• No results found

Minneord

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Minneord"

Copied!
2
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Minneord

OSS IMELLOM

Minneord | Tidsskrift for Den norske legeforening

(2)

Det kom ikke uventet – likevel var det med stor sorg vi mo ok meldingen om at Ellen døde 15.3. 2011 e er en lang kamp mot kreftsykdommen, 63 år gammel. Helt fra studietiden spøkte hun med alt hun skulle gjøre når hun ble pensjonist og fikk god tid. Hun oppnådde ikke å bli pensjonist, men understreket at hun likevel hadde ha et svært godt liv og at hun var fornøyd med alt hun hadde få være med på og opplevd.

E er oppvekst og skolegang på Ringerike tok Ellen medisinsk embetseksamen ved Universitetet i Oslo i 1973. Hun hadde turnustjeneste ved Kongsvinger sykehus og i Haram kommune. E er til sammen ti år ved Regionsykehuset i Trondheim og Gjøvik

fylkessykehus begynte hun som kommunelege og privatpraktiserende allmennlege i Sør- Fron i Gudbrandsdalen sammen med sin Sigurd. Her arbeidet hun til hun ble syk og må e slu e i 2009.

Helt fra studietiden var Ellen faglig dyktig og på mange måter perfeksjonist. Hun var faglig engasjert, var spesialist i allmennmedisin, veileder i allmennmedisin og var bl.a. aktiv i Oppland legeforening. I tre korte perioder arbeidet hun som lege ved Longyearbyen sykehus på Svalbard.

Ellen og Sigurd var kullkamerater. De giftet seg i 1974, og siden var de et godt team både i yrkeslivet og privat. De la ned mye arbeid i restaurering av farsgården til Sigurd i Sør-Fron, der den ligger vakkert til oppe i lia. Ellen trivdes svært godt der, og det ble et godt hjem for Ingunn, Torstein og Eyvind. På fritiden var Ellen med i flere lag og foreninger. Hun reiste mye både i Norge og i utlandet og drev også mye med quilting.

Ellen opplevde å bli bestemor til Iver og Sigurd. Hun var svært stolt av dem, og de lyste opp tilværelsen hennes. Den siste tiden hun var syk, ble slitsom, men den jordnære og nøkterne måten hun taklet også denne situasjonen på, må e gjøre inntrykk på alle som var nær henne. Det blir et stort savn e er henne, ikke bare for Sigurd og den nærmeste familien, men også for alle oss andre som har kjent Ellen i så mange år.

Publisert: 6. mai 2011. Tidsskr Nor Legeforen. DOI: 10.4045/tidsskr.11.0390

© Tidsskrift for Den norske legeforening 2022. Lastet ned fra tidsskriftet.no 17. juli 2022.

 

Minneord | Tidsskrift for Den norske legeforening

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Sentralsykehuset i Buskerud 1987 – 88, dere er distrik urnus i Lørenskog, så var hun et halvt år ved Lillestrøm legesenter og e år ved Drammen

Revmatismesykehus begynte han videre spesialisering i revmatologi, som ble hans spesialområde, i 5 – 6 år ved Haugesund Sanitetsforenings Revmatismesykehus, og fra 1983 som

Allerede under tjenesten her fikk han kreft for første gang og reiste tilbake til Belgia for å la seg operere der.. E er de e bosa e han seg med familien i Skien og

I 1950 reiste familien til Snertingdal der Nylander var distriktslege frem til 1978.. Han sa e si preg på helsearbeidet i bygda og gjorde en stor innsats for

Mange andre land misunner oss det at vi i vårt land har klart å samle såpass høyspesialisert medisin ved e sykehus, men i nært samarbeid med alle andre sykehus i Norge..

Han innså tidlig at dialyse var en dårlig erstatning, og hans iherdighet og dyktighet gjorde Sørlandets nyrepasienter til en privilegert gruppe.. År e er år kunne man

Han e erlater seg en stor familie, og våre tanker går til hans kone Solveig, hans barn og barnebarn.. Ugland er stort, og vi vil minnes ham

Han e erlater seg et stort tomrom i det medisinske miljøet ved sykehuset Telemark og i det norske lungemedisinske miljøet.. Tankene går til hans kone Birthe og barna Marianne