• No results found

Havforskningsinstituttets_strategi_2006_2011.pdf (6.740Mb)

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Havforskningsinstituttets_strategi_2006_2011.pdf (6.740Mb)"

Copied!
8
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Strategi 2006–2011

(2)

2

ViSjon

Kunnskap og råd for rike og reine hav- og kystområde.

AMBiSjon

Vi skal være internasjonalt leiande innan marin forsking og rådgiving.

VERDiAR

Alt vårt arbeid skal byggje på integritet, skaparglede, samspel og respekt.

(3)

HAVFoRSKinGSinSTiTUTTET er eit nasjonalt, rådgivande forskingsinstitutt, eigd av Fiskeri- og kystdepartementet. instituttet driv forsking og rådgiving knytt til marine økosystem og akvakultur.

Havforskingsinstituttet er det største marine forskingsmiljøet i noreg.

instituttet har ein høgt kvalifisert vitskapleg stab, høgteknologiske

forskingsstasjonar og laboratorium i Austevoll, Bergen, Flødevigen og Matre, avdeling i Tromsø og fleire forskingsfartøy. instituttet har hovudkontor i Bergen.

Havforskingsinstituttet sitt hovudansvar er å levere råd til styresmakter, samfunn og næring i spørsmål knytt til økosystema i Barentshavet,

norskehavet, nordsjøen, den norske kystsona og innan akvakultur. instituttet har ein stor bistandsretta aktivitet gjennom Fiskerifagleg senter for

utviklingssamarbeid.

Forsking og råd frå Havforskingsinstituttet skal vere med og leggje grunnlaget for at samfunnet også i framtida skal kunne hauste av dei store verdiane i havet og på kysten.

(4)

Havforskingsinstituttet skal

vidareutvikle langsiktig grunnleggjande forsking som basis for operasjonelle mål for reint, rikt og produktivt hav, berekraftig verdiskaping og sameksistens mellom marine næringar og andre brukarar av hav og kyst.

Arbeidet med bestandsmodellering og kunnskap om interaksjonane i økosystema skal styrkast.

Arbeidet med metodeutvikling som grunnlag for forsking og rådgiving skal styrkast.

Havforskingsinstituttet skal

overvake og forske på økosystem og klimautvikling

og bidra til å utvikle ein heilskapleg strategi for langsiktig optimal utnytting av havets ressursar.

Forsking på og overvaking av endringar i havklimaet skal ha høg prioritet.

(5)

Havforskingsinstituttet skal

utvikle kunnskap og produksjonsmetodar for berekraftig og miljøvenleg akvakultur som møter krava til helse og velferd hos fisken.

Det skal vere grunnlag for å søkje om Senter for framifrå forsking innafor alle instituttet sine strategiske satsingsområde.

Havforskingsinstituttet skal

ta vare på og utvikle nødvendig infrastruktur for ei god forskingsbasert ressursforvalting.

Havforskingsinstituttet skal til ei kvar tid ha ein moderne og relevant infrastruktur for forsking og rådgiving på høgt nivå.

(6)

6

Samarbeid

Andre institusjonar, både nasjonale og internasjonale, skal trekkjast med i instituttet sitt arbeid. God forsking skal gjere instituttet til eit naturleg val som norsk partnar og representant internasjonalt.

Havforskingsinstituttet skal ha ein omfattande internasjonal aktivitet og ta aktivt del i relevante internasjonale prosessar. Dei nære banda til Russland, EU, USA og Canada skal vidareutviklast.

Kunnskapsdeling

Det skal produserast fleire og betre vitskapelege artiklar som skal publiserast i tidsskrift med stort gjennomslag.

God og målretta kommunikasjon skal styrke, vidareutvikle og skape forståing for instituttet sin leiande posisjon innafor prioriterte forskingsområde.

Personalpolitikk

Ein arbeidsstokk i verdsklasse skal utviklast, verdsetjast og haldast ved like.

Instituttet skal rekruttere nasjonalt og internasjonalt innafor sine strategiske satsingsområde.

(7)

SVERIGE NOREG

FINLAND

DANMARK

HAVFORSKINGSINSTITUTTET, BERGEN

HAVFORSKINGSINSTITUTTET, FLØDEVIGEN HAVFORSKINGSINSTITUTTET,

AUSTEVOLL HAVFORSKINGSINSTITUTTET,

MATRE

HAVFORSKINGSINSTITUTTET, TROMSØ LoKALiSERinG

HÅKON MOSBY Byggjeår: 1980

701 brt.

47,2 m Eigar: HI/UiB

DR. FRIDTJOF NANSEN Byggjeår: 1993 56,8 m 1444 brt.

Eigar: NORAD G.M. DANNEVIG Byggjeår: 1979

171 brt.

27,9 m G.O. SARS Byggjeår: 2003 4067 brt.

77,5 m

JOHAN HJORT Byggjeår: 1990 1828 brt.

64,4 m

(8)

HAVFoRSKninGSinSTiTUTTET

institute of Marine Research

Nordnesgaten 50 - P.O. Box 1870 Nordnes NO-5817 Bergen - Norway

Tlf: +47 55 23 85 00 – Faks: +47 55 23 85 31 E-post: post@imr.no

HAVFoRSKninGSinSTiTUTTET TRoMSØ Sykehusveien 23, Postboks 6404 NO-9294 Tromsø - Norway

Tlf: +47 55 23 85 00 – Faks: +47 77 60 97 01 HAVFoRSKninGSinSTiTUTTET FLØDEViGEn NO-4817 His - Norway

Tlf: +47 37 05 90 00 – Faks: +47 37 05 90 01 HAVFoRSKninGSinSTiTUTTET AUSTEVoLL NO-5392 Storebø - Norway

Tlf: +47 55 23 85 00 – Faks: +47 56 18 22 22 HAVFoRSKninGSinSTiTUTTET MATRE NO-5984 Matredal - Norway

Tlf: +47 55 23 85 00 – Faks: +47 56 36 75 85 REDERiAVDELinGEn

Research Vessels Department

Tlf: +47 55 23 85 00 – Faks: +47 55 23 85 32 inFoRMASjonEn

information

Tlf: +47 55 23 85 00 - Faks: +47 55 23 85 55 E-post: informasjonen@imr.no

www.imr.no

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Histologisk undersøkelse av hudbiopsier avdekket ikke tegn til vaskulitt, granulomatøs inflammasjon eller malignitet, men undersøkelsen kunne ikke utelukke diagnosen

Feltforsøk - sluttregistrering SKYGGE Varmtvann blad og stengel Varmtvann skuddklump Kapp.. Park- og hybridslirekne Erfaringer

I årene som kommer vil vi trolig se at myndighetene vil finne det påkrevet å legge fram langsiktige perspektiver for norsk økonomi hyppigere enn det som hittil har vært tilfellet

Det året distriktskvotene blir gjeninnført – paradoksalt nok med en innretning rettet mot å sikre høstfiske av torsk – var behovet for dette ikke til stede fordi det denne

Det er et betydelig potensial for fangst og høsting av organismer lavere i næringskjeden. Samtidig er det store forvaltningsutfordringer knyttet til utnytting av arter på

Histologisk undersøkelse av hudbiopsier avdekket ikke tegn til vaskulitt, granulomatøs inflammasjon eller malignitet, men undersøkelsen kunne ikke utelukke diagnosen

2.juli kom endelig beskjeden om al Tor Geir Espedal hadde fått stillingen som vegsjef i Statens vegvesen Rogaland?. Veg:,jefens stab bød på kake og blomste1: Her er det Jorunn

Til gjengjeld ser vi at det er en langt større andel blant de som svarer at samboer har barn fra tidligere forhold som har planer om å lage en egen samboeravtale, sam- menlignet