• No results found

Utfordringer med arealplanene - vekt på miljø og landbruk

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Utfordringer med arealplanene - vekt på miljø og landbruk"

Copied!
22
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Miljøvernavdelingen og Landbruksavdelingen

Seminar om masseforvaltning 16.2.2017

Utfordringer med arealplanene - vekt på miljø og landbruk

Ingeborg Austreng og Anette Søraas

(2)

Bygge- og anleggsvirksomhet skaper

overskuddsmasser som gravemasser og byggavfall.

Det kan føre til forurensning og forsøpling. Disse massene skal håndteres forsvarlig.

Overskuddsmasser er ressurser som kan gjenbrukes.

Dette skjer i alt for liten grad i dag. Det et mål å øke gjenbruken av overskuddsmassene. Det gjelder

særlig rene, naturlige masser, men også ulike typer forurensede masser som ved riktig håndtering kan gjenbrukes i større grad enn i dag.

Fra regional plan for masseforvaltning

Fylkesmannen i Oslo og Akershus

(3)

Fylkesmannen i Oslo og Akershus

(4)

Sette av områder i kommuneplan

Kreve at store samferdselsprosjekter har en massehåndteringsplan

Massemottak skal alltid reguleres

Samfunnssikkerhet og klimatilpasning

Gode bestemmelser – bør omfanget begrenses?

Hvordan skal driftsfasen følges opp

Krav til etterbruk, avslutning og istandsetting. Frister.

Hva bør kommunene huske på

Fylkesmannen i Oslo og Akershus

(5)

Regional plan: 2.4.5. I

store byggeprosjekter bør muligheten for bruk av

overskuddsmasser

utredes. ….muligheten til utnyttelse av ressursene tas med i vurderingen ved valg av driftsteknologi

Gjelder f.eks.

samferdselstunneler

Massehåndtering

-allerede når utfordringen oppstår

Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Foto: Tri Ngyuen Dinh, Fri Fagbevegelse

(6)

Regional plan 3.3 Minimalisering og gjenbruk av overskuddsmasser

Mange store samferdselsprosjekt => store masseoverskudd

Stille krav til utredning av massenes beskaffenhet, mengde og hva de kan brukes til, hvor de skal tidligst mulig

Klikk for å legge inn navn / epost / telefon

(7)

7

Plan- og bygningsloven

Jordloven og matloven

Markaloven

Naturmangfoldloven Vannressursloven

Kulturminneloven Forurensningsloven

Overskuddsmasser og utfyllinger

(8)

Gjør vurderingen på KP-nivå, skikkelig KU

Alternativvurderinger

Områder for massemottak

Områder for midlertidig masselagring, masser som kan brukes senere

Bestemmelser om hva som skal vurderes og krav til slike saker

flere kommuner har bestemmelser i kommuneplanen – Nes, Ullensaker, Nannestad, Gjerdrum, Follo

erfaringer?

Oppdatere pga regional plan og nytt regelverk?

Kommuneplanlegging

Fylkesmannen i Oslo og Akershus

(9)

Oversikt over områder som har behov for masser

Ikke bygg ut arealer for å bli kvitt masser, ikke bruk masser til å finansiere andre gode formål!

Det er ikke i tråd med landbruks-, natur- og

friluftsformålet (LNF-formålet) å fylle på masser!

Kommuneplanlegging

Fylkesmannen i Oslo og Akershus

(10)

Rødlistestatus: VU –sårbar

Naturtype med relativt stor arealdekning, men stor

tilbakegang

(historisk/forventet)

Sjeldent internasjonalt

Mest på Østlandet og i Trøndelag

Romerike

Mangelfullt kartlagt

Raviner- sjeldne og «populære» områder

Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Foto: Terje Blindheim, BioFokus

(11)

Sjeldne og truede arter og naturtyper

Avrenning og forurensning av bekker og vannveier

Viktige områder for friluftsliv

Kulturminner

Lokale hensyn, støy, støv, trafikk mm

Klima (ATP)

Landskap

Vannutskifting i sjø

Aktuelle miljøproblemer

Klikk for å legge inn navn / epost / telefon

(12)

Store deler av Akershus er under marin grense,

Grunnforholdene er dårlig kartlagt mange steder og det er potensielt mye kvikkleire

Geotekniske undersøkelser må gjennomføres på reguleringsplannivå

Husk at graving og fylling også kan påvirke stabiliteten i områdene utenfor planområdet

Geoteknisk kompetanse bør være involvert i planleggingen

Flom og overvannshåndtering- viktige utredningstema

Naturfare

Fylkesmannen i Oslo og Akershus

(13)

Flytting og lagring av overskuddsmasser har nesten alltid vesentlig virkning for miljø og samfunn- skal

reguleres

Utredninger - viktige oppgaver og hensyn, PBL § 3

Bruk definisjonene i regional plan.

En god reguleringsplan minsker konflikt med sektorlovverk

Mottakskontroll

Bestemmelser som sikrer området mot avrenning ( kantsone, fangdammer mm)

Utforming, avslutning

Miljøoppfølgingsplan MOP- hvem skal følge opp denne?

Reguleringsplan

Fylkesmannen i Oslo og Akershus

(14)

• Jordvern

dyrka og dyrkbar jord - ikke tillatt å bruke til annet enn

matproduksjon – ikke fornybare naturressurser – Jordloven §§

1, 8 og 9, PBL § 3

jordsmonnet utviklet over flere tusen år – se neste plansje

LNF-formålet i plan- og bygningsloven

matproduksjon, skog- og virkeproduksjon, kulturlandskap , friluftsliv, stedbunden næring ut fra gårdens ressurser

Regional plan: Massemottak er i strid med LNF-formåletSkal unngå dyrka jord og andre verdifulle arealer - se

retningslinje 3.5.4 i regional plan

Viktige hensyn som må vurderes og avveies

Landbruksareal, LNF – ikke til oppfylling

Klikk for å legge inn navn / epost / telefon

(15)

Hva er jord – matjord?

Løsmasser/jordtyper: leire, silt, sand, morene, torv

(16)

NB!– aldri argument for nedbygging

Flytting av matjord er

komplisert og svært kostbart

Ikke alle jordtyper er Iike godt egnet

jordkvaliteten og

avlingspotensialet forringes –

jorda kan bli svært hardpakket

få entrepenører kan dette – krevende oppfølging

Der det ikke er mulig å unngå nedbygging - ta vare på

jordsmonnet

avbøtende tiltak? Se faktaark fra NIBIO av feb 2016, vol 2 nr 8:

http://hdl.handle.net/11250/2379331

Jordflytting – avbøtende tiltak?

(17)

Dersom likevel regulering til mottak i LNF-område …

jordvern og matproduksjon er en samfunnssak - bare 3% av Norges areal er dyrka, små reserver

Nasjonale føringer for jordvern mangler ofte:

Nasjonal jordvernstrategi, Stortingets vedtak desember 2015:

nasjonalt mål for jordvern er skjerpet

Mål om økt matproduksjon

Dokumentene ligger på Landbruksdirektoratets nettsider om jordvern

Matproduksjon på oppfylte arealer

kvaliteten i både planer og gjennomføring er svært avgjørende!!

Dårlige tiltak: Fare for redusert avlingsnivå i mange tiår

Landbruk og jordvern – hva mangler?

Klikk for å legge inn navn / epost / telefon

(18)

Hva skal til? Hva mangler i planene?

• Dyrking av mat – tillit til at maten er trygg

• Svak landbrukskompetanse? - etterspørre

• Hva slags masser er det? Omfang?

rene naturlige masser – er massene og området egnet for praktisk jordbruksdrift etterpå? Ikke for bratt?

NB!! Matjordlaget – still krav, unngå jordpakking

Ikke farlig innhold, skadegjørere eller sykdommer - Mattilsynet

Forsøpling? Erosjonsfare?

Gjenbruk og nyttig bruk – strenge krav – mer i andre foredrag

Mottakskontroll og opplæring

Matproduksjon på oppfylt areal?

Klikk for å legge inn navn / epost / telefon

(19)

Avbøtende tiltak – bestemmelser – mye å huske på

Jordloven må fortsatt gjelde! Midlertidig omdisp.

Krav til bevaring av matjordlag og andre

jordsmonnslag – lagelige forhold – unngå jordpakking

Arealomfang, høyder, mengder, helling, etappevis istandsetting, - egnet for dyrking

Forebygge erosjon i skråninger: anleggsfasen,

terrengforming og hydrotekniske tiltak, fangdammer

Gjennomføring, avslutning, tilbakeføring, frister – Miljøoppfølgingsplan, MOP – hva bør stå der?

Matproduksjon og kvalitet - Hva skal til ?

Klikk for å legge inn navn / epost / telefon

(20)

Veileder M-0584 ”tekniske

retningslinjer for anlegg, drift og vedlikehold av planeringsfelt”

Ikke oppdatert, men mange viktige råd

Kommer veileder om rehabilitering av hydrotekniske anlegg– klimapåslag

Helling på dyrka jord – husk maks. krav

Skråninger, terrengforming

Erosjon i bratte, lange skråninger!!

Strenge krav i anleggsfasen er nødvendig

(21)

Ansvar og økonomi

• Tinglyst avtale og tilbakeføringsfond

sikre ansvarsforhold ved evt skade, konkurser

Sikre økonomi - sikre til tilbakeføring og istandsetting

mellom tiltakshaver/ entrepenør, grunneier og kommunen

Kommunen kan kreve at det settes av midler i

fond som en garanti for å sikre god kvalitet på

tilbakeføring.

(22)

Mat og natur for framtida

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Kunnskap om vår egen genetiske risiko derimot er ikke en kunnskap som vi på samme måte entydig kan anta bidrar til at våre liv blir bedre..

Hvis kollegene i Hedmark fortse er si viktige arbeid, kan en utvidelse av heftet med noen utvalgte tester og spørreskjemaer kanskje tas med i neste utgave.. Heftet anbefales, og

anmeldelsesmateriale i Compromateria kan slikt åpne for en diskusjon om sannhetsgehalten til anmeldelsene av Lunds verk. Overlappingen mellom den fiktive og den virkelige verden

Deponiet skal benyttes til mellomlagring og eventuelt som permanente deponi for masser fra veianlegget samt terrengtiltak og det skal kun deponeres ikke forurensede masser

Hvis massene defineres som inerte, eller ikke er rene (forurenset), må det søkes om tillatelse til deponi i kategori 1, 2 eller 3 i henhold til avfallsforskriften kapittel 9... 8.8

Legeforeningen fryktet at den såkalte toppfinansieringsmodellen, med rammefi- nansiering opp til et avtalt aktivitetsnivå og deretter delvis aktivitetsfinansiering inntil en

13 Det kan diskuteres om valget av «i» som preposisjon i dette uttrykket er korrekt språkbruk. Man vil vanligvis si at et individ har en «interesse av ikke å vite». Når jeg

For å få innblikk i ulike forhold som påvirker muslimske kvinners rett til skilsmisse, har jeg gjort dybdeintervjuer med kvinner fra ulike muslimske land. Som et utgangspunkt