Kvinnesterk karrierejournalistikk. En studie av kilder og kjønn i Aftenposten Karriere

Fulltekst

(1)Emnekode: SO330S. Navn på kandidat: Marte Gilstad. Kvinnesterk karrierejournalistikk En studie av kilder og kjønn i Aftenposten Karriere. Dato: 12.05.20. Totalt antall sider: 165 (inkl. vedlegg).

(2) Det er med stor stolthet jeg leverer dette arbeidet. Selv om det er kun mitt navn som pryder forsiden, er jeg langt i fra den eneste som har sørget for at dette prosjektet har kommet i havn. Tusen takk til min kjære samboer Kent-Einar Myreng, som holder ut alle slags innfall jeg måtte få. Denne mastergraden har tidvis krevd mye av oss begge, og jeg er evig takknemlig for alt du har bidratt med. Alle oppmuntrende ord, alle gode diskusjoner, alle tåretørk og alle tvungne avvekslingskvelder med film og ei bøtte popkorn i fanget. Din særegne evne til å alltid være der for meg har vært uvurderlig. Takk til Diva, min firbeinte følgesvenn som alltid har vært god på å bestemme når det er på tide med både kosepauser og lufteturer. Takk til Mona Mathisen, min tålmodige og pådrivende (tidligere) sjef. Det er svært verdifullt å ha en leder som både oppfordrer til og legger til rette for å lære noe nytt. Takk til veileder Birgit Røe Mathisen, for uerstattelig sparring, kritiske tilbakemeldinger og veivisning. Takk for samarbeidet til Aftenposten, som velvillig har stilt seg disponibel for min forskning. Jeg må også få takke metodelærer Ingrid Fylling. Du har på enestående og engasjerende vis klart å gjøre metode interessant, og nesten på grensen til morsomt, for en i starten noe uvillig mottaker. Takk også til stiftelsen Fritt Ord, som gjennom sitt masterstipend har gitt meg støtte til dette arbeidet. Takk til venner, kollegaer, familie og øvrig heiagjeng som alltid oppmuntrer og har en smittsom tro på meg, til tross for at dere i et helt år har hørt meg gnåle om journalistikk, metode, kjønn og arbeidsliv. Nå lover jeg å holde kjeft om dette ei stund framover. Og takk til mini i magen, som noe overraskende ble den aller største motivasjonen for å komme i mål.. Marte Gilstad. Tromsø, 12. mai 2020.

(3) Sammendrag Kan du se for deg en verden uten kvinner? Forhåpentlig ikke. Likevel har flerfoldige tidligere studier av kildebruk i både norsk og internasjonal journalistikk vist at kvinner er en stemme som marginaliseres. Kvinner kommer i liten grad verken til orde eller til syne. Og all den tid journalistikken har en makt til å presentere virkelighetsbilder og påvirke vår oppfatning av den, er det problematisk at den medieskapte virkeligheten leseren møter er en topptung og mannsdominert virkelighet. Denne studien av Aftenposten Karriere viser heldigvis et litt annet bilde, hvor det er kvinner som dominerer i kildehierarkiet. Kvinner, både som representanter for seg selv og for kunnskap og makt, er den hyppigst brukte hovedkilden i karrierejournalistikken jeg har studert. Vi er heller ikke vitne til noen overkorrigering, men en noenlunde jevn kjønnsbalanse mellom hovedkildene på 53 prosent kvinner og 45 prosent menn. Analysen viser også at både grasrotstemmer og elitekilder, fra begge kjønn, slipper til. Jeg tillater meg selv å ha en forsiktig optimisme til at disse funnene peker i riktig retning mot økt mangfold og mer balansert kjønnsrepresentasjon i norsk journalistikk. Jeg har gått empirisk til verks for å forsøke å få et innblikk i kilder og kjønnsrepresentasjon i karrierejournalistikk. Motivasjonen bak valg av tema er, svært kort oppsummert, den faktisk skjeve kjønnsfordelingen i både det norske arbeidsmarkedet og spaltene i norsk presse. Jeg har blant annet vært nysgjerrig på kjønnsfordelingen mellom ulike kildetyper og hvordan kjønn og kilder presenteres. For å undersøke kjønnsrepresentasjon innen karrierejournalistikk, har jeg gått gjennom og kartlagt samtlige artikler publisert digitalt under vignetten Aftenposten Karriere i 2018. Jeg har ikke testet en teori eller en hypotese, men latt empirien avgjøre retningen. Jeg har blant annet tatt utgangspunkt i teori om makt og media, forbrukerjournalistikk og kildeteori tett knyttet til kjønn. I tillegg har jeg lagt vekt på at journalistikk om karriere og arbeidsliv er en såkalt blindsone, både innen journalistikk og journalistikkforskning. Jeg håper min studie kan være et bidrag i den viktige diskusjonen om likestilling og kjønnsrepresentasjon, både i arbeidslivet og i spaltene..

(4) Innholdsfortegnelse Forord ..................................................................................................................................................... i Sammendrag ......................................................................................................................................... ii Innholdsfortegnelse .............................................................................................................................. iii 1.0 INNLEDNING .............................................................................................................................................4 1.1 BAKGRUNN FOR VALG AV TEMA ............................................................................................................................4 1.1.1 Kjønnsdelte utdanningsog yrkesvalg...................................................................................................4 1.1.2 Subjektive kvinner og objektive menn ...................................................................................................6 1.1.3 Økt bevissthet i kildevalg.......................................................................................................................7 1.1.4 Blindsoner i media .................................................................................................................................8 1.1.5 Personlig motivasjon .............................................................................................................................9 1.2 PROBLEMSTILLING ..............................................................................................................................................9 1.3 AVGRENSING OG OPPBYGGING ............................................................................................................................10 2.0 TEORI OG KUNNSKAPSGRUNNLAG ..........................................................................................................12 2.1 MAKT OG MEDIA..............................................................................................................................................12 2.1.1 Den fjerde statsmakt ...........................................................................................................................13 2.1.2 Digital makt og lesertall ......................................................................................................................14 2.2 HVEM ER KILDENE? ..........................................................................................................................................15 2.2.1 Ulike typer kilder .................................................................................................................................15 2.2.2 Kjønn og kilder ....................................................................................................................................16 2.2.3 Forholdet mellom kilde og journalist...................................................................................................19 2.3 MEDIESPRÅK OG MAKT......................................................................................................................................20 2.3.1 Kjønnsroller i språk ..............................................................................................................................21 2.4 HVA ER FORBRUKERJOURNALISTIKK? ....................................................................................................................23 2.4.1 Dus med leseren ..................................................................................................................................24 2.4.2 Publikum som kunde eller borger ........................................................................................................25 2.5 FOKUS FOR SAKEN ............................................................................................................................................26 2.6 BLINDSONER I JOURNALISTIKK OG JOURNALISTIKKFORSKNING ....................................................................................27 2.7 OPPSUMMERING .............................................................................................................................................28 3.0 METODE ..................................................................................................................................................30 3.1 VALG AV CASE OG UTVALG .................................................................................................................................30 3.1.1 Aftenposten Karriere som case ...........................................................................................................30 3.1.2 Utvalgsprosessen ................................................................................................................................31 3.2 KVANTITATIV OG KVALITATIV METODE ..................................................................................................................33 3.2.1 Kvantitativ innholdsanalyse og kodebok .............................................................................................33 3.2.2 Utfordringer i kodearbeidet ................................................................................................................35 3.2.3 Kvalitativ innholdsanalyse ...................................................................................................................36 3.3 EGEN ROLLE OG ETISKE BETRAKTNINGER................................................................................................................39 3.4 VALIDITET, RELIABILITET OG GENERALISERING.........................................................................................................40 3.5 REFLEKSJON RUNDT VALG AV METODE ..................................................................................................................41 4.0 OVERSIKT AV OVERORDNEDE FUNN – KVINNER I OVERTALL....................................................................43 4.1 AFTENPOSTEN KARRIERE SOM SJANGER ................................................................................................................44 4.2 KJØNNSFORDELING BLANT KILDENE ......................................................................................................................44 4.2.1 Hvor ofte representeres kvinner og menn? .........................................................................................45 4.2.2 Øvrig kjønnsfordeling ..........................................................................................................................47 4.3 HVORDAN PRESENTERES DISSE KVINNENE OG MENNENE? .........................................................................................48 4.3.1 Kildetype og alder ...............................................................................................................................52 4.3.2 Kjønn og bransje..................................................................................................................................53. 1.

(5) 4.3.3 En nærmere titt på bildebruken ..........................................................................................................54 4.4 FOKUS FOR SAKEN OG VINKLING ..........................................................................................................................55 4.5 OPPSUMMERING AV OVERORDNEDE FUNN ............................................................................................................57 5.0 NÆRBILDE AV KVINNER OG MENN SOM HOVEDKILDE .............................................................................59 5.1 KVINNER I FØRERSETET ......................................................................................................................................59 5.1.1 Kvinnelig grasrot som hovedkilde .......................................................................................................60 5.1.2 Kvinnelig autoritet som hovedkilde .....................................................................................................62 5.2 MENN I FØRERSETET .........................................................................................................................................64 5.2.1 Mannlig grasrot som hovedkilde .........................................................................................................65 5.2.2 Mannlig autoritet som hovedkilde ......................................................................................................67 5.3 JOBBEKSPERTEN SVARER ....................................................................................................................................70 5.4 OPPSUMMERING AV NÆRBILDE AV FUNN ..............................................................................................................71 6.0 I DYBDEN PÅ ENKELTARTIKLER ................................................................................................................72 6.1 MOR OG FAR I ARBEIDSLIVET ..............................................................................................................................72 6.1.1 Artikkelen om mor: Gravid mamma ....................................................................................................73 6.1.2 Artikkelen om far: Pappa med babybonus ..........................................................................................73 6.1.3 Forskjeller og likheter ..........................................................................................................................74 6.2 KJØNN OG EKSPERTISE .......................................................................................................................................78 6.2.1 Mannlig ekspert ..................................................................................................................................78 6.2.2 Kvinnelig ekspert .................................................................................................................................79 6.2.3 Forskjeller og likheter ..........................................................................................................................80 6.3 OPPSUMMERING ENKELTARTIKLER .......................................................................................................................80 7.0 KONKLUSJON OG SLUTTDRØFTING ..........................................................................................................82 7.1 SPØRSMÅL OG SVAR .........................................................................................................................................82 7.2 RISET BAK SPEILET ............................................................................................................................................85 7.3 FORSIKTIG OPTIMISME ......................................................................................................................................86 7.4 VEIEN VIDERE ..................................................................................................................................................86 LITTERATURLISTE ..........................................................................................................................................88. Figurer Figur 4.0: Antall kilder totalt (prosent) Figur 4.1: Skriftlig kilde i artikkelen (prosent) Figur 4.2: Kjønn hovedkilde (prosent) Figur 4.3: Kjønn sekundærkilde (prosent) Figur 4.4: Fokus for saken (prosent) Figur 4.5: Vinkling (prosent) Figur 5.1: Kjønn sekundærkilde II (prosent) Figur 5.2: Sjanger (prosent) Figur 5.3: Alder hovedkilde (antall, kvinnelig hovedkilde som grasrotkilde) Figur 5.4: Kjønn sekundærkilde III (prosent) Figur 5.5: Sjanger II (prosent) Figur 5.6: Kjønn sekundærkilde IV (prosent) Figur 5.7: Sjanger III (prosent) Figur 5.8: Alder hovedkilde (antall, mannlig hovedkilde som grasrotkilde) Figur 5.9: Kjønn sekundærkilde V (prosent) Figur 5.10: Sjanger IV (prosent). 2.

(6) Tabeller Tabell 4.1: Kildetype hovedkilde (antall og prosent) Tabell 4.2: Kildetype sekundærkilde (antall og prosent) Tabell 4.3: Kildetype hovedkilde og kjønn hovedkilde (antall) Tabell 4.4: Kildetype sekundærkilde og kjønn sekundærkilde (antall) Tabell 4.5: Kildetype hovedkilde og alder hovedkilde (antall) Tabell 4.6: Hovedbildets motiv og kjønn i hovedbildet (antall) Tabell 4.7: Fokus or saken og vinkling (antall) Tabell 4.8: Fokus for saken og vinkling etter kjønn hovedkilde (antall) Tabell 5.1: Kildetype sekundærkilde og kjønn sekundærkilde (antall, kvinnelig hovedkilde --.................som grasrotkilde) Tabell 5.2: Kildetype sekundærkilde og kjønn sekundærkilde II (antall, kvinnelig hovedkilde -------------som autoritetskilde) Tabell 5.3: Kildetype sekundærkilde og kjønn sekundærkilde III (antall, mannlig hovedkilde - -som grasrotkilde) Tabell 5.4: Kildetype sekundærkilde og kjønn sekundærkilde IV (antall, mannlig hovedkilde ---som autoritetskilde) Tabell 6.0: Mellomtitler og internlenker. Vedlegg Vedlegg 1) Kodebok for kvantitativ undersøkelse Vedlegg 2) Eksempel på positivt vinklet artikkel: «Bendik (20) utkonkurrerte flere hundre søkere til ----årets mest populære sommerjobb. Her er tipsene» Vedlegg 3) Eksempel på negativt vinklet artikkel: «De sluttet i jobben fordi de ble tatt bilde av hver -----dag. Disse yrkene er mest utsatt for overvåking.» Vedlegg 4) Eksempel på nøytralt vinklet artikkel: «Det nærmer seg fristen for å søke høyere -------------utdanning. Dette bør du tenke gjennom» Vedlegg 5) Artikkel fra kvalitativ undersøkelse: «De fleste gravide blir sykemeldt i løpet av -----------------------------svangerskapet: Gravide Jameela (39) mener det er sunnere for henne å være på jobb enn ---- --hjemme.» Vedlegg 6) Artikkel fra kvalitativ undersøkelse: «Da Bjarne [Etternavn] (30) ble far, ga ----- - ----------------jobben ham 19.000 kroner i babybonus» Vedlegg 7) Artikkel fra kvalitativ undersøkelse: «Oppførselen din i sosiale medier kan gi ----------konsekvenser på jobb. Her er åtte «regler» du bør følge.» Vedlegg 8) Artikkel fra kvalitativ undersøkelse: «Ekspertene svarer: Utdanningene du bør -------velge bort». 3.

(7) 1.0 Innledning I min masteroppgave har jeg valgt å gjennomføre en studie av Aftenposten Karriere, hvor jeg har sett nærmere på hvordan de skriver om kjønn og karriere. I dette kapittelet forklarer jeg bakteppet for valg av tema, belyser min faglige og personlige motivasjon for oppgaven og beskriver hva jeg ønsker å oppnå med studien. Jeg går gjennom ulike momenter og perspektiver som viser hvorfor kjønn og karriere i mediene er interessant, både sammen og hver for seg. Deretter forklarer jeg problemstillingen min og går inn på noen av forskningsspørsmålene jeg har tatt utgangspunkt i. Til sist følger en kort innføring i oppgavens videre oppbygging.. 1.1 Bakgrunn for valg av tema Flere mediehus og andre aktører har de siste årene satt utdanning, karriere og arbeidsliv på dagsorden. En kjapp gjennomgang av slike satsingsområder, viser blant annet «ijobb.no», en nylansering fra regionavisa fra Nordlys våren 2015. I egen lanseringsomtale beskrev mediehuset satsingen som et arbeidslivsnettsted (Saur, 2015:25) som inneholdt artikler om utdanning og karriere. Satsingen besto som et eget nettsted kun i noen måneder, og i dag blir leserne omdirigert fra nettsiden ijobb.no til en samleside med artikler med emneknaggen «jobb» på nettavisen nordlys.no. Våren 2019 lanserte mediehuset VG, i samarbeid med blogger Kristine Ullebø, podkasten «Karrierepodden», som også genererer redaksjonelle artikler for mediehuset. Andre podkaster om samme tema, er blant annet «Karriererådet» av Talent Media og Radio Metro, «Karriereveiledning med Elaine» fra Elaine Bloom og Dagens Næringslivs podkast «Mandagsmøtet». Forskningsobjektet for denne oppgaven er Aftenposten Karriere, som drives av Aftenposten Riks. Høsten 2019 startet også de opp podkast, som har fått navnet «Karrierekoden». Svært mange medier har, som tidligere nevnte Nordlys, emnesider eller temasider om karriere og arbeidsliv på sine nettavisutgaver. Blant dem finner vi eksempelvis Adresseavisen, Dagens Næringsliv, Bergens Tidende og Dagbladet. Disse temasidene viser alle nylige saker om karriere og arbeidsliv. Jeg går nærmere inn på Aftenposten Karriere, mitt forskningsobjekt, litt senere i innledningen. 1.1.1 Kjønnsdelte utdanningsog yrkesvalg Det er ikke bare i mediebransjen det snakkes om karriere, arbeidsliv og utdanning. Faget utdanningsvalg ble innført med Kunnskapsløftet i 2006 og fikk sin første læreplan i 2008. Faget er et obligatorisk skolefag på ungdomstrinnet, og skal ifølge Utdanningsdirektoratet «bidra til at elevene oppnår kompetanse i å treffe karrierevalg som er basert på elevenes ønsker og forutsetninger» (Utdanningsdirektoratet, u.å.). Utdanning.no, Kunnskapsdepartementets. 4.

(8) offentlige nettportal for informasjon om utdanning og yrker, lanserte vinteren 2017 en egen nettressurs med oppgaver og artikler for faget utdanningsvalg. Kjønns(u)tradisjonelle karrierevalg er blant kompetansemålene i faget. Kjønnsdelte utdanningsog yrkesvalg er også høyaktuelt innen karriereveiledning, og det jobbes fra det offentlige med blant annet utvikling av et nasjonalt kvalitetsrammeverk for karriereveiledning (Kompetanse Norge.no, u.å.) og lovfesting av et karriereveiledningstilbud i alle landets fylker (Regjeringen, 2019). Uansett hvor mye oppmerksomhet karriere, arbeidsliv, utdanningsvalg og karriereveiledning får, er det én gjennomgående faktor når det kommer til kjønn og karriere i Norge; vi tar svært kjønnsdelte utdanningsog yrkesvalg. Kalenderen viser 2020, men ungdom tar fortsatt kjønnstradisjonelle utdanningsvalg, og selv i et såpass likestilt land som Norge er arbeidsmarkedet fortsatt svært kjønnsdelt. Statistisk sentralbyrå (SSB) peker i den nyligste Arbeidskraftsundersøkelsen på at det er omtrent like mange kvinner og menn i arbeidsstyrken i Norge. Samtidig er arbeidsmarkedet tydelig kjønnsdelt når det gjelder hvilke sektorer og næringer menn og kvinner jobber i, og hvilke yrker de har (Fredriksen, 2019). Den sterke kjønnssegregeringen har stått i samfunnets søkelys de siste årene, men det har likevel ikke skjedd noen særlige endringer i norsk arbeidsliv. SSB omtaler dette som mønstre det tar lang tid å endre, og viser blant annet til at kjønnsbalansen i offentlig og privat sektor har stått nærmest stille det siste tiåret (Fredriksen, 2019). Institutt for samfunnsforskning har nylig publisert en kunnskapsoppsummering om temaet (Reisel, Skorge & Uvaag, 2019), og regjeringen satte i 2018 ned et utvalg for barn og unge som blant annet skal se på nettopp utfordringer knyttet til kjønnstradisjonelle utdanningsog yrkesvalg. Tematikken kjønn og karriere er med andre ord både høyaktuell og samfunnsmessig interessant. Nettportalen Utdanning.no tilbyr informasjon om utdanning og yrker til ungdom og andre utdanningssøkende. Her finnes blant annet tjenesten Likestillingsstatistikken, som viser kjønnsbalansen i de 400 vanligste yrkene i Norge. Tjenesten, som er basert på tall fra 2014, viser at det er flere yrker i Norge som statistisk sett er representert av kun ett kjønn, og at mange yrker ikke engang er i nærheten av en 50/50 representasjon av kvinner og menn (Utdanning.no, 2019). Vinteren 2018/2019 gjennomførte markedsanalyseinstituttet Ipsos en nasjonal kartlegging av unges utdanningsog yrkesvalg. Kartleggingen er en webundersøkelse Utdanning.no har gjennomført flere år, hvor personer i alderen 15-25 år blir stilt en rekke spørsmål om nettopp valg av utdanning og yrke. Resultatene viste det vi allerede vet, nemlig at gutter og jenter velger svært tradisjonelt, noe som igjen skaper signifikante kjønnsforskjeller, 5.

(9) både når det kommer til utdanning og arbeidsliv. Grovt oppsummert svarer kvinner at de skal eller har tatt helse- og omsorgsrelaterte utdanninger, mens menn oftere nevner yrkes- eller tekniske utdanninger. I undersøkelsen oppgir også åtte prosent at de benytter nettaviser for å få informasjon om karriere, utdanning eller yrke (Ipsos, 2019), noe som gjør at kunnskap om hvordan mediene dekker karriere og kjønn står sentralt når vi skal forstå det kjønnsdelte og arbeidsmarkedet. 1.1.2 Subjektive kvinner og objektive menn Det mediefaglige perspektivet i dette er også svært interessant, tatt i betraktning den rollen mediene spiller i samfunnet og i den enkeltes liv. Begrepet «dagsordenmakt» beskriver både den makten mediene har til å bestemme hva som får spalteplass, men også hvordan det som når spaltene presenteres. I lys av samme kjønnsskjeve perspektiv som ovenfor, er det stadig interessant å se på fordelingen av kjønn i medienes valg av kilder. Kanskje reflekteres de kjønnsdelte utdanningsog yrkesvalgene i mediene, eller kanskje vises en større bredde og variasjon blant de kildene som slipper til i karrierejournalistikk. Dette er noe av det jeg har lyst til å se nærmere på i min studie. En rekke undersøkelser av kildebruk i mediene, viser at det gjennomgående er flere mannlige enn kvinnelige kilder i norsk presse. Flere målinger viser at flest menn brukes som ekspertkilder, mens kvinner i større grad brukes som alminnelige intervjuobjekter, også kalt grasrotkilder. Dette vises blant annet i en studie Turid Øvrebø, førstelektor i journalistikk ved Høgskulen i Volda, gjorde av Dagsrevyens kilder i 2013 (Bergstrøm, 2014). I en omtale av forskningen, uttaler Øvrebø at en slik fordeling etter kjønn kan bli tolket som at menns og kvinners stemmer gis ulik verdi, og hun peker på at man ender med en fordeling av «subjektive kvinner» og «objektive menn» (Bergstrøm, 2014). Jeg går nærmere inn på ulike typer kilder i teorikapittelet. Hege Lamark og Lisbeth Morlandstø ved Nord universitet, gjennomførte en lignende studie i 2015. Lamark og Morlandstø skrev selv en kommentar i Dagens Næringsliv om forskningen. De hadde studert nettutgavene adressa.no og nordlys.no, og fant kun 21 prosent kvinnelige kilder, mot 79 prosent mannlige. Funnene viste også at kvinnene utgjorde bare 13 prosent av lederkildene, og at kvinner fremsto som privatpersoner i hver fjerde sak hvor de kom til orde (Lamark og Morlandstø, 2015). I samme kommentar viser de også til en studie fra 2001, som viste at kvinner den gang bare utgjorde én av fem kilder i norske aviser. Med bakgrunn i sine funn, setter Lamark og Morlandstø spørsmålstegn ved om mediene speiler samfunnet eller er med på å skape det. Dette er en interessant problematisering, og de argumenterer for at den 6.

(10) virkeligheten leserne får presentert gjennom såpass kjønnsskjev journalistikk kan bidra til å både bekrefte og forsterke en tradisjonell forståelse av kvinner og menns rolle. I en studie av lokale og regionale medier i 2017, fant Lamark og Morlandstø igjen en kjønnsskjevhet blant kildene; 31 prosent av hovedkildene var kvinner, mot 69 prosent menn (Morlandstø og Lamark, 2019:208). Hvem som slipper til i norske medier har stor betydning for de virkelighetsbildene de skaper. Hvis de samme kildemønstrene finnes i karrierejournalistikk, er det et åpent spørsmål om det kan ha bidratt til at gutter og jenter velger så forskjellig og tradisjonelt som de gjør. Hvis man som ungdom får framstilt en virkelighet i mediene av mannlige teknologer og kvinnelige sykepleiere, kan det kanskje kaste lys over noen av valgene ungdom tar. På den andre side kan man si at mediene skal reflektere samfunnet, som jo faktisk består av et svært kjønnsdelt arbeidsmarked. Jeg har ikke klart å finne tidligere studier som ser på kjønnsfordeling blant kilder i karrierejournalistikk, men en student i entreprenørskap ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) leverte i 2014 sin masteroppgave om hvordan entreprenørskap fremstilles i regionaviser, blant annet med fokus på kjønn. Hanne Christensen Lystad fant blant annet at i regionavisenes portretter av entreprenører, blir kvinnene oftest fotografert i hjemmet, mens menn blir avbildet på kontoret (Lystad, 2014:99). Hun har også funnet to tydelige mønstre for hvordan kjønn og egenskaper henger sammen; kvinnelige entreprenører er, ifølge empirien, kreative og omsorgsfulle, mens de mannlige egenskapene er risikovillighet og suksess (Lystad, 2014:55). Når det kommer til ulike bransjer eller næringer, noe som er relevant for min studie av karrierejournalistikk, viser Lystad igjen til to hovedmønstre; kvinner etablerer kaféer og butikker, mens menn etablerer seg innen bil og IT (2014:55). 1.1.3 Økt bevissthet i kildevalg Samtidig som forskningen viser klare forskjeller mellom kvinnelig og mannlig representasjon blant kilder i norske medier, kan man argumentere for at bevisstheten rundt kjønnsrepresentasjon er høy i norske redaksjoner. For eksempel har en gruppe journalister, alle kvinner, i Dagens Næringsliv (DN) opprettet en Facebook-gruppe om blant annet likestilling. Gruppen heter «DN Kvinner – for deg som er opptatt av økonomi og likestilling», og har per mars 2020 rett i overkant av 22.000 medlemmer, nesten utelukkende kvinner. Her påpekes i flere innlegg at DN stadig søker etter å øke andelen kvinnelige kilder i sine artikler. Samme mål er også budskapet i en videoannonse på Dagens Næringslivs Facebook-side, hvor nyhetsredaktør Janne Johannessen uttaler at de «jobber [vi] hardt for å få flere kvinner inn i 7.

(11) journalistikken [vår].» Dette skal igjen bidra til «et økt mangfold i et mannsdominert næringsliv» (Dagens Næringsliv, 2019). Flere aviser har enkelte år markert kvinnedagen 8. mars med å ha kun kvinnelige kilder i sine utgaver, noen også en avis kun produsert av kvinnelige journalister. To konkrete eksempler er Dagsavisens papirutgave 8. mars 2017 med kun kvinnelige kilder og iTromsøs papirutgave 8. mars 2014, som i tillegg til å kun ha kvinner som kilder, attpåtil var lagd av kun kvinner. Et annet eksempel, tilbake til 2003, er regionavisen Nordlys’ prosjekt for å øke kvinneandelen blant sine kilder. Prosjektet het «Farvel Taliban» og hadde som mål å bedre kjønnsprofilen blant avisas kilder. Ett år etter prosjektet var gjennomført, viser en rapport fra forsker Ivar Andenæs at Nordlys hadde lyktes med å i større grad synliggjøre kvinner i sine spalter (2004). Kvinneandelen steg både blant avisas kilder, omtalte personer, innen bildebruk og også blant avisens egne journalister. Andelen kvinner blant hovedkildene økte fra 22 til 30 prosent fra 2002 til 2003 (Andenæs, 2004). Ifølge Andenæs ble prosjektet begrunnet i nettopp en erkjennelse av at kvinner var underrepresentert, både som kilder og i øvrig representasjon i avisa. Også på det sosiale mediet Twitter gås kvinneandelen i norsk (og svensk) presse etter i sømmene. Twitter-kontoen «Likestillingsbot» er en algoritme som måler likestilling i norsk presse ved å analysere norske nettaviser opp mot navnestatistikk og pronomen som sier noe om kjønn (Prognosis, u.å.). På Twitter-kontoen, og på nettsiden, deles det oppdaterte resultatet hvert døgn. Eksempelvis, per 26. april 2020, viser roboten at det det siste døgnet har vært 2,5 omtaler av menn for hver kvinne. Max Berggren, den svenske utvikleren bak verktøyet, skriver på nettsiden at likestillingsboten er viktig «fordi aviser former det vi synes er viktig og hvordan vi ser på verden». Til denne dagens statistikk skriver han videre at den viser «en realitet der vi tror menn er to ganger viktigere enn kvinner», noe som igjen ikke er «tidssvarende med dagens samfunn» (mine oversettelser, Prognosis, u.å.). Og det må man jo kunne gi han rett i. 1.1.4 Blindsoner i media Som jeg har vist til hittil, er det en svært skjev kjønnsfordeling både blant unges utdanningsog yrkesvalg, det faktiske arbeidsmarkedet og blant kilder i mediene. Samlet sett legger disse faktorene det faglige grunnlaget for mitt valg av tema. Det er også verdt å nevne at stoffområdet arbeidsliv har fått liten oppmerksomhet i mediene (Bjerke, 2016 og Mathisen, 2019). Birgit Røe Mathisen peker på nettopp stoff om arbeidsliv som en tematisk blindsone i mediene i (Mathisen, 2019:137). Her brukes begrepet blindsone om et fravær av journalistisk dekning, enten tematisk, geografisk eller kildemessig (Mathisen, 2019:23). Med stoffområdet arbeidsliv 8.

(12) som en blindsone i mediene kan det synes at karrierejournalistikk har fått dertil liten oppmerksomhet i akademia. Det betyr at vi trenger mer kunnskap om denne typen journalistikk, og det gjør det ekstra interessant å legge karrierejournalistikk under lupen. I tillegg til tematiske blindsoner, kan man også snakke om kildemessige blindsoner. Som jeg har vist ovenfor, at kvinner ikke kommer til orde i spaltene i like stor grad som menn, kan på en måte klassifiseres som en kildemessig blindsone. Her er det likevel viktig å påpeke at begrepet blindsone gjerne brukes om det eller dem som ikke får plass i mediene i det hele tatt, og det er jo ikke slik at det ikke finnes kvinnelige kilder i det hele tatt. Likevel viser de nevnte studiene at kvinner representerer stemmer som i liten grad kommer til. Med andre ord ønsker jeg dermed å bidra til å kaste lys over et tema som hittil har ligget litt i skyggene. Knyttet opp til medienes makt, spiller journalistikk en så sentral rolle i samfunnet, og desto viktigere er det å forske på det (Wahl-Jorgensen og Hanitzsch, 2009:4). Jeg går nærmere inn på makt i teorikapittelet. 1.1.5 Personlig motivasjon I tillegg til den faglige begrunnelsen for valg av tema, har jeg også en personlig interesse for studien, nemlig egen faglig og yrkesaktiv bakgrunn. Det er liten tvil om at jeg har et samfunnsmessig engasjement som har preget mitt valg av tema for denne studien. Jeg har en bachelorgrad i journalistikk fra 2014, og jeg jobbet som lokalavisjournalist i tre år før jeg gikk over til formidling og innholdsarbeid i den offentlige nettportalen Utdanning.no. Her jobbet jeg i tre år, med ungdom som hovedmålgruppe og sterkt fokus på informasjon om ulike yrker. Denne studien forener slik flere av mine faglige interesser, nemlig både journalistikk og ungdoms utdanningsog karrierevalg. Jeg gikk høsten 2019 over i ny stilling som nettredaktør i Tromsø kommune, men jeg har like fullt en brennende interesse for begge temaer. I tillegg vil jeg tro at jeg i kraft av å være ung og kvinne, både gjennom mine år i mediebransjen og innen IT og kommunikasjon, har en særlig svakhet for diskusjoner hvor kjønn aldri ser ut til å ha utspilt sin rolle. Jeg kommer tilbake til mitt eget utgangspunkt i metodediskusjonen i kapittel 3.. 1.2 Problemstilling Jeg har valgt Aftenposten Karriere som utgangspunkt for min studie, med bakgrunn i at de er store på temaområdet utdanning og karriere. Aftenposten Karriere ble lansert høsten 2017. Satsingen er en del av Aftenposten Riks – et samarbeid om ulike typer forbrukerjournalistikk som publiseres både digitalt og på trykk i flere aviser. Stoffet i Aftenposten Karriere er representert i flere mediehus i flere deler av landet gjennom Aftenposten Riks; Aftenposten,. 9.

(13) Fædrelandsvennen, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad, Adresseavisen, Sunnmørsposten, iTromsø og Romsdals Budstikke. Jeg går grundigere inn på case, og valg av case, i metodekapittelet. Med bakgrunn i valg av tema og case, har jeg utarbeidet følgende problemstilling: Hvordan formidler Aftenposten Karriere innhold om karriere og kjønn? Jeg har valgt å belyse problemstillingen gjennom tre mer konkretiserte forskningsspørsmål: •. Hvor ofte representeres kvinner og menn? (kjønnsfordelingen blant kildene). •. Hvordan presenteres disse kvinnene og mennene? (bl.a. ulike kildetyper, bildebruk). •. Hvilke mønstre finnes i hvordan kvinner og menn omtales/presenteres? (språk og ordvalg). 1.3 Avgrensing og oppbygging En kort oppsummering av det jeg har omtalt i innledningskapittelet, viser at det finnes svært mange interessante aspekter rundt tematikken som fortjener å bli studert nærmere. Som tidligere nevnt, har oppgaven et empirisk utgangspunkt. Denne studien skal se på hvordan kjønn og karriere fremstilles i Aftenposten Riks, under vignetten Aftenposten Karriere. Gjennom et utvalg variabler, skal jeg blant annet se på kjønnsfordeling mellom kilder, vinkling, bransjer og omtale av kjønn. Selv om den tydelige skjeve kjønnsbalansen i utdanning og arbeidsliv er en utløsende faktor for at denne studien gjennomføres, undersøker ikke denne oppgaven eventuelle årsakssammenhenger mellom omtale av kjønn og karriere i mediene og ungdoms kjønnsdelte utdanningsog yrkesvalg. Likevel danner de konteksten for studien jeg har gjennomført. Slike eventuelle sammenhenger ville selvsagt være svært interessant å forske på, men det blir et altfor krevende omfang for denne studien. I hvilken grad ungdom faktisk lar seg påvirke av hvordan kjønn og karriere fremstilles i mediene, får stå videre som et åpent spørsmål. Selv om jeg har tatt utgangspunkt i empiri og ikke teori, betyr ikke det at jeg ikke har benyttet meg av teori i denne oppgaven. I neste kapittel vil jeg presentere relevant teori, samt gå litt dypere inn på noe av kunnskapsgrunnlaget som er nevnt i dette kapittelet. Jeg går blant annet inn på media og makt, forbrukerjournalistikk som sjanger og kildeteori. Kjønn har vært et gjennomgående fokus i mye av teoriarbeidet. Jeg håper disse utgangspunktene skal bidra til å 10.

(14) kaste et bredt lys på problemstillingen. I metodekapittelet redegjør jeg for metodene jeg har valgt. Hovedstudien er basert på kvantitativ metode og kvalitativ metode er et supplement. Jeg diskuterer blant annet mitt eget utgangspunkt for studien og går gjennom noen etiske betraktninger. Selve analysen av mine funn er delt inn i tre hovedkapitler. I det første kapittelet gir jeg et overblikk over noen større mønstre og overordnede funn i datamaterialet, før jeg i neste analysekapittel går dypere inn i materien hvor jeg ser nærmere på noen spesifikke variabler. I dette analysekapittelet går jeg enda tettere på forskningsspørsmålet om hvordan kvinner og menn presenteres, og ser på hva som karakteriserer artiklene med menn og kvinner som hovedkilder. I det tredje analysekapittelet går jeg nærmere inn på funn fra den kvalitative delen av studien, hvor jeg har sett på fire utvalgte artikler. De to første analysekapitlene besvarer i hovedsak de to første forskningsspørsmålene, og det tredje kapittelet er et supplement til disse og besvarer det siste forskningsspørsmålet. Til sist samler jeg trådene i en sluttdrøfting, og peker kort på interessante veier videre.. 11.

(15) 2.0 Teori og kunnskapsgrunnlag I dette kapittelet gjør jeg rede for det teoretiske rammeverket og kunnskapsgrunnlaget som berører problemstillingen. Jeg går dypere inn på både definisjon og beskrivelser av forbrukerjournalistikk, kildeteori og kjønnsteori. Jeg viser blant annet til ulike kildetyper, og vier en del plass til temaet kjønn og kilder. I tillegg berører jeg temaene makt og media, herunder blant annet språkmakt og påvirkningskraft.. 2.1 Makt og media Før jeg går i mer detalj, kan det være hensiktsmessig å starte litt mer overordnet. Før jeg diskuterer maktbegrepet, vil jeg begynne med en overordnet definisjon av journalistikk. Her kunne jeg definert både dypt og bredt, men siden et mangfoldig svar på et såpass stort spørsmål ikke ligger i oppgavens kjernemål, søker jeg heller å gi en kort, enkel og generell definisjon. Journalist og professor Paul Bjerke definerer journalistikk som den virksomheten som produserer faktabaserte tekster innrettet på massepublikum (2011:28). Historiker og professor Martin Eide definerer journalistikk som «(…) en moderne institusjon som innhenter, bearbeider og formidler informasjon som gjør krav på å være sann, og som kan være demokratisk relevant» (2011:10). Det er trygt å si at det finnes flere omforente forutsetninger, anerkjent innen både bransje og akademia, som må oppfylles for at noe skal regnes som journalistikk. Integritet, uavhengighet, fritt valg av kilder og troverdighet flagges ofte som de aller viktigste. Flere av disse elementene, både når det kommer til arbeidsmetodikker og profesjonsetiske krav, er samlet i pressens felles etiske rammeverk Vær Varsom-plakaten. Disse etiske normene, som omhandler hele den journalistiske prosessen, ble vedtatt for første gang i 1936 (PFU, u.å.). I Vær Varsom-plakaten kommer det tydelig fram at pressen har mye makt, da det etiske regelverket avsluttes med følgende setning: «Ord og bilder er mektige våpen. Misbruk dem ikke!» (PFU, u.å.). Makt er et begrep med mange sider og dimensjoner. Makt kan være synlig og usynlig, direkte og indirekte - og på maktarenaen finner vi flere aktører. Med andre ord kan makt forstås på mange forskjellige måter. I sammenheng med min studie, er kanskje den tredelte maktforståelsen til sosiologen Steven Lukes den mest relevante maktteorien (Lukes 2005, i Bergström og Boréus, 2012:18). Lukes beskriver maktens tre dimensjoner, eller ansikter, slik: Den første dreier seg om direkte makt og beslutninger, eller makt som en observerbar handling, eksempelvis makten til å bestemme hva som kommer på dagsordenen. Den andre dimensjonen handler om den motsatte makten, ikke-beslutninger, med andre ord hva som ikke kommer på. 12.

(16) dagsordenen (Bergström og Boréus, 2012:18). Denne dimensjonen rommer makten til å sørge for fravær av noe og at noe holdes utenfor. Den tredje dimensjonen handler om symbolsk makt, altså makt over meningsdanning (Bergström og Boréus, 2012:19). Lukes kaller også dette for makten over tanken, og innen journalistikk står dette maktbegrepet helt sentralt når det kommer til medienes makt over virkelighetsbilder og påvirkningskraften over hvordan leseren forstår og oppfatter ting. Denne makten innebærer eksempelvis formidling av informasjon, og forfatterne påpeker at å ha makten til å kunne påvirke folks ønsker og tanker i en viss retning, kan anses som den ytterste kraft (Bergström og Boréus, 2012:19). Dette kan være i form av skjult maktutøvelse, for eksempel ved at mediene vinkler og beskriver en sak eller et tema på en bestemt måte - og dermed sørger for at andre alternative vinklinger og perspektiver aldri kommer fram. Lukes tredelte maktforståelse favner således ganske bredt, og den inneholder flere aspekter ved makt og maktutøvelse. 2.1.1 Den fjerde statsmakt Pressen kalles gjerne den fjerde statsmakt, og skal blant annet overvåke og være kritisk. Begrepet den fjerde statsmakt knytter pressen tett til maktfordelingsprinsippet mellom lovgivende, utøvende og dømmende makt. Rollen som overvåker kalles også ofte vaktbikkje. Media skal være en motmakt overfor, og føre kontroll med, de øvrige statsmaktene (Eide, 2011:19). Det er dermed liten tvil om at mediene har en særegen posisjon i samfunnet, og dertil mye makt. Ikke bare i sin egen utfyllende rolle, men også som meningsdanner og i sin presentasjon av virkelighetsbilder. Journalister er både ordstyrere, dagsordensettere, vaktbikkjer og informasjonsformidlere. Eide deler disse rollene inn i journalistikkens tre funksjoner; informasjonsfunksjonen, vaktbikkjefunksjonen og arenafunksjonen (2011:90). Journalistikken skal informere, granske og være en arena for debatt og meningsdanning. Dette kalles ofte for samfunnsoppdraget. Journalistikken har roller, eller funksjoner, den skal oppfylle. Og med stort ansvar, følger stor makt – og vice versa. Medienes makt er tett knyttet til begrepet den fjerde statsmakt, som forklart ovenfor, og de tre rollene Eide skisserer. Men medias makt handler også om påvirkningsmakt (Allern, 2006:180). Når et tema eller en sak blir viktig i et medium, kan den bli viktig i andre medier – og den blir viktig i livene til folk. Når en sak eller et tema settes på dagsordenen, vil det kunne bli viktig i sosiale medier, viktig i hverdagspraten, viktig i politikken. Slik formidler mediene kunnskap, påvirker holdninger og gir underholdning (Østbye mfl., 2013:61). På samme måte får noen saker eller temaer lite eller ingen omtale, som igjen fører til lite eller ingen oppmerksomhet eller synlighet.. 13.

(17) Når journalistikken setter dagsorden, handler det ikke bare om hvilke saker eller temaer som får plass i spaltene eller tv-sendingene. Det handler også om hvordan dette blir presentert og hvordan leseren oppfatter det hun leser. Å sette dagsorden er den første av Lukes’ maktdimensjoner (Bergström og Boréus, 2012:18), og den tredje maktdimensjonen rommer presentasjonen av det som kommer på trykk. Hvordan en sak presenteres, kalles gjerne vinkling. En sak kan ses fra mange sider, men hvordan den vinkles vil ha betydning for hvordan den tolkes (Kjendsli, 2008:57). En sak om nybygging av næringslokaler i terrenget i ei bygd kan for eksempel bli en gladsak om flere arbeidsplasser, eller vinkles som en sorgens dag for det lokale turområdet. Hvordan historien fortelles, for eksempel gjennom ordbruk, dramaturgi og presentasjonsformer spiller også inn. Historien fortelles fra et perspektiv, hvor noe kommer i forgrunnen og noe i bakgrunnen (Eide, 2011:10). Dette kalles gjerne også virkelighetsbilder. Virkelighetsbilder handler om mottakerens virkelighetsforståelse, og denne har mediene og journalistikken stor makt til å påvirke. En slik makt rommer også en stor påvirkningskraft. Og denne makten og virkelighetsbildene som formidles handler også om kildeutvalget. Ved å bruke det samme eksempelet som ovenfor, vil det ha stor betydning for vinklingen og virkelighetsbildet som presenteres om hovedkilden er den mektige utbyggeren eller lederen i det lokale turlaget – eller kanskje en av disse kildene ikke er med i artikkelen i hele tatt. På samme måte som det er langt ifra likegyldig hva artiklene handler om og hvordan saker presenteres, er det langt ifra likegyldig hvem som er kildene og ikke minst hvem som ikke er kildene (Dahlstrøm, Nesheim og Nyjordet, 2015). Noe og noen blir synlige, mens andre blir usynlige (Hognestad, 2015:95). Eller som Birgit Røe Mathisen sier det; valg av kilder handler om utøvelse av journalistisk makt (2019:152). 2.1.2 Digital makt og lesertall Med andre ord er det liten tvil om at mediene spiller en stor rolle i menneskers liv, og i de siste tiårene kanskje særlig i den digitale delen av livet. Norske aviser tok for mange år siden steget fra papiravistilværelsen over til internett. De fleste norske aviser har både en papirutgave og en nettutgave, noe som gjør journalistikken enda mer tilgjengelig - og dens makt kanskje enda større. I 2020 er det trygt å si at nett er førstevalget til det norske publikum. Norsk Mediebarometer 2018, viser at hele 91 prosent av den norske befolkningen (9-79 år) er innom et massemedium på internett på en vanlig gjennomsnittsdag. 51 prosent leser nettaviser, mot kun 30 prosent som leser papiraviser (SSB, 2019). Blant de som leser nettaviser på en gjennomsnittsdag, har 19 prosent besøkt Aftenposten.no (SSB, 2019:20), som er case for denne studien. Aftenpostens egen statistikk viser at de på nettutgaven har 963.208 besøk (ikke unike. 14.

(18) brukere) i gjennomsnitt hver dag (Aftenposten, u.å.). På en gjennomsnittsdag bruker unge i alderen 16-24 år i snitt 264 minutter, altså over fire timer, på internett. Mediebarometeret viser også at flere menn enn kvinner leser nettaviser, og at det er flere avislesere med høyere utdanning enn med lavere utdanning (SSB, 2019:16). Med denne tilstedeværelsen og publikums bruksmønster, er mediene med å forme sine leseres virkelighetsbilder, også på internett.. 2.2 Hvem er kildene? Hovedformålet med denne studien har vært å se på Aftenposten Karrieres kildebruk. Kildene, og kildearbeidet, er en forutsetning for kvalitet i journalistikken. Som tidligere nevnt, har hvem som kommer til orde i spaltene vesentlig betydning for virkelighetsbildene mediene skaper. En kilde i journalistisk øyemed, er noe eller noen som gir informasjon. Sigurd Allern definerer kilder som personer som gir opplysninger til en journalist (2001:161). Det finnes også andre typer kilder, som for eksempel en pressemelding, en e-post, en bok eller journalistens egne observasjoner. Som journaliststudent eller ny i bransjen lærer du at kildene dine skal være relevante, troverdige og uavhengige (Kjendsli, 2008:112). De skal med andre ord vite noe om det de snakker om, du skal ha tillit til det de sier og som journalist skal du ha valgt dine egne kilder uten føringer fra andre. 2.2.1 Ulike typer kilder En grovinndeling av ulike typer kilder kan dras mellom ekspertkilder og grasrotkilder. Ekspertkilder er eksperter, talspersoner, personer i posisjon eller lignende, og representerer gjerne organisasjoner eller institusjoner (Allern, 2001:64). Ekspertkilder kan også kalles autoriserte vitere, elitekilder og institusjonelle kilder (Fishman 1980, Ericsson m.fl. 1989 referert i Allern, 2001:64, Allern, 1996:150-151). Grasrotkilder er alminnelige intervjuobjekter, enkeltpersoner og mennesker uten noen spesiell posisjon som vanligvis representerer seg selv (Allern, 2001:66). De ikke-profesjonelle grasrotkildene kalles også gjerne «caser», et journalistisk grep hvor en sak fortelles gjennom et enkeltmenneske. Bruken av grasrotkilder som case knyttes gjerne sammen med personifiseringen i journalistikken, som jeg kommer tilbake til senere. En annen inndeling av kilder er mellom primærkilder og sekundærkilder. Primærkilder er gjerne definert som hovedkilde, mens sekundærkilder er andrekilde. Énkildejournalistikk, stoff basert på kun én kilde, er nesten som et skjellsord å regne innen bransjen (Allern, 2001:163). Derfor har journalister som mål å ha mer enn én kilde i sine saker.. 15.

(19) Allern argumenterer for at ekspertkildene, de mektige kildene, har profesjonalisert sin kontakt med media. De vet hva de vil få omtale på, og hvordan de skal få det (1996:145). Tidligere forskning her til lands viser at det gjerne er en topptung tendens, eller en eliteorientering, i kildeutvalget i norsk presse. En studie av lokal- og regionaviser fra 2017, viser blant annet at elitekildene utgjorde 51 prosent av hovedkildene, mot 13 prosent grasrotkilder (Morlandstø og Lamark, 2019:211-212). Journalisten Knut Lindh (referert i Allern, 1996:150) har argumentert for at de mest nyhetsverdige personene er de som representerer makt og som har innflytelse, og at det ikke er journalistikkens oppgave å finne fram kilder som ikke representerer andre enn seg selv. Allern på sin side peker på at eliteorienteringen i journalistenes kildevalg er problematisk, fordi tendensen kan vise til at journalistene bare er mikrofonstativ for makthaverne. Han mener at hvis det kun er de som tar avgjørelsene (ekspertene) som intervjues og får spalteplass, blir flertallet som avgjørelsene angår en usynlig stemme (grasrota) (Allern, 1996:151). En journalists valg av kilder munner på mange måter ut i hvilke kilder som synliggjøres og hvilke som usynliggjøres. Hvilke stemmer er det verdt å lytte til? Innen journalistikken er de fem nyhetskriteriene godt kjent; vesentlighet, identifikasjon, sensasjon, aktualitet og konflikt (Kjendsli, 2008:52). Men når vi ser nærmere på kildene, handler det ikke bare om hva som er av interesse, men hvem. Her spiller kanskje særlig kriteriet identifikasjon inn. I hvilken grad identifiserer leseren seg med kildene og det som omtales, hvis kildene alltid er mektige menn? 2.2.2 Kjønn og kilder Tidligere forskning viser en tydelig kjønnsdelt tendens i norsk presse hvor ekspertkildene er menn og grasrotkildene er kvinner (Bergstrøm 2014, Morlandstø og Lamark 2015:196). Forskningen peker med andre ord på et topptungt kildeutvalg som ser verden ovenfra, hvor kvinner glemmes, utelates, marginaliseres og ikke slipper til. Det er gjerne eksperter, og aller helst menn, som kommer til orde i spaltene. Også internasjonalt er funnene de samme. The Global Media Monitoring Project (GMMP) er den største internasjonale studien av kjønn i nyhetsmediene, og organisasjonen som står bak har som mål å endre kvinnerepresentasjonen i nyhetsmediene. Organisasjonen gjennomfører en undersøkelse i flere land hvert femte år, og den ferskeste undersøkelsen er fra 2015. Den viser at kun 24 prosent av kildene i mediene er kvinner (GMMP, u.å.). Undersøkelsen viser også at det i tjueårsperioden fra 1995 til 2015 har vært liten endring i kvinnerepresentasjonen i nyhetsmediene. Og når kvinnene først slipper til, er det som stemmer fra grasrota, og ikke som kilder med autoritet (GMMP, u.å.). Her til lands er kanskje Elisabeth Eide den mest sentrale medieforskeren på kjønn og kilder. Eide har gjennomført flere studier når det kommer til kjønn og kilder, og gitt ut flere faglitterære 16.

(20) bøker om temaet. I en undersøkelse fra 1989, fant hun 14 prosent kvinnelige oppslag, mot 62 prosent mannlige (Eide 1991, referert i Eide 1995:47). Oppslagene ble helhetsvurdert etter kriteriene kilde, bilde og vinkling. Samme år gjennomførte hun en sammenlignende studie av avisutgaver fra 1979 og 1989. I 1979 var det ni prosent kvinnelige oppslag, mot de 14 prosentene i 1989 (Eide, 1995:47-48). Den mannlige andelen holdt seg stabil, mens den kvinnelige andelen økte. Antallet nøytrale oppslag gikk ned, og Eide mener at økningen i kjønnede oppslag kan henge sammen med økt personifisering i journalistikken (Eide, 1995:48). Videre følger noen utvalgte studier på kjønn og kilder i norsk presse, presentert i noenlunde kronologisk rekkefølge: Også Sigurd Allern omtaler det han selv kaller neglisjering av kvinner som kilder. Han viser til både internasjonale og nasjonale mediestudier som finner at kvinner i liten grad slipper til i spaltene (Allern, 2001:67). Han har selv gjennomført flere studier av journalistisk innhold, hvor han blant annet har sett på kildevalg. Allern står blant annet bak en studie av alle programinnslag om økonomi og arbeidsliv i perioden 1986-90 i regi journalist Olav GranOlsson på Dagsrevyen, og en studie av samtlige programsekvenser om økonomi og arbeidsliv i Dagsrevyens ulike sendinger i år 1990 (1996:183). Funnene viser et svært elitepreget kildeutvalg, hvor ledere i næringslivet og offentlige arbeidsgiverrepresentanter utgjør nær halvparten av kildene. På den andre siden, utgjør grasrotkildene kun nær sju prosent av kildene (1996:187). Allern bruker selv begrepet «det usynlige kjønnet» om kvinnefunnene i egen forskning. En studie av portretter i utvalgte nasjonale og regionale aviser fra 1998, viser at nesten dobbelt så mange menn som kvinner blir portrettert (Dahl og Klemetsen, 2000:59). En annen studie fra 1999, som sammenligner sine funn med Eides fra 1979 og 1989, viser et nedslående resultat med stagnasjon på 14 prosent kvinnelige oppslag. Selv om Eide fant en økning fra 1979 til 1989, viser den nye studien at utviklingen har stått på stedet hvil (Gjørven, Grønn og Vaagland (2000:71). Hvorfor bry seg om kjønnsrepresentasjon i formidling av virkeligheten? Dette spørsmålet stiller Nora Brønseth, som har gjennomført en studie av NRK P3 i perioden 2012-2013 (2015:123). Hennes forskning viser at kvinner velges bort når kildevalget tas, og hun problematiserer særlig at dette gjøres i en radiokanal som er rettet mot ungdom. Hun viser til at P3 Dokumentar, som er utvalget for hennes studie, har en målgruppe på 20-30 år (Brønseth, 2015:124). Studien viser at 52 prosent av dokumentarene har mannlige hovedkilder og 27 prosent har kvinnelige hovedkilder (Brønseth, 2015:127). I tillegg er det totalt brukt 18 mannlige ekspertkilder, mot fire kvinnelige (2015:130). For å svare på sitt eget spørsmål, viser Brønseth til at 17.

(21) dokumentarene i utvalget er relevante for lyttere av begge kjønn - uavhengig av hovedkildens kjønn. Hvis selve saken er relevant for begge kjønn, hvorfor er det da såpass mange flere mannlige hovedkilder og ekspertkilder? Brønseth problematiserer også at det totale mediebildet er med på å definere både hva og hvem som er viktig, og dermed om det er riktig av P3 Dokumentar å skape et inntrykk av at menn eier sannheten i større grad enn kvinner (2015:136). I en analyse av nettutgavene til regionavisene Adresseavisen og Nordlys fra 2014, har Lisbeth Morlandstø og Hege Lamark blant annet sett på kjønn, eller «telt damer» som de selv kaller det, blant journalister og kilder. De viser til at det totalt sett er slik at kvinner utgjør i underkant av en tredjedel av kildene (Morlandstø og Lamark, 2015:187). Slik tidligere forskning viser, har skjev kildebruk vært en utfordring i journalistikken over tid. Det viser også resultatene Morlandstø og Lamark viser til. Blant de undersøkte artiklene, finner de bare 21 prosent kvinnelige kilder (2015:195). Samtidig kommer den skjeve kjønnsbalansen særlig fram ved en nærmere analyse av de ulike kildetypene i materialet; det er betydelig flere menn enn kvinner blant eksempelvis lederkildene, ekspertkildene og politikerkildene (2015:196). I en nyere studie av lokale og regionale medier fra 2017, fant de 31 prosent kvinner blant hovedkildene, mot 69 prosent menn (Morlandstø og Lamark, 2019:208). Eide har forsøkt å fremheve noen forklaringer på hvorfor kvinner er langt mindre representert enn menn, et spørsmål hun forsøkte å få svar på gjennom en spørreundersøkelse til journalister og redaktører. Kort oppsummert samler svarene seg rundt fem forklaringer på hvorfor kvinner er langt mindre representert enn menn: tradisjonelt sett er journalister menn, kvinner er mindre villig til å stille som kilde, journalistikken konsentrerer seg om kilder i høye posisjoner – hvor det finnes flest menn, dekning av krim og ulykker fører til overrepresentasjon av menn og fordi likestilling ikke er noe selvsagt mål innen journalistikken (Eide, 1995:55-56). I undersøkelsen spurte hun også hvorvidt journalisten tenker på likestilling i valget av kilder og øvrig journalistisk prosess, hvorav en av respondentene svarer «Kilder har ikke kjønn! Kilder er relatert til saken.» (Eide, 1995:52). Materialet fra spørreundersøkelsen gjør at Eide oppsummer to motstridende oppfatninger blant journalistene om eget yrkes ideologi slik: avspeilingsskolen og vakthundskolen (Eide, 1995:50). Den første skolen inkluderer journalistene som mener at journalistikken skal avspeile virkeligheten slik den er (Eide, 1995:49). Den andre relaterer seg mer til vaktbikkje-grepet, med pressen som de svakes forsvarer, som i større grad kan misjonere for en forandring i samfunnet - som for eksempel likestilling (Eide, 1995:49). Selv om all tidligere forskning jeg har sett på viser til videreføring av tradisjonelle kjønnsroller og det mange ganger beviste faktum at menn intervjues mer og oftere enn kvinner, peker 18.

(22) litteraturen samtidig på at vi er på vei i riktig retning. Kjønnsbevissthet og redaksjonelle grep har løftet kjønnsbalansen blant kildene på dagsorden, og nye stemmer slipper til. Dette viste jeg til i innledningen, blant annet ved Dagens Næringslivs satsing på å få flere kvinner i spaltene sine. Samtidig viste Eides komparative studie fra 1989 en forbedring fra 1979, og også en nyere studie viser til steg i riktig retning. Ida Save og Åsta Hoem Hagen har sett på kvinnerepresentasjonen i et utvalg av den norske dagspressen våren 2014, for å sjekke om det fortsatt er slik at avisene oftere skriver om menn enn om kvinner (2015:77). Undersøkelsen har kartlagt et utvalg artikler i kategoriene kvinnelig, mannlig eller nøytralt etter et helhetsinntrykk basert på bilde, vinkling og kilde. Hovedfunn fra undersøkelsen viser at kun 20 prosent av artiklene er kvinnelige, mot 60 prosent mannlige (2015:80). Selv om også denne studien viser flere menn enn kvinner som kilder, viser den også en tydelig oppgang blant kvinnelige oppslag fra de tidligere nevnte sammenlignbare studiene som viser ni prosent kvinnelige oppslag i 1979 og 14 prosent kvinnelige oppslag i 1989 og 1999. På samme tid har den mannlige andelen oppslag holdt seg relativt stabil. Save og Hagen finner også flere oppslag med kvinnelige ledere enn tidligere (2015:85). Selv om studien peker i en mer likestilt retning, understreker Save og Hoem at både deres og tidligere studier av kjønnsrepresentasjonen i mediene, viser til funn som ikke speiler kvinners representasjon i samfunnet ellers (2015:89). 2.2.3 Forholdet mellom kilde og journalist Uansett hvem som kommer til orde, står retten til fritt kildevalg som et urokkelig premiss for hva journalistikk er. Journalistikk skal ikke være det samme som en reklameplakat eller et talerør for bestemte interesser. Det er alltid journalisten og hennes frie, journalistiske vurderinger som skal ligge til grunn for hvilke kilder som har kompetanse, troverdighet og krav på offentlighet (Allern, 1996:145). Men på tross av denne viktige uavhengigheten, står journalistikken og kildene i et gjensidig avhengighetsforhold. Journalistene trenger kilder for å formidle sine saker, og kildene trenger journalistene for å få spalteplass. Flere har forsket på hva som kan være årsaken til at en journalist velger en kilde fremfor en annen, blant annet i søken etter svar på hvorfor maktkilder og menn ser ut til å være den foretrukne kilde i mange tilfeller. Blant dem er professor Robert Cialdini (1998), referert i Kjendsli (2008:117). Han peker på tre årsaker som ubevisst kan påvirke en journalist i sitt kildevalg: autoritet, sympati og knapphet. Journalister kan med andre ord ha en tendens til å velge kilder som oppleves som en autoritet, kilder hun liker eller en kilde som er sjelden å få tak i. Martin Eide viser til en tendens hvor kvinnelige journalister bruker kvinnelige kilder oftere enn sine mannlige kollegaer (2011:26), og Morlandstø og Lamark mener at lav bevissthet rundt kildevalg gjør at journalister. 19.

(23) velger kilder de kjenner fra før (2015:195). Morlandstø og Lamark har også gjennomført en nyere studie, hvor de har sett på kjønnsrepresentasjon i lokaljournalistikk. Her har de funnet ut at journalistens kjønn har betydning for hvilke kilder som slipper til (2019:199). Kvinnelige journalister har flere kilder i sakene enn sine mannlige kollegaer (2019:209), de har en jevnere kjønnsfordeling blant sine kilder (2019:210) og de bruker flere grasrotkilder (2019:213). Relasjon mellom kilde og journalist er uten tvil et interessant tema i innholdsanalyser som kikker på kildevalg og kildetyper, men dette har ikke vært tema for denne studien. Det er også et poeng å nevne at kildene er så viktige for journalistikken, at et helt kapittel i journalistenes etiske rammeverk, Vær Varsom-plakaten (VVP), handler om kildene. I VVPs kapittel 3.2 står det også eksplisitt at journalister skal tilstrebe bredde og relevans i valg av kilder. Journalistenes kildevalg har tett tilknytning til de virkelighetsbildene media presenterer, slik nevnt tidligere. Det er verdt å diskutere om norsk presse lykkes med bredde og relevans i sine kildevalg, all den tid menn og ekspertkilder er den store hovedtendensen.. 2.3 Mediespråk og makt Jeg har vist til at mediene har stor makt, både gjennom hva som kommer på dagsordenen og hvem som kommer til orde. «Alle» har et forhold til media og journalistikk, og det er også gjennom tekst mediene utøver denne makten (Østbye mfl., 2013:61). Det er nettopp gjennom språket media utøver sin rolle. At språk er makt kan ses i to sammenhenger; vi både blir utsatt for og utøver makt gjennom språket (Vestad og Alme, 2002:22). Språket journalisten velger (utøver makt) påvirker oppfatningen til leseren (utsatt for makt). Ifølge Kjendsli er godt journalistisk språk klart og entydig, enkelt, korrekt, presist, balansert, og troverdig (2008:123). Hvordan en journalist skriver, henger i så måte svært tett sammen med de journalistiske prinsippene, som ble nevnt innledningsvis. Journalistikkens integritet, uavhengighet og troverdighet må også kunne speiles i språket som brukes i journalistikken. Satt på spissen kan vi si at journalistikk er språk, for hvordan ellers skulle man formidlet journalistikk - om ikke via språk? Det språket leseren møter i journalistikken, blir med ett høyst relevant. Hvordan noe blir formulert, vil ha stor betydning for hvordan noe tolkes. I ulik sitatteknikk i journalistikken, både ved direkte, indirekte og ordrette sitat, bruker journalister ofte anføringsverb for å beskrive utsagnet kilden kommer med (Vestad og Alme, 2002:114-116). Disse ordene, lagt til av journalistene, kan også kalles utsagnsverb eller siteringsverb (Vestad og Alme, 2002:95). Hvis journalisten for eksempel skriver at noen hevder eller påstår noe, vil det ha med seg en annen klang og forståelse enn om kilden understreker eller påpeker. Disse verbene, og bruken av dem, knytter kilden til det han eller hun har sagt (Vestad og Alme, 2002:95). Språk og ord kan være. 20.

(24) negativt ladd, positivt ladd, nøytralt eller ingen av delene. Et nøytralt siteringsverb er eksempelvis sier og forteller, positive siteringsverb er blant andre forklare og slå fast og negative siteringsverb kan være hevde eller påstå (Vestad og Alme, 2002:96). Andre utsagnsord kan ha varierende betydning alt etter sammenhengen de fremsettes i, for eksempel argumenterer og mener. Til sist viser Vestad og Alme til en femte gruppe anføringsverb, nemlig de som karakteriserer hvordan noe blir sagt, som for eksempel ler (2002:96). Journalisten har med andre ord mange ord å velge mellom, som vil føre tolkningen eller oppfatningen til leseren inn på et bestemt spor (Vestad og Alme, 2002:96). Språkmakt i den journalistiske formidlingen henger slik sammen med Lukes tredimensjonale maktforståelse, og kanskje især maktens tredje ansikt. Ordvalg og språkbruk står sentralt når det kommer til makten over tanken, nemlig i den grad språkmakt i journalistikken påvirker hvordan leseren forstår og oppfatter en sak (Bergström og Boréus, 2012:19). Språkmakt hos avsenderen, i denne sammenheng journalisten, kan komme i mange former. Det kan eksempelvis være valg av underforståtte vilkår, valg av ord og uttrykk, valg av grammatisk form, valg av rekkefølge, nyskaping av ord og uttrykk og trykk, tonefall og bruk av pauser (Vestad og Alme, 2002:24-25). Sistnevnte handler om talespråk, som ikke er relevant for denne studien. Slike former for språklig makt kan blant annet styre tolkningen av en artikkel, bestemme fokus for hvem som er hovedaktør og avgjøre hva leseren husker best. Mottakerens språkmakt, i denne sammenhengen leseren, kommer også i flere former, for eksempel ved at mottakeren selv står fritt til å tolke, forstå og ta stilling til det hun leser (Vestad og Alme, 2002:26). 2.3.1 Kjønnsroller i språk I en forståelse av kjønn og likestilling i konteksten språk, kan vi blant annet se på utviklingen innen kjønnsladde og kjønnsnøytrale ord. Vestad og Alme trekker frem et eksempel med ordene «yrkeskvinne» og «yrkesmann» (2002:28). En yrkeskvinne vil si en kvinne i jobb, og et nærliggende ord er karrierekvinne. Yrkesmann er rett og slett et ord som ikke eksisterer. Det skyldes trolig at samfunnet, i alle fall fra tidligere, har hatt en oppfatning av at det ikke er like vanlig at kvinner skal ha et yrke eller en karriere, mens det for menn er så opplagt at ordet rett og slett ikke finnes. Vi kan også snu om på problematikken, for eksempel ved å se på ordet «familiefar». En familiefar er en fyr som liker å være med familien, mens ordet «familiemor» ikke en gang eksisterer. Tilsynelatende er det slik at det for en kjernekar som vil være hjemme med kone og barn trenger vi et eget ord, men for mødre er det liksom så implisitt at det skal 21.

(25) være sånn. På den andre siden kan vi se på kjønnsnøytrale ord, som overgangen fra «rådmann» til «kommunedirektør». Den nye kjønnsnøytrale tittelen for kommunens øverste administrative leder kom med ny kommunelov som trådte i kraft i 2019. Andre kjønnsladde ord er de åpenbare adjektivene mannlig og kvinnelig. Bruken av dem som et epitet i arbeidslivssammenheng, skyldes trolig at det er mange yrkestitler samfunnet (tidligere) har assosiert med menn, og ikke kvinner (Vestad og Alme, 2002:28). I journalistikken er det nærliggende å påstå at leseren oftere vil se eksempler som «kvinnelig sjåfør» enn «mannlig sjåfør», da man for en mannlig sjåfør gjerne skriver bare «sjåfør». Hvis kjønn har et poeng i sammenhengen, for eksempel hvis en kvinnelig sjåfør er etterlyst etter en påkjørsel og det således er nyttig å vite kjønnet til den etterlyste, er bruken mer legitim – men tilhører kanskje dessverre like fullt unntakstilfellene. Et eksempel fra Dagens Næringsliv viser at kjønnsladde ord fortsatt er høyaktuelle i norsk presse. Redaktør for leserengasjement i Dagens Næringsliv, Ingeborg Volan, har på sin egen Facebookside forklart at avisen har en varsling i stavekontrollsystemet på ordene «kvinnelig/kvinnelige» (Volan, 2018). Volan forklarer at stavekontrollen fungerer slik at hvis en journalist bruker et av disse ordene, får vedkommende spørsmål fra systemet om det er et viktig poeng at det er en kvinne. Dette må selvsagt kunne ses på som et steg i riktig retning, men det blir likevel påfallende symptomatisk for problematikken at det tilsynelatende ikke er nødvendig med tilsvarende varsling for «mannlig/mannlige». Et kjønnsubalansert språk i journalistikken bidrar slik sett til å skape en virkelighet hvor det er slik at enkelte yrkestitler tilsynelatende er forbeholdt menn og journalisten tyr til bruken av «kvinnelig» for å (over)forklare når yrkesutøveren ikke er en mann. Forfatter og språkforsker Helene Uri beskriver det mannlige kjønns «nøytralitet» slik: «En mann er først og fremst et menneske og kan være ubevisst sitt kjønns makt. En kvinne er seg alltid sitt kjønn bevisst.» (Uri, 2018:458). Hun illustrerer dette med flerfoldige eksempler fra samfunnet, som for eksempel sykdommer og kvinnesykdommer, og fotball og kvinnefotball (Uri, 2018:461 og 463). Uri har også diskutert fenomenet med «kvinnelig» og mannen som nøytral i en årsfersk kommentar i Aftenposten. Her skriver hun om hvordan språk er en av faktorene i kjønnsskjevheten i det norske samfunnet og hvordan språkbruk kan stadfeste et tradisjonelt kjønnsrollemønster. Uri skriver også, lik Vestad og Alme, om hvordan ord kan ivareta en gammeldags oppfatning av enkelte yrkers kjønn, slik som for eksempel «kvinnelig lege», mens mannlige leger bare blir omtalt som «lege» (2020). Hun peker også på at det er denne ubalansen, den asymmetriske bruken, som er uheldig, hvor kjønnet på én person eller gruppe blir oppgitt, mens det tas som en selvfølge for den andre. Uri gir i tillegg et annet eksempel, hentet fra en 22.

No results found