NIKU Oppdragsrapport 5/2015 (966.2Kb)

/ 7/

flKU

AMTMAND BLOMS GATE G, DRAMMEN.

VURDERING AV VERNEVERDIER

Skriv undertittel med stedsnavn og/eller kommune

Anne-Cathrine Flyen og Annika Haugen

flKU

Tittel Rapporttype/nummer Publiseringsdato

Amtmand Bloms gate 6, Drammen. Vurdering av verneverdier NIKU Oppdragsrapport 5/2015 09.01.2015 Prosjektnu m mer Oppdrag stid SPU flkt

1020427 Januar 2015

Forsidebilde

Amtmand Bloms gate 6, Drammen. Fotograf: NIKU/AC Flyen

Forfatter(e) Sider Tilgjengelighet

Anne-Cathrine Flyen og Annika Haugen Skriv inn antall sider Åpen

Avdeling Bygning

Prosjektieder Anne-Cathrine Flyen P rosjektm eda rbeide r( ej Annika Haugen Kvalitetssikrer Jens Christian Eldal

Oppdragsgiver(e) Vestaksen Eiendom AS

Sa mm endrag

Denne rapporten inneholder en Vurdering av verneVerdiene for Amtmand Bloms gate 6 i Drammen. I avtalen mellom Veidekke og NIKU er dette beskrevet på følgende måte: Prosjektet omfatter drøfting av riving- og bevaring av Amtmand Bloms gate 6 relatert til verneverdier og sett i lys av Plan og bygningslovens § 31-2,4.

ledd og Bygningsteknisk forskrift § 14-1(4). Prosjektet begrenses til kun denne bygningen og forholder seg til eksisterende vernevurderinger gjennomført av kommunen. Det gjennomføres ved en befaring samt studier av dokumenter, rapporter og sakspapirer tilsendt av oppdragsgiver. NIKU har gitt en vurdering av verneverdiene knyttet til bygningen, og en kort gjennomgang av bevaringsmuligheter.

Emne ord

Verneverdier, sen-renessanse, autentisitet, vernevurdering

Avdelingsleder Sellier

Forord

Denne rapporten inneholder rapporteringen av et oppdrag gitt NIKU fra Vestaksen Eiendom.

Oppdraget er beskrevet i avtalen mellom partene som følger: «Prosjektet omfatter drøfting av riving og bevaring av Amtmand Bloms gate 6 relatert til verneverdier og sett i lys av Plan og bygningslovens

§31-2,4. ledd og Bygningsteknisk forskrift § 14-1(4). Prosjektet begrenses til kun denne bygningen og forholder seg til eksisterende vernevurderinger gjennomført av kommunen. Det gjennomføres ved en befaring samt studier av dokumenter, rapporter og sakspapirer tilsendt av oppdragsgiver.»

Det ble holdt et møte i Drammen tirsdag den 6. januar 2015 mellom Vestaksen Eiendom AS ved Morten Hotvedt^,Veidekke AS ved var Bøygard og NIKU ved Anne-Cathrine Flyen. På dette møtet ble det blant annet utlevert en del skriftlig materiale og også vist til Rådmannens saksutredning for kommunens 1. gangsbehandling av detaljregulering av Bragernes kvartal.

Den 8. januar gjennomførte NIKU ved Anne-Cathrine Flyen og Annika Haugen en befaring i bygningen.

Denne rapporten er utarbeidet på grunnlag av informasjon mottatt pr e-post, utlevert på møtet i Drammen den 6. januar og innhentet under befaringen dens. januar.

Oslo, 8. januar 2015

Anne-Cathrine Flyen

NIKU Oppdragsrappoft 5/2015

Innholdsfo rtegnelse

1 Innledning .7

2 Verneverdig arkitektur i Drammen 7

3 Verneverdier og vekting 9

3.1 Kommunens vernevurdering 9

3.2 NIKUs vernevurdering 9

4 Amtmand Bloms gate 6 14

4.1 Arkitekten 14

4.2 Arkitekturen 14

5 Kort oversikt over teknisk tilstand 15

6 Bygningstekniske krav og hensyn 15

7 Bragernes kvartal 15

8 Vurdering av Bevaringsmuligheter 16

9 Oppsummering 16

10 Henvisninger og bakgrunnsmateriale 17

11 Vedlegg: Fotografier 18

6

i Innledning

Byen som levende og samlet kulturminne består ofte av flere utviklingsfaser og er sammensatt av områder som med egne karaktertrekk til sammen utgjør hva som kan betegnes som byens karakter.

Disse områdene kan til dels være homogene og bestå eksempelvis av trehusmiljøer, bygårder i mur nyklassisistiske kvartaler fra tidlig 1900-tallet, funksjonalistiske boligblokker fra 1930-tallet, men også villabebyggelse og drabantbyer fra 1960-tallet og i tillegg grønnstruktur. Byområdene kan også være heterogene, og kjennetegnes av bygninger fra ulike tidsperioder, oppført med et variert formspråk og med ulike funksjoner. Byens utvikling opp gjennom historien kan leses i de ulike epokene.

Både de homogene og heterogene områdene påvirkes naturlig nok av endringer. Påvirkningen er et uttrykk for endringer i samfunnet, økonomiske og politiske, som også styres av drivkrefter som at befolkningens vaner og livsform endrer seg. Arkitektur blir skapt for å dekke behov, behovene forandrer seg over tid og dermed vil også arkitekturen endre seg. Bygninger, strukturer og byrom som tillegges kulturminneverdi vil ikke nødvendigvis dekke dagens eller morgendagens behov, I dette ligger kjernen av konflikten mellom bevaring og utvikling.

Byutvikling innebærer endringer i dette fysiske miljøet, i form av nybygg eller ombygging av eksisterende bygningsmasse, men også endringer av byens rom og struktur. I byene vil nye utviklingsprosjekter oftest måtte forholde seg til kulturminner i en eller annen form som, selv om de ikke er tillagt stor verneverdi, er en del av byens historiske miljø.

Verneinteressene kan ha både en prinsipiell og en teknisk side, avhengig av hva som er ønskelig å ta vare på og hvilken historie som ønskes fortalt. Er det byggeteknikk, materialbruk og byggemetode som skal formidles er dette én måte å fortelle historien på, mens byggverkets historie som

byutviklingselement kan være uavhengig av dette. Verneideologi kan i denne forstand handle mer om hvordan bevare enn om og hvorfor.

Utover den restaureringsideologiske tilnærmingen til bevaring kan flere typer vern eller verneideologier knyttes til hvordan bevaring gjennomføres. Eksempler på dette er:

• Strukturelt vern^—gjennom eksempelvis vern av kvartals- eller gatestruktur

• Morfologisk vern ^—bevaring av form eller volum

• Punktvis vern ^—bevaring av landemerker/enkeltobjekter

• Visuelt vern^—bevaring av fasader eller siktlinjer

2 Verneverdig arkitektur i Drammen

I Terra Buskerud, historieboka.no har Einar Sørensen karakterisert Drammens utvikling i følgende 5 historiske utviklingstrekk:

1) Den gamle handels- og kjøpmannsbyen

2) Den nye 1800-tallsbyen skapt av murstein og maskinhøvlet panel etter brannen i 1866 3) Industribyen som vokste frem rundt 1900

4) Modernismens by 1920-1970 5) Den postindustrielle byen

De to byene Strømsø og Bragernes ble i 1811 slått sammen til byen Drammen. To hovedtrekk i byens utvikling er trelasthandelens gullalder sent på 1700-tallet og på 1800-tallet, som har gitt byen dens mange flotte trehus, og den utslettende bybrannen på Bragernes-siden i 1866. Gjenoppbyggingen

NIKU Oppdragsrappart 5/2015

etter brannen tiltrakk seg mange av samtidens fremste arkitekter, og har blant annet gitt byen dens praktfulle byakse.

Etter brannen oppsto et helt nytt bysentrum. Med halve byen mellom Øvre Sund og Lierstrand som en rykende branntomt ble det mulig å planlegge byen på ny, slik man ønsket at den burde være.

Gjennom tiårene frem til 1900 forandret ikke byen seg dramatisk, men utenfor bykjernen skjedde det noe: Handelsbyen ble langsomt forvandlet til en industriby. Fabrikkene kom. Alle trehusene som var satt opp i Drammen etter brannen røper at panel og listverk var blitt en masseprodusert

forbruksvare.

Drammen fikk gradvis tydeligere definerte “strøk”. Omkring fabrikkene, som helst lå utenfor den tidligere bykjernen, vokste det frem arbeiderstrøk. Her bodde arbeiderne tett nær opp til fabrikken for å få kort vei til arbeidsplassen. Samtidig ble byens sentrum mer urbanisert.

Drammens byplanleggere laget etter bybrannen i 1866 5tøpeformen til en helt ny by, men det tok lang tid å fylle ut formen med innhold, det vil si få bygget nye 5tore murhus med tidsmessig utseende og opparbeide fullverdige gater med fast dekke og fortau. Gradvis ble nye bygninger plantet inn i trehusmiljøet og trær ble plantet og vokste seg store langs nye gater og de nye offentlige parkene.

Hjertet av byens handelsstrøk ligger i dag i området rundt Bragernes torg, som ble anlagt rett etter den store bybrannen i 1866, som la store deler av Bragernes i aske i løpet av noen få timer. Nærmere 400 eiendommer ble ødelagt. Dette har hatt stor betydning for byens utforming helt fram til i dag.

Forretningsgården i Amtmand Bloms gate 6 må sees i lys av denne urbanistiske utviklingen. Gården ble satt opp tidlig på 1900-tallet og har klare stiltrekk fra historismen Det er en murgård, tydelig utformet som en bygård og den ligger svært nær hjertet av sentrum.

Deler av den eldre bebyggelse i Drammen har stor antikvarisk verdi. Noen av de eldste bygningene i byen finnes i Tordenskioldsgate, Hesselbergsgate og Tolibugata, hvor enkelte skriver seg fra 1600- tallet. Ved Bragernes torg ligger bl.a. to karakteristiske tårnbygninger med tidligere brannstasjon og tidligere Drammen rådhus, oppført i 1871. De gamle bygningene ligger litt spredt og noen er gått tapt i branner, men det er også enkelte hele miljøer som er godt bevart.

Drammen kommune har foretatt en kulturminneregistrering, der alle bygninger i sentrum er definert i henhold til verneverdi. Bygningene er vurdert i henhold til vernekriterier, og er gitt en samlet verneverdi i fire nivåer: Svært høy verneverdi, høy, middels og lav verdi, I denne registreringen er Amtmand Bloms gate 6 gitt stilbetegnelsen Art Nouveau. Registreringen viser også at det ikke fins så mange bygninger i art nouveau, og i særdeleshet ikke så mange forretningsgårder, slik Amtmand Bloms gate 6 er.

På siste halvdel av 1800-tallet dominerte de historistiske stilretningene ny-romansk, ny-gotikk, ny barokk og ny-renessanse, og gjerne en blanding av disse. I stilhistorien betegner historisme perioden mellom biedermeier og modernisme, ca. 1850—1930, etter ca. 1900gjerne kalt senhistorisme.

Historismen kjennetegnes ved at historiske stilarter ble benyttet som inspirasjonskilde, betinget av nye fremstillingsmåter, et nytt kjøpekraftig publikum og historieforskningens fremskritt. Mot slutten av 1800-tallet fjernet mange arkitekter seg fra stilkopiering, og idéen om å skape en ny, særegen stil fikk fotfeste, kalt art nouveau eller jugendstil som var populær i Norge ca. 1900-1910. Det ble likevel oppført bygninger med klare historiske trekk godt inn på 1920-tallet i Norge.

g

3 Verneverdier og vekting

3.1 Kommunens vernevurdering

I henhold til Drammen kommunes egne Kulturminnevurdering er Amtmand Bloms gate 6 vurdert til å ha høy verneverdi (vernestatus B). Det er foreslått å regulere bygget til Hensynssone bevaring i henhold til Plan og bygningsloven.

m be 9

I. LLMMHMHL M

MLLHHIÅMFIL H MMHbHHLHL H LLMHMHLHL H MLLHHHMHM H LLLMMHLHL M LLLHHMMHL kl LMLML LMHM M MLLLMHHHM H LLLHM&IMHM M

L L LMMMMHM M

MLLHMMHFIM H c g G G G 0 0 0 G c 0 G

Figur 1: Drammen kommunes Kulturminneregistrering område: Sentrum. Her fremkommer det at kommunen

har gitt Amtmand Bloms gate 6 høy verneverdi, og at bygningens arkitektoniske stilart er definert som fart

n o uve a u fj ugen d

3.2 NIKUs vernevurdering

Vår vurdering er gjengitt i den følgende tabellen, og konklusjonen gis i kapitlet etter.

Systematikk for kriterier og vekting er hentet fra Riksantikvarens veileder:

KULTURMINNER I KOMMUNEN^—LOKALE REGISTRERINGER, revidert utgave 2013 For komplett utgave med kommentarer og veiledning, se Riksantikvarens hjemmeside:

http:/fwww.riksantikvaren.no/filestore/Haandbok for lokal reistrering.pdf

• • _JZJZ_._

Kodor: HOVEDUSTE I I Kriterier forvem:

Gydel: G⁼Bragenes, G=Gulskogen, 5 tSemso, T=Tangen status:

Stil: R⁼Rokokko og barokk^— A=Ast nouveauljugend (rendy.tet) VurdehngsrnvåerS Svæn høy, L Louis Seize ^- — J Jtnd-lnØrefl. ‘byggmester.jugend’ H^aHøy. M Mdd&s, L Lav 8⁼Empire ^{- —} Il Romantisk rokokkwtamkt%bsslal.me KunfletfrJarkfte1ctonisk(I)

- —

G Giedermeler ^— — 1< I 920-ån ktas&slsme tdenhiteusymbclverdi (2):

5⁼Svellsetstil d=&31. ^— F⁼FutonaIme —HlstorlslVpedagogisk (3):

H Historrsne

J

0 Dragestil

J

Alder: khtndre (2sitter)+kveru (I sitter) _

T Tilpasning. kopi av slike itil ALflentisitet (6): høyre Byggeår Oppgitt nårfrrdlgstiIIeIese er kjent•angir&Ib, byggeneldktg. Sjeldenhet (7):

Identlflkasjon: ^— Regkfrs*g:,:. ^{— —- —} P,s:and(5): Verne.

Gateedresse: nr Gygn. a Rsnk*fl ^alt: stil: Alder Syggeår- Arder (g): status:

nr: l,k,slVbrti,: l234567593ame1:

knb,and Banos tale 6 7816545 5 T 191

A,nb,end Gangs gate i 158506874 9 bolg BT Fl 191 1914

Amnand Gangs gate 8 ^- 158506823 ^- G XN ST K 191 1918’

Nnttand Gangs gale 8 - 158506831 - B XIg BT 1< 191 mbnand Gangs gate 9 158506904 9 bolig BT Fl 191 1902’

Rmtrnand Bangs gate 10 - 150506858 - G garasje T i2.

Am:mand Gangs gate la ^- 158506666 . bolig T 191 1916

Rmtrnand Gloms gate 4 - 198488752 - G lbrremingsg. ^— U 183 M,koand Bloms gate 8 ^- 156488477 G Ibrremingsg. A ^{191 1909’}

Nnbnand Gtoms gate 12 ^- 156510633 - G bolig T Sd 183

Axnkoand Bloms gate 12 ^- 158510650 ^- G uthus T S 183

Ajilmiand Gloms gate 13 158509210 G booig nvuthus T Sd 193

NIKU Oppdragsrappoft 5/2015

Verdisetting

___________________________

Hvilke verdier kan knyttes til kulturminnet?

____________________________________

- Kunnskapsverdier Bygningstypen og plasseringen viser viktige utviklingstrekk i byens historie. Eksempel på at typiske bygårder ble bygget i Drammen i tiårene etter bybrannen. Hovedfasaden har relativt høy grad av autentisitet. Opprinnelige bygningsdeler (vinduer) og en del innvendige overflater og bygningsdetaljer er også intakt.

- Opplevelsesverdier Knytter en link til Drammens historie. Ikke spesiell i landssammenheng. Byutviklingsmessig var slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet en viktig periode for Drammen by.

Bygningen byr dessuten på et lite avvikende arkitektonisk uttrykk i sitt miljø, og er tegnet av en kjent Drammensarkitekt.

- Bruksverdier Lav bruksverdi slik bygningen står nå. Trenger mye oppgradering.

Hvilke egenskaper kjennetegner kulturminnet?

- Alder, tidsdybde og kontinuitet Oppført i 1908/-10,utført i ny-barokk stil. Fins flere eksempler i andre deler av landet som er både flottere, bedre bevart og i bruk, men ikke

så mange i Drammen.

- Autentisitet og opprinnelighet Fasaden er relativt autentisk, spesielt fra 2.etg.

og opp. Originalt uttrykk (med unntak av1. etg), originale vinduer. Pussen er sannsynligvis ikke original, men det kan ligge rester av eldre puss under.

- Mangfold og variasjon De karakteristiske arkene med svungne kurver og avtrapping bidrar til et markant uttrykk og liv i gatebildet.

- Sammenheng og helhet Bygningen danner en helhet og sammenheng med fasaderekken i kvartalet nedenfor/inn mot sentrum, som også er preget stilmessig av historismen. Dette gjelder både i forhold til arkitektonisk uttrykk/stilart, og, kanskje enda sterkere, i forhold til høyder, størrelsesforhold og dimensjoner.

- Dynamikk og endring Bygningen har gjennomgått en del endringer innvendig og utvendig i 1. etg. og i kjelleren.

Disse endringene er nokså brutale i forhold til byggets uttrykk, men de er først og fremst begrenset til fasadens 1. etasje og innvendig til kjeller og 1. etasje. Slik preger disse endringene ikke bygningen så mye som de ville gjort om de hadde gått utover byggets silhuett og fasaden høyere oppe, spesielt arkene med svungne kurver og avtrapping. Inne er først og fremst 2.

og 3. etg. lite endret. Etasjeskillet mellom 1. etg.

10

og kjeller ble hevet for høyere takhøyde i kjeller på 1980-tallet.

- Brudd og kontrast Pridag: mix i kvartalet, men henger likevel sammen i dimensjon og høyder, se Sammenheng og helhet

- Lesbarhet og tydelighet God, tydelig sen-renessanse/barokk-trekk og temmelig tydelig /lett å se endringen som er gjort

- Egnethet Trenger mye oppdatering for dagens brukskrav, gjelder på alle fronter, energi, el., vann mm.

- Anvendbarhet Bygget er relativt fleksibelt og kan brukes til mye, men det vil kreve stor grad av

oppgradering.

- Sårbarhet og tålegrenser Utvendig: tåler ikke mye endring, det er det utvendige uttrykket som er det viktigeste i vernesammenhengen her. Innvending er det en del originale overflater og detaljer og fremfor alt originale vinduer, men det er likevel større rom for endringer her.

- Interaksjon natur-kultur En tydelig interaksjon mellom bygget og bymiljøet, ligger i 5entrum og har et tydelig by preg/bygård. Forholder seg til naturen rundt på samme måte som hele resten av

sentrumsområdet.

Hva kjennetegner kulturminnet

sammenlignet med andre kulturminner?

- Opprinnelig sjeldent, sjeldent ved tilfeldig Bygningstypen ogarkitekturen ervanlig eller planmessig utvalg forekommende i landssammenheng, men det

varen tydelig urban bygningstype. Således understreker bygningen den urbane utviklingen i Drammen. Det var ikke en spesielt uvanlig bygningstype i Drammen, men det er mange av disse som etter hvert har forsvunnet.

- Representativt for noe som er vanlig nå Se punktet over.

eller noe som var vanlig før

Vekting av

. stor

- Kulturminnet Middels verdi:

representerer faser med Representant for

særlig betydning for murbyen Drammen,

historien/utviklingen ^knyttettil

«urbanisering» av sentrum rundt slutten av 1800- tallet/begynnelsen av 1900-t

NIKU Oppdragsrappart 5/2015

- Kulturminnet er knyttet til

virksomheter med særlig betydning for historien

Middels verdi:

Bygget er oppført som forretningsgård, sannsynligvis med boliger i etasjene over. Dette er typisk for byggeperioden og representerer således en ny fase i utviklingen av byen:

urbaniseringen, byen ble i større grad preget av butikker og næringsvirksom het på bakkeplan ut mot gatene. Bygningen er ikke så tydelig knyttet til spesifikk virksomhet, men generelt til den type virksomhet som preger en by.

- Kulturminnet er Liten verdi: Ingen knyttet til hendelser spesifikke eller begivenheter med hendelser kjent, særlig betydning for men representerer

historien en videre

oppbygging og utvikling av byen i tiårene etter bybrannen i 1866.

- Kulturminnet er Liten til middels knyttet til personer verdi: Bygget er med særligbetydning tegnet av den forhistorien kjente Drammens

arkitekten NP Nilsen

en IKKE AKTUELT

12

- Kulturminnet er av særlig betydning for eller flere etniske grupper (den samiske urbefolkningen, nasjonale minoriteter eller andre etniske grupper)

- Kulturminnet har særlig arkitektonisk og arkitekturhistorisk verdi

- Kulturminnet har særlig betydning som kilde til historien der det finnes f eller ingen skriftlige kilder

Nei

Middels verdi:

Tegnet av kjent Dra mmensa rkitekt.

Repr. for

h isto rism en/sen ren essa nse/

barokk. Typisk utforming av fasaden mot Amtm. Bloms gt.

Fasaden er relativt original, også mye originalt bevart innvendig, først og fremst i 2. og 3. etg.

- Kulturminnet har særlig betydning som ressurs for lokal utvikling og verdiskaping

Middels verdi:

Bygget er fleksibelt og kan innvendig tilpasses til forskjellig type bruk. Det vil imidlertid kreve mye oppgradering.

Dispensasjoner i henhold til Plan og bygn.loven og Bygn i ngste kn isk forskrift vil være nødvendig. Dette er påpekt av

kommunen som en mulighet og ansees som realistisk å oppnå.

- Kulturminnets alder Nei og type utlØser

juridiske virkemidler på nasjonalt plan, se kulturminneloven

NIKUOppdragsrapport5/2015

Konklusjon:

Overordnet vil vi sette verneverdien for Amtmand Bloms gate 6 til høy. Bygningens viktigste verneverdi er det utvendige relativt autentiske uttrykket som skaper historisk dybde i bybildet, og som utgjør en helhet sammen med de bevarte bygningene i nedre del av Amtm. Bloms gt. Bygningen tilfører viktige opplevelses- og kunnskapsverdier gjennom å representere typiske trekk i Drammens historiske utvikling. Et viktig argument for verneverdien er også at det ikke er så mange av denne bygningstypen igjen i Drammen. Bygningen har derfor utvilsomt høy lokal verneverdi.

NIKU er i hovedsak enig med kommunens verdisetting og har også gitt bygningen verneverdi høy (B), men vekter enkeltverdier noe annerledes. Dette gjelder først og fremst miljøverdi, der kommunen gir bygningen lav verdi mens NIKU gir middels verdi. Samtidig er det vanskelig å sammenligne helt direkte ettersom kommunen har benyttet en litt annen og noe mindre finmasket metode enn den NIKU benytter. Dette innebærer at NIKU har et litt bredere verdigrunnlag og vurderer etter noen flere kriterier enn det kommunen gjør.

NIKU mener også at man ikke kan løsrive verneverdien fra vernemulighetene og ei heller fra muligheten til å ta hensyn til verneverdiene i utforming av ny bebyggelse rundt. Dette betyr at verneverdien må sees opp mot vernemulighetene, og de valg man tar rundt bygningen. Dersom den viktigste og mest fremtredende verneverdien forringes gjennom for høy og «brutal» utbygging, vil verneverdiene svekkes betydelig og derigjennom muligheten til å bevare det mest bevaringsverdige ved bygningen, nemlig virkningen fra gateplan.

4 Amtmand Bloms gate 6 4.1 Arkitekten

Arkitekt N.P. Nilsen har tegnet mye i Drammensdistriktet, men også på steder som Haugesund, på Nøtterøy og i Solør. Han har tegnet skoler, villaer, restauranter, fabrikker og bygårder i mur og tre fra ca. 1900 til ca. 1940. Hans allsidige virke viser bygg i ulike stilarter. Etter å ha arbeidet i nyklassisistisk stil til ca. 1930, ble han og andre Drammens arkitekter toneangivende innen den såkalte amerikanske modernismen. Det er nylig kommet ut en bok om den amerikanske modernismen skrevet av direktør ved Drammens museum Åsmund Thorkildsen. Tegningene til N. P. Nil5ens arkitektur kan sees i Drammen museum.

Arkitekt Nilsen var formann i det kommunale boligrådet i Drammen og var med i bankens styre. Han var med i en rekke bedømmelseskomiteer for arkitekturkonkurranser, og var en betydningsfull person i Drammen. Han reiste og utenlands for å orientere seg innen sitt fag.

Han samarbeidet senere med sin sønn om prosjekter. Firmaet overtok sønnen og dannet firmaet Nilsen & Grenager i 1946. De fikk stor betydning for utformingen av byen.

4.2 Arkitekturen

Bygningen i Amtmand Bloms gate 6 er preget av historismen. Gavlene med sine svungne former er typisk for nord-Europeisk sen-renessanse og^— barokk (introdusert i norsk historisme av H. E.

Schirmer ved Hovedbanens stasjonsbygning i Oslo fra 1854). Stilformenes svungne linjer er ofte misvisende blitt kalt jugendstil eller art nouveau.

14

5 Kort oversikt over teknisk tilstand

Eksisterende oversikter gir kun korte og skissemessige beskrivelser av bygningens tilstand.

Kommunenes Kulturminneregistrering har gitt bygget høy score på tilstand. Samtidig gir Veidekkes gjennomgang en oversikt som viser at bygget er preget av mangelfullt vedlikehold og med en del mindre skader. Likevel er Veidekkes rapport klar på at det først og fremst er byggemåte og teknisk utforming holdt opp mot dagens krav til standard som gjør det krevende.

Vår vurdering etter kortfattet overflateinspeksjon er at bygningen ikke er preget av store, alvorlige skader, men at den står relativt bra. Den er tydelig preget av manglende vedlikehold, og enkelte skader kan sees. Samtidig er det ikke tvil om at bygget er satt opp etter datidens krav til komfort og teknikk, med svært lite isolasjon, enkle vinduer og bratte trapper.

Murbygninger i by fra denne tiden er ofte fundamentert på flåter av tømmer som er plassert såpass dypt at de opprinnelig var under grunnvannstanden og som svever igrunnen. De er således svært utsatt for inngrep i grunnen som kan senke grunnvannstanden slik at oksygen kommer til treverket og setter i gang forråtnelsesprosesser. Slik kan det oppstå til dels kraftige setningsskader i bygget.

Samtidig vil bygninger i tegl kunne klare å ta opp en del setninger uten at de sprekker opp, ettersom murkonstruksjonen er relativt elastisk.

6 Bygningstekniske krav og hensyn

I henhold til Plan og bygningslovens § 31-, 4. ledd og Bygningsteknisk forskrift § 14-1(4) kan det gis dispensasjon fra kravene til verneverdige bygninger. Dette åpner for å tilpasse bygningen til de oppgraderinger den kan tåle. Gamle bygninger vil ofte kunne få store skader dersom man ukritisk etterisolerer og alle tiltak må tilpasses bygningsfysikken i de eksisterende konstruksjonene. Samtidig vil vernehensynene gjøre at alle utvendige tiltak på hovedfasaden bør begrenses. Det bør være mulig å opprettholde verneverdien gjennom å etterisolere de øvrige fasadene, og la hovedfasaden mot Amtmand Bloms gate kun få mindre tiltak, for eksempel doble, innvendige vinduer. Tilpasning til universal utforming vil kunne bli en utfordring i alle etasjer over 1. etasje.

7 Bragernes kvartal

Det nye Bragernes kvartal er planlagt oppført med bygninger i 5-7 etasjer. Kvartalet danner en overgangssone mellom lavere boligbebyggelse i kvartalet i nord og høyere og bymessig bebyggelse i kvartalet i syd. Slik blir Bragernes kvartal en viktig overgangssone. I kommunens

Kulturminneregistrering erAmtmand Bloms gate 6 og Schwenckegata 7 i østre del av kvartalet de eneste to bygningene i kvartalet som er gitt høy bevaringsverdi som enkeltobjekter.

Slik Amtmand Bloms gate 6 står i dag danner den en helhet med de gamle bygningene i Amtmand Bloms gate på nedsiden av Engene. Disse bygningene er også oppført med historismens stiltrekk og også trekk fra jugendstil, men viktigst for denne helheten er likevel en sammenheng i dimensjoner, høyder og detaljeringsgrad. Bygningsrekken preger miljøet sterkt og gir en historisk dimensjon i bybildet tett opp mot Bragernes torg.

Likevel vil Amtmand Bloms gate 6 stå litt alene i kvartalet, og det vil kreve en del av den nye bebyggelsen med hensyn til tilpasning til det gamle bygget dersom bevaringsverdien skal opprettholdes.

NIKU Oppdrasrapport 5/2015

Dette kan først og fremst gjøres gjennom tilpasning av høyder og dimensjoner på nybygget i umiddelbar nærhet av det gamle. Slik skissene fra Link arkitektur viser, er det ikke lagt spesielt stor vekt på dette.

8 Vurdering av Bevaringsmuligheter

Det kommer tydelig frem av kommunens utkast til reguleringsplan for Bragernes kvartal (ikke endelig vedtatt pr 9. januar 2015) at Drammen kommune er opptatt av at kulturminner skal kunne forvaltes i en helhetlig byutviklingsstrategi der også kulturminnevern og bevaring skal kunne sees sammen med vekst, nybygging og tidsmessig arkitektur. Kommunene påpeker også at dette gjør det nødvendig å prioritere hva som skal vernes og at ikke alt kan vernes. NIKU vil også påpeke at dersom

verneverdier skal kunne opprettholdes og vernet ha noen verdi kreves det også at ny utvikling av området rundt bygningen tar hensyn til denne^, og ikke bare lar dem stå igjen som løsrevne og enkeltstående bygninger, uten noen form for tilhørighet eller link til sin opprinnelige sammenheng.

Det er derfor ikke bare viktig å vurdere bevaringsmuligheter for bygningskroppen, men også bevaringshensyn fra tilførte bygg rundt og inntil.

Kommunen gir tydelige signaler om at utbygger vil kunne få dispensasjoner for bygningsmessige og tekniske krav i henhold til Plan og bygningsloven og Bygningsteknisk forskrift. Dette åpner for muligheter men gir samtidig et signal til ev leietakere om at bygningen ikke holder

«nybyggstandard». Det er imidlertid ikke mulig å oppfylle alle krav til nybyggstandard i gamle bygninger, og spesielt ikke i verneverdige bygninger.

Etter5om virkningen av hovedfasaden er betydelig på omgivelsene, anbefaler NIKU at man diskuterer og vurderer muligheten av å bevare i hvert fall denne fasaden dersom det ikke lar seg gjøre å

inkorporere en bevaring av hele bygget.

NIKU anbefaler også at man går gjennom muligheten av å utnytte mer av bakgården gjennom Økt utnyttelse i høyden og gjennom dette kan kompensere en noe lavere byggehøyde på hjørnet Engene/Amtmand Bloms gate, da det er nettopp dette hjørnet som bør tilpasses det gamle bygget slik at det ikke blir stående inneklemt og presset mellom nybygg som rager langt opp over taket på det gamle.

Inne i bygningen er det såpass lite verdier igjen at man bør kunne stå friere i utnyttelsen. Enkelte detaljer bør likevel kunne stå igjen, slik som de opprinnelige vinduene og trappen mellom 2. og 3.

etasje.

9 Oppsummering

Overordnet vil vi sette verneverdien for Amtmand Bloms gate 6 til høy. Bygningens verneverdi ligger etter NIKUs mening først og fremst i dens utvendige utseende og den virkning bygget har på

omgivelsene som miljø og lokal identitet. Bygningens eksteriør har relativt høy autentisitet, spesielt i fasaden, og dette gjør at virkningen på omgivelsene er betydelig. Ved en eventuell bevaring bør dimensjoner og størrelser/høyder følges opp i nye bygninger i miljøet rundt. Dersom verneverdien skal opprettholdes bør altså nye bygg forholde seg til de gamle som er i området og tilpasses disse.

16

Illustrasjonene fra Link arkitekter som viser alternativet med Amtmand Bloms gate G bevart gjør i liten grad det.

NIKU er i hovedsak enig med kommunens verdisetting, men vekter enkeltverdier noe annerledes. Vi mener også at man ikke kan Iøsrive verneverdien fra vernemulighetene og ei heller fra muligheten til å ta hensyn til verneverdiene i utforming av ny bebyggelse rundt.

NIKU er samtidig av den oppfatning at dersom utnyttelsen av det øvrige tomtearealet skal være slik det er skissert i Link arkitekters illustrasjoner, vil det svekke verneverdien for Amtmand Bloms gate 6 så sterkt at det vil være lite poeng å bevare bygningen.

I en videre diskusjon om en løsning anbefaler vi at man bør diskutere bevaring av fasaden og dimensjonene på bygningen, og en nærmere tilpasning i størrelse (først og fremst høyde) på bygningskroppen på hjørnet Engene/Amtmand Bloms gate.

10 Henvisninger og bakgrunnsmateriale

10.1 Atle Omland, Sveinung Krokann Berg, Anette Mehren og Jens Christian Eldal.

Kulturminneverdier i by mellom bevaring og byutvikling. Et kunnskapsgrunnlcg. NIKU Rapport 19. Oslo, desember 2007. NIKU Rapport 19. ISSN 1503-4895. ISBN 978-82-8101-050-9

10.2 Drammen kommune Kulturminneregistrering for område: Sentrum. Revisjon 2014. Skjema og kart.

10.3 KULTURMINNER I KOMMUNEN^—LOKALE REGISTRERINGER, revidert utgave 2013. For komplett utgave med kommentarer og veiledning, se Riksantikvarens hjemmeside:

http ://www. ri ksa nti kva ren .no/filesto re/Ha a nd bok_for_I o kaI_registrering. pdf

10.4 Link Arkitektur. Kopi av illustrasjon til regulering av Bragernes kvartal. ALT. 2med eks. bygg.

Merket: foreløpig, datert 09.04.2014. Utdelt på møte med Vestaksen Eiendom AS og Veidekke AS den 6januar 2014.

10.5 Saksdetaljer Drammen kommune i saken BRAGERNES KVARTAL, DETAUREGULERING. 1.

GANGSBEHANDLING. DokumenteneSaksfremlegg ogSaksprotokollmed diverse vedlegg.

10.6 Veidekke Entrepenør. Bragernes kvartal. Realitetsvurdering bevaring av eksisterende bygningsmasse. Datert 16.10.2014 (og5å del av vedleggene til saksfremstillingen i Drammen kommunes arkiv)

NIKU Oppdragsrapport 5/2015

11 Vedlegg: Fotografier

Foto 1: Vestfasaden på Amtmann Bloms gate 6, sett fra Amtmann Bloms gate.

Foto 2: Østfasdaen på Amtmann Bloms gate 6, sett fra Rådhusgata.

18

i-

I: ^ap’

j____

Foto 3: Svungende gavler og opprinnelige vinduer i 2. og 3. etasje.

Foto 4: Detalj av vinduer i 3. etasje.

NIKU Oppdragsrappart 5/2015

Foto 5: Bygger tydelig preget av manglende vedlikehold.

Foto 5: Innvendig er det gjort til dels store endringer i kjeller.

20

Foto 7: Det er også gjort en del endringer i 1. etasje.

Foto 8: 2. etasje er relativt inntakt.

NIKU Oppdragsrappart 5/2015

Foto 9: Trappen mellom 2. og 3. etasje er original.

Foto 10: Også 3. etasje er relativt intakt, selv om det er gjort enkelte endringer. Til dels ligger opprinnelige overfiater under de nytilførte materialene.

22

Norsk institutt for kulturminneforskning er et uavhengig forsknings- og kompetansemiljø med kunnskap om norske og internasjonale kulturminner.

Instituttet driver forskning og oppdragsvirksomhet for offentlig forvaltning og private aktører på felter som by- og

landskapsplanlegging, arkeologi, konservering og bygningsvern.

Våre ansatte er konservatorer, arkeologer, arkitekter, ingeniører, geograter, etnologer, samfunnsvitere, kunsthistorikere, forskere og rådgivere med spesiell kompetanse på kulturarv og

kulturminner.

www.niku.no

NIKU Oppdragsrapport 5/2015

Nlkuhovedkontor NlKUTønsberg NIkUBergen NlKUTrondh&m NIKUTromSØ

Storgata 2 Farmannsveien 30 Dreggsallmenningen3 Kjøpmannsgata ib Framsenteret

Postboks 736 5entrum 3111 TØNSBERG Postboks 4112 Sandviken 7013 TRONDHEIM HjalmarJohansens gt. 14 0105 OSLO Telefon: 23355000 5835 BERGEN Telefon: 23355000 9296 TROMSØ

Telefon: 23355000 Telefon: 23355000 Telefon: 77750400

NORSK INSTITUTT FOR KULTURMINNEFORSKNING flKU’