trapp_1998_24.3-26.4.pdf (2.058Mb)

Tokt nr.:

Fartøy:

Avgang:

Ankomst:

Formål:

Deltakere Fra HI deltok:

1998204

F/F "Johan Hjort"

Bergen, 24. mars 1998 Bergen, 26. april1998

Kartlegge kolmulens gytebestand; dens utbredelse, sammensetning og mengdeforhold, samt utbredelse og mengde av kolmulelarver og -egg ..

Innsamling av genetisk materiale fra kolmule (Trondhjem Biologisk Stasjon).

Hydrografi med snittet Feie - Shetland.

Ole Gullaksen Jarle Johannessen

Terje Monstad (toktleder) Sigmund Myklevoll Øyvind Tangen Ronald Pedersen,

og fra Trondhjem Biologisk Stasjon:

OlavWaagan

I tillegg deltok 2 gjesteforskere fra Irland i perioden 6. - 16. april:

Georgina McDermott, University College, Galway

Eugene Mullins, Marine Fisheries Research Centre, Dublin.

OBSERVASJONER A V KOLMULE VEST A V DE BRITISKE ØYER V ÅREN 1998

Innledning

I perioden 24. mars til26. april1998 gjennomførte F/F «Johan Hjort» et akustisk tokt på kolmulebestanden på bank- og sokkelområdet vest og nordvest av de Britiske Øyer.

Hovedformålet var å kartlegge kolmulens gytebestand; beregne dens størrelsen og registrere utbredelse og vandring samt fordelinger av alder, lengde og modenhet

Siden tidlig på 70-tallet har denne type tokt blitt gjennomført av en eller flere nasjoner, men i de siste ti årene har bare Norge og Russland gjennomført akustiske tokt på gytefeltene vest av de Britiske Øyer. I 1997 ble det imidlertid ikke gjennomført noe tokt i området.

Arbeidsgruppe, som kalibreringsdata ("tuning") for VPA kjøringer.

Materiale og metoder

Området ble undersøkt fra sør til nord og kontinentalsokkelen ble krysset fra 48°30'N til områdene ved Shetland og Færøyene ved 62 o N, inkludert den østlige skråningen ved Rockallbanken (Fig. l og 2).

Et 38kHz ekkolodd (Simrad BK 500), forhåndskalibrert og koblet til BEl-systemet (Bergen Echo Integrator), ble brukt under hele toktet. Settingen for de akustiske instrumentene er vist i Appendix I.

For identifisering og innsamling av biologiske prøver, ble det brukt pelagisk trål (Åkra) med 540m omkrets i åpningen og Rock-hopper bunntrål med 4x 18m åpning.

For akustisk beregning av mengde og biomasse ble det undersøkte området delt inn i fem underområder, som videre ble delt inn i rektangler på 30' nord-sør og l ^c øst-vest. Metoden brukt i beregningene var den samme som for tidligere kolmuletokt, beskrevet bl.a. i Anon.

(1982) og Monstad(l986). Målstyrken ble satt til TS

=

21.8 log L-72.9 dB

der L er fiskelengde. For en 30 cm fisk (torsk) er dette lik den lengdeavheng1ge tetthets- koeffisienten:

Cp= 1.488 ^X 10⁶ X L -l.IS .

Den hydrografiske situasjon ble observert ved hjelp av en CTD-sonde som ble brukt på et nettverk av stasjoner, derav tre snitt; a) fra Fedje til Shetland, b) over Porcup1nebanken langs 53°N og c) fra Færøyene til Shetland. ·På disse snittene ble sonden brukt helt til bunns. men vest for Porcupinebanken ned til l 000 m og ellers på enkeltstasjoner ned til 6(X) rn. For

undersøkelser av kolmulelarver og -egg, ble planktonprøver samlet på de fleste CTD-stasjoner ved hjelp av Juday-håv (80cm) som ble senket ti1200 meters dyp. MateriaJet er under

opparbeiding.

Resultater

Utbredelse

Registreringer av kolmule ble gjort mer eller mindre langs hele den undersokte delen av kontinentalskråningen, dvs. fra 48°30'N til62°00'N, medregnet den østlige skråningen ved Rockallbanken (Fig.3). Bare på et mindre område ved 49°N og på den sørlige og sørvestlige delen av Porcupinebanken, ble ikke utbredelsens avgrensning mot vest observert ..

Registreringene i disse områdene var imidlertid svært svake, noe som indikerer at grensen ikke var særlig mye lengre vest.

Kolmule ble for det meste registrert som stimer eller som et 50 m bredt belte på 300 til 600 meters dyp. Temmelig ofte ble den registrert ned til750 m. I noen områder ble kolmulen observert nær bunnen på dagtid, mens den om natten spredde seg noe oppover i vannsøylen.

De sterkeste konsentrasjonene av kolmule ble observert på skråningen sørvest og nord for Hebridene, og omkring midten av april var deler av den internasjonale flåten aktiv i disse områdene.

Bestandsstørrelse

Totalt observert biomasse av kolmule.ble beregnet til5.5 mill. tonn, tilsvarende et antall på 79.9 x 10-⁹ individer (Tabell1). Beregnet biomasse per rektangel er vist på Figur 4. Den umodne del av bestanden ble beregnet til 0.7 mill. tonn eller 23.4 x 10-⁹ individer, og gytebestanden til4.7 mill tonn tilsvarende 56.6 x 10-⁹ individer (Tabell2). Det er i samme størrelsesorden som beregnet i 1996 og bare 0.2 mill tonn mer (Monstad et al.,1996).

Inntil midten av april hadde den norske flåten alene landet nesten 400 000 tonn fra områdene ved Porcupine-banken og vest av Hebridene. Av dette ble 240 000 tonn rapportert tatt i internasjonalt farvann fra vesten av Porcupinebanken og nordover mot Rockall. Estimatet må betraktes som et underestimat, noe som sky l des både ufullstendig dekning av gytebestanden og perioder med dårlige værfohold.

Tabellen nedenfor viser norske akustikkestimat på kolmule siden 1990.

År

1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998

Mengde N ^X 10-⁹ Total Gyte best.

62,9 56,2 41,5 40,9 38,4 36,8 41,5 39,5 26,8 26,1 62,0 45,2 52,2 36,2 79,9 56,6

Biomasse Mill. Tonn Total Gytebest.

6,3 5,7

5,1 4,8

4,3 4,2

5,2 5,0

4,1 4,1

6,7 6,1

5,1 4,5

5,5 4,7

Gj.sn.vekt (g)

Total

100,7 115,7 111,3 124,6 152,9 108,2 94,9 68,3

Gj.sn.l.

(cm)

27,1 27,8 27,5 28,6 31,1 26,9 25,5 23,2

Antall individer i 1998 var det høyeste som er målt dette tiåret, både for totalbestanden og gytebestanden. Gjennomsnittsvekt og -lengde var imidlertid de laveste som er målt i samme periode, noe som skyldes det høye innslaget av ungfisk fra de tre siste årenes gode årsklasser.

Det var både den umodne delen og modne individer, spesielt fra 1995-årsklassen som dominerte i gytebestanden.

Bestandssammensetning.

Lengde- og aldersfordeling for hvert av underområdene (markert på Fig. 4) er vist i Fig.5. I de to sørligste områdene, fra Porupinebanken og sørover, utgjorde l-åringer ca. 80% av

registreringene. Den modne fisken ble funnet fra 55°N og nordover,og Ved Hebridene (område Ill) hvor den største mengden av kolmule ble registrert, dominerte 3-åringene. Den rike 1995-årsklassen utgjorde her hoveddelen av konsentrasjonene og bidro med ca. 60% av registreringene. Lengre nord økte innslaget av yngre fisk og ved Færøyene/Shetland (område IV var det størst innslag av 2-åringer (1996-årsklassen).

Den totale lengde- og aldersfordelingen (Figur 6) viser 1995-årsklassens bidrag med 44% og 1996- og 1997-årsklassene med henholdsvis 23 og 24 %. Mens innslaget av 1- og 2-åringer gir gode utsikter for rekrutteringen til gytebestanden i de nærmeste årene, synes nå 4-åringene og eldre aldersgrupper å være på vei ut av bestanden.

Hydrografi

Horisontalfordeling av temperaturene i O, 200,400 og 600 meters dyp er vist på Figurene 7- 10. Sammenlignet med 1996 ble det observert en temperaturstigning på ca. 0.5°C i overflaten for hele det observerte område, dvs. en tilsvarende økning som fra 1995 till996. I 1996 ble 11

oc

isotermen registrert på 400 meters dyp for første gang siden 1992 (Manstad et al. 1996).

Denne temperaturøkningen, som skyldes en mer aktiv tilstrømming av vann fra Nord-

Atlanterhavs-strømmen, ble videre bekreftet av observasjoner av 11

oc

isotermen i 1998, både på 400 og 600 meters dyp langs kontinentalskråningen sørvest av Irland (Figur 9 og 10).

Langs det hy dro grafiske snittet over Porcupinebanken på 53 °N, var temperaturen betydelig høyere enn i 1996, dvs. 0.5° høyere i vest og 1.5° høyere i øst. Saltholdigheten ble også

observert tilsvarende høyere i de samme farvann. Fra 500 meter og nedover til l 000 meter ble temperaturen registrert l ^o C høyere enn i 1996 (Fig. 11).

Temperaturen langs snittet Færøyene-Shetland (Fig.l2) viste ikke samme temperaturstigning som lengre sør. Som i 1995 ble

oo

C isotermen ble funnet på 500m dyp midtveis på snittet, mens den i 1996 ble funnet på 600 m dyp, også midtveis på snittet (Manstad et al. 1995;

1996).

Referanser

Anon. (Manstad et al.), 1982. Report of the International acoustic survey on blue whiting in the Norwegian Sea, July/August 1982. ICES, Doc. C.M. 1982/H.5.

Manstad, T., 1986. Report of the Norwegian survey on blue whiting during spring 1986. ICES, Doc.

C.M. 1986/H.53.

Manstad, T. Belikov, S.V., Shamrai, E.U. and McFadzen, I.R.B. 1995. Investigations on

blue whiting in the area west of the British Isles, spring 1995. ICES, Doc. C.M. 1995/H.7.

Manstad, T. Belikov, S.V. and Shamrai, E.U. 1996. Report of the joint Norwegian-Russian acoustic survey on blue whiting during spring 1996. ICES, Doc. C.M. 1996/H.12.

Bergen, Mai 1998

Terje Monstad Toktleder

APPENDIX I. Akustisk utstyr og instrumentsettinger.

PIF «Johan Hjort» 24 Mars-26 April 1998

Ekkolodd Frekvens Transducer

Absorbsjons-koeffisient Puls lengde

Båndbredde Sender styrke Vinkel-følsomhet 2-veis stråle-vinkel Sv Transducer gain Ts Transducer gain 3 dB Båndbredde

Langskips Tverrskips Rekkevidde

Simrad EK-500 38kHz

ES- 38B- SK 10 dB!lqn Medium (lms) Bred (3.8 kHz) 2000w

21.9 dB -21.0 bB 27.40 27.55 7.0°

6.8°

lOOOm

Tabell l. Mengdeberegnings-estimat for kolmule, våren 1998, lengdefordelinger pr. Årsklasse

Length Age in years Abundan. Biomass Mean W

cm 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 N X 10-6 1000 t gram

13 20 20 0.3 15.0

14 391 391 6.6 16.9

15 3060 3060 58.6 19.1

16 6243 6243 140.2 22.5

17 3474 3474 91.6 26.4

18 2494 2494 78.9 31.6

19 1721 85 1806 68.5 37.9

20 890 725 18 1633 73.1 44.6

21 428 3706 118 4252 219.1 51.5

22 55 6545 899 34 7533 439.7 58.4

23 5287 5172 61 10520 678 64.4

24 1397 10153 234 5 11789 836.3 70.9

25 381 10347 281 20 11029 873.9 79.2

26 92 5532 622 27 3 6276 554.1 88.3

27 1875 952 129 8 5 2969 311.9 105.1

28 665 806 168 9 3 1651 196.8 119.3

29 212 809 240 32 6 1299 164.6 126.8

30 548 318 6 44 916 134.2 146.5

31 209 465 39 38 39 790 126.8 160.5

32 141 149 88 33 o 411 74.5 181.3

33 118 22 125 o 265 56.8 214.3

34 5 232 48 44 52 381 88.5 232.3

35 35 67 97 30 140 369 85.1 230.6

36 24 30 54 10.7 198.1

37 84 40 42 166 43.5 262.0

38 38 38 11 289.5

39 43 15 58 18.9 325.9

40 2 2 0.8 400.0

41 o o

42 38 38 15.4 405.3

Sum 18776 18218 34991 4697 1674 279 407 381 351 86 67 79927 68.3

N X 10-6 18776 18218 34991 4697 1674 279 407 381 351 86 67 79927 Mean l 17.3 22.7 25.2 28.2 30.6 32.5 34.7 36.2 34.7 36.0 35.4 23.2 Biomass 507.8 1100 2705 537.2 249.3 51.4 90.4 104.2 75.8 20.5 17.2 5458.8 Meanw 27 60.4 77.3 114.4 148.9 184.1 222.1 273.4 215.8 239 256.3 68.3 Condtion 5.0 5.1 4.8 5.0 5.1 5.3 5.4 5.7 5.2 5.2 5.8 5.0

Tabell 2. Beregningsfaktorer for kolmule, våren 1998.

Sub area Area size Abndance; N x 10 exp -6 Biomass; t x 1 O exp -3 w ^{l Density}

Sq.n.miles _(g) (cm) t/sq.n.mile

lmmature Mature Sum lmmature Mature Sum

l 4434 3242 461 3703 72 29 101 27.3 17.6 23

11 19806 11980 1668 13648 311 106 416 30.4 17.9 21

Ill 13134 3143 43350 46493 138 3715 3854 82.9 25.4 293

IV 7539 4975 10185 15160 214 803 1017 67.1 22.8 135

V 1281 33 870 903 2 69 71 78.4 25.2 55

Total 46194 23373 56554 79927 737 4722 5459 68.3 23.2 118

6.

Pel. trål D Bunntrål

/

.

./--'\

(:

^{. / /} )

·-,t--.

Figur l. Kurser og stasjoner for F/F «Johan Hjort», 24 Mars- 26 April 1998.

Symboler: Trekant =pelagisk trål, Firkant = bunntrål.

Z CTD

~:=·~ Plan~tonhåv

.. -

·-·

.i

/ /

,r--. ( ' /

~~l ·--~·

Figur 2. Kurser med CTD stasjoner (Z) og juday plankton håv (Sirkel) F/F «Johan Hjort», 24 Mars- 26 April1998

l l l

l

~lllll

\

() o

Figur 3. Fordeling av kolmule, våren 1998. Ekkostyrke (Sa-verdier) i m²/(naut.mil)^2·

l '

5

62°

l ^.J

l l l l l l l l

^{i'S' th}

^{SJ l} l

l l \l l

^{'\) lj9}

61°

16 15 88 23

l 1\ l l l ^·rur

⁸⁴

21

^{205 11}

A?~~

l l l l >-L-- ^L_

⁾

l l_ ^{~94- l/} . ^~!r-

60°

-7.73

87 34

l ^{i l l ,V l l} 121 337128

^{• y}

l

90

^{l l}

171

^l

118 l 141 12871sl./.

^{rt~p: l}

l ^l

^{l l}

.

^dl;)

l ^l l 1 l1o1 12441 371

^_l

^~r l

)

^l

l ¹¹ l l 18 1259113 ^1-· Pl ^l y. . / .. _l

l tsrll I.l ^l

⁷

^{14 1296} l ·· ^l G~~ -

¹

l

l l \ l

⁵

^{l ..}

²

^{l 1440 l l ~ l~.}

ti _{l l\ 112 l}

^l

^{16761 d ," l}

^&'V

^'jf _{J l} ^)·

·l

¹

^l fis ^{l l}

130 53219 .

e.f?. l

~~

_[

l;· _{l l} l

^{+ 65}

^l l

^{~( l , ~l}

' ^{l l}

o

l l l

^-f

1901~31-t~~ \ l

ⁱ

51 l f l ^{l l}

^{lO 112}

^{l ~rr} \LI

al l

^l 2 /1o / s ^{6 l §} _tt

~

-~

() \rr5 \l

l l

^{fl 2}

l

^{6 135}

l

^{34 6}

^{l ~~} \ ^~

5

5

5

5

54

al ~l

^{3 39 117}

l

^{9 4}

^{e~ 1-} -~~

l

^{7 42 128}

l

^{6 8 It::/~}

^{'·]Å. (} 5· ^~

53

l !l

^{2 24 /16}

l

^{5 26}

^{c)} ~v-il} /

l

^\l

^l

⁷

^{l11 l}

³⁹

^{~~J{ ~~ 5} l

^l

^l

³

^{l l l1o l l}

^V

^{l l }2--'}

-~.

l l

l l i\ l l l

^{16 4}

l V

,v-~r--.5r---"O 1

^·--

^{l - ' ~~}

l l ^{l l}

^{1 o}

l

⁷

l

³

_l -z ^l

l l l \1

^!

^l

^!24

^l1 Il .l

^{f •}

^l

^V

^{l ' )-Il l~}

scf

l l ^'l

^l

^{l l}

'(J \~~

j 26 ^Q

.· l ^{l l l}

^{6 9}

^{l ~~~j}

o

l l ^{l l l} 0\

Figur 4. Biomasse av kolmule i 1000 tonn, våren 1998. Områdene I-V brukt i beregningene er markert.

50 _A~ea V

40 N =903 a o

30

60 Of.

% 20

40

10

20

o o

10 15 20 25 30 35 40 o ^{5 10}

50

100

Area IV

40 N = ^{15160 80}

30

60

%

% 20

40

10

20

o

o

10 15 20 25 30 35 40 o ^{5 10}

50

r

¹⁰⁰

Area Ill

40 N = ^{46903 ~ i 80}

30

60

%

% 20

40

10

20

o

o

10 15 20 25 30 35 40 o ^{5 10}

50

100

40

Area Il ⁸⁰

N = ¹³⁶⁴⁸

30

60

%

•J.

20

40

10

20

o

o

10 15 20 25 30 35 40 o ^{5 10}

50

100

Area l

40 N = ^{3703 80}

30

60

%

·h, 20

40

10

20

o

o

10 15 20 25 30 35 40 o ^{1 2 3 4 5 10}

Figur 5. Lengde- og aldersfordelinger av kolmule i områdene I-V (se Fig.4) i on1rådene vest av de Britiske Øyer, våren ^1998. N x 10-^6, vektet etter tallrikhet.

30

Total N = 79927 20

10

10 15 20 25 30 35 40

o

^{3 5 8 10}

cm year

Figur 6. Totallengde- og aldersfordeling for kolmule i områdene vest av De Britiske Øyer, våren 1998. N x 10-⁶· vektet etter tallrikhet.

50

40

30

%

20

10

30°

58°

56°

54°

Temperatur Om

9.5°

.

^' ' ' '

7

10.5°

, ...

11.5°

15°

9.5°

'• '•

10°

:(/--:

' l

,,,-,

, .. ,"' ,!

0⁰

..

^~

50

~ ·"

r-1-f(~·

~~C!

'\i:q

Figur 7. Ten1peratur toe i overflaten, 24/3-26/4 1998.

:

60°

58°

56°

o

^o

Temperatur 200 m

go

9.5°

-)~/

, ' _, .. '

··,)

9.5;

..

f' 10°

1Q.50

; ---

: ^{/ '}

' ^/

! //

:

^,/

!

!

^{J 1 1 °}

l '

' '

' '

0

--·--L--1 _ _ j _ _ j _ L _ _ 1

15° 10°

so ^o

^o

Figur 8. Temperatur toe på 200 ^rn dyp, 24/3-26/4 1998.

j-1 Ul

9"4"~5"rfl

~

^8"

·.~~

Temperatur 400 m

60°

r$-.i;

{;;[r7·.~~

~~

..

·~~·.A~ a . ,:

^{'dr .}

9- • ^{V ' •}

i~;~~

^.

. ~~~

.. --^...

'

.

' l

_,/ (

,',' i

1 \ 9 5~

,/ '-... --· .

10°'.__,/

58°

56°

10.5°

54°

·~

·C·.J. _{·~ .. ?}

;

l

• l

' ...

52°

;?:~~

11'

-~

50°

ø:.

1:::)

~.c~~

l .!S"t ^{l . l l l}

l l l l l

15° 10° 50

oo

Figur 9. Temperatur t°C på 400 ^tn dyp, 24/3-26/4 1998.

60°

58° ~-

56°

54°

52°

Temperatur 600 m

... .. -,

: ^; .... ~

: , .. "" /

,.. / / , ' ,'/

\ ^{,,'' ,/}

... __ ... :

10°

10.5°,-/)') 11° /,/

l

. .

·.~

. . . ~,-if

• ~~C:

41 V·

^'\i:q

~:r··

~ .···7 ...

·a~·,· ^.. ·.~

/ -~... ^{. . . . .}

..

^.

r?P'· ^-·

~·L

^{~ .·}

di: .

~··~

~. ·(

~

.O

....

__L._.l___L_ L____L.~=-'----1--.1----''---'---.J

15° 10° 50

O"

Figur l O. Temperatur toe på 600 ⁿ¹ dyp, 24/3-26/4 1998.

l-'

O)

()

?..f-1- 212 2.-pf Z~fo :lfDf- .26,$

2fs,1

^{.lto 211} 212. 2.17- 27-g

211

J.66 :t~l- .UR' ,ttø9 :<..Jo ,tr-I 27-L

l

l l

l

l

_l

l \ ,~

lo.5' lo.

1 s 1

l \

\ l \

' '

~

l l

- ·

\

Figur 11. Vertikalfordeling av temperatur, t°C, og saltholdighet, S ⁰/oo på snittet over Porcupine banken, langs 53°N, April 1998.

.3J.S

Q_ O v -

l 000

t. oc....

---o.s---

Figur 12. Vertikalfordeling av temperatur, t°C og saltholdighet S ⁰/oo på snittet Færøyene-Shetland, April1998.

s