Tildels gode driftsforhold både tilhavs og under land.

U f g i f f a v F i s k e r i d i r e k f ø r e n .

Kuli hvis kilde oppgis, er ettertrykk fra ,,Fiskets Gang" tillatt.

33.

^årg. Bergen, Torsdag

20.

november

1947. Nr. 47

A b o n n e m e n t kr. 1 0 . 0 0 pr. Ar fegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Utlandet: Til Danmark, Sverige og Island kr. 10.C0, ellers kr. 1 6 . 0 0 pr. Qr.

A n n o n s e p r i s : Pristariff fåes ved henvendelse til Fiskeridirektørens kontor. ,,Fiskets Gangus telefoner 16 932, 14 850.

Postgiro nr. 691 81. Telegramadresse: ,Fiskenytt".

Uken som endte

15.

november.

Tildels gode driftsforhold både tilhavs og under land.

Fetsild-

og

småsildfisket har i år gitf 568 O00 hl mot 835 500 hl i fjor.

I ulken som enldte 15. nove,mber var vaerforholdeine forh~o~ldcivis bra og drdf tsforh~~ldene deirrned bruk- bane. Fehuld- og ismålsildf~isket h a r gitt ,en del fang- sler i Nord-Trøndfelag log Troms. Brislingtirå,lirigen i Skagerak iortsletter med iilulligens noe bedre, mein ujleviat utbyttle. Under bankfiislzet på de nære kyst- banker utfior det aorld1,ige Sogn og Fjondane og Msre hiadde en nmoein gode driftsldøgn og gode fangster iszer av pigghå. Fra Andenes tneldes det oil1 fortsatt gocli seigarnfiske. I Østfinnmlarli foregår det godt line- f~islie ifra Båtsfjord og Vaadø. Kystfislier,iene har også giM delvis bra utbytte, således foregår clet foit- sattt gans~lze bra ~e~isnurpefislie på Nor~dirior~. Ruse- fiislket er godt. Folr øvrig foregår det atslrillig krabbe- fiske.

D'et iser nå ut til

å

Iva'ne utsiliter til et mer vidsltralt1 sildefislre.

Således har det ii siilste tiilre v ~ r t opptatt og stengt omliag 6000 skjepper iIiussa vecl hor ne le ri i Nord- fjoirld. Varen var noe småfaillen med f r a 15 .til 40

pst. ullrast, mesl Idet førstnevntle. Silden g å r til her- irietilik.

I Trøndelag foreg,ilrli clet et ,miinldre lislce i Trori!d- heimsfjordeiz ved Levaingler og i Asenfjord, rrieri fisllret har blant unnlet vzlrlt hlndrIe.t av frostrøilr. I ulren bl!e clet 'opptatt 4500 hl, hvorav lrrydret 100, sal- tet 1680, til herrne"1lrli 200, siildolje 1900, agn 600 og iinneniiand~ 100 hl.

På t oppe løy fjord i nzrhetieii av Rørvilt ble idet i liken opptatt 185U0 111, livorav 1000 til sildolje, lesten til hermebilik. På den ,i nabolaget liggende

IVusfjord ble det fisltet 200 li1 mussa.

På Helgelanid bile dlet

ⁱ

U~isfjord tatt 430 hl mussa

-

10 pst. under

10

sentiiiieier, levert hlerrnet,ilzlr. På Melfjord ble det tatt 150 111, hvorav 20 pst. 13-19 og 80 psl. 20-34 s ttli. pr. ,kg.

I Tro~ils har det siideril fredag ioregått atslril~lig

fiske etter krill i Senja, hvor ei1 fror det snart skall vise

seg mer storifallen s,ild. Det er blitt fisket 5000 hl

Irr1111 på Sifjord og 3500 hl i Tlorslren, alt leveries itil

siibciolje. Tidlig i ulien ble det fiisllret 1350 hl agnv~are,

på Malangen. Sildsltørrelsen var 25-32 ,stk. pr. lrg.

blr. 47, 20, november 1947

For øvrig ineldes det 'også om frangsl av 600 hl sild, slørtelse 25 stlr. pr. (lig p i Ulsfjorcl, livolr fislret imid- lestid er slutt.

Siden 1. januar er det i å r blitt oppfi~liet 351 027 111 småsild, hvorav levert .til eilisport 18 847, salting 17301, hermetikk 85232, slildolje 196358, agn 24 782, innenlands 8507 hl. I samme tidsrom ter det opptatl. 21'7.116 hl fetsilid log forfangstsil~d, hvorav elrsport 68 766, salitet 13 689, herlmetilrlr 1102, fa- briililrvare 8 3 271, agn 40 486, jnnlenlands 9802

hl.

Nlorld-Nlorges (fra Nord-Trøndiellags grense til Sør- Trønidelag ved havet og nordover) an~dell av fangstene er 138 783 li1 s,måis~ild og 18 794 hl feltsiild

-

et resull- tal slom ligger s å lavt at Fislreridirektoratels Ilav- forslrnifigsiinstitutt på oppfordrilng har sendt ut et farløy for

å

undorsølie forholdenle. Totalfangsten av sild av lov~eilnevnte srort~er er i å r 568 133 htl og var i fjor slambiidig 835 523 hl, som også må anses som et svakt resultat.

Brislingtrdlirrgen. i Skagerak.

sai, 2 t\onn håbranid, liilt Ilange, blrosme og lrveite. AV stiin ble 95 ionn iset.

Fra Tromsø meldes det !olm saml~et flislretilgang

i

uken p i 28,7 tonin

-

m. a. o.

10111

simitt fisike. Iniid- lertlid har en drel fisl~efartøyer fra 'Troiris gått

Li1

Finnlmarls ph vinterfisliie, nxrm~ere beilegnlet til Båts- Pjord-Vardo, !hvor dlet nå foregår godt linefislre etlter torsk og hyse.

P å lMør? foreg~iilc det også i siste u're, i s a r pc1 Nor,dmøre, en del seisnurping. Ulrepartiel ble pA 1012 tonn.

Coini oveiijor nevnt Eislres diei også bra med sei for Andlenes. 1 Vestfiinnmarlr var ulrlefangst~en av sei i lilien til 8. rioviembeir 217 tonln.

Ifølge Rå~fisSsla,gets oppgaver er det pr. 8. novem- ber

t

(lagets dislriltl saltet 7156 tonn sei og hengt 1456 lionn.

I(ystfisRet for ovrig.

Ifølge f ~ r e l ~ i g g e ~ ~ ~ d e opplysninger g å r det n å noe

R

11

s e f

^j

s Ir e t gir ,meget bra utbytte. I siste tilre bedre med driiften, siolm fr~emde~les falller meget ujievnt,

var illgangen på levenlde torslr meget stor. Det ble I sliste ulke hadde enkelte fartøyer ten log annen heldiig tilført Mosjøen 45 000 kg, Tironldhelim 55 000 kg, dri~ftsdag meld fangster opp til 4-500 skjepper

og

G~ergen 25--26 000 lrg. Dessuten blle det av levende har nå sialmliet fangst på opp Imot 200 lønner krydret

sei levert i lromdhe,iltn 50100 Irg, Andalsnes 6000 kg.

briisling.

Fra Stavanger in~eldes det om tiilførsel av 14 000

Brislingfisket. llcg ,s:nurrevadfanget hyse.

I itndre deler av Odofjorlden har det vært stillie i(rabbefisket.

med fiskei, som laintas å være silut:. Imidle~ti~d er dlet

sboR

lirabbefiske på fortsetter. Par- bliit fisket 7-800 skjepper ved Krlagerø--Lyng@r. tiei er ytierlilgere ølrei med 309 O00 lig, hvlorav

P å Velstlandel har det for~eko~mmel. en og annen min- 151 000 kg slom faiigskniciude på s ~ i ~ ~ ~ s ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~

drc fangst. Således er det for tiden enkelte bruk i måiled. F~~ m l ø y melilles ,dei lCrabbe-

Sogn. tilfølrsler på 32 000 lrg.

F r å Ålesund meldes idet al et par båter har hatt D ~ S er ilijLe noe snrlslrilt 1lyt.t. Det melides

⁰¹¹¹

lrv@ltefangsier p å r«!ndt lom 2000 k g på Alrtivegga ganske betyd4eliige behojdninger av hummer.

Ellers h a r c!et også foregått drift av mindre lomfang

på

Botnaize. Ukepartiet fioir Møre og Roi~isdal opp- Pir.

gis 9il 515 tonn, livorav solin ban,lufisls 23 tonn lange,

Stavanger bile i sislte uke tilført 1172 skjepper pir, 11 tonin m brosme, 3,9 tonn ,kveite, 9 tonn slrate og 42 hvorav til hermetikk 931 skjepper og li1 frysing for tionn pigghå. Partiet for Måløy i uken oppgis til 184

agn 241 skjepper.

tonn, hivorav fra bianliffls1ktet 12 fonn lange, 6 tonn brois~me, 1,4 tonn liveite og 132 tonn pigghå.

I-ldDrnn~/fis/rei.

F r a Andenes meldes det lom fortsatt godlt seifiske

meld opptlil 1100 stykkeir, alminnelig 600. Seien veier I Bergen ble diet i siilste uke levert 6 håbranldfang-

4 kg, leverholdligbeten e r 1 hl i 700 lrg fisk, tran- ster på 1000 til 12 000 1rg hver tiils. 40; 000 lrg. En

prosanten er 40. I ulkens 11øp er Idet for Andenies opp- enkelt biålt hadde ifi~sket under Shletland og fiilrlr 12 000

fisket 116 toinn fisk, hvorav 4,6 tolin iorisk, 108 tonn kg stor pen fisk, de øvrige fisket p å Fladengrund.

Nr. 47,20. november 1947

Belgias fiskerier i Iste halvår 1 9 4 7 . (Kilde: »Bulletin de Statistiqueq).

Fiskesort :

Torsk

. . .

Sei

...

Hyse

...

er' Hvitting

. . .

Gullflyndre.

...

Tunge

. . .

Skate

...

...

Annen saltvannsfisk Sild.

...

Brisliilg

...

..

Pelagislr fisk forøvrig.

Reker

...

. . .

Skalldyr forøvrig

~ o t a l f a n z 1. kvartal

t o n n 3 855.8

326.2 817.7

1 862.0

1 698.6

538.7 1 6 1 7 2

1 040.6

15 780.2 197.3 0.4 150.7 40.8

2. kvartal tonn 2 959 2 1025.3 975.6 959.9 1683.7 950.8 1033.3 1686.1 3.2 1.2 753.9 46.5

l . halvår t o n n 6 815.0 1351.5

1 793.3

2 821.9 3 382.3 3. 489.5 2 650.5 2 726.7 15 783.4 197.3

1 6 904.6

87.3

Den samlete fangstverdi i første kvartal var på 154,3 mill. francs og i annet kvartal på 119 mill. francs, tilsammen 273,3 mill. francs. I annet kvartal blir gjennomsnittsprisen på torsk 7,21 francs pr. kg, sei 4,50 francs pr. kg, hyse 7,07 francs pr. kg, hvitting 4,31 francs pr. kg, gullflyndre 8,53 francs pr. kg, tunge 28,80 pr. kg, slrate 6,61 francs pr. kg og på reker 21,54 pr. kg.

Et sammendrag av en oppgave over omsetningen av lisk og sild i Hamburg-Altona-Cuxhaven-

Bremerhaven i tiden januar-sepfember 1 9 4 7 (tallene for 1 9 4 6 i parentes).

Nordsjødamp.. 1 0 6 9 90 130 23 021

Islandsdarnp. . 288 30 577 9 462

Norskelrysten

.

50 5 618 1 4 7 0

Bjørnøya

. . .

^{133 15 933 4 230}

Barentshavet . 14 2 044 538

Kuttertrålere

.

^{1 515 4 721 2 550}

Kystfislte

. . .

4 078 1427 354

Brakt i l a n d . . 7 147 (5 851) 150 490 (134 685) 41 625 ( 46 804) Derav sild

. . .

68 884 ( 54 233) 15 703 ( 1 2 474) Isinseiidt

. . .

1 931 ( 2 381) 1 133 ( 1 208) Insifarsel a v sild og fisk

. .

100 305 (140 318) 30 175 ( 74 232)

-.-.----p

Omsettiling

. . .

252 726 (267 384) 72 933 (122 244) Derav sild

. . .

164 852 (162 396) 1 3 763 ( 48 396) B e t hollandske sildefiske.

I uken som endte 1. november ble det av hollaiidske fiske- t a r t ~ y e r i egne havner ilandbralct 62637 fiskpakkete lønner saltsild samt 2391 tonn ferslrsild. Siden sesongens begyn- nelse den 17. mai er det blitt ilandbrakt tilsammen 237 930 tønner matjessild, 212 970 tønner fullsild, 172 240 tønner

steurharing (overgangssild) og 28 646 tønner ijlel-iaring (tom- sild). Tilsan-imen 651 786 tønner fislrepakl\et saltsild, hvortil Iror-iimer 24 177 tonn sild ilaiidbrakt i fersk stand.

l

D e t svenske sildefiske.

I uken som endte 8. november ble det i Sverige iland- 1,raizt 252 tonn trålsild tatt ved Haken, Halsebanken, nordvest av Skagen, 'dertil 7 tonn snurpe'sild. Siden sesongens begynnelse 1. juli er der ilandbrakt 151 tonn gariisild, 25367 tonn trålsild, 12 tonn snurpesild, tilsammen 25530 tonn mot 22 565 toi-in i samme tidsrom foregående sesong. I innevarende sesong e r det blitt saltet 12 463 toi-in sild, mot i foregående sesong 9890 tonn.

Forente Staters ferskfiskimport.

Den 1. september i å r var importen til U. S. A. av fersk og frossein torsk, hyse, lysing, lyr, brosme og uerfilet 16 032 017 pund, inens importl<voten for hele kalenderåret 1947 er på 23,9 mill. pund.

>>Newfoundland Fishermen's Advocate<< om de europeiske fiskemarkeder.

Situasjonen i fiskerinæringen ltaii best beslcrives som uviss. Valutakrisen bevirker tilbakeslag, som berører fiskerne direkte, og skjønt det ennå er for tidlig å komme med spådommer, er det sikkert at dersom det ikke lykkes å komme til overenskonist n-ied Storbritannia, hvorved våre kunder kan betale for vår fisk i dollars, vil fiskerinæringen bli stillet overfor store vansker.

Vi selger så meget fisk til land innen slerlirigområdet, at

&t som skjer i disse land også virker her hos oss. Spania, Portugal, Italia og Hellas - samtlige våre store kunder - hører til sterlingomrAdet. I foregående uke gjorde vi opp- merksom på at mens Portugal betalte i pund sterling for vår fisk, var det tidligere pralrsis at Storbritannia overførte disse til dollars, og det er blitt gitt uttrykk for det håp overfor oss, at dette forhold vil fortsette å bestå. Også Italia har fått et betydelig amerikansk lån, og forholdet er her det samme; det håpes at Italia vil betale for den fisk de vil kjnpe f r a oss n-ied r:oen av disse dollars. Dog inntil skrivende øyeblikk har det ikke vært noe som direkte tyder på at disse håp vil oppfylles. Vi hadde håpet på definitive nyheter, men må beklage å meddele at situasjonen er ufor- andret. Imidlertid er det krefter i gjaere for å finne ei1 for dette land gunstig løsning.

Sicjønt uvissheten holder seg, er det helt galt å tro at vi stAr overfor iioeii katastrofe, lilrsoni (let vil være hell galt i igriore situasjoiiens alvor.

Der er forskjellige faktorer som skulle kunne f3 vekt- slråI2n til å slå ut henimot eln fordelaktig løsning. Disse er: Verden e r sulten og in& ha mat; vire kunder, som Hellas, Italia, Spania og Portugal er avhengige av store mengder Nyfuiidlandsfislr, og vil sikkerlig anstrenge seg til det ytterste for å få avsi~ittet sine vanlige k j ø ~ Mens Storbritannia kjemper for å holde sin egen økonomiske posi- sjon, må det også ta hensyn til behovet til andre sterke med- lemmer av sterlingblolrlren, og må innse at det er nmdvendig å komme til et komprorni;. (Gjengitt fra ~ C a n a d i a n Fishernian.).

Nr. 47, 20. november 1947

Klippfiskeksporten fra Kanada i tiden

l .

januar-30. sept.

1947.

Berm.uda

. . .

Jamaika

. . .

Trinidad

. . . . . .

Leeward og Wiildward Islands.

Nyfundland

. . . . . .

Brasil

K u b a

. . . . . . ..

H a i t i

P a n a m a

. . . . . .

Virgin Islands

Hawaii

. . . . . .

Piierto Rico

. . .

D e Foreiite S t a t e r . .

Argentina

. . .

Costa Rica

. . .

Mexico

. . . . . . . . . .

Nederlandsk Vest-India

. . .

S a n Domiiigo

. . .

Britisk Guianna

. . .

Britisk Honduras

Barbados

...

. . .

Grekenland

B a h a m a

. . . . . .

Guatemala

Venezuela

. . .

Bolivia

. . .

British E a s t Afrilra

. . .

Cwts.

2 805 10 201 29 433 6 657 1 6 8 557 29 016 1916 4 817 876 250 34 786 37 (87 1 5 0 0

206 847 884 1386 4 040 1 5 639 978 30 185 1

o

20 42

Hollandsk sildeeksport.

En gjengir følgende fra »Die Visscherijwereld((:

Die hollandske eksportoppgaver for året; 3 f~lrste måneder viser at sild og fisk holdt førsteplassen med 6,2 mill. gylden i januar, sjetteplassen nied 4,4 mill. gylden i februar og niendeplassen med 5 mill. gylden i mars, hvilket viser hvor viktig eksporten av sild og fisk er for Holland. Til tross herfor er imidlertid ikke sild for tiden fullt ane+l<jent soiii eksportartikkel.

Før krigen ble 80 pst. av sldefangstene eksportert. Etter krigen e r innenlandsetterspørselen øket fra 125 000 til 450 000 tønner, n:en til tross for dette skiille det v w e anledning til eksport av oin lag G0 pst. av fangstene. J å r venter en å få en fangstmengde på 1 iiiill. tønner saltsilcl og 20 000 tonn fersksild. Herav skulle omkring 600 000 tønner saltsild, til verdi omkring 35-40 mill. gylden, og 10 000 tonil fersk- sild, til verdi om lag 5 inill. gylden, kunne reservelres for eksport, og innbringe betydelige beløp i freinmed valuta.

Hvis handelen hadde vcert fri hadde det v'ert enkelt nok for el<sportørene å plasere denne sild til verdi 40-45 mill.

gylden i det sultende Europa. Alt avhenger imidlertid av de liandelsavtaler, con1 regjeringen inngår. 1 de siste han- delsavtaler med Finnland, Sverige og Bulgaril var artikkeleri sild ikke medtatt, enskjønt disse land tidligere var gode avtakere. Når våre forhandlere engang blir fiillt kjent ined det faktum at våre fiskerier står o g faller med eksport- handelen, kanskje de da vil gjøre en I<raftanstrengelse for å få gjort eksporten av andre nødvendige eksportvarer av- hengig a v at det i framtidige handelsavtaler inkludelres fisk

Fisk b r a k t i land til F i n n m a r k i tiden 1. januar t i l 8. november 1947.

Ilandbrakt fisl; til T r o m s 0 i tiden l . januar til 8. november 1947.

.- Anvendelse Mengde

Fislresort

Iset

1

^Filet

I

Saltet I ~ e n ~ t Fisliesort

Torsk

. . .

Hyse

. . .

S e i . .

. . .

Brosme

. .

Kveite

.

^,

.

^.

Flyndre

. . .

Uer

. . . . . .

Steinbit

-

I alt

-P-

Torslr

. . .

Sei . . .

. . .

Lange

Brosme . . .

13 yse . . . Kveite

. . .

. . . .

Gullflyndre

...

Smørflyilclre Uer

. . .

Steinbit

. . .

Håbrann

. . .

Rlakrellstørje

....

Reker.

. . .

I all

i\ lerk : I forbindelse med fisketallene oppgis i samlet lever- mengde 42 205 hl Ennvidere oppgis 13 050 hl d a m p t r a n , 168 hl a n n e n t r a n og 1857 hl rogn.

Mengde

tonn 36 283

4687

11 984

434 1 7 9 9

501 430 1 0 7 7 57 195

t n n n tonn

2 647 728

999 403

14 -

140 1 2

323 315

250 250

42 4 2

1 1

9 8

74 5 7

-

-

100 100

t o n n 627 466 - --

p

- 12

-

A

-

1105

P -

Anvendelse

Iset Filet Saltet

I

^Hengt

t o n n

A

.- --

w

3 -

-

-

-

- -

- -

3 t o n n

7 291 3677 4998 17 1 7 9 9 501 297 1 0 7 6

--P

19 656

og sild. 1 1946 ble det eksportert om lag 19 mill. kg saltsild, sai~inienlil~net iiiecl 69 illill. kg i 1938 og 78% mill. kg i 1937.

Tatt i betraktniiig at de 19 mill. kg som ble eksportert i 1946 iiinbrakte 8,4 mill. gylden, er det ikke vanskelig å regne seg til hvor stort beløp det ville blit! dersom el<s;~orten hadde vcert på høyde ined 1937-38.

Sildefisket fra East Anglia skulfer fortsatt.

»Fish Trades Gazette« skriver deti 8. november:

Elter Lit sildefisket fra East Ariglia begynte senere enn rioetisiniae tidligere, er det fremdeles meget vekslende. Deti begeistring med hvilken fiskerikretser både i Yarmouth og Lowestoft hilste de første store fangster vell<ommen, har for- andret seg til sl<uffelse etter at fangstene på ny har vist nedgang.

tonn 124 18 238 -

- - --

,- --

380

tonn 19239

58

5 657

59 - -

133 1 25 147

tonn 9629

934 1 0 9 1

358 -

-

- 12012

Nr. 47, 20. november 1947 Så ble igjen optimismen frai~~hersl<encIe i og med at

næringen fikk et par dagers stor travelhet liled store fangster 2-3 dager i slutteri av oktober. Men foreghende lørdag (1.

iiovember) var det på ny tilbakegang og sesongen er Irein- deles en av de mest tvilsoinme en har hatt.

Mandag (3. novernber) ble det i Yarinouth ilandbrakt 2190 crans. Tirsdag, da de skotske driveriie begynte å komme tilbake, ble det innbrakt 10 000 crans.

Til Lowestoft ble det mandag innbrakt 32 fangster på gjennomsnittlig 73 crans. Med unntakelse av 260 crans som gikk til salting ble alt levert til hjeinmernarkedet.

Enskjønt det ventei å ville bli ilandbrakt større fangster i begge havner, gjør ingen grener av næringen noen forsøk på å skjule den engstelse som det ringe fiske inediører.

I uken 27. oktober til 1. november ble det i Great Yar- mouth ilandbrakt 746 fangstelr på tilsammen 43 942% crans til verdi

E

165 290, og i L.owestoft 361 fangster på tilsan~meii 22 667 crans til verdi 2 84 735.

Polske fangstresulfater.

I Polen er det av saltvannsfisk i løpet av sommermåne- dene ilandbrakt følgende inengder: Juni 4045 tonn, juli 2324 tonn og august 2478 tonn. Sammenliknet med samme periode i fjor innebzrer årets resultat en fangstøkning på 1841 tonn.

Fiskeflåten består nå av 137 kuttere o g 1214 fiskebåter.

Ilandbralit fiZk til M å l ø y og oinegn i tiden 1. januar t i l 8. iloueinber 1947.

-

I 1

Anvendelse

Mengde - -- - -- --

Fiskesort

Saltet Herme-

1 I

^Iset

¹

^tikk

I

^tonil

/

^{t o n n}

1

^{to1111 tonil}

. . .

Torsk

Sei

. . .

Lange

. . .

Brosme

. . .

IIyse

. . .

Kveite . . .

. . . G u ~ l I l y ~ ~ d r e S k a t e . . . Anilen fisk

. . .

1-Iåbra.nd

. . .

Pigghå

. . .

Ål

. . .

H u m m e r

. . . . . .

Reker

Krabbe.

. . .

~

I a l t

Litteratur.

Bog, Harriet: Sosiale problemer ved sesongfisliet i Norge.

»Sosialt arbeid. 7-8, s. 224. Oslo 1947.

F ~ s k brakt I land i M .w r a og R o m s d a l fyllre i tiden 1 januar 8. november 1947.

p-

I I

Anvendelse

Fiskesort

(

^Mengde

I

^{P~ s e t -}

¹

§altetbengt1 H: met.

. . .

Torsk

?ei

. . . . . .

Lyr

. . .

Lange

. . .

Blålange

i3 rosine

. . . . . .

Hyse

Lysing, Irolmule . . Kveite

. . .

Gullflyndre, r ~ d s p .

. . . .

s m ø r f l y n d r e . . Ål

. . .

...

Uer (rødfislc)

. . .

Steinbit

. . .

R~alirell

. . .

Skate, rokke

. . .

Annen fisk

. . .

l iåbrand

. . .

Pigghå

. . .

Rlalrrellstørje

...

Hummer

. . .

Reker

. . .

l i rabbe

-

Talt f lerav til:

tjlesund

. . .

. . liristiansuncl N.

Sinøla.

...

Ihtd-Ilustad

....

Oiia-Bjørnsund

. .

1;remsnes

. . .

1 larain

. . .

Sore Sunninøre.

. .

G ^I ip

...

Icornstad

. . .

t o n n 6 302

-

-

-

1 - - - - -

--

v

- -

-

- -

-

- 1704

p.

2 013 t o n n

1 o10 96 265 1

o

6 097 211 1 7 8 6

756

p

940 29 13 25

4 3 5 247 8 0 136 1 158

- 72 59

. . .

I.cves .hl

l

7 751

1 1 1 1

P-

') H e r a v 65 t o n n filet. ^2, H e r a v 50 t o n n b r u k t til fiskemel.

E n g e l s l < i n å l o g v e k t o i u g j o r t t i l n o r s k : tonn

94 9 l)4916 10 718 34 334 751 - 93 1 29 13 25

3 5 247 80 136 1 1 5 8 - 72 59 199

1 cwt = 50,8 »

l cran

-

170,47 liter tonn

55 718 - 5 379

177 1 4 5 2 4 9 -

- -

1 3 ' -

--

- -

-

- - - - -

1 barre1 = 121.2 liter

tonn

-

279 -

-

-

-

--

-

-

-

--

-

- - - - -

l

^{Nr. 47,20,} november 1947

d e u n d e r s ø k e s e n e 1947.

I ^{- 1} Utsildene for 1948.

Fig. 1.

Sildeunlde~søkelsene ii 1947 ble drevet etter samrne cetningsl~injer som lhidligere å r under fiskerikonsulent Einar Leas ledellse.

Aldersfordel~~zgerz.

Det innsamflete linlateriale viser ved ilxrmere un- dersølhelse ei1 aildersf~rdel~ing som vist i ffig. 1. Man ser at Ide domineireinde aldersgrupper er 9, 10 'og 13 åringler, (altså sild som er gy~tt i 1938, 1937 og 1934.

Dette forhold at re1,ativt gamle dyr dornin~erte, f ~ r t e til 'at gj~ennomsn,ittsstørrelsen av siiilden var relativt høy. Man bil legge merke til at alidersgruppen 4 år var relativ stor. Dette viil s i at der var en del til- blanding av urig og sm~å s'ilci i årets fangster.

Bestandens størrelse.

På grunnlag ,av aldersfordelingen i 1947 og fore- gående åir, er der i fig.

2

framstiiilt den relative be.

stand i årlene 1940-47. Man ser alt biestanden hadde et stort oppsving i 1943. Dette skyldtes 1937-årgari- gen som da 'i en ~ail,dler av 6 år gav stlort .tilsliutld til gytestiinilene. Delt framgår videre at besbanderi s8idle~i dlen t,id har vnrt stadig synkende, Bestanden er itnid- lteriiiid enn9 ikke på et ~forur~oligentle lavt IIIV:~. Deri er saledes høyere enn i reliordåret 19 38.

Tiden for itznsiget.

Det har

i

de seniere å r vxrt en tend~!lc r silclei!il11- stigene til

å

inntreffe seriele og sclletc p2 året. Ditt?

eir fralmstillel i fig. 3.

At d,enne utvi~lilii~ng i~kke behrrver

å

vzre f o ~ u l o l i giende framgår av siste åris fangstlivailiturn sorii er tlct niest 1si:ørste sldien fiislc~er~istatist~ililcen blle le tabler t

^I

1851. Det ser for øvrig ut for at ticlsfors~liyvr~ingen har nådd et Foaeløpig rninirnuiii,

a) B e s t a n d e n .

På g r u i ~ n l a g av undei7søflielsen,e lea11 man g å tit f r a at bestandlen li 1948 vil ligge på et riimelig høyt nivå.

1943-årgangen vlil rylike lilin med større isityrker og bestanbd~erl vil øke i forholsd til i fjor.

b) A l d e r s f o r d e l i n g e n . 1

Årsiklassene 1938, 1937 o(g 1934 vil vxre forholds- vis sterke log Iman iskulile vente ia~llfall i begynnelsen av fisket relaltivt meget alv elidre og størr~e slild. Men

#det forhoild at årsklassien 1943 gjør steg s å vidt s'terlit gjelldlelide li alider~sfordieliingen ,av 1947, må tydes i deri relning at tilbilandingen av yngire, mindlie dyr viil øke i fiorhold til ,i år, ilalllfall mott slutten av fiskeit.

Innsiget.

Delt hajr vist seg at tidsforsliyvningene i innsigerle pleier

å

foregå

li

sprang som syneis

å

vxre knyttet til lel~s~epsjonelt lave siommertemperatiir'er året i forveieti.

Forholdene peker således i retning av at tiden fo~r innsiget viil blit noenliunde s'om i år,

d.

e. i sis8te tredje-

I I

ese.

clel av januar, muligetls litt tiicll'g

Stedet for innsiget ventes

å

bli Sunnmøre sorl1 i år, muligens ined en mindre ~iordlig forsiliyvning.

Plarzerz for sildeundersølzelsen 1948.

Der viil i ås i lilchlet inecl tidligere bli irlnslainlet ina- teriale for den bio~logislie stabistildi: alders-, vekt- og lengdefordelling.

Man arbeider tned planen olm

å

fortsette ascliic-un- dersøkelaene.

Likeledes er der pSarieir om

å

inrilade en undersø lcelsess~~rie med siil~demei'liriirig

i

norslie farvann. L~ilc- nlencle forsøk har

ii

årraliker vnrt drevet i anielrikaiic~lie l~ailadiske falvatln og der er allerede t~åcld oppsikts-

Fig. 2.

l ^Nr.

^47,20. november 1949 Verdien av utførselen av fisk- og fiskeprodukter, hval-

fangst og andre produkter av fangst jan./sept.

1947.

i vekliende resuhtat~er. Merknin,gien vil foregå

¹¹

samar-

i bleid med Isiland. Man håper her på velvillig saniai- beid fra sil~doljdfabr,iklcene for gjenfang~st av merkene.

1 dislse undersøkelser til~l~egges stor betyldning idlet nian her vil få holdepunkter for be~egning av beslandens absolutte størrelse og besikiatnin,gen.

Det er ,e;ni~å et pur~~lit på dtagsordenen som Sorutset- ter samarbeiid fra fiskernes side. Der vil i å r bli for- sø1;t utdelt dagbølker til fislc~ern,e 111ec1 påtrykt skjema for titfylliing. Disse dala vil ha stor betydning tlil iit-

I

fylling av

deli

blioilogisdce statistikli.

Pisk og fislceprodukter

Sild og flsk

. . .

Hermetikk

. . .

Dyriske forstoffer unntatt hval- kjøttmel

...

Tran av fisk, vesentlig torsk..

Tran av annen

. . .

Fisbelim

...

Klareskinn

. . .

Melke, silderisp o. a. produkter H v a l f a n g s t :

Hval- og kobbekjøtt

. . .

Hval, bottlenose, sperm. tran og olje

. . .

Degras

. . .

Hvallever

. . .

Herdet fett

. . .

Hvalbarder.

. . .

A n d r e p r o d . a v f a n g s t : Seltran

...

Skinn a v sel, lrobbe og klapp- myss

...

Huder av hvalross og hvitfisk

Telefoner :

d.

BRARDT UTNE A.S

Haugesund

^{Kontoret zs80 O, ISZO}

Etablert 1905 Rikslinje 2580

EksportØrer a v fersk og saltet sild og fersk fisk

~ " $ ~ ~ ~ ~ ' : ~ ~

RØketi for sild og fisk 1s- Og kasselager Telegramadr.: F i s k u t n e

A . 8 L O F O T P R O D U K T E R

-

Henningsvær

Hermetlkkfabrikk Telefoner 83

-

84

-

84 b K l a l e - og F r y s e a n l e g g Telegramadresse : R I I<SH E I M

FISK- o g Sild produkter Code : A B. C.

Alf R. Johansen, HenningswaBs

Fryseri og k j ø l e l a g e r . Fiskforretnlng. F i l e t , rossat o fersk Telegr.adr. : Johansen Tekfoner: 37 - 96

Henningcvaer Produksjonslag

-

Henningsvær Tilvirking av eigen fangst på samvirlrebasis.

Ferskfislr, Saltfisk, Tørrfisk, Rogn og Guano.

Telegramadiesse

.

Produksjorislaget. Telefon 97.

Fredriksen ek Johansen

-

H e n n i n g s v ~ r Eksport a v fersk fisk og rogn

Produlcsjon av salt fisk og filet, samt stokkfisk.

S P I L L O P P E N ,

vårt nye handspill.

Lafteevne:

500

kg.

Vekt:

40

kg.

September Verdi

1000 kr.

33670

1

^{238 355}

82 814

666 14' 3 284

Fig. 3.

I alt J ai1 :sept.

1000 kr.

4 107 1 5 4 3

-

34 4 8 48 209

242 5 919 G - 13 717 l

19 885

551

-

377 928

40 404 8 785 322 7 301 374 302

4 554 64 464 64 243 68 l53

- 3

137 481

3 762 893 7 4 662

Norges utførsel av %iskeprodkikfer fra

1.

januar

til 8.

november

i947 og i

uken som

endte 8.

november-. Hval- Herdet Sel- S. la- Lakr Le- Annen

1

Hum- Reker Fisk. Silde- Tor- Annet Tang- Sel- Herme- Tollsteder olje spisefett tran

1

~ldolje Sild, fersk Sild, reykt Krabbe vende mer saltet mel skemel mel mel skinn tikk tonn tonn tni. O "g

E

kg tonn

%

kg "onn tonn tonn tonn tonn kg

!

tonn

i

BILdrsild - og Feissild

sms-

Storsiid Tollsteder lslandssildi

1

Nord-

1

Klippfisk sjesiid

I

ialt Fredrikstad.. Oslo..

...

Kristiansand

.

a

Saitei t'jekkesild sild

1

tnr.

1

tnr. tonn tonn

/

kg tnr tnr. tnr. tnr. fettsyle olje OI l tn; tnr tnr 1 I t

1

n

5

Terrfisk

1

i alt 0 Fredrikstad .

.

Oslo2)

...

Knstiansand .

....

Egersund 1615 20 886

1

- -

1

- 798

1

- 4921 208 - - - 1 -

-- 3 260 300

2" 1 -

- - e 2 12960 -

- -

- 624 3 14 890

/

-

1

- O

Rogn fersk - Egersund

.... ,

-

-

Stavanger

...

- - -1 - Kopervil<

... .l

- - -

~ -

Haugesund.

..

- - Bergen

...

1 136 - 09 8 693 Florø

...

-- 1 - - - Måløy

...

- - 1 Alesund

.... (

- 2 516 6 173 Molde

... -

-

1- l

- Krist,sund

..

.l -- 1 - I - Trondheim

. .I

- - - - Bod0

...

- - Svolvær

... /

-

-1

- Tromsø 11 - 27201 - Andre

..:::::l

-

Stavanger . . 1 - 873

1

1376 184 - - q Kopervikn) . .i 5:

00;

320 -

1

14198 l7) 16 341

-

-

-1

- Haugesund3) . 59 534 - 1 339 33 994 431 272

1 -

338 - c

3

Bergen4)

...

9 098 O 064 170 867 15) 18 747 2 820 1773 7 019 63 803 6681 l00 280

-

- Florø..

...

6 091 26 485

-1 -

- (O M21øy5)

...

I -

1 I l

7569 -F= - .d - 2 538 1 080 44 889 37 978 414 749 12 956 382 1278 2 176 - 1 35

Damp- tran 2 504 - -p- l 60 - 1 alt 3 560

1

20 886 15574 I uken

l

330 3 070 575

1 l

I

52 113 -- 12 536 3oo -- p 5129 22 722 137 ')475 314 - - -

-

X 48 11 -- I k 2 325

Ålesund6).

..

l 20 403

1

- - Molde..

....

.l T93 1 -

j

073 Kr.sundi)

...

116 Trondheim. . Bodø

...

-

Rå- tran 70419 894 17773 100 l) Herav 12 404 tnr. krydret. 2, 1389 tnr lett krydret sild, 1333 tnr. bottle- 43 300 kg leverpostei, 21 tnr. bottlenosetran. 7, 117 tonn fiskelim, 7500 kg saltede nosetran, 1621 kg vitaminkonsentrat, 1259 kg kveiteolje, 26 tonn herm. torske- fiskeskinn, 26 tonn hvalkjøtt. 164 kg røykt laks, 7 tonn stearin, 740 kg kveite- lever, 1555 tnr brisling. 3, 10 038 kg haifinner, 300 tnr. krydret storsild, olje. 9) Veterinærtran '0) 2000 kg fersk lever, 706 tonn hvalkjøtt. 'l) 200 tnr. 12 650 kg hvalkjøtt. 4, 62 tonn stearin, 3260 kg rogn røykt, 472 tonn annen krydret storsild. 12) Herav 597 tonn torskefilet fra Vardø og 356 tonn fra Narvik. tran, 463 kg laks røykt, 67 tonn kveiteolje, 44 tnr. sildemelke, 392 tonn hval- 13) Herav rundfrosset 189 tonn. 14) Frossen. 15) Herav 4470 kg krydret 16) Herav kjøtt. 5, 27 tonn hvalkjøtt 7 223 2 tnr. fettsyre av tran, 20 tonn stearin, 1153 tnr. veterinærtran. '7) Herav 12 681 krydret, 3625 sukkers 1 - -- - - - - - - - - -- 1 -- - -- - -

Tromsø

...

Andres)

...

188 p- 186681 - - - - - 674 19466,

li

-

1

-

1

- 90110 -- -

- - 131 57 337 1670 -- 249 28918 -- 362

-

60 1 - - 23 461 575 634

1 f

- - 1 030 6P2 - -

1-

- - 197994 300 - 80 6215 10 579 12)2676

,

--p 9652 83 417

::i

116

- IggI I

867 i0 550 508 -

/ -

'lank 223

01

8904 48341 47 52494 65 501 - - 106034 1630137 49 91 875 97

.

^{I -}

399 ')360 - - -- - 4764 - 310 -

-

3 132

'

G61 13 106 100 - 31 -- l549 1364 269

-

- 1 - - 31 107 -- 1097 3 528

-

337 272 170 14)108 - 187 - 15)571 - 55

-

- - -

'13

100498 9486 1099 4734 1697 786 161703 -- -- 6328 - 4321 - l00 -

l

-

1

-

1

G l

Brun Blank 355 731 -

I

10 621 - - - - 14)145 -

1

139 928 300 278234 14560 -

""

- - - - 1- 3 944 - 1408' '25 113 - 14406

52 936 2 400 8 317 54498 352 14 830 149 037 1750 111 984 - - --- 1 768

Hai- tran -

-

-

-

-

-

Hval- Herdet olje- hval- 1632 1 O00 1381 - 3 617 -

0'1 1

2 5891 - 1178 -

2 058 136 2643 6 052 2 943 7810 5 344 75 - 350 I - 100 3 342

- - - 377 - - - 141 -- - 22 - - - 697 3 158378 6 866

-

l

-

- 55

/

2400 - 220

1

- -

-

439 312 l12 685 1 898 - 10