Utviklingen av ørretbestanden i Begna elv etter utbygging av Eid kraftverk Stein Johnsen

Fylkesmannen i Oppland

Miljøvernavdelingen Rapport nr 4/05

Utviklingen av ørretbestanden i Begna elv etter utbygging av Eid kraftverk

Stein Johnsen

BEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND

1. Prosjektet er et samordnet opplegg for etterundersøkelser i regulerte vassdrag med vekt på praktisk tiltaksarbeid.

2. Prosjektet har som mål å få en bedre bruk av fiskeressursene i regulerte vassdrag i Oppland. For å oppnå målsettingen legges det vekt på samarbeid, informasjon, registrering av fiskeforholdene og praktisk tiltaksarbeid rettet mot fiskeressursene og brukerne.

3. Prosjektet har en styringsgruppe bestående av 9 representanter:

Jon Arne Eie, Glommens og Laagens Brukseierforening (formann) Øyvind Eidsgård, Foreningen til Bægnavassdragets Regulering Ola Hegge, Fylkesmannen i Oppland

Harald Bolstad, Fjelloppsyn i Fron

Endre Hemsing, Fjelloppsyn i Vestre Slidre

Per Magne Rækstad, Foreningen til Randsfjords Regulering Tore Hamre, Oppland Energi Produksjon AS

Frank Hansen, Glommens og Laagens Brukseierforening Kristen Rustad, NJFF-Oppland

Direktoratet for Naturforvalting deltar som observatør.

4. Prosjektet finansieres av regulantene og fylkesmannens miljøvernavdeling og administreres av fylkesmannens miljøvernavdeling.

PROSJEKTADRESSE:

Bedre bruk av fiskeressursene i regulerte vassdrag i Oppland Fylkesmannen i Oppland

Miljøvernavdelingen Statens hus

2626 Lillehammer

tlf. 61 26 60 00 eller 61 26 60 60 e-mail: postmottak@fmop.no

Rapportnr.: 4/05

Dato: 23.06.2005

Forfatter(e): Stein Johnsen Faggruppe:

Naturforvaltning

Prosjektansvarlig: Ola Hegge Område:

Begna i Sør-Aurdal Finansiering: Bedre bruk av fiskeressursene i regulerte vassdrag i

Oppland. Vannkraft Øst (drift av fisketrapp i Eid kraftverk)

Antall sider:

29

Emneord: Begna, ørret, fisketrapp, Eid Kraftverk ISSN-nummer:

0801-8367 Sammendrag:

Utbygging av Eid kraftverk startet i september 1997 og sto ferdig i år 2000. Prosjektet

”Bedre bruk av fiskeressursene i regulerte vassdrag i Oppland” har siden 1996 fulgt utviklingen av fiskebestanden i Begna elv gjennom Sør-Aurdal (Bagn til Buskerud grense) ved elektrofiske og prøvefiske (garn) på faste stasjoner. Fra og med år 2000 har det også blitt samlet inn data fra fisketrappa som ble bygget i Eid kraftverk. Denne rapporten oppsummerer undersøkelsene gjort av prosjektet i denne perioden, samt kommer med anbefalinger for videre oppfølging av ørretbestanden i Begna.

Referanse: Johnsen, S. 2005. Utviklingen av ørretbestanden i Begna elv etter utbygging av Eid kraftverk. Fylkesmannen i Oppland, miljøvernavdelingen. Rapp. nr. 4/05

Utviklingen av ørretbestanden i Begna elv etter utbygging av Eid kraftverk

Kontoradresse: Postadresse: Elektronisk post: Telefon: Telefaks:

Storgt. 170 Serviceboks Internett: postmottak@fm-op.stat.no 61 26 60 00 61 26 61 67 2626 Lillehammer 2626 Lillehammer

FORORD

Oppland energiverk ble i kongelig resolusjon av 15. juli 1994 gitt konsesjon for utbygging av Eidsfossen og bygging av Eid kraftverk i Sør-Aurdal. Utbygging startet i september 1997 og sto ferdig i år 2000. Prosjektet ”Bedre bruk av fiskeressursene i regulerte vassdrag i Oppland”

har siden 1996 fulgt utviklingen av fiskebestanden i Begna ved elektrofiske og prøvefiske på faste stasjoner. Fra og med år 2000 har det også blitt samlet inn data fra fisketrappa som ble bygget i Eid kraftverk. Kåre Helland og Harald Lybekk har stått for registreringene i fisketrappa. I brev fra DN av 15.03.00, ble det bestemt at driftsperioden av fisketrappa skulle fastsettes etter en prøveperiode, og at fylkesmannen i Oppland skulle utarbeide en instruks.

En stor takk rettes til Håkon Gregersen som bidro ved feltarbeidet i 2003. Håkon Gregersen har også bidratt til bearbeiding av det innsamlede materialet fra 2003. Menno Hoekstra hos fylkesmannen i Oppland har bidratt med verdifull hjelp til bearbeiding av vannføringsdata.

Prosjektets undersøkelser er utført av Heidi Eriksen, Ole Roger Lindås, Stein Inge Wien, Finn Gregersen og Stein Johnsen. Rapporten er skrevet av Stein Johnsen.

Sigurd Tremoen Ola Hegge Avdelingsdirektør Overingeniør

INNHOLD

Forord 2

Innhold 3

1. Sammendrag 4

2. Innledning 6

3. Områdebeskrivelse 7

4. Metodikk 10

5. Resultater 14

6. Diskusjon 24

7. Konklusjoner og videre oppfølging 28

8. Litteratur 29

1. SAMMENDRAG

Registrering av oppgang av ørret i fisketrappa i Eid kraftverk viser at ørreten vandrer i systemet i hele perioden trappa er i drift (tidlig mai til midten av november). Dette tyder på at ørret bruker større deler av elvesystemet til næringssøk. Fangstene er imidlertid størst i slutten av september og starten av oktober, noe som høyst sannsynlig skyldes ørretens gytevandring.

I fisketrappa i Eid ble det i 2000 og 2001 individmerket 491 ørret. Gjenfangstdataene viser at en stor del av bestanden i Begna vandrer ut i Sperillen på næringssøk.

Gjennom undersøkelsene i 1996, 1998, 2000 og 2003, samt oppgangstallene fra Eid kraftverk kan det synes som om ørretbestanden har blitt mindre. Det er imidlertid usikkert om dette skyldes naturlige svingninger eller inngrepsrelaterte endringer, og om det er kortvarige eller permanente trender. Det er flere mulige årsaksforhold som er vanskelig å skille.

Nedgangen kan skyldes forbigående rekrutteringsskader hos ørret som følge av anleggsarbeidene med Eid kraftverk. Permanent forringede rekrutterings- og gyteområder oppstrøms og nedstrøms Eid kraftverk kan også ha påvirket bestanden.

Fisketrappa ved Eid synes å fungere meget bra, men det er mulig at nedvandringen gjennom turbinene i Eid kraftverk kan ha medført økt dødelighet på ørreten.

Vannføringsdata fra Bagn viser en klar økning i vannføringsvariasjoner fra 1992 – 2004. Økt effektkjøring av kraftverk vil kunne føre til økt stranding av fisk og næringsdyr, særlig hvis elveprofilen er flat og vannstandsendringene er raske. Økningen i vannføringsvariasjoner kan derfor ha påvirket ørretbestanden i Begna sør for Bagn.

I de senere år er det registrert gjedde i Sperillen og Begna helt opp til Eid kraftverk. Gjedda stammer fra uønsket utsetting i vann i Sperillens nedbørfelt. En voksende bestand av gjedde kan ha påvirket ørretbestanden negativt gjennom økt predasjon. Gjedde som er observert i fisketrappa i Eid slippes ikke videre, og Eid kraftverk er derfor et hinder for videre spredning.

Det er viktig at denne praksisen fortsetter, da forholdene oppstrøms Eid kraftverk, med stilleflytende partier og mye vannvegetasjon, tilsier at gjedde lett ville kunne etablere seg.

For å følge den videre utviklingen av ørretbestanden i Begna i årene som kommer, er det viktig at registreringen av oppvandrende fisk i fisketrappa i Eid kraftverk fortsetter. Ørret bruker fisketrappa i Eid stort sett i hele driftsperioden, og trappa bør driftes i perioden

01.05 – 15.11, for å gi ørreten et mest mulig ”naturlig” vandringsregime.

I rapporten er det også gitt anbefalinger for oppfølgende tiltak. Dette er radiotelemetriundersøkelser for å kartlegge ørretens bruk av elvesystemet, og særlig for å se om nedvandringen gjennom Eid kraftverk medfører økt dødelighet for fisken. Det foreslås å nærmere utrede konsekvensene av endret kjøring av Bagn kraftverk med tanke på stranding av fisk og næringsdyr. Prøvefisket (garn og elektrofiske) bør videreføres, og det bør gjennomføres en spørreundersøkelse blant fiskere for sammenligning med tidligere fangstregistrering gjort av prosjektet.

2. INNLEDNING

Vassdragsreguleringer påvirker ulike deler av vassdragene og kan medføre endringer i fiskesamfunnet og gi uheldige virkninger for fiskeinteressene. Oppland energiverk ble i 1994 gitt konsesjon for utbygging av Eidsfossen og bygging av Eid kraftverk i Begna elv i Sør- Aurdal. Utbygging startet i september 1997 og sto ferdig i år 2000.

Utbyggingen av Eid kraftverk var et stort inngrep i Begna, som innebærer både en kortsiktig og langsiktig effekt på vassdraget. I selve anleggsperioden ble strekningen nedenfor kraftverket påvirket av massetransport. En del av elvestrekningen nedenfor kraftverket ble kanalisert, og oppstrøms ble det etablert en inntaksdam. I en inntaksdam vil fiskesamfunnet ofte endres i retning av et innsjøsamfunn, og fordelingen av fiskearter vil vanligvis endres.

Det er tidligere antatt at etableringen av elvemagasinet ved Eid vil føre til en økning i mengde abbor og ørekyt på bekostning av ørret (Heggenes 1984, Gregersen og Eriksen 2001).

I mange elver har etableringen av elvemagasin/kraftverk ført til et vandringshinder for fisk.

Selv om det anlegges en effektiv fisketrapp, vil elvemagasinet kunne virke vandringshemmende (Qvenild og Linløkken 1989). I elver hvor deler av fiskebestanden er langtvandrende, kan etablering av elvekraftverk føre til at denne delen av bestanden går tilbake, mens den mer stasjonære delen av bestanden øker (Qvenild og Linløkken 1989). Flere undersøkelser påpeker at ørreten i Begna vandrer mye, og at en del av bestanden vandrer ut i innsjøen Sperillen på næringssøk (Løken 1970, Enerud 1983, Hegge 1989a, Lindås et al.

1997). Kraftverksdammen ved Eid går tvers over elva, og for å sikre vandringsmulighetene for ørret ble det bygget en fisketrapp som ble satt i drift i år 2000 (se figur 2).

I tillegg til etableringen av Eid kraftverk, har det skjedd andre endringer som kan ha konsekvenser for fiskebestanden i Begna. Manøvreringen av vannføring i Begna fra Bagn kraftverk er endret de senere år, og gjedde har kommet inn i elva opp til Eid kraftverk.

Fiskesamfunn kan endre seg over tid, f.eks. ved at fiske eller andre miljøforhold endres. Dette gjør at langsiktig overvåkning er nødvendig for å kartlegge årsakssammenhenger og endringer av ulik karakter. Prosjektet ”Bedre bruk av fiskeressursene i regulerte vassdrag i Oppland” har siden 1996 fulgt utviklingen av fiskebestanden i Begna elv ved elektrofiske og prøvefiske på faste stasjoner. Denne rapporten oppsummerer undersøkelsene gjort av prosjektet i denne perioden.

3. OMRÅDEBESKRIVELSE

Begnavassdraget har sitt utspring i Utrovatn på Filefjell, og renner gjennom kommunene Vang, Vestre Slidre, Nord- og Sør-Aurdal i Oppland og Ringerike kommune i Buskerud. Elva heter Begna på hele strekningen ned til samløp med Randselva ved Hønefoss, bare avbrutt av innsjøen Sperillen (kart fra Bagn til Sperillen, se figur 1 og 3). Nord for Bagn er det 18 regulerte magasin i vassdraget, som til sammen rommer ca. 803 mill. m³. Av de 18 reguleringsmagasinene ligger 1 i Yljavassdraget, 6 i Øystre Slidre vassdraget, 5 i Åbjøravassdraget. Disse tre vassdragene drenerer til Begnavassdraget, hvor det er 6 reguleringmagasin. Av Begnas nedbørfelt i Oppland fylke, ligger storparten over 800 m.o.h.

(Hegge 1989 b). Det nederste magasinet er Aurdalsfjorden med et magasinvolum på 11,4 mill. m³, og en reguleringshøyde på 3,75 meter. Fra Aurdalsfjorden føres vannet ca. 5 km i tunnel, via Bagn kraftverk (slukeevne 90 m³/s) og ut i Begna. Total avrenningen i vassdraget nord for Bagn er på ca. 1808 mill. m³. Dette gir en reguleringsgrad på 44,4 %, og en midlere årlig avrenning på 57,3 m³/sek ved Bagn. Nedstrøms Bagn kraftverk er det en pålagt minstevannføring på 6 m³/sek. Imidlertid blir i praksis forsøkt å holde minst 12 m³/sek (Hegge 1989 b). Videre praktiseres innenfor skjønnsforutsetningene, at eventuell variasjon i vannføring skal ligge innefor ± 30 % av døgnets middelverdi.

Oppland energiverk ble i 1994 gitt konsesjon for utbygging av Eidsfossen og bygging av Eid kraftverk i Begna, Sør-Aurdal (figur 2). Utbygging startet i september 1997, med graving av avløpskanal og sprengning av tomt for kraftstasjon og dam. Betongarbeidene startet ved påsketider 1998 og kraftverket sto ferdig i år 2000 (Vannkraft Øst 2000). Eidsfossen var en ca. 1100 m lang strykstrekning med et fall på ca. 10 m. Ovenfor demningen er det nå et 2 km langt inntaksmagasin. Kraftverket utnytter et samlet fall på 12,5 meter. Nedenfor demningen er elveløpet kanalisert på en ca. 1.3 km lang strekning. Slukevnen i Eid kraftverk er på 85 m³/sek. Total avrenningen i vassdraget ved Eid er på ca. 2021 mill. m³ (hjemmeside for Oppland Energi). Dette gir en midlere årlig avrenning på ca. 64 m³/sek ved Eid.

Reguleringsgraden for Bægnavassdraget (med sidevassdrag) nord for Eid er på ca. 40 %.

Fisketrappa ved Eid er dimensjonert for 500 l/sek, hvor 300 l/sek gjennom slusedelen, og 200 l/sek kan tilføres som tilleggsvann. Fisketrappa er todelt, med en kulpetrapp i nedre del (kulp 6 er innredet som kontrollfelle) og slusetrapp med trykkammer i øvre del (figur 2, se også Gregersen 2000).

Fisket fra Bagn til Buskerud grense administreres av Sør-Aurdal grunneierlag. Fiskekort fåes kjøpt og gjelder på nesten hele den 45 km lange strekningen. Det kan løses et felles fiskekort for hele strekningen fra Hønefoss til Bagn, en strekning på 100 km. Elva er også med i felleskortet til «Fisking i Valdres» og gjelder fiske med stang og håndsnøre fra land hele året.

Fiske med bunngarn er forbeholdt grunneierne. Det kan benyttes inntil 8 bunngarn pr. båt.

Garnfiske etter ørret er forbudt f.o.m. 15. september t.o.m. 15. november. Garnfiske etter sik er imidlertid lov i denne perioden, men bifangst av ørret skal om mulig settes ut.

Begna er en populær fiskeelv (Eriksen 1991) og fiskebestanden består av ørret, sik, abbor, ørekyt, niøye og tre- og nipigget stingsild (Hegge 1989b). Gjedde har i den senere tid kommet inn i Sperillen, og har spredd seg videre til Begna. Det hevdes nå å være en tallrik bestand av gjedde helt opp til Eid Kraftverk (Kåre Helland pers. med.).

Figur 1. Oversiktskart over Begna elv fra Aurdalsfjorden til Sperillen. Nord- og Sør Aurdal i Oppland fylke, og Ringerike i Buskerud fylke. Plassering av Bagn og Eid kraftverk er markert med rødt.

Slusekammer

Kulp 7

Kulp 4 Kulp 5 Kulp 6

Kulp 1 Kulp 3 Kulp 2

Figur 2. Eid kraftverk (foto hentet fra Vannkraft Øst rapport) (øverst). Tverrsnitt av fisketrappa sett ovenfra (nederst).

4. METODIKK

I årene 1996, 1998, 2000 og 2003 ble det prøvefisket med garn, og elektrofisket på faste stasjoner i Begna elv på strekningen Bagn – Buskerud grense. I tillegg er det merket og registrert oppvandrende fisk i fisketrappa i Eid kraftverk. Data for vannføring nedstrøms Bagn kraftverk er hentet fra NVE.

Garnfiske

I alle årene ble det satt fem garnserier nedstrøms Bagn, og 2 garnserier i inntaksmagasinet til Eid kraftverk (Storhølen) (tabell 1). En garnserie består av syv garn (garnareal 1.5 m x 25 m) med maskeviddene 16, 19.5, 22.5, 26, 29, 35 og 39 mm. Ved Rustbakke ble det brukt to serier i 1996 og en serie i 2003. I 1998 ble det brukt fem oversiktsgarn (maskevidder 5, 6.25, 8, 10, 12.5, 15.5, 19.5, 24, 29, 35, 43 og 55 mm) ved Rustbakke. I 2000 ble ikke denne stasjonen fisket (tabell 1).

Tabell 1. Oversikt over dato og antall serier brukt ved prøvefiske (garn) i årene 1996, 1998, 2000 og 2003.

Stasjon 1996 1998 2000 2003

Dato 16-18.09 11.-13.08 15.-17.08 28.-30.08

Bagn 5 serier 5 serier 5 serier 5 serier

Eid 2 serier 2 serier 2 serier 2 serier

Rustbakke 2 serier 5 oversiktsgarn Ikke fisket 1 serie

Elektrofiske

Stasjoner for elektrofiske ble etablert i 1996. Enkelte stasjoner har falt ut i forhold til opprinnelig antall, grunnet at de har blitt satt under vann som følge av reguleringen eller at det har skjedd andre inngrep i vassdraget som fullstendig har endret stasjonens karakter (tabell 2).

Bortsett fra i 2000 (tre gangers overfiske) ble stasjonene overfisket en gang. Ved fremstilling av resultatene over år har data fra 1 gangs overfiske i 2000 blitt brukt, slik at dataene blir sammenlignbare. Nedenfor følger en beskrivelse av elektrofiskestasjonene i Begna:

Dølvesæter (UTM 32V 5318 67402)

Stasjonen ligger på vestsida av elva ca. 200 m nord for øy og 100 m sør for kraftlinje som krysser Begna. Kort strykstrekning med bakevje oppstrøms og nedstrøms. Varierende steinsubstrat.

Koppervikfossen (UTM 32V 5335 67386)

På vestsida av Begna ca. 50 m sør for nordre øy i stryket, der gangvei går ned fra hovedveien.

Grunn strykstrekning med varierende steinsubstrat.

Tolebråtefossen (UTM 32V 5365 67358)

På vestsida av Begna ca. 50 m oppstrøms Fønhus landhandel. Stritt strykparti, men roligere helt inne ved land. Substrat: stein og blokk.

Veslesveholet (UTM 32V 5378 67356)

På østsida av Begna like oppstrøms bekkeos. Varierende steinsubstrat.

Liabekken (UTM 32V 5378 67356) Start ved utløpet i Begna.

Heiebråten (UTM 32V 5384 67350)

På østsida av Begna tvers overfor øy. Fra eiendomsgrense og oppover. Strykstrekning dominert av steinsubstrat.

Bruvassbekken (UTM 32V 5386 67342) Start ved utløp i Begna.

Eid, oppstrøms brukar (UTM 32V 5387 67328)

På vestsida av elva ca. 100 m oppstrøms brukar til Eid bru (revet), rett i overkant av stor øy.

Veksling mellom sakte stryk og stilleområder. Substrat: grus, stein og blokk.

Eid, nedstrøms brukar (UTM 32V 5388 67325)

På østsida av elva ved utløp fra høl, ved overgang til stritt stryk. Substrat: grus og stein.

Eidsfossen (UTM 32V 5391 67324)

På østsida av elva ca. 50 m nedstrøms molo der elva gjør en 90^o sving. Strykstrekning.

Substrat: stor stein og blokk.

Bråten (UTM 32V 5404 67289)

På østsida av Begna ca. 200 m sør for Kvernfossen. Ved sida av tømmervelte. Vekslende stryk og stille. Substrat: stein, noe blokk.

Tabell 2. Oversikt over stasjoner som ble elektrofisket i årene 1996, 1998, 2000 og 2003.

Stasjon 1996 1998 2000 2003

Dato 16-18.09 11.-13.08 15.-17.08 28.-30.08

Dølvesæter x x x x

Koppervikfossen x x x if

Tolebråtefossen x x x x

Veslesveholet x x x x

Liabekken x x x x

Heiebråten x x x x

Bruvassbekken x x x x

Eid, oppstrøms brukar

x x

Eid, nedstrøms brukar

x x

Eidsfossen x x

Bråten x x x x

Merking og registrering

I fisketrappa i Eid kraftverk har det siden 2000 blitt registrert all oppvandrende fisk. Ved datofestet ankomst i fella (kulp 6, se figur 2) har fisken har blitt lengdemålt og veid, samt at det ble registrert tidligere merker. I 2000 og 2001 ble en andel ørret individmerket med Carlinmerker for å kartlegge vandringsmønsteret til ørreten i Begna. Fiskere som fanget merket fisk sendte disse til NINA`s merkesentral. Fella i fisketrappa ble ettersett minst to ganger i uka så lenge trappa var i drift.

Figur 3. Garn- og elektrofiskestasjoner (•) i Begna.

Garnstasjon

Garnstasjon

Vannføring ved Bagn

Vannføringsdata fra Bagn baserer seg på timedata fra NVE for årene 1992 – 2004. Data fra 2004 er ikke endelig kontrollert av NVE, men brukes i denne fremstillingen. For hvert døgn har det blitt beregnet maksimum og minimumsverdier. Forskjellen mellom disse er brukt som et mål på variasjon i døgnet. Denne variasjonen er fremstilt i klasser, med antall dager som faller innenfor denne klassen i løpet av et år (dette er gitt i relative verdier, som %-vis antall

dager i løpet av et år i klassen). Klassene er 0-10, 10-20, 20-30 og >30 m³/s. Det vil si for eksempel si at tallet 60 i klassen 0-10 m³/s henspeiler på at i 60 % av årets dager var variasjonen mellom største og minste registrerte vannføring mellom 0 og 10 m³/s. Formålet ved analysen av disse dataene var å se om kjøring av kraftverket har endret seg de senere år.

5. RESULTATER Fisketrappa i Eid

I årene 2000 – 2004 ble det registrert 3104 ørret i fisketrappa i Eid (tabell 3). I tillegg ble det registrert 12 sik og 3 gjedder. Det er en markert nedgang i antall ørret (også målt i antall ørret/døgn trappa var i drift) i 2003 og 2004 sammenlignet med de årene 2000-2002 (tabell 3).

Gjennomsnittslengden for ørret fanget i trappa varierte fra 22,1 – 24,3 cm.

Tabell 3. Oversikt over antall ørret med lengdeparametere fanget i fisketrappa i Eid kraftverk, samt driftsdata for fisketrappa for årene 2000-2004.

2000 2001 2002 2003 2004

Totalt antall ørret 751 692 855 381 425

Antall (m/lengde) 665 690 853 381 425

Gjennomsnittslengde (cm) 23,7 23,9 22,1 23,9 24,3

Størst 36 50 44 55 58

Minst 12 9 11 12 14

Start dato (fisketrapp) 04.jul 02.mai 14.mai 25.mai 12.mai

Slutt dato (fisketrapp) 15.nov 06.nov 02.nov 06.nov 07.nov

Døgn i drift 134 188 172 165 179

Antall ørret/driftdøgn 5,4 3,7 5,0 2,3 2,4

Bortsett fra i år 2000, hvor fisketrappa kom i drift i starten av juli, har driften av trappa startet i mai og blitt avsluttet i starten/midten av november (tabell 3). Det vandrer fisk opp trappa i hele driftsperioden, men med en markert økning i antall fra starten september til midten av oktober (figur 4).

0 50 100 150 200 250

01.05-15.05 16.05-31.05 01.06-15.06 16.06-30.06 01.07-15.07 16.07-31.07 01.08-15.08 16.08-31.08 01.09-15.09 16.09-30.09 01.10-15.10 16.10-31.10 01.11-15.11

Periode

Antall

2000 2001 2002 2003 2004

Figur 4. Oversikt over antall ørret fanget i fisketrappa i Eid kraftverk fra 01.05 – 15.11, for årene 2000-2004.

Ørreten som er fanget i fisketrappa ligger i lengdeintervallet 9-58 cm. Det er få ørret som blir over 30 cm (figur 5).

Figur 5. Lengdefordeling til ørret fanget i fisketrappa i Eid for årene 2000-2004.

0 50 100 150 200

5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 27 29 31 33 35 37 39 > 40

Lengde (cm )

Antall

2000

0 20 40 60 80 100 120

5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 27 29 31 33 35 37 39 > 40

Lengde (cm )

Antall

2001

0 20 40 60 80 100

5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 27 29 31 33 35 37 39 > 40

Lengde (cm )

Antall

2002

0 5 10 15 20 25 30 35

5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 27 29 31 33 35 37 39 > 40

Lengde (cm )

Antall

2003

0 10 20 30 40 50 60 70 80

5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 27 29 31 33 35 37 39 > 40

Lengde (cm )

Antall

2004 N=425 N=381 N=853 N=690 N=665

I fisketrappa i Eid ble det i 2000 og 2001 merket henholdsvis 303 og 188 ørret med Carlin- merker (tabell 4). Fisken som ble merket lå i lengdeintervallet 22 – 40 cm, med hovedtyngden av fisk mellom 24 – 30 cm (figur 6). Av de merkede ørretene er det gjenfanget totalt 58 ørret (tabell 4). Av de 58 ørretene som er gjenfanget, er 33 fanget i trappa ved Eid. Dette vil si 6,7

% av totalt antall merket fisk. Etter at fisken ble merket ble den overført til et slusekammer hvor eneste utvei var til oversiden av dammen. Dette vil si at all ørret som er gjenfanget i fisketrappa har sluppet seg ned gjennom turbinene for så og ha vandret opp igjen. Av de 25 (5,1 % av all merket fisk) gjenfangstene fra fiskere er 17 stk fanget i Sperillen, 4 i Begna sør for Eid og 4 i Begna nord for Eid (tabell 4 og 5). Alle gjenfangster er gjort innen to år etter merking (tabell 4).

0 20 40 60 80 100

15 17 19 21 23 25 27 29 31 33 35 37 39 > 40

Le ngde (cm )

Antall

2000 2001

Figur 6. Lengdefordeling til ørret merket i fisketrappa i Eid for årene 2000 (N = 303) og 2002 (N = 188).

Tabell 4. Antall ørret merket i fisketrappa i Eid kraftverk og antall ørret gjenfanget i årene 2000 – 2004 i fisketrappa i Eid kraftverk, sør og nord for Eid og i Sperillen. Gjf. = gjenfanget.

2000 2001 2002 2003 2004 Sum

Antall merket 303 188 0 0 0 491

Ant. gjf. av 2000 14 14 5 0 0 33

Ant. gjf. av 2001 0 4 18 3 0 25

Ant. gjf. i fella av 2000 11 4 2 0 0 17

Ant. gjf. i fella av 2001 0 1 13 2 0 16

Ant. gjf. i Sperillen av 2000 2 10 3 0 0 15

Ant. gjf. i Sperillen av 2001 0 1 1 0 0 2

Ant. gjf. i Begna sør for Eid av 2000 0 0 0 0 0 0

Ant. gjf. i Begna sør for Eid av 2001 0 1 3 0 0 4

Ant. gjf i Begna nord for Eid av 2000 1 0 0 0 0 1

Ant. gjf. i Begna nord for Eid av 2001 0 1 1 1 0 3

Sum 14 18 23 3 0 58

Tabell 5. Dato og lokalitet for gjenfangst av ørret merket i fisketrappa i Eid. Vekt og lengde er gitt ved tidspunkt for gjenfangst.

Merkedato (Eid)

Dato (gjenfangst)

Merkenr. Vekt (g)

Lengde (cm)

Lokalitet (gjenfangst) 02.09.00 16.09.00 ND-11040 250 30 Begna v/Fønhus Bru 09.10.00 06.11.00 ND-11277 170 27 Sperillen 02.10.00 12.12.00 ND-11219 200 28,5 Sperillen 25.08.00 11.05.01 ND-11020 300 30 Sperillen 09.10.00 10.06.01 ND-11278 200 28

Utenfor Sperillen fiskemottak

22.09.00 19.06.01 ND-11152 180 26 Rysjebråten (Sperillen) 06.10.00 19.06.01 ND-11254 160 25 Rysjebråten (Sperillen) 25.09.00 19.06.01 ND-11168 160 25 Rysjebråten (Sperillen) 18.10.00 19.06.01 ND-11307 160 25 Rysjebråten (Sperillen) 19.09.00 19.06.01 ND-11111 160 25 Rysjebråten (Sperillen) 12.09.00 19.06.01 ND-11065 160 25 Rysjebråten (Sperillen) 23.06.01 19.07.01 ND-11326 200

1 km nord for Langedrag Camp.

26.07.01 08.08.01 ND-11357 30 Veigårdstranda Camping 15.08.00 25.08.01 ND-11083 350 33 Sperillen

29.09.00 28.09.01 ND-11201 180 28 Sperillen 08.09.01 31.10.01 ND-11420 150 26 Sperillen

21.09.01 28.04.02 ND-11484 200 1 km nord for Eid Kraftverk 20.09.00 03.07.02 ND-11115 250 25 Sperillen

01.08.01 19.07.02 ND-11359 190 18 Strandbråten 19.09.00 07.08.02 ND-11104 234 35 Sperillen v/Åset 26.07.01 11.09.02 ND-11355 Ned for Eid Kraftverk 26.06.01 11.09.02 ND-11334 Ned for Eid Kraftverk

29.09.00 10.05.02 ND-11202 200 25 Rambergsodden (Sperillen) 18.09.01 29.04.02 ND-11454 166 290 Sperillen v/Åset

18.09.01 03.08.03 ND-11462 320 31 Hølera/Hellandshølen

Prøvefiske med garn

Under prøvefiskene i årene 1996, 1998, 2000 og 2003 ble det totalt fanget 478 ørret, 37 abbor og 5 sik (Tabell 6). Fangstene har vært størst nedstrøms Bagn, med 11,8 – 24,4 ørret per garnserie, mot 7-13 ørret per garnserie ved Eid. Ved Rustbakke er det brukt både oversiktsgarn, vanlig garnserier samt at det ikke ble fisket i 2000. Trenden ved Rustbakke er imidlertid den samme som nedstrøms Bagn og ved Eid, med lavere fangst per innsats i 2000 og i 2003 (tabell 6). I tabell 4, er det skilt på de tre stasjonene ”Nedstrøms Bagn, Eid og Rustbakke”. Med bakgrunn i den relativt store oppvandringen av fisk i fisketrappa i Eid og med gjenfangere i Sperillen virker det som om at ørreten bruker hele elvestrekningen. Ved videre kondisjon, vekst og aldersanalyser er derfor hele ørretmaterialet i Begna vurdert samlet.

Tabell 6. Antall og fordeling av ulike fiskearter, fanget ved prøvefiske i Begna i årene 1996, 1998, 2000 og 2003. Antall ørret per garnserie er gitt i parentes.

Art 1996 1998 2000 2003

Nedstrøms Bagn

Ørret 101 (20,2) 122 (24,4) 61 (12,2) 59 (11,8)

Abbor 0 11 3 10

Sik 2 0 1 0

Eid (Storhølen)

Ørret 26 (13) 21 (10,5) 14 (7) 14 (7)

Abbor 0 0 0 0

Sik 0 0 0 0

Rustbakke

Ørret 50 9 Ikke fisket 1

Abbor 0 1 Ikke fisket 12

Sik 0 0 Ikke fisket 0

Kondisjonsfaktoren til ørreten i Begna var god i årene 1996, 1998 og 2000. I 2003 var kondisjonsfaktoren under middels (tabell 7). Med unntak av i 1996, endrer ikke kondisjonsfaktoren seg med fiskestørrelse (tabell 7).

Tabell 7. Lengde-vektforhold og beregnet kondisjonsfaktor for ørret fanget ved prøvefiske i Begna i årene 1996, 1998, 2000 og 2003.

Beregnet kondisjonsfaktor ved (cm)

År N R2 lna b Konf.int. 15 20 25 30 35

1996 177 0,99 -11,98 3,09 3,04-3,14 1,00 1,02 1,05 1,06 1,08 1998 152 0,98 -11,37 2,99 2,93-3,05 1,10 1,10 1,09 1,09 1,09 2000 75 0,99 -11,54 3,02 2,94-3,09 1,05 1,06 1,06 1,07 1,07 2003 74 0,99 -11,26 2,95 2,89-3,00 0,98 0,97 0,96 0,95 0,94

Lengdefordelingen til ørret fanget på garn ved prøvefiske i 1996, 1998, 2000 og 2003 ligger i intervallet 9-42 cm. Ørretfangstene domineres av fisk i intervallet 15-30 cm (figur 7).

N=177

0 2 4 6 8 10 12 14 16 18

8 10 12 14 16 18 20 22 24 26 28 30 32 34 36 38 40 42

Lengde (cm )

Antall

1996

N=152

0 2 4 6 8 10 12 14 16

8 10 12 14 16 18 20 22 24 26 28 30 32 34 36 38 40 42

Lengde (cm )

Antall

1998

N=75

0 2 4 6 8

8 10 12 14 16 18 20 22 24 26 28 30 32 34 36 38 40 42

Lengde (cm )

Antall

2000

N=74

0 2 4 6 8 10 12 14 16

8 10 12 14 16 18 20 22 24 26 28 30 32 34 36 38 40 42

Lengde (cm )

Antall

2003

Figur 7. Lengdefordeling for ørret fanget ved prøvefiske med garn i årene 1996, 1998, 2000 og 2003.

Ørret tatt på garn under prøvefisket i Begna elv i årene 1996, 1998, 2000 og 2003 fordelte seg i aldersgruppene 1 – 14 år (tabell 8). Fangstene ble dominert av fisk i aldersgruppene 2 - 4 år.

Det er få ørret som er eldre enn 5 år. Noe hannfisk kjønnsmodner ved 1-2 år, mens majoriteten av hannene er kjønnsmodne fra 3 års alder. Majoriteten av hunnfisken er kjønnsmoden ved 4 års alder (tabell 8).

Tabell 8. Aldersfordeling og andel kjønnsmoden ørret fanget i prøvefiske i Begna elv for årene 1996, 1998, 2000 og 2003.

1996 1998 2000 2003

Alder

Antall Modne hanner

Modne hunner

Antall Modne hanner

Modne hunner

Antall Modne hanner

Modne hunner

Antall Modne hanner

Modne hunner 1+ 7 40 % 0 % 1 0 % - 1 0 % - 0 - - 2+ 80 40 % 0 % 43 19 % 0 % 19 27 % 0 % 35 0 % 0 % 3+ 50 73 % 24 % 62 61 % 29 % 15 80 % 60 % 16 57 % 0 % 4+ 17 86 % 100 % 33 69 % 70 % 23 83 % 91 % 14 86 % 86 % 5+ 11 100 % 100 % 6 50 % 100 % 8 100 % 100 % 6 100 % 100 % 6+ 6 - 83 % 2 100 % - 5 100 % 100 % 2 100 % - Eldre 6 - 100 % 3 - 100 % 3 - 100 % 1 - 100 %

Veksten til ørreten i Begna var normal til god, og ved fem års alder varierte gjennomsnittslengden til fisken fra 25,7 – 29,4 cm i årene 1996, 1998, 2000 og 2003 (figur 8 a). Tilveksten til ørreten var beskjeden første året, og varierte fra 42 – 50 mm. Det videre vekstmønsteret til ørreten er påfallende likt mellom år, og viser en god tilvekst fra andre til fjerde leveår (55 – 72 mm) for så å avta med økende alder (figur 8 b).

a)

0 50 100 150 200 250 300 350 400

0 1 2 3 4 5 6 7

Alder

Lengde (mm

1996 1998

2000 2003

b)

0 20 40 60 80

1 2 3 4 5 6

Alder

Tilvekst (mm)

1996 1998

2000 2003

)

Figur 7. Tilbakeberegnet lengde ± sd (a) og tilvekst (b) for ørret fanget ved prøvefiske i Begna elv 1996, 1998, 2000 og 2003.

Ved en sammenligning av gjennomsnittelig tilbakeberegnet lengde (tabell 9) for aldersgruppene 2 - 4 år, ble det ikke funnet noen signifikante forskjeller (Oneway Anova:

p>0,05) mellom årene.

Tabell 9. Gjennomsnittelig tilbakeberegnet lengde i mm ± standardavvik for aldersgruppene 2-4 år av ørret i Begna elv. Antall fisk er gitt i parentes.

Alder 1996 1998 2000 2003

2 105 ± 19 (60) 108 ± 18 (42) 106 ± 19 (19) 107 ± 12 (32) 3 171± 24 (28) 177 ± 29 (61) 173 ± 27 (14) 164 ± 24 (16) 4 226 ± 31 (13) 225 ± 26 (29) 226 ± 23 (22) 218 ± 25 (18)

Elektrofiske på utvalgte stasjoner

I 1996 ble det opprettet 11 elektrofiskestasjoner i Begna. 6 av de 11 stasjonene ble fisket i alle år, mens 2 stasjoner i tre av de fire årene. Fangst av ørret pr./m² viser en nedadgående trend fra 1996 og frem til 2003 (tabell 10). Liabekken og Bruvassbekken er sideelver til Begna, og viser samme utvikling som stasjonene i Begna elv.

Tabell 10. Antall ørret/m² ved en gangs overfiske ved 8 stasjoner i årene 1996, 1998, 2000 og 2003.

År Dølve- sæter

Kopperviks- fossen

Tolebråte -fossen

Vesle- sveholet

Lia- bekken

Heie- bråten

Bruvass- bekken

Bråten Totalt gj.snitt 1996 2,14 0,36 0,36 0,04 0,62 0,35 0,15 0,24 0,57 1998 0,33 0,44 0,44 - 0,40 0,13 0,22 0,12 0,33 2000 0,57 0,12 0,08 0,00 0,34 0,13 0,21 0,13 0,21 2003 0,05 - 0,06 0,00 0,05 0,02 0,08 0,06 0,04

Lengdefordeling til ørret fanget ved elektrofiske i årene 1996, 1998, 2000 og 2003, viser to tydelige topper (figur 9). Årsyngelen skiller seg klart ut, og ligger fra 4-6 cm. Toppen rundt 9- 10 cm er i hovedsak ettårig ørret.

0 10 20 30 40 50 60 70 80

2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20

Le ngde (cm )

Antall

1996 1998 2000 2003

Figur 9. Lengdefordeling til ørret fanget ved elektrofiske i Begna elv 1996, 1998, 2000 og 2003.

Vannføring

Vannføring i Begna nedstrøms Bagn styres i stor grad av manøvreringen av Bagn kraftverk.

Variasjonen i vannføring gjennom døgnet har endret seg fra 1992 til 2004. Antall dager med liten variasjon i løpet av døgnet (figur 10 a) har gått ned, mens antall dager med større variasjon (10-20 og 20-30 m³/s) har økt (figur 10 b og 11 a). Antall dager med variasjon > 30 m³/s synes derimot ikke å vise noen trend over tid (figur 11 b).

0 20 40 60 80 100

1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004

Å r

% av årets dager

0 til 10 m³/s

a)

0 5 10 15 20 25 30

1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004

Å r

% av årets dager

10 til 20 m³/s

b)

Figur 10. Variasjon i vannføring vist som % av årets dager hvor forskjellen mellom minimums- og maksimumsvannføring faller innenfor klassene a) 0-10, b) 10-20 m³/s.

0 2 4 6 8 10 12 14

1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004

Å r

% av årets dager

20 til 30 m³/s

a)

0 1 2 3 4 5 6 7 8

1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004

Å r

% av årets dager

> 30 m³/s

b)

Figur 11. Variasjon i vannføring vist som % av årets dager hvor forskjellen mellom minimums- og maksimumsvannføring faller innenfor klassene a) 20-30 og b) > 30 m³/s.

Vannføringen gjennom året (2003) i Begna nedstrøms Bagn varierer fra ca. 17 til 180 m³/sek.

I 2003 var det en økning i vannføringen i forbindelse med vårflommen, men ingen utpreget økning om høsten (figur 12).

0,00 50,00 100,00 150,00 200,00

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12

Mnd

Vannføring (m3/sek)

Gjennomsnitt Maks Min

Figur 12. Variasjon i vannføring (månedsmiddel) med minimums- og maksimumsverdier i Begna nedstrøms Bagn for året 2003.

6. DISKUSJON

Det er gjennomført undersøkelser over flere år (1996, 1998, 2000, 2003) i Begna for å fange opp eventuelle effekter av byggingen av elvekraftverket ved Eid. Det er blitt garn- og elektrofisket på utvalgte stasjoner i 1996, 1998, 2000 og 2003. Optimalt skulle en hatt flere stasjoner nedenfor kraftverket, da det er særlig her en kunne avdekket eventuelle negative effekter som følge av f. eks. gravearbeid og endring av habitat.

Gjenfangster og vandringer

Data fra fisketrappa i Eid kraftverk viser at ørreten vandrer i systemet i hele perioden trappa er i drift. Dette tyder på at ørret bruker store deler av elvesystemet til næringssøk. Fangstene er imidlertid størst i slutten av september og starten av oktober, noe som høyst sannsynlig sammenfaller med ørretens gytevandring.

Tidligere undersøkelser (Løken 1970, Enerud 1983, Hegge 1989 a, Lindås et al. 1997) har antatt at det finnes både elvestasjonær ørret og ørret som vandrer mellom Begna (oppvekst- og gyteområde) og Sperillen (furasjeringsområde). Disse undersøkelsene er blant annet basert på at ørret som har vært i Sperillen får et vekstomslag. Eriksen og Wien (1999) påpeker imidlertid at vekstomslag også opptrer hos elvestasjonær ørret. Dette vekstomslaget kan skyldes en overgang til fiskediett på elva.

I fisketrappa i Eid ble det i 2000 og 2001 individmerket 491 ørret. Av 25 gjenfangster fra fiskere ble 17 (68 %) tatt i Sperillen. Om ørret gjenfanget i trappa og i Begna har vært i Sperillen, eller om den kun har vandret i elvesystemet er imidlertid uvisst. Uansett viser den høye andelen av ørret gjenfanget i Sperillen ved ordinært fiske at en stor del av bestanden i Begna vandrer ut i Sperillen på næringssøk.

Museth og Qvenild (2003) fant i et merkingsforsøk i Løpet i Renaelva at gjennomsnittelig gjenfangstprosent fra fiskere var langt høyere (12,3 %) enn gjenfangstprosenten i fisketrappa (4,3 %). I Begna var forholdet motsatt, med en gjenfangstprosent i trappa på 5,1 % fra fiskere og 6,7 % i trappa. Dette forklares trolig med at innrapporteringen og/eller innsatsen fra fiskere i Begna var lavere enn i Renaelva.

Gjenfangstandelen er størst samme år og året etter merking, for så og avta kraftig etter to år.

Det har ikke kommet inn opplysninger om gjenfangster tre år etter merking, noe som tyder på

at dødeligheten på ørreten er relativt stor etter at den har nådd en viss størrelse.

Lengdefordelingen til ørret fanget i fisketrappa og på garn, samt aldersanalyser viser at bestanden er dominert av ung ørret. Det er veldig lite ørret eldre enn fem år (etter femte vekstsesong er ørreten ca. 30 cm), noe som underbygger at det er relativt høy dødelighet for kjønnsmoden fisk i fangbar størrelse. Dette bidrar også til å forklare den relativt lave andelen merket fisk som returnerte til trappa de senere år.

Utvikling i ørretbestanden

Antall fisk som har blitt registrert i fisketrappa har vist en nedadgående trend i årene 2000 – 2004. Garnfangster og fangst av ørretunger ved elektrofiske viser også en nedadgående trend.

Dette kan skyldes kortvarige eller varige endringer i ørretbestanden.

Fiskebestander viser ofte en naturlig fluktuasjon i tetthet over tid. Dette kan skyldes både varierende abiotiske (temperatur, pH etc.) og biotiske (konkurranseforhold, predasjon, næringsgrunnlag etc.) forhold. I tillegg til naturlige fluktuasjoner i ørretbestanden kan kortvarige endringer i Begna skyldes at bestanden ble påvirket av anleggsarbeidet med Eid kraftverk, med kanalisering av elveløp og forbigående tilslamming av viktige gyte- og oppvekstområder nedstrøms kraftverket. Garnfangster og fangstene ved elektrofiske var størst i 1996, altså før anleggsarbeidet begynte, og har avtatt ved hver undersøkelse frem til og med 2003. I tillegg har antall oppvandrede fisk i fisketrappa gått ned fra 2000 til 2004. Hvis endringene er kortvarige, vil dette kunne fanges opp ved å følge oppvandringen i fisketrappa i Eid videre fremover.

Ved garnfiske bør man generelt være varsom med spekulasjoner i fangstantall før man har store materialer over lang tid, da fangst ved garnfiske kan variere sterkt fra natt til natt.

Verdiene fra elektrofiske er basert på 1. gangs overfiske og det er da umulig å skille forskjeller i fangsteffektivitet fra naturlig variasjon.

En eventuell varig nedadgående trend kan skyldes flere årsaker. Fisketrappa synes å fungere godt, men det er større usikkerhet rundt nedvandringen gjennom turbinene i Eid kraftverk.

Det er mulig at denne nedvandringen medfører økt dødelighet på ørreten, som igjen kan ha ført til en redusert bestand. Det kan også tenkes at effekten av nedvandring gjennom kraftverket ikke har endret størrelsen på totalbestanden, men har redusert andelen av

vandrende ørret. Dette er observert for harr i Glomma og Rena (Qvenild og Linløkken 1989), og vil kunne gi en nedadgående trend i antall oppvandrende ørret.

I tillegg til at nedvandringen forbi Eid kraftverk kan føre til økt dødelighet på ørreten, kan det tenkes at viktige gyteområder nedstrøms kraftverket kan ha blitt ødelagt gjennom kanaliseringen, eller at tidligere viktige gyteområder oppstrøms kraftverket har endret karakter som en følge av oppdemmingen. Det er tidligere antatt at elvemagasinet ved Eid over tid trolig vil føre til en økning i mengde abbor og ørekyt på bekostning av ørret (Heggenes 1984, Gregersen og Eriksen 2001). Prøvefisket i 2003 viste imidlertid ingen tendens i den retning.

I de senere år er det registrert gjedde i Sperillen og Begna helt opp til Eid kraftverk. Gjedda stammer fra uønsket utsetting i vann i Sperillens nedbørfelt. En voksende bestand av gjedde kan ha påvirket ørretbestanden negativt gjennom økt predasjon. Taugbøl et al. (2004) fant at 86,4 % av dietten til gjedde i Løpsjøen (Renaelva) besto av nylig utsatt ørret. Utsatt ørret har høyst sannsynelig en redusert anti-predator adferd, og tallet er derfor ikke overførbart til Begna. Uansett viser dataene at gjedde kan uttøve et betydelig predasjonstrykk på ørret.

Gjedde som er observert i fisketrappa i Eid slippes ikke videre, og Eid kraftverk er derfor et hinder for videre spredning. Det er viktig at denne praksisen fortsetter, da forholdene oppstrøms Eid kraftverk, med stilleflytende partier og mye vannvegetasjon, tilsier at gjedde lett ville kunne etablere seg. Dette gjelder særlig partiet nedenfor Bagn og i inntaksmagasinet til Eid kraftverk.

Selv om det virker å være en nedadgående trend i fangst av ørret i fisketrappa i Eid, garnfangstene utført av prosjektet og tettheten av ungfisk, ble det ikke funnet signifikante endringer i veksten til ørret i aldersgruppene 2 - 4 år. Det er lite som foreløpig tyder på inngrepsrelaterte endringer i veksten eller vekstmønsteret til ørreten i Begna. Det kan imidlertid ikke utelukkes at en eventuell økning i for eksempel abborbestanden (økt konkurranse) kan kamuflere den ellers forventede vekstøkningen hos en eventuelt tynnere ørretbestand. Resultatene fra undersøkelsen i 2003, viser imidlertid ingen synlige tegn på at abborbestanden har økt.

Etter at energiloven kom i 1990, og kraftmarkedet ble deregulert, har det blitt en endret drift (effektkjøring) av kraftverkene. Dette medfører større variasjoner i vannføring, og dermed

også vannstand (Øivind Eidsgaard pers. med). Forutsetningsvis skal dette skje innenfor de restriksjoner som gjelder. Vannføringsdata fra Bagn viser en klar økning i vannføringsvariasjoner fra 1992 – 2004 (se også figur 10 og 11). Økt effektkjøring av kraftverk vil kunne føre til økt stranding av fisk og næringsdyr, særlig hvis elveprofilen er flat og vannstandsendringene er raske (Harby et al. 2004). Grunne, flate områder fungerer ofte som oppvekstområder for ung/liten ørret. Da liten ørret er mer utsatt for vannstandsendringer enn større ørret (Harby et al. 2004) vil økt effektkjøring kunne føre til en nedgang i ørretbestanden gjennom økt ungfiskdødelighet. Så lenge ikke strandarealer tørrlegges, fant Harby et al. (2004) imidlertid at ungfisk av ørret raskt venner seg til betydelige døgnvariasjoner i vannføring. Man kan uansett ikke utelukke at økningen i vannføringsvariasjoner kan ha påvirket ørretbestanden i Begna. Det er også vist at i områder som periodevis settes under vann vil bunndyrsamfunnet bli sterkt svekket.

7. KONKLUSJONER OG VIDERE OPPFØLGING

Undersøkelsene i 1996, 1998, 2000 og 2003, samt trappedataene fra Eid kraftverk indikerer at ørretbestanden har blitt mindre. Dette kan ha flere mulige årsaksforhold som er vanskelig å skille:

• Forbigående rekrutteringsskader hos ørret som følge av anleggsarbeidene med Eid kraftverk.

• Forringede rekrutterings- og gyteområder oppstrøms og nedstrøms Eid kraftverk.

• Økt dødelighet som følge av nedvandring forbi Eid kraftverk.

• Økte vannføringsvariasjoner i Begna sør for Bagn.

• Økt gjeddebestand sør for Eid.

• Naturlige svingninger i ørretbestanden.

For å følge den videre utviklingen av ørretbestanden i Begna i årene som kommer, er det viktig at:

• registreringen av oppvandrende fisk i fisketrappa i Eid kraftverk fortsetter. Ørret bruker fisketrappa i Eid stort sett i hele driftsperioden. Trappa bør driftes i perioden 01.05 – 15.11, for å sikre et mest mulig ”naturlig” vandringsregime for ørreten.

Videre foreslås det at:

• ørret radiomerkes for å undersøke dødelighet ved nedvandringen forbi Eid kraftverk.

• det vurderes konsekvenser av vannføringsendringer med tanke på stranding av fisk og næringsdyr.

• prøvefisket (garn og elektrofiske) videreføres/gjentas.

• det gjennomføres en spørreundersøkelse blant fiskere for sammenligning med tidligere fangstregistrering gjort av Eriksen (1991).

8. LITTERATUR

Enerud, J. 1983. Fiskeribiologiske undersøkelser i Begna elv 1980-82, Sør-Aurdal kommune, Oppland fylke. Fiskerikonsulenten i Øst-Norge rapport.

Eriksen, H. 1991. Spørreundersøkelse blant fiskere i Begna elv, Sør-Aurdal, 1990.

Fylkesmannen i Oppland, miljøvernavd. rapport 14-1991.

Eriksen, H. og S. I. Wien 1999. Fagrapport 1998. Fylkesmannen i Oppland, miljøvernavd.

rapport 4-1999

Gergersen, F. 2000. Fisketrapper i Oppland – status 2002. Fylkesmannen i Oppland, miljøvernavd. rapport 3-2003

Gregersen, F. og Eriksen, H. 2001. Fagrapport 2000. Fylkesmannen i Oppland, miljøvernavd. rapport 3-2001

Harby, A., Alfredsen, K., Arnekleiv, J.V., Flodmark, L.E.W., Halleraker, J.H., Johansen, S. og Saltveit, S.J. 2004. Raske vannstandsendringer i elver – Virkninger på fisk, bunndyr og begroing. SINTEF, teknisk rapportnr. A5932, 39 s.

Hegge, O. 1989 a. Forekomst av ørret fra Sperillen i Begna elv. Fylkesmannen i Oppland, miljøvernavd. notat

Hegge, O. 1989 b. Vassdragsreguleringer og fisk i Oppland. Fylkesmannen i Oppland, miljøvernavd. rapport 10-1989.

Heggenes, J. 1984. Fiskeribiologiske undersøkelser i Eidsfoss, Begna elv, Oppland. LFI rapport 68.

Lindås, O. R., Eriksen H. og O. Hegge 1997. Fagrapport 1996. Fylkesmannen i Oppland, miljøvernavd. rapport 2-1997.

Løken, F. 1970. Fiskeribiologiske undersøkelser i Begna elv sommeren 1968.

Fiskerikonsulenten i Øst-Norge rapport.

Museth, J. og Qvenild, T. 2003. Merkingsforsøk i fisketrappa ved Løpet i Renavassdraget i perioden 1985-2000. HH, rapp. nr. 12-2003, 53 s.

Qvenild, T og Linløkken A. 1989. Glomma – fisk og reguleringer. Sluttrapport fra Glommaprosjektet. 62 s.

Taugbøl, T., Museth, J., Berge, O. og Borgerås, R. 2004. Ørret, harr og gjedde i Løpsjøen og Søndre Rena - Undersøkelser før anlegg og militær akrivitet etableres. NINA Oppdragsmelding 861: 52 s.

Vannkraft Øst 2000. Statusrapport pr. 30.06.2000 - Eid Kraftverk. Vannkraft Øst rapport.

RAPPORTER UTARBEIDET VED MILJØVERNAVDELINGEN

Nr. 1/86 Avdelingens årsmelding for 1985.

Nr. 2/86 Brukerundersøkelse blant medlemmer av A/L Lågen fiskeelv i 1985.

Nr. 3/86 Årsrapport for kloakkrenseanleggene 1982-1985.

Nr. 4/86 Prosjekt Hortulan: Undersøkelser om utbredelse, bestandsstørrelse, bestandssvingninger og biotopkrav hos Hortulan i Oppland. Resultater fra 1985.

Nr. 5/86 Oversikt over sivile skytterbaner i Oppland i 1986.

Nr. 6/86 Ornitologiske registreringer fra Røssjøen med omkringliggende områder.

Nr. 7/86 Botaniske undersøkelser i Rinilhaugen Nordre Korsvatnhøgda (Lunner-Oppland) Egil Bendiksen

*

Nr. 1/87 Fiskeribiologiske undersøkelser i Furusjøen, Orvillingen og Flakken i Fryavassdraget og midtre Leinetjønn i Tjørnåavassdraget, Nord-Fron - september 1984

Nr. 2/87 Fiskeribiologiske undersøkelser i Muruvatn, Sel kommune, Oppland

Nr. 3/87 Årsmelding 1986

Nr. 4/87 Fiskeribiologiske undersøkelser i Olevatn, Fleinsendin, Vangsmjøsa og Strandefjorden i Vang, Vestre Slidre og Nord-Aurdal kommuner, Oppland fylke

Nr. 5/87 Traneundersøkelser i Oppland fylke. Våren/ sommeren 1986

Nr. 6/87 Radioaktivt nedfall i Oppland etter Tsjernobylulykken.

Virkninger for vilt og fisk Nr. 7/87 Langtidsplan 1988-91

Nr. 8/87 Fiskestatus i forsuringsfølsomme områder i Oppland Nr. 9/87 Fokstumyra naturreservat Vegetasjon og fugl Nr. 10/87 Fosfatholdige tekstilvaskemidler - kontroll av reklame-

og utstillingsforbudet juli 1987

Nr. 11/87 Prøvefiske i Atnsjøen i 1985

Nr. 12/87 Utdrift av lågåsild- og sikyngel i Lågen Nr. 13/87 Botaniske undersøkelser i Buttentjernområdet i

Jevnaker og Ringerike kommuner

Nr. 14/87 Landbrukskontrollen 1987 Nr. 15/87 Villrein og inngrep i Snøhetta

Nr. 16/87 Spreidd busetnad. Undersøking av sakshandsaming og dimensjonering av separate avløps-anlegg i Oppland.

*

Nr. 1/88 Fiskeribiologisk undersøkelse i Framrusti, Skjåk Nr. 2/88 Fiskeoppdrett i Oppland

Registrering av anlegg og forurensning

Nr. 3/88 Årsmelding 1987

Nr. 4/88 Fokstumyra naturreservat - Fugleregistreringer 1987 Nr. 5/88 Oppsynsrapport 1987 for Fokstumyra naturreservat,

Dovre statsalmenning og Joramo bygdealmenning Nr. 6/88 Årsrapport 1987 Koordineringsgruppa for overvåkning

av radioaktivitet i næringsmidler

Nr. 7/88 Botaniske undersøkelser i noen verna vassdrag i Oppland fylke Lora, Sjoa Lomsdalsvassdraget, Vassdrag i Vang: Øtrøi/Begna, Rødøla, Skakadalsåni og Helin

Nr. 8/88 Vassdragsrapport for varig verna vassdrag - Lora Nr. 9/88 Glyfosatsprøyting i skog i Oppland 1988 og 1989

Nr.10/88 Skjøtselsplan for edellauvskogsreservater i Oppland

*

Nr. 1/89 Skjøtselsplan for myrreservater i Oppland

Nr. 2/89 Miljøstatus for Oppland Problemer, utford-ringer og mål

Nr. 3/89 Kontroll med forureining frå landbruket 1988 Nr. 4/89 Oppsynsrapport 1988 for Fokstumyra natur-reservat,

Dovre statsallmenning og Joramo bygdealmenning

Nr. 5/89 Vannkvalitet og fisk i Gausavassdraget 1987 og i 1988 Nr. 6/89 Fiskeribiologiske undersøkelser i Flakksjøen m.fl. i

Ringebu 1988

Nr. 7/89 Vassdragsrapport for varig verna vassdrag - Sjoa Nr. 8/89 G - kort. Opplegg og erfaring

Nr. 9/89 Koordineringsgruppa for overvåkning av radioaktivitet i næringsmidler. Årsrapport 1988

Nr. 10/89 Vassdragsreguleringer og fisk i Oppland Nr. 11/89 Fiskeribiologisk undersøkelse i Mesna elv,

Lillehammer

Nr. 12/89 Fiskeribiologisk undersøkelse i Framrusti, Skjåk, 1988 Nr. 13/89 Fokstumyra naturreservat. Fugleregistreringer 1988 Nr. 14/89 Forslag til forvaltningsplan for Rondane nasjonalpark

Nr. 15/89 Mjøsørretens ernæring

Nr. 16/89 Operasjon Mjøsørret - Tiltaksplan for settefiskproduksjon

Nr. 17/89 Digitalt viltområdekart ved bruk av program-pakken FYSAK

Nr. 18/89 Kalkingsplan for Oppland

Nr. 19/89 Dreggekonkuransen Mjøsa Ørretfestival - Opplegg og erfaringer