Klimarådgiving på gardsnivå

Landbruk Nordvest

Klimarådgiving på gardsnivå

Molde, 4.10.19

Gunn Randi Fossland Landbruk Nordvest

1

• Krav fra myndighetene om reduksjon av utslipp fra landbruket

• Krav fra kunder og omsetningsledd.

Klimadokumentasjon

• Forbedring av drift og økonomi på egen gård

• Vårt eget ansvar for å bedre miljøet

Hvorfor beregne CO₂- avtrykk ?

Klimasmart Landbruk – vårt felles klimaarbeid

• Formål: Utvikle bedre verktøy for å dokumentere og redusere landbrukets klimaavtrykk for alle produksjoner i landbruket.

• Prosjektet eies av samvirket Landbrukets Klimaselskap SA.

• Eies av 15 landbruksbedrifter, - organisasjoner og samvirker.

• Finansieres over Statsbudsjettet , LUF- midler og av eierne.

Hvert gardsbruk – egen klimaplan

• Klimakalkulatoren er ikke ferdig utvikla for alle produksjoner ennå.

• Melk og korn – «ferdig»

• Pilot på gris testes ut nå

• Ammeku – snart ferdig (uttesting i vinter)

• Grønt og fjørfe: Ikke starta ennå

• Sau: Trenger mer forskning, men det jobbes med saken (NMBU) – trolig først i 2021

Landbruk Nordvest

4

Nasjonalt utslippsregnskap jordbruk

Nasjonalt utslippsregnskap 2016

1000 tonn CO2 ekv

% av

jordbrukets utslipp

Enterisk fermentering 2305 51

Husdyrgjødsel 439 10

Utslipp fra jordbruksareal 1689 37

Halmbrenning 4 0

Kalking 82 2

Urea 0,2 0

Totalt 4518 100

Utslipp fra arealer

Inndeling i posten Utslipp fra jordbruksarealer

1000 tonn CO2 ekv

% av utslippene

Mineralgjødsel N 479 11

Organisk N-gjødsel 327 7

Husdyrgjødsel fra beitedyr 169 4

Planterester 72 2

Utslipp fra myrjord 393 9

Indirekte tap av lystgass pga

atmosfærisk nedfall 87 2

Indirekte tap av lystgass fra

avrenning og utvasking 162 4

1689 37

Nivået på utslippene:

CO₂ ekv. per kg vare

• 0,5 kg per kg korn

• 0,4-0,6 per kg potet tørrstoff

• 0,8- 1 kg per kg melk

• 2 kg per kg kjøtt fjørfe

• 3 kg per kg slaktevekt for svin

• 16-26 kg slaktevekt for sau

• 17 kg per kg kjøtt, kombinert storfeproduksjon

• 25 kg per kg kjøtt, ammeku

• Det er mange modeller og

regnemetoder –og mange ulike tall

• Det er betydelig variasjon mellom gårder

Klimagasser fra jordbruksareal -

• Faktorer som kan påvirkes:

- Gjødsling (1 % av tilgj. N) - Drenering

- Jordpakking - pH

- Vekst

• Faktorer som påvirkes i liten grad:

- Jord (tekstur) - Klima (nedbør)

- Innhold av organisk materiale

Landbruk Nordvest

19

Gjødsling

• Godt plantedekke – god eng, større avling

= mer effektiv utnyttelse av gjødsla

• Gjødsling på våt/vassmetta jord = større N2O utslipp!

– IKKE gjødsle på våt-/vassmetta jord!

(Jfr. Frister for spredning av husdyrgjødsel)

Landbruk Nordvest

20

Gjødsling forts. …

• Utslippa øker med økende gjødselstyrke (1 % av tilgj. N)

• Tilpassa gjødsling!

- Avlingspotensiale! Gjødsle etter plantenes behov!

- For svak gjødsling gir dårligere avling og større arealbehov.

= Gjødselplanlegging!!

NIBIO: Eng og korn: Ved 10-20 % avlingsøkning gjennom optimalisert drift kan en oppnå en

klimagassreduksjon på 50-130 000 tonn CO2-ekv.

Landbruk Nordvest

21

«Spare» N-gjødsel?

Bruk av kløver i eng:

- Biologisk fiksert N – ikke regna med lystgassutslipp

- Kløver i enga kan bidra med 5-10 kg N/daa/år under gode forhold.

- Aktiv bruk av kløver kan være med på å redusere lystgassutslippa

(på 20 % av areala = 1 mill. daa = 28 000 t CO2-ekv.)

Landbruk Nordvest

22

Potensiale for CO

- reduksjon for husdyrgjødsel (NIBIO)

• Biogass: 148 000 tonn CO²- ekv. i 2013 (20 % av gjødsla)

• Spredetidspunkt/-metode: 12-15 000 tonn CO^2-ekv^.?

• Tak på gjødsellager: 6-7500 tonn CO²-ekv.?

Landbruk Nordvest

23

Husdyrgjødsel

Lagring:

Husdyrgjødsellager med tett dekke gir mindre klimagassutslipp enn åpne lagre.

Stort nok lager – viktig for at gjødsla skal brukes når den utnyttes best!

Spredning av husdyrgjødsel:

Metode: Stripespredning – «mye bedre» enn breispredning

Tidspunkt: I vekstsesongen! Værforhold!

Landbruk Nordvest

24

Husdyrgjødsel N-kalkulatoren, NIBIO 2018

http://lmt.nibio.no/husdyrn/

Utvikla av forskere i NIBIO i samarbeid med Norsk Landbruksrådgiving.

Landbruk Nordvest

25

Drenering

• Kort fortalt: Økt lystgassutslipp med dårlig drenering!

• Dreneringstilskudd = godt klimagasstiltak!

• Norske dreneringsforsøk:

Drainimp, Peatinvert

- sammenligner klimagassutslipp fra

omgravd myr med grøfta myr og udyrka myr

Landbruk Nordvest

26

Lystgass og Metan for perioden 14-16

27

0 100 200 300 400 500 600 700 800

Mineraljord Omgravd Grøfta

CO2 ekv i sammenligning 2014 -16

kg CO2e pr tonn ts 6 m kg CO2e pr tonn ts 12 m

Grøfta myr Omgravd myr

Grøfta siltjord

Kalking

• Forsøk viser at økt pH gir nedgang i N²O-utslipp

Landbruk Nordvest

28

Presisjonsjordbruk og robotisering

• Uante muligheter?

• Kan vi spare ressurser og jordpakking?

Jordpakking

Norske forsøk (m.a. i Surnadal og på Furuneset) viste:

• Stor økning i lystgassutslipp etter pakking.

• Må også ses i sammenheng med avlinger.

• Pakka jord gir mindre avling! Dårlig forhold for planterøttene

• Lettere traktorer og maskiner

• Dekk og lufttrykk

• Kjørespor – kjøreplan

• Robotisering?

Landbruk Nordvest

30

Lagring av karbon i jord

Reduksjon av karboninnhold i områder med åkerbruk.

= tap av CO2 og forringelse av jordas egenskaper.

Motvirke dette:

- Mer varig plantedekke, fangvekster, ettervekster i åkerbruket.

- Bruk av husdyrgjødsel og anna org.gjødsel.

- Bruk av biokull …

Landbruk Nordvest

31

Kortversjonen

Alle tiltak som øker avlinga uten å øke utslippa reduserer klimagassutslippa pr. produsert enhet.

- Optimal gjødsling, drenering, jordpakking, pH (kalking), avling = kan påvirkes

- Jordtype, klima (nedbør), innhold av org.materiale

= påvirkes i liten grad

God agronomi = godt klimatiltak!

Landbruk Nordvest

32

Fotosyntesen

Landbruk Nordvest

33

Takk for meg! ☺

Gulrot fra Smøla 2019

Landbruk Nordvest

34