Vendepunkt
Beretninger om vendepunkt og positiv endring i livskvalitet hos kvinner utsatt for
seksuelle overgrep i barndom
Kathrine Aamodt
Masteroppgave i psykososialt arbeid – selvmord, rus, vold og traumer,
Institutt for klinisk medisin, Det medisinske fakultet UNIVERSITETET I OSLO
2016
II
III
Vendepunkt
Beretninger om vendepunkt og positiv endring i livskvalitet hos kvinner utsatt for seksuelle overgrep i barndom
.
IV
© Kathrine Aamodt 2016
Vendepunkt, beretninger om vendepunkt og positiv endring i livskvalitet hos kvinner utsatt for seksuelle overgrep i barndom
Kathrine Aamodt http://www.duo.uio.no/
Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo
V
Sammendrag
Formålet med denne oppgaven var å finne ut i hvor stor grad kvinner utsatt for seksuelle overgrep i barndom opplever vendepunkt og positive endringer i livskvalitet, og hva kvinnene selv beskriver som sine vendepunkt. I tillegg ønsket jeg å se på om det fantes noen likheter eller forskjeller mellom gruppen som opplevde vendepunkt og de som ikke gjorde dette.
Datagrunnlaget er hentet fra en longitudinell undersøkelse av kvinner som hadde opplevd seksuelle overgrep i barndommen Jeg har benyttet både kvalitativ og kvantitative metoder for å belyse problemstillingene. I undersøkelse av de åpne beretningene har jeg benyttet en fenomenologisk tilnærming. Analysen består av beskrivelser fra 55 respondenter
omhandlende vendepunkt og positive endringer i livskvalitet. Trekk ved utvalget er blitt belyst og sammenlignet med de øvrige respondentene. Antonovskys teori om salutogenese og sense of coherence er brukt som teoretisk rammeverk og er diskutert opp mot funnene i studien. Hovedfunnene viser at vendepunkt skjer: I relasjon med andre, når personen er aktør i eget liv og når personens tanker, følelser og kropp henger sammen (integrasjon). Resultatene som fremkommer har betydning for praksisfeltet, der fokus bør være på tilrettelegging på alle tre vendepunktsområder (relasjon, aktør, integrasjon) i møte med overgrepsutsatte. I tillegg til plutselige vendepunkt rapporterer flere gradvis endring gjennom mange små vendepunkt, eller som resultat av målrettet og bevisst jobbing. Tid viser seg å være en viktig faktor. Funn knyttet til betydningen av å tre ut av offerrollen og i forbindelse med egen seksualitet, skiller seg fra sammenlignbare studier. Mennesker som jobber med overgrepsutsatte bør derfor tilstrebe høy bevissthet rundt offerperspektivet og de utfordringer og muligheter dette innebærer. Kunnskap om seksuell helse på lik linje med fysisk og psykisk helse samt kompetansebygging på området bør prioriteres. En modell for elementer virksomme i forbindelse med vendepunkt presenteres og diskuteres som et forslag på hvordan man kan jobbe med endringsprosesser. Psykososialt arbeid knyttet til offerrollen og hvilke
implikasjoner dette kan ha på individ- og samfunnsnivå belyses og det stilles spørsmål om det er mulig å legge til rette for et vendepunkt. Funnene viser at vendepunkt og positiv endring i livskvalitet ikke nødvendigvis har sammenheng med kjente risiko- og beskyttende faktorer knyttet til oppvekst og i voksenlivet. Det kan dermed se ut til at noen klarer seg bra, ikke på grunn av, men på tross av livsbetingelser og belastende opplevelser. Det er behov for mer forskning for å avdekke andre aspekter ved vendepunkt som ikke fremkommer ved denne studien. For eksempel hvordan vendepunkt er relatert til helingsprosessen hos den utsatte,
VI
timingen på selve vendepunktet (alder, livsfase), muligheten for flere vendepunkt, hva som fasiliterer vendepunkt og hva som er barrierer for vendepunkt.
Det er den draumen
Det er den draumen me ber på at noko vidunderlig skal skje, at det må skje -
at tidi skal opna seg, at hjarta skal opna seg, at dører skal opna seg, at kjeldor skal springa - at draumen skal opna seg,
at me ei morgonstund skal glida inn på ein våg me ikkje har visst um.
- Olav H. Hauge -
VII
Forord
De siste 16 årene har jeg jobbet med mennesker utsatt for seksuelle overgrep. I løpet av denne tiden har en nysgjerrighet blitt vekket i meg: Hva er det som gjør at noen, etter seksuelle overgrep i barndom, opplever å ha et relativt godt liv til tross for posttraumatiske reaksjoner og symptomtrykk som voksen? Dette ønsket jeg å finne mer ut av i denne oppgaven.
Først av alt vil jeg takke respondentene som har bidratt med sine fortellinger om deres vendepunkt i livet. Det har vært inspirerende lesing og det er med stor ydmykhet i møte med kraften bak fortellingene jeg har gått i gang med analysearbeidet.
Tusen takk til min veileder Gertrud Sofie Hafstad som har vært en god støtte, pådriver og ikke minst har delt raust av sin kunnskap og kompetanse og faglige nysgjerrighet gjennom hele løpet av prosessen. Takk til Magne Raundalen som har lest gjennom oppgaven.
Arbeidsplassen min, Senter mot incest og seksuelle overgrep i Hordaland har gitt meg mulighet og tilrettelagt for at jeg gjennom de tre siste årene har kunnet gjennomføre masterutdanningen. Tusen takk for denne muligheten, og for at en av kjerneverdiene til senteret; kunnskap, på denne måten synliggjøres.
Jeg vil også takke min kjære Heidi som har heiet meg fram gjennom prosessen og vært en tålmodig sparringpartner og korrekturleser. Og til sist: Benjamin og Vebjørn, verdens beste gutter som tålmodig har akseptert at «mamma må gjøre lekser» time opp og time ned.
VIII
IX
Innholdsfortegnelse
1 Innledning ... 1
1.1 Seksuelle overgrep mot barn og betydning for helse ... 1
1.2 Recovery etter seksuelle overgrep ... 3
1.3 Empiri omhandlende vendepunkt ... 4
1.4 Salutogenese ... 8
1.5 Vendepunkt ... 11
1.5.1 Studiets relevans ... 13
1.5.2 Problemstilling og målsetting med oppgaven ... 14
2 Metodedel ... 15
2.1 Metodologisk tilnærming ... 15
2.2 Utvalg ... 16
2.3 Forskningsinstrumenter og datainnsamling ... 17
2.4 Etikk... 19
3 Analyse ... 20
3.1 Tematisk analyse og tekstkondensering ... 20
3.1.1 Å få et helhetsinntrykk ... 20
3.1.2 Identifisering av meningsdannende enheter ... 21
3.1.3 Abstrahering av innholdet i de enkelte meningsenhetene ... 21
3.1.4 Sammenfatning av meningsdannende enheter ... 22
4 Resultater ... 23
4.1 Tre hovedområder og et bakteppe ... 23
4.1.1 Oversikt over hovedområdene med underkategorier ... 24
4.2 Visuell fremstilling av områder og bakteppe for vendepunkt ... 25
4.3 Beskrivelse av hovedområdene og underkategoriene ... 26
4.3.1 Relasjon ... 26
4.3.2 Aktør ... 28
4.3.3 Integrasjon ... 31
4.4 Trekk ved utvalget ... 35
4.4.1 Sammenhenger og ulikheter mellom gruppene ... 36
5 Diskusjon ... 40
5.1 Oppgavens funn sett i lys av tidligere studier... 40
X
5.2 Oppgavens funn sett i sammenheng med Antonovskys teori om salutogenese ... 48
5.2.1 Sense of coherence sammenlignet med funnene i denne oppgaven ... 49
5.3 Modell om vendepunkt ... 51
5.3.1 Relasjon, aktør og integrasjon – en syntese for premisset for vendepunkt ... 53
5.3.2 Tidsdimensjonen sin betydning for vendepunkt ... 53
5.3.3 Fravær av relasjon ... 54
5.3.4 Fravær av integrasjon ... 55
5.3.5 Gradvise vs. plutselige vendepunkt ... 55
5.3.6 Relasjon er ikke nok alene ... 56
5.4 Er det mulig å legge til rette for et vendepunkt? ... 57
5.5 Hva forteller trekk ved utvalget og forhold knyttet til overgrepene oss? ... 59
5.6 Utfordringer knyttet til sosial stigmatisering og rolletilhørighet på samfunnsnivå. .. 60
5.7 Oppgavens unike bidrag ... 61
5.8 Det beste fra ulike fagfelt ... 63
5.9 Metodologisk drøfting ... 64
5.10 Styrker og svakheter ved studien ... 66
5.11 Praktiske implikasjoner ... 68
6 Konklusjon ... 71
Litteraturliste ... 72
Vedlegg ... 77
Fig. 1: A life-course trajectory with multiple turning points (hentet fra Gotlieb & Whaton 1997, s. 6) ... 12
Tabell 1: Oversikt over hovedområder med underkategorier ... 24
Fig 2: Modell om hovedområder og bakteppe for vendepunkt ... 25
Tabell. 2: Trekk ved utvalget ... 37
Tabell. 3: Forhold ved overgrepene ... 38
Fig 3: Modell om områder og bakteppe for vendepunkt ... 52
1
1 Innledning
«Det var da alt snudde» sa hun. Vi satt med hver vår kaffekopp, mimret og snakket om vendepunkt i livet. Hvor gyldig og sant det var. Grunnleggende, eksistensielt og virkelig, samtidig så lite håndgripelig og målbart. Jeg møtte henne for første gang på Senter mot incest og seksuelle overgrep i Hordaland 15 år tidligere. Mye hadde skjedd siden den gang. I
bagasjen hadde hun seksuelle overgrep, første gang som 6-åring, flere overgripere, og en voldtekt som ungdom. Det var ikke mangel på vold og svik i biografien. Hun hadde også opplevd å gjennomføre utdanning, få fast jobb, ha venner, oppleve kjærlighet, bryte
destruktive relasjoner og teste motet og eierskap i eget liv. «Det viktigste for meg var å slutte å bruke senteret» sa hun, «- kjenne at jeg ikke trengte det lenger. Jeg bar meg selv, det var akkurat som å bli fri». «Kan jeg sitere deg på det?» spurte jeg. Hun lo, svarte «klart det!» og tok en slurk av kaffen.
Hva er vendepunkt, hvordan oppleves de, og hva kan vi lære av dem? Denne oppgaven har som mål å fremskaffe kunnskap om vendepunkt og positiv endring i livskvalitet blant kvinner utsatt for seksuelle overgrep i barndom. Jeg vil undersøke forhold de selv beskriver som betydningsfulle i forbindelse med vendepunktet, hvor utbredt slike vendepunkt er, hva vendepunktene består av, og om det er trekk ved disse kvinnene som skiller seg ut
sammenlignet med andre overgrepsutsatte kvinner som ikke oppgir vendepunkt. Dette gjøres gjennom en tematisk analyse av fritekstsvar om vendepunkt og positiv endring i livskvalitet hos et utvalg på 55 overgrepsutsatte kvinner. Trekk ved utvalget basert på kvantitative data beskrives og sammenlignes. Respondentene er hentet fra en større undersøkelse,
Longitudinal investigation of sexual abuse (LISA-undersøkelsen), utført ved Universitetet i Bergen. Funnene vil bli diskutert i lys av eksisterende forskning på området, og praktiske implikasjoner for videre forskning og praksis diskuteres.
1.1 Seksuelle overgrep mot barn og betydning for helse
Det er grundig dokumentert at seksuelle overgrep mot barn er en av de typene potensielt traumatiserende hendelser som i størst grad predikterer uhelse videre i livet (Bogner, Herlihy,
& Brewin, 2007; Edwards, Holden, Felitti, & Anda, 2003; Felitti et al., 1998). Eksempler på dette er psykiske og somatiske problemer, for eksempel seksuelle problemer, angstlidelser, depresjon, posttraumatisk stresslidelse, spiseforstyrrelser, søvnproblemer, uspesifikke
smertetilstander, selvmordsforsøk og selvmord (Steine, Milde, et al., 2012; Steine, Harvey, et
2
al., 2012; Steine, Krystal, et al., 2012). Det er dermed rimelig å anta at senvirkninger etter seksuelle overgrep, slik som nevnt over, har negative konsekvenser for individets livskvalitet.
Det finnes ingen enhetlig definisjon på seksuelle overgrep. Hvordan å vurdere
alvorlighetsgrad er også forskjellig, avhengig av hvilke perspektiv man tar. Straffelovens kapittel 19 omhandler seksuelle overgrep mot barn og er delt inn i tre alvorlighetsgrader:
Seksuelt krenkende eller annen uanstendig atferd (blotting, vise fram kjønnsorganet eller forslag om sex), seksuell handling med barn (beføling av bryster eller kjønnsorganer), og seksuell omgang med barn (samleie eller samleielignende forhold som slikking og suging av kjønnsorgan). Strafferammene forbundet med seksuell omgang er høyere enn for seksuell handling som igjen er høyere enn for seksuell atferd (Straffeloven, 2005). Alvorlighetsgrad når det gjelder psykologiske og relasjonelle skader etter overgrep avhenger i tillegg av hvilke relasjon barnet har til den som forgriper seg. Jo nærmere i relasjon og avhengighetsforhold (f.eks. omsorgsgiver), jo større potensiell skade for tilknytningssystemet. Tidlige traumer, eksempelvis seksuelle overgrep, som finner sted eller utvikles innen forholdet til en omsorgsperson vil dermed kunne kalles et tilknytningstraume (Braarud, 2011). Selv om enkelthendelser av seksuelle overgrep mot barn skjer, er gjentatte overgrep mer utbredt (Thoresen & Hjemdal, 2014). Det viser seg også at barn utsatt for seksuelle overgrep oftere enn tidligere antatt, også lever med andre belastende stressorer, blant annet fysisk og psykisk vold (Thoresen & Hjemdal, 2014). Det er da snakk om komplekse traumer, det vil si gjentatte og vedvarende barndomsopplevelser av vanskjøtsel, mishandling eller seksuelt-, fysisk-, og emosjonell misbruk i hjemmet, hyppige separasjoner, eller vold mellom omsorgspersoner (Stien & Kendall, 2004).
Jeg tar utgangspunkt i en mye brukt definisjon av seksuelle overgrep mot barn som inneholder elementer som går igjen i sosialfaglig, psykologisk og sosiologisk faglitteratur. Seksuelle overgrep defineres her som en seksuell handling som barnet ikke kan forstå, ikke er modent for og ikke kan gi informert samtykke til. Handlingen krenker barnets integritet, den voksne utnytter barnets avhengighet eller maktposisjon, handlingen baserer seg på den voksnes behov, og aktiviteten bryter med sosiale tabuer innenfor familien eller er ulovlig (Sosial- og Helsedirektoratet, 2003).
Seksuelle overgrep er et mer utbredt problem enn hva man tidligere har antatt. Omfangstall viser ulik forekomst, avhengig av spørsmålsformulering, definisjoner og utvalg. En
gjennomgang av studier fra 20 land vister at seksuelle overgrep i barndom varierer i den
3 generelle befolkningen mellom 7 % og 36 % for kvinner og mellom 3 % og 29 % for menn (Finkelhor, 1994). De to nyeste forekomstundersøkelsene i Norge er eksempler på dette.
Steine et al. (2012) rapporterte forekomst av seksuelle krenkelser før fylte 16 år på 11,4 % – 24,3 % for kvinner, og 0,9 % – 12,0 % for menn, avhengig av type overgrep. Thoresen og Hjemdal sin studie (2014) viste at 4,0 % - 10,2 % kvinner og 1,5 % - 3,5 % menn hadde opplevd seksuelle overgrep før fylte 13 år.
Omfanget av personer med helseplager etter seksuelle overgrep er av en størrelsesorden som fordrer et samfunnsfokus på linje med helseplager i tilsvarende størrelsesorden og frekvens.
Eksempelvis er diabetes 2, en lidelse som hovedsakelig skyldes livsstil, blitt gitt betydelig fokus i et folkehelseperspektiv. Frekvensen av denne lidelsen i befolkningen er imidlertid halvparten så stor som hva seksuelle overgrep mot barn er (Madsbad, 2012). Betydningen av kunnskap som bidrar til å finne gode og hensiktsmessige måter å gi best mulige vekstvilkår og hjelp for mennesker utsatt for seksuelle overgrep, både på individ- og samfunnsnivå er
dermed stor. Kunnskap om hvordan traumatisering virker inn på ulike deler av organismen har gitt oss ny innsikt i betydningen komplekse traumer kan ha i enkeltmenneskers liv, samt hvilke implikasjoner dette har for tiltak og behandling (Braarud, 2011; Perry et al., 1995).
1.2 Recovery etter seksuelle overgrep
Når seksuelle overgrep mot barn er et såpass utbredt fenomen med høy prediksjon på uhelse, hva det er det da som gjør at mange klarer seg bra? Recovery, eller bedringsprosesser som det kalles på norsk, er et begrep som blir brukt på ulike måter. Det beskrives som en tilnærming, en modell, et erfaringsbasert kunnskapsfelt, en filosofi, et paradigme, en bevegelse, en visjon og blant skeptikerne en myte eller et slogan (Roberts & Wolfson, 2004; Borg & Karlsson, 2013). Ulike fagfelt, både innen recoverytradisjonen, traumefeltet og nyere nevropsykologisk forskning har fattet interesse for, og studert risiko- og beskyttelsesfaktorer i forbindelse med overgrep (Auxemery, 2012; Bonanno, 2004; Braarud, 2011; Jonzon & Lindblad, 2006;
Tedeschi & Calhoun, 2004; Tedeschi & Kilmer, 2005; Weisæth, 1998). Flere studier (Bonanno, 2004; Jonzon & Lindblad, 2006; Weisæth, 1998) har rettet fokus mot hvilke faktorer som virker beskyttende og styrkende på individer som bærer med seg traumesår fra barndommen og inn i voksenlivet. Resilliens i forbindelse med tap og potensiell
traumatisering er mer vanlig enn hva man ofte tror (Bonanno, 2004). Flere overgrepsutsatte beskriver trass reaksjoner etter overgrep vendepunkt der livskvaliteten endrer seg til det bedre.
4
Mer innsikt i disse prosessene kan hjelpe oss å forstå bedre hvilke elementer som bidrar til mestring og livskvalitet hos kvinner som har opplevd seksuelle overgrep i barndom.
Kunnskap om hva som kan føre til vendepunkt og bedret livskvalitet hos overgrepsutsatte kan dermed gi viktig innsikt i elementer som har betydning for psykososialt arbeid og behandling av gruppen. Det er nettopp dette denne oppgaven søker å finne svar på.
1.3 Empiri omhandlende vendepunkt
Vendepunkt har blitt studert blant en rekke ulike livsutfordringer, men veldig få har sett på seksuelle overgrep. Jeg har imidlertid funnet noen studier, hvorav to som er direkte knyttet til denne oppgavens problemstilling. Jeg presenterer først studier der respondentene besto av seksuelt overgrepsutsatte, for så å supplere med studier hentet fra feltet psykiske lidelser. De sistnevnte er valgt på bakgrunn av relevansen de har knyttet til tematikken i denne oppgaven.
Easton et al. (2015) sin studie av vendepunkt blant menn utsatt for seksuelle overgrep i barndom er den studien som sammenfaller mest i design og utvalg på min studie. Totalt 250 respondenter svarte på spørsmål om vendepunkt til det bedre som munnet ut i tre
hovedkategorier og beskrivelser av syv typer vendepunkt, med 19 underkategorier. De tre hovedkategoriene i studien ble kalt «Influential relationships» (Innflytelsesrike relasjoner),
«Action-oriented communication» (Handlingsorientert kommunikasjon), og «Insights and new meanings» (Innsikt og ny forståelse) (Min oversettelse) (Easton, Leone-Sheehan, Sophis,
& Willis, 2015).
Hovedkategorien «innflytelsesrike relasjoner» besto av to kategorier med tilhørende
underkategorier: Profesjonell støtte og gruppestøtte. Disse besto av terapi og veiledning, og støttegrupper for seksuelt overgrepsutsatte. Positive relasjoner og trussel om tap av relasjoner ble beskrevet under personlige relasjoner. «Innsikt og ny forståelse» var hovedkategorien som inneholdt flest ulike tematiseringer. Disse var delt i tre kategorier med tilhørende
underkategorier. Under Kognitive erkjennelser ble erkjennelse av overgrepene som overgrep, samt effekten overgrep hadde hatt for personen beskrevet. Plassering av skyld og møte med andre mannlige overgrepsutsatte ble framhevet som betydningsfullt. Nødvendighet for endring viste til opplevelser knyttet til behov for endring som hadde vært utløsende for vendepunkt. Disse var: Sliten av å leve med smerte og lidelse, møte bunnen, bli edru, traumereaksjoner, og å stå ansikt til ansikt med ens egen dødelighet. Den siste kategorien,
5 åndelig forvandling, gjaldt en mindre gruppe av utvalget og henviste til endringer i eget trossystem. Tredje hovedkategori, «Handlingsorientert kommunikasjon», besto av to
kategorier: Avdekking av overgrep utgjorde et stort tema for respondentene, og var delt inn i tre områder: avdekking til terapeut, avdekking til familie og venner, og offentlig avdekking.
Den andre kategorien handlet om jakten på rettferdighet og besto av anmeldelse og erstatningssaker, samt være talsmann for, eller hjelpe andre. Direkte konfrontasjon med overgriper ble også tematisert under denne kategorien (Easton et al., 2015).
På grunn av respondentenes anonymitet, var det ikke mulig å stille oppfølgingsspørsmål i form av dybdeintervjuer. Dette ville bidratt til større forståelse av tematikken. En stor prosentandel av respondentene hadde vært utsatt for overgrep i menigheter. Dette kan ha påvirket vendepunktsbeskrivelsene. Det var for eksempel svært få i utvalget som beskrev vendepunkt i forbindelse med gudstro. Vi vet lite om hvordan dette hadde sett ut hvis utvalget hadde vært hentet fra et representativt utvalg av den generelle populasjonen i samfunnet.
Samtidig var respondentene rekruttert fra lavterskel-selvhjelpssentre for menn utsatt for seksuelle overgrep, noe man kan anta gav større bredde enn rekruttering gjennom psykisk helsevern. Vendepunkt begrenser seg i studien til positive vendepunkt. Easton et al. (2015) påpeker begrensningene dette gir. Behovet for også å se på negative vendepunkt er viktig for å se på fenomenet vendepunkt i sin helhet og lære mer om hvordan disse påvirker positivt og negativt i bedringsprosesser hos overgrepsutsatte. Det er også behov for videre forskning som fokuserer på barrierer for vendepunkt.
En annen studie har også sett på vendepunkt hos seksuelt overgrepsutsatte. Banyard og Williams (2007) utførte en longitudinell studie av kvinner utsatt for seksuelle overgrep i barndom. Formålet med studien var å se nærmere på resilliens og mestring over tid hos denne gruppen. Respondentene besto av kvinner med dokumenterte seksuelle overgrep i barndom (sykehusjournaler). Et utvalg på 21 respondenter deltok i den kvalitative delen som besto av dybdeintervjuer der de ble spurt om mestring og bedringsprosesser. I motsetning til Easton et al. (2015) sin studie, ble det ikke stilt direkte spørsmål om vendepunkt i intervjuene. Det viste seg likevel at mange kvinner, (76%) beskrev vendepunkt i voksen alder. Flere kvinner
beskrev mer enn ett vendepunkt. Banyard og Williams fant at nøkkelkomponenten til
vendepunkt besto av indre endringer i kvinnene selv, der erkjennelse og endring fungerte som en prosess der ikke alt skjedde på en gang, snarere gradvis (2007). Betydningen av kjærlige og omsorgsfulle relasjoner og det å bli tålt, samt ytre faktorer, inkludert sosial støtte og ulike
6
«muligheter» i miljøet de levde i, ble fremhevet som betydningsfullt for vendepunkt. I tillegg ble forhold til egne barn og betydning av spiritualitet (tro) beskrevet. Behovet for å huske fortiden, slik at de ikke gikk «tilbake» til den ble også tematisert. Sistnevnte beskrivelser var i hovedsak knyttet opp mot rusmisbruk. Utvalget i studien er ikke representativt for alle seksuelt overgrepsutsatte, siden de færreste overgrep blir registrert og dokumentert. Utvalget besto i hovedsak av afroamerikanske kvinner fra vanskelige sosioøkonomiske forhold, med en overrepresentasjon av rusproblematikk. Kvinnene som studeres utgjør dermed en minoritet blant populasjonen overgrepsutsatte i sin helhet.
Arias og Johnson (2013) har studert 10 kvinner utsatt for seksuelle overgrep i barndom og deres opplevelse av hva som har bidratt til bedring etter overgrep. Deres funn fremhever betydningen av støttende relasjoner, indre selvbilde, vendepunkt og kilder til aktiv heling (f.eks. bearbeiding) etter seksuelle overgrep. I tillegg fremhever studien betydningen av formell og uformell utdannelse, medfølelse og empati, attribuering av skyld, samt
konfrontasjon med overgriper (Arias & Johnson, 2013). På grunn av utvalget i studien kan man anta at denne har større overføringsverdi til min studie. Samtidig er antall respondenter vesentlig færre og forskningsspørsmålet ikke direkte rettet mot fenomenet vendepunkt.
Harney (2001) har studert narrativer hos kvinner utsatt for seksuelle overgrep. Studien hadde som mål å finne ut hvordan arbeid med traumenarrativer og endring av disse har hatt
betydning for bedringsprosesser. Funnene viste at samtlige respondenter husket «en spesiell hendelse om bidro til et skifte i livet». Dette skiftet bidro til å bryte ut av negative livsbaner og åpne opp for nye (positive) livsbaner. Respondentene beskrev vendepunkt i forbindelse med avdekking av overgrepshistorien. Avdekkingen skjedde i form av å fortelle det til en venn. Likeledes ble det å oppnå ny forståelse knyttet til overgrepene beskrevet.
Vendepunktene bidro til å hjelpe de overgrepsutsatte til å revurdere og rekonstruere traumenarrativet, oppnå høyere sammenheng (coherence) i deres livshistorie, og gjenvinne eierskap i eget liv og identitet (Harney, 2001). Selv om forskningsspørsmålet i studien ikke handlet spesifikt om vendepunkt, framkom nettopp vendepunkt som et av funnene. Studien er derfor interessant å se på i forhold til denne oppgaven. Funnene er også interessante med tanke på betydningen av vendepunkt. Den underbygger behovet for videre forskning rundt overgrepsutsattes beretninger om innhold og veier fram mot vendepunkt.
I forbindelse med recovery-forskning generelt har man sett nærmere på vendepunkt. Et eksempel på dette er Kogstad, Ekeland og Hummelvoll (2011) sin studie omhandlende
7 vendepunkt hos 347 mennesker med psykiske lidelser, i møte med en hjelper eller
hjelpeapparatet. Respondentene fikk spørsmålet: «Vil du fortelle en historie fra et spesielt møte med en hjelper eller en i helsesystemet som utgjorde et vendepunkt i livet ditt?» Studiet fant to typer vendepunkt i narrativene som framkom: De som oppgav endring som et klart vendepunkt, og de som opplevde en gradvis prosess. Begge gruppene ble delt inn i tre dimensjoner: «Helped to live with disability» beskrev hendelsene som gjorde personens situasjon håndterbar, trass sine vansker. «Redisolving one self» handlet om å «komme tilbake på sporet» etter perioder med psykiske problemer og vansker tilknyttet dette. «Getting trough crisis and achieving new orientation» handlet om prosesser hvor personen gjenoppbygget helse og god mestring, og på grunn av krisen de hadde vært gjennom, erfarte nye kvalitative dimensjoner ved livet (Kogstad et al., 2011). Kogstad et al. konkluderer i sin studie
betydningen av gode relasjoner, samt evnen til å gjenvinne verdighet. Opplevelsen av spesifikke vendepunkt og gradvise endringer skiller seg lite fra hverandre. Kraften i noen signifikante øyeblikk representerer imidlertid en raskere endring av livsbane for
vedkommende (2011).
Siden studien omhandler spesifikt vendepunkt er den interessant for denne oppgaven. Ved valg av kvalitativ design, kan man anta at studien bidro til en større rikdom i de funn som framkom enn hvis det hadde vært valgt en kvantitativ tilnærming. Likevel har studien sine begrensninger for kunnskap om vendepunkt i sin helhet, siden den handler om møter med hjelpere, og sier derfor lite om hva vendepunkt er og hvordan det oppleves på andre livsområder. Psykoterapiforsker Bruce Wampold (2011) har kommet fram til at kun 13 prosent av endring som skjer med mennesker som går i terapi, kan tilskrives selve terapien.
Resten tilskrives egenskaper hos klienten eller faktorer utenfor terapirommet. Selv om studien til Kogstad har overføringsverdi for gruppen som studeres i denne oppgaven ligger det også begrensninger her. Mennesker utsatt for seksuelle overgrep er en uensartet gruppe. Ikke alle er i kontakt med hjelpeapparatet, ei heller diagnostisert med, eller i behandling for psykiske lidelser.
Den svenske forskeren Topor (2004) har sett nærmere på vendepunkt i bedringsprosessen hos psykisk syke ved å sammenfatte internasjonale funn og bygger selv på intervjuer av 30 personer med ulike alvorlige psykiske lidelser. Studien konkluderer med at langsiktig bedring avhenger av individuelle, relasjonelle og materielle forhold, samt verdsatte roller. Han sier blant annet at uten brukerens egen vilje og motivasjon i arbeidet, virker ikke
8
bedringsprosesser mulig (Topor, 2004). Studien omhandler ikke direkte seksuelt overgrepsutsatte, selv om man kan anta at denne gruppen er representert blant utvalget.
Samlet sett viser forskning på området at flere opplever vendepunkt og at dette har betydning for bedringsprosesser og positiv endring i livskvalitet.
1.4 Salutogenese
Fokuset i dette kapittelet er å se nærmere på hvordan helse og mestring skapes. Vi har alle ulike livsbetingelser, både når det gjelder indre og ytre faktorer. Hva er det da som gjør at noen klarer seg bra i livet, trass utfordrende livsbetingelser, mens andre sliter i motbakke? Det er akkurat dette teorien om Salutogenese kan bidra til en forklaring på. Jeg har valgt
Antonovskys teori om Salutogenese (2000) som teoretisk ramme for å forstå endringer i livskvalitet og vendepunkt. Teorien ble utviklet som en motvekt til patogenese som legger vekt på risikofaktorer og årsaker til sykdom, og gir en grunnleggende beskrivelse på hvordan mestring og helse skapes (Antonovsky, 1979). I 1970 analyserte Antonovsky data fra en undersøkelse om kvinner i overgangsalderen fra Midtøsten. I forbindelse med undersøkelsen stilte han, av grunner han selv ikke husket i etterkant, spørsmål om noen av kvinnene hadde vært i konsentrasjonsleir under andre verdenskrig. Det viste seg at en andel av respondentene hadde opplevd nettopp dette. Av disse oppgav flere at de hadde god helse og livskvalitet, trass i ekstreme opplevelser i konsentrasjonsleir, samt opphold i flyktningeleir (Antonovsky, 1979).
Det var forventet at disse kvinnene oppgav dårligere helse enn hva som fremkom. Det var nettopp oppdagelsen av at noen klarer å beholde helsen selv om de utsettes for ekstreme levekår og stress som vekket hans nysgjerrighet og som og ble utgangspunkt for utvikling av teorien om salutogenese. Ordet salutogenese er bygget opp av to begreper: «Saluto», som betyr helse og «genese» som betyr opprinnelse eller tilblivelse. Salutogenese definerer helse som et kontinuum (grader av helse) og står for en kreativ utforskning av faktorer som kan skape en høyere grad av helse. Patogenese, på den andre siden, klassifiserer mennesker som syke eller friske. (Antonovsky, 2000).
9 Sense of coherence: et gjensidig samspill mellom begripelighet, håndterbarhet og meningsfullhet
Antonovskys svar på det salutogene spørsmålet er begrepet «Sense of coherence», på norsk
”opplevelse av sammenheng” og består av dimensjonene begripelighet, håndterbarhet og meningsfullhet. Begripelighet beskrives som en gjennomgående, stabil, men dynamisk følelse eller tillit til at stimuli som stammer fra ens indre eller ytre omgivelser i livet er strukturerte, forutsigbare og forklarlige (Begripelighet). Videre må ressurser være tilgjengelige slik at en kan møte kravene disse stimuli setter (Håndterbarhet). Kravene vil oppleves som utfordrende og verdt investering og engasjement (Meningsfullhet)(Antonovsky, 1987). Den norske oversettelsen «opplevelse av sammenheng» er ikke fullt ut dekkende for meningsinnholdet Antonovsky la i begrepet sense of coherence. Det engelske ordet «sense» omfatter fenomener av en mer kognitiv og affektiv karakter, enn hva ordet «opplevelse» rommer på norsk. En mer nøyaktig oversettelse ville være å veksle mellom ordene opplevelse, følelse og fornemmelse (ref. oversetters kommentar, Antonovsky, 2000 (1987)). Jeg kommer til å benytte meg av den engelske forkortelsen SOC i denne oppgaven både av hensyn til leservennlighet og fordi Sence of coherence er et mer dekkende uttrykk enn den norske oversettelsen.
Utvikling av sense of coherence
I den salutogenetiske modellen, foreslo Antonovsky at sense of coherence (SOC) er nøkkelen til å forutse opprettholdelse av helse. Han teoretiserte at individer med sterk SOC har evnen til a):definere livsopplevelser mindre stressfulle (begripelighet), b): mobilisere ressurser til å håndtere stressorer man blir eksponert for/møter (håndterbarhet), c:) prosessere, det vil si hente opp motivasjon, ønske og forpliktelse til å tåle/håndtere (meningsfullhet) (Wolff &
Ratner, 1999). Styrken av et individs SOC er i følge Antonovsky sentralt i forhold til regulering av pågående spenning eller psykofysiologiske responser generert av
allestedsnærværende patogene stressorer (livsopplevelser og utfordringer). Antonovsky stilte hypotesen om at styrkene av et individs SOC dannes i barndom og tidlig voksenalder, med en stabilisering som oppstår rundt 30-årsalderen (Wolff & Ratner, 1999)
10
Bruk av sence og coherence som teoretisk forståelsesramme for denne oppgaven
Hvordan kan teorien om salutogenese hjelpe oss til å forstå de beretningene utsatte for
seksuelle overgrep i barndom kommer med når de skal beskriver positiv endring i livskvalitet og vendepunkt i livet, og hvorfor er dette viktig?
Traumatiserte mennesker opplever ofte sin livsverden fragmentert. Mye energi går med til å kompensere for manglende indre kontroll og opplevelse av sammenheng i livet. Forståelse av traumatisering som «hendelse som går over individets integreringskapasitet» (Weisæth, 1998) har, slik jeg ser det, overlappende betydning i forhold til Antonovskys teori om Sense of coherence. Teorien er dels sammenfallende og supplerende til flere av elementene presentert i teori omhandlende traumer og hukommelse, samt teori om pre-, peri- og posttraumatiske faktorer (Brewin, 2014; Weisæth, 1998). Bruk av sence of coherence som teoretisk
forståelsesramme kan bidra til et mer helhetlig syn på mennesker utsatt for traumer og dermed også muligheten for å se og/eller tilrettelegge for salutogene faktorer for enkeltindividet.
Mening argumenteres som det mest fremtredende grunnlaget for at helheten i SOC skal kunne oppnås. Dette gir implikasjoner for å se med nye øyne på tiltak som er bevist virksomme for traumatiserte mennesker, men som i praksis ikke nødvendigvis kan synes virksomme alene.
Sence of coherence kan være et nyttig teoretisk rammeverk for å forstå hva som fremmer helse generelt, for traumatiserte spesielt, derunder seksuelt misbrukte spesifikt, som denne studien omhandler. Selv om elementene i teori om salutogenese og sence of coherence har overføringsverdi til mennesker utsatt for overgrep og er anerkjent blant flere teoretiske faggrupper, er det blitt rettet kritikk mot manglende testing av teorien. Antonovsky har selv påpekt dette og har argumentert for og oppmuntret andre til å teste den ut. Thomas Kumlin hevder at begrepet helse ikke blir definert tilstrekkelig av Antonovsky og at kontinuumet mellom helse og uhelse dermed blir vanskelig å orientere seg i (Wolff & Ratner, 1999). Som tidligere nevnt stilte Antonovsky hypotesen om at styrkene av et individs SOC dannes i barndom og tidlig voksenalder og stabiliseres rundt 30-årsalderen. Denne hypotesen kan synes problematisk. Hva da med de som har hatt vanskelige og traumatiske opplevelser i barndommen? Hvordan kan disse menneskene i voksen alder utvikle en sterkere SOC, og kan i det hele tatt teorien overføres i møte med traumeutsatte? Antonovsky nyanserer dette synet og hevder at individets SOC kan endre seg litt i voksen alder, men dette er bare midlertidig.
Han sier videre at personer med lav SOC har størst muligheter for å endre sin SOC i positiv eller negativ retning i voksen alder (Antonovsky, 2000). Antonovskys teori om utvikling av
11 SOC sammenfaller med kunnskap hentet fra nyere nevropsykologi, der de tidligste barneårene legger grunnlaget for tilknytning og regulering. På samme tid er det funn som viser at hjernen og tilknytningssystemet utvikler seg gjennom hele livet (Perry et al., 1995).
1.5 Vendepunkt
Ordet vendepunkt er blitt brukt til alle tider, i litteratur, kunst, eksistensielle livshendelser, og verdenshistorien, for å nevne noen. Begrepet er med andre ord velkjent og velbrukt i mange sammenhenger. Hvis et menneske forteller om et vendepunkt i livet, fornemmer de fleste instinktivt elementer av hva dette innebærer. Ordet blir brukt både på mikro og makronivå.
For å kunne nærme seg begrepet vendepunkt, slik det brukes i denne oppgaven, kan det være nyttig og først se på ordets generelle definisjon, for så å nærme seg begrepet mer spesifikt, knyttet til oppgavens tematikk. Vendepunkt handler om et punkt i livet der noe skjer som fører til et skifte eller en ugjenkallelig endring av retning på ett eller flere områder av livet og kan derfor være viktig for livsbanen til personen som opplever det. Det kan handle om tiden der en avgjørende endring oppstår, eller om et avgjørende øyeblikk (Dictionary, 2004).
Vendepunkt henspeiler som sagt til et skifte i retning. I denne oppgaven handler det om et skifte til det bedre i livet. Det er interessant og viktig å se nærmere på vendepunkt nettopp fordi det er her opplevelser av reelle endringer for den det gjelder skjer. Vannskille er et godt bilde på dette. Vannet er det samme, men noe har skjedd som gjør at det renner i en annen retning enn tidligere. Det er interessant å se nærmere på fenomenet for bedre å kunne forstå hva vendepunkt er for kvinner utsatt for seksuelle overgrep i barndom. Hvor stort eller lite er dette punktet i tid og rom, og kan vi i det hele tatt kalle det et punkt? Det kan være viktig å spørre seg: Vendepunkt fra hva til hva? En liten endring av kurs i livet kan gjøre at man ender opp et helt annet sted enn hvis man hadde fulgt den opprinnelige kursen. Denne studien søker svar på hvordan vendepunkt oppleves, hva de består av og hvilken betydning det har for livene til kvinnene som opplever dette. Det er også interessant å se nærmere på om det er elementer i beretningene om vendepunkt som er universelle på tvers av enkeltopplevelsene og som vi kan lære noe av. Fenomenet vendepunkt er lite studert, spesielt i forbindelse med mennesker utsatt for seksuelle overgrep i barndom. Ian Gotlib og Blair Wheaton (1997) har sett nærmere på vendepunkt og belyser hvilke utgangspunkt og implikasjoner fenomenet vendepunkt rommer. Deres perspektiv av vendepunkt knyttet til stress og belastninger gjennom livet sammenfaller godt med denne oppgavens tematikk. Gotlib og Wheaton sier at
12
vi ikke kan snakke om vendepunkt uten å definere «the trajectory», det vil si den gjeldende livsbanen som «normen» i et menneskes liv (Gotlib & Wheaton, 1997).
Hva er et vendepunkt?
Gotlib og Wheaton definerer vendepunkt som endring i retning av ens livsbane, i forhold til en tidligere etablert bane/retning. Dette vendepunktet har langvarig innvirkning på livsbanen og endrer sannsynligheten av den opprinnelige livsbanens bestemmelsessted (min
oversettelse) (Gotlib & Wheaton, 1997, s. 5). Endringer av livsbane som skjer i en kort fase, for så å vende tilbake til den opprinnelige livsbanen, defineres ikke som et vendepunkt (Gotlib & Wheaton, 1997). I Gotlib og Wheaton sin forståelse av vendepunkt, defineres personen det gjelder som sin egen «kontrollgruppe» i definering og spesifiseringen av hva et vendepunkt kan være (1997).
Hvilke form tar vendepunkt?
Det er minst to måter vendepunkt kan skape endringer i livsbaner. Vendepunkt kan enten være universelle (de kan appellere til alle som erfarer dem), eller betinget (de kan ha ulik effekt på ulike mennesker). For å kunne se en hendelse eller endring som et vendepunkt forutsetter dette tid, stabilitet og en etablert «baseline». En baseline betyr i denne sammenheng den stabile livsbanen som eksisterte i forkant av vendepunktet (Gotlib &
Wheaton, 1997). Et vendepunkt må ha varig effekt og produsere endring i en eller flere livsbaner. Man kan ha flere vendepunkt i løpet av livet, det vil også si flere endringer av livsbanen. Figuren under er hentet fra Gotlieb og Wheaton (1997) og illustrerer nettopp dette.
Fig. 1: A life-course trajectory with multiple turning points (hentet fra Gotlieb & Whaton 1997, s. 6)
13 Fokus på fenomenet vendepunkt er kritisert av enkelte faggrupper, nettopp fordi reell endring i en person sitt liv og indre emosjoner, opplevelser, og måter å fortolke og handle i verden på, ikke endrer seg med et blaff. Likevel er det grunn til å tro at opplevelse av vendepunkt kan være avgjørende for mange menneskers livsbane. Det er det øyeblikket der gradvis, eller ubevisst endring blir bevisst. Et annet element er gyldiggjøring. I det et menneske «oppdager»
eller opplever et plutselig vendepunkt kan man tenke seg at det handler om en symbolsk, emosjonell, eller konkret gyldiggjøring som er virksom. Dette skjer kanskje i form av fysiske symboler, avgjørelser mht. relasjoner, eller oppdagelser av grunnlagstenkning som er endret.
1.5.1 Studiets relevans
Seksuelle overgrep mot barn er blant de typer potensielt traumatiserende hendelser som viser sterkest sammenheng med utvikling av psykiske og somatiske helseplager videre i livet (Felitti et al., 1998). Større retrospektive undersøkelser (Edwards et al., 2003; Felitti et al., 1998) viser til svekket psykisk og fysisk helse, samt redusert levealder i forhold til
befolkningen for øvrig etter barndomstraumer. Samtidig viser det seg at mange klarer seg bra etter traumatiske hendelser og det er forsket en del på beskyttende faktorer. Det er fremdeles forsket lite på hva overgrepsutsatte selv opplever er årsaker til positiv endring i livskvalitet og hva de beskriver som vendepunkt som førte til den positive endringen (Easton et al., 2015).
Vi vet heller ikke fullt ut hvilke faktorer som bidrar til et godt liv for denne gruppen. Dette kan vi finne ut ved å spørre dem. Kunnskap om hva kvinner selv beskriver som årsaker til vendepunkt i eget liv kan kaste lys på faktorer som har betydning for hvordan vi tenker rundt psykososialt arbeid med denne gruppen. Målet er at studien kan tilføre ny innsikt om årsaker til positivt vendepunkt i livet, rapportert fra de overgrepsutsattes egne stemmer. Arbeidet kan på samme tid bidra til å belyse eksisterende tilbud til kvinner utsatt for seksuelle overgrep i barndom og se om det er elementer i tilbudet som trer fram som vesentlige. Studiet vil kunne tilføre kunnskapsfeltet perspektiver om vendepunkt med utgangspunkt i norske respondenter.
Dette er ikke gjort i denne størrelsesorden i Norge tidligere. Studien kan dermed bidra i forbindelse med kritisk refleksjon rundt hjelpeapparatets og samfunnets syn på mennesker utsatt for seksuelle overgrep og en utvidet forståelsesramme om behov disse har for å leve et godt liv.
14
1.5.2 Problemstilling og målsetting med oppgaven
Etter å ha møtt mange mennesker som har opplevd seksuelle overgrep i barndom gjennom mitt arbeide på et selvhjelpssenter, sitter jeg igjen med en grunnleggende antagelse: Kvinner utsatt for seksuelle overgrep i barndom opplever, til tross for betydelige traumesymptomer vendepunkt i livet som har betydning for deres livskvalitet. Om denne antakelsen medfører riktighet, og hva som oppgis av grunner til vendepunkt fikk jeg mulighet til å undersøke i denne oppgaven. Målsetting med studiet er dermed å fremskaffe kunnskap om vendepunkt og positive endringer i livskvalitet hos utsatte. Min teoretiske forankring av oppgaven vil være basert på Antonovskys teori om Salutogenese og sence of coherence (Antonovsky, 1979, 2000) og teori om vendepunkt (Gotlib & Wheaton, 1997) For å sette forskningen inn i en psykososial kontekst velger jeg i tillegg å benytte meg av Bronfenbrenners økologiske modell (Bronfenbrenner, 1986, 1992; Bronfenbrenner & Evans, 2000) som bakteppe i
diskusjonsdelen.
Jeg vil undersøke følgende:
Opplever kvinner utsatt for seksuelle overgrep i barndom vendepunkt i livet?
Hva beskriver de som vendepunktet og foranledning / prosessen fram mot vendepunktet?
Hva kjennetegner kvinnene som opplevde vendepunkt og positive endring i livskvalitet, og var det noe som skilte disse fra de øvrige kvinnene med hensyn til overgrepsbakgrunn og betingelser i livet i dag?
15
2 Metodedel
2.1 Metodologisk tilnærming
I dette kapittelet vil jeg beskrive hvilke teoretisk og metodisk forankring jeg bruker når jeg skal søke svar på forskningsspørsmålet, og hvordan jeg metodologisk går frem for å finne svarene.
Hensikten med oppgaven er å la de utsattes stemmer tre tydelig fram. Jeg bruker en fenomenologisk tilnærming (Moran, 2001). Fenomenologi er et omfattende felt innen filosofisk teori, og representerer en forståelsesform der menneskers erfaringer regnes som gyldig kunnskap (Malterud, 2003, s. 45). Formålet er altså å trenge inn i respondentenes livsverden og høste kunnskap herfra. "Innenfor fenomenologisk filosofi er objektivitet uttrykk for troskap mot de undersøkte fenomenene. Målet er å nå frem til en undersøkelse av essenser – fenomenenes vesen – ved å gå fra å beskrive enkeltfenomener til å søke etter deres allmenne vesen." (Kvale, Brinkmann, Anderssen, & Rygge, 2009, s. 46). Amadeo Giorgi er kjent for å ha utviklet deskriptiv fenomenologisk metode i psykologi. Metoden er inspirert og basert på tanker fra Husserl og Merlau-Ponty. Giorgi presenterer fire prinsipielle
karakteristikker i fenomenologisk metode: Fokus på intensjonalitet, metoden er deskriptiv, den benytter seg av reduksjon, og den søker etter essenser (2005). Målet i fenomenologisk analyse er å klargjøre mening av alle fenomener, ikke forklare årsaken bak dem (Giorgi, 2005). Giorgi sier videre at formålet med den fenomenologiske analysen er å utvikle
kunnskap om informantenes erfaringer og livsverden innenfor et bestemt felt (Malterud, 2003, s. 97).
Ved bruk av et fenomenologisk perspektiv og tematisk analyse er det viktig å ha et bevisst forhold til egen rolle som forsker knyttet til møte med materialet. Bevissthet rundt egen
«kultur», kunnskap og forforståelse er avgjørende for å kunne forvalte denne bevisstheten på en måte der analysen ikke fargelegges av blinde flekker hos forskeren. Holdninger, erfaringer og kultur kan være med å danne slike forforståelser. Refleksivitet er en aktiv holdning – en posisjon som forskeren må oppsøke og vedlikeholde. Forskeren skal ikke bare vente på overraskelser, men lete etter konfrontasjoner med egne forestillinger og posisjoner (Malterud, 2003). For å holde meg så nær til empirien som mulig er kravet til refleksivitet om egne antakelser i analysen vesentlig.
16
For å besvare problemstillingen vil jeg benytte både kvalitative og kvantitative analyser.
Hovedtyngden vil være kvalitativ metode i form av tematisk analyse (Malterud, 2003) av fritekstsvar omhandlende positive vendepunkt og endring i livskvalitet. Empiriske
illustrasjoner blir brukt i forbindelse med tematiseringen. En kvantitativ del av studiet er tatt med for å kunne beskrive trekk ved utvalget og sammenligne disse med de som ikke oppgav positiv endring i livskvalitet..
2.2 Utvalg
Datamaterialet er hentet fra LISA-undersøkelsen (Longitudinal investigation of sexual abuse), en kohortstudie av kvinner og menn utsatt for seksuelle overgrep i oppvekst, utført av
Universitetet i Bergen. Utvalget består av deltakere fra LISA-undersøkelsen som har fulgt kohortstudien siden 2009. LISA-undersøkelsen har som formål å øke kunnskapen om konsekvenser av seksuelle overgrep og hvordan det går med respondentene over tid.
Datainnsamling ble gjort med selvrapporteringsskjema. Undersøkelsen er et samarbeid mellom forskere ved Universitetet i Bergen og SMISO- Hordaland, SMISO Sør-Trøndelag, SMSO Rogaland og SMI-Oslo. I tillegg har prosjektet samarbeidspartnere ved universitetene Berkerly og Yale i USA.
Respondentene fikk tilsendt tre spørreskjema med omtrent to års mellomrom mellom hver utsending (2009, 2011 og 2014). Utvalget ble rekruttert gjennom fire selvhjelpssentre for personer utsatt for seksuelle overgrep i barndom. Geografisk spredning: Bergen, Oslo, Stavanger og Trondheim. Totalt 193 respondenter svarte på det tredje spørreskjemaet i 2014.
Av disse oppgav 152 personer positive endringer i livskvalitet og 126 oppgav vendepunkt i fritekstsvarene. Fra dette datamaterialet ble det tatt et utvalg som er analysegrunnlag for oppgaven. Noen få mannlige respondenter deltok i det opprinnelige materialet. Disse ble ikke inkludert i denne studien siden dette utgjorde svært få respondenter og kunne på denne måten ikke bidra til analyseresultater som kunne være representative for begge kjønn..
Seleksjon
Datagrunnlaget for denne studien besto av de respondentene som hadde krysset «ja» på spørsmål om opplevd positiv endring i livskvalitet og som i tillegg hadde gitt beskrivelser av vendepunkt, samt indre og ytre årsaker til positiv endring i livskvalitet. Disse utgjorde i alt
17 126 respondenter. Dette er et stort antall individer for en kvalitativ undersøkelse i format av en masterstudie. Det ble derfor nødvendig å ta stilling til seleksjon og hvordan gjøre dette på en måte som ivaretok variasjon i utvalget. Det ble det tatt et utvalg på 55 respondenter, 10 for hvert tiår de befant seg i, samt 6 på den eldste alderskategorien. (18-29, 30-39, 40-49, 50-59.
60-69). I tillegg ble 9 personer som ikke hadde oppgitt alder inkludert i materialet.
Dette er en anerkjent, ryddig og gjennomsiktig måte å selektere på og vil sikre
aldersvariasjon. For å sikre et tilfeldig utvalg blant de ulike alderskategoriene, ble disse valgt ut ved bruk av tilfeldig uttrekking av id-koder fra hver alderskategori.
2.3 Forskningsinstrumenter og datainnsamling
Innhenting av data skjedde via spørreskjema, både i digitalt og papirformat. Hvilke format respondenten benyttet var valgfritt. Det er fritekstsvarene i spørreundersøkelsen som vil bli behandlet, samt kvantitative data som beskriver trekk ved utvalget. Jeg vil gjøre en tematisk analyse av dimensjonen vendepunkt. Datagrunnlaget i sin helhet gir mulighet for å se på respondentene som hadde krysset av for positiv endring i livskvalitet opp mot andre variabler, som inntekt, utdanning, sivilstatus, yrkesstatus, alder ved første overgrep, mm. Disse vil bli tatt med for å belyse potensielt interessante perspektiver av resultatene som fremkommer i den kvalitative delen. I analysen har jeg benyttet meg av dataprogrammene NVivo og SPSS.
Disse beskrives nærmere i analysedelen.
Utforming og valg av spørsmål
Den tematiske analysen tok utgangspunkt i respondentenes beskrivelser av vendepunkt. Dette utgjorde «ryggraden» i analysen. Videre ble meningsbærende utsagn fra indre og ytre endring av livskvalitet også gjenstand for tematisk analyse der det fremkom meningsbærende utsagn som supplerte eller utdypet utsagnene gitt under «vendepunkt».
Det ble i alt sendt ut tre runder med spørreskjema til respondentene, med omtrent 2 års mellomrom. Spørsmålene som ble stilt i disse, handlet hovedsakelig om kartlegging av hvem respondentene var, (alder, sivilstand, inntekt, antall barn, sårbarhetsfaktorer, mm.), forhold rundt overgrepene, (hvilke type overgrep, antall overgripere, alder ved første overgrep, osv.), fysiske og psykiske plager knyttet til overgrepene (angst, depresjon, søvnvansker, seksuelle
18
vansker, selvskading, medisinering, mm.), samt hvilke helsetilbud de hadde benyttet seg av og hvor fornøyd de var med denne hjelpen.
Både kvalitative og kvantitative spørsmål omhandlende livskvalitet ble utarbeidet. Jeg fikk mulighet til selv å utarbeide av de kvalitative spørsmålsformuleringene om positiv endring i livskvalitet og vendepunkt til undersøkelsen. I den forbindelse ble de fire sentrene mot incest og seksuelle overgrep som deltok i LISA-undersøkelsen kontaktet. Hensikten var å komme fram til gode spørsmålsformuleringer som opplevdes relevante for respondentene. Både ansatte, brukerrepresentanter ved de enkelte sentrene og brukere av sentrene ble spurt hva de tenkte det var viktig å stille spørsmål om. Innspillene som kom, ble tatt med i utforming av både kvalitative og kvantitative spørsmål under delen omhandlende «positive endringer i livskvalitet». Spørreundersøkelsens del om positiv endringer i livskvalitet besto av tre
sekvenser: et ja/nei-spørsmål om livskvalitet, en kvalitativ del med åpne skriftsvars-spørsmål og en kvantitativ del med 33 avkrysningsspørsmål.
Introduksjonsteksten til overskriften «Positive endringer i livskvalitet» var følgende: «Noen opplever endringer i livet som påvirker deres livskvalitet i positiv retning. Det kan handle om ting som skjer i livet (ytre), eller det kan handle om indre endringer, for eksempel endring av tanker, valg, relasjoner etc. For noen skjer dette som et tydelig «vendepunkt», for andre som en gradvis prosess».
Den første sekvensen omhandlet et introduksjonsspørsmål med avkrysningsalternativene ja/nei på spørsmålet: «Har du noen gang opplevd slike positive endringer i livskvalitet?». For de som svarte ja, fulgte fem påfølgende spørsmål (åpne, kvalitative skriftsvars-spørsmål) Disse omhandlet indre og ytre årsaker til positiv endring i livskvalitet, vendepunkt, håp, samt spørsmål om hvilke konsekvenser dette hadde hatt for vedkommende. Spørsmålene om indre og ytre positiv endring i livskvalitet og vendepunkt ble formulert på følgende måte:
Hva har vært de viktigste ytre årsakene til positiv endring i livet ditt (de siste 4 årene)?
Hva har vært de viktigste indre årsakene til positiv endring i livet ditt (de 4 siste årene)?
Vendepunkt. Kan du huske klare øyeblikk der du kjente at tankemønstrene dine, eller holdningene dine ble merkbart endret? I så fall: hva var det som gjorde det?
19
2.4 Etikk
Det er viktig å ha høy sensitivitet når den type gruppe og tematikk som er presentert her studeres og resultater publiseres. Etisk forsvarlighet må skje på flere nivåer. LISA-studien er godkjent av regionaletisk komité. Det innsamlede datamaterialet oppbevares i et elektronisk dataregister ved Universitetet i Bergen. Registeret inneholder unike koder for hver enkelt respondent sine svar. Dette sikrer anonymitet. UiB har gitt meg tilgang til materialet. På grunn av størrelsen i antall respondenter, samt flere overlappende utsagn omhandlende det samme tema, er sitater i studien i hovedsak gjengitt ordrett. Anonymitet av sitatene er ivaretatt ved at navngitte personer, stedsnavn og navn på kjente institusjoner o.l. er anonymisert. Det samme gjelder sitater omhandlende sentre mot incest og seksuelle overgrep slik at det ikke er mulig å vite hvilke senter det dreier seg om. Siden utvalget er hentet fra en populasjon på 193 respondenter og er hentet ut på bakgrunn av alder, er det heller ikke mulig for meg som forsker å identifisere hvem som har svart. Dette kan være spesielt viktig, i og med at jeg i mitt daglige virke jobber ved ett av sentrene.
20
3 Analyse
I dette kapittelet beskriver jeg hvordan jeg har gått frem når jeg har analysert materialet, og hvilke metode jeg benytter. Jeg har tilstrebet gjennomsiktighet i beskrivelsene av prosessen og refleksivitet rundt egne tanker og fortolkninger i arbeid med materialet.
3.1 Tematisk analyse og tekstkondensering
Jeg har i denne oppgaven valgt å benytte meg av en modifisert versjon av fenomenologisk analyse, kalt systematisk tekstkondensering (Malterud, 2003). Metoden er inspirert av Giorgio (Moran, 2001). Giorgi beskriver en prosedyre der analysen gjennomføres i fire trinn: 1) å få et helhetsinntrykk, 2) å identifisere meningsdannende enheter, 3) å abstrahere innholdet i de enkelte meningsdannende enhetene, og 4) å sammenfatte betydningen av dette (Giorgi i Malterud). Disse fire trinnene utgjør også strukturen i analysemetoden systematisk
tekstkondensering (Malterud s. 98). I arbeidet med analysen ble dataprogrammene NVivo og SPSS benyttet. SPSS er et statistikkprogram brukt til behandling av kvantitative data.
Programmet er brukt for LISA-undersøkelsen i sin helhet. Besvarelsene av de åpne
skriftsvars-spørsmålene ble hentet ut av SPSS og behandlet separat i denne oppgaven. NVivo er et program for tekstanalyse og kvalitativ analyse av video, lydopptak og intervjudata. I programmet bruker man noder til å sortere og systematisere datamaterialet man jobber med.
Noder brukes blant annet til å kode tekstenheter i dokumenter og blir «merkelappen» man setter på teksten som er merket.
3.1.1 Å få et helhetsinntrykk
Jeg vil her beskrive prosessen fram mot hvordan jeg valgte å nærme meg materialet, basert på helhetsinntrykk ved første gjennomlesing av respondentenes beskrivelser av vendepunkt.
Dette er i tråd med trinn 1 ved systematisk tekstkondensering.
Ved første gjennomlesning av materialet i sin helhet, ble det tydelig at respondentenes svar på de første spørsmålene hadde størst tekstrikdom. Dette gjaldt indre og ytre årsaker til positiv endring i livskvalitet. På spørsmålet om vendepunkt, kunne innholdet synes mer spisset i sin form. Likevel fremsto flere av besvarelsene omhandlende vendepunkt tekstfattig og tynne i deres beskrivelse trass i at hendelsene beskrevet, åpenbart hadde hatt stor betydning for
21 respondentene. Ved nærlesing av det utvalgte materialet i sin helhet (endring i livskvalitet og vendepunkt) framkom det i flere tilfeller klare sammenhenger mellom vendepunktsvarene og beskrivelsene under endring i livskvalitet. Det syntes som om respondentene i hovedsak beskrev «veien» fram mot vendepunkt gjennom de første spørsmålene, for så å beskrive vendepunktets øyeblikk kort. Et eksempel på dette er følgende sitat: «Tror jeg merket endringen for ca. 2 år siden. Tankekjøret i hodet hadde sluppet taket». Årsaken for
vendepunktet kommer ikke frem i sitatet, men virkningen av det. Spørsmål om indre og ytre årsak til positiv endring i livskvalitet ble stilt før vendepunktspørsmålet. Det kan altså se ut til at deler av meningsinnholdet i vendepunktsbeskrivelsene ble noe tappet i de to første
spørsmålene.
På grunn av observasjonene nevnt over, ble det viktig å ta stilling til hva dette kunne bety for valg av tilnærmingsmetode.
3.1.2 Identifisering av meningsdannende enheter
Fordi jeg ville holde meg så nær empirien som mulig, ble første identifisering og registrering av meningsdannende enheter (noder) i hovedsak beskrevet med respondentenes egne ord.
Dette gjorde at jeg i første omgang hadde 68 noder, med meningsdannende utsagn, noen med underkategorier. Dette er i samsvar med trinn to i tematisk analyse. Nodene ble så gjort om til 26 temaer. Fremdeles trengtes ytterligere arbeid med å identifisere hvilke noder som var like nok til å sammenfattes i meningsdannende enheter, og hvilke som sto for seg selv. Da jeg hadde analysert tekst omhandlende vendepunkt for samtlige 55 respondenter tok jeg en utskrift av nodene og så de i sammenheng med hverandre for å finne ut hva tekstene handlet om. Dette kalles å abstrahere innholdet i de enkelte meningsdannende enhetene (trinn 3 i tematisk analyse).
3.1.3 Abstrahering av innholdet i de enkelte meningsenhetene
Noen noder var enkle å navngi på grunn av likhetene i tekst og ordvalg fra respondentene, f.eks. «Anmeldte overgrepene», «søkte voldsoffererstatning», «at det ikke var min feil», eller
«å bli mor/fødsel». Andre krevde nøyere gjennomgang og måtte ses i sammenheng med teksten i sin helhet og eventuelle sammenhenger med beskrivelser under indre/ytre årsaker til positiv endring i livskvalitet. Eksempel: «Jeg hørte plutselig vinden suse i trærne og fuglene synge. Det var et magisk øyeblikk!».
22
Vendepunkt som omhandlet liv og død, enten ved eget/andres selvmordsforsøk,
selvmordstanker, eller å bli konfrontert med alvorlig sykdom (eks kreft), ble slått sammen til et eget tema: «Liv/død». Sitatet «jeg valgte bevisst å leve» ble også gruppert innen
«Liv/død». I denne grupperingen trådte bevisste valg sterkt frem. Dette gjaldt også andre sitater som ikke hørte inn under «liv/død». Selv om bevisst valg trådte frem som en egen gruppering, er denne overlappende i forhold til flere av de andre grupperingene. Det ble dermed en avveiing om kategoriene skulle stå adskilt eller sammen. Tematikken liv/død var, slik jeg så det, en kategori som burde stå får seg selv. Spørsmål om å leve eller dø er noe av det mest eksistensielle et menneske kan forholde seg til. I følge filosof og teolog Mjaaland ser Kierkegaard døden som avgjørende for å forstå livet. Døden trekkes også inn i livet, og preger hvordan man tenker og lever på. Fordi døden er så avgjørende, tvinger den oss til å selv gå ut i handling (Mjaaland, 2008).
En annen kategori som utmerket seg var betydningen av tid og gradvis endring. Dette ble gjort til en egen tematisering. Selv om innholdet i gradvis endring spredte seg over en rekke temaer, var det vesentlig å synliggjøre at flere respondenter tematiserte vendepunkt samtidig som de presiserte at dette hadde skjedd gradvis. En respondent beskrev det slik: «Det har nok skjedd flere ganger. Men jeg synes oftest at det skjer gradvis endring over tid, som resultat av hardt arbeid og bevisste valg, heller enn et øyeblikks inspirasjon».
3.1.4 Sammenfatning av meningsdannende enheter
Det fjerde trinnet i systematisk tekstkondensering består av å sammenfatte betydningen av de enkelte meningsdannende enhetene. Disse blir beskrevet under funn/resultater.
23
4 Resultater
I alt 432 kvinner deltok i LISA-undersøkelsen ved studiets start i 2009. Gjennomsnittsalder ved først overgrep blant respondentene var 6,5 år. Gjennomsnittlig varighet av seksuelle overgrep var 10,7 år. Majoriteten av overgrepene skjedde i nære relasjoner. Utvalget var med andre ord en gruppe med stor sannsynlighet for betydelige helseplager, både fysisk og
psykisk. Det viste seg at så mange som 78,8 % (152 av 193) av respondentene beskrev positive endringer i livskvalitet i løpet av de siste fire år, mens 65,2% (126 av 193) beskrev vendepunkt. I denne studien ble et utvalg på 55 av disse beskrivelsene tematisert og
tekstkondensert. Til sammen ble beretningene fordelt på 14 ulike kategorier der respondentene beskrev vendepunktet og/eller foranledningen/prosessen fram mot vendepunktet. Resultatene av analysen munnet ut i 3 hovedområder omhandlende vendepunkt, med et tilhørende bakteppe kalt «tid (gradvis endring)».
Hovedfunnene viser at vendepunkt skjer: 1) i relasjon med andre, 2) når personen er aktør i eget liv, 3) når personens tanker, følelser og kropp henger sammen.
Flere rapporterte gradvis endring gjennom mange små vendepunkt, eller som resultat av målrettet og bevisst jobbing. Tid viste seg å være en viktig faktor.
4.1 Tre hovedområder og et bakteppe
Under arbeidet med å abstrahere og gruppere meningsdannende enheter trådte det frem tre hovedområder. Hovedområdene fikk navnene «Relasjon», «Aktør» og «Integrasjon». Før jeg var i stand til å sammenfatte materialet i større meningsdannende enheter ble det viktig å se nærmere på hovedområdene. Det ble også viktig for meg inntil videre å bevare de kvalitative nyansene i de 26 temaene som fremgikk av materialet og se nærmere på hvilke hovedområde de beskrev.
Relasjon: En betydelig andel vendepunkt ble beskrevet i relasjon med andre mennesker. Flest beskrivelser omhandlet nære relasjoner i privatlivet, men gode relasjoner med
behandlere/hjelpere ble også tematisert. Aktør: Bevisste valg, rolletilhørighet, egeninnsats og hard jobbing ble forbundet med veien frem mot vendepunkt Integrasjon: Traumebearbeiding, kontakt med egen kropp, tanker og følelser, samt forståelse og innsikt i egne reaksjoner etter traumer og endringer av disse utgjorde hovedtyngden av vendepunktsbeskrivelsene her. Tid
24
(gradvis endring): I tillegg til de tre hovedområdene ble gradvis endring og betydningen av tid beskrevet som et viktig element for vendepunkt, uavhengig av om vendepunktet
innholdsmessig hadde sitt utspring i relasjons- aktør- eller integrasjonsperspektivet.
Vendepunkt og sammenhengen med indre og ytre årsaker til positive endring Datamaterialet til denne studien hadde utgangspunkt i tre skriftsvarspørsmål: Indre og ytre årsaker til positiv endring i livskvalitet og vendepunkt i livet. Selv om vendepunktspørsmålet danner kjernen i analysearbeidet, gir beskrivelsene som fremkommer under indre/ytre positiv endring i livskvalitet viktig informasjon om omstendighetene rundt selve vendepunktet. Det er rikere beskrivelser av relasjoners betydning i beretninger av indre og ytre årsaker til positiv endring i livskvalitet enn under selve vendepunktspørsmålet. Godt over halvparten av respondentene beskrev nære relasjoner under «ytre årsaker til positiv endring i livskvalitet».
Under «Vendepunkt» trer aktør- og integrasjonsbeskrivelsene tydeligere fram. Likevel kommer det tydelig frem hvordan relasjonelle erfaringer har vært med å bidra til/vært en del av veien frem mot det opplevde vendepunktet når hver enkelt respondents besvarelse av de tre spørsmålene leses i sammenheng.
4.1.1 Oversikt over hovedområdene med underkategorier
Tabell 1: Oversikt over hovedområder med underkategorier
Hovedområder
Relasjon Aktør Integrasjon
Underkategorier
Aksept for den man er Bevisste valg/avgjørelser Traumabearbeiding
Kjærlighet Selvhevdelse Erkjennelse
Bryte relasjon Rolle Kunnskap og innsikt
Liv/død Tilstede i eget liv her og nå
Plassering av skyld Seksualitet Mestring og gjennomføring
25
4.2 Visuell fremstilling av områder og bakteppe for vendepunkt
For å beskrive hovedområdene som framkom i den tematiske analysen og deres relasjon til hverandre, har jeg valgt å lage en visuell presentasjon. Jeg kaller den Modell for
hovedområder og bakteppe for vendepunkt.
Respondentenes beskrivelser av gradvis endring og verdien av nok tid er plassert som et bakteppe. Over bakteppet er samtlige områder knyttet til hverandre med en viss grad av overlapping. Punktet i midten av modellen dekker både Tid (gradvis endring), Relasjon, Aktør og Integrasjon. Det er i dette skjæringspunktet man kan tenke seg de optimale betingelser for at vendepunkt kan skje.
Fig 2: Modell om hovedområder og bakteppe for vendepunkt
Jeg velger å vise modellen her, som en visualisering av hvordan hovedområdene for vendepunkt og bakteppet tid (gradvis endring) står i relasjon til hverandre før jeg beskriver resultatene. Jeg vil komme tilbake til modellen i diskusjonsdelen og belyse den nærmere når jeg har presentert hvert hovedområde med tilhørende underkategorier.
26
4.3 Beskrivelse av hovedområdene og underkategoriene
4.3.1 Relasjon
«Jeg blir til i møte med deg»
Ikke overraskende var det mange respondenter i denne studien som tematiserte betydningen av relasjoner i sine beskrivelser av vendepunkt. I tillegg til tematisering under
vendepunktsbeskrivelsene var det rike beskrivelser av betydningen nære relasjoner hadde hatt, spesielt under spørsmålet ytre årsaker til positiv endring i livskvalitet. Det var ingen av de 55 respondentene som ikke hadde nevnt relasjoner som betydningsfulle i en eller flere av besvarelsene på spørsmål indre/ytre årsaker til positiv endring i livskvalitet, eller vendepunkt.
Beskrivelsene av vendepunkt som henspeilet til relasjon var mange, men også ulike i sin form. Noen var rike i sine beskrivelser, mens andre beskrev betydningsfulle relasjoner, eller relasjonelle hendelser med få, men sterkt ladete ord. Det er vanskelig å vekte betydningen av de ulike hovedområdene opp mot hverandre. Likevel fremstår relasjon som et spesielt
betydningsfullt element for erfaringene beskrevet under «aktør» og «integrasjon». Det kan se ut til at nære relasjoner i flere av beretningene er grunnlaget for å «låse opp» mulighet til å være aktør i eget liv og for integrasjon i eget liv. Eksempler på dette var «Gav meg ikke opp»,
«Aksepterte meg», «Gav meg nok tid». Etter hvert som jeg tekstkondenserte beskrivelsene trådte en del samlekategorier til syne, som alle tematisk hadde en tilhørighet til
relasjonsperspektivet. Dette munnet ut i tre kategorier: Aksept for den man er, Kjærlighet og Bryte relasjoner. Jeg vil her beskrive disse kategoriene og nyansene som fremkom.
Aksept for den man er
Første underkategori, «Aksept for den man er» henviser til betydningsfulle relasjoner knyttet til venner, kolleger og i noen tilfeller behandler. Det å bli rommet som den man er, av
mennesker som forblir i relasjonen over tid var her betydningsfullt. Det handlet mye om opplevelsen av å «bli tålt» av andre.
«Det at jeg traff mennesker som vise at de var glade i meg og gav meg aksept og forståelse da jeg viste meg sårbar/stygg/ufordragelig. Det har gjort mye»
27
«Legen på Traumegruppen der jeg var innlagt, som stort sett måtte sy meg ukentlig etter selvskading "gav meg aldri opp". Har blitt utsatt for uvitenhet og uforstand opp igjennom årene i forbindelse med selvskading. Blitt kjeftet på, sydd uten bedøvelse så jeg skulle skjønne hvor idiotisk dette var, ol. Denne legen kjeftet aldri på meg eller straffet meg på noen måte pga selvskading, men behandlet meg alltid med omsorg og respekt uten å dømme.».
Kjærlighet
Kjærlighet fikk sin egen plass, siden beretningene her sto i en særstilling knyttet til nære relasjoner og fremsto kvalitetsmessig annerledes enn i forhold til venner og kolleger mm. Her ble partner, barn og i noen tilfeller gudstro tematisert. Kjærlighet ble beskrevet på tre måter der alle syntes betydningsfulle og kvalitetsmessig ulike:
Den første var det å bli elsket. Å bli vist kjærlighet og omtanke fra partner, og etter hvert tro på at denne kjærligheten var ekte. Tid syntes også her å være en viktig dimensjon. Å oppleve kjærlighet og nære relasjoner som ikke forsvinner, men som forblir år etter år, bygger
relasjonelle bånd som «tåler en støyt». Beskrivelsene her var korte og meningstette. Tillit bygges opp over tid. En respondent beskrev det slik:
«Mannen min-han har stått trofast ved min side og er min største støtte».
Beskrivelser av tro og opplevelse av Guds kjærlighet falt også inn under denne dimensjonen.
«Etter en samtale med en sjelesørger da jeg var 33år. Jeg fikk se meg selv som et selvstendig fullverdig menneske, elsket av Gud og ikke bare et menneske som andre kunne bruke. Jeg kjente bokstavelig hvordan den daglige angsten forsvant».
Den andre beskrivelsen av kjærlighet ble i flere tilfeller en følge av det første, nemlig å elske seg selv. En respondent beskrev det slik:
«Jeg kan ta imot kjærlighet og har lært meg å elske meg selv som jeg er».
Den tredje beskrivelsen av kjærlighet handlet om kjærligheten til egne barn i kraft av å bli mor. Sitatene her, er overlappende med underkategorien «rolle» som beskrives under hovedområdet «Aktør». Likevel ville det være feil å ikke også innlemme denne viktige dimensjonen i relasjonsperspektivet.
«Det å få barn var så viktig for meg, og en slik lykke da det endelig skjedde at det i seg selv påvirket livskvaliteten veldig positivt. Jeg har ansvar for disse to små menneskene, de
