1
Bruk av systematikk i barnevernets undersøkelsesarbeid
Konferanse i samarbeid mellom
Bufdir, Fylkesmannen og RKBU/RBUP
Erfaringer med og meninger om bruk av systematiske metoder i barnevernets undersøkelsesarbeid
Åse Bratterud RKBU Midt-Norge
Regionalt kunnskapssenter for barn og unge – psykisk helse og barnevern
Kunnskap til beste for barn og unge
3
Kort om RKBU/RBUP
• Regionale forsknings- og utviklingssenter som skal bidra til å øke
kvaliteten på tjenestene rettet mot barn og unges psykiske helse og omsorg.
• Tidligere RBUP og BUS – nå =RKBU Nord, Midt og Vest Fortsatt RBUP Øst/Sør
• Forskning, tjenestestøtte, opplæring/undervisning og formidling
• Kommunale helse- og barneverntjenester
• Spesialisthelsetjenesten og statlig barne- og familievern
• Barnehage og skole
• Tjeneste/arenaovergripende aktivitet
• Tilskudd og oppdrag fra Helsedir og Bufdir
• Langsiktige – og korte konkrete oppdrag
• I tillegg eksterne forskningsmidler – utvikle mer kompetanse om
barn og unges psykiske helse, omsorg og barnevern
RKBU Midt-Norge
Kunnskapssenter for barn og unge – psykisk helse og barnevern
• Opprettet 2013 tidligere RBUP og BUS
• Møre- og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag
• Ved Det medisinske fakultet ved NTNU
• Hovedkontor i Trondheim på Øya
• Ca. 50 ansatte, to i Ålesund og snart to i Levanger
• Flerfaglig miljø – utvikler og formidler kompetanse
• Opplæring og videreutdanning – master i barn og unges
psykiske helse, temafordypning, kurs, konferanser, fagdager
• Samarbeider med de andre kompetansesentrene nasjonalt og regionalt
• BUP, Bufetat, Fylkesmann, Høgskoler, Kommuner
5
Om spørreundersøkelsen
• Alle barnevernledere i landet mottok et elektronisk spørreskjema 11. september 2014
• 317 barneverntjenester og i alt 217 svar. 68%
• Hva brukes av systematikk i barnevernets undersøkelsesarbeid?
• Erfaringer med systematikk i undersøkelsesarbeid
• Undersøkelsesmaler f.eks. Kvello
• Systematiske fagmetoder, f.eks. Familieråd, Undersøkelsesmøte
• Standardiserte kartleggingsverktøy, f.eks. ASQ, Abuse Index
• Meninger om styrker og svakheter
• Undersøkelsemaler
Hva ønsket vi info om?
• I hvor stor grad brukes systematikk i barnevernets undersøkelsesarbeid?
• Hva brukes?
• Hva brukes hvor? Regionsvise fordelinger
• Er det forskjell på store og små tjenester?
• Er det forskjell på hvordan tjenestene er organisert?
• Hva er positive og negative erfaringer?
• Meninger om bruk av undersøkelsesmal og
standardiserte kartleggingsverktøy?
7
Bruker barneverntjenestene systematikk i undersøkelser?
• Skriftlige prosedyrer for å vurdere meldinger
• I alt 70 % har det
• Skriftlige prosedyrer for hvordan gjennomføre undersøkelse
• I alt 91 % har det
• Hvor mange bruker elektroniske fagprogram?
• I alt 99 % bruker elektronisk fagprogram
Bruker barneverntjenestene systematikk i undersøkelser?
• Hvor mange bruker undersøkelsesmal?
I alt 94 % bruker en mal for undersøkelse
• Hvor mange bruker systematiske fagmetoder?
I alt 86 % bruker en slik metode
• Hvor mange benytter selv eller innhenter fra andre info fra standardiserte kartleggingsverktøy?
I alt omtrent 60 % benytter det selv eller innhenter
9
Hva brukes av barneverntjenestene nå?
Fagprogram Familia ACOS
Brukes ikke 1 % Annet 2 %
84 % 16 %
Undersøkelsemal Kvello Nygren Fagtekst Egenutviklet
Brukes ikke 6 % 60% 2 % 16 % 49 %
Hva er de egenutviklede modellene inspirert av?
Bruker deler av Kvello-malen, men tilpasser til hver sak hvor omfattende vi kan/bør gjøre arbeidet.
«Undersøkelsesmalen har tatt utgangspunkt i Kvellomalen, men med lokale justeringer, da spesielt sett opp mot undersøkelser i familier med annen lands bakgrunn.»
Ramme for å sikre hovedelementer
«Utgangspunkt i lovverk og Rutinehåndbok utgitt av BLD.»
Standard mal i Familia
Elementer fra ulike maler.
«Inspirert av Kvello, Killèn, Haavik etc... Hovedinnholdet er bygget på samspill, risikofaktorer, observasjoner, samtaler med barn / foreldre.»
Ulike hovedfokus.
«Fokus på struktur, slik at det ikkje vert brukt for lang tid og vert gjort for omfattande.»
«Fokus i undersøkelsen på bekymringer, ressurser og hva som skal skje videre. Fokus på å involvere foreldrene og barna i undersøkelsen.»
Stoppunkter i undersøkelsesfasen Nettverksmodell
11
Bruker alle ved tjenesten undersøkelsesmal ?
• Bruker alle saksbehandlerne mal?
79 % svarer ja
• Får alle nytilsatte saksbehandlere opplæring?
Ja - svarer 87 % av lederne
I hvilke saker brukes undersøkelsesmal?
Ja Nei Total
Saksbehandlere kan selv avgjøre om de vil bruke den
24 76 100%
Malen skal brukes i alle saker
75 25 100%
Malen brukes kun i de mest alvorlige sakene
24 76 100%
Innholdet i saken avgjør om undersøkelsesmal brukes
61 39 100%
13
Bruk av systematiske fagmetoder
Systematiske fagmetoder
Familieråd Flippover Systematiske barnesamtaler
Undersøkelses- møte
Brukes ikke 14 % Annet 14 %
69% 24% 53% 54%
Hvilke andre systematiske fagmetoder er i bruk i undersøkelsarbeid?
Den som ligger i Familia
«Undersøkelsesmalen som var integrert i Familia – før Kvellomalen.»
Kvello
«Kvello i de mest alvorlige sakene, ellers blir det for omfattende og tidkrevende.
Tilpasset egen modell til Kvello.»
Klemmetsrudmodellen i voldssaker
En kombinasjon av Familia og Kvello
«Da Kvellos kartleggingsmal ikke har flettefunksjon inn i undersøkelsesrapporten i Familia, har vi utarbeidet undersøkelsesrapporten lik som kartleggingsrapport.»
Diverse
Karen Hassel, Nettverkstilnærming, Genogram, Livssøyle, Undersøkelsesplan, Signs of safety
Kun myndighetskravene
15
Litt oppsummering
• Bruk av undersøkelsesmal og systematiske
fagmetoder er utbredt i barneverntjenestens arbeid
• Det er Kvellommalen for undersøkelse som er den malen som flest benytter
• De fleste tjenester praktiserer at mal skal brukes i alle saker
• Familieråd, barnesamtaler og undersøkelsesmøte er
systematiske fagmetoder flest tjenester benytter
Hva brukes hvor?
Undersøkelsesmal - Brukes nå
Region
Benytter ikke mal Totalt 6%
Kvello
Totalt 60%
Nygren
Totalt 2%
Fagtekst
Totalt 16%
Egenutviklet
Totalt 49%
Nord
Brukes ikke 10 %
33 - 13 48
Midt
Brukes ikke 4 %
61 7 6 41
Vest
Brukes ikke 8 %
77 - 12 50
Øst
Brukes ikke 3 %
63 - 26 55
Sør
Brukes ikke 5 %
60 4 11 47
17
Hva brukes hvor?
Systematiske fagmetoder
Region Familieråd
Totalt 69%
Flippover
Totalt 24%
Systematiske barnesamtaler
Totalt 53 %
Undersøkelses møte
Totalt 54 % Nord
Brukes ikke 27 % Annet 5 %
54 19 43 57
Midt
Brukes ikke 14 % Annet 23 %
73 27 41 59
Vest
Brukes ikke 22 % Annet 13 %
60 15 49 44
Øst
Brukes ikke 2 % Annet 18 %
80 30 64 48
Sør
Brukes ikke 8 % Annet 15 %
77 28 59 67
Hva brukes av små og store tjenester?
Undersøkelsesmal – bruker nå
Antall saksbehandlere som arbeider med undersøkelse
Kvello Nygren Fagtekst Egenutviklet
1-4 saksbehandlere 58 2 14 43
5-9 saksbehandlere 60 2 12 52
10-14 saksbehandlere 57 - 25 71
15 eller flere 68 - 25 50
19
Hva brukes av små og store tjenester?
Systematiske fagmetoder
Antall saksbehandlere som arbeider med undersøkelsessaker
Familieråd Flippover Systematiske barnesamtaler
Undersøkelses møte
1-4 saksbehandlere 63 26 43 53
5-9 saksbehandlere 67 16 48 57
10-14 saksbehandlere 81 19 86 38
15 eller flere 88 40 76 52
Barneverntjenestens organisering Systematiske fagmetoder
Generalist - spesialist Familie- råd
Flippover Systematiske barnesamtaler
Undersøkelse- møte
Generalist – følger saken Brukes ikke 18 %
Annet 10 %
65 20 46 46
Spesialist –kun undersøkelse Brukes ikke 2 %
Annet 13 %
81 29 68 65
Både generalist og spesialist Brukes ikke 13 %
Annet 32%
68 29 58 58
21
Barneverntjenestens organisering
Undersøkelsesmal
Generalist - spesialist Kvello Nygren Fagtekst Egenutviklet
Generalist – følger saken 54 - 18 49
Spesialist – kun undersøkelse 66 6 14 44
Både generalist og spesialist 73 - 12 64
Litt oppsummering igjen
• Kvellomalen brukes minst i Nord og mest i Vest
• Systematiske fagmetoder er godt utbredt i hele landet, men mest utbredt i Øst og Sør og minst i Nord og Vest.
• Familieråd brukes mest i Øst og minst i Nord
• Familieråd og systematiske barnesamtaler er mest utbredt i mellomstore og store tjenester
• Generalistene benytter Kvellomalen minst – de som
bruker både generalist og spesialistmodell benytter mest
Kvellomal og egenutviklede maler.
23
Erfaringer med å benytte undersøkelsesmal
• Barnevernleder sin oppfatning om saksbehandlers holdning til bruk av undersøkelsesmal
• Hva er barnevernlederenes erfaringer om styrker ved bruk av mal?
• Hva er barnevernledernes erfaringer om mangler og
utfordringer ved bruk av mal?
Erfaringer med bruk av undersøkelsesmal
Barnevernleder sin oppfatning om saksbehandlers holdning til bruk av undersøkelsesmal
• Gode og nyttige verktøy?
47 %
• Både positive og negative forhold ved bruk av mal?
52 %
• Negative til å bruke mal?
0,5%
• Vet ikke
0,5 %
25
Hva er barnevernlederenes erfaringer om styrker ved bruk av mal?
Helhet og oversikt
«Det er med å rydde og systematisere i sakene. Det blir tydeligere hva vi mangler og som det må finnes mer ut om. Skaper oversikt og forutsigbarhet for både brukere og saksbehandlere.»
Kvalitetssikring
«Kvalitetssikre at alle vurderinger er tatt, og at vi tilbyr en enhetlig undersøkelse for alle barn.»
«Sikrer at det gjøres en barnevernfaglig vurdering som kan etterprøves av andre.»
Gir et godt og systematisk arbeid
«Det gir både saksbehandler og avdelingsleder god mulighet til å planlegge og følge opp undersøkelsen. Innhentet informasjon sorteres på en hensiktsmessig måte som gir barneverntjenesten en god og systematisk oversikt over saken slik at kvaliteten på våre beslutninger blir gode.»
Mer likhet i hvordan undersøkelser gjennomføres
«Får fokus på barnet, beskyttelses og risikofaktorer. Alle barn/familier får "lik"
behandling.»
Sikrer at relevante tema får fokus
«Sikrer at alle sider ved saken er belyst. Fokuset er ikke bare på feil og mangler, men ressursene belyses også. Fokuset rettes ikke bare mot individer
(foreldre/foresatte og barna) men også mot samfunnets forpliktelser når folk strever.
Lettere å finne de "rette" tiltakene som kan endre/utvikle det som er kartlagte utfordringer.»
Økt rettssikkerhet / lettere å forholde seg til for familiene
«Skaper god og systematisk jobbing - lettere å opprettholde fristene - familien er kjent med hva en undersøkelse vil innebære - får et bevisst forhold til hva
undersøkelsen innebærer.»
Sikrer en grundig gjennomgang av saken Gir et nyansert grunnlag for beslutning.
«Gir oss bedre og mere nyansert grunnlag før beslutning. Hjelper oss å finne fram til riktige hjelpetiltak. Gir godt grunnlag for evaluering av tiltak.»
Fremmer fagligheten Gir økt fleksibilitet
«Det blir en tydelig struktur, ingen automatikk i at alt skal gjøres i hver sak, men en vurdering i hvert enkelt tilfelle.»
Effektivt, sikrer tidsfrister
27
Hva er barnevernledernes erfaringer om mangler og utfordringer ved bruk av mal?
Tar tid
«Det er en utfordring at vi starter opp for seint i mange saker, og at det arbeides etter et tidspress som påvirker kartleggingsmulighetene.»
«Utfordringene vi møter på er at vi så langt ikke har fått muligheten til å bli gode nok på observasjonsdelen. Den tar veldig mye tid.»
For omfattende
«Saksbehandlerne blir lett litt fanget av malen, de har problemer med å sortere bort de deler av malen som har mindre relevans i den enkelte sak. Saksbehandlerne opplever at det blir mye (enda mer) skriving ved at det skrives notater fra de enkelte samtalene/besøkene før dette i neste omgang blir tatt inn i malen.
Arbeidet med malen oppleves som overveldende og blir sjelden fullført.»
Utfordrende med implementering/opplæring
«Hyppig utskiftning av saksbehandlere og stort arbeidspress. Manglende opplæring.
Tidkrevende å bruke malen før vi har lært det godt nok. Vanskelig å endre på rutiner.»
Fare for standardisering og lite rom for skjønn
«Saksbehandlere kan bli for lite selvstendige til å tenke utover malen.»
Endring av praksis gir usikkerhet
«Utfordringene generelt er å bruke noe man ikke konsekvent bruker. Å endre yrkesutførelse og praksis. Kvello-malen er / har vært noe teknisk utfordrende og den er omfattende for mindre undersøkelser. Den er ikke dekkende for ungdom slik vi opplever det.»
«Undersøkelsesplanen er for «vanlig» den dekker det meste man har på autopilot og kan oppleves som bare et ark å fylle ut for saksbehandler.»
Fare for overdimensjonering av enkle saker
«Kan opplevast som omfattande og rigid dersom den blir brukt i stor grad i saker av mindre alvorlighetsgrad.»
Fletting, integrering av systemer
Vanskelig å velge ut noen elementer fra malen, risiko for tilfeldigheter
29
Hvorfor brukes IKKE undersøkelsesmal?
Svarene kan sorteres i disse hovedgruppene:
Mal er under utarbeidelse
Vi ønsker den, men det er en tidkrevende implementering
«For liten kapasitet i tjenesten for å implementere denne.»
Ved å benytte mal blir undersøkelsen mer omfattende enn formålet tilsier
Få ansatte, stor utskifting
«Vi er en liten barneverntjeneste og har hatt stor utskifting av personale, både saksbehandlere og leder.
Har ikke tilgang
«Vi søkte i utgangspunktet om opplæring på Kvello-malen, men kom ikke med.»
Standardiserte kartleggingsverktøy
- Det vanligste å benytte selv
Ja benytter selv
Innhenter fra andre
Benyttes ikke
Foreldrenes kompetanse i å forstå barnet sitt
43 14 43
Foreldrenes evne til godt samspill med barnet
45 15 40
Utøvelse av vold i familien
29 25 45
Barnets tilknytning 36 22 42
Barnets omsorgssituasjon 34 22 44
Barnets behov 30 24 46
Barnets livskvalitet 30 17 53
31
Standardiserte verktøy
- Vanlig å innhente fra andre
Ja benytter selv
Innhenter fra andre
Benyttes ikke
Foreldrenes psykiske helse 20 40 41
Foreldrenes rusvaner 13 51 36
Barnets psykiske helse 16 53 31
Barnets fysiske helse 13 53 34
Barnets atferd og utvikling 19 49 32
Barnets sosiale fungering 22 44 34
De mest brukte standardiserte kartleggingsverktøy
Ja benytter selv
Innhenter fra andre
Benyttes ikke
WMCI (Working Model for the Child Interview)
16 10 74
ASQ 14 21 65
ASQ:SE (Ages & Stages Questionnaires)
10 18 72
ECBI 10 13 77
Crowell-prosedyren (samspill 1-5 år)
9 9 82
Døgnklokke 9 13 78
Fremmedromprosedyren 7 17 76
Tilknytningsdagbok 5 8 87
33
De mest brukte standardiserte kartleggingsverktøy
Ja benytter selv
Innhenter fra andre
Benyttes ikke
WISC
(Wechsler Intelligence Scale for Children)
2 57 41
REYNELL (Språktest)
1 43 56
CBCL 3 31 66
ASEBA 3 26 71
DAWBA (Develop and Well-Being Asessment)
1 11 88
Et mangfold av verktøy benyttes ved undersøkelsessaker
Oversikt over andre verktøy barnevernlederne listet opp:
• Nettverksmøter
• AAI intervju med foreldre
• Kari Killen
• Filming IA (Insightfulness Asessment)
• Globalt intervju
• AUDIT
• Nettverkskart
• Narrative metoder
• Livets tre
• Filmsnutter
• Livsformsintervjuer
• Livssøyle
• Musa Marius
• Genogram
• Anamneser
35
Et mangfold av verktøy benyttes ved undersøkelsessaker
• Barn og foreldres utviklingshistorie
• Tilknytningsintervju
• Kroppen min
• Hvordan har jeg det?
• Bamsekort
• Metodikk fra COS
• Klemetstrudmodellen
• Becs selvrapporteringsskjema knyttet til kartlegging av depresjon (BDI-C) og angst (BAI)
• Kartleggingsskjema for tilknytningsforstyrrelser
• IWMC
• COS – P
• Trygg base
• Childrens play set / In my shoes
• Family dialog set
Mer erfaringsinnhenting!
Hva mener du?
• Vi trenger også dine innspill! Konferansen inngår derfor også i erfaringsinnhenting.
• Hva er viktig å styrke i undersøkelsesarbeidet?
• Etter lunsj vil dere få utdelt et ark med 2 spørsmål vi ber dere svare på. Svarene samler vi inn.
• Vi vil også notere litt fra innspill som kommer fra innlederne fra kommunene og fra dere i plenum
• Svarene vil bearbeides og inngå i en rapport til Bufdir
sammen med resultater fra spørreundersøkelsen til
barnevernlederne
37
