Stortingets kontrollfunksjon

Stortingets

kontrollfunksjon

Stortinget, bibliotek og offentlig informasjon Onsdag 6. november 2019

Stortingets oppgaver

Tre hovedoppgaver

 Vedta lover

 Vedta budsjetter

 Føre kontroll med regjeringens

virksomhet

Stortingets arbeidsordning

 12 faste komiteer

 Arbeids- og sosialkomiteen

 Energi- og miljøkomiteen

 Familie- og kulturkomiteen

 Finanskomiteen

 Helse- og omsorgskomiteen

 Justiskomiteen

 Utdannings- og forskningskomiteen

 Kommunal- og forvaltningskomiteen

 Kontroll- og konstitusjonskomiteen

 Næringskomiteen

 Transport- og kommunikasjonskomiteen

 Utenriks- og forsvarskomiteen

Stortingets arbeidsordning – kontrollkomité

Ulike løsninger for organisering av kontrollarbeidet:

 Ordningen med en fast komité som primært steller med kontroll har vært det vanlige – men ikke den eneste løsningen:

 1814-1972: Ansvaret i protokollkomité under Odelstinget

 1972-1981: Kontrollarbeidet lagt til fagkomiteene

 1981-1993: En egen kontrollkomité, men medlemmene var også med i en fagkomité

 1993: Etablering av dagens ordning med en kontroll- og

konstitusjonskomité - komiteen har videre fullmakter enn tidligere kontrollkomiteer

 2017: Alle partier har rett til å være medlem i kontroll- og

konstitusjonskomiteen, men også en rett til å velge den bort. Fire partier er ikke representert i komiteen; Venstre, Kristelig Folkeparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt.

Eksterne

kontrollorganer

Mindretallsrettig het

Kontrollhøring er

Initiativrett

Eksterne kontrollorganer

 Mye av kontrollvirksomheten utøves av Stortings-oppnevnte organer

 Kontrollområdet er det eneste feltet der Stortinget har oppnevnt eksterne organer:

 Riksrevisjonen

 Stortingets ombudsmann for forvaltningen – Sivilombudsmannen

 Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-,

overvåkings- og sikkerhetstjeneste – EOS-utvalget

 Ombudsmannen for Forsvaret

Kontroll- og konstitusjonskomiteens initiativrett

 Komiteen mottar mange henvendelser fra organisasjoner og enkeltpersoner som ønsker at komiteen skal ”ta saken”

 Også oppslag i media kan føre til at det åpnes sak

 Vanlig at komiteen ber om opplysninger fra statsråden før den evt. beslutter å åpne sak

Initiativrett og mindretallsrettigheter

 Komiteen kan foreta de undersøkelser i forvaltningen som den anser nødvendig for sin kontrollvirksomhet

 Mindretallsrettigheter - 1/3 av medlemmene kan bestemme at komiteen skal åpne sak

 Komiteen må avgi innstilling til Stortinget når den har vedtatt å åpne en egen sak

 Stortinget i plenum må fatte vedtak om komiteens innstilling

 Vanlig at det holdes åpen kontrollhøring for å belyse fakta i saken

Kontrollhøringer…

13

Kontroll- og konstitusjonskomiteens innstilling

Mistillitsforsl ag

Kritikkforsla g/daddelforsl ag

Merknade r

Ansvarliggjøring

 Ingen kritikk - komiteen og Stortinget tar saken til etterretning

 Uformell parlamentarisk kritikk – kritikk uttrykkes i komitémerknader og under debatten

 Det fattes et vedtak som uttrykker kritikk – ”daddelsvotum”

 Mistillit og riksrettstiltale er de formelle reaksjonsmidlene – svært sjelden benyttet

Ansvarliggjøring

Eksempel på daddelvedtak:

«Stortinget mener det er sterkt kritikkverdig og svært alvorlig at regjeringen ikke har fulgt godt nok opp arbeidet med

objektsikring hva gjelder grunnsikring av skjermingsverdige objekter og beskyttelse av objekter ved bruk av sikringsstyrker fra politiet og Forsvaret ved Heimevernet, samt at det har vært gitt mangelfull informasjon til Stortinget om utsettelser og kostnader»

(Innst. 88 S (2018–2019))

Ansvarliggjøring

Eksempel på mistillitsforslag:

«Stortinget beklager regjeringens manglende oppfølging av objektsikring hva gjelder grunnsikring av skjermingsverdige objekter og sikring og beskyttelse av objekter ved bruk av sikringsstyrker fra politiet og Forsvaret ved Heimevernet,

herunder mangelfull informasjon til Stortinget om utsettelser og kostnader»

(Innst. 88 S (2018–2019))

Takk for oppmerksomheten!