01 15.09.2020 BREMANGERLANDET_FELTRAPP_MYR_09-2020 KD TVW MHE
NOTAT
OPPDRAG Bremangerlandet, myrovervåking DOKUMENT KODE 10211972-01- RIVASS-
NOT- 001
TEMA Feltbefaring - overvåkingsprogram TILGJENGELIGHET Åpen
KUNDE SFE OPPDRAG-LEDER Maren Hana Einervoll
KONTAKT Lars Johan Sivertsen UTARBEIDET AV Kjell Dalviken
KOPI ANSVARLIG ENHET 10105070 Multiconsult
Norge AS
SAMMENDRAG
I forbindelse med vurdering av program for myr-overvåking for Bremangerlandet vindpark, Bremanger kommune i Vestland Fylke ble det gjennomført en befaring i området 2.9 2020 av hydrolog Kjell Dalviken, Multiconsult.
Myrområdet rundt Stormyra ble vurdert i forbindelse med planlagte vei-traseer i myrområdet. Behovet for overvåking ble vurdert og dette notatet inneholder et forslag for avgrenset overvåkingsprogram i forbindelse med anleggs- virksomhet og inngrep i myr-området. Stormyra er det myrområdet som er mest dominerende og det som vurderes som aktuelt å overvåke med tanke på den planlagte aktiviteten i området.
1 Generelt
I forbindelse med etablering av en vindpark på Bremangerlandet, nord for Steinfjellet, vil enkelte av vei-traseene mellom turbin-installasjonene krysse et begrenset område med myrlandskap. Det mest aktuelle området er utfra tidligere studier lokalisert til lokaliteten Stormyra, som ligger øst for Steinfjellet. Dette er et landskap med skrånende myr med det øvre partiet i sør-vest og helning mot nord-vest. Det øverste myr-området er relativt flatt med et mindre vann, Steinfjellvatnet, på det flateste partiet. I tilknytning til vannet finnes et avgrenset myrområde som identifiseres som matesystemet for grunnvannsiget i den skrånende Stormyra.
Stormyra er planlagt krysset av to vei-traseer, med et møtepunkt mellom disse. Bakgrunnen for et overvåkingsprogram er for å dokumentere om anleggsaktiviteten og de endelige veitraséene vil ha noen negativ innvirkning på området som følge av endringer i grunnvannsspeilets nivå og
variasjonsmønster. Dette er spesielt knyttet til den naturlige utvikling av myrforekomsten sammen med eksponering av lagret CO2 i myra, da som følge av lavere grunnvannsspeil forårsaket av menneskelig aktivitet.
Fi gur 1. Bi l d e t v i s e r S t e i n f j e l l v a t n e t i forgrunn me d e t f l a t t my r o mr å d e ø v e r s t i S t o r my r a b a k. (Bi l de: Mul ti consul t 2020)
2 Fe ltstudie
En bef ari ng med en begrenset f el tstudi e, da over en dag, bl e gj ennomf ørt i området Stormyra, 2.
september 2020. Formål et var å avdekke myr o mr å d et s b es ka f f en h et , o mf a n g o g l o ka l i s er i n g a v et even t u el t må l e- og observasj ons-program. Vi dere var f ormål et å veri f i sere det reel l e behovet f or programmets omf ang og utstrekni ng samt i denti fi sere omtrentl i ge punkt-lokaliteter for installasjon av i nstrumenter.
Definisjon
My r o p p s t å r d e r gru n n van n s s p ei l et kr ys s er t er r en go ver f l at en . I t i l l egg s å b es t år myr s u b s t an s av torv, samt omdannede pl anterester akkumul ert over ti d sammen me d g o d t i l g a n g t i l v a n n . Myra har et habi tat der det er et god t mi l j ø for spesi el t utvi kl et pl antemateri al e. I den umettede sonen brytes torven ned naturl i g under f orhol d med god ti l gang ti l oksygen.
Un d e r g r u n n v a n n s s p e i l e t f i n n e r ma n e t v a n n me t t e t l a g , d e r d e t i k k e e r t i l g a n g på oksygen, såkal t anaerobe f orhol d, og nedbrytni ngen av torven skj er derf or svært sakte. Den l angsomme
nedbrytni ngen gj ør at produksj onen av pl antemateri al e i myra er større enn nedbrytni ngen og torva akkumul eres grad vi s . Inngrep i myr kan ofte føre ti l utfordri nger med dreneri ng. Ved
dreneri ng bl i r grunnvannsni vået senket, mer oksygen kommer i nn i systemet og dermed ødel egges CO2 l agri ngs-egen s ka p ene i myra.
I Norge vari erer myrenes dybde. Noen myrer har en dybde på 1-2 met er, men s an d re myrer kan h a dybder oppti l ca. 10 meter. Et område betraktes som myr dersom dybden oversti ger 30-40 cm t orv.
Metodikk
Me t o d i k k e n u n d e r f e l t-bef ari ngen begrenset seg ti l en enkel undersøkel se av myrområdets dybde samt beskaffenhet og fukti ghetsgrad. Det bl e benyttet sondestenger for dybdeundersøkel sen samt to typer j ord-prøve bor. Det en e j ord b oret h ad d e s kj øt es t en ger med rekkevi d d e p å 7. 5 m d yp , me n s d e t mi n s t e b e n y t t e s f o r dyp i n n t i l 1. 20 m. Det mi n s t e j ord b oret b l e b en yt t et d a myren h ad d e svært begrenset dybde ( f i gur 2).
multiconsult.no
Jordprøvene ble ikke analysert da formålet med prøvetakingen kun var å kunne skille myrmateriale fra underliggende morene/stein-materiale. Dette ble kun brukt som en indikasjon på myr-
tykkelsen. Videre forteller jordprøven som tas opp noe om omfanget av vannmetning i substratet.
Figur 2. Myr-prøver tatt med jordprøvetaker (Bilder: Multiconsult 2020)
Et avgrenset område ble undersøkt med sondestang for å bestemme dybden av myr-forekomsten, samt at det på noen utvalgte områder ble tatt jordprøver, se figur 5.
I området rundt T12, se Figur 4, ble det tatt en rekke jordprøver samt benyttet sondestenger. Det var også en mindre myrforekomst i nærheten av T11 straks nedenfor stølsområdet. Denne ble undersøkt, men vurdert som så begrenset i utstrekning at det neppe er noen konsekvenser i forbindelse med veitraséens krysningen av denne.
Figur 3. Vindpark-område med angivelse av undersøkt område
Fi gur 4. Un d e r s ø k t my r o mr å d e a n g i t t me d r ø d s i r k e l
Fi gur 5. Angivelse av punkter med undersøkt jordprøvebor. Sondes t ang benyt t et på f l er e punkt .
Observasjoner
Bas ert p å d et vi s u el l e i n n t rykket av myrområd et, sammen me d s t ø t t e f r a p r ø v e t a k i n g e n o g
sonderi ngen, kan d et f as t s l ås at myr o mr åd et s o m s kal kr ys s es av p l anl agte vei traseer er grunn me d svært begrenset dybde.
multiconsult.no
Myren består vesentlig av relativt tørre torv-tuer med noen mindre områder med større
vannmetting. Myrområdet har en gradient mot nord-vest og det er kontinuerlig vannsig gjennom området. Dette mates fra den øvre flate delen av myrområdet som har nær-kontakt med
Steinfjellvatnet. Det går en traktorvei gjennom området i dag som er benyttet for adkomst til et støls-område. Denne krysser myrområdet omtrent på samme sted som den planlagte veitraséen.
Substratet på denne veien er stein og nedkjørt myr, men også med mye innslag av grus.
Det typiske for området er en rekke små vannkilder der noen åpner seg i myren. Disse fører til overflateavrenning og danner dreneringsmønster i form av små åpne bekker i myrområdet (fig. 6).
Drenerings-mønsteret virker stabilt og i en form for likevekt.
Figur 6. Myrområder ved veitraseens krysningspunkt (Bilde: Multiconsult 2020)
Sonde-prøvene viser at den generelle tykkelsen av torven ligger på 10-20 cm. I enkelte områder er det funnet dybder på 60-90 cm. Det ser ikke ut til å være morene eller kvabb under myren, men mye stein. Det var ikke mulig å hente opp noen jordprøver under selve torvlaget da jordbor og sondestenger kun støtte på stein.
Det generelle inntrykket av Stormyra er at den er grunn og har lite innslag av bløtmyr. Det er stort innslag av torvtuer og delvis tørre områder.
3 Overvåkingsprogram
På bakgrunn av felt-studier samt annen innhentet informasjon om myr-lokalitetene er det her foreslått et overvåkingsprogram lokalisert til Stormyra der interaksjonen mellom veitraséen og myrområdet er størst. De andre berøringsområdene, på lokaliteter hvor det er begrenset passering av meget små myr-forekomster, er betraktet som lite relevante for overvåking ut ifra forekomstens størrelse og eventuell potensiell negativ effekt ved en eventuell svært lokal senkning av
grunnvannsspeilet.
Overvåkingsprogrammet er tuftet på anbefalinger/retningslinjer fra Miljødirektoratet og Statens Vegvesen. Dette er knyttet opp mot Miljødirektoratets studier (Rapp. M-442/2015,
Miljødirektoratet), samt Staten Vegvesens anbefalinger (Rapp. Nr. 423/2015, Statens Vegvesen).
For å kunne dokumentere eventuelle endringer i forbindelse med den endrede aktiviteten i området anbefales det å legge opp til et begrenset måleprogram. Målsetningen med programmet vil være å dokumentere variasjoner i grunnvannsspeilet i området rundt veitraséenes krysning av Stormyra ved T12. Det vil ikke være nødvendig å supplere målingene med måling av poretrykk, så overvåking av grunnvannstand bør være tilstrekkelig.
Det bør etableres et målepunkt for måling av grunnvannsstand ovenfor og nedenfor veitraséenes anleggsområde. I tillegg bør det etableres en referanse-måling lengre opp mot de flate partiene ovenfor krysningspunktet som er upåvirket og da i tilstrekkelig avstand fra andre målinger.
Lokaliteten for referanse-målingen er knyttet til samme hydrostatiske trykk-område slik at det kan relateres til de øvrige målepunkt.
Figur 7. Lokalisering av målepunkt for grunnvannstand.
Figur 7 viser en omtrentlig plassering av målepunkt for grunnvannstand, GV-1, GV-2 og GV_REF.
GV_REF er referansepunktet, mens GV-1 og GV-2 er lokalisert henholdsvis ovenfor og nedenfor krysningspunktene for veitraséen. Den eksakte plasseringen besluttes på stedet basert på best mulig representativitet for målingene.
På de enkelte målepunktene etableres en «brønn», dvs et grunnvannsrør som plasseres ned i myra.
Dette er perforerte rør med små̊ hull i sidene hvor vannet fra torvsubstratet kan trekke inn. Røret må stå i noen timer eller over natten for at vannspeilet skal komme i likevekt inne i røret. Nivået på grunnvannet måles fra innsiden av røret. Røret posisjons-bestemmes med GPS-utstyr og høyden på rør-toppen bestemmes i NGO høydegrunnlag. Grunnvannstanden måles manuelt som differansen fra topp-rør og ned til grunnvannsspeilet. Grunnvannstandens nivå etableres da i NGO-høyde og alle rørene kan refereres i samme høydegrunnlag.
Materiale i myra er steinfylt, så det må benyttes boreutstyr/rigg for nedsetting av
grunnvannsrørene. Det bør legge opp til en instrumentering med måleintervall på en time og med lokal lagring av data i instrumentet. Instrumentet bør regelmessig, og daglig transmittere data til en FTP-server for web-basert presentasjon av data. Dette vil gi en god kontroll på endringer samt en bekreftelse på at instrumenter og sensorer fungerer tilfredsstillende. Eventuelle alarmer ved
multiconsult.no
bestemte hendelser kan legges inn ved behov. Grunnvannsendinger er langsomme av natur og hyppigere registreringsintervall enn en time er derfor unødvendig.
Etableringen av måleprogrammet bør startes så fort som mulig slik at det blir samlet inn ett sett med referanse-data før aktiviteten i området starter opp.
Det vil kun være behov for et begrenset tilsyn til målepunktene. Normalt er det ikke behov for tilsyn, men i noen tilfeller kan det være aktuelt å re-kalibrere vannstanden i rørene. Videre kan det være behov for å rense rørene dersom for mye torv-substrat siver inn. Dette gjøres ved å pumpe vann med høyt trykk ned i røret, slik at det organiske materialet skylles ut.
4 Anbefalinger
Traseenes passering av myrområdet kan ha betydning for grunnvannsig i torvlaget. Om
permeabiliteten endres kan dette ha innflytelse på grunnvannets bevegelsesmønster spesielt i et skrånende terreng. Om traséene velges langsetter myrområdets gradient bør det tilstrebes å velge løsninger som har tilsvarende permeabilitet i veitraséens oppbygning som områdene rundt for å unngå å øke grunnvannssiget under selve veitraséen.
I dag finnes det en rekke naturlige renner/bekke-drag i myrområdet. For å opprettholde dette mønsteret og den likevekt som naturlig finnes, bør man legge inn rør/gjennomføringer i veitraséen som ikke hindrer denne gjennomstrømningen da på steder der overflatevann renner i dagen.
5 Referanser
Rapp. M-442/2015, Miljødirektoratet, Forslag til hydrologisk overvåking av restaurert myr i Norge Rapp. Nr. 423/2015, Statens Vegvesen, Når vegen berører myra. God forvaltning av myr i
vegplanlegging, bygging og drift