Morskroppen og nasjonskroppen i krig
En analyse av Nini Roll Ankers Kvinnen og den svarte fuglen (1945) og Torborg Nedreaas’
Bak skapet står øksen (1945) sin fremstilling og problematisering av forventningen om kvinnelig patriotisme
Camilla Vikene-Danielsson
NOR4390 – Masteroppgave i nordisk, særlig norsk, litteraturvitenskap ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier
Det humanistiske fakultet UNIVERSITETET I OSLO
November 2021
Morskroppen og nasjonskroppen i krig
En analyse av Nini Roll Ankers Kvinnen og den svarte fuglen (1945) og Torborg Nedreaas’
Bak skapet står øksen (1945) sin fremstilling og problematisering av forventningen om kvinnelig patriotisme
Camilla Vikene-Danielsson
© Camilla Vikene-Danielsson 2021
Morskroppen og nasjonskroppen i krig: En analyse av Nini Roll Ankers Kvinnen og den svarte fuglen (1945) og Torborg Nedreaas’ Bak skapet står øksen (1945) sin fremstilling og problematisering av forventningen om kvinnelig patriotisme
Camilla Vikene-Danielsson http://www.duo.uio.no/
Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo
Sammendrag
Gjennom nærlesning av to verk, Nini Roll Ankers Kvinnen og den svarte fuglen (1945) og Torborg Nedreaas’ Bak skapet står øksen (1945), analyserer denne masteroppgaven
kjønnsroller som dannes under krigsforhold, med vekt på hvordan maskulinitet og patriotisme påvirker kvinner, og hvordan saken fremstilles i krigslitteratur. Verkene skriver frem ulike kvinnetyper, og oppgaven vil fokusere på disse, særlig mødrene, i relasjon til mennene og deres patriotisme- og æreskultur. Komparativ lesning av verk skrevet av Nini Roll Anker og Torborg Nedreaas har ikke blitt gjort tidligere. Denne undersøkelsen sikter seg dermed inn på å fremme to viktige kvinnelige forfattere som fortjener mer akademisk oppmerksomhet, samt å fremme deres litterære skildringer og perspektiver på en problemstilling som stadig er aktuell: hvordan krig influerer og utnytter kvinner. Den komparative analysens hovedmål er ikke å kontrastere de to verkene, men snarere å lese dem som utfyllende for hverandre.
Oppgaven beveger seg hovedsakelig mellom feministisk teori (Simone de Beauvoir), sosiologisk undersøkelse av kjønnsroller i lys av krig (Joane Nagel) og sjangerteori (Sarah Cole), men dreier også inn på nasjonsteori (Benedict Andersson) og freudiansk tolkning (Jorunn Hareide). Problemstillingen er: Hvordan fremstiller og problematiserer Nini Roll Ankers Kvinnen og den svarte fuglen og Torborg Nedreaas’ Bak skapet står øksen forventningen om at kvinnen skal innta en patriotisk rolle under andre verdenskrig? Med utgangspunkt i dette spørsmålet, undersøker oppgaven hvordan kvinnekroppen på ulike måter fremstilles som objektivisert i disse verkene, og i hvilken grad kvinnene fremstilles som at de har agens i et mannsdominert klima. I Kvinnen og den svarte fuglen er kvinneskikkelsene fremstående og har ulike syn på både morsrollen og krigen, noe som settes opp mot de mannlige karakterenes synspunkter. Kvinneskikkelsene som belyses i Bak skapet står øksen, skildres derimot gjennom det mannlige blikket og er, mer eller mindre, overlatt i mennenes vold.
Undersøkelsen tar for seg kvinnelige karakter både med og uten agens, og argumenterer for at begge verkene peker på at, og eksemplifiserer hvordan, krig og maskulinitet utnytter kvinnekroppen. Slik oppfordrer de til pasifisme og toleranse som kvinnesak.
Forord
Først vil jeg takke min formidable veileder, Elisabeth Oxfeldt. Det var takket være ditt emne, NOR4460 Krig og nordisk litteratur, at jeg ble introdusert for både Nini Roll Anker og Torborg Nedreaas sine forfatterskap. Takk for gode samtaler og oppmuntring. I en periode hvor pandemien og dens restriksjoner har hatt stor påvirkning på livet omkring studiet, og på selve skriveprosessen, har din optimisme og dine konstruktive tilbakemeldinger vært
uvurderlig. Jeg er glad jeg fikk ha deg som veileder!
Takk til min fantastiske studiegruppe, mine medstudenter og lunsjkollegaer: Anna Serafima Svendsen Kvam, Nora Aschim, Tomine Sandal og Tora Sanden Døskeland. Å få dele masterperioden med dere har vært givende, lærerikt og morsomt! Vennskapet,
oppmuntringen, de gode samtalene og alle rundene med korrektur har betydd mye for meg.
Takk til Torhild Joa for de gode samtalene vi hadde i det første året på nordisk; ekfrasens univers ville ikke blitt det samme uten deg. Takk til Judith Møller Hjelmeseth for hyggelige timer på kontoret.
En særlig takk skal rettes til Anna og Tomine, som har dykket ned i oppgaven min i innspurten, og gitt konstruktive og uvurderlige tilbakemeldinger, og til Judith som har lest teksten min med et «outsider»- perspektiv, sånn helt på tampen!
Takk til mine søstre, Josefine og Rebekka Krystad, for dyrebart vennskap.
Takk til min mann og øverste støttespiller, Pär Vikene-Danielsson, som alltid heier, støtter, trøster og tror på meg. Du er min klippe!
Til livets største skatter, mine barn, Øyvind og Henny Josefine: Takk for alt dere er, og for gleden dere gir meg hver eneste dag.
Sist, men ikke minst; takk til min farmor og mitt forbilde, Henny Josefine Lillebo. Ditt minne har vært en inspirasjon!
Du kastade din kärleks röda ros i mitt vita sköte –
jag håller fast i mina heta händer din kärleks röda ros som vissnar snart…
O du härskare med kalla ögon, jag tar emot den krona du räcker mig, som böjer ned mitt huvud mot mitt hjärta…
Edith Södergran «Dagen svalnar» (1957, s. 5)
1.0 INNLEDNING ... 1
1.1 Kjønn i krigslitteratur: Motivasjon og begrunnelse for prosjektet ... 1
1.2 Problemstilling ... 2
1.3 Teori ... 3
1.4 Tidligere forskning ... 4
1.4.1 Nini Roll Anker ... 4
1.4.2 Torborg Nedreaas ... 6
1.5 Historisk bakteppe: ... 10
1.5.1 Kvinnesaken ... 10
1.5.2 Okkupasjonen i Norge ... 12
1.6 Metode og struktur ... 13
2.0 TEORETISKE INNFALLSVINKLER ... 15
2.1 Krig, nasjonalisme og maskulinitet ... 15
2.1.1 Nasjon, litteratur og nasjonalidentitet ... 17
2.2 Kvinnens symbolske rolle i lys av feministisk teori ... 18
2.3 Krigslitteratur ... 20
2.4 Et etisk skriveprosjekt ... 21
3.0 NINI ROLL ANKER OG KVINNEN OG DEN SVARTE FUGLEN ... 23
3.1 Om forfatteren ... 23
3.2 Kvinnen og fuglen: Handlingsreferat og personskildringer ... 26
3.3 Narrativ tid, metafor og nyrealisme ... 27
3.4 Resepsjon i samtiden ... 29
4.0. KVINNEN OG DEN SVARTE FUGLEN: ET KAMPSKRIFT FOR KVINNEN MOT KVINNEN ... 32
4.1 «De skulde gjøre sin plikt mot hjem og foreldre, som de siden skulde gjøre den mot staten»: Mannskulturens representanter ... 32
4.2. «Vi er det evige så lenge jorden lever»: symbolske roller og illusjoner om morskapets makt ... 36
4.2.1 Om å styres av tispementalitet, eller å være menneske ... 42
4.2.2 «Les fars hellige bok, skrevet av menn for menn» ... 45
5.0 TORBORG NEDREAAS OG BAK SKAPET STÅR ØKSEN ... 48
5.1 Om forfatteren ... 48
5.2 Om verket: Bak skapet står øksen ... 51
5.3 Resepsjon i samtiden ... 61
6.0 BAK SKAPET STÅR ØKSEN: KVINNEKROPPENS AVMAKT ... 65
6.1 «Tyskertøsens» kropp: en slagmark ... 65
6.2 «Achtung, gnädiges fraülein»... 67
6.2.1 «Du har krenket min ære som tysker og offiser. Achtung, gnädiges fraülein!» ... 69
6.3 «Mannen» ... 73
6.3.1 «Was kann man dafür wenn man sich verbiesst» ... 75
6.3.2 Kvinnelig antipatriotisme ... 78
6.4 Oppløste grenser og politiske (kvinne)kropper ... 80
7.0 KRIGENS MORSKROPPER ... 83
7.1 «Det er ikke så lett å kappkjøre med dig, Gry, når du spenner for alle kjepphestene dine»: Agens og ansvarliggjøring ... 83
7.2 Litterære forestillinger ... 86
7.3 Naken, maskulin litteratur? ... 88
7.4 Oppsummering... 90
7.5 Avslutning ... 92
LITTERATUR ... 94
1.0 Innledning
1.1 Kjønn i krigslitteratur: Motivasjon og begrunnelse for prosjektet
Min farmor, Henny Josefine, var en av de norske kvinnene som overlevde fangenskap i den tyske konsentrasjonsleiren Ravensbrück.1 Min interesse for kvinner og andre verdenskrig strekker seg derfor tilbake til barndommen. På vårparten i 2020, samme semester som jeg skulle ferdigstille prosjektbeskrivelse til masteroppgaven, tok jeg et emne hvor temaet var krig og nordisk litteratur. Her ble jeg for første gang introdusert for romanen Kvinnen og den svarte fuglen (1945) av Nini Roll Anker og novellesamlingen Bak skapet står øksen (1945) av Torborg Nedreaas.2 Begge fascinerte meg, både på et personlig og faglig plan, og jeg
bestemte meg for å benytte masteroppgaven min til å analysere verkene utfra et krigs- og kjønnsperspektiv.
Kvinnen og fuglen og Bak skapet kan plasseres i kategorien krigslitteratur.3 Videre kan de kategoriseres som litterære protester mot krig i sin helhet, men med særlig fokus på
hvordan krig påvirker kvinner. Romanene er dessuten skrevet i en tid hvor det meste i Norge, inkludert litteraturen, var preget av den tyske invasjonen. Okkupasjonsmakten gikk raskt til verks i sin inngripen i norske forlag. I boka På æren løs. Krigen, litteraturen og Æresretten, skriver Tore Rem, Espen Søbye og Kjartan Fløgstad:
[a]ksjonen var et forvarsel om det som skulle komme. Nazismen tillot ikke kritikk, og følgelig ble alt som kunne sette ideologien i et dårlig lys, forbudt. Aksjonen minnet også om at litteratur var av avgjørende betydning, og at krigen blant annet dreide seg om motsetninger mellom verdensanskuelser (Rem, Søbye, Fløgstad, 2020, s. 28).
Anker og Nedreaas posisjonerte seg ikke eksplisitt mot okkupasjonsmakten under krigen. Det er heller ikke så rart, da forlagene var kontrollert av nazistene. Deres verk, Ankers siste og Nedreaas’ debut, ble begge utgitt i fredsåret 1945. Likevel speiler Kvinnen og fuglen og Bak skapet sider ved krigen som var underbelyst i etterkrigstiden og frem mot vår egen tid, og særlig i fredsåret 1945.
Anker rakk aldri å se enden på krigen. Hun døde i 1942, og Kvinnen og fuglen ble utgitt posthumt. Nedreaas’ mor hadde jødiske aner, og Nedreaas holdt derfor en lav profil på Stord, hvor hun skrev noveller for ukeblader. Verkene deres skiller seg ut i
krigslitteratursjangeren, da de begge bryter med tendensen til å romantisere sin egen nasjons rolle i krig.
1 Fullt navn er Henny Josefin Mortensen Lillebo. Hun intervjues i filmen «Tre historier fra helvete. Nordmenn i tysk nazifangenskap», og hennes ulike fangesopphold er registrert på nettiden: www.fanger.no
2 Videre i teksten vil jeg stort sett omtale verkene som Kvinnen og fuglen og Bak skapet.
3 Litteratur skrevet og/eller utgitt 1940-1945.
Kvinnen og fuglen inntar et klart pasifistisk standpunkt og budskap. I en tid hvor det nok var mer vanlig å forsøke å rettferdiggjøre de store tapene og hedre de modige som kjempet for sitt land, kunne det være problematisk å påstå at krig og vold var meningsløst.
Romanens karakterer, som tilhører familien Helle, er en del av øvre middelklasse, og kjemper enten for eller mot de tydelige kjønnsrollene innad i familien, i et land som ruster seg opp til krig. Fortellingen formidler en klar oppfordring til kvinner om å våkne opp, ikke lenger leve i skyggen av voldelige menn, og om å motarbeide krigen.
Bak skapet består av tolv noveller; «Andrei», «Stikk imot østavind», «Ellen»,
«Kruttrøyk», «Jeg skal ha revansje», «Bak skapet står øksen», «Mannen», «Tre nye dødsdommer igår», «Kvinnlinger I», «Kvinnlinger II», «Achtung, gnädiges fraülein» og
«Men gerundium ler». Sju av disse, har et «tyskerjente»-motiv.4 Det er tydelig at Nedreaas i dette verket tar et oppgjør med det norske samfunnets behandling av tyskerjentene.
Novellesamlingen portretterer vanlige mennesker som er hardt preget av den tyske
okkupasjonen og demonstrerer hvilke konsekvenser normbrudd innad i fellesskapet kan gi, særlig for kvinner.
1.2 Problemstilling
Oppgavens problemstilling lyder: Hvordan fremstiller og problematiserer Nini Roll Ankers Kvinnen og den svarte fuglen og Torborg Nedreaas’ Bak skapet står øksen forventningen om at kvinnen skal innta en patriotisk rolle under andre verdenskrig?
Å være en patriot innebærer å kjenne en sterk tilknytning til sin egen nasjon, og det er viktig å skille mellom det nasjonale «oss» og «dem», fienden. Patriotisme fremstilles ulikt på tvers av verkene som undersøkes i denne oppgaven. I Kvinnen og fuglen gis det et bilde av en modellfamilie, som er underlagt en nasjonalistisk og patriarkalsk mannskultur. Her fremstilles krig som enhver manns plikt, og vold sammenlignes med heltemot – så lenge den utøves for nasjonen. Opp mot dette står en ide om kvinnene; at det er de som har makten til å skape en endring. Hvordan bryter to av romanens kvinnelige karakterer, Bett og Gry, med den gjengse forståelsen av patriotisme, som hovedsakelig kommer frem hos Betts ektemann, Just?
Kvinnen og fuglen retter skarp kritikk mot kvinner som stilltiende aksepterer det krigerske verdenssynet mennene forfekter. Det kan fremstå paradoksalt at kvinnene både er løsningen og en del av problemet. Min innledende hypotese, er at det er både mennenes patriotisme og
4 «Stikk imot østavind», «Ellen», «Jeg skal ha revansje», «Mannen», «Kvinnlinger I», «Kvinnlinger II» og
«Achtung, gnädiges Fräulein». Begrepet «tyskerjente» gjør jeg rede for på side 10.
den kvinnelige passiviteten som validerer den, som Kvinnen og fuglen vil til livs. Hvordan kommer dette til syne gjennom karakterenes motstridende ideologier?
Som nevnt presenteres ulike relasjoner mellom tyske soldater og norske jenter og kvinner i syv av Bak skapet sine tolv noveller. Med unntak av «Kvinnlinger I», hvor
hovedkarakteren ender opp med å avvise en tysk soldat til tross for tiltrekningen hun føler, har alle jentene hatt seksuell omgang med fienden. Dette anses som stikk i strid med det å være en patriot. I Bak skapet tas det, i motsetning til Kvinnen og fuglen, ikke utgangspunkt i en
modellfamilie, men i marginaliserte mennesker som har havnet i uryddige situasjoner. Min innledende hypotese er at novellene jeg analyserer, skildrer kvinneobjekter hvis formål er å realisere menn. Hvorfor blir disse kvinnekroppene bundet til et nasjonalt fellesskap? I hvilken grad handler de fritt?
Kvinnen og fuglen og Bak skapet problematiserer altså samtidens forståelse av patriotisme. Jeg vil få frem hvordan dette underbygges i skildringen av de ulike karakterene og i dynamikken i deres relasjoner, enten familiært eller samfunnsrelasjonelt. Hva vil det si å være kvinne i et krigsopprustende og okkupert land? Hvordan og hvorfor fordeles rollene ulikt mellom romanenes menn og kvinner under krigsforhold? Min tese er at begge verkene peker på at, og eksemplifiserer hvordan, krig og maskulinitet utnytter kvinnekroppen.
1.3 Teori
Litteraturviter Sarah Cole forklarer at krigslitteratur stiller spørsmål ved hva krig gjør med mennesker, generasjoner og samfunnene de lever i, og at krig er det som tester og utvikler egenskaper menn setter høyest – ære, mot, maskulinitet, lederskap og makt (Cole, 2009, s.
25). I et klima preget av krig blir det de såkalte maskuline egenskapene som verdsettes og er av nytte. Samtidig var det mannsdominerte samfunnet avhengig av et nyttig ideal for kvinnen også. Hvordan projiseres dette idealet over på de kvinnelige karakterene i verkene jeg
undersøker? Hva skjer når kvinnene ikke kan eller ønsker å leve opp til disse idealene?
Kvinnen og fuglen beskriver kvinner i mellomkrigstid og krigstid, mens Bak skapet tar for seg jenter og kvinner i krigstid og etterkrigstid. Fortellingene utspiller seg altså på 1930- og 1940-tallet. Forfatterne belyste dermed sin egen samtid, en tid hvor kvinners rettigheter lenge hadde vært et tema for debatt. Da verkene ble utgitt i 1945, stod det tradisjonelle, kvinnelige idealet fortsatt sterkt. Allerede fire år senere ble filosofen Simone de Beauvoirs
feministiske klassiker publisert, Le Deuxième Sexe (1949),5 som også vil brukes i denne oppgaven. Jeg vil i tillegg støtte meg til teorier som undersøker følelser og ideer knyttet til nasjonen. Forsker i internasjonale studier Benedict Anderson sin teori om det «forestilte fellesskap» blir benyttet for å forklare hvorfor individene følelsesmessig knyttes til sin egen nasjon, og hvordan dette skaper patriotiske tendenser. Siden jeg har valgt å avgrense meg til nasjonen Norge som eksempel, vil jeg også inkludere nordiskprofessor Gudleiv Bøs analyse av «norskhet» i litteraturen. Videre vil jeg bruke sosiologen Joane Nagels artikkel, hvor hun analyserer nasjon og maskulinitet, samt Sarah Coles analyse av kjønn i krigslitteratur. I siste kapittel, vil jeg også benytte meg av filosofen Martha C. Nussbaum når jeg diskuterer Anker og Nedreaas’ litterære etikk. Utover disse går jeg også, i løpet av analysen, i dialog med enkelte andre teoretikere eller annen sekundærlitteratur. Disse introduseres fortløpede.
1.4 Tidligere forskning 1.4.1 Nini Roll Anker
Forfatter Mari Koch Knudsen tar i boken Et annet språk: Analyser av norsk kvinnelitteratur (1977) opp Nini Roll Anker og forfatterskapet hennes, og særlig fire av hennes verk, hvor Kvinnen og fuglen er et av dem. Knudsen vektlegger Ankers feministiske posisjonering og hennes fokus på arbeiderklassen. Hun anser Kvinnen og fuglen som det av Ankers verk hvor konfrontasjonen mellom kjønnene, mellom maskuline og feminine verdier, kommer tydeligst frem (Knudsen, 1977, s. 131). Hun skriver at verkets kvinnelige hovedkarakterer «utfyller hverandre og sammen peker på viktige elementer i kvinnenes frigjøringsprosess» (Knudsen, 1977, s. 134). Videre hevder hun også at de er ferdigutviklede representasjoner av andre ideer og tendenser i Ankers tidligere forfatterskap, nemlig at «[k]vinners verdier og følelser
oppfattes som verdifullt, ikke bare for individet, men for samfunnet som helhet» (Knudsen, 1977, s. 134).
I et festskrift dedikert til Åse Hiort Lervik i anledning hennes 60-årsdag, skriver Jorunn Hareide, professor i nordisk litteratur, om den nærmest religiøst funderte
morsdyrkelsen i Kvinnen og fuglen. Hun beveger seg også inn på hovedkarakteren Beate sin relasjon til sine sønner som erossubstitutt. Hareide mener at Bett fysisk dyrker sønnene sine, uten å oppnå noen form for erotikk gjennom dem. Hennes perspektiv er interessant, og hun beveger seg inn på et tema som også vil analyseres i denne oppgaven, nemlig morsrollen.
Hareide ser morsrollen gjennom et religiøst perspektiv, og jeg vil benytte meg av hennes tekst
5 Jeg vil videre referere til den norske utgaven Det annet kjønn (2000), oversatt av Bente Christensen.
for å gjøre en analyse av morsrollen gjennom et nasjonalt perspektiv.
Professor i nordisk litteratur Per Thomas Andersen er en av få som i nyere tid har beskjeftiget seg med Kvinnen og den svarte fuglen. Andersen ser verket som uttrykk for «det feministiske aspektet ved den vestlige æreskulturens svekkelse i etterkrigstiden» (Andersen, 2016, s. 28). Med eksempler fra norsk litteratur helt tilbake til norrøn tid, og frem til vår egen tids Karl Ove Knausgård, demonstrerer Andersen hvordan litteraturens patriarkalske
æreskultur er svekket. Et av eksemplene han viser til, er endringen i krigføring fra første til andre verdenskrig. Bruken av luftstyrker og bombing ble vanlig under andre verdenskrig, og skapte en distanse mellom de stridende. Andersen skriver:
Etter krigen står tyskernes bombing av Rotterdam, London og andre engelske byer, de alliertes bombing av Dresden, samt utslettelsen av Hiroshima og Nagasaki som de mest omfattende eksemplene på teppebombing av sivile. Med disse handlingene har den vestlige sivilisasjon gjort seg selv æreløs.
(Andersen, 2016, s. 203)
Videre hevder Andersen at verdenskrigene mest sannsynlig har bidratt til at likhets- og rettighetskulturen fikk vokse seg større enn den gamle æreskulturen, og at kvinner parallelt med dette fikk økt innflytelse (Andersen, 2016, s. 209). Dette er i tråd med både Kvinnen og fuglen og Bak skapet, hvor ære og patriotisme er det som ødelegger for de kvinnelige
karakterene. Verkene fremtvinger en diskusjon om hvorvidt en nasjons ære veier tyngre enn kvinners råderett over egen kropp og skjebne. Slik blir Kvinnen og fuglen, som Andersen beskriver, en feministisk bekreftelse på en dysfunksjonell og mannsdominert æreskultur i retrett.
Det er til dags dato skrevet totalt tjue master- og hovedoppgaver om Nini Roll Ankers forfatterskap. Majoriteten av disse er fra 1970- og 80-tallet, og det er kun tre som er skrevet etter år 2000. Av disse tjue master- og hovedoppgavene, er det to som er relevant for min egen problemstilling. I Hva skjer når mor forteller?Moren som hovedperson og forteller i Kvinnen og den svarte fuglen av Nini Roll Anker og Rød svane av Sissel Lie (1996), skriver Tonje Garathun Ramseng, slik tittelen indikerer, om morsrollen i Kvinnen og fuglen. En annen masteroppgave som beveger seg inn på noen av de samme spørsmålene som mine, er Ellen Gullis Kvinneromaner i samtidens og ettertidens lys. Om mottagelsen av Nini Roll Ankers Benedicte Stendal, Det svake kjøn, Den som henger i en tråd og Kvinnen og den svarte fuglen (1984). Gulli undersøker, basert på mottakelsen, romanens appell og aktualitet, samt hvorvidt kvinner står i posisjon til å stanse krigen.
Det er avlagt to doktorgradsavhandlinger om Anker. Den ene er ført i pennen av den svenske litteraturviteren Ingrid Björkman: Nini Roll Ankers Stampetrilogi. Tillkomst.
Bakgrund. Budskap (1979). Den andre ble avlagt nøyaktig førti år senere av Ingrid Nestås
Mathisen: Arbeidarkroppen. Individ og kollektiv i Nini Roll Anker og Kristofer Uppdals prosa (2019). Mathisen undersøker blant annet kroppen, i dette tilfelle arbeiderkroppen, i Ankers Lil-Anna og andre (1906) og Den som henger i en tråd (1935).
I oppgavens videre tekst, vil jeg hovedsakelig gå i dialog med Andersen og Hareide.
1.4.2 Torborg Nedreaas
Det er utgitt seks monografier om Nedreaas, og tre av dem ble utgitt på 1970-tallet. Helge Eriksens Nedreaas (1974) ble utgitt samme år som festskriftet Nordens svale (1974) i
anledning Nedreaas’ syttiårsdag. Laila Aases Veien til verket. Musikk fra en blå brønn (1979) kom noen få år senere. På 1990-tallet kom Inger Jahr med boken Samfunnskritikk og
moralisering: implisitt og eksplisitt tendens i sentrale deler av Torborg Nedreaas’
forfatterskap (1997), og ti år senere kom De ti sannheter. Mangfold og motsetninger i Torborg Nedreaas’ litterære verden (2007) av Åsfrid Svensen, professor i nordisk litteratur.
Svensen sorterer her Nedreaas’ forfatterskap ut fra sjanger. Kapitlene hvor hun ser på
krigsnovellene, samt maskulin makt og feminin avmakt, kapittel åtte og ti, kommer jeg til å gå i dialog med i oppgaven. Den siste monografien, litteraturviter Grethe Fatima Syéds En sommer med Nedreaas (2019) ble utgitt nylig. Den er essayistisk og tar, likt Svensens bok, for seg hele bredden i Nedreaas forfatterskap.
Det har vært en særlig fornyet interesse omkring Nedreaas den siste tiden. Sommeren 2020 skapte litteraturviter Toril Moi en stor debatt knyttet til Nedreaas’ roman Av måneskinn gror det ingenting (1947), som også er Norges første abortroman. I sitt essay i Morgenbladet, hevder hun at Nedreaas gjennom sitt verk avslører et nedslående syn på kjærlighet, og viser en tendens til idealisering av svangerskap (Moi, 2020). Dette satte i gang en stor diskusjon blant flere litteraturvitere, både om litteraturvitenskapelig metode og feminisme. Debatten vil jeg komme tilbake til i kapittel fem.
I 2020 skrev Christine Hamm, professor i nordisk litteratur, artikkelen «Kvinner, krig og kjærlighet. Torborg Nedreaas’ novellesamling Bak skapet står øksen (1945) i lys av film noir». Hamm skriver at Nedreaas på egen hånd utviklet en «mørk stil», som ligner samtidens film noir, og som fremkalles av den eksistensielle problematikken som opptok Nedreaas under og rett etter krigen: «Krigen og okkupasjonen lærer alle å mistro alle, din neste kan være fiende eller spion, uskyldig barn eller skadelig fristerinne […] Denne fundamentale mistroen ytrer seg i beskrivelser som skaper bilder av rom fulle av røyk og landskap lagt i tåke» (Hamm, 2020, s. 8). Likevel, skriver Hamm, beveger Nedreaas seg tidvis bort fra den
typiske kvinnelige noir-skikkelsen, femme fatale, den fatale kvinnen, noe som gjør at man nærmest kan lese hennes fortellinger som en feministisk vri av noir-sjangeren. Hun skriver videre at Nedreaas gjør dette blant annet ved å skape relasjoner mellom karakterer som bryter med sjangeren: «Den fatale kvinnen er en skikkelse som gjerne ble tolket som et uttrykk for og som et svar på krigstidens endring av kvinnerollen. Hos Nedreaas er denne
kvinneskikkelsen en figur som ‘tyskertøsene’ diskuteres opp mot» (Hamm, 2020, s. 8). Men de kvinnelige karakterene passer dårlig inn i dette bildet; både kvinnene og konteksten de omgis av, er mer nyansert enn som så. De er ikke «et fantasiprodukt av mannens blikk [men]
menneskelig[e] subjekt[er] som må ta ansvar for egne handlinger» (Hamm, 2020, s. 17).
Litteraturviter Rakel Christina Granaas har også analysert Bak skapet i artikkelen «Det fremmede i Torborg Nedreaas’ tidlige noveller» (2008). Når hun undersøker «det fremmede»
i Nedreaas’ tekster, er det med utgangspunkt i samlingens første og siste novelle, «Andrei» og
«Men Gerundium ler». Granaas kommer frem til at «fremmedhet og (post)moderne identitets- og tilhørighetstematikk uttrykkes […] gjennom tekstens allsidige fordoblingsmuligheter og deres metaperspektiv på fortelling og språk» (Granaas, 2008, s. 31). For å underbygge dette, viser Granaas blant annet til tre grep i teksten, nemlig spillet med sted og rom, tid og
dobbeltblikk. Hovedkarakterene, skriver hun, befinner seg i oppløsnings- og krisesituasjoner og mangler tilhørighet. Dette viser seg ved at de ofte befinner seg på «mellomsteder», for eksempel venteværelser, veien eller kaien, steder som tilrettelegger for tilfeldige møter. Dette går under begrepet «plasspolygami», som «viser til at det postmoderne individet har
tilhørighet til eller stadig forflytter seg mellom flere steder» (Granaas, 2008, s. 24). Sted og rom er også i samspill med vekslende tidsnivåer, og relasjonen mellom disse er tidvis svært avansert (Granaas, 2008, s. 24), skriver hun. Mest relevant for min problemstilling, er det Granaas skriver om tendensen til å se kjønnene med et dobbeltblikk: «Gjentatte eksempler viser at seksualiteten som oftest kommer til uttrykk i et samspill med grunnleggende behov som sult og omsorg. Nedreaas kontrasterer og nyanserer kvinnelige jeg-fortellere som
«skrivende kropper» opp mot det mannlige blikket (Granaas, 2008, s. 23). Ved å vise til disse grepene i Bak skapet, demonstrerer Granaas hvordan Nedreaas får frem fremmedfølelsen hos enkeltindividene, samtidig som hun knytter det til dynamikken mellom kjønnene.
Syéd skriver i artikkelen «Reflektert realisme – Torborg Nedreaas’ Av måneskinn gror det ingenting og Tomas Espedals selvfiksjon» (2016), at Nedreaas, som plasseres innenfor realismen, er mer av en estetiker enn resepsjonen har gitt henne ære for. Syéd demonstrerer dette ved å sammenligne henne med en annen bergensforfatter, Tomas Espedal, som i aller høyeste grad anses som estetisk anlagt i sine bevegelser mellom kunsten og litteraturen. Ved å
sammenligne disse, vil Syéd vise til at Espedals tekster også er realistiske, og at Av måneskinn gror det ingenting også har kunsttematikk og selvrefleksjon. Syéd demonstrerer slik at
«forskjellene ikke nødvendigvis ligger i tekstene, men har blitt lest frem og forstørret av leserne i en tradering der, som alltid, kjønn, politisk standpunkt, estetiske preferanser og andre verdidommer styrer» (Syéd, 2016, s. 17).
Der flere forskere har fokusert på Nedreaas’ fremstilling av kvinnefigurer eller hennes estetiske stil, finner vi også forskere som har interessert seg for jødisk identitet hos Nedreaas.
Professor i nordisk litteratur og norskdidaktikk, Torill Steinfeld, har skrevet om jødisk identitet knyttet til Herdis-trilogien. Hun tar for seg hvordan Herdis sin jødiske
familiebakgrunn påvirker hennes selvbilde i en tid hvor antisemittiske strømninger er sterke:
«Et påfallende trekk ved Torborg Nedreaas’ måte å skildre sine jødiske og ‘halvjødiske’
karakterer på, er at hun både drar veksler på utbredte forestillinger om jøder og utfordrer antisemittiske fordommer» (Steinfeld, 2019, s. 105). Steinfeld undres over at Herdis’ jødiske familiebakgrunn ikke løftes frem eller erkjennes i noen anmeldelse av Musikk fra en blå brønn (1960): «Jeg har ikke annen forklaring på anmeldernes taushet enn at det var liten interesse for jødisk historie fram til 1960-årene, at det etter krigen fantes en vegring mot å hefte merkelappen jødisk på mennesker» (Steinfeld, 2019, s. 107). Steinfeld trekker også inn Marianne Hirchs’ «postmemory»-begrep som blir brukt blant annet «om det fenomen at nye generasjoner i jødiske familier tar inn over seg myrdete slektningers skjebne» (Steinfeld, 2019, s. 97), og hevder dette også har preget Nedreaas’ forfatterskap:
Tar man dette perspektivet med seg til lesningen av romanene om Herdis og har i minnet at Torborg Nedreaas og hennes mor gjennomlevde annen verdenskrig som «mischlinger» av annen og første grad med den usikkerheten dette medførte, og at de opplevde at jødiske slektninger i Norge flyttet til Sverige og siden fikk vite at slektninger i Tyskland var blitt deportert og myrdet, åpner dette for å la «skyggen»
av Holocaust bevege tolkningen. Da legges det til grunn at romanene ble skrevet etter krigen av en forfatter vi må anta levde med en særlig bagasje av minner og imaginære tankebilder. For forskeren blir dermed forholdet mellom fiksjon og biografi en utfordring. (Steinfeld, 2019, s. 97)
I sin nylig publiserte doktoravhandling, imøtegår Madelene Brovold til dels Steinfelds analyse hva gjelder fremstilling av jødisk identitet og jøder mer generelt i Nedreaas’ litteratur. Hun skriver at «Steinfelds poeng […] på mange måter [er] dekkende i det at mer eller mindre ‘all’
litteratur som tematiserer det jødiske, særlig i nyere tid, tolkes i ‘skyggen’av holocaust»
(Brovold, 2020, s. 246). Brovold mener dette kan komme av den plassen holocaust har fått i det vestlige minnet og for liten kunnskap om den jødiske minoriteten i Vest- og Sentral- Europa, noe som gjør det lett å forbinde dem med holocaust (Brovold, 2020, s. 246). Brovold er uenig med Steinfeld, hva angår jødisk identitet hos Nedreaas, både biografisk og litterært.
Hun påpeker at det jødiske får lite plass hos Nedreaas fordi hun, hennes mor og hennes
morfar, er døpt, og fordi Torborg Nedreaas ikke var en jødisk forfatter (Brovold, 2020, s.
246). Brovold skriver at det «først [var] under krigen det jødiske ble av større betydning for forfatteren og hennes mors nærmeste familie, og da hovedsakelig fordi okkupasjonsregimet tilla dem en jødisk identitet de selv tilsynelatende […] ikke følte seg hjemme i» (Brovold, 2020, s. 246). Brovold stiller også spørsmål ved om ikke Steinfeld, som påpeker sine jødiske aner i likhet med Nedreaas,6 blir en av de forskerne som utfordres av forholdet mellom fiksjon og biografi: «En sentral forskjell mellom Steinfeld på den ene siden og Herdis og Torborg Nedreaas på den andre, er at førstnevnte vokste opp i ‘skyggen’ av holocaust i motsetning til de to andre» (Brovold, 2020, s. 246).
I sin rykende ferske artikkel «‘de er så snille atte’ Det dissensuelle i ‘Ellen’ og andre okkupasjonsnoveller av Nedreaas» (2021), peker professor i nordisk litteratur, Aasta Marie Bjorvand Bjørkøy blant annet på det politiske ved Bak skapet. Hun sikter til verkets
kvinneportretter når hun skriver at den skjønnlitterære kunsten, gjennom å skildre krigens kompliserte relasjoner, kan si samfunnet imot (Bjørkøy, 2021, s. 310).
Det er til dags dato skrevet tjuetre master- og hovedoppgaver om Torborg Nedreaas og hennes forfatterskap. Av disse er nitten skrevet på 1970- og 1980-tallet. Benedicte Jensen Araldsens masteroppgave Torborg Nedreaas’ novellesamling Bak skapet står øksen (1945) og avisinnlegg etter krigsslutt (2020) ble derimot avlagt i fjor, og Anna Serafima Svendsen Kvam avla sin masteroppgave, «Ønskeboken» Et bokhistorisk blikk på Torborg Nedreaas’
tidlige novelleforfatterskap (2021) i år. Kvam undersøker hvordan Nedreaas’ tidlige ukebladforfatterskap påvirket hennes etablering på det litterære feltet, og hun er den første som undersøker Nedreaas’ noveller med utgangspunkt i førstetrykket som foreligger før 1945.
Det er enda ikke skrevet en egen doktoravhandling om Nedreaas og hennes forfatterskap, men som nevnt har Brovold egnet et kapittel til henne i avhandlingen sin, Jødiske motiver i norsk litteratur cirka 1800-1970 (2020).
Araldsen undersøker hvilke muligheter novellesjangeren har til å speile forholdene under okkupasjonstiden, og – likt mitt eget prosjekt – hva som formidles i Bak skapet sine tyskerjentenoveller. Hun skriver at kvinnene, og konsekvensene av deres forhold til tyske soldater, skildres usedvanlig nyansert for å være utgitt i 1945: «Jeg har til gode å lese annen skjønnlitteratur som har et så nyansert syn på tyskerjentene så tett opptil krigen» (Araldsen, 2020, s. 1). Araldsen problematiserer også uttrykket «tyskerjente»: «Begrepet har fått feste i
6 Torill Steinfeld skriver i sin artikkel at hun «[i] noen grad regner [seg] selv som en […] informert leser, fordi [hennes] bestefar i likhet med Nedreaas sin var jødisk, og [hun] har kjennskap til situasjonen for en ‘blandet’
familie i mellomkrigstidens Bergen (Steinfeld, 2019, s. 96).
[…] historieforskningen, blant annet for å erstatte det muntlige og særdeles negativt ladede
‘tyskertøs’» (Araldsen, 2020, s. 2). Videre skriver hun at det at alle kvinnene, uansett alder, kategoriseres som «jente» også er en måte å umyndiggjøre dem på, det «antyder manglende refleksjonsevne, og muligens en tendens til å la seg styre av drifter. ‘Tyskerjente’ vekker assosiasjoner til uansvarlige, barnslige og lite selvstendige individ» (Araldsen, 2020, s. 2). Jeg vil, som Araldsen, likevel benytte begrepet «tyskerjente», siden det – enn så lenge – er det mest anvendte begrepet for denne gruppen med jenter og kvinner. Tyskerjentemotivet i Bak skapet tas også opp i Torund Larsens masteroppgave fra 1977,7 hvor hun undersøker
forklaringen Nedreaas legger til grunn for norske jenters samkvem med tyske soldater under krigen. Videre i teksten vil jeg hovedsakelig gå i dialog med Araldsen, Svensen, Hamm, Granaas og Bjørkøy.
Det nye jeg vil bidra til forskningen med, er å lese Kvinnen og fuglen og Bak skapet komparativt, som krigslitteratur skrevet av to kvinner omtrent samtidig, og som i høy grad utfyller hverandre og gir en større forståelse av kvinneroller, særlig morsrollen, i krig. Det er ikke gjort komparativ forskning på verk av Nini Roll Anker og Torborg Nedreaas tidligere, og det finnes ingen, så vidt jeg vet, nyere forskning som tar for seg Kvinnen og fuglen og Bak skapet i lys av morsrollen. Den komparative analysen har ikke som hovedmål å kontrastere to verk, men snarere å lese dem som utfyllende i forhold til hverandre
1.5 Historisk bakteppe:
1.5.1 Kvinnesaken
Før jeg avslutter innledningen, vil jeg gi en kort beskrivelse av feminismens første og andre bølge. Med dette vil jeg gi et bilde av Anker og Nedreaas, og hvilke feministiske strømninger som kan ha påvirket dem til å belyse hvordan krigen undertrykker kvinner, samt hva verkene deres kan ha bidratt med i den senere feministiske debatten. Jeg vil i tillegg gi en beskrivelse av Norge under og kort tid etter den tyske okkupasjonen, da dette er utgangspunktet for begge verkene, og et sentralt aspekt ved oppgavens problemstilling.
Kvinnesaken ble satt på dagsordenen mot slutten av 1700-tallet av ulike
opplysningsfilosofer.8 Det er likevel vanligst å datere den første feministbølgen til omkring
7 Forholdet mellom norske jenter og tyske soldater i Bak skapet står øksen av Torborg Nedreaas, Oppbrudd etter midnatt av Sigurd Evensmo og Lengsel, men ingen vinge av Ragnhild Magerøy.
8 Blant disse er Nicolas de Condorcet (1743-1794), en fransk filosof, matematiker og statsviter, Olymp de Gouges (1748-1793), en fransk skuespiller, forfatter og feminist og Mary Wollstonecraft (1759-1797), en engelsk filosof, forfatter og feminist. (Holst, 2009, s. 46).
1850, ifølge sosiologen Cathrine Holst (2009, s. 46).9 På dette første stadiet, lå fokuset på kvinners juridiske rettigheter, slik som stemmerett. Holst forklarer at den første bølgen var delt i to ulike retninger, nemlig borgerlig kvinnebevegelse og arbeiderkvinnebevegelse.
Førstnevnte hadde et likhetsfeministisk fokus, og ønsket seg statsborgerlige rettigheter på lik linje som menn, blant annet stemmerett, arverett, eiendomsrett og mer – og ikke minst ønsket de den samme adgangen til skole og arbeid for kvinner (Holst, 2009, s. 46).
Arbeiderkvinnebevegelsen sto for et forskjellsfeministisk synspunkt. I dette ligger tanken om at menn og kvinner i bunn og grunn er forskjellige og dermed burde tildeles ulike roller. Kvinnen burde, ut fra et forskjellsfeministisk standpunkt, heller anerkjennes av samfunnet ved at hun utfyller sin rolle, for eksempel morsrollen (Holst, 2009, s. 46–47).
Arbeiderkvinnebevegelsens krav, skriver Holst, «kunne være økonomiske […] men kampen ble også definert som en kulturell kamp for en høyere verdsetting av kvinnelivets tradisjonelle dyder: omsorg, ansvar, anstendighet, følelsesmessig varhet, klokskap i praktiske og
mellommenneskelige forhold» (Holst, 2009, s. 47).
Av Anker og Nedreaas var det Anker som tydeligst posisjonerte seg i
kvinnebevegelsen. Hun støttet den kvinnelige arbeiderbevegelsen, og skilte seg på mange måter fra de borgerlige feministene. Tidligere nevnte Knudsen skriver:
Nini Roll Anker motarbeidet […] likestillingspolitikken i den grad målet var å bli som menn. Kvinnene skulle ikke fornekte eller lyve bort følelsene sine eller overta mannens holdninger til morsrollen og barna. […] Ankers konklusjon i sin siste bok Kvinnen og den svarte fuglen, er at arbeidsdelingen mellom menn og kvinner er ødeleggende for hele samfunnet og bør oppheves. Hun legger stor vekt på kvinnenes følelsesmessige frigjøring, og fører på den måten videre den feministiske linjen fra Camilla Collett og Amalie Skram. Samtidig utvikler hun perspektivet til å omfatte arbeiderklassens kvinner (Den som henger i en tråd), og hun setter også kvinnefrigjøringen i forbindelse med samfunnet som helhet i Kvinnen og den svarte fuglen. (Knudsen, 1977, s. 120)
De kvinnelige hovedkarakterene besitter en egen og opphøyet styrke og klokskap i kraft av sitt kjønn, og slik speiler romanen deler av forfatterens eget syn på hva som burde være en rettmessig kjønnsnorm i samfunnet.
Kvinnen og fuglen og Ankers øvrige forfatterskap blir også aktuelle på 1960- og 1970- tallet, da den andre feministbølgen oppsto. Her slapp en ny generasjon kvinner til – flere tok høyere utdanning, ble yrkesaktive og politisk engasjerte (Holst, 2009, s. 50). Morgenbladet- journalist Maria Berg Reinertsen intervjuet i 2018 forsker, diplomat og aktivist Helga Hernes i anledning hennes åtti-årsdag. De beveger seg her inn på 60- og 70-tallets kvinnebevegelse, som Hernes også var en del av, og Reinertsen spør:
9 Det første kvinnesaksmøte ble avholdt i 1848, ved Seneca Falls i New York (Holst, 2009, s. 46).
Jeg tenker på en forfatter som Nini Roll Anker, som prøvde å sette ord på de store spørsmålene for kvinner i sin tid. Det måtte ha vært fantastisk for henne om hun hadde visst at bøkene hennes 30-40 år senere skulle leses av unge kvinner som skulle lage et program for å endre Norge? (Reinertsen, 2018)
Til dette svarer Hernes at «[d]et var interessant hvor lite det hadde forandret seg,10 mange av idealene hadde nedfelt seg i dagens Norge på 1970-tallet. Det var veldig gammeldags»
(Reinertsen, 2018). Kvinnen og fuglen var dermed fortsatt like aktuell med sitt budskap, noe Knudsen også bekrefter allerede i 1977: «Likestilling, sosialisme og indre frigjøring er nøkkelord både for Nini Roll Ankers siste romaner og for den nye kvinnebevegelsen slik vi kjenner den fra 1960/70-åra» (Knudsen, 1977, s. 134). Andersen tar også utgangspunkt i Kvinnen og fuglen som et feministisk aspekt av den vestlige æreskulturens svekkelse i etterkrigstiden (2016, 208). Dessuten, blusset det opp en ny debatt omkring feminisme når Moi i Morgenbladet stilte spørsmål ved hvorvidt Av måneskinn gror det ingenting (1947) faktisk er en feministisk roman, eller om den heller er en bakstreversk kjærlighetsfortelling.
1.5.2 Okkupasjonen i Norge
I forhold til en del andre land, opplevde Norge under andre verdenskrig et «mildt»
okkupasjonsregime, skriver kriminolog Kjersti Ericsson. Dette var fordi den norske befolkningen ble ansett som rasemessig verdifulle av naziregimet (Ericsson, 2015, s. 5).
Okkupasjonen førte mellom 300.000 og 400.000 tyske soldater til Norge. Det er mange soldater for et lavt befolkningsantall (Ericsson, 2015, s. 5). Da krigen kom, hadde 1930-årene allerede sørget for stor arbeidsledighet i Norge (Ericsson, 2015, s. 6). Ericsson skriver:
The idea that men were the natural providers and woman the natural homemakers was firmly rooted […] in Norwegian society. According to the definitions of the day, only 27 per cent of female Norwegians over 15 years of age were working women. Among women who were married, a small minority, 3.9 percent, were counted as working. During the war Norwegian women went on fulfilling their womanly duties as housewives and homemakers. They did so under strenuous and difficult conditions, and had to be both hard-working and creative to meet the needs of their families. They were expected to act in accordance with prescribed femininity with its twin pillars of domesticity and sexual modesty, and most women did. (Ericsson, 2015, s. 6-7)
Det var altså ganske tradisjonelle kjønnsroller som rådet da Norge ble okkupert. Likevel var det kvinner som også trådte ut av de kjønnsrollene de var forventet å holde seg til, og inn i den maskuline sfæren. Dette kunne være ved eksempelvis motstandsarbeid, eller ved å bli hjemmets overhode. Det fantes også, skriver Ericsson, kvinner som krenket den feminine og beskjedne normen ved å inngå i seksuelle relasjoner med tyske soldater (Ericsson, 2015, s. 7).
Ericsson setter ord på det samme som jeg vil frem til gjennom min analyse, nemlig at
10 Hernes sikter her til utfordringer kvinner hadde på Ankers tid og som fortsatt eksisterte på 1960 – og 1970- tallet.
uansett hvilken rolle kvinnen hadde, var det nettopp kjønnet som var av betydning: Som jødisk kvinne var hun overflødig som arbeidskraft og ble, sammen med eventuelle barn, sendt direkte i gasskammeret. Som motstandsarbeider skulle hun assistere de ekte, mannlige
krigsheltene. Som husfrue skulle hun pleie og stelle for sin familie, og som kjæreste av tyske soldater ble hun klassifisert som en seksuell sviker og en «hore» (Ericsson, 2015, s. 7).
Professor Claudia Lenz går også inn på kjønnsskillet i det norske motstandsarbeidet. Hun skriver at motstanden i Norge, likt andre land som ble okkupert av Tyskland under andre verdenskrig, hadde vært en viktig komponent av nasjonens selvbilde (2015, s. 109-110).
Videre påpeker hun at det også i det norske narrativ om motstandsarbeid, har rådet et tydelig skille mellom kjønnene; kvinnenes motstandsarbeid lå i det dagligdagse, mens de mannlige heltene ble satt på en pidestall hvor kvinner ikke kunne utfordre dem (2015, s. 110).
1.6 Metode og struktur
Metodisk vil jeg benytte meg av litterær analyse i form av nærlesing for å analysere hvordan Kvinnen og fuglen og Bak skapet på ulike måter fremstiller patriotisme, og hvordan dette påvirker kvinner. Jeg har blant annet valgt de samtidige verkene på grunn av deres ulike nyanseringer av kvinnerollen under og etter andre verdenskrig. Som sagt er Kvinnen og fuglens utgangspunkt hvordan krigen preger hovedkarakterens relasjoner, hennes ekteskap og hennes relasjon til barna, mens flere av novellene i Bak skapet tar utgangspunkt i det norske samfunnets blikk på, og oppgjør med, tyskerjenter. Ved å nærlese disse verkene, håper jeg å kunne gi en opplysende analyse av kvinners situasjon under og etter andre verdenskrig. Selv om jeg har valgt en roman og en novellesamling, kommer jeg i liten grad til å fokusere på sjangerteori.
I det følgende vil først oppgavens teoretiske innfallsvinkler utdypes. Disse dreier seg på den ene siden om ideologier knyttet til kategoriene kjønn, krig og nasjon og på den andre siden om litterære fremstillinger av krig. Underveis i redegjørelsen for de teoretiske
perspektivene, vil jeg først og fremst konsentrere meg om det som er relevant fra et norsk perspektiv, da begge forfatterne var norske og verkene først ble publisert i et Norge som nettopp var blitt frigjort. Men Kvinnen og fuglen er ikke eksplisitt knyttet til noe land, og dermed vil jeg også få med transnasjonale perspektiver på kvinnens rolle i krig. Dette vil utdypes i teorikapittelet.
Deretter følger kapittel tre om Nini Roll Anker. Det inneholder delkapitler om hennes forfatterskap, om verket som helhet og om dets samtidsresepsjon. Jeg fokuserer deretter på
karakterene i Kvinnen og fuglen. Kapittel fire består av analyse av Kvinnen og fuglen, hvor romanen skal drøftes i lys av teorien som omhandler kjønn, krig og litteratur.
Kapittel fem tar for seg Torborg Nedreaas. Lik kapittel tre om Anker, vil det her inneholde delkapitler om forfatterskapet, om verket som helhet og om dets samtidsresepsjon.
Jeg introduserer deretter alle novellene, med unntak av de jeg vil analysere dypere som først kommer i kapittel seks, nemlig «Mannen» og «Achtung, gnädiges fraülein». Jeg har valgt å gi alle novellene såpass mye plass, fordi jeg vil bevege meg inn på begge forfatternes etiske prosjekter i skildringen av krigen. Da er det vanskelig å komme utenom Nedreaas’ flerfoldige stilgrep, diversitet og variasjon i novellene. De to novellene jeg har valgt å vektlegge, vil analyseres tematisk i lys av teorien som omhandler kjønn, krig og nasjon.
Avslutningsvis, i kapittel sju, foretar jeg en komparativ analyse av de to verkene og kommer med konkluderende betraktninger om hvordan verkene fremstiller og problematiserer kvinnens patriotiske rolle under andre verdenskrig. Mitt utgangspunkt er morsrollen, og jeg vil drøfte verkenes motstridende skildringer av denne. Kapittel sju vil støtte opp under min tese, nemlig at begge demonstrerer hvordan krig og maskulinitet utnytter kvinnekroppen.
2.0 Teoretiske innfallsvinkler
Kvinnen og fuglen og Bak skapet problematiserer begge kjønnsroller i samfunn som er påvirket av krig. For å gjøre en analyse av kvinnerollen, og fremstillingen av denne, vil jeg blant annet legge fokuset på det dikotomiske i konstruksjonen av kjønnsroller. Professor i engelsk litteratur, Sarah Cole skriver roller i krigslitteratur ofte står i motsetningsforhold, enten det er skadet og frisk, fiende og venn, stridende og sivil eller mann og kvinne Disse motsetningsfylte forholdene de- og rekonstrueres av krig (Cole, 2009, s. 25-26).
Kjønnsrollene er også dikotomiske størrelser i Kvinnen og fuglen og Bak skapet, og dette vil, sammen med kjønnssymbolikk, ligge til grunn i oppgaven. Teori som tar for seg
nasjonalisme, maskulinitet og femininitet, viser at kvinnens rolle i nasjonen skal være en symbolsk rolle. Symbolet kan nemlig rettferdiggjøre krig fordi mødre, døtre og dydige kvinner med moralen i behold må forsvares fra fienden. Og fienden svartmales gjerne.
Sosiolog Joane Nagel forklarer at det innad i et fellesskap råder en tendens til å se fienden som står utenfor som overseksualisert, en voldtektsmann, eller som underseksualisert, som en impotent pyse. Dette gjelder også for fiendens kvinner, som gjerne plasseres under kategoriene «løssluppen» eller «prostituert» (Nagel, 1998, s. 242). Dette bildet utfordres i verkene, og den dikotomiske «oss» og «dem»- relasjonen, blir både dekonstruert og rekonstruert.
Kvinnerollen er, likt nasjonalisme og maskulinitet, konstruert ut fra patriarkalske normer og verdier. Krigen, som er så tilstedeværende i verkene, demonstrer ekstra tydelig hvor styrt mennesker er av de patriarkalske strukturene.
2.1 Krig, nasjonalisme og maskulinitet
Nagel benytter seg av USAs president, Theodore Roosevelt (1858–1919) når hun skal forklare sammenkoblingen av maskulinitet og nasjonalisme. Han var kjent for å ha vært en svak og sykelig gutt, og en jålete og privilegert ungdom. Dette påvirket hans rykte tidlig i karrieren – særlig hans maskulinitet. Han fikk blant annet kallenavn som «svekling» og «Oscar Wilde», hvis homoseksualitet var kjent. Det ble også påstått at han pleide å suge knotten på en
elfenbensstokk (Nagel, 1998, s. 249). Roosevelt startet dermed en kampanje for å endre på det inntrykket: han hevdet han hadde røtter fra den amerikanske vesten, og ga ut flere bøker om gård- og jaktlivet. Han holdt også flere taler som spilte på kjønn, særlig i
imperialismedebatten. De som for eksempel var anti-imperialister, ble sett på som gamlinger og kvinnfolk. Amerika skulle utfolde seg ved hjelp av patriotiske menn – ikke gamle kvinner
(Nagel, 1998, s. 250-251). Roosevelt klarte med dette, altså med sjåvinistisk og militaristisk nasjonalisme, å omprofilere seg selv til å bli en ekte «mannemann» (Nagel, 1998, s. 251).
Theodore Roosevelt er ikke relevant for denne analysen, men assosiasjonene til maskulinitet og nasjon er det. Nagel skriver at gjennom assosiasjonene til maskulinitet, og gjennom den makten maskuline bevegelser har hatt i å forme verden, som kolonialisme, militarisme, imperialisme og nasjonalisme, er det ikke merkelig at maskulinitet og nasjonalisme ser ut til å ha det samme fundamentet (1998, s. 251). Hennes forklaring på nasjonalisme, er at det er et middel for å oppnå selvstendighet i egen stat, og en tro på kollektive fellestrekk (Nagel, 1998, s. 247).
Nagels prosjekt er å gi svar på hvorfor menn vil forsvare maskuline, rasehomogene og heteroseksuelle institusjoner, hvorfor menn drar i krig, og hvorfor menn og kvinner har en ulik agenda knyttet til nasjonen (1998, s. 242). Hun utforsker temaet blant annet ved å se på
«the construction of patriotic manhood and exalted motherhood as icons of nationalist ideology» (Nagel, 1998, s. 242), og den tidligere nevnte tendensen til å svartmale fiendens seksualitet som avvikende. Er det slik, undrer hun, at statsmakt, borgerskap, nasjonalisme, militarisme og demokrati er maskuline prosjekter (1998, s. 243)? Likt det Claudia Lenz skriver om kjønnsskillet innad i norsk motstandsarbeid, skriver Nagel at kvinner så absolutt har påvirket oppbyggingen av nasjoner, men at de heller har fungert som støttespillere i roller som speiler maskuline forestillinger om hva en kvinne skal være – og hva som er hennes
«riktige» plass (Nagel, 1998, s. 244). Om det er slik at nasjoner og stater er kjønnede institusjoner, skriver hun, er det viktig å fokusere på hvordan maskulinitet faktisk former politikken. Hun viser til at nasjonalisme har oppstått gjennom maskulinitet, og at menn transformerer kvinner til ikoner som skal beskyttes fra fienden, eller som et krigsbytte de kan forsyne seg av – uansett, er kvinnen et symbol (Nagel, 1998, s. 244)
Nagel hevder, kort sagt, at nasjonalisme bygger på det maskuline og er sammenvevd med staten, og staten er dominert av menn. Hva som anses som maskulint varierer, da det er styrt av sin kulturelle og historiske kontekst. Likevel er forskere enige om at det finnes en form for hegemonisk maskulinitet som styrer menneskers atferd og tenkemåte; den er allment godtatt og fremstår som naturskapt, uten at det nødvendigvis er konsensus mellom kjønn – og stater – om hva som er en «idealmann» (Nagel, 1998, s. 247). Maskulinitetsidealer vil jeg komme tilbake til i kapittel fire, når jeg analyserer Kvinnen og fuglen.
2.1.1 Nasjon, litteratur og nasjonalidentitet
Nordiskprofessor Gudleiv Bø, skriver i Å dikte Norge (2006) at norsk litteratur hadde en positiv relasjon til de norske nasjonalitetsidealene som rådet etter unionsoppløsningen med Sverige. Dette, poengterer Bø, endret seg med andre verdenskrig, hvor det nasjonale tankegodset begynte å bli undersøkt med ny skepsis og årvåkenhet (Bø, 2006, s. 23).
Bø stiller spørsmål ved hva det vil si, og hva det innebærer, at noe er norsk, og hans prosjekt er å demonstrere hvordan «norskhet» de siste 200 årene har blitt fremstilt i
litteraturen (2006, s. 9-10). Han redegjør for begrepet nasjon ved å vise til den franske revolusjon, hvor ordet fikk betydningen «alle statens borgere», mens det i tysk romantikk ble brukt om folkegrupper med felles kultur. Han nevner også at hvor de fysiske landegrensene ble trukket, var påvirket av fyrstemaktene; et område kunne gis i arv, tilegnes gjennom ekteskap eller erobres i krig (Bø, 2006, s. 13). Hvem som bodde i landområdene og hvilket språk de snakket, hadde lite å si. Etter hvert vokste en moderne nasjonalitetside frem, med grunntanken om at «stater nettopp burde være nasjonalstater, altså slik at grensene mellom stater burde falle sammen med grensene mellom ‘folk’ eller ‘nasjoner’» (Bø, 2006, s. 14). For Norges del ble en tilnærmet versjon av den «franske» nasjonsideologien nedtegnet i
Grunnloven. Borgere ble likestilte medlemmer av fellesskapet – så lenge de holdt seg til fellesskapets regler (Bø, 2006, s. 14).11
Bø referer til ulike historikere som har studert nasjonalfølelse, deriblant forsker i internasjonale studier Benedict Anderson, som i sin tur skriver: «Mitt utgangspunkt er at nasjonalitet, eller, om man skal ta hensyn til ordets mange betydninger, nasjonal tilhørighet og nasjonalisme, er kulturelle artefakter av en bestemt type» (Anderson, 1996, s. 17-18). Kort sagt, landegrenser og etnisitet er ikke naturskapt. Nasjoner er sosiale konstruksjoner. Videre, definerer Anderson nasjoner slik: «Det er et forestilt, politisk fellesskap – og det blir oppfattet som både begrenset og suverent» (Anderson, 1996, s. 19), og det er for slike skrøpelige forestillinger mennesker av fri vilje har ofret egne – eller andres – liv (1996, s. 21).
Nasjonsfølelsen setter Anderson i forbindelse med historiske endringer i Vesten;
sekularisering, svekket makt hos fyrstedynastiene og en endret tankegang knyttet til tid og rom. Disse vendepunktene, skriver Anderson, er forutsetninger for i det hele tatt å «tenke»
nasjon (1996, s. 33). For å demonstrere hvordan tid og rom endrer seg, benytter han romanens basisstruktur som eksempel. Romanen er en forestillingsform knyttet til nasjonens utvikling:
«[den] skaffet til veie de tekniske forutsetningene for å ‘re-presentere’ den formen for forestilt
11 Dette gjaldt ikke for jøder eller jesuitter, jf. Paragraf 2 i Grunnlovene (1814-1851). Det var også er krav om at borgere skulle tilhøre kirken.
fellesskap som nasjonen er» (Anderson, 1996, s. 36). Anderson demonstrerer dette ved å vise til romanens fremstilling av samtidighet, hvor karakterer i plottets tidsrom kan være knyttet til hverandre, og utføre samtidige handlinger, uten selv å vite det (1996, s. 37). Romanen bidrar til at leseren kan forestille seg å være del av en større helhet, et fellesskap som består av flere mennesker og steder enn individet ser hver dag.
Jeg vil benytte meg av Andersons teori om det forestilte fellesskap og Bøs analyse av
«norskhet» i litteraturen når jeg går inn på nasjonsfølelsene som oppstår i krig, og verkenes problematisering av disse. Sterke følelser for sin egen nasjon blir dermed et bakteppe for den ekskludering, diskriminering og opphøyelse av kvinner og kvinnekroppen som skildres i Kvinnen og fuglen og Bak skapet. Merkelig nok skriver Anderson ingenting om kvinnens rolle i nasjonen, så for å forklare hvorfor kjønnsrollene opprettholdes og rettferdiggjøres vil jeg altså vende meg til Joane Nagels undersøkelse av kjønnskonstruksjon, særlig maskulinitet, i lys av krig og nasjonalisme. Jeg vil også anvende ovennevnte kriminologprofessor Kjersti Ericssons antologi Women in War. Examples from Norway and Beyond (2015).
2.2 Kvinnens symbolske rolle i lys av feministisk teori
«[D]et som på en spesiell måte definerer kvinnens situasjon, er at hun, samtidig som hun er en selvstendig frihet, lik ethvert menneske, oppdager seg selv i en verden der mennene pålegger henne å se seg selv som Den andre» (Beauvoir, 2000, s. 47-48). Dette er et av Simone de Beauvoirs utgangspunkt når hun i Det annet kjønn utforsker hva det vil si å være kvinne i Frankrike i 1949. I den norske oversettelsens innledende essay, kaller litteraturviter Torill Moi Beauvoirs klassiker for «det 20. århundres viktigste feministiske tekst fordi den gir filosofisk dybde til kvinners dagligdagse erfaringer» (2000, s. 7). Beauvoir startet med boken allerede i 1946, samme år som Frankrike innførte stemmerett for kvinner. Da den tre år senere ble publisert, ble den «en skandaleombrust suksess i Paris. Det første bindet […] solgte 22.000 eksemplarer på en uke» (Moi, 2000, s. 13). Det var mange kvinner som kunne relatere til det Beauvoir skrev. Hun beveger seg inn på flere kvinnelige livsområder fra biologiske
utgangspunkt, som menstruasjon og seksualitet, til institusjoner som ekteskap og morskap.
Boken forandret mange kvinners liv på 1950 og 1960-tallet, og ble revitalisert gjennom 1970- tallets kvinnebevegelse (Moi, 2000, s. 13-14), den tidligere nevnte feministbølgen som også re-aktualiserte Anker og Nedreaas sine forfatterskap.
Beauvoir var eksistensialist, og kritiserte ideen om at det fantes noe slikt som en kvinnelig essens. Hun tilhører dermed den feministiske grenen som har et fokus på likhet
mellom kjønnene – fremfor at menn og kvinner er forskjellige og har forskjellige roller, som Nini Roll Anker mente. Beauvoir beskriver kjønn som en sosial konstruksjon, slik Anderson senere beskriver nasjonen som en sosial konstruksjon, noe som fremkommer blant annet i hennes mest kjente sitat: «Man fødes ikke som kvinne, man blir det» (Beauvoir, 2000, s. 327).
«[E]genskaper som anses som spesifikt mannlige eller kvinnelige, [er ikke] knyttet til personenes kjønn i seg selv, men til kulturelle normer, konvensjoner og forventinger knyttet til de ulike kjønnene» (Claudi, 2013, s. 164), skriver litteraturviter Mads B. Claudi om Beauvoir. Hennes ideer gjorde henne til en tidlig anfører av «sosialkonstruktivistiske
forestillinger, som hevder at vår forståelse av både verden omkring oss og oss selv blir til ved at vi samhandler og tilpasser oss våre sosiale omgivelser» (Claudi, 2013, s. 165). Dette skinner gjennom i Det annet kjønn, som Moi sorterer inn i to hovedtanker:
(1) Man fødes ikke som kvinne, man blir det. (2) Kvinners oppdragelse påtvinger dem ‘kvinnelighet’, det vil si at den får dem til å oppfatte seg selv som Den andre i forhold til menn. Det annet kjønn definerer altså ‘kvinnelighet’ negativt, som en måte å være på som forutsetter at menn er absolutte og vesentlige, kvinner relative og uvesentlige (Moi, 2000, s. 14)
Slik blir kvinnelighet det mannen behøver for å bekrefte sin egen eksistens i verden. Som den andre, skriver Beauvoir, fungerer kvinnen som et mellomledd mellom naturen og mannen fordi «[h]un møter ham hverken med naturens fiendtlige taushet eller det strenge kravet om en gjensidig anerkjennelse; på grunn av et enestående privilegium er hun en bevissthet, og
likevel virker det mulig å besitte henne fysisk» (Beauvoir, 2000, s. 196). I kapittelet som heter
«Myter», går Beauvoir mytifiseringen av kvinner i sømmene. Kapittelet vil benyttes i denne oppgaven, for å løfte frem hvordan nasjonen, som Nagel også påpeker, degraderer kvinnen til et symbol, og slik utøver kontroll over henne. Ved å gjøre kvinnekroppen til en del av
naturen, kan hun også eies av mannen: «hun er det privilegerte som han bruker til å
underlegge seg naturen» (Beauvoir, 2000, s. 213). Menn har, ifølge Beauvoir, alltid vært styrt av animisme i sitt syn på kvinner: «diktere i øst og vest har forvandlet kvinnekroppen til blomster, frukt og fugler […] Hos kvinnen gjenfinner mannen de blinkende stjernene og den drømmende månen» (Beauvoir, 2000, s. 212-213). Jeg vil undersøke hvordan myter bidrar til å skape og opprettholde undertrykkende strukturer i form av mannlige og kvinnelige
krigsidealer. Kvinnen og fuglen og Bak skapet tar på hvert sitt vis opp hvordan slike ideologier former mennesker, og da særlig kvinner. Moi skriver at:
[j]o mer formell likestilling kvinnene oppnår, jo viktigere blir det for patriarkatet å skape
undertrykkende myter om kvinnelighet. Målet er nemlig å skape kvinner som aldri ville drømme om å bruke den friheten de formelt sett har. Ideologiske belastede forestillinger om hvordan kvinner skal være, former kvinners forståelse av egne muligheter og ønsker (Moi, 2000, s. 22)
Menn får slik fortsette å kontrollere nasjoner, mens kvinner blir der hvor mennene vil ha dem.
Beauvoir demonstrerer mennenes syn på sin egen rolle som politiske aktører, blant annet med den tyske filosofen Hegel (1770-1831). I sin tid hevdet han at kvinner inntar en ironisk posisjon. Hun er ingen borger og har derfor ikke de samme forutsetninger som menn har i politikken, noe Moi oppsummerer med at hun «er både innenfor og utenfor samfunnet på én og samme gang. Resultatet er at kvinnen ikke har noen form for lojalitet i det samfunnet hun tross alt er et nødvendig medlem av; hun interesserer seg kun for sine egne, private
prosjekter» (Moi, 2000, s. 19-20). Beauvoir sier seg enig med Hegel i at kvinner tvinges inn i denne ironiske posisjonen, slik de tvinges til å se seg selv som den andre. Hun bekrefter dermed til en viss grad Hegels utsagn, så lenge det knyttes til sin tid og ikke anses som en universell sannhet: «[f]or Beauvoir som for andre feminister etter Den franske revolusjon, er feminismens første mål og gjøre kvinnen til borger» (Moi, 2000, s. 22). Gjensidighet, skriver Moi, er Beauvoirs ideal – og idealsamfunnet er et hvor kvinner og menn ser hverandre som frie subjekter (2000, s. 23), og hvor kvinnen ikke degraderes, eller opphøyes til symbolske sfærer. Dette er en måte menn umyndiggjør og ekskluderer kvinner på, og en måte for dem selv å opprettholde egen makt, ære og maskulinitet på.
Litteraturprofessor Anne-Marie Mai vender seg til Henrik Ibsens Et dukkehjem (1879) når hun analyserer kjønnenes motsetningsfylte ærebegreper i «Men’s and women’s honour»
(2017). Hun skriver at Ibsens drama, hvor Nora forlater mann og barn for å bli et ekte menneske, fortsatt griper publikum med sitt plot om hvordan patriarkatet undertrykker kvinner (2017, s. 129). Det er Nora og Thorvalds ulike ærekonsept, som gjør at Nora forlater familien. Dette vil jeg gå nærmere inn på i kapittel fire.
2.3 Krigslitteratur
«Only war could test and develop what men valued above all else – honor, bravery, masculinity, leadership and what we might describe as sheer power», skriver Sarah Cole (Cole, 2009, s. 25). Som jeg var inne på i første kapittel, tar hun for seg fenomenet krig i litteratur, og spør hva krigen, ifølge litteraturen, gjør med individer. Tesen hennes er at krig dekonstruerer motsetningene i menneskelige relasjoner, for så å rekonstruere dem igjen – på uante måter.
Cole skriver at det i krigsfilm- og litteratur ofte fokuseres på hvordan heteroseksuelle møter mellom mannlige soldater og kvinnelige sykepleiere har en helende effekt på soldaten.
De lar ham gjenvinne sin maskulinitet og fører ham tilbake til det sivile samfunnet. Dette er
en forenkling av den kjønnsdynamikken som skildres i flere kvinnelige sykepleieres skrifter, hvor relasjoner og samhørighet beskrives som mer komplekst. Videre poengterer Cole at kvinnene som tjente i krigen ofte beveget seg mellom fiende og venn- motsetningen, og at de ofte stiller spørsmål ved logikken bak de såkalte motsetningene, og bak krigen i sin helhet (Cole, 2009, s. 34).
Krigslitteratur tenderer altså til å oppløse og gjenoppbygge motsetningsforhold, noe jeg, gjennom Kvinnen og fuglen og Bak skapet, vil gå i sømmene. Kvinnen er, slik Beauvoir også forklarer, et ledd mellom mannen og verden, et ledd han skal underlegge seg, og styrke seg på. Slik konstrueres den nyttige kvinnerollen. Hun skal, som regel, enten pleie mannen tilbake til sin maskulinitet, føde og oppfostre modige soldater, være en lydig og dydig mor og hustru som må forsvares, eller fungere som et krigsbytte, som kan voldtas og utnyttes. Nagel skriver at «[a]s ‘mothers in the fatherland’, their purity must be impeccable, and so
nationalists often have a special interest in the sexuality and sexual behavior of their women»
(Nagel, 1998, s. 254). Kvinnelig patriotisme er å oppfylle disse kravene og forventningene som maskulinitet og krig konstruerer, og det kommer også til syne i litteraturen som skildrer krig.
2.4 Et etisk skriveprosjekt
Filosofen Martha C. Nussbaum skriver i Litteraturens etikk (2016) at ingen samfunn er rene:
«Ethvert samfunn omfatter mennesker som er innstilt på å leve sammen med andre i gjensidig respekt og velvilje, og mennesker som søker trygghet i å dominere andre» (2016, s. 196).
Nussbaum foreslår at en essensiell faktor for å forme flere av den første sorten, og færre av den siste, er utdanning. Barnet, skriver hun, er fra fødselen av fullstendig avhengig av omsorgspersoner, og når vissheten om dette tas inn, oppstår skamfølelser som senere
omgjøres til avsky (2016, s. 198). Avskyen, som etter hvert begynner å gjøre skade, flyttes så over på andre barn:
En effektiv måte å distansere seg fra egen dyriskhet på, er å projisere de dyriske egenskapene – vond lukt, kroppslige utsondringer, slim – over på en gruppe mennesker og deretter behandle denne gruppen som smittsomme eller fordervelige, gjøre dem til underklasse, og faktisk også til en grense eller buffer mellom den engstelige personen og de fryktede og stigmatiserende egenskapene ved det dyriske. Barn begynner å gjøre dette svært tidlig, idet de definerer enkelte andre barn som skitne eller ekle.
(Nussbaum, 2016, s. 199)
Videre skriver hun at barna lærer seg, av det voksne samfunnet som omgir dem, å rette den projiserte avskyen over på spesifikke undergrupper, for eksempel kvinner (Nussbaum, 2016, s. 199-200). Forskere har oppdaget, skriver Nussbaum, at projisering av avsky i mange
kulturer, har en sentral kjønnsbetinget komponent (2016, s. 201). For å motvirke dette, og skape mennesker med sympati og medlidenhet, må utdanning til. Kulturen, skriver hun, blir en sterkere påvirkning, etter hvert som ungdom nærmer seg voksenlivet:
Hvis ungdomskulturen definerer ‘et skikkelig mannfolk’ som en som verken er svak eller trengende og som har kontroll over alt han ønsker seg i livet, vil dette gi næring til infantil narsissisme og være sterkt hemmende for utviklingen av medfølelse med kvinner og andre mennesker som oppfattes som svake eller underlegne. (Nussbaum, 2016, s. 204-205)
En sentral del av kulturen, og av utdanningen, er fortellingen. Jeg benytter meg av Nussbaums teori, når jeg i kapittel sju diskuterer Ankers og Nedreaas’ etiske, litterære prosjekter.
I de neste to kapitlene viser jeg hvordan Nini Roll Anker, både gjennom organisert arbeid og gjennom sitt forfatterskap og sine tekster, kjemper kvinnenes og fredens sak.