Basisteam plan og samfunn

Hovudutval for plan og næring legg med dette fram årsmelding for 2009.

Årsmeldinga er utarbeidd av Næringsavdelinga og Plan- og samfunnsavdelinga på vegne av den tidlegare Regionalavdelinga. Det er innhenta materiale frå Innovasjon Norge, dette ligg som vedlegg i dokumentet.

Hermansverk, april 2010

Hovudutval for plan og næring (HPN) Kjartan Longva, Ap, leiar HPN

Jorunn Eide Kirketeig, Ap Aud Kari Steinsland, Ap Jarle Skartun, Sp, nestleiar HPN

Jenny Følling, Sp Mathias Råheim, H

Svein Hansen, Frp Klaus Iversen, V Heidi-Kathrin Osland, SV

Velaug Veum Fylkesdirektør

Plan og næring 2

Innhald

ADMINISTRASJON - REGIONALAVDELINGA ... 5

Felles ... 5

Basisteam næring ... 5

Basisteam plan og samfunn ... 5

Basisteam samferdsle ... 5

PLAN OG NÆRING – ARBEIDSOMRÅDE FOR SEKTOREN ... 6

Fylkesplan og programarbeid... 7

Fylkesplanen er sentral i utviklinga av fylket ... 7

Entreprenørskap og nyskaping ... 7

Opplevingsnæringar ... 9

Havbruk og fiskeri ... 10

Fornying av offentleg sektor og IKT ... 11

Folkehelse og livsutfalding ... 12

Plan- og samfunnsutvikling ... 13

Kommunane er viktige samarbeidspartar ... 13

Oppfølging av fylkesdelplanane og iverksetting av tiltak ... 14

Tettstadutvikling ... 15

Strandsoneanalyse ... 15

LA21 – berekraftig utvikling ... 15

Næringsutvikling ... 15

Kommunalt næringsutviklingsarbeid ... 15

Samfunnsutvikling ... 16

Omstillingsarbeid ... 16

Havbruk og fiskeri ... 17

Internasjonalt arbeid ... 18

Plan og næring 3

Bedriftsretta støtte gjennom Innovasjon Norge ... 18

INU – FSF ... 18

Næringsbarometer ... 18

Innovasjon, forsking og utvikling ... 19

Småsamfunnssatsing ... 19

Reiseliv ... 20

Offshore ... 20

Fornybar energi ... 20

Vasskraft- og energisaker ... 21

Planarbeid ... 21

Folkehelse, livsutfalding, miljø og universiell utforming ... 22

Økonomi ... 22

Særleg om måloppnåing ... 23

Effektiviseringstiltak i 2009... 23

Spesielle fylkestingssaker ... 23

VEDLEGG ... 25

Årsrapport Innovasjon Norge Sogn og Fjordane 2009 ... 25

Næringslivet i fylket ... 25

Kontoret ... 26

Målekart plan og næring ... 29

Saksoversyn hovudutval for plan og næring 2009 ... 32

Konsesjonsøknader vasskraftutbygging ... 35

Meldingar vasskraftutbygging ... 36

Plan og næring 4

POLITISK STYRING

Hovudutval for plan og næring (HPN) er fylkeskommunen sitt hovudutval for plan- og næringssaker.

Hovudutval for plan og næring 2007 - 2011

Representantar Vararepresentantar

Kjartan Longva, Ap leiar HPN Jorunn Eide Kirketeig, Ap Aud Kari Steinsland, Ap

Arve Helle, Ap

Aud Wesenstund Ødejord, Ap Atle Reidar Sandnes, Ap Liv Bulling, Ap

Håkon Myrvang, Ap Jarle Skartun, Sp, nestleiar HPN

Jenny Følling, Sp

Asgeir Olav Solheim, Sp Per Kjøllesdal, Sp Bjørg Bergheim, Sp May Britt Martinsen, Sp

Mathias Råheim, H Oddveig Birkeland, H

Olin Johanne Henden, H Rolf Domstein, H

Svein Hansen, Frp Norvald Hovland, Frp

Kari Lie, Frp

Marit Ragnhild Swensen, Frp

Klaus Iversen, V Svenn Øvrebø, V

Anne von der Vlugt Erstad, V Eva Marry Ramstad, V Heidi-Kathrin Osland, SV Hilde Kvamsås Aa, SV

Isak Berle, SV Leif Longvanes, SV

Plan og næring 5

ADMINISTRASJON - REGIONALAVDELINGA Felles

Velaug Veum, fylkesdirektør Endre Høgalmen, assisterande fylkesdirektør

Liv Wenche Hjelmeland, konsulent

Endre Høgalmen, konstituert fylkesdirektør for næringsavdelinga frå 07.12.09

Trond Sundby, konstituert fylkesdirektør for plan- og samfunnsavdelinga frå 07.12.09

Basisteam næring

Basisteam for næring samordnar Sogn og Fjordane fylkeskommune sin innsats innan fagfeltet

næringsutvikling. Teamet skal ha ei rolle som fagleg premissleverandør i utforming av Sogn og Fjordane fylkeskommune sin politikk og satsing på næringsutvikling, og fungere som ein ressursbase for utøving av vedteken politikk.

Lars Hustveit, fagkoordinator Arne Monrad Johnsen, rådgjevar

Bjørn Falck Russenes, fylkesgeolog (til 01.07.09) Audun Erik Sunde,

seniorrådgjevar/oljekonsulent Lena Søderholm, seniorrådgjevar Lisbeth Nervik, rådgjevar (frå 10.08.09) Tor Einar Lundteigen, rådgjevar (frå 26.08.09)

Gunhild Berge Stang, rådgjevar (frå 15.08.09) Audhild Schaatun, seniorrådgjevar (50 %) Kristin Arnestad, rådgjevar

Kai Lille-Homb, rådgjevar (60 %) Stig Vattekar, rådgjevar (frå 03.05.09) Bente Sønsthagen, trainee (frå 12.08.09) Karoline Aldis Bjerkeset, trainee (frå 16.09.09)

Basisteam plan og samfunn

Basisteam for plan og samfunnsutvikling koordinerte mellom anna fylkeskommunen sitt arbeid med planleggingsoppgåver etter plan- og bygningslova i samarbeid med kommunale, regionale og statlege organ.

Trond Sundby, fagkoordinator Emma Bjørnsen, seniorrådgjevar Mona Steinsland, rådgjevar (80 %)

Geir Lyngaas, rådgjevar Idar Sagen, seniorrådgjevar Joar Helgheim, rådgjevar

Basisteam samferdsle

Ole Ingar Hæreid,

fagkoordinator/samferdslesjef Oddveig Hove, førstekonsulent Monica Åsnes, førstekonsulent

Øystein Hunvik, rådgjevar

Eva Synnøve Fosshagen, rådgjevar Eva Hamre, førstekonsulent

Plan og næring 6

PLAN OG NÆRING – ARBEIDSOMRÅDE FOR SEKTOREN

Fram til 7. desember 2009 var det ei avdeling, Regionalavdelinga, som utførte det

administrative arbeidet for sektoren.

Regionalavdelinga var sett saman av tre team:

næring, plan og samfunn og samferdsle. Dei to førstnemnde fagområda høyrde inn under hovudutval for plan og næring.

Næringsteamet samordna Sogn og Fjordane sin innsats innan fagfeltet næringsutvikling. Teamet sto for den faglege biten i utforminga av Sogn og Fjordane fylkeskommune si satsing på

næringsutvikling, og bidro med fagleg innsats for å gjennomføre næringspolitikken som

fylkespolitikarane våre vedtek.

Team for plan og samfunnsutvikling deltok i laupande arbeid med sikte på å løyse

planleggingsoppgåver etter plan- og bygningslova i samarbeid med kommunale, regionale og statlege organ. Teamet deltok i fylkeskommunen sitt arbeid for å sette dagsorden i aktuelle saker knytt til

samfunnsutviklinga lokalt og regionalt, og hadde eit spesielt ansvar for å delta i og bidra til fylkesplanarbeidet. Teamet hadde også koordinatorrolla for folkehelsearbeidet til fylkeskommunen.

Team for plan og samfunnsutvikling utarbeidde saksframlegg for fylkesutvalet i saker som vart fremja i tråd med vassdragslovgjevinga, energilova og regelverket om

konsekvensutgreiingar i Plan – og bygningslova.

7. desember 2009 vart Regionalavdelinga delt i tre, og vi fekk tre nye avdelingar;

Næringsavdelinga, Plan og samfunnsavdelinga og Samferdsleavdelinga. Næringsavdelinga og Plan og samfunnsavdelinga vil i hovudsak ha det same ansvarsområdet som dei tidlegare teama, med ei utviding som følgje av

forvaltningsreforma.

Økonomi

I 2009 hadde plan og næring opphavleg eit samla budsjett på vel 128 mill. kr. Dette var ein auke på knappe 4 mill. kr. i høve 2008.

I tillegg kom ei løyving på 30 mill. kr. til omstillingsarbeid i Høyanger kommune i

samband med Stortinget si handsaming av revidert nasjonalbudsjett for 2009.

Størstedelen av midlane går til nærings- og utviklingstiltak. Større tiltak i 2009 var mellom anna:

 Bedriftsretta tiltak gjennom Innovasjon Norge 45 mill. kr. (+ 1,0 mill.)

 Omstillingsarbeid i kommunar 7,7 mill kr. (+1,8 mill.)

 Kommunale næringsfond 12,4 mill. kr.

 (+3,9 mill.)

 Støtte til regionråda 2,2 mill. kr. (inga endring)

 Reiselivssatsing 6,15 mill. kr. (+0,25 mill.)

 Tettstadutvikling 5,1 mill. kr. (+1,4 mill.)

 Satsing gjennom fylkesplanprogramma 12,5 mill. kr., inkludert 1 mill. kr til breiband (inga endring)

 Cruisekai i Skjolden, Djupvasskai i Sløvåg, Vikafjellsvegen og midlar til disposisjon for hovudutval for opplæring, 12,5 mill. kr.

Hovudutval for plan og næring ga også stiftinga INU-FSF i oppdrag å forvalte 33,3 kr. i

kompensasjonsmidlar for differensiert arbeidsgjevaravgift frå Kommunal- og regionaldepartementet. Midlane gjeld kommunane Flora, Sogndal og Førde.

Fylkeskommunen har tildelt 19 millionar kroner til kommunane sin innsats innan breiband- og mobildekning. 2,4 millionar går til å betre dekninga i område med svak dekning, og vel 12 millionar vil verta nytta til å styrke kapasiteten gjennom fibernett. I tillegg er kommunane tildelt 4,4 millionar til betring av mobiltelefondekninga.

Sentrale saker i 2009 – oppsummering

Året 2009 var prega av stor aktivitet på mange område. Gjennomføring av forvaltningsreforma og overtaking av nye oppgåver var eit sentralt område i 2009. Som følgje av dette kom også omorganisering av sentraladministrasjonen.

Gjennom fylkesplanprogramma var mange aktørar engasjert i arbeidet med å setje

fylkesplanen ut i livet. Av resultat kan nemnast ei evaluering som programstyret for

Plan og næring 7 entreprenørskap og nyskaping fekk gjort som

viste positive resultat for satsinga på

entreprenørskap i skule og barnehage i Sogn og Fjordane.

Team for plan og samfunn handsama ei rekkje planar som var til høyring, og organiserte mellom anna 8 møte i Planforum.

Fylkesdelplan for klima og miljø vart vedteken i Fylkestinget i mars 2010.

I 2009 vedtok Fylkestinget også ein strategi for næringsretta forsking og utvikling og ein strategi for satsing på fornybar energi. Dette er viktige løft for desse sentrale satsingsområde framover.

Største enkeltløyvinga frå plan og næring sitt budsjett gjekk til Innovasjon Norge. Sogn og Fjordane var til liks med resten av verda gjennom finanskrise og konjunkturomslag i 2009, og dette var særs utfordrande for deler av næringslivet.

Fylkesplan og programarbeid

Fylkesplanen er sentral i utviklinga av fylket Fylkesplanen for Sogn og Fjordane 2005 – 2008 Vegen vidare for Sogn og Fjordane, er eit

styringsdokument for utvikling i fylket.

Fylkesutvalet vedtok i januar 2008 å forlenge noverande fylkesplan med tilhøyrande handlingsplanar til 31.12.2010.

Fylkesplanen sine strategiar og vegval går att som ein raud tråd i utviklingsarbeidet i fylket.

Planen er utarbeidd i samarbeid med mellom anna kommunane, næringslivet, Innovasjon Norge og dei andre samarbeidspartnarane i fylket, og skal samordne utviklingsinnsatsen i Sogn og Fjordane.

Satsingsområda i fylkesplanen legg føringar for utviklingsarbeidet, enten dette skjer gjennom Innovasjon Norge, støtta til kommunane sine næringsfond eller fylkeskommunen sitt eige utviklingsarbeid. Fylkesplanen vert mellom anna sett i verk gjennom dei fem

fylkesplanprogramma; opplevingsnæringar, havbruk og fiskeri, entreprenørskap og nyskaping, folkehelse og livsutfalding og fornying av offentleg sektor og IKT.

Programstyra utarbeidde handlingsplanar for 2009, og på bakgrunn av dette ga hovudutvalet sine bestillingar og løyvde midlar til

programstyra.

Programstyra fekk til saman 12,5 mill. (inkludert 1 mill. til breiband) kr i 2009, dette var same sum som året før.

Entreprenørskap og nyskaping Deltaking

Knut M. Olsen, leiar (fylkespolitikar), Åslaug Stadheim Ese, sekretær ( (Vik Kontorteneste

AS), Hjørdis Vik (Innovasjon Norge), Per Jørgen Loen (Opplæringsavdelinga fylkeskommunen), Kai Lille-Homb (Regionalavdelinga

fylkeskommunen), Geirmund Dvergsdal (Fylkesmannen i Sogn og Fjordane), Holger Aasen (NHO), Lill Mona Solberg

(Fylkesmannen i Sogn og Fjordane), Ivar Offerdal (Høgskulen i Sogn og Fjordane), Marta Sofie Vange (Sogn og Fjordane fylkeskommune), Anne-Mette Hjelle (ansvarleg redaktør

www.driftig.no) Mål/Satsingar

Programstyret for entreprenørskap og nyskaping bygger vidare på fleire av dei tidlegare

fylkesplangruppene sine arbeid (Småskala næringar, lokalsamfunn og bruk/vern, Tenesteyting/nye næringar, Ungdomssatsing).

Programstyret har på bakgrunn av desse arbeida prioritert mål og tiltak i handlingsplanen for 2009:

 Mål 1: Driftig.no skal vere eit gründersenter på nett for dei som vil skape eller drive bedrift i Sogn og Fjordane

 Mål 2: Tilrettelegging for nyttige nettverksmiljø for nye og etablerte småbedrifter

 Mål 3: Entreprenørskap er eit viktig satsingsfelt i barnehage, skule og lokalsamfunn – utvikla god progresjon i arbeidet

 Mål 4: Innovativ kultur i etablerte bedrifter

 Mål 5: Oppfølging og vedlikehald av unge lovande entreprenørar i perioden frå avslutta vidaregåande skule fram til eventuell bedriftsetablering

Plan og næring 8 Aktivitet

Handlingsplanen for entreprenørskap og nyskaping omfattar dels nye prosjekt og dels oppgåver som den enkelte organisasjon vil gjennomføre uavhengig av programarbeidet.

Programstyret spelar ei viktig rolle med tanke på å koordinere aktivitetar innan entreprenørskap i fylket.

Programstyret nytta midlane frå fylkeskommunen slik i 2009:

Prosjekt Delmål 1

Driftig 400 000 kr.

Delmål 2

Nettverksmiljø 75 000 kr.

Delmål 3

Entreprenørskap i barnehage, skule og lokalsamfunn

1 775 000 kr.

Delmål 4 Innovativ kultur i etablerte bedrifter

50 000 kr.

Delmål 5 Unge lovande entreprenørar

200 000 kr

Totalt 2009 2 500 000 kr.

Nokre midlar er ikkje nytta fullt ut endå og vert overført til 2010.

Nokre av aktivitetane som hadde stort fokus i 2009:

Entreprenørskap i barnehage, skule og lokalsamfunn: Sogn og Fjordane ligg langt framme i landssamanheng, og har visjon om å vere eit leiande entreprenørskapsfylket i landet.

Det har vore betydeleg auka aktivitet i skulane gjennom Ung Entreprenørskap.

Det vert satsa på studentbedrifter og

entreprenørskap, og entreprenørskap inngår i lærarutdanninga. Det vert også arbeidd med eit nytt bachlorstudim i handverk og design med vekt på entreprenørskap.

www.driftig.no:

Driftig skal vere eit virtuelt gründersenter. Sida er retta inn mot den som vil lære i skulen, starte bedrift eller drive bedrift. Målet er at etablerarar, bedrifter, folk med gode idear, tiltaksarbeidarar, lærarar, ungdomsbedrifter eller andre skal kunne finne alt dei treng av info om entreprenørskap på denne nettsida.

Driftig er for alle som vil lære entreprenørskap, starte bedrift eller drive bedrift i Sogn og Fjordane.

Entreprenørskap nyttar

Programstyret for entreprenørskap og nyskaping fekk hausten 2009 overlevert rapporten

”Entreprenørskap på høygir” frå

Kunnskapsparken i Bodø. Rapporten viser at Sogn og Fjordane er langt framme på dette området. Rapporten viser også at satsinga fører til at fleire får opp auga for moglegheitene i fylket, og elevar i skulen får lyst å flytte heim etter enda utdanning.

Gründercamp på Luster vidaregåande skule.ungdomsbedrifta Balder UB med Eivind Husabø frå Ungt Entreprenørskap.

Foto: Luster v.g.s

Plan og næring 9 Opplevingsnæringar

Deltaking

Program for opplevingsnæringar er leia av Harry Mowatt (fylkespolitikar), og har hatt fylgjande medlemer i 2009: Anita Solbakken (Sogn og Fjordane fylkeskommune, kulturavdelinga), Christian Rekkedal (Fylkesmannen Sogn og Fjordane), Olav Ellingsen (Sogn Regionråd, regionråda), Åsne Folstad (Innovasjon Norge), Marit Hjortung (Reisemål Sunnfjord, Næringa - permisjon). Sekretærar for programstyret har vore Arne Monrad Johnsen, Sogn og Fjordane fylkeskommune, regionalavdelinga

(hovudansvar) og Bjørn Harald Haugsvær, Fylkesmannen Sogn og Fjordane

Mål/Satsingar

Programstyret har fylgjande målformulering for heile programperioden:

 Auka verdiskaping for bedrifter og meir attraktive lokalsamfunn gjennom satsing på opplevingsnæringar

 Fleire nye bedrifter som tilbyr opplevingar på kommersiell basis Programstyret har for perioden spissa si satsing til å gjelde bedrifter som sel opplevingar basert på mat, kultur og natur.

Aktivitet

Programstyret sin strategi er å oppnå målsetjingane gjennom arbeidsdeling, samordning og utlysing av midlar.

Programstyret lyste ut midlar til ulike prosjekt.

Satsingsområda var:

1. Festivalar, arrangement og kulturformidling

2. Kompetansehevande tiltak

3. Marknadstiltak, produktutvikling og pakking

4. Infrastruktur, møteplassar og nettverk

I 2009 bytta operastjerna Dame Kiri Te Kanawa ut overdådige operalokale med låven til Åmot gard og heldt

intimkonsert på Åmot Gardsopera.

Programstyret utarbeida retningsliner og søknadsskjema for utlysinga. Av 55 søknader, fekk fylgjande 20 prosjekt tilskot i 2009:

Tiltak/Prosjekt

Fjellsportfestivalen 250 000 kr.

Innlandsfiske som opplevingsnæring

200 000 kr.

Nordfjord Oppleving 150 000 kr.

Opplevingsturisme Coast Event 150 000 kr.

Norsk Geitesenter i Aurland 100 000 kr.

Vikingfjorden 100 000 kr.

Bokbyfestivalen 50 000 kr.

Fjellfilmfestivalen 50 000 kr.

Florø Havfiskefestival 50 000 kr.

Highcamp Turtagrø 50 000 kr

Natur, kultur og aktivitet som motor

50 000 kr

Smak av Sogn 50 000 kr

Tru og Natur 50 000 kr

Utkantfestivalen 50 000 kr

Plan og næring 10

Åmot Gardsopera 50 000 kr

Fjordvert Undredal 50 000 kr

Norsk Brefestival 2009 40 000 kr.

Kystvegleiarkurs 30 000 kr.

Fjord- og symjeopplevingar i Sogn 25 000 kr.

Norgescup i Flugefiske 20 000 kr.

Havbruk og fiskeri Deltaking

Programstyret Havbruk og fiskeri er leia av Mathias Råheim (fylkespolitikar), og har følgjande deltakarar: Elin Tveit Sveen (repr.

næringa), Rolf Domstein (repr. næringa), Ørjan Forthun (Nordfjordrådet, rep. for regionråda), Kari Morvik (Fiskeridir. region Vest), Egil Henning Ytrøy (IN, sekretær) og Lena Søderholm (fylkeskommunen, sekretær med hovudansvar), Geir Magne Røys (repr. næringa).

Mål/Satsingar

Fylkesdelplanen sin handlingsdel omhandlar utviklingstiltak og tilretteleggande arbeid innan havbruks- og fiskerinæringa. Hovudmålsetjinga er å auke verdiskapinga innan dei marine næringane i fylket. Iverksetting av tiltak i handlingsdelen er retta inn mot desse fem hovudsatsingane:

 Delmål 1: Styrking av dei

fiskeriavhengige lokalsamfunna og dei eksisterande næringane

 Delmål 2: Rekruttering til marin sektor

 Delmål 3: Sikring av areal til vidare utvikling av fiskeri og akvakultur

 Delmål 4: Nye marine artar i oppdrett

 Delmål 5: Tilrettelegging for marine nettverk og møteplassar

Aktivitet

I 2009 vart det sett av 2,6 mill. kr. til programområde havbruk og fiskeri. 1 mill.

kroner av desse var øyremerka til oppfølging av Vestlandsprogrammet for nye oppdrettsartar.

Sogn og Fjordane har hatt leiinga i

Vestlandsprogrammet for nye oppdrettsartar; eit fylkesovergripande og forpliktande samarbeid mellom dei fire Vestlandsfylka. I regi av

Vestlandsrådet set Vestlandsprogrammet fokus på næringsutvikling basert på nye marine oppdrettsartar.

Våren 2009 gjekk programstyret ut og etterlyste

”dei gode prosjektideane/tiltaka” innanfor dei ulik delmåla i handlingsplanen. Programstyret fekk inn 6 ulike skisser til idear. To av søknadane fekk avslag, då dei ikkje samsvara med

målsetjingane for programmet. Dei resterande fire prosjekta er følgt opp og har fått tilsegn om delfinansiering.

I tillegg til innkomne prosjektsøknader har programstyret også løyvd midlar til andre prosjekt og tiltak i 2009. Programstyret har mellom anna sett av midlar til eit prosjekt innan kystsoneforvaltning.

Følgjande prosjekt/tiltak er finansiert gjennom program for Havbruk og fiskeri 2009:

Prosjektnamn Delmål 1

Smak av Svanøy 145 000 kr.

Delmål 2

Rekrutteringsleir 2009 170 000 kr.

Rådgjevarleir 2009 Nytta 2008-

midlar Delmål 3

Straumkart Nordfjord 810 000 kr.

Forprosjekt – flytting av

blåskjelyngel 50 000 kr.

Forprosjekt – lokalisering av

akvakultur 300 000 kr.

Delmål 4

”Vestlandsprogrammet” 1 000 000 kr.

Delmål 5

Bilag om lakselus i fagblad 6 250 kr Unytta/overført 118 750 kr.

Totalt 2009 2 600 000 kr.

Plan og næring 11 Det var i 2009 sett av 1 mill. kroner i øyremerka

midlar frå Program havbruk og fiskeri til Vestlandsprogrammet for nye oppdrettsartar. Totalt overførte fylka kr. 4 000 000 til

Vestlandsprogrammet. Vestlandsprogrammet gjennomførte ei offentleg utlysing. I tillegg er eit forprosjekt om rekruttering, og eit forprosjekt på økonomi i torskenæringa sett i gang av

programmet.

Vestlandsprogrammet fokuserer på fire programområde:

1. Programområde Finansieringsordningar 2. Programområde Arealbruk

3. Programområde Kompetanseheving 4. Programområde Nettverk og FoU

Oppdrettsanlegg. Foto: Frode Hovland

Fornying av offentleg sektor og IKT

Deltaking

Anne Karin Hamre, leiar (Fylkesmannen), Svein- Ottar Sandal (Fylkeskommunen), Olav Lunden (KS), Ole John Østenstad (rådmannsutvalet), Harald Offerdal (sekretær frå Fylkeskommunen), Helge Pedersen (sekretær frå Fylkesmannen) Mål/Satsingar

Dei overordna måla som ligg til grunn for programstyret sitt arbeid er forankra i fylkesplanen sin handlingsplan

Folkestyre, medverknad og offentleg verksemd:

 Styrke folkestyre, medverknad og fornying av offentleg sektor

 Utvikle ein robust offentleg sektor som utnyttar ressursane effektivt,

kommuniserer godt med innbyggjarane og produserer tenester med høg kvalitet for innbyggjarar, næringsliv og frivillig sektor

Programstyret ventar at resultatet av

utviklingsarbeidet vil bety samordna ressursbruk i arbeidet med fornying av offentleg sektor i fylket. Det skal etablerast nettverk og arenaer for erfaringsutveksling og læring i sektoren.

Programstyret ønskjer å etablere fylket som leiande i bruk av IKT som verktøy for

effektivisering, brukardialog og tenesteutvikling i offentleg sektor.

Programmet for Fornying av offentleg sektor og IKT er etablert for å følgje opp denne satsinga.

Programmet skal vere ein arena for koordinering og samarbeid mellom nært slekta

utviklingsarbeid.

Aktivitet

For 2009 sette Fylkesmannen av 7 mill. kr. av skjønnsmidlane til fornying av offentleg sektor.

Fylkeskommunen løyvde 3,8 mill. kr. til programstyret i 2009, av dette var 1 mill. kr.

øyremerka breibandsatsing.

Midlane frå fylkeskommunen vart brukt slik:

Prosjekt

Fylkesdekkande IT-tenester for helse i Sogn og Fjordane

1 300 000 kr.

Digitalt skulesamarbeid – samla satsing på system, innhald og kompetanse

850 000 kr.

Plan og temadata for Sogn og

Fjordane 300 000 kr.

Bruk av telemedisin 250 000 kr.

Evaluering av prosjekt 100 000 kr.

Plan og næring 12 Folkehelse og livsutfalding

Deltaking

Programmet Folkehelse og livsutfalding er leia av Åshild Kjelsnes (fylkespolitikar) og har fylgjande deltakarar: Bjørg Eikum Tang (fylkesmannen), Kari Aaberge (Høgskulen), Bjørn Lødemel (Nordfjordrådet), Janny S. Dvergsdal (Helse Førde) og Emma Bjørnsen (fylkeskommunen, sekretær med hovudansvar)

Mål/Satsingar

Sogn og Fjordane har lukkast i å etablere ein robust infrastruktur gjennom partnarskap for folkehelse, som fungerar som modell for andre fylker. Folkehelseprogrammet arbeider også med temaområda:

 Rusførebygging

 Snus og tobakk

 Fysisk aktivitet

 Ernæring og kosthald

 Skader og ulukker

 Psykisk helse

 Levande og inkluderande lokalsamfunn

 Ny kunnskap Aktivitet

Store delar av tiltaka på folkehelsefeltet skjer i gjennom fylkesplanprogrammet. Aktiviteten har vore omfattande og skjer i samarbeid med mange ulike aktørar i fylket. Frivillige organisasjonar deltek i vesentleg grad. I fylkeskommunen er det tett samarbeid på tvers av avdelingane og med vidaregåande skule.

Lovforankring av folkehelsefeltet og gjennomføring av forvaltningsreforma både regionalt og nasjonalt har teke mykje ressursar i 2009.

Det er teikna partnarskapsavtale med ein ny kommune, slik at partnarskapet for folkehelse no består av 21 kommunar. Programmet har og partnarskapsavtale med Sogn og Fjordane Røde Kors og Nasjonalforeningen for folkehelsen.

Det har vore 2 samlingar for folkehelsekoordinatorane

Programstyret for folkehelse og livsutfalding fekk 2,2 mill. kr. frå fylkeskommunen i 2009. I tillegg fekk programmet midlar frå m.a. staten.

Det er også nytta restmidlar frå tidlegare år.

Midlane frå fylkeskommunen vart brukt slik:

Tiltak Kr.

Partnarskap for folkehelse 910 000 kr.

Rusførebygging 0*

Snus og tobakk 25 000 kr.

Fysisk aktivitet 523 000 kr.

Ernæring og kosthald 195 000 kr.

Skader og ulukker 544 500 kr.

Psykisk helse 0*

Levande og inkluderande lokalsamfunn

250 000 kr.

Ny kunnskap 104 000 kr.

Sum 2 551 500 kr

* Alle tiltak vert dekka av andre. Mange tiltak innan andre kategoriar vert også dekka av andre partnarar.

"Frå pupp til kopp" er eit av fleire tiltak fylkesplanprogrammet

"Folkehelse og livsutfalding" gjennomfører for å redusere sukkerinntaket hjå barn og ungee.

Plan og næring 13

Plan- og samfunnsutvikling

Fylkeskommunen rettleiar og samarbeidar med kommunane i planverksemd etter plan- og bygningslova. Fylkesplanen og fylkesdelplanar er retningsgjevande for kommunane i deira plan og utviklingsarbeid.

Kommunane er viktige samarbeidspartar Regionalavdelinga har eit hovudansvar for fylkeskommunen sitt arbeid med planlegging etter plan og bygningslova, inkludert samarbeid med og rettleiing av kommunane i deira planleggingsoppgåver. Planlegginga skal fremje bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjonar.

Folkehelse, tettstadforming, prinsippet om universell utforming, omsynet til barn og unge sine oppvekstvilkår og estetisk utforming er viktig.

Fylkeskommunen skal delta i å sette dagsorden i aktuelle saker knytt til samfunnsutviklinga lokalt og regionalt. Avdelinga har eit ansvar for at sektorovergripande oppgåver får ei tverrfagleg vurdering i fylkeskommunen.

I samband med iverksetting av ny plan- og bygningslov 1.07.09, vart det gjennomført eit 2- dagars planseminar der dei fleste kommunane og

fleire konsulentfirma deltok.

178 kommune/kommunedelplanar og detaljplanar har vore på høyring. Planteamet handsama 63 av desse.

Fylkeskommunen leiar Planforum som er eit forum for kommunane og dei regionale aktørane innan arealplanlegging. Målet er:

 Auka samarbeid for betre arealplanlegging i samsvar med nasjonale og regionale mål og utfordringar.

 Redusere/løyse konflikt i arealplansaker I 2009 vart det avvikla 8 møte i Planforum, der kommunane og planaktørane på fylkesnivået mellom anna drøftar konfliktfylte arealplanar.

Motsegn til kommunale planar gjaldt i hovudsak arealbruk i konflikt med strandvern,

vassdragsvern, naturmangfald og

manglande/mangelfull ROS - analyse. Det vart ikkje sendt saker vidare til avgjerd i

Miljøverndepartementet i 2009.

Utover møte med kommunane og fråsegn til kommunale planar driftar fylkeskommunen internettsida www.plannett.no . Målet med nettsida er å tilby kommunane og andre planaktørar oppdatert fagstoff,

rettleiingsmateriale og gode døme. Plankart og tematiske kart til nytte for kommunane i deira planarbeid vart vidareført i 2009 ved utlegging på Fylkesatlaset på fylkeskommunen si heimeside.

Dei fleste kommunane slit med låg bemanning innafor den kommunale planverksemda.

Planteamet hadde ikkje kapasitet i 2009 til å utvide si rettleiing og samarbeid med kommunane, men prioriterer dette framfor skrifteleg fråsegn til detaljplanar.

Fylkeskommunen har teke initiativ til eit fjellskredprosjekt i samarbeid med

Naturskadefondet og NGU. Fjellskredprosjektet er no avslutta. Det er gjort kartleggingsarbeid og sett ut måleinstrument i utvalde område.

Måleseriar over fleire år vil kunne gje svar på tilhøve som gjeld risiko og sårbarheit. Det er stor statleg interesse knytt til prosjektet.

Plan og næring 14 Det er sett ut GPS målepunkt 11 stader i fylket.

Av nye område kan nemnast Ovridseggi i Vik, og Osmundsneset – Kleppeneset i Hyefjord i Gloppen. Gjennom satellittbilete er det her påvist rørsler i fjellsidene

I område ved Joasete - Stampa i Aurland er det gjort GPS målingar gjennom tre sesongar. Det er betydeleg rørsle knytt opp til sprekkedanningar (joer) med mogeleg fjellskred som følgje.

Fylkeskommunen har derfor peika på behovet for beredskapsplanlegging.

Aurland kommune har på grunnlag av data frå fjellskredprosjektet starta eige prosjekt med omsyn til detaljkartlegging og framlegg til avbøtande tiltak. Kommunen har gjort ei utgreiing av konsekvensar ved flodbølgjer ved fjellskred frå Stampa. Prosjektet er no avslutta og NGU har rapporten under utarbeiding. NVE har overteke ansvaret for rasfareforvaltninga og vil få tilsendt rapporten.

Det er elles gjort rettleiingsarbeid som gjeld skredspørsmål og stabilitet i høve kommunal arealforvalting. Fylkesgeologen slutta i stillinga den 01.07.2009.

Med verknad frå 1.1.2009 har Stortinget gjort vedtak om at NVE skal vera den sentrale statlege etaten med ansvar for skred, flaum og

utglidingar. NVE skal gi råd til og kontrollere kommunane sin arealbruk med omsyn til geofarer. NVE sitt regionalkontor i Førde er peika ut som landsdekkande senter for kompetanse og formidling når det gjeld skred, skredfare og skredsikring.

Administrasjonen utarbeider saksførelegg for fylkesutvalet i saker som vert fremja i tråd med vassdragslovgjevinga, energilova og regelverket om konsekvensutgreiingar i Plan – og

bygningslova. Konkret dreier dette seg om vasskraftsaker, vindkraftsaker, kraftlinjer med spenningsnivå over 22 kV og fjernvarmeanlegg.

Fylkeskommunen er ansvarleg for å følgje opp og sette i verk tiltak i gjeldande planar.

Oppfølging av fylkesdelplanane og iverksetting av tiltak

Fylkesdelplan for arealbruk

 vert nytta jamleg i handsaminga av kommunale arealplanar

 tilskotsordning (5,1 mill kr. i 2009) for tettstadprosjekt er forankra både i fylkesplanen og i fylkesdelplan for arealbruk

 tilskotsordning for utarbeiding av strandsoneanalyse (300.000 kr.) Fylkesdelplan for landbruk

 Breim Bygdeutviklingslag vart tildelt den fylkeskommunale prisen som den mest idérike bygda i fylket.

Fylkesdelplan for klima og energi

 Tilskot Frå ENØK-fondet. ENØK-fondet er eit tiltak for energisparing i

fylkesdelplan for klima og energi.

Fylkesdelplan for klima og miljø

Fylkesdelplanen vart vedteken i Fylkestinget i mars 2009, med ei svært systematisk oppfølging av tiltaka. I august vart det oppretta ei

styringsgruppe for klimasamarbeid mellom fylkeskommunen, KS og Fylkesmannen, der hovudfokus er å følgja opp dei tiltaka i fylkesdelplanen der kommunane står som ansvarlege.

På hausten 2009 vart det arbeida med å

utarbeida eit rekneskap for klimafotavtrykk for den fylkeskommunale verksemda, samstundes som det vart starta opp eit FoU- oppdrag som skal gi god retning på oppfylgingsarbeidet med fylkesdelplan for klima og miljø. Som ein del av den fylkeskommunale klimasatsinga vart også Fylkeshuset miljøfyrtårnsertifisert i november.

Fylkesrådmann Jan Øhlckers tek i mot Miljøfyrtårn - sertifikatet av ordførar i Leikanger, Olav Lunden.

Plan og næring 15 Tettstadutvikling

Tettstadutvikling gjennom tettstadforming er ei viktig satsing i fylkesplanen innanfor næringsutvikling, folkehelse, kultur, og læring. Fortetting med kvalitet skal bidra til å skape trygge og gode miljø og gjere offentlege bygningar og uterom meir tilgjengeleg for alle.

5,1 mill kr vart løyvt til tettstadprosjekt i kommunane: Stryn, Hornindal, Bremanger, Førde, Luster, Sogndal, Leikanger, Balestrand, Vik og Gulen.

Fylkeskommunen var med på å arrangere landskonferansen for stadutvikling 2009 "Det blenkjer" 12. - 14. oktober i Florø.

Sentrumsparken i Sogndal

Strandsoneanalyse

Målsettinga med tilskotsordninga for

strandsoneanalyse er å stimulere kommunane til å kvalitetssikre planlegginga i strandsona utanfor sentrumsområda. Det vart ikkje løyvd midlar i 2009, men det er varsla fleire prosjekt i 2010.

LA21 – berekraftig utvikling

Det vert årleg lyst ut midlar til Lokal Agenda 21- tiltak. Målet er å auke forståinga og stimulere til ulike tiltak som bidreg til ei berekraftig utvikling.

Målgruppa er kommunar, skular, barnehagar lag og organisasjonar. Det er gitt stønad til 9 forskjellige aktivitetar/tiltak med stor spennvidde. Som døme kan nemnast:

 Miljøsertifisering av Nordisk 4H leir – Gloppen

 Naturmangfald i barnehagane – FN- sambandet

 Miljøfyrtårnet BraMida, Brandsøy skule – Flora kommune

Næringsutvikling

Kommunalt næringsutviklingsarbeid Næringsteamet jobba tidlegare med prosjektet

”Kommunal næringsutvikling”. Målet med prosjektet var å bidra til at kommunane sitt arbeid innan nærings- og lokalsamfunnsutvikling vart styrka.

Etter at prosjektet vart avslutta i 2008 har ein jobba vidare med dette arbeidet i vanleg driftsform. I 2009 vart det gjennomført fleire kommunebesøk der entreprenørskaps- og tiltaksarbeidet i kommunane var tema.

I februar og november arrangerte næringsteamet

”Tiltaksforum”, som er ei nettverkssamling for

medarbeidarar innan tiltaksarbeid og næringsutvikling i Sogn og Fjordane.

Tiltaksforum har hatt god oppslutning.

Kommunale næringsfond og regionråda

Kommunale næringsfond og regionråd vart støtta over plan og næring sitt budsjett.

Kommunale næringsfond med 12,4 mill. kr. og regionråda med 2,2 mill. kr. i 2009.

Kommunale næringsfond er ein viktig del i arbeidet med å styrkje kommunane sitt arbeid opp mot etablerarar. Statsbudsjettet sitt skjønnstilskot til kommunale næringsfond har

Plan og næring 16 auka mykje dei siste åra, og fylkeskommunen

følgjer dette opp og løyver heile summen til kommunane. Samstundes stiller

fylkeskommunen sterkare krav til dei 17 kommunane som får tilskot til kommunale næringsfond. Det vert mellom anna lagt vekt på at kommunane har oppdaterte planar som omhandlar næringsutvikling, og at dei har ei tilfredstillande apparat til å ta godt imot etablerarane.

Næringsfond for ungdom

Næringsfond for ungdom vart starta opp i 2008, og hovudutval for plan og næring vedtok utforminga av ordninga. 2 mill. kr. vart delt mellom kommunane, med kr. 77 000 til kvar kommune i 2008 og 2009. Kommunane skulle hente inn råd frå ungdom/ungdomsråd ved utforming av ordninga i kommunen. Hovudutval for plan og næring evaluerte ordninga hausten 2009, og fann at ordninga ikkje hadde fungert tilfredstillande. Ordninga med næringsfond for ungdom vert difor ikkje vidareført frå 2010.

Samfunnsutvikling

”Tenketanken”

Fylkestinget vedtok i juni 2008 ei rekkje tiltak som skulle følgjast opp etter arbeidet som vart gjort av ”Tenketanken”. I august 2009 vart Gunnhild Berge Stang tilsett som prosjektleiar for oppfølginga av Tenketanken.

Ungdom, rekruttering og omdøme

Fallande folketal og vanskar med å halde på/rekruttere ungdom og folk i etablerarfasen tilseier at Sogn og Fjordane må nytte vesentleg innsats på å gjer fylket attraktivt for unge menneske. Det er og svært viktig å vise fram det positive og spennande som skjer i fylket. Dette er eit satsingsområde for plan og næring, og i 2009 samarbeida vi med andre om fleire ulike publikasjonar og artiklar som viser fram spennande sider ved fylket.

Fylkeskommunen har også støtta

rekrutteringsmessene til Framtidsfylket AS, der ungdom i Oslo, Bergen og Trondheim får sjå eit utval av alle jobbmogelegheitene som finst i fylket. Hausten 2009 vart fylkeskommunen også ei traineebedrift og ein del av traineeprogrammet til Framtidsfylket, då to traineear vart tilsett i Regionalavdelinga.

Omstillingsarbeid

Kommunane Høyanger, Vågsøy og Selje har omstillingsstatus gitt av fylkeskommunen. For Høyanger og Vågsøy gjeld omstillingsstatusen ut 2009. Høyanger hadde ved utgangen av 2009 hatt omstillingsstatus i 6 år. På grunn av dei store utfordringane Høyangersamfunnet har fått etter Fundo-konkursen, er det opna for at kommunen kan søkje om ny omstillingsstatus. Vågsøy hadde ved utgangen av 2009 hatt omstillingsstatus i 4 år, og kan søkje om ytterlegare 2 år. Selje sin omstillingsstatus tok slutt ved utgangen av 2009.

Kommunen hadde då hatt slik status i 6 år. Flora sin omstillingsstatus tok slutt i 2008, men kommunen fekk i 2009 eit mindre tilskot for å avrunde omstillingsarbeidet.

Ved utgangen av 2009 er vår vurdering at dei fleste kommunane har arbeidd godt med omstillingsutfordringane. I Selje stoppa

omstillingsarbeidet litt opp i 2008, men dei er no i gang med ny organisering. I 2009 gjekk dei i gang med å utarbeide ein spissa handlingsplan for det næringsretta arbeidet. Høyanger kan vise til gode resultat i form av mange nye

arbeidsplassar, men konkursen i Fundo Wheels AS har gjeve Høyanger si største

omstillingsutfordring nokon sinne.

Fylkeskommunen følgjer utviklinga i Høyanger tett.

Situasjonen i Flora har endra seg mykje sidan kommunen fekk omstillingsstatus i 2004.

Flora har til saman fått vel kr 20 mill i omstillingstilskot i desse åra, og har jobba godt med ein del tiltak. Spesielt har program for små og mellomstore bedrifter (SMB- programmet) vore vellukka, og vi vil også trekke fram prosjekt Fjordkysten.

I Vågsøy har omstillingsløyvinga frå fylkeskommunen i 2009 vore nytta godt.

Plan og næring 17 Omstillingsstatusen og omstillingsarbeidet har

vore medverkande faktor til å utløyse lokal kapital til nyskapande verksemd. Vågsøy har framleis store omstillingsutfordringar, men har styrke gjennom ein omstillingsorganisasjon med god styring og gjennomføringsevne, og

kommunen har innovative næringsmiljø. Måløy Vekst AS har profilert seg som omstillings-, nyskapings- og næringsutviklingsorganisasjonen for Vågsøy kommune. I løpet av 2009 er utviklingsarbeidet profesjonalisert og effektivisert. Omstillingsarbeidet har også etterkvart fått eit sterkt regionalt perspektiv og mange prosjekt som strekkjer seg utover kommunegrensene.

Askvoll fekk i februar 2009 tilskot til gjennomføring av ein strategisk

utviklingsanalyse, som skal danne grunnlaget for søknad om omstillingsstatus frå 2010. Askvoll er ein av kommunane i fylket som har hatt størst nedgang i folketalet frå 2000 – 2009 i

aldersgruppa 16 – 66 år. Kommunane er også ein av dei med størst nedgang i tal sysselsette.

Slik omstillingsløyving vart gitt i 2009:

Kommune Løyving

Høyanger Kr. 3.200.000

Vågsøy Kr. 2.800.000

Flora Kr. 500.000

Askvoll Kr. 200.000

Hyllestad Kr. 800.000

Jølster Kr. 200. 000

Etter oppdrag frå fylkeskommunen fekk Høgskulen i Sogn og Fjordane i oppdrag å vurdere det regionale omstillingsarbeidet i Årdal, Høyanger og Flora. Rapporten

„Omstillingsarbeidet i Sogn og Fjordane – resultat og erfaringar“ konkluderar med at det er mange positive erfaringar med eit slik arbeid.

Ny vurdering av omstillingsstatus vart gjennomført i februar 2010.

Samla omstillingsløyving 2004-2009 Kommune Ordinær

løyving (i mill.)

Ekstra- ordinær løyving

”Tiltakspakken tilsegn til lokal disp. i

omstillingsorg.

Årdal 2, 6 1,0 6,0

Høyanger 6,4 1,0 9,25

Flora 18,3 2,0

Vågsøy 8,8

Selje 2,8

Bremanger 0,4 Solund 0,4 Hyllestad 1, 55 Jølster 0,2 Askvoll 0,2

Sum 41, 65 4,0 15, 25

Øvrige disponeringar av ”Tiltakspakken” frå 2004 på 100 mill. kr. vert ikkje gjort greie for her. Dette var ei direkteløyving frå staten i 2004 til Årdal (70 mill. ) og Høyanger (30 mill.). Høyanger fekk og løyvd 30 mill. i revidert nasjonalbudsjett i 2009. Jølster har fått midlar frå staten i samband med nedbemanning i Forsvaret.

Havbruk og fiskeri

Utover det som er nemnt under

fylkesplanprogrammet for havbruk og fiskeri, har det mellom anna vore arbeidd med følgjande aktivitetar:

Sluttføring av prosjektet Straumkart Sunnfjord Det er no utvikla ein modell for straum og vasskontaktnettverk i Sunnfjord. Dette kan vere eit verktøy og hjelpemiddel for å motkjempe smitte mellom oppdrettslokalitetar i regionen.

Rekrutterings – og rådgjevingsleir

Det var fantastisk interesse og kamp om plassane på dei marine rekrutteringsleirane for ungdom i oktober. Likeins var det stor interesse og fullteikna kurs for rådgjevarar i

ungdomsskulen og vidaregåande skule i ”marin næringsleir”. Her vart det orientert om

Plan og næring 18 mogelegheiter for arbeide og utdanning i

kystbaserte næringar.

Jenteleir 2009 Aqua – Nor 2009

Under Aqua – Nor i Trondheim var næringsaktørane frå Vestlandet samla på ein fellesstand, med solid fagleg program, populær sjømatbar og godt besøk.

Internasjonalt arbeid Euromontana

Fylkeskommunen mista i 2009 styreplassen i den europeiske interesseorganisasjonen for

fjellregionar, Euromontana, av di tidlegare fylkesvaraordførar Tor Bremer vart vald inn på Stortinget hausten 2009. Fylkeskommunen oppsummerar dei 5 åra vi har hatt denne styreposisjonen som svært nyttig for å fremje internasjonale rammevilkår for ein aktiv distriktspolitikk. I 2009 var eit hovudfokus korleis landbruket kan sikrast inntekter som produsent av viktige fellesgode.

Nordsjøkommisjonen og CPMR

Fylkeskommunen er representert i nokre av faggruppene i Nordsjøkommisjonen, og er også medlem i CPMR, ein nettverksorganisasjon for perifere maritime regionar i Europa.

Tverrsektorielt internasjonalt arbeid

Fylkeskommunen er medeigar i Vest - Norges Brüsselkontor. Leiar i hovudutval for plan og næring, Kjartan Longva, sit i styret. Det har vorte større interesse i kommunane for vest – norsk Brüsselkontor, og i 2009 vart Jølster og Fjaler kommune medlem.

Bedriftsretta støtte gjennom Innovasjon Norge

Bedriftsretta støtte på 45 mill. kr. gjennom Innovasjon Norge (IN) var den klart største enkeltposten på plan og næring sitt budsjett i 2009.

Sogn og Fjordane var til liks med resten av verda gjennom finanskrise og konjunkturomslag i 2009, og dette var særs utfordrande for deler av næringslivet. Særleg gjeld dette eksportnæringane som er store i Sogn og Fjordane.

Verdsøkonomien viser no teikn til betring, men det vil truleg ta fleire år før økonomien er heilt ute av lågkonjunkturen. IN melder om stor etterspurnad etter dei bedriftsretta verkemidla i 2009 grunna finanskrisa og auka rammeløyvingar til IN.

Sjå eigen rapport frå IN i vedlegg INU – FSF

Kommunane Førde, Sogndal og Flora har høg arbeidsgjevaravgift og får kompensert dette gjennom statsbudsjettet. Desse midlane vert forvalta av stiftinga INU-FSF som tildelte 22, 3 mill. kroner i bedriftsretta støtte og 14, 3 mill.

kroner til regionale fellestiltak i 2009.

Styret har i løyvingane til regionale fellestiltak lagt særleg vekt på å utvikle reiselivet og har gjeve midlar til mellom anna prosjekt som skal auke aktiviteten og utvide sesongen i

reiselivsnæringa. Verdiskapingsprosjektet fekk ei løyving på 4,5 mill. kr. Styret har og satsa på prosjekt som skal styrke samarbeidet og legge grunnlaget for innovasjon og utvikling av nye arbeidsplassar. Av bedriftsretta mildar er det mellom anna løyvd 15 mill. kr. til Fjord Base AS.

Næringsbarometer

Saman med partnarane Sparebanken Vest, NHO, Innovasjon Norge, NAV og Hordaland fylkeskommune gjev fylkeskommunen ut to årlege Næringsbarometer for Hordaland og Sogn og Fjordane. Målet med Næringsbarometeret er å gje status og framtidsutsikter for viktige næringar på Vestlandet.

Då Næringsbarometeret vart presentert i januar 2009 var optimismen frå starten av 2008 borte.

Mange av bedriftene venta redusert omsetning,

Plan og næring 19 var meir tilbakehaldne med å signalisere vidare

vekst og dempa investeringane. Med unntak av tenesteytande næringar, vart det venta nedgang i alle næringar. Arbeidsløysa i fylka auka og ein venta fleire arbeidslause i tida framover. 2009 vart eit vanskeleg år for næringslivet i Sogn og Fjordane, noko som vart meir og meir synleg etterkvart som året gjekk. Bedriftene nytta likevel finanskrisa til å tenke langsiktig og auka fokuset på produktutvikling og FoU.

Innovasjon, forsking og utvikling I 2009 vedtok Fylkestinget ein strategi for næringsretta forsking og utvikling (FoU). I arbeidet med den næringsretta FoU - strategien la Fylkestinget både vekt på aktivitet for å mobilisere FoU i bedriftene generelt, og langsiktig arbeid innan 4 prioriterte næringar;

fornybar energi, reiseliv, landbruk og marin næringsutvikling. Desse tema er også sikra prioritet i det regionale forskingsfondet som vert operativt frå 2010.

Forsking og utvikling av eit nytt dyrkingskonsept på bringebær har vore med på å auke etterspurnaden. Marknaden for bringebær i fylket er no større enn det bærprodusentane i fylket kan produsera.

Aktiviteten ”kompetansemekling” er ein del av VRI - prosjektet i fylket, og er utvikla med vekt på å engasjere både forskingsmiljøet og Kunnskapsparken i Sogn og Fjordane.

Kompetansemeklaren skal vere ein

støttefunksjon for bedrifter som har planer for oppstart av innovative utviklingsprosjekt.

Aktiviteten er organisert som eit delprosjekt der det er sett opp budsjett for både administrasjon, bedriftskontakt og prosjektfinansiering.

I årsrapporten for VRI går det fram at det i 2009 er vitja 32 ulike bedrifter og starta 15

bedriftsprosjekt med praktisk støtte frå ulike kompetansemiljø og økonomisk støtte frå m.a.

VRI - prosjektmidlar.

It – bedrifta Local Host As i Måløy skal undersøke om det er mogeleg å nytte Lefdalgruvene som grønt datasenter.

Kompetansemeklarane var med å organisere prosjektet. Her i møte med tidlegare fornyingsminister Heidi Grande - Røys.

Foto: Vidar Furnes

I 2009 vart samarbeidsprosjektet mellom Norges Forskingsråd, Innovasjon Norge og Sogn og Fjordane fylkeskommune fullført. Resultatet er at fylket som nemnt ovanfor har utvikla ein FoU strategi, at forskingsrådet no er etablert med ein medarbeidar med kontorstad på fylkeshuset og generelt at samarbeidet med forskingsrådet er vesentleg mykje tettare enn tidlegare.

Innovasjonsforum har som partnarskapsarena medverka tungt til at FoU har komme på dagsorden i fylket; både gjennom strategiarbeidet innan fornybar energi, gjennom VRI-

kompetansemekling og i å utvikle samarbeidet med forskingsrådet.

Næringshagane

Dei ”gamle” næringshagane i Stryn, Sandane, Nordfjordeid, Leikanger og Flora fekk 100.000 kroner kvar frå fylkeskommunen i 2009. Aurland næringshage var ny SIVA-næringshage frå 2007.

Dei har ei langsiktig avtale med fylkeskommunen og fekk kr. 500.000 i 2009.

I november 2009 vedtok hovudutval for plan og næring å gje næringshagane støtte også i 2010.

Hovudutvalet løyvde kr. 100 000 til kvar næringshage. Vidare framhald av støtte til dei gamle næringshagane vil bli vurdert første halvår 2010.

Småsamfunnssatsing

Fylkeskommunen medverkar til å gjennomføre Bygdeutviklingsprogrammet i Sogn og Fjordane (leia av Fylkesmannen si landbruksavdeling).

Plan og næring 20 Fylkeskommune følgde opp dei tre eksisterande

pilotprosjekta i den nasjonale

småsamfunnssatsinga, Agro Business Park,

”Samordning for utvikling rundt kulturminne i Vik” og Aurland natur og kulturpark.

Reiseliv

Reiseliv er eit viktig satsingsområde i Sogn og Fjordane. Målsetjingane er knytt til auka verdiskaping i næringa og lokalsamfunnet.

Utviklinga skal skje på ein mest mogeleg berekraftig måte. Det gode omdømmet Sogn og Fjordane har internasjonalt skal haldast oppe.

Dei viktigaste offentleg strategiane for å oppnå måla, er å støtte utviklinga av infrastruktur og fellestiltak, støtte internasjonal marknadsføring gjennom Fjord Norge, støtte utvikling av opplevingsnæringane og bedriftsretta støtte gjennom Innovasjon Norge. Den viktigaste parameteren for utviklinga innanfor reiselivet er gjestedøgn. Auka opphaldstid pr. gjest er eit viktig element i dette målet.

I 2009 vart det til saman brukt 6,15 millionar til reiseliv, der dei største løyvingane var 3,6 millionar til reiselivsselskapa og 1,4 millionar til Fjord Norge.

Elles vart det mellom anna løyvd pengar til oppretting av Fjordkysten, forprosjekt for båtrutetilbod på Sognefjorden og innspeling av ein episode av den internasjonale TV- serien

”Perfect Day” i Kaupanger i Sogn. Det vart jobba med å utforme ein ny reiselivsplan gjennom heile året, og denne vert klar i 2010.

Kokk Andreas Viestad er frontfigur i TV- serien ”Perfect Day” som har spelt inn ein episode i Sogn med støtte frå fylkeskommunen. Foto: www.perfectdaytv.com

Resultatet av arbeidet viser at det har vore ei positiv utvikling sidan 1992, på kring 3% årleg vekst. Utviklinga har svinga litt, og akkurat no er me inne i ein nedgangsperiode, målt i gjestedøgn (SSB).

Nedgongen skuldast nedgong i den

internasjonale marknaden. Dei norske turistane strøymer framleis til Sogn og Fjordane som aldri før, og både 2008 og 2009 var toppår.

Offshore

2009 har vore eit aktivt år ved Fjord base. Dette skuldast ikkje minst høg aktivitet ved utbygging av Gjøafeltet og tilrettelegging av nytt areal i samband med at Statoil utviklar sitt

logistikksenter for røyr. Nye hus er under bygging, mellom anna administrasjons- og lagerbygg til GdFSuez. LNG-terminal er bygd og teken i bruk.

På Lutelandet er anleggarbeidet i gang med planering av areal og bygging av kai og veg.

Lutelandet Offshore er ein ny interessent i området med planar for utvikling innan vedlikehald av skip, offshore- og vindinstallasjoner og kondemnering av offshoreinstallasjonar.

Fornybar energi

Fylkeskommunen har vore sentral i skipinga av Vindkraftforum Sogn og Fjordane. Forumet har som formål å sikre utbygging og drift av

vindkraft på brei front i fylket – særskilt realisering av den fyrste fullskala offshore vindparken utanfor kysten av Sogn og Fjordane, med størst mogleg verdiskaping i fylket.

Fylkeskommunen har i 2009 også tilsett ein rådgjevar med fornybar energi som

ansvarsområde.

Strategien for satsinga på fornybar energi er vedteken. Utvikling av FoU-miljø innan fornybar energi, vurdere etablering av Fornybar

energiforum, utvikling av leverandørindustrien innan fornybar energi samt prioritering av vind og vasskraft er hovudslutningane i strategien.

Plan og næring 21 VRI - prosjektet har bidrege til å legge

grunnlaget for eit samarbeid mellom bedrifter, Høgskulen i Sogn og Fjordane og

Vestlandsforsking. Det er m.a. etablert ei eiga studieretning innan Fornybar Energi på

Høgskulen, der det er oppretta eit professorat og tilsett tre PhD - kandidatar. Satsinga er i

hovudsak finansiert av næringslivet, og temaet er knytt til ”samfunnsmessige føresetnader for å ta i bruk fornybar energi”.

Fylkeskommunen har forutan dette delteke på høyringsmøte knytt til arealavklaringar i

samband med offshore vind arrangert av direktoratsgruppa leda av NVE.

Vasskraft- og energisaker

Planarbeid

Ved årsskiftet 2007/2008 vart det starta opp arbeid med ein regional plan for vindkraft og ein regional plan med tema knytt til

vasskraftutbygging. Begge planprosessane var tenkt gjennomført over ein toårsperiode med planlagt vedtak i fylkestinget i des. 2009. Mellom anna på grunn av at det vart iverksett arbeid med ein omfattande landskapsanalyse med tanke på vindkraftproblematikk langs kysten av fylket, vart tidspunktet for vedtak i fylkestinget knytt til vindkraftplanen utsett til oktober 2010.

Tidsramma for vasskraftplanen vart justert tilsvarande.

Fylkeskommunen har hatt rolla som sekretariat og har gjort mykje av sjølve planarbeidet.

Fylkesmannen sine avdelingar for miljøvern og landbruk, NVE region Vest og NVE sentralt har gitt viktige bidrag. I prosjektgrupper har det i tillegg delteke representantar for kommunar og regionråd. I løpet av året vart det arrangert opne konferansar der referansegruppene var spesielt inviterte. 1. oktober var det såleis eit arbeidsmøte om vasskraftplanen i Førde og 6. oktober var det tilsvarande møte om vindkraftplanen i Sogndal.

Fylkeskommunen uttalte seg som

høyringsinstans til 15 konsesjonssøknader om vasskraftutbygging. Samla årsproduksjon for prosjekta i desse sakene er 482 GWh. Dette kraftvolumet tilsvarar den årlege,

gjennomsnittlege elektrisitetsbruken til ca.

24 000 hushald. Planlagt investering til desse prosjekta vil komme opp i om lag 1,4 milliardar

kroner. Gitt at den samla kraftproduksjonen frå prosjekta som har vore til handsaming i 2009 vart lagt ut for sal i kraftmarknaden i heile året 2013, ville førstehandsverdien av krafta tilsvare om lag 164 millionar kroner (føresetnad:

kraftkvantum 482 GWh, marknadspris 34 øre/kWh).

I tillegg vart det gjeve uttale til meldingar med framlegg til utgreiingsprogram for sju prosjekt.

Fleire av desse er relativt store opprustings- og utvidingsprosjekt knytt til tidlegare utbyggingar i Indre Sogn. Samla aktuell årsproduksjon er om lag 600 GWh og planlagt investering 1,9 mrd.

kroner.

Kraftlinje/transformatorprosjekt til uttale i 2009:

 420 kV-linja Ørskog-Sogndal.

Tilleggsutgreiing og tilleggssøknad av oktober 2008.

 Søknad om konsesjon for ny 132 kV- linje Grov-Florø i Flora kommune.

 Melding om ny 300 kV-linje Mongstad- Modalen (via sørlege delar av Gulen kommune).

 Søknad om konsesjon for bygging for ny 132 kV-linje mellom Sandane og Reed i Gloppen kommune.

Plan og næring 22 Vindkraftprosjekt til uttale i 2009

 Lutelandet energipark 190 GWh – konsesjonssøknad og reguleringsplan.

Klager på vedtak

 Fylkeskommunen sende klage på NVE sitt vedtak om konsesjon for ny 420 kV- linje Ørskog-Sogndal. Klagen gjaldt mellom anna val av vegløysing til trafo i Sogndal, trase gjennom Gaular og Naustdal, trafoplassering i Bremanger

og mindre trasehusteringar i Flora og Eid.

 Fylkeskommunen sende klage på NVE sitt vedtak om å avslå søknad for Sandalsfossen kraftverk i Gloppen.

(Klagen vart seinare trekt mellom anna grunna at klagehandsaminga ville ført til forseinka framdrift for eit alternativt prosjekt utan utbygging av sjølve fossefallet og eit anna prosjekt i same området.

Folkehelse, livsutfalding, miljø og universiell utforming

Folkehelse og livsutfalding

Store delar av folkehelsearbeidet i fylket skjer gjennom fylkesplanprogrammet for folkehelse og livsutfalding, der koordinatorrolla var lagt til Regionalavdelinga. Aktiviteten på

folkehelsefeltet har i 2009 vore omfattande, og samarbeidet i fylket veks ved at stadig fleire aktørar deltek i formelle grupper og nettverk. I fylkeskommunen er det tett samarbeid på tvers av avdelingane og med vidaregåande skule. Vi viser elles til kapittel om fylkesplanprogrammet for folkehelse og livsutfalding.

Miljø og universell utforming

Regionalavdelinga har delteke i arbeidsgruppa til Klima og miljøplan. I samband med det har vi vore med på det internasjonale EU-prosjektet ClimAtic, som er knytt til temaet klimatilpassing.

Avdelinga har aktivt gitt råd til kommunane om klima, miljø og universell utforming i aktuelle plansaker og i planforum, samt halde innlegg på to samlingar om universell utforming.

Det vart fordelt kr. 300 000 til miljøfremjande LA21-tiltak. Frå det fylkeskommunale ENØK- fondet vart det delt ut 1,7 mill. kr.

Frå plan og næring sitt budsjett vart det løyvd 500 000 kr. av ”konkurransemidlane” til rehabilitering og ombygging av perrongareal i Førde, og kr. 100 000 til Design Vestbuss.

Design Vestbuss vert gjennomført i samarbeid med bussfabrikken i Stryn, og målet er å

utarbeide ein buss som er for alle, og samtidig er godt brukande også på mindre og svingete vegar.

I 2009 vart det starta ei systematisk oppfølging av tiltaka i fylkesdelplan for klima og miljø.

Økonomi

I 2009 hadde plan og næring eit samla budsjett på 128 mill. kr. Størstedelen av midlane går til nærings- og utviklingstiltak. Oppfølging av fylkesplanprogramma, bedriftsretta satsing gjennom Innovasjon Norge, reiseliv, fornybar energi, tettstadutvikling, rådgjeving og støtte til kommunane er mellom dei viktige

satsingsområda.

Større løyvingar i 2009 var mellom anna:

 Bedriftsretta tiltak gjennom Innovasjon Norge 45 mill. kr. (+1 mill.)

 Omstillingsarbeid i kommunane 7,7 mill.

kr. (+1,8 mill.)

 Kommunale næringsfond 12,4 mill. kr.

(+3,9 mill.)

 Støtte til regionråda 2,2 mill. kr. (inga endring)

Plan og næring 23

 Reiselivssatsing 6,15 mill. kr. (+0, 25 mill.)

 Tettstadutvikling 5,1 mill. kr. (+1,4 mill.)

 Satsing gjennom fylkesplanprogramma 12,5 mill. kr. (inga endring)

Hovudutval for plan og næring gav også stiftinga INU-FSF i oppdrag å forvalte 33,3 mill. kr. i kompensasjonsmidlar for høg

arbeidsgjevaravgift i kommunane Førde, Sogndal og Flora.

Særleg om måloppnåing

Det står enno att å etablere gode indikatorar i høve resultata vi oppnår. Innan arbeidsområdet næringsutvikling er det formulert mål og ambisjonar som overstig tilgjengelege ressursar.

Det er starta eit arbeid med å forbetre mål og resultatvurderinga til sektoren.

Økonomistyringa er god, og plan og næring held budsjetta sine. Det har blitt sett i gang eit arbeid

med å forbetre informasjonen frå feltet gjennom fylkeskommunen si nettside. Talet på

nyhendemeldingar har auka, men det er framleis ein jobb å gjere på informasjonsfeltet.

Sjå elles rapportering i vedlegg i høve måla i målekartet.

Effektiviseringstiltak i 2009

Behovet for fylkeskommunal koordinering medfører stor møteaktivitet. Telefonmøte og videomøte vert brukt i auka grad. Informasjon om utviklingsprosessar vert forsøkt koordinert gjennom www.rup.no

På Vestlandet har fylkeskommunane effektivisert arbeidet sitt med nye marine artar i oppdrett gjennom eit eige vestlandsprogram.

Spesielle fylkestingssaker

 Fylkesdelplan for klima og miljø

 Vedtak av fylkesdelplan - forvaltningsplan etter vassforvaltningsforskrifta.

Forvaltningsplan for Vestlandet, Stryn vassområde

 Etablering av regionalt forskingsfond for Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane.

 Næringsretta strategi for forsking og utvikling i Sogn og Fjordane.

 Fylkeskommunalt eigarskap i Innovasjon Norge

 Strategi for satsinga på fornybar energi i Sogn og Fjordane.

Plan og næring 24 Ask Adam AS ved Njål og Linn Wilberg vart årets vinnarar av Sogn og Fjordane fylkeskommune sin Gründerpris for ungdom.

Kjartan Longva, leiaren for hovudutval for plan og næring, saman med fylkesordførar Nils R. Sandal delte ut prisen under opninga av fylkestinget i desember.

Plan og næring 25

VEDLEGG

Årsrapport Innovasjon Norge Sogn og Fjordane 2009

Næringslivet i fylket

Sogn og Fjordane og verda har gjennom 2009 vore gjennom finanskrise og konjunkturomslag, og det har vore særs utfordrande for delar av næringslivet. Spesielt gjeld dette eksportnæringane som er store i Sogn og Fjordane. Verdsøkonomien viser no teikn til betring, men det vil truleg ta fleire år før økonomien er ute av lågkonjunkturen. Heimemarknadsbasert næringsliv vil auke aktiviteten på grunn av høgt privat konsum, mens det rår større usikkerheit om utviklinga til eksportnæringane. Arbeidsløysa auka i 2009, men likevel har Sogn og Fjordane den nest lågaste arbeidsløysa i landet. Ved utgangen av 2008 var arbeidsløysa på 1,8%. Bedriftene i fylket forventar ein liten nedgang i sysselsetjinga.

Eksport

Det har vore ein nedgang i eksporten frå Sogn og Fjordane i 2009 på 5,4 %. Den totale tradisjonelle eksportomsetnad (eksklusive skip, plattformer, olje og gass) for heile landet minka med meir, 14,9 %.

Fiskeeksporten tok seg markert opp i 2009, mens eksportverdien for metall har hatt ein klar nedgang.

Landbruk

Det var i 2009 registrert 3389 aktive jordbruksføretak i fylket, 68 færre enn i 2008. Dette svarar til ein nedgang på 2 %, mot 1,6 % for landet under eitt. 94 % er enkelpersonføretak. Talet på føretak med andre selskapsformer vart også redusert i 2009, etter å ha auka i mange år. Årsaka til dette er oppløysing av fleire mjølkesamdrifter. Ei ny ordning med leige av mjølkekvote mellom enkeltbruk har i stor grad medverka til det. Dei fleste husdyrproduksjonane går noko attende, men den store nedgangen for sau vi har sett lenge, har likevel flata ut, og i 2009 auka sauetalet i fylket for fyrste gong på mange år. Omfanget av hagebruket er stabilt. Plommedyrking merkjer seg ut med ein registrert auke i arealet på 9 % i høve til året før. Den eksportretta morellsatsinga i Lærdal held fram. Utanlandsmarknaden i 2009 har vore turbulent og framleis prega av finanskrisa, men likevel gjekk 25 % av morellavlinga i Lærdal til eksport.

Marine næringar

2009 var eit tungt år for den del av fiskeflåten som var basert på kviftfiskleveransar, og spesielt den store linebåtgruppa i fylket fekk merke konsekvensane av finanskrisa. Sjølv om bestands- og kvoteutviklinga gjekk i positiv retning, gjorde det svake prisbildet for torsk og hyse til at dei fleste kom ut med negative resultat på botnlinja. Situasjonen betra seg likevel utover året med større marknadstilgang og etter kvart også betre prisar for spesielt frosenfisken som linebåtane leverar. For pelagisk fiskeri var fjoråret akseptabelt med gode volum og akseptable prisar for spesielt silda, men "makrellkonflikta" med EU øydela likevel for fleire ring- og kystnotbåtar i fjor haust.

Den pelagiske industrien har opplevd rekordmessig god tilgang på sild. For makrell har aktiviteten vore lågare enn normalt på grunn av konflikten med EU. Det har vore god etterspørsel etter alle produkt, men denne industrien er volumprega med små marginar. Den største aktøren, Norway Pelagic, hadde eit svært godt år i 2009. Dette indikerer at restruktureringa innan pelagisk industri har vore vellykka.

Kvitfiskindustrien har vore prega av den vanskelege marknadssituasjonen i 2009 og har gjennomgåande svak lønnsemd.

Torskeoppdrett har hatt eit vanskeleg år med utfordringar både mht. biologi og marknad. Nærøysund As som pioner selskapet innan torskeoppdrett gjekk overende i 2009 etter å ha fått sjukdom i anlegget.

Industri

Industriproduksjonen i fylket har gått ned med 4,4 % i 2009 og ordrereservane til mange industriselskap er betydeleg redusert i 2009. Verkstads- og mekanisk industri er spesielt hardt ramma og heile 40 % av bedriftene i bransjen oppgir at ordreverdien er betydeleg redusert i 2009. I 2009 er sysselsetjinga innan industri redusert med 7 % og industrien forventar at nedgangen i sysselsettinga vil fortsette utover i 2010, men i mindre grad, forventningane ligger på 2-3 % reduksjon.