Gode ideer – fremtidens arbeidsplasser

Gode ideer – fremtidens arbeidsplasser

Regjeringens gründerplan

Foto: Novelda

Foto: Innovasjon Norge 2

Gode ideer – fremtidens arbeidsplasser

Regjeringens gründerplan

Foto: Innovasjon Norge

2

Innhold

Forord 5

1. Innledning 6

2. Tilgang på kapital i tidlig fase 11

A. Effektive kapitalvirkemidler 12

B. Et skattesystem som fremmer entreprenørskap 13

3. Tilgang på kompetanse 17

A. Bedre tilgang på veiledning og nettverk 18 B. Styrket entreprenørskapskultur i utdanningssystemet 19 C. Mer kommersialisering av forskning 20 D. Bedre beskyttelse av immaterielle verdier 20

4. Et attraktivt gründerland 24

A. Enklere for gründere 26

B. Bedre markedsadgang 27

C. Økt mangfold 28

D. Nye løsninger på sosiale utfordringer 29

Hva er en gründer

?

Med gründer mener vi personer som starter opp ny virksomhet for å skape verdier, enten på eget initiativ eller som knoppskyting fra eksisterende virksomhet. I denne planen legger vi særlig vekt på de nyskapende sidene av gründerskap – det vil si realisering av nye forretningsideer som bidrar til at vi jobber smartere og skaper større verdier.

Fenomenet som beskriver gründeres initiativ, evne til å se muligheter og å gjøre noe med dem innenfor en rekke områder i samfunnet, omtales ofte som entreprenørskap.

Foto: MESH Norway Foto: Thinkstock

4

Forord

Fremtidens arbeidsplasser blir skapt av mennesker som tør å ta en sjanse, og som satser på egne evner og ideer. Norge skal være et godt land å starte og utvikle nye bedrifter i. Mange av bedriftene som våre barn og barnebarn skal jobbe i, er ennå ikke etablert. Det er nå vi legger til rette for morgendagens arbeidsplasser.

Innovasjon i eksisterende foretak er nødvendig for å øke verdiskapingen og omstillingsevnen. Samtidig trenger vi enda flere dyktige gründere som starter nye og lønnsomme bedrifter. Norge har en rekke nyskapende entreprenører og fremragende gründermiljøer. Folks holdninger til gründer- skap blir stadig mer positive. Dette skal vi bygge videre på.

Selv om det går bra med Norge i dag, er det ikke gitt at det skal gjøre det i morgen. Vi har de siste tiårene beveget oss fra en hverdag hvor mange nordmenn hadde jobber med relativt lav lønn og lav skatteevne, til en situasjon hvor mange av oss både tjener bra og slik også har god evne til å betale skatt. Olje- og gassnæringen har vært motoren i denne omstillingen.

Nå står vi overfor en annen og ny type omstilling. Vi må skape nye jobber i andre næringer som også har høye lønninger, stor skatteevne og dermed finansierer det høye velferdsni­

vået vårt. Svaret er at vi ikke vet hvor de nye jobbene vil bli skapt. Innovasjon og nye arbeidsplasser har sitt utspring både fra eksisterende bedrifter og næringer – og fra helt nye ideer. Derfor trenger vi et mangfold av tiltak for å bidra til en langsiktig omstilling og for å trygge velferden. Det er avgjørende at både næringslivet vi har i dag rustes for omstillingen, og at vi legger til rette for flere gode gründere.

Derfor legger regjeringen frem denne gründerplanen. I til­

legg legger vi frem et statsbudsjett for 2016 som skal bidra til arbeid, aktivitet og omstilling.

Budsjettforslaget fortsetter den langsiktige innsatsen for å styrke næringslivets omstillingsevne og konkurransekraft.

Regjeringen har allerede gjort mye for å legge til rette for omstilling i næringslivet. Vi bruker i dag 1,5 milliarder kroner mer på næringsrettet forskning og innovasjon enn i 2013, inkludert SkatteFUNN-ordningen. Det gir mer forskning og utvikling i næringslivet og grunnlag for nye produkter og tjenester som gir ny verdiskaping og vekst. Dette inkluderer styrkingen av gründerrelevante virkemidler som miljøtekno­

logiordningen og Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA). Disse vil regjeringen styrke ytterligere i 2016. Nylig foreslo vi også å styrke Innovasjon Norge ytterligere med 100 millioner kroner i 2015.

I denne gründerplanen presenterer regjeringen tiltak for mer enn 400 millioner kroner. Dette inkluderer satsinger regjeringen gjennomfører i 2016 for å øke sysselsettingen og omstillingen.

I gründerplanen presenterer vi tre satsingsområder som til sammen skal skape og forsterke en kultur for gründerskap i Norge:

1. Bedre tilgang på kapital i tidlig fase 2. Økt tilgang på kompetanse 3. Et mer attraktivt gründerland

Vi ønsker å gi enkeltmennesker frihet til å skape. Vi vil at Norge skal være et land for mennesker med ideer og drøm­

mer som vil bygge sitt eget livsgrunnlag – uansett alder, etnisk bakgrunn eller kjønn. Vi ønsker et samfunn hvor gründere kan realisere sine egne ambisjoner samtidig som de realiserer vår felles ambisjon om et mer produktivt, innovativt og bærekraftig Norge. Vi ønsker en sterkere norsk gründerkultur, hvor det er lov å oppnå suksess, men også lov å feile. Og vi ønsker et samfunn som gir gode vekstbe­

tingelser, støtter opp om gründere og hjelper dem til å lykkes.

Gründerne kan bidra til å realisere lavutslippssamfunnet.

Gründerne har en viktig rolle i å utvikle nye løsninger som er mer bærekraftige. De er en del av det grønne skiftet.

Gründerplanen er en del av vårt arbeid med å forenkle, forbedre og fornye Norge. Vi skal gjøre hverdagen enklere for bedrifter og folk, bruke samfunnets ressurser mest mulig effektivt og støtte opp om konkurransekraften i næringslivet.

Og vi skal fortsette å utvikle virkemidlene for innovasjon og entreprenørskap. Vi satser på virkemidlene med høyest innovasjonseffekt i blant annet Innovasjon Norge, Forsknings­

rådet og Siva. Vi vil legge til rette for gründere i hele landet.

I arbeidet med planen har regjeringen mottatt en rekke gode innspill fra gründere, virksomheter og næringsmiljøer over hele landet. Jeg vil takke alle som har bidratt på innspills­

seminarer, dialogmøter og med andre innspill til arbeidet med å utvikle regjeringens gründerpolitikk. Det er gründerne selv som må se mulighetene og kjempe for sitt prosjekt.

Dette krever store doser utholdenhet og entusiasme. Og det krever kompetanse, nettverk og kapital.

Jeg lover at regjeringen skal legge til rette for nyskaping og vekst ved å bedre tilgangen på kapital i tidligfase, øke tilgan­

i Norge.

Monica Mæland

gen på kompetanse og gjøre det mer attraktivt å bli gründer

Næringsminister

1. Innledning

Norge står overfor nye omstillinger de neste tiårene. Andelen eldre av befolkningen vok­

ser. De globale klima- og miljøutfordringene krever et grønt skifte, og Norge skal være et lavutslippssamfunn i 2050. Mange av virk­

somhetene som skal gå foran i disse omstil­

lingene er ennå ikke etablert. Vi trenger flere gode gründere som etablerer og utvikler disse virksomhetene.

Regjeringen har et bredt sett av initiativer for å ruste Norge. Vi må bli mer produktive, innovative og bære­

kraftige. Vi har satt ned en produktivitetskommisjon, igangsatt en kommunereform, er godt i gang med et forenklingsarbeid i offentlig sektor, har lagt om sam­

ferdselspolitikken og betydelig styrket en rekke tiltak som skal stimulere til forskning og innovasjon. Dette vil hjelpe gründere.

Våre eksisterende og lønnsomme virksomheter må kontinuerlig videreutvikles for å øke verdiskapingen og omstillingsevnen. Men ofte er det gjennom nyeta­

blerte og raskt voksende bedrifter at nye ideer, varer og bedre tjenester kommer inn i markedet. Fornyelse er en forutsetning for fortsatt vekst og velferd. De nye virksomhetene som kommer til, vokser raskere og har høyere produktivitet enn virksomhetene de erstatter.¹ Denne dynamikken fører til endring, vekst og økt produktivitet i økonomien. Over tid vil nye og innova­

tive bedrifter stå for en stadig større andel av samlet sysselsetting og verdiskaping.²

Norge har mange fremragende gründermiljøer. De vil vi bygge på i arbeidet for å gjøre Norge til et enda mer

attraktivt land for norske og internasjonale gründere.

Norge kan bli et sted der gründere kommer for å realisere lønnsomme ideer.

Kun en liten andel av de som etablerer egen virksom­

het lykkes. Etter ti år var bare halvparten av gründerne som startet i 2003 fortsatt aktive og kun ti prosent hadde en god inntekt som gründere. Siden 2003 har andelen nordmenn som mener at entreprenørskap gir høy status vokst fra 59 til 83 prosent. Selv om holdningene til entreprenørskap har blitt mer positive, har andelen nordmenn som er involvert i oppstart av foretak gått ned. I toppåret 2005 oppga 9,1 prosent av den voksne befolkningen at de var involvert i opp­

starten av et foretak.³ I 2014 var andelen 5,7 prosent.

Det er et mål at flere av dem som forsøker, skal lykkes med å skape lønnsomme vekstbedrifter. For å bidra til flere vekstbedrifter er det nødvendig med en sterk kultur for gründerskap, hvor det er tillatt å prøve og feile og hvor de som lykkes blir anerkjent. Utdannings­

systemet er sentralt for å fremme en slik kultur, gjennom å stimulere holdninger, kunnskap og ferdig­

heter.

Norge er blant verdens beste land å starte og drive næringsvirksomhet i.⁴ Utfordringene kan likevel være mange ved oppstart og utvikling av bedrifter. Grün­

dere er ulike og har ulike behov. Nyetablerte bedrifter kan oppleve mangel på kapital for å realisere sine prosjekter og for å vokse. Private investorer kan vur­

dere risikoen som for høy og det kan også være mekanismer i skattesystemet som gjør det mindre attraktivt å investere i oppstartsbedrifter.

1) Grimsby, Grünfeld og Jakobsen (2009): 99 % SMB: Grunnfjell og vekstmotorer i norsk næringsliv. MENON publikasjon nr. 13/2009 2) OECD, Growth project (2001)

3) Global Entrepreneurship Monitor (GEM) (2014)

4) Verdensbanken (2014): ”Doing Business 2015 Going beyond efficiency”

6

Foto: Campus Vestfold

Å starte ny virksomhet krever kunnskap og ferdig­

heter. Mangel på forretningskompetanse og nettverk er vesentlige hindringer for suksess. Ofte trenger gründeren kontakt med andre gründere og kompe­

tansemiljøer for å få den nødvendige kunnskapen.

Mange gründere opplever at administrasjon og rap­

portering tar tid og ressurser fra utvikling og drift. Det kan også være betydelige kostnader forbundet med å nå ut i et internasjonalt marked. Det er en utfordring å få et større mangfold av gründerne slik at talentfulle personer med gode prosjekter velger å bli gründere.

Foto: Innovasjon Norge

Regjeringen har en tredelt tilnærming til gründer- politikken som til sammen skal skape og forsterke en kultur for gründerskap i Norge ved å legge til rette for:

Bedre tilgang på kapital i tidlig fase: Regjeringen vil legge til rette for at private investorer plasserer kapital i lovende gründerprosjekter, og at staten bidrar med kapital slik at flere samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter gjennomføres.

Økt tilgang på kompetanse: Vi vil ha et utdannings­

system som bidrar til å skape en kultur for entrepre­

nørskap og fremmer gründerferdigheter. Vi vil at våre utdannings- og forskningsinstitusjoner skal ha tydelige strategier for teknologioverføring og kommersialise­

ring som skaper grobunn for gründervirksomhet.

Krevende kunder er ofte den beste læremester. Vi vil ha veiledning og nettverk som bidrar til bedre forret­

ningskompetanse og mer markedsorientering. Mange gründere har også behov for økt kompetanse om internasjonale markeder når de skal vokse. Regjerin­

gen ønsker også å legge til rette for kommersialisering av forskningsresultater og et bevisst forhold til imma­

terielle rettigheter.

At Norge blir et mer attraktivt gründerland for et mangfold av mennesker: Vi vil fremme gründerskap i alle grupper av befolkningen uavhengig av alder, kjønn, etnisk opprinnelse og sektor. Vi vil legge til rette for eksportsuksesser. Vi ønsker at utenlandske grün­

dere og investorer velger Norge som landet der de gode ideene skal realiseres.

Sammendrag av sentrale tiltak

Regjeringen har allerede et omfattende tilbud til gründere.

For å fremme enda flere gode gründere og nye suksessbedrifter vil regjeringen nå:

Bedre tilgangen på kapital i tidlig fase ved å:

Styrke presåkornfondordningen med 100 millioner kroner i 2016. Dette er en ordning som skal utløse privat investeringskapital til unge, innovative bedrifter lokalisert i et innovasjons- miljø, ved at staten delfinansierer prosjekter sammen med private investorer.

Styrke etablerertilskuddsordningen med 150 millioner kroner for å fremme flere særlig lovende vekstbedrifter, og åpne for å utvide støttebeløpet til bedrifter som matcher dette med kapital fra private investorer.

Bedre tilgangen på kompetanse ved å:

Fremme Møteplasser for vekst. Satsingen på 30 millioner kroner skal sørge for at klyngene styrker sitt knoppskytingsarbeid og oppretter møteplasser der gründere kan delta i kommers­

ialiseringen av nye prosjekter i klyngen.

Satsingen skal også styrke de gründerrettede kompetansetjenestene hos Innovasjon Norge, som blant annet mentortjenesten er en del av.

Den skal også støtte andre private og offentlige initiativ for å skape møteplasser for gründere, kompetanse og kapital.

Styrke Forny2020­programmet med 90 millioner kroner.⁵ Av disse vil 25 millioner kroner gå til å utvikle en stipendordning under Forny2020­pro­

grammet for å fremme studententreprenørskap og motivere studenter og stipendiater til å bli gründere. Ordningen prøves som pilot fra 2016.

Sette av 10 millioner kroner til å videreutvikle IdéLab, et tiltak for å fremme innovasjon og gründerskap gjennom systematisk teknologi­ og kompetanseoverføring mellom forskjellige sektorer.

Gjøre Norge til et mer attraktivt gründerland ved å:

Gjennomføre et attraktivitetsprosjekt til 15 millioner kroner:

– Kontaktflaten mellom gründerne og det offentlige skal forenkles og forbedres. Gjennom blant annet bruk av Altinn skal all registrering fremstå som enkel, intuitiv og brukervennlig. Designere og gründere skal sammen finne frem til gode løsninger.

– Som en del av prosjektet lanseres Vekst – et spisset mobiliseringstiltak for å fremme lovende gründere med flerkulturell bakgrunn, lovende kvinnelige gründere, og andre grupper som er underrepresentert blant norske gründere for å utnytte potensialet i hele befolkningen bedre.

– Det skal også utredes en fasttrack­ordning for særlig lovende utenlandske gründere – Start in Norway.

Styrke Nasjonalt program for leverandørutvikling med 10 millioner kroner for å gjøre det offentli­

ges utviklingsbehov til en drivkraft for innovasjon og gründerskap.

Digitalisere Innovasjon Norges gründertjenester.

Virkemiddelapparatet skal være tilgjengelig for ambisiøse gründere uavhengig av kjønn, nasjona­

litet, alder og etnisk tilhørighet. Alle tjenester skal være tilgjengelig på engelsk.

Sette av 10 millioner kroner for å styrke kunn­

skapsgrunnlaget om tiltak som kan mobilisere flere til å bli gründere i Norge og skape en sterkere kultur for gründerskap.

5) 75 millioner kroner over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett, hvorav 50 millioner kroner fra den ettårige tiltakspakken for økt arbeid, aktivitet og omstilling, og 15 millioner kroner over Kunnskapsdepartementets budsjett

8

-

­

­

-

­

­

­

Flere er positive til gründere, regjeringen vil at flere velger å bli en gründer

I 2014 mente 83 prosent av nordmenn at det å lykkes som gründer gir høy status. Denne andelen har steget kraftig de ti siste årene. Det er bare Finland som har en høyere andel blant landene som er med i undersøkelsen. 63 prosent mener at det er mange muligheter for gründere i Norge.

Også dette er blant de høyeste andelene i under søkelsen.⁶

De positive holdningene til gründere har så langt ikke ført til at mange velger å ta steget ut og etablere et eget foretak. Ifølge Global Entrepre­

neurship Monitor (GEM) har antallet personer som er involvert i oppstartssvirksomheter i Norge gått gradvis ned siden toppåret 2005. I 2014 oppga 5,65 prosent av den voksne befolkningen at de var involvert i oppstarten av et foretak, sammenlignet med 9,1 prosent i 2005.

Sammenlignet med andre OECD land er det relativt få personer i Norge som er involvert i oppstarten av et foretak. Norge har også relativt lave etableringsrater.⁷ Internasjonale sammen­

ligninger viser at land med lave lønninger og dårligere utviklede arbeidsmarkeder har høyere etableringsrater. Blant OECD landene har også de anglosaksiske landene USA, Australia, Canada og Storbritannia flere gründere enn Norden og Kontinentaleuropa.

De nordiske landene har en relativt lav andel entreprenører sammenlignet med andre land.

Blant de nordiske landene har Sverige hatt den høyeste andelen over flere år. I 2014 var det 6,7 prosent av den voksne befolkningen i Sverige som var involvert i oppstarten av et foretak sammenlig net med 5,5 i Danmark og 5,6 i Norge og Finland.⁸ Det gode arbeidsmarkedet som har vært i Norge kan gjøre det mindre fristende å bli gründer.

I forhold til andre land er det også færre som mener de har evnene som skal til for å bli gründer.⁹ Frykten for å mislykkes er imidlertid omtrent på gjennomsnittet med OECD land.

Gründere skaper bedrifter som gir økonomisk vekst

i en moderne økonomi

Gründere utfordrer eksisterende næringsliv og bidrar til økt konkurranse, innovasjon, omstilling og vekst.¹⁰

I Norge har det eksisterende næringslivet generelt vært omstillingsdyktig. Statoil er det eneste av de ti største foretakene i Norge som ikke har en historie på mer enn 100 år.¹¹ Men innovasjons og omstillingsevnen i de store foretakene er påvirket av konkurransen fra nye utfordrere.

Mange nye foretak overlever ikke de første årene.

44,4 prosent av aksjeselskapene som ble etablert i 2007 var fortsatt i drift i 2012, mens 22,5 prosent av enkeltpersonforetakene overlevde i samme periode.

Selv om mange ikke overlever, er de gjenværende foretakene viktige for veksten i økonomien. 20,4 prosent av unge foretak med minst 10 ansatte ble gaseller¹² målt i vekst i omsetning. Nær alle gasellene var aksjeselskaper.¹³

Det er samtidig en lavere andel som starter bedrifter med vekstambisjoner enn tidligere.

2,8 prosent av den voksne befolkningen oppga at de startet foretak med vekstambisjoner i toppåret 2006. I 2014 er den tilsvarende andelen sunket til 0,8 prosent. Dette er den laveste andelen som er målt siden GEM undersøkelsen startet opp i Norge.¹⁴

Foto: MESH Norway

6) Global Entrepreneurship Monitor 2014 10) Van Praag, M. og Versloot, P.H. (2008) ”The Economic Benefits and Costs of Entrepreneur 7) OECD Entrepreneurship at a Glance ship: A Review of the Research” går gjennom 87 forskningsartikler som ser på sammen 8) Kilde: Global Entrepreneurship Monitor 2014 og OECD hengene mellom entreprenørskap og økonomisk vekst.

Entrepreneurship at a Glance 11) Kilde: Kapitals liste over Norges 500 største selskaper og selskapenes egne hjemmesider.

9) Kilde: Global Entrepreneurship Monitor 2014 12) Kilde: Statistisk sentralbyrå.

13) Betegnelsen gaselle benyttes gjerne om unge bedrifter som er rasktvoksende og lønnsomme.

14) Kilde: Global Entrepreneurship Monitor 2014

'

'\

'

Foto: Innovasjon Norge

10

2. Tilgang på kapital

i tidlig fase

Foto: Thinkstock

Nyetablerte bedrifter kan oppleve at det er vanskelig å få tilgang til kapital for å realisere sine prosjekter og vokse. Å skaffe privat kapital kan være utfordrende av en rekke årsaker. Private investorer kan vurdere risi­

koen som for høy, blant annet på grunn av bedriftens manglende historikk.

En god gründerpolitikk legger til rette for at private investorer plasserer midler i lovende gründerpro- sjekter, og bidrar med kapital slik at flere bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter blir realisert.

Regjeringens tilnærming til dette er å sørge for:

A. Effektive kapitalvirkemidler

B. Et skattesystem som fremmer entreprenørskap A. Effektive kapitalvirkemidler

En etablert bedrift har ofte flere alternativer for finansiering av nye prosjekter. Kapitalkilder kan være oppspart overskudd fra egen drift, lån, utstedelse av obligasjoner eller aksjeemisjoner. For en gründerbe­

drift kan de aktuelle kapitalkildene være færre.

Oppspart overskudd er sjelden en aktuell kilde til kapital, ettersom gründerbedrifter ofte har svak eller negativ kontantstrøm i startfasen. Å få innvilget til­

strekkelig banklån kan også være vanskelig, ettersom nyetablerte bedrifter gjerne har liten sikkerhet og betalingshistorikk å vise til.

Selv om en gründer har et prosjekt som han eller hun mener har utsikter til lønnsomhet og vekst, kan det være vanskelig å skaffe kapital fra private investorer.

En viktig årsak er at andre investorer ofte har begren­

set informasjon om prosjektet og gründerens person-

Foto: StartupLab

lige egenskaper. Det vil da være vanskelig for en ekstern investor å skille mellom hvilke oppstarts­

bedrifter som er lovende og ikke. Det kan resultere i at private investorer avstår fra investeringer i de prosjektene som ville gitt god avkastning.¹⁵ Gründere selv kan anse ekstern egenkapital fra investorer som ugunstig og dyr, fordi det reduserer egen eierandel og kontroll over bedriften.

Utfordringene knyttet til tilgang på kapital fører til at gründere ofte selv står for en stor del av finansierin­

gen, enten gjennom egenkapital eller opptak av lån.

Det kan bety at personer med gode ideer, men uten formue ikke har samme forutsetninger for å lykkes.

Eksterne investorer tilfører ofte også erfaringer og nettverk, i tillegg til kapital. Manglende likviditet kan gjøre det vanskelig for oppstartsbedrifter å tiltrekke seg nødvendig kompetanse for lønnsom vekst.

Regjeringens politikk

Regjeringen vil forbedre tilgangen til statlig kapital for oppstartsbedrifter og stimulere til at mer privat kapi­

tal investeres tidlig i gründerprosjekter. Flere gründere som har ideer med stort vekstpotensial skal få støtte i oppstartsfasen.

Regjeringen gjennomgår virkemiddelapparatet. Regje­

ringen vil styrke de innovasjonspolitiske tiltakene som har høyest effekt, og prioritere landsdekkende ordnin­

ger og programmer uten tematiske begrensninger. Det bør være betydelig konkurranse om midlene, slik at offentlig støtte går til de beste prosjektene.

B. Et skattesystem som fremmer entreprenørskap

Innretningen av skattesystemet påvirker lønnsom- heten av å investere i Norge og kan påvirke tilgangen på privat kapital for gründere.

15) Tilgang på kapital for bedrifter i oppstarts- og vekstfase i Norge diskuteres for eksempel i rapporten fra Menon Business Economics fra 2011.

Rapporten viser til at kapitalmangelen er størst for de helt nye bedriftene med stort vekstpotensial http://menon.no/upload/2011/12/08/tidligfasekapital_rapport-nhdv3.pdf

12

Foretaksutvikling og finansiering i tidlig fase

Det er vanlig å dele utviklingen i nyetablerte foretak inn i ulike faser, basert på kjennetegn ved foretaket, finansi­

eringsbehov og inntekter. Utviklingen vil være forskjellig fra foretak til foretak og mange foretak vil også kunne gå tilbake til tidligere fase som en del av utviklingen.

Det er mange forskjellige måter å dele inn i faser på.

Etablering av næringsvirksomhet betyr som regel en initiell investering fulgt av løpende kostnader og nødvendige tilleggsinvesteringer, fram til et produkt kan introduseres i markedet og gi inntekter, og etter­

hvert et overskudd. Det betyr at en gründer trenger kapital ved etableringen, fulgt av eventuelle tillegg gjennom produktutviklingsfasen. I et nyetablert foretak vil gjerne hoveddelen av denne kapitalen bestå av entreprenørens egenkapital. Når inntektene kommer – og hvis de kommer – er det enklere å reise fremmed­

kapital. Da blir det også aktuelt med rene eierskifter, både til profesjonelle aktører som videreutvikler foretaket og børsnotering. Både på kort og lang sikt kan eierskifter også innebære oppkjøp og

sammenslåing med andre foretak.

Et eksempel på foretaksutvikling og finansiering i tidlig fase

Utgifter Inntekter Driftsresultat

Utgifter før første salg kan finansieres ved Når virksomheten har inntekter blir også I vekstfasen etter at virksomheten er egenkapital. Egenkapitalen kan komme finansieringskilder som lån, såkornkapital lønnsom kan børsnotering og obligasjons- fra gründeren selv, venner, familie, og venturekapital aktuelt. markedet gi flere kilder til finansiering.

forretningsengler, tilskudd og subsidier.

Selskapsskatten i Norge er høy i internasjonal sam­

menheng. Skattesystemene i landene omkring oss er i endring, og særlig selskapsskatten blir redusert.

Det er en fare for at investeringsnivået i Norge vil reduseres dersom de effektive skattesatsene over tid er vesentlig høyere enn i nabolandene. En høy effektiv selskapsskattesats vil også gjøre det mindre lønnsomt å investere i gründerbedrifter i Norge.

Et skattesystem som er komplisert på grunn av mange særskilte ordninger øker næringslivets kostnader knyttet til å etterleve regelverket. Det kan også gi dårlige investeringsbeslutninger for samfunnet og åpne for uproduktive skattemessige tilpasninger.

Gründervirksomheter er i større grad avhengig av norsk kapital enn etablerte, større virksomheter. Når usikkerheten er stor, blir tillit og kjennskap til lokale forhold viktigere. Dette gjør at lokal tilhørighet og personlige relasjoner kan avgjøre om en investor vil gå inn i et prosjekt. Større virksomheter kan ha tilgang til et internasjonalt kapitalmarked, noe som gjør at

gründere er mer avhengig av risikovillig kapital fra personer bosatt i Norge. Dagens formuesskatt svekker tilgangen på risikovillig kapital fra investorer bosatt i Norge både ved å redusere sparingen og den samlede norskeide kapitalmengden og ved å favorisere plas­

seringer i eiendom. Formuesskatten skaper derfor utfordringer for finansiering av gründervirksomhet.

Regjeringens politikk

Regjeringen vil bruke skatte- og avgiftssystemet til å finansiere fellesgoder på en enkel og effektiv måte, sikre sosial mobilitet, oppnå bedre ressursutnyttelse og gi bedre vilkår for norsk næringsliv. Det private eierskapet skal styrkes, og det skal i større grad lønne seg å arbeide, spare og investere. Kombinasjon av bredt skattegrunnlag, lave skattesatser og skattemes­

sig likebehandling av næringer, virksomheter og investeringer vil bidra til dette. Regjeringen vil redu­

sere det samlede skatte- og avgiftsnivået for å spre makt, øke verdiskapingen og gi større frihet for familier og enkeltmennesker.

Tiltak for bedre tilgang på kapital

Regjeringen styrket allerede i statsbudsjettet for 2015 det offentliges tilbud av kapital i tidlig fase:

Den landsdekkende etablerertilskuddsordningen til Innovasjon Norge ble styrket med 110 millioner kroner. Det gir flere gründere som har ideer med stort vekstpotensial, støtte i oppstartsfasen, og bidrar til at investorer lettere kan vurdere prosjektene.

Som følge av situasjonen i olje­ og gassnæringen, har regjeringen lagt fram forslag om ytterligere 100 millioner kroner til Innovasjon Norge i 2015 til gründer­ og omstillingstiltak. Av dette foreslås 60 millioner kroner til etablerertilskuddsordningen og 40 millioner kroner til forsknings­ og utviklings­

kontrakter. Midlene skal gå til Sør­ og Vestlandet.

Regjeringen bidrar til å opprette to nye lands­

dekkende såkornfond. Fondene skal være på minimum 300 millioner kroner hver, og lokaliseres i Bergen og Nord­Norge. Staten går inn med 150 millioner kroner i hvert av fondene. Før fondene blir operative skal forvaltere velges og privat kapital hentes inn. Det tas sikte på at fondene blir operative i første halvår 2016.

Investinor har avsatt 100 millioner kroner til å investere i små, særlig skalerbare bedrifter.

Regjeringen har redusert formuesskatten gjennom lavere skattesats og økt bunnfradrag. Dette kan bedre kapitaltilgangen fra norske investorer, noe som kan være særlig viktig for entreprenør­

virksomheter. Regjeringen har startet reduksjonen i formuesskatten i budsjettene for 2014 og 2015.

Samlet sett har formuesskatten blitt redusert med 4,3 mrd. kroner.

I revidert nasjonalbudsjett ble det bevilget 40 millioner kroner i tilskudd til pre­såkornfond.

Tilskuddet skal benyttes til å delfinansiere og utløse privat kapital til unge innovative bedrifter, som er lokalisert i en TTO eller en inkubator.

For å avhjelpe gründernes finansieringsproblemer i tidlig fase, vil regjeringen:

Styrke presåkornfondordningen med 100 millioner kroner i 2016. Dette er en ordning som skal utløse privat investeringskapital til unge, innovative bedrifter lokalisert i et innovasjonsmiljø, ved at staten delfinansierer prosjekter sammen med private investorer.

Gå inn for at det opprettes ytterligere såkornfond gradvis, slik at alle landsdeler blir dekket.

Styrke etablerertilskuddsordningen med 150 millioner kroner til totalt 350 millioner kroner¹⁶ for å fremme flere særlig lovende vekstbedrifter, og åpne for å utvide støttebeløpet til bedrifter som matcher dette med kapital fra private investorer.

Styrke SkatteFUNN­ordningen.

Styrke miljøteknologiordningen med 134,5 millioner kroner til totalt 464,5 millioner kroner.

Styrke Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA).

Gi Innovasjon Norge i oppdrag å legge til rette for nettverk for forretningsengler for å styrke deres kompetanse og investeringsevne. En forretnings­

engel (business angel) er en privat investor som bidrar med kapital, kompetanse og et nettverk inn i tidligfasebedrifter.

Crowdfunding som finansieringsform er voksende.

«Crowdfunding» som sådan er ikke en ensartet type virksomhet og er heller ikke særskilt regulert verken i Norge eller i EU. Slik virksomhet vil kunne omfattes av allerede eksisterende regelverk (for eksempel på bank­ og verdipapirsiden). EU­kommisjonen har varslet at det på sikt vil være aktuelt å utrede behovet for felleseuropeiske regler på området, og Regjeringen vil både følge nøye med på og følge opp EUs arbeid på dette området.

Vurdere ytterligere reduksjoner i formuesskatten i budsjettene framover, i tillegg til endringer i den generelle selskapsbeskatningen i en egen melding som oppfølging av Skatteutvalgets rapport (NOU 2014:13).

Som et ledd i oppfølgingen av Stortingets anmod­

ningsvedtak nr. 398 og 399 (2014–15), vurdere ulike virkemidler for å styrke insentivene til ansattes medeierskap, herunder aksjer og opsjoner til ansatte.

Sørge for at gründere raskere mottar tilskudd fra Innovasjon Norge. Gjennom en endring av utbeta­

lingsrutiner, skal Innovasjon Norges kunder som har fått innvilget søknad om tilskudd, i større grad motta dette forskuddsvis og underveis i prosjektet.

16) Dette er et anslag basert på hvor mye Innovasjon Norge prioriterte innenfor den ordinære rammen til den landsdekkende etablerertilskuddsordningen i 2015, i tillegg til forslaget om styrkingen på 150 mill. kroner for 2016.

14

Generelle virkemidler – også for gründere

Programmer som såkornfond og etablerertilskudd har nyetablerte foretak som sin primære mål­

gruppe. Disse programmene skal avhjelpe utfor­

dringer som nyetablerte foretak har når de skal finansiere utvikling og drift. Nyetablerte foretak kan imidlertid også benytte seg av de store innovasjons­

og forskningsvirkemidlene i Innovasjon Norge og Forskningsrådet.

BIA er det største næringsrettede programmet som forvaltes av Forskningsrådet. BIA støtter de beste forskningsbaserte innovasjonsprosjektene i bredden av norsk næringsliv. Regjeringen har økt rammen til Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) med 160 millioner kroner. Blant foretakene som fikk innvilget støtte fra BIA i januar 2015, var 27 prosent yngre enn 4 år. Størrelsen på beløpene som ble innvilget til de yngste bedriftene var også på nivå med de store bedriftene. Regjeringen foreslår å styrke bevilgningen til BIA i 2016.

SkatteFUNN er en skattefradragsordning for foretak som driver forsknings­ og utviklingsarbeid, og er åpen for alle bransjer og bedrifter. Regjeringen har styrket ordningen både i 2014 og 2015. Nesten halvparten av de nye SkatteFUNN­prosjektene i 2014 utføres i bedrifter med færre enn ti ansatte.

Det ble levert 2 928 nye søknader i 2014. Dette er en økning på 16 prosent fra 2013 til 2014. Forelø­

pige tall for 2015 viser at veksten fortsetter. Samlet kostnadsbudsjett for nye godkjente prosjekter i SkatteFUNN i 2014 var på til sammen 7,6 mrd.

kroner, og budsjettert skattefradrag var på 1,3 mrd.

kroner. Regjeringen foreslår å styrke SkatteFUNN­

ordningen for 2016.

Gründerne kan bidra til å realisere lavutslippssamfunnet

Gründerne har en viktig rolle i å utvikle nye løsnin­

ger som er mer bærekraftige. Regjeringen vil bidra til flere gründere innen klima og miljøløsninger, og vil utarbeide en strategi for grønn konkurransekraft og det grønne skiftet. Allerede i dag finnes det ordninger rettet mot dette formålet. Hvis bedriften utvikler teknologi som forbedrer miljøet, kan miljøteknologiordningen være aktuell. Her kan bl.a.

bedrifter som skal i gang med pilot­ og demonstra­

sjonsprosjekter i Norge få finansiering. Med dette menes teknologi som er nær kommersialisering, og som skal bygges og utprøves under tilnærmet naturlige forhold. Ordningen forvaltes av Innovasjon Norge. Regjeringen foreslår å styrke miljøteknologiordningen i 2016.

Eksempler på nyetablerte bedrifter med støtte fra blant annet BIA

NOVELDA ble etablert av forskere med bakgrunn fra Universitetet i Oslo i 2004. I 2006 fikk de innvilget sitt første BIA­prosjekt for å kommersiali­

sere radarforskningen. XeThru­radaren ble klar for markedet i 2015 og kan blant annet overvåke og måle respirasjon og bevegelse. Kombinert med mikrokontroller, antenner og software er det et komplett produkt. Produktet har flere alternative anvendelser for eksempel i bilindustrien, innenfor sikkerhet eller til redningsarbeid. Selskapet har i dag 33 ansatte og er et godt eksempel på hvordan generelle virkemidler kan være viktige for nystar­

tede foretak.

I 2013 ble det lille IKT­selskapet FOUR C etablert.

Sammen med tunge aktører som SINTEF, Valyou og Samport fikk de i 2014 innvilget et BIA­prosjekt der de skal utvikle en åpen plattform og en trådløs billettløsning som vil gjøre det mulig å reise kollek­

tivt uavhengig av det lokale billettsystemet. Den nye, åpne tjenesteplattformen skal gjøre det mulig å legge inn løsninger fra forskjellige leverandører på én felles datamaskin i kjøretøyet. Dermed har kollektivselskapet muligheten til å veksle mellom ulike leverandører uten at hver og en må installere sin infrastruktur om bord.

Styrking av eksportfinansieringen for små og mellomstore bedrifter

Det offentlige eksportfinansieringssystemet spiller en sentral rolle i finansieringen av norsk eksport, spesielt i tider med uro i finansmarkedene og få alternative finansieringskilder. Det statlige norske systemet for langsiktig eksportfinansiering består av to aktører, Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK) og Eksportkreditt Norge AS. De to er ofte involvert i finansieringen av de samme eksport­

kontraktene, men da med ulike roller – Eksport­

kreditt Norge er långiveren og GIEK er garantisten.

I praksis ser finansieringspakken slik ut: Eksport­

kreditt Norge gir et lån til kjøperen av den norske eksportartikkelen. For at selskapet ikke selv skal sitte med risikoen for at låntakerne ikke betaler tilbake lånet, må selskapet få en garanti fra GIEK og/eller en annen bank eller finansinstitusjon med god kredittverdighet. På samme måte som Eksport­

kreditt Norge kan bruke private aktører til å garantere for sine lån, kan GIEK garantere for lån som er ytt av private banker. Det offentlige eksport- finansieringssystemet skal være et supplement til kommersielle finansinstitusjoner. GIEK og Eksport­

kreditt Norge har lansert en «forenklet søknad» for alle eksportører som vil inngå en eksportkontrakt på under 100 millioner kroner.

Foto: Innovasjon Norge 16

3. Tilgang på

kompetanse

Foto: MESH Norway

MakerCon v/Norway Makers. Foto: Gorm Gaare

Teknologigründere innen IKT og andre felt kan fremme innovasjon og verdiskaping i næringslivet og støtte opp om en bærekraftig og inkluderende samfunnsutvikling.

Regjeringen vil legge til rette for flere slike gründere. Regjeringens IKT-politikk griper på tvers av samfunnssektorene og KMD har ansvar for å samordne politikken.

Å starte ny virksomhet og lykkes med innova­

sjon og omstilling krever kunnskap og ferdig­

heter. Mangel på kunnskap og kompetanse er ett av de største hindrene for å etablere egen virksomhet.

Gründere har ulike utgangspunkt og ulike ambisjoner.

Behovet for å få tilført ulike former for kompetanse er tilsvarende varierende. Enkelte typer kunnskap og kompetanse er nødvendig for alle bedrifter i en oppstartsfase, for eksempel en grunnleggende for­

retningsforståelse og kunnskap om hvilket behov bedriften kan løse for potensielle kunder. I tillegg er noen typer kunnskap og kompetanse tett knyttet til ulike bransjer og hvorvidt produktet og tjenesten er under utvikling eller nytt i markedet.

Regjeringen vil øke kompetansen hos gründere gjennom:

A. Bedre tilgang på veiledning og nettverk B. Styrket entreprenørskapskultur i utdannings­

systemet

C. Mer kommersialisering av forskning D. Bedre beskyttelse av immaterielle verdier A. Bedre tilgang på veiledning og nettverk For å lykkes trenger gründere ulike typer kompetanse.

En utfordring for mange gründere er manglende oversikt over hvilke utfordringer de trenger bistand til å løse, eller hvem som kan tilby bistanden. Grün­

derbedrifter kan også la være å oppsøke rådgivnings­

tjenester fordi de er usikre på hva de får igjen for det.

Gründere kan i for stor grad bruke tid på produktet på bekostning av tiden de har til kunder og salg.

Mange gründere har i tillegg behov for økt kompe­

tanse om hvordan man skaffer ekstern kapital.

Mangel på forretningskompetanse kan være en utfordring for gründere.¹⁷ For å oppnå etterspørsel og salg må en gründers produkt dekke et reelt behov hos potensielle kunder. Det kan også være en utfor­

dring for en gründer i en tidlig fase og i en travel hverdag å tenke internasjonalt og å rette seg inn mot områder hvor samfunnet etterspør nye løsninger.

Nettverk og sparringspartnere på et tidlig tidspunkt kan være av stor verdi for mange gründere. Å få hjelp til å gjøre justeringer tidlig kan bidra til at flere grün­

dere får på plass forretningsmodeller og konsepter som gjør foretaket i stand til å overleve og vokse.

Samtidig kan det være krevende og kostbart for nye bedrifter å skape eller finne de nettverkene som kan tilføre den nødvendige kompetansen.

Regjeringens politikk

Regjeringen vil gjøre det lettere for gründere å skaffe seg nødvendig kompetanse. Veiledningen skal særlig være rettet mot gründere som ønsker å ekspandere gjennom vekst og internasjonalisering. Virkemiddel­

apparatet skal gjøre flere gründere bevisste på betydningen av markedsorientering og at produktet eller tjenesten som de leverer, tilfredsstiller et behov i markedet.

Regjeringen vil legge til rette for bedre flyt av kunnskap mellom næringsliv og utdannings- og forskningssek­

toren. Regjeringen forventer at alle offentlig finansierte høyere utdannings- og forskningsinstitusjoner følger opp sitt samfunnsansvar og har en strategi for kunn­

skapsspredning og innovasjon. Regjeringen fortsetter satsingen på kompetanseutvikling i regionale nær­

ingsmiljøer. Det skal bidra til at høgskoler og andre offentlige kunnskapsinstitusjoner blir bedre i stand til å levere kompetent arbeidskraft tilpasset nærings­

livets behov.

17) Kilde: Menon Business Economics, på oppdrag fra DNB. «En million ideer. Veien fra drøm til å lykkes som gründer».

18

-

-

­ -

- Kommunene har en rolle i arbeidet med å fremme

entreprenørskapskultur og har ansvar for å sikre et likeverdig tjenestetilbud lokalt. Kommunene fungerer ofte som førstelinjetjeneste for bedrifter og personer som trenger hjelp til etablering eller videreutvikling av sine foretak. Regjeringen vil tilrettelegge for færre og større kommuner enn dagens kommunestruktur.

Det kan blant annet gi et sterkere grunnlag for inn­

satsen for nærings- og samfunnsutvikling som skjer i kommunene.

B. Styrket entreprenørskapskultur i utdanningssystemet

Utdanningssystemet er et sentralt virkemiddel for å utvikle gründeres talent og kompetanse, og fremme ferdigheter og kultur for entreprenørskap. Utdan­

ningssystemet skal underbygge elevenes virketrang og idérikdom, og gi dem verktøyene de trenger for å bli gode gründere senere i livet.

Regjeringens politikk

Regjeringen vil at utdanningssystemet skal bidra til at norske gründere får utvikle sine talenter og skaffe den kompetansen de trenger for å lykkes. Regjeringens arbeid med entreprenørskap i utdanningen skal styrke fremtidige generasjoners holdninger til og kunnskap om entreprenørskap. Regjeringen vil legge til rette for et tett samarbeid mellom næringslivet og utdanningssystemet slik at undervisningen er opp- datert og relevant. Dette er en forutsetning for en god fag- og yrkesopplæring.

Regjeringen har et livslangt læringsperspektiv i entre­

prenørskapsopplæringen. Utdanningssystemet – fra grunnskole til høyere utdanning – skal bidra til at dagens barn og unge blir nyskapende medarbeidere, både i privat og offentlig sektor. Det skal gi kompe­

tanse om innovasjon og nyskaping til både potensielle bedriftsetablerere og arbeidstakere i eksisterende bedrifter. Opplæringen skal bidra til å utvikle evnen til omstilling og nytenkning.

Entreprenørskap er forankret i Læreplanen for grunn­

opplæringen (Kunnskapsløftet) i grunnskolen og i videregående opplæring. Læreplanen i videregående opplæring har kompetansemål i entreprenørskap både i yrkesfaglige og studieforberedende utdanningspro­

grammer. Kjennskap til nytenkning og innovasjon skal også inngå i høyere utdanning på alle nivå gjennom kvalifikasjonsrammeverket i høyere utdanning.

Regjeringen har satt i gang et omfattende lærerløft og arbeider for å styrke lærernes kompetanse i flere

Kommunene som kontaktpunkt for gründere

Kommunene har en viktig rolle som første kontakt punkt for gründerne. Kommunene møter et bredt spekter av gründere, både de med ambisjoner om vekst i utlandet, de som kun retter seg mot et lokalt marked, gründere som lanserer helt nye produkter og gründere som skal supplere eller konkurrere i eksisterende produktmarkeder.

Felles for de fleste er det at de trenger kontakt med sin kommune. Det kan dreie seg om tillatel ser, godkjenninger eller konsesjoner.

Ofte er det de første rådene som er de viktigste.

Det er derfor avgjørende at gründerne opplever den første kontakten med kommunen som positiv og løsningsorientert. De beste kommunene i Norge lykkes fordi de både imøtekommer gründerne med en positiv og hjelpende holdning, og fordi de med sin kjennskap til lokale næringsmiljøer og virke­

middelapparat kan veilede gründerne videre til andre som kan gi nyttig bistand. Noen kommuner har også bygget kompetanse til å rådgi gründeren i sin forretningsutvikling. I slike tilfeller fungerer kommunen også som et godt bindeledd til Innovasjon Norge og andre som er spesialiserte i å utfordre og hjelpe gründerne med forretnings­

utviklingen.

Kommunene prioriterer arbeidet med nærings og samfunnsutvikling ulikt. Dette medfører stor variasjon i tilbudet til gründerne. Til de kommu nene som ønsker å styrke sitt tilbud til gründerne, tilbyr Innovasjon Norge egne kurs for ansatte i kommunene. Målet er å styrke det kommunale næringsapparatet slik at det skal kunne gi god informasjon om hvordan man starter en bedrift og eventuelt hvor gründerne kan gå videre innen for det offentlige virkemiddelapparatet og andre offentlige myndigheter. Regjeringen vil invitere kommunene og byregionene til et samarbeid om å styrke førstelinjetjenesten ved å opprette møteplasser for utveksling av beste praksis og se på eventuelle behov for å utvikle digitale løsninger som kommunene kan ta i bruk i arbeidet med veiledningen av gründerne.

fag. Det er også utviklet en modulbasert etterutdan­

ningspakke i entreprenørskap som benyttes både i grunnutdanningen av lærere og i etterutdanning av lærere i grunnopplæringen.

Realfagskompetanse er avgjørende for gründere innenfor en rekke næringer. Strategien «Tett på real- fag» (2015–2019)¹⁸ presenterer ulike tiltak som skal bedre elevenes kunnskaper i realfagene. Gode mate­

18) https://www.regjeringen.no/contentassets/869faa81d1d740d297776740e67e3e65/f-4411-b_tett-pa-realfag.pdf

matikk- og naturfagkunnskaper gir grunnlag for å se nye løsninger i et arbeids- og næringsliv som stadig endrer seg. Realfagene gir dermed også grunnlag for gründervirksomhet.

Fagskolekandidatene har både en praktisk og en teoretisk kompetanse som kan gjøre dem til gode intraprenører og gründere. Regjeringen vil styrke kvaliteten på utdanningen og vil legge frem en egen stortingsmelding om fagskolene hvor entreprenør­

skapsopplæring vil være et tema.

C. Mer kommersialisering av forskning

Forskning gir ny kunnskap som kan gi grunnlag for lønnsom gründervirksomhet hvis den tas i bruk. For mange er det en barriere å få omsatt kunnskap til varer og tjenester som dekker et behov og som vil etterspør­

res i markedet.

I et samfunnsperspektiv er det ønskelig å øke den kommersielle utnyttelsen av forskningsinnsatsen i Norge. For lite av innsatsen resulterer i nye, lønn­

somme bedrifter. Det er også en utfordring at forsknin­

gen ofte tas i bruk kun i den sektoren hvor forskningen ble igangsatt. Det kan bety at andre sektorer går glipp av nye muligheter for entreprenørskap.

Regjeringens politikk

Regjeringen ønsker større avkastning av samfunnets forskningsinnsats. Det er behov for å styrke entrepre­

nørskapskulturen ved forskningsinstitusjonene, og for å koble studentrettede tiltak til arbeidet med kom­

mersialisering. Forskere i UH-sektoren som ønsker å kommersialisere sin forskning, skal stimuleres både i økonomisk og karrieremessig sammenheng. Regje­

ringen vil styrke norsk næringslivs evne til å nyttiggjøre seg forskningsresultater. Regjeringen vil styrke møte­

plassene og nettverkene der teknologi- og forsker- gründere kan komme i kontakt med personer med kommersiell kompetanse. Regjeringen vil legge for­

holdene bedre til rette for at forskningsresultater skal komme til nytte både for eksisterende virksomheter, nyetableringer og fremtidige virksomheter.

Alle institusjoner for forskning og høyere utdanning har ansvar for at forskningsresultatene resulterer i lønnsom næringsutvikling. Teknologioverføringsen­

heter (TTO-er) og offentlige kommersialiseringsaktører har en viktig utførende rolle. Regjeringen ønsker et effektivt og samordnet virkemiddelapparat for kom­

mersialisering av forskning. Det innebærer at de ulike virkemidlene er godt dimensjonert og avstemt i for­

hold til hverandre, og at virkemiddelaktørene Innova­

sjon Norge, Norges forskningsråd, Siva og Patentstyret samarbeider effektivt. Regjeringen har gjennomført en evaluering for å vurdere hvordan virkemiddelapparatet for kommersialisering er organisert og finansiert i universitets- og høyskolesektoren, og om intensjonene i endringene i lovverket er oppfylt.¹⁹ Evalueringen som nylig ble ferdigstilt, vil nå bli fulgt opp.

D. Bedre beskyttelse av immaterielle verdier Norsk næringsliv konkurrerer i stadig større grad på grunnlag av kunnskap og kompetanse. De immaterielle verdiene utgjør nå en stor del av verdiene i nærings­

livet. Det er derfor et økende behov for kunnskap om hvordan verdiene bør forvaltes og beskyttes i norsk næringsliv og forskningsmiljøer.

For gründeren kan det være krevende å utvikle og forvalte bedriftens kunnskap, kompetanse og innova­

sjoner. Gründerens gevinst av investeringen i kunn- skap og kompetanse er usikker og kan ta tid å høste.

Immaterielle verdier er også mer krevende å forvalte systematisk enn realverdier som bygninger og maski­

ner. Mange nystartede virksomheter kan gå glipp av inntekter dersom de i tidlig fase ikke legger en bevisst strategi for å beskytte sine immaterielle verdier.

Omfanget av piratkopiering er i kraftig vekst. Dette øker behovet for kompetanse og bevissthet om håndtering av immaterielle verdier, og bruk av immaterielle rettig­

heter som et strategisk verktøy i utviklingen av norske bedrifter.

Regjeringens politikk

Regjeringen vil at norske gründere skal utnytte verdi­

skapingspotensialet som ligger i en god håndtering av egne immaterielle verdier og rettigheter. En god håndtering inkluderer å forstå hvilke immaterielle verdier en rår over, som kompetanse, teknologi, for­

melle rettigheter og avtaler, markedskontakter og nettverk. I tillegg til formell beskyttelse på de områder det er mulig, bør bedriftene være bevisst på andre former for beskyttelse av immaterielle verdier, som hemmelighold og rask produktutvikling. Regjeringen vil føre en politikk som gir økt bevissthet og kunnskap i næringslivet om hvordan bedriftene kan beskytte og forvalte sine immaterielle verdier.

Regjeringen vil også stimulere til økt kompetanse om design som strategisk virkemiddel i næringslivet. Økt bruk av design kan bidra til å utfordre etablerte opp­

fatninger og bringe frem helt nye løsninger basert på behov i markedet.

19) I 2003 ble universitets- og høyskoleloven og arbeidstakeroppfinnelsesloven endret for å øke den næringsmessige utnyttelsen av oppfinnelser med utspring i forskning ved universitet og høyskoler.

20

-

­

-

-

Gründertelefonen – 800 50 789

For å bli mer tilgjengelige for gründere som har behov for veiledning, opprettet Innovasjon Norge Gründertelefonen i 2014. Dette er en gratis tjeneste der gründere og potensielle gründere kan diskutere sin idé og få veiledning og råd fra Innovasjon Norges rådgivere.

Alle bedrifter har immaterielle verdier i forskjellige former. Det kan være kompetansen hos med­

arbeiderne, bedriftsnavn, domenenavn, hemmelige oppskrifter, unik design, merkevarer, teknologi eller oppfinnelser. De immaterielle verdiene utgjør særpreget til bedriften og er i mange tilfeller blant bedriftens viktigste konkurransefortrinn.

For mange bedrifter kan håndteringen av immate rielle verdier være avgjørende for verdiskaping i virksomheten. Dette gjelder særlig for bedrifter som er internasjonalt rettet. Andelen bedrifter som baserer seg på utvikling av kunnskap, kompetanse og utvikling av nye teknologiske løsninger vil trolig fortsette å øke også i framtiden.

Særlig små og mellomstore bedrifter kan oppleve det som vanskelig å ta stilling til hvordan man bør håndtere immaterielle verdier og rettigheter.

Patentstyret og Innovasjon Norge har derfor på oppdrag fra regjeringen opprettet en veilednings og rådgivningstjeneste – IPRhjelp.no – som ble lansert i mars 2015. Denne siden med informasjon og kartleggingsverktøy skal bidra til bedre utnyt telse av immaterielle verdier, spesielt blant norske små og mellomstore bedrifter.

Mange bedrifter blir utsatt for piratkopiering og vareforfalskning. Derfor har regjeringen etablert

«Velg ekte» som er et gratis nettsted med informa sjon for både forbrukere, næringsliv, myndigheter og media. Nettstedet skal bidra med informasjon om hva man kan gjøre hvis man blir utsatt for piratkopiering og vareforfalskning. Nettstedet er etablert samtidig som myndighetene har styrket koordineringen av bekjempelsen av vareforfalskning og piratkopiering.

Immaterielle verdier

Foto: Thinkstock

Hvem er det som lykkes?

Menon Business Economics har undersøkt kjennetegn ved norske gründere som lykkes.

Utvalget er små oppstartsbedrifter som er stiftet som aksjeselskap. I denne studien er suksessfulle gründere definert som gründere som oppnår over 500 000 kroner i årlig verdiskapning pr. sysselsatt, og som har hatt en gjennomsnittlig årlig vekst i verdiskaping på over ti prosent i tiårsperioden som ble studert. Ti prosent av utvalget ble definert som gründere som lykkes. Noen kjennetegn ved disse er:

De som har vært gründere tidligere, har lavere sannsynlighet for å havne i en situasjon hvor bedriften går med tap.

Gründere med høy formue før oppstart har tendens til enten å havne i kategorien blant dem som lykkes godt, eller blant dem som går med tap. Det kan skyldes at formue kan fjerne likviditetshindre, men kan også føre til mindre dedikert ledelse, fordi risikoen for gründeren er relativt lav.

Gründere som lykkes, bor ofte i storbyene.

Det kan skyldes at det er lettere å finne relevante kunder og riktig kompetanse i store arbeidsmarkeder.

Det er flest gründere som lykkes i næringer med store krav til kunnskap, teknologi eller produksjonskapital.

Fem år etter oppstart har en større andel av de mannlige gründerne oppnådd suksess enn de kvinnelige gründerne.

Kilde: Menon Business Economics, på oppdrag fra DNB. «En million ideer. Veien fra drøm til å lykkes som gründer».

Tiltak for bedre tilgang på kompetanse

Regjeringen har allerede gjennomført tiltak for Regjeringen vil også:

å bedre tilgangen på kompetanse: Gjennomføre satsingen Møteplasser for vekst som I statsbudsjettet for 2015 styrket regjeringen skal gjøre det lettere for gründere å skaffe kunnskap Forny2020­programmet. Programmet skal bringe og kapital. Satsingen på 30 millioner kroner skal:

forskningsresultater fra offentlig finansierte

forskningsinstitusjoner ut i markedet. Forny2020 – Sørge for at klyngene systematiserer knoppskytings­

støtter blant annet nyetablerte mikrobedrifter med arbeidet og oppretter møteplasser der gründere ideer basert på offentlig finansiert forskning. deltar i kommersialiseringen av nye muligheter

som er oppstått ved klyngens aktivitet.

I mars 2015 lanserte regjeringen en elektronisk

veiledningstjeneste utviklet av Patentstyret og – Styrke bevilgningen til gründerrettede kompetanse- Innovasjon Norge, IPRhjelp.no, for små og mellom­ tjenester hos Innovasjon Norge, som blant annet store bedrifter om immaterielle rettigheter. inkluderer mentortjenesten til gründere.

Fra 1. juli 2015 er det mulig å pantsette patenter, – Støtte initiativ for å skape møteplasser mellom patentsøknader og patentlisenser i Norge. Den nye gründere, kunnskap og kapital.

muligheten til pantsettelse vil gjøre det enklere for

både oppstartsbedrifter og andre bedrifter å skaffe Styrke Forny2020­programmet med 90 millioner seg kapital ved å stille sikkerhet i sine immaterielle kroner²⁰. Av disse vil 25 millioner kroner gå til å

rettigheter. utvikle en stipendordning under Forny2020­pro­

grammet for å fremme studententreprenørskap og Regjeringen har styrket Sivas inkubasjonsprogram­ motivere studenter og stipendiater til å bli gründere.

mer, som er et verktøy for utvikling av nye bedrifter Ordningen prøves som pilot fra 2016.

eller for å skape vekst i eksisterende bedrifter.

Sette av 10 millioner kroner til å videreføre og Regjeringen har gitt tilskudd til Intellectual Property utvikle IdéLab,²¹ som går ut på at utfordringer i én Institute of Norway (IPIN) som ble etablert ved sektor løses ved bruk av teknologi og kompetanse NTNU i 2013. Instituttet skal bidra til å øke kunn­ fra andre sektorer. Tiltaket skal fremme omstilling, skapen om immaterielle verdier og rettigheter. innovasjon og gründerskap.

Høsten 2014 ble det utviklet en digital «ressurs­ Styrke satsingen på entreprenørskap i utdanningen bank» med læringsmateriell og gode eksempler på ved å:

undervisningsopplegg for entreprenørskap i skolen;

www.pedent.no. – Legge vekt på å utvikle relevante studietilbud, blant annet erfaringsbaserte mastere i entreprenørskap.²² – Øke tilskuddet til Ungt Entreprenørskap med

2 millioner kroner.

Gjøre informasjon om entreprenørskap lettere tilgjengelig for unge gründere via karrieretjenester og etablerte informasjonskanaler.

Øke vektleggingen av kommersialisering i universitets­ og høgskolesektoren.

Utrede hvordan vekstgründere kan få bedre hjelp til å utarbeide strategi for forretningsmessig håndtering av egne immaterielle rettigheter.

20) 75 millioner kroner over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett, hvorav 50 millioner kroner fra den ettårige tiltakspakken for økt arbeid, aktivitet og omstilling, og 15 millioner kroner over Kunnskapsdepartementets budsjett

21) Konseptet er testet av Forskningsrådet og utprøvd i Storbritannia.

22) For å kunne ta en erfaringsbasert mastergrad er det krav om relevant yrkeserfaring.

22