort oppsummering for hovedresipientene.
Storelva
Storelva og nedre del av sidebekkene ved Bjørnstad og Myklebustad er anadrome, enten laks, og/eller sjøørretførende og bør overvåkes. De øvre deler av sidebekkene er uten betydning for fisk enten pga. oppvandringsbarriere eller svært liten vannføring. Det er ikke funnet elvemusling i de undersøkte områdene og potensialet vurderes som lite i disse områdene.
Vennevann
Vassdrag som drenerer til Vennevatn og Kvalstadkilen (Alfstjern) inkluderer i hovedsak små bekker uten anadrom fisk. Det ble ikke funnet elvemusling ved bonitering.
Langangselva
De fleste av stasjonene i vassdrag som drenerer til Langangselva omfatter bekkeavsnitt som er sjøørretførende. Unntakene er stasjon 3.33 (tvilsomt anadrom) og 3.42 (helt sikkert ikke anadrom).
Langangsvassdraget er blant de viktigste sjøørretvassdragene i området og inngå i overvåkningsprogrammet.
Sagenebekken
De fleste av stasjonene i vassdrag som drenerer til Sagenebekken omfatter bekkeavsnitt som er sjøørretførende. Vassdrag som drenerer til Sagenebekken er blant de viktigste sjøørretvassdragene i området og inngår i overvåkningsprogrammet.
Generelt om påvirkning fra vegbygging på resipienter
Utslipp tunnelvann
Nitrogen
Forurensningen fra sprengningsarbeider er i stor grad knyttet til andelen uomsatt sprengstoff som blir igjen i massene etter detonering. Her finnes nitrogenforbindelser som kan være uheldige for miljøet.
Andelen uomsatt sprengstoff avhenger av mange faktorer, blant annet lokale bergforhold, funksjonsfeil på tennere og generelt søl under lading. Gode rutiner i anleggsfasen kan bidra til å redusere
nitrogeninnholdet i vann som slippes ut fra tunneldrivingen.
Emulsjonssprengstoffene, som i hovedsak består av ammoniumnitrat, inneholder i overkant av 25 % nitrogenforbindelser. Uomsatt sprengstoff inneholder om lag like deler ammonium- og
nitratforbindelser. Ammoniumnitrat er lett løselig i vann. Andel uomsatt sprengstoff varierer, men mengden ligger ofte mellom 10 og 15 %. Denne prosentandelen er målt ved sprengninger i normalt fjell og med erfaren operatør. Av uomsatt nitrogen etter sprengning vil ca. halvparten kunne vaskes ut av tunnelmassene og gå videre til resipienten. Erfaringer og teoretiske beregninger viser at 2-5 % av total nitrogen i sprengstoffet følger tunnelvannet ut i resipient. Nitrogeninnholdet i tunnelvann kan dermed være svært høyt.
Ved tunnelbygging for jernbanetrasè Jong-Asker [11] viste målinger at konsentrasjonen av total nitrogen varierte med vannmengdene og var lavest ved høye vannmengder. Ved en vannmengde på 140 m3/døgn lå nitrogenkonsentrasjonen på ca. 50 mgN/l.
Når nitrogenforbindelsene lekker videre fra sprengstein til vannresipient vil dette kunne gi en uønsket eutrofiering i resipienten. Nitrogen er normalt ikke regnet som begrensende næringsstoff for algevekst i ferskvann. Fosfor som kommer fra berggrunnen antas å være lite tilgjengelig for organismene, da dette vil være partikulært bundet.
Ved konstant pH øker mengden ammonium som omdannes til ammoniakk med temperaturen.
Ammoniakk har en giftvirkning på mange vannlevende organismer. Giftigheten av utslipp vil være en kombinert funksjon av totalt nitrogenutslipp, pH og temperatur. Dersom man har høy pH på
avløpsvannet vil en stor andel av ammoniumet omdannes til ammoniakk. Ammoniakk er giftig i lave konsentrasjoner, men har ikke langtidseffekt i resipienten. Resultatet av en slik påvirkning kan for eksempel være noen svake årsklasser av fisk.
Alkalitet og pH
Ved tunnelsprengning kan det ved behov benyttes alkalisk sprøytebetong for sikring. Dersom alkaliske sementprodukter benyttes, vil dette kunne føre til at avrenningsvannet får en høy pH-verdi, noe som gjør at større deler ammonium omdannes til ammoniakk. Det er ikke uvanlig at pH kommer opp i 10- 12,5 rett etter bruk av sprøytebetong. Høy pH og store variasjoner i pH vil også i seg selv kunne påvirke plante- og dyreliv på en negativ måte. Bergartene vil i seg selv kunne gi opphav til noe sur avrenning. I forhold til den kortvarige, markante pH-økningen som følge av en eventuell bruk av alkalisk sprøytebetong har dette imidlertid liten betydning.
Tabell 4: Effekter av variasjoner i pH på fisk [20] (Alabaster og LIoyd 1982).
pH Effekt på fisk
5-9 Normalt ingen skadelige effekter.
9,0-9,5 Sannsynligvis skadelig for laksefisk og abbor over lengre tids eksponering.
9,5-10,0 Dødelig for laksefisk over lengre tids eksponering. Fisken er motstandsdyktig overfor slike pH-verdier i korte periode. Kan være skadelig ovenfor enkelte fiskearters utviklingsstadier.
10,0-10,5 Laksefisk og mort kan være motstandsdyktige mot slike pH-verdier i korte perioder, men fisken dør ved lengre tids eksponering.
10,5-11,0 Laksefisk dør i løpet av kort tid. Forlenget eksponering gjør at også karpe, gjedde, gullfisk og suter dør.
11,0-11,5 Alle fiskearter dør i løpet av kort tid.
Suspendert stoff – partikler
Driving av tunnel vil kunne generere store mengder partikler og tunnelvannet vil i perioder ha høyt innhold av suspendert materiale i form av blant annet steinstøv fra boring og sprengning.
Form
Det vil bli økt partikkelføring i berørte bekker som følge av utvasking av finstoff som dannes ved sprenging og håndtering av fjell og stein. Mengde og form avgjøres bl.a. av
bergartssammensetningen. I myke bergarter kan det ofte dannes mer finstoff ved knusing enn i middels harde og harde bergarter. Andelen finstoff ved knusing kan være ca. 9 til 20% ved myke bergarter og ca. 8 til 10% ved hardere bergarter (Onederra, Esen, & Jankovic, 2004). Myke bergarter er for eksempel grønnstein, kalkstein, fyllitt, leirskifer og glimmerskifer. I tiltaksområdet er det myke bergarter og det må forventes at det dannes relativt mye finstoff.
Partikler kan skade fisk og andre dyr i bekken som puster med gjeller. Det er særlig lange og spisse partikler som er farlige. Det er vist skader på fisk ved partikkelkonsentrasjoner under 25 mg/l for slike partikler [30] (Weideborg, Storhaug, Vik, Roseth, & Tveten, 2009). Lange spisse partikler finner man ofte i asbestholdige bergarter samt kleberstein/grønnstein og liknende. Amfibolholdige bergarter kan være undervurdert som kilde til fibrige partikler [19] (Pabst, et al., 2015).
Hovedbergartene innenfor planområdet består av migmatitt og båndgneis. Bergartene vil i en viss grad produsere skarpkantede partikler ved sprengning og knusing på grunn av hovedmineralene kvarts og feltspat, samt noe amfiboler og pyroxener. Iht. Statens vegvesen rapport 389 kan disse partiklene være skadelige for fiskegjeller og gi sårdannelser i annet biologisk vev, men de er ikke nålformede og vil normal rundes av på sin vei nedover bekkene.
Nålformede partikler vil sannsynligvis ikke opptre i særlig omfang i dette prosjektet.
Det forventes ikke at partikkelformen som dannes i dette tiltaket vil være spesielt skadelig for fisk og bunndyr.
Mengde
Når det gjelder effekter på biota av partikkelmengder er det relativt mye kunnskap knyttet til naturlige partikkelformer, men lite knyttet partikler fra anleggsvirksomhet [19] (Pabst, et al., 2015).
Betydelige mengder suspendert materiale vil kunne gi nedslamming av resipienten og også påvirke ledningsnett og renseanlegg på en uheldig måte ved påslipp hit. I vannresipienten kan suspendert materiale medføre forandring i yngelforholdene, oksygenmangel i vannmassene og endring i næringstilgang til bunndyrene.
Tabell 5: Effekter av partikler fra naturlig erodert materiale på fisk (retningslinjer fra den europeiske innlandsfiskekommisjonen EIFAC, NFF(2009 [25]))
Suspendert stoff (mg/l)
Effekt
< 25 mg/l Ingen skadelig effekt.
25-80 mg/l Godt til middels godt fiske. Noe redusert avkastning.
80-400 mg/l Betydelig redusert fiske.
> 400 mg/l Meget dårlig fiske, sterkt redusert avkastning.
Andre effekter kan være; redusert porøsitet i grusområder (viktig for fisk og bunndyr), økt driv av bunndyr, redusert vekt ved før høye verdier (over 50 – 180 mg/l suspendert tørrstoff er nevnt i litteratur avhengig av bl.a. fiskeart) og endring i adferd (for atlantisk laks redusert territoriell adferd ved > 60 mg/l og fluktrespons ved 60-120 mg/l) (Robertson, Scruton, & Clark, 2007).
Det er vist at ørretyngel kan tåle kortvarige eksponering av boreslam og borestøv fra tunnelsprenging på mer enn 1000 mg/l, mens det ble vist klare negative effekter for dyreplankton allerede ved 10 mg/l (Hessen, 1992). Også en undersøkelse knyttet til steinindustrien i Larvik tyder på at fisk i liten grad blir direkte negativt berørt av høye konsentrasjoner av suspendert stoff (Berge, et al., 2009). Ved høye konsentrasjoner av partikler i vannmassene vil voksen fisk sannsynligvis prøve å unngå
utslippsområdet, og komme seg raskt unna påvirkningen.
Videre vil utslipp av tunnelvann med høyt innhold av suspendert stoff gi visuell forurensning med synlig blakking i resipient.
Organiske miljøgifter
Jord- og vannresipienter vil kunne bli påvirket av diesel- og oljesøl, samt eventuelle løsemidler, fra anleggsmaskiner. Oljeforurensninger vil kunne gjøre stor skade på alle levende organismer i vann- og jordresipienter. Forbrenningsmotorer slipper ut ulike miljøgifter som også kan spres videre via
tunnelvannet.
Av visuell forurensning vil det kunne legge seg oljefilm på vannoverflaten, selv ved relativt lave utslippskonsentrasjoner. I tillegg vil det knyttes risiko til effekter på biologiske verdier i nærheten av utslippsstedet. Fjerning av partikler fra utslippsvannet vil også føre til reduksjon av konsentrasjonen av organiske forurensninger som bindes til partiklene.
Erfaringsmessig er oljeinnholdet i vann fra slike anleggsarbeider ofte forårsaket av brudd på eksempelvis hydraulikkslanger på anleggsmaskiner. Oljefraksjonene C10-C12 og C12-C35 vil erfaringsmessig utgjøre hovedandelen av oljen som vil slippes ut. Oljeforbindelser i utslippet vil i all hovedsak være løst i vannmasser.
Tungmetaller
Berggrunnen i området vil kunne påvirke tungmetallinnholdet i vann fra drivefasen. Metallene er i stor grad partikkelbundet og i vann med høyt innhold av suspendert materiale vil konsentrasjonen av tungmetaller kunne være betydelig.
Aktuelle parametere for setting av grenseverdier for tunnelvann
Ved utslipp av tunnelvann er det fokusert på parameterne suspendert stoff, ammoniakk og pH, samt olje. Olje er ikke naturlig forekommende og det er ønskelig å holde utslippet på et minimum. Da utslippene i stor grad vil gå til sårbare ferskvannsresipienter, er det fokusert på å unngå
ammoniakkpåvirkning i resipienten. Dette gjøres ved å regulere pH i utslippet. Det må påregnes at tunnelvannet i perioder kan ha et høyt innhold av nitrogen. Utslippet et tidsbegrenset og den økte tilførselen av nitrogen forventes således ikke å føre til markant økt eutrofiering av vassdragene. Det har erfaringsmessig vist seg vanskelig å få til gode renseløsninger med hensyn på nitrogen.
Ved utslipp til ferskvann er det også fokusert på pH da ferskvann har lav bufferkapasitet.
5 mg/l for utslipp av olje er verdi oppgitt av leverandør av oljeutskillere. Oljeutskilleren kan rense ned til denne verdien. Det anses ikke som hensiktsmessig å sette strengere krav til utslipp av olje enn hva man faktisk får renset i oljeutskilleren.
Rensing av vann fra tunneldriving
Erfaringsmessig har bruk av sedimentasjon god effekt på tunnelvann og det er bruk av
sedimentasjonsbasseng kombinert med oljeutskiller man har mest erfaring med ved rensing av slikt vann. Sedimentasjon kan benyttes i kombinasjon med for eksempel koaguleringskjemikalier eller sandfilter. Erfaring viser at innholdet av suspendert stoff kan reduseres til ca 400 mg/l (ukesmiddel) ved bruk av sedimentering med tilsetting av fellingsmiddel og regulering av pH. Dersom man ønsker høyere renseeffekt kan sedimentasjon kombineres med filtrering i sandfilter og tilsetting av
koaguleringskjemikalier. Man vil da kunne rense vannet ned til ca 100 mg SS/l. Rensemetodikk for fjerning av nitrogen har ikke vært i bruk når det gjelder tunnelvann.
Avrenning fra anleggsområde og riggområde
Riggområder for tunneldriving genererer vann i form av gråvann og avløp fra verkstedrigg. Spylevann fra verksted/vaskeplass kan inneholde noe olje.
Vannkvalitet i avrenning fra anleggsområdet vil være avhengig av hvilke aktiviteter som foregår på området. Avrenningen kan inneholde olje/diesel fra påfylling/lekkasje av maskiner. Greving i/nær vassdrag kan gi avrenning av partikler.
Dette vannet skal renses tilsvarende som for tunnelvann.
Utslipp i anleggsfasen
Tegninger for vegstrekningen er vist i Vedlegg 3. Plasseringen til prøvetakingspunktene for vannovervåkingene er vist på kart i Vedlegg 1.
Utslipp tunnelvann
Vannmengder i anleggsfasen
Planlagt anleggsperiode for hele delstrekning 1 er fra 2016 til 2018. Drivingen av selve tunnelen vil ta kortere tid og utslippet av tunnelvann vil bare skje i perioden tunnelen drives.
Utslipp av tunnelvann i anleggsfasen omfatter:
• Innlekkasje - vann som lekker inn i tunnelene fra det omliggende berget.
• Vannforbruk borerigg - driftsvann fra boring.
• Påboret vann - tilfeldige vanninntrenginger i tunnelen som opptrer i forbindelse med boringen.
Mengden vann vil avhenge av lengde og størrelse på tunnelen samt berggrunnens permeabilitet, bergoverdekning, størrelsen på nedbørsfeltet og nedbørintensiteten.
Hyppighet og mengder prosessvann er avhengig av bor-omfang, og behovets endelig omfang vil bli dimensjonert av entreprenørens arbeidsprosesser. Vannet til boringsarbeidet vil trolig hentes fra egen brønn som bores til formålet.
Ut fra erfaringstall fra lignende prosjekter må det påregnes bruk 350 l/min når borarbeidene foregår.
Tunnelen skal drives fra syd og renseanlegget for tunnelvann skal etableres ved søndre tunnelportal.
Ved gjennomslag mot nord etableres det en terskel slik at vannet renner/pumpes tilbake til renseanlegget ved søndre portal.
I tillegg til antatte mengder prosessvann, vil innlekkasjevann fra fjell øke vanntilførsel, selv om det injiseres i forkant (krav til maks innlekkasje av fjellvann før neste avsnitt av tunnel kan drives). Det tilstrebes mest mulig avskjæring av dette vannet, men renseanlegget vil være tilstrekkelig
dimensjonert til å kunne håndtere også innlekkasjevann fra omkringliggende berg.
Innlekkasjemengden er av Statens vegvesen bestemt til 20 l/min per 100 m tunnel.
I tillegg må renseanlegg og avløp ha noe overkapasitet for å håndtere eventuelle plutselige vanninnbrudd i tunnelen. For påboret vann er det forutsatt 200 l/min i 50 % av tiden.
Total maks utslippsmengde til bekk er beregnet til 19 l/sekund. Total vannmengde til avløp er beregnet til 868 m3/døgn.
Fore beregninger av konsentrasjoner av partikler for Storelva er forutsetningene en innlekkasje på 20 l/100 meter for 1200 meter (2 løp av 600 m), vannforbruk borerigg 350 l/m x 2 rigger i 9 timer per dag og påboret vann på 200 l/min i 50 % av tiden.
Søknaden legger til grunn de prinsipper og metoder som anbefales i rapport fra Norsk forening for fjellsprengningsteknikk. Behandling og utslipp av driftsvann fra tunnelanlegg, teknisk rapport 09 (2009) [25].
Utslippspunkt for tunnelvann i anleggsfasen - Fløyheiatunnelen
Det skal bygges tunnel gjennom Fløyheia. Renset vann fra tunneldrivingen er planlagt sluppet via sidebekk til Storelva. Entreprenør må etablere et renseanlegg for anleggsvann fra tunneldrivingen.
Renseanlegget er i utgangspunktet i prosjekteringen planlagt etablert ved søndre tunnelportal, men det kan være aktuelt for entreprenør å velge å drive tunnelen fra nord. Da må renseanlegg for
tunnelvannet plasseres i nord. Renset vann fra tunneldrivingen vil da slippes via nærmeste sidebekk til Storelva. Resipientvurderingen er den samme om utslippet skjer i sør eller nord da begge
sidebekkene ender i Storelva.
For å redusere mengden vann som slippes ut til resipient er det ønskelig med så høy grad av gjenbruk av vannet som mulig. Det må avklares med entreprenør hva som er praktisk mulig å få til. Uansett vil en del renset anleggsvann måtte slippes til resipient.
Utslippspunkter for tunnelvann er vist i Figur 4.
Figur 4: Planlagt utslippspunkt for renset tunnelvann. Bekken fører til Storelva. Alternativt utslippspunkt for tunnelvann er i nord der renseanlegg for driftsfasen er planlagt.
Vurdering av konsekvenser for resipienten
Driving av tunnelen er i utgangspunktet planlagt fra syd og i anleggsfasen vil det da måtte etableres et renseanlegg for tunnelvann ved søndre tunnelportal. Anlegget vil ha avrenning mot lokal bekk forbi Myklebustad og Gliddi-gårdene og ut i Storelva. Den lokale bekken renner hovedsakelig gjennom landbruksområder, men nær Storelva renner den gjennom skog og med mer fall. Det ligger 3
stasjoner for vannprøvetaking og 3 stasjoner for biologiske undersøkelser i bekken (stasjon 1.21, 1.22 og 1.23).
Storelva
Mulig utslippspunkt for tunnelvann anleggsfase
Innledende undersøkelser av substrat og fisk fra våren 2015 viser at nedre del av den lokale bekken har stein og noe grussubstrat og kan fungere som et mindre gyte- og oppvekstområde for laks og ørret. Hoveddelen av bekken er imidlertid dominert av sandsubstrat. Bekken går etterhvert over til å bli en mer utydelig bekk i øvre deler. I disse delene ble det ikke fanget laks- eller ørretunger, og
strekningen er vurdert ikke å ha funksjon som gyte- og oppvekstområde for anadrom fisk. Det foreligger på det nåværende tidspunkt ikke resultater fra bunndyrundersøkelsen. Det er derfor ikke opplysninger om rødlistede arter i bunndyrfaunaen. Denne lokale bekken vurderes på bakgrunn av dette å ha liten sårbarhet for utslippsvann fra renseanlegget.
Hvis tunnelen velges drevet fra nord, vil utslippet måtte slippes til en annen sidebekk til Storelva.
Denne bekken renner gjennom Gårdalen, krysser under dagens E18 og går forbi Bjørnstad ut i Storelva. Denne lokale bekken renner hovedsakelig gjennom skog og landbruksområde. Det ligger 1 stasjon for vannprøvetaking og 1 stasjon for biologiske undersøkelser i bekken (stasjon 1.11).
Innledende undersøkelser av substrat og fisk fra våren 2015 viser en svært grunn liten bekk med ingen eller liten verdi for fisk. Denne lokale bekken vurderes på bakgrunn av dette å ha liten sårbarhet for utslippsvann fra renseanlegget.
Storelva er gyte- og oppvekstelv for laks og ørret. I tillegg er det indikasjoner på at det kan forekomme elvemusling i elva. Det ble imidlertid ikke funnet elvemusling på undersøkte stasjoner eller larver på gjeller hos undersøkt fisk våren 2015. I vurderingen av sårbarhet legges det imidlertid til grunn at elva kan ha elvemusling (jfr. føre-var-prinsippet i naturmangfoldlovens § 9). Elva vurderes med dette som sårbar overfor påvirkninger.
Rensing av utslippet
Tiltaket skal ikke gi varige, negative effekter på gyte- og oppvekstmulighetene for laks og ørret i Storelva. Videre må tiltaket ikke gi negative effekter på eventuelle forekomster av elvemusling i Storelva. Tilslamming av grus- og steinsubstrat vurderes som en permanent negativ effekt både for fisk og elvemusling. Midlertidige forhøyede verdier av turbiditet, nitrogenforbindelser og andre påvirkninger antas ikke å gi langvarige negative effekter for nevnte organismegrupper. Det anbefales derfor en grenseverdi for suspendert stoff i Storelva på 25 mg/l som ofte benyttes som grenseverdi for fisk. Det er imidlertid vist at ørretyngel kan tåle høyere enn 1000 mg/l suspendert stoff i perioder. En grense på 25 mg/l bør også være tilstrekkelig for eventuelle forekomster av elvemusling. Det legges til grunn at pH holdes på et nær nøytralt nivå.
Ved å ta utgangspunkt i at Storelva har en tålegrense for suspendert stoff på 25 mg/l nedstrøms samløp med avløpsvann fra tunnelen, er det beregnet at elva fører med seg 17 157 kg SS/dag ved middelvannføring og 1055 kg SS/dag ved alminnelig lavvannsføring. Omregnet til konsentrasjoner i vannet som renner ut i den lokale bekken fra rensesystemet for tunnelvann vil dette bli ca.
24 694 mg SS/l ved middelvannføring i Storelva og ca. 1518 mg SS/l ved alminnelig lavvannsføring.
Dersom renseanlegget for tunnelvann får et krav om øvre grense på utslipp på 100 mg suspendert stoff/l med de vannmengder som er gitt vil konsentrasjonene av suspendert stoff i Storelva ikke overskride 25 mg/l som følge av avrenning fra tunnelarbeidet.
Foreslåtte grenseverdier ut fra renseanlegg for tunnelvann er gitt i tabellen nedenfor.
Tabell 6: Forslag til grenseverdier for utslipp av renset tunnelvann til sidebekk som fører til Storelva.
Parameter Konsentrasjonsgrense Enhet Suspendert
stoff 100 mg/l
Olje 5 mg/l
pH 6,5-8,5
Avbøtende tiltak
I anleggsfasen skal alt tunnelvann ledes via et renseanlegg som holder tilbake suspendert stoff og olje, og med mulighet for nøytralisering av pH-verdi ved behov. Vannkvalitet i utslippet skal overvåkes.
Renseanlegg skal i utgangspunktet bestå av 1 eller flere sedimentasjonsbasseng med sandfilter, slam- og oljeutskiller før utslipp til liten bekk på vestsiden av søndre tunnelportal eller til liten bekk ved Bjørnstad ved nordre tunnelportal. Begge bekkene er sidebekker til Storelva. Erfaringsmessig har sedimenteringsbasseng en god effekt siden en stor del av de forurensede stoffene foreligger på partikulær form. Sedimentasjonsbassenget bør utformes slik at volumet kan økes eller gjøres andre tilpasninger, dersom det skulle bli vanskelig å oppnå krav stilt til partikulært utslipp. Uavhengig av valgt løsning, skal anleggsvannet føres gjennom oljeutskiller før utslipp i resipient. Det legges til grunn at en evt. utslippstillatelse gitt også vil dekke utslipp fra oljeavskiller knyttet til renseanlegget.
Det er opp til entreprenøren å dimensjonere renseanlegget slik at renseeffekten blir tilstrekkelig. Det blir stilt krav om at arbeidet skal gjøres av personell med dokumenterbar kompetanse på
dimensjonering og utforming av renseanlegg. Vann fra verkstedrigg (spylevann, etc.) håndteres på samme måte som tunnelvannet. Dette vannet kan blant annet inneholde noe olje.
Det kan være begrenset med vann til tunneldrivingen tilgjengelig og høyest mulig grad av gjenbruk av vannet må vurderes av entreprenør. Det stilles krav til minst 50 % gjenbruk av vann. Dette vil også bidra til å redusere mengden vann som må slippes til bekken.
For å hindre utslipp av giftig ammoniakk bør det vurderes kontinuerlig overvåking av pH og mulighet for nøytralisering av pH-verdi i utslippsvann som beste tiltaksform. Regulering av pH skal utføres gjennom tilførsel av CO2 [6].
Renseanlegget skal være sikret mot frost, men ha god adkomst og mulighet for kontroll og drift av anlegget. Renseanlegget skal kunne flyttes ved behov.
Entreprenøren skal sørge for at anlegget konstrueres og utrustes slik at følgende forutsetninger tilfredsstilles:
• Bassenget skal være tett, overbygget og sikret mot frost. Det skal være god atkomst for drift og kontroll av anlegget
• Vannet inn i bassenget skal fordeles jevnt over hele bredden
• Bassenget skal ha nødvendige dykkere og skjermer for å holde slam tilbake og for å få oljen til å flyte opp
• Det skal være mulig å måle slamnivået i bassenget. Kritisk slamnivå som sikrer anleggets funksjon, skal merkes og være synlig for byggherre. Merkingen vil også fungere som indikator på at tømming er nødvendig.
• Utstyr for å fjerne olje fra renseanlegg må til enhver tid finnes på anlegget.
Krav til drift av renseanlegg i anleggsperioden:
• Renseanlegget krever daglig drift og tilsyn.
• Renseanlegget skal være i drift så lenge rensing er påkrevet. Entreprenøren er ansvarlig for drift av renseanlegget i denne perioden. Entreprenøren er ansvarlig for oppsamling og avhending av alt slam fra renseprosessen.
• Før anlegget settes i drift skal det foreligge en detaljert driftsinstruks, også for den daglige oppfølgingen av anlegget, samt navn og telefonnummer til personell som er ansvarlige for drift, kontroll og vedlikehold av renseanlegget.
• Dersom anlegget ikke tilfredsstiller rensekrav, er entreprenøren ansvarlig for eventuelle gebyrer dette medfører.
• Renseanlegget overvåkes med måling av vannføring og vannkjemi.
Slam fra renseanlegg skal håndteres som forurenset avfall dersom ikke annet kan dokumenteres (slammet skal analyseres for miljøgifter som dokumentasjon).
Eventuell oppbygging av sedimenter i lokal utløpsbekk kan måtte graves bort slik at bekken opprettholder sin drenerende funksjon for tilstøtende landbruksområder.
Eventuell sedimentering som ikke vaskes ut ved flom i gyte- og oppvekstområder i nedre deler av lokal bekk kan spyles. Alternativt kan det også tilføres gytegrus. Det forventes ikke tilslamming av viktige gyte- og oppvekstarealer for fisk i Storelva. Dersom dette likevel skulle påvises kan det vurderes spyling og utlegging av gytegrus.
Rensedam for anleggsvann for midlertidig anleggsområde Årdalen
Beskrivelse av rensedam
I Årdalen etableres det et fordrøyningsbasseng/rensedam for anleggsvannet fra arbeid i traseen.
Vannet ledes til bassenget via et grøftesystem og avrenning fra anleggsområdet under utførelsen videre sørover til neste vannskille skal ledes til dette bassenget. Partikler sedimenterer i bassenget før vannet slippes til Langangenvassdraget. Rensedammen er vist i Figur 5.
Figur 5: Bilde av rensedammen i Årdalen fra innsynsmodellen.
Vurdering av konsekvenser for resipienten
Renseløsningen ved Årdalen vil plasseres slik at den fanger opp avrenning fra anlegget fra Storemyr og nordøst mot Langangselva. Renseløsningen er dimensjonert for driftsfasen ihht Vegvesenets dimensjoneringskrav. Forventet renseeffekt på suspendert stoff i driftsfasen er ca. 85 %. I anleggsfase kan det forventes enda høyere renseeffekt da høyere innløpskonsentrasjoner ofte gir høyere
rensegrad. Det er ikke planlagt renseløsning som fanger opp vann langs veien fra nordøst og inn mot Langangselva,
Langangselva har avrenning fra et ganske stort område oppstrøms tiltaket (ca. 10 km2). Elva i dette området er anadrom og kartlegging av substrat i stasjon 3.10 og 3.20 viser stein- og grussubstrat som er potensielle gyte- og oppvekstområder for laks og ørret. De foreløpige el-fiskeundersøkelsene fra våren 2015 viser middels-høy tetthet av ørretyngel. Det er ikke registrert elvemusling i elva og det er ikke kjent at arten skal forekomme i vassdraget i dag. Det foreligger på det nåværende tidspunkt ikke resultater fra bunndyrundersøkelsen. Det er derfor ikke opplysninger om rødlistede arter i
bunndyrfaunaen.
Basert på funksjonen som gyte- og oppvekstområde for laks og ørret vurderes denne elva som sårbar i forhold til påvirkninger fra tiltaket. Største utfordring antas å være suspendert stoff. Det er ikke kjent at det skal gjøres vesentlige støpearbeider i nedslagsfeltet. Det legges derfor til grunn at det ikke vil oppstå unormale pH-verdier med tilhørende negative effekter.
Rensning av utslippet
Tiltaket skal ikke gi varige negative effekter på gyte- og oppvekstmulighetene for laks og ørret i Langangselva. Permanent tilslamming av grus- og steinsubstrat vurderes som en langvarig negativ effekt for fisk. Midlertidige forhøyede verdier av turbiditet, nitrogenforbindelser og andre påvirkninger antas ikke å gi langvarige negative effekter for nevnte organismegrupper. Det anbefales derfor en grenseverdi i Langangselva for suspendert stoff på 25 mg/l, som ofte benyttes som grenseverdi for fisk. Det er imidlertid vist at fisk kan tåle langt høyere verdier enn dette i kortere perioder.
Ved å ta utgangspunkt i at Langangselva har en tålegrense for suspendert stoff på 25 mg/l nedstrøms tilførselen fra renseløsningen, er det beregnet at elva fører med seg 430 kg SS/dag ved
middelvannføring og 8 kg SS/dag ved alminnelig lavvannsføring.
Det er vanskelig å regne på hvilke mengder av suspendert stoff som kan nå Langangselva etter at vannet har vært gjennom renseløsningen i anleggsfasen. Dette styres i hovedsak av nedbørsmengder og hvor mye finstoff som er tilgjengelig for utvasking i nedslagsfeltet. I tørre perioder må det antas at avrenningen fra renseløsningen er svært liten og at Langangselva har resipientkapasitet til dette sett opp mot grenseverdien på 25 mg/l. I kraftige regnværsperioder hvor det samtidig er mye nye
sprengsteinmasser eksponert må det antas at tilførslene gjennom renseløsningen blir høye. Samtidig må det antas at vannføringen i elva er høy og at resipientkapasiteten er høy. Det kan likevel ikke utelukkes at målsettingen om maksimalt 25 mg/l i Langangselva overskrides i visse perioder.
Vurderingen er da at man ikke vil overgå 25 mg SS/l i Langangselva i lengre perioder, men at denne grenseverdien vil kunne overskrides ved spesielle episoder med mye nedbør.
Tabell 7: Forslag til grenseverdier for utslipp av anleggsvann i utløpet fra rensedam.
Parameter Konsentrasjonsgrense
rensedam Enhet
Suspendert stoff 100 mg SS/l
Olje 5 mg/l
Avbøtende tiltak
Sedimenteringsbasseng for fjerning av partikler fra anleggsvann er renseløsning og avbøtende tiltak i Årdalen. Lang oppholdstid, opp mot 8 uker, gir erfaringsmessig veldig god reduksjon av partikler. Det skal tilstrebes så lang oppholdstid som praktisk mulig. Vannkvalitet i utslippet skal overvåkes. Det skal ikke slippes urenset vann til Langangselva.
Det forventes ikke langvarig tilslamming av viktige gyte- og oppvekstarealer for fisk i Langangselva.
Det antas at naturlige flommer vil spyle rent bunnsubstratet der det er stein og grus i dag. Dersom det likevel skulle påvises sedimentasjon av finstoff i stein- og grusområder kan det vurderes kunstig spyling eller eventuelt utlegging av ny gytegrus.
Øygardstjennfyllingen
Det vil bli en god del overskuddsmasser i form av stein fra skjæringer og tunneldriving i traseen.
Overskuddsmassene er planlagt lagt ut i en ny fylling ved Grendstøl. Øygardstjenn vil bli fyllt igjen. Det er plass til litt mer enn 2 millioner m3 med stein i Øygardstjennfyllingen. Foreløpige
mengdeberegninger viser at ikke hele fyllinga vil bli fylt ut i forbindelse med dette vegprosjektet. Det mangler ca 200 000 m3. Fyllingen er vist i Figur 6 og Figur 7.
Figur 6: Øygardstjennfyllinga ved Grendstøl fra innsynsmodellen. Vennevann nederst til høyre i bildet.
Figur 7: Øygardstjennfyllinga sett fra syd. Fra innsynsmodellen.
Det er planlagt med å fylle ut stein på endetipp. Når utstrekningen av fyllingen når Øygardstjern, vil utfyllingen skje noe mer skånsomt. Steinmassene vil bli lagt forsiktig ut på myra, de organiske myrmassene vil bli komprimert og myrvannet vil bli fortrengt til overflaten. Det vil ta tid å legge ut fyllingen på denne måten, men det har fordeler både for sikkerhetene for de som jobber med utlegging av stein da dette gir en mer stabil fylling, myrmassene blir i størst mulig grad bevart i myra og
avrenningen av myrmasser og myrvann ned til Vennevann blir redusert sammenlignet med utfylling kombinert med utgraving av myra. Bevaringen av myrmassene i Øygardstjenn vil også gi et lavere utslipp av klimagasser sammenlignet med utgraving og fjerning av myrmassene.
Bakken fra Ramsdalen og bekken fra Langemyr vil bli ledet rundt fyllingen i Øygardstjenn når utfyllingen har kommet så langt. Dette gir mindre vann gjennom fyllingen og reduserte mengder av partikler og nitrogen og mindre endring for pH for tilsiget til Vennevann enn om alt vannet hadde fått gå gjennom fyllingen.
Vurdering av konsekvenser for resipienten
Det er ikke planlagt spesielle renseløsninger for avrenning fra Øygardstjennfyllingen. Belastningene vil være utvasking av suspendert stoff og nitrogenrester fra deponert sprengstein. Utvaskingen vil være avtagende over tid. Nedbør og mengde eksponerte nye masser vil være noen styrende faktorer for hvor mye som vaskes ut. I tillegg kan de bli utvasking av humusstoffer til vassdraget nedstrøms utfyllingsområdet. Det antas at humusen vil være en kombinasjon av svært fine partikler (utpresset fra myrvannet) og noe grovere partikler som frigis i forbindelse med anleggsarbeidet. Arbeidet med myrmassene kan også gi avrenning av vann med lavere pH.
Øygardstjenn har avrenning fra et svært lite felt oppstrøms planlagt fylling. Fra de biologiske undersøkelsene våren 2015 (Vedlegg 2) pekes det på at det er tvil om det er årsikker vannføring.
Dette gjelder nok også nesten helt ned til tjernet. I prøvetakingsstasjon 2.41 nær Vennevann er det imidlertid årsikker vannføring, substratet er dominert av stein og grus og det ble fanget noen få ørret under el-fisket. Strekningen er imidlertid ikke anadrom så dette er en lokal ørretstamme. Det foreligger på det nåværende tidspunkt ikke resultater fra bunndyrundersøkelsen. Det er derfor ikke opplysninger om rødlistede arter i bunndyrfaunaen.
Det planlegges å benytte siltgardin nedstrøms utfyllingen i Øygardstjenn. Dette vil stoppe en del av det suspenderte stoffet med opphav fra sprengstein. Det må likevel forventes at noe supendert stoff vil passere siltgardinen. Her vil nedenforliggende tjern i seg selv kunne fungere som sedimentasjonsdam.
De fineste partiklene holder seg imidlertid lett suspendert og dette kan gi blakking av vannet også videre nedover i vassdraget – kanskje særlig knyttet til nedbørsperioder.
Omrøring og fortrenging av myrmassene kan som nevnt føre til betydelig transport av humusstoffer.
Dette fanges i liten grad opp av siltgardinen pga. partikkelstørrelsen. Eventuelle større organiske partikler fra myra kan imidlertid fanges opp og slike partikler kan også under gitte forutsetninger tenkes å bidra i binding av små humuspartikler. Sammen med humusen kan det komme tungmetaller som har bygget seg opp i myrmassene etter mange år med lufttransportert tilførsel. Høyere
konsentrasjoner av miljøgifter kan gi høyere konsentrasjoner i organismer nedstrøms, men det er usikkert om eksponeringstiden (tiden med effekter fra anleggsfasen) kan gi målbare effekter i for eksempel fisk.
I en samlet vurdering ansees Vennevann nedstrøms Øygardstjenn å ha middels til liten sårbarhet da det ikke er kjent større biologiske verdier i tjernet. Innløpsbekken til Vennevann vurderes å ha middels sårbarhet. Dette baseres på områdets funksjon som gyte- og oppvekstareal for lokal ørret samt at det er ål i vannet og i bekken mellom Vennevann og Øygardstjenn.
Største utfordring for innløpsbekken til Vennevann antas å være blakking av vannet, men det forventes ikke så stor sedimentering i bekken at dette vil gi redusert kvalitet på gyte- og
oppvekstområdene over tid. Blakking av vannet i Vennevann kan gi effekt på bl.a. planteplankton (redusert lystilgang) og dyreplankton (inntak av små mineralpartikler slik at de blir tyngre og syner).
Effekter er målt på planteplankton fra 10 mg suspendert stoff/l. Høyere verdier enn dette kan gi en midlertidig redusert mattilgang for bl.a fisk i vannet. Det er usikkert hvilke biologiske effekter økt tilførsel av humusstoffer kan gi i Vennevann, men man kan oppleve at vannet får en mer brun farge i en periode.
Partikler i Vennevann
Utfyllingen har avrenning til Vennevann. Det bør være en målsetting ikke å overskride 10 mg SS/l i Vennevann målt i vannprøve tatt midt i innsjøen. Grensen settes basert på hensynet til plankton i Vennevann og påfølgende konsekvenser for fisk dersom grenseverdien overskrides betydelig over lang tid. Vennevann vil inngå i resipientovervåkingen i anleggsperioden.
Avbøtende tiltak
Vannet som drenerer ned til fyllingen planlegges ført rundt fyllingen. Vannet som infiltreres gjennom fyllingen vil gå ned i originalt bekkeløp mellom Øygardstjenn og Vennevann. Siltgardin skal være etablert i Vennevann under arbeidet med fyllingen for å fange opp andre partikler enn humus fra myrvann. Tunnelmasser vil bare bli lagt over grunnvannsnivå i fyllingen for å redusere diffust utslipp av nitrogen til vann.
Det er ål i Vennevann og i bekken mellom Øygardstjenn og Vennevann. Som avbøtende tiltak foreslåes det at så mye som mulig av ålen fiskes ut av Vennevann og flyttes lengre ned i vassdraget.
En svensk studie [30] viser at ål tåler å bli flyttet i et vassdrag. Det skal også settes opp vandringshinder som stopper ålen fra å gå opp bekken mot Øygardstjenn.
Anleggsarbeid i og ved Kroktjenn
Det skal gjennomføres en drenering og deretter utgraving av Storemyr som ligger i traseen for ny vei.
Det vil bli foretatt en dypspregning slik at avrenningen fra Storemyr vil gå i grøft ned til Kroktjenn eller til elven nedstrøms denne. Det skal i tillegg graves i og ved Kroktjenn for å etablere fylling for bru. Her er det relativt stillestående vann, men vannet renner videre ned til Holtetjenn. Det vil være en fare for spredning av myrmasser/humus i forbindelse med anleggsarbeidene. Det kan være tungmetaller bundet til humusen. I tillegg vil graving i myr føre til avrenning av surt myrvann med en mulig etterfølgende reduksjon av pH i bekken nedstrøms Kroktjenn.
Ferdig veganlegg ved Kroktjenn er vist i Figur 8.
Figur 8: Ferdig veganlegg ved Kroktjenn. Storemyr sees øverst i bildet. Fra innsynsmodellen.
Vurdering av konsekvenser for resipienten
Det antas at Kroktjenn og bekken nedstrøms kan bli påvirket av humus. I tillegg kan det bli avrenning av suspendert stoff til området. På stasjon 3.32 like nedstrøms Kroktjenn ble det våren 2015 ikke fanget fisk og det ble vurdert som tvilsomt at stasjonen ble benyttet av anadrom fisk. I stasjon 3.31 ble det fanget ørret og reinlauve, men også her var det usikkert om stasjonen var anadrom.
Kroktjern vurderes som lite sårbar basert på antatt manglende forekomst av fisk og andre kjente biologiske verdier. Holtekjenn og Jordkjenn, som ligger nedstrøms Kroktjenn, vurderes som middels sårbare da det her forekommer lokal ørret.
Det er usikkert hvilke biologiske effekter humusstoffene vil ha i vassdraget nedstrøms tiltak og tilførselspunkter.
Avbøtende tiltak
Mulige avbøtende tiltak for avrenning fra myrmassene ned i Kroktjenn og fra graving i Korktjern er vurdert. Humus i vannet vil ikke bli stoppet av en siltgardin, men en siltgardin kan stoppe større partikler fra myr og avrenning fra sprengningsarbeid og håndtering av steinmasser. Det skal derfor etableres siltgardin ved bekkeinnløpet i Holtetjenn.
Hvis det viser seg at pH i bekken nedstrøms Korktjern og i Holtetjenn blir lav, så kan kalking med skjellsand vurderes som avbøtende tiltak.
Diffus avrenning fra vegfyllinger
Massebalanse
Driving av tunnel og sprenging av fjellskjæringer i dagen vil resultere i et stort volum sprengstein. Det er beregnet at delstrekning 1 for ny E18 vil resultere i et volum på omkring 5,2 millioner m3
prosjekterte faste masser. En forenklet massebalanse for berg er vist i Tabell 8.
Sprengsteinen er planlagt benyttet til å bygge opp nye vegfyllinger, tilpasse terrenget til nye veger, støyvoller og lignende. Overskudd av sprengstein er planlagt lagt i Øygardstjennfyllingen, se kapittel 4.3.
Tabell 8: Forenklet massebalanse for berg for E18 Tvedestrand Arendal delstrekning 1
Masser og disponering Mengde/volum [m3]
Mengde berg 5 177 000
Til kvalitetsfylling 4 669 000
Til voller etc av sprengstein 75 000 Til frostsikring og forsterkning 724 000 Balanse berg, til fylling -291 000
Oppbygning vegfyllinger
Vegfyllingene er planlagt bygd opp iht. Statens vegvesens håndbok N200, V220 og V221.
Det er generelt gode grunnforhold på strekningen, men det skal krysses flere dalfører hvor det er påvist tykke lag av torv og bløte myravsetninger. Slik dalfører må som hovedregel masseutskiftes i forkant av at vegfyllingene bygges opp.
Vegfyllingene bygges opp av sprengstein. Lagtykkelse og volum vil avhenge av den enkeltes
vegfyllingens størrelse. Over sprengsteinsfyllingen (øverste 1,8 meter) er det planlagt en overbygning som består av et frostsikringslag og et forsterkningslag av knust og sortert stein. Deretter følger ulike asfaltlag.
Vurdering diffus avrenning vegfyllinger
Sprengsteinsmasser er i utgangspunktet rene masser, men massene kan inneholde rester av nitrogen og steinstøv/finpartikler.
Partikler
Konsentrasjonen av partikler som følger med sprengsteinen kan variere mye, bl.a. avhengig av type berggrunn og sprengemetode.
Hovedbergartene innenfor planområdet består av migmatitt og båndgneis. Bergartene vil i en viss grad produsere skarpkantede partikler ved sprengning og knusing på grunn av hovedmineralene kvarts og feltspatt, samt noe amfiboler og pyroxener. Nålformede partikler vil sannsynligvis ikke opptre i særlig omfang [8, 14].
Avrenning av partikler fra sprengstein vurderes kun som et problem når partiklene kommer i direkte kontakt med bekk, innsjø, elv eller sjø, hvor partiklene kan slamme ned leve- og gyteområder for akvatiske dyr eller skade gjellene på fisk. Partikler som vaskes ut gjennom fylling og filtreres gjennom grunnen vurderes generelt ikke å være et problem, fordi grunnen vil opptre som et «filter» og holde partiklene tilbake i grunnen.
For å redusere vann som kommer i direkte kontakt med sprengsteinen i vegfyllinger, er det planlagt av vann oppstrøms vegfyllingene skal ledes i stikkrenner, evt. kulverter, gjennom fyllingene.
Avrenningen av partikler forventes å være størst i anleggsfasen den første tiden steinmassene håndteres, dvs. ved mellomlagring og under oppbygning av vegfyllinger. Under mellomlagring og under oppbygning av vegfyllinger vil sprengsteinen ligge åpent eksponert for nedbør.
Det forventes at avrenning av partikler vil avta etter at vegfyllingene er ferdig etablerte. Etter komprimering av fyllmassene vil mobilitetsevnen til finstoffet være begrenset. Asfalt- og vegetasjonsdekket vil også sørge for en viss barriere.
Nitrogen (ammonium og nitrat)
Det er vanlig å benytte emulsjonssprengsstoff ved sprenging av norske tunnelanlegg.
Emulsjonssprengstoff består hovedsakelig av ammoniumnitrat (NH4NO3). Uomsatt sprengstoff (ammoniumnitrat) er lettløselig i vann, og følger avrenningsvannet fra sprengsteinen.
Sprengstofforbruket og mengde uomsatt sprengstoff avhenger av mange faktorer, blant annet lokale bergforhold. Anslagsvis kan det antas at det benyttes dobbelt så mye sprengstoff ved sprenging i tunnel, sammenlignet med sprengning av fjellskjæring i dagen. Andelen uomsatt sprengstoff er også generelt høyere for sprenging i tunnel, sammenlignet med sprenging av fjellskjæringer i dagen.
Andelen ligger ofte mellom 10 og 15 % for sprenging i tunnel. For sprenging i dagen der
driftsforholdene er enklere, antyder studiet til Sjølund (1997) at mindre enn 1 % av sprengstoffet ikke omsetter seg [9].
