Lakseslakteri
Vedlegg 2.3.1
.Lerøy Aurora, Skjervøy .Oversiktskart på land .M 1:50.000
Vedlegg 2.3.3
.Lerøy Aurora, Skjervøy .Oversiktskart plassering av utslippspunkt
.Målestokk jf kart
VEDLEGG 3.2 - 3.5 - 3.6 - 4.8 – UTDYPING AV PUNKTER I SØKNADSSKJEMAET
Punktenei dettenotatetvisertil korresponderendepunkteri søknadsskjemaet.
3.2 Produksjonsbeskrivelse
LerøyAuroraAS sin sjømatfabrikkpåSkjervøydriftesihht gjeldendelovverk og haralle nødvendige tillatelser.Oppsummertdriver bedriftenpåmed:
Slaktingav laks Pakkingav fersklaks
Innfrysing og pakkingav hel laks
Fileteringog pakkingav ferskog evt. fryst laksefilet.
Behandlingav biprodukter Blodvannsrensing
Sløying Innfrysing av hel fisk Filetering
Slakteprosessenbestårav følgende aktiviteter:
Lossepumpem/rørledning
Lossetankm/avsiling,fisketellerog kjøling
Maskin(”Stunner”)for svimeslåingav laks
Bløggebord/bløggemaskinog utblødningstankm/rensesystem Sløyemaskinerog evt. enmanuell sløyelinje
Automatisk/manuellrensingav fisken
Buffer/vaske-/kjøletanketter sløying(evt.)
Kvalitetssortering(manuell) Automatiskanleggfor
vektgraderingm/ileggingi kasser og uttakav fisk til annen
produksjon,dvs.rundfrysingog evt.filetering
Is- doseringog lokkpålegging Palleteringsrobot-
/palleteringsanlegg Kjølelager/skipning.
Innfrysingsprosessenbestårav følgendetrinn/komponenter:
Innfrysingsreolermedplastbrett Manuell ileggingav fisk i reolene Innsettingav reoleri frysetunnel Tømmingav tunnel
Glasseringslinjem/arb.plattformer og aut.poseåpnerefor ilegg av glassertfisk
Gradering/veiing(evt.) og pakking i pappkartong
Stroppemaskinm/transportører Palleteringav ferdigpakkede kartonger
Skipning
Trinnenei fileterings-og
pakkeprosessener avhengigav hvilke produktersomproduseresog om produkteneleveresferskeller fryst.
En generellproduksjoninneholder følgendeprosesstrinn:
Hodekapping Filetering
Renskjæring/trimming Evt. skinning
Evt. porsjonskutting Størrelsesgradering Veiing/pakking Ising
Evt. innfrysing Palletering Lagring Skipning
Produksjonsmengde
Tabellenunderviserentenkt utvikling for produksjonsøkningenfra 2013til 2018og utover.
År
Kapasitet råstoff (tonn)
Gjennomsnitts- kapasitetpr skift (tonn)
Peakkapasitetpr skift (tonn)
Gjennomsnitts- kapasitetpr time (tonn)
Peakkapasitetpr time (tonn)
2013 78 313 157 386 9 23
2014 90 361 181 386 11 23
2015 102410 205 723 12 43
2016 120482 241 723 14 43
2017 120482 241 904 14 53
2018 144578 289 904 17 53
Økningenløsesvedå gåovertil permanenthelårligdrift medto skift. Kapasitetsøkningenvil skje gjennomforbedretteknologisomigjen gir enmereffektiv produksjonsprosess.
Den omsøktemengdener 145.000tonn. Tabellenoverer kun mentsomenillustrasjonovertenkt utvikling for produksjonsmengden.
Behandling av biprodukter fra slakte- og produksjonsprosessene Det er ingenendringeri detteprosessforløpeti forhold til gjeldendetillatelse.
3.5 / 3.6 Energisparetiltak og miljøme ssige vurderinger av produksjonen
Avfall/biprodukterfra produksjonsprosessenegjenvinnes/ivaretasnær100%. Tiltak i denne
sammenhenger å økesalgetav ferskebiprodukterfor å økelønnsomhetenog redusereforbruketav syre til konservering.Pga.transporttider dette avhengigav engeografisknærliggende
produksjonsetablering.
Prosessvannsomslippesut er bedrefiltrert ennforskriftenekrever.
Det jobbesogsåkontinuerligfor å redusereforbruketav isoporkasser.
4.1 Utslipp til vann - prosessavløpsvann
Alt prosessvannpumpesoverfettutskillerog miljøfilter på350 micronog desinfiseresvedtilsettingav klor. Det visestil vedlagtebeskrivelseav renseprosessen/godkjenningenfra Veterinærinstituttet.
Holdetankerer dimensjonertiht. holdetidog forbruksmengdevann.
Avsilt/filtrert tørrstoffensileres.
Slam/fettavskillerenharjevnlig tilsyn og tømmesregelmessig.
Sanitæravløpsvanner etablertiht. krav fra kommunale/offentligemyndigheter.
Utslippspunkteter ikke endretfra deneksisterendetillatelsen.
Sefor øvrig vedleggmedytterligerebeskrivelseav prosessen.
4.8 Resipient for utslipp til vann (unntatt sanitæravløpsvann)
Utslippetgårvia utslippsledningtil utslippspunktpåyttersidenav moloenplassert23 m underlaveste lavvann.
Resipientener ensjøresipientmedgodutskiftningog er ihht Forurensningsforskriftendefinertsom
«mindrefølsomtområde».Utslippspunkteter på23 metersdyp underlavestelavvann,noesomer 3 meterdypereennkravetpåminst20 meterunderlavestelavvann(i gjeldendeutslippstillatelse).
Utslippetbeståri hovedsakav sjøvann,noesomgir liten vertikal vannstrømi utslippspunktet.Dette,i tillegg til utslippspunktpå23 m, gjør at utslippet oppnårgod innlagringog overflatebruddunngås.
Utslipp er i et åpentterskelfritt område.Områdetskrånerjevnt ut mot store og dypereområdermedgod vannutskifting,betydeligresipientkapasitetog normaltoksygenrik.Jf bla vedlagteOlex registreringer.
Med det høyenivåetpårensingav prosessvannvil utslippetfra slakterietbli begrenset.Med
utgangspunkti hydrografiskeog topografiskeforhold og vurderingav vannområdene,vurderesutslippet til å væreforsvarligeslik at detteikke medførerulemperfor miljø eller omgivelser.
Ved å kun benyttegodkjentdesinfeksjonsanleggfor blod- og prossesvann,unngåsfarefor potensiell smittespredningfra slakterivirksomheten.Dettesikresgjennomførti henholdtil bedriftenskontroll og styringssystemer(egenkontroll,kvalitetsrutiner, internkontroll– akvakultur,HMS etc).
Nærmestelakseførendevassdrager Oksfjordvassdraget i enavstandpåca20 km til SkjervøyHavn.
Nordreisavassdrageter et nasjonaltlaksevassdragmedentilsvarendeavstandpåover30 km.
Det er storgrunntil å tro at utslippetikke vil gi særligeffekt påresipienten.
Noenytterligereresipientundersøkelserog måleprogramvurderesikke somnødvendig.
VEDLEGG3.4: BESKRIVELSEAVENERGILEDELSE
LerøyAuroraSkjervøyskalslakteog pakkeover 60 000 tonn (rv) laksi år. Produksjonomfatter fersk rund laks,filet og frossenprodukt. produksjoner energikrevende,i 2012 var samletenergiforbruk knyttet til denneaktivitetenpå ca5,8 gwh.
Produksjonsanleggble i 2007 overtatt fra «SkjervøyRekeindustri», som produserte frosne reker.
Dagensanleggbærerpreg av flere år med suksessiveombyggingog påbygging.Engrov kartleggingi forbindelsemed at bedriften har igangsattarbeidet med å implementere energiledelsehar vist et klart potensiale for energieffektivisering.
Lerøy Aurora Skjervøyhar inngått en kontrakt med ENOVAfor innføring av energi ledelse på fabrikken.Systemetvil byggepå EnergiledelsestandardISO50001.Ambisjonen er å redusereenergi forbruk med minimum10%somtilsvarer0,6 GWh/år.
Det jobbes nå for å etablere energi flyt på fabrikken. Det er investert i et omfattende prosess overvåking system. I tillegg til det total energi forbruk, er energi forbruk for energi intensive delprosesserblir kartlagt.Hele18 strømmålerer installert i fabrikken:
o Energiforbruk til hver stor kuldekompressorer målt o Energiforbruk vedkassefabrikk
o Energiforbruk for bygningsmasseoppvarminger målt o Energiforbruk for en del støtte-prosesserer målt
Produksjoner en kompleks prosess,informasjonblir akkumulerti tre energi indikatorer som følges nøyemed:
o Spesifikkenergiforbruk for frossenfisk (kWh/kgprodukt) o Spesifikkenergiforbruk for ferskfilet (kWh/kgprodukt) o Spesifikkenergiforbruk for ferskrundt fisk (kWh/kgprodukt)
Årsresultat blir publiserti ENOVAdatabaseog sammenliknesmed andreaktøreri bransjen.Målet er å væredet mestenergieffektivelakseslakterii Norge.Vi har et veldiggunstigutgangspunkther i nord takket være tilgangtil rent og kaldt vann.
Etter få måneder drift har overvåkingsystemet allerede identifisert potensial for forbedring. Vi jobber målrettet i to retninger:
- Per dagsdato er det installert varme gjenvinningder en del av restvarmenfra produksjonen benyttestil oppvarming. Dette gjelderf.eks.varmefra kompressorer,olje kjølere og varmei het gassomer gjenvunnettil oppvarmingav byggog vannforvarming(til dampproduksjon).
Utvidelseav produksjon/kontorarealgir mulighetfor økte varmegjenvinning.Det vurdereså sette i gangen kombinert varmepumpesom vil produserekulde, ta ut varmefra produkt og oppgraderedenvarmen til en temperatur somer tilpassetoppvarming.
- Dagenskulde anlegg benytter store skrue kompressorermed sleide regulering som er egentlig alt for stor meste parten av tiden. Det resulterer i lav del last drift og dårlig effektfaktor. Turtall reguleringvil bedre effektivitet, det vurderes å optimere eksiterende kompressor park, sånn att mindre kompressorerdekker lavere last. Det forventes att effektfaktor vil forbedresmed minimum20%.
Vedlegg 4.1 analyseresultater
Vedlegg 4.1 beskrivelse av renseanlegg
Vedlegg 4.8
