Karl Marx om det fremmedgjorte arbeidet

Karl Marx om det fremmedgjorte arbeidet

Ellen Johansen Ormberg

Masteroppgave i filosofi ved IFIKK, Universitetet i Oslo

Veileder

Professor Øyvind Rabbås

Våren 2018

Karl Marx om det fremmedgjorte arbeidet

© Ellen Johansen Ormberg 2018 Karl Marx om det fremmedgjorte arbeidet

http://www.duo.uio.no/

Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo

Hva består så fremmedgjøringen av arbeidet i? For det første i at arbeidet er noe utenfor arbeideren, dvs. ikke tilhører hans vesen, at han derfor ikke bekrefter seg i sitt arbeid, men fornekter seg, at han ikke føler seg vel, men ulykkelig, at han ikke utvikler noen fri fysisk og åndelig energi, men sliter ut sin kropp og ødelegger sin ånd.

- Karl Marx, 1844

iii

Forord

Min interesse for politikk og Karl Marx har ført til et ønske om å undersøke han nærmere og jeg kom derfor frem til at fremmedgjøring kunne være et spennende tema. Det viste seg å være mye mer komplekst og vagt enn jeg trodde, som de fleste andre temaer man fordyper seg i, men jeg har lært utrolig mye selv om jeg på mange måter har flere spørsmål nå enn da jeg startet. Marx’ fremmedgjøring har både fått meg til å tenke over min egen posisjon i

samfunnet, og hvordan vi burde være mer oppmerksomme og kritiske til samfunnsutviklingen med tanke på våre menneskelige verdier og behov.

Jeg vil først og fremst takke min veileder Øyvind Rabbås som hjalp meg med å begrense oppgaven og førte meg i riktig retning. Etter våre gode samtaler og diskusjoner fikk jeg alltid selvtilliten til å skrive mer, enda det har vært veldig tungt til tider.

En stor takk til universitetet og IFIKK som gjennom perioden alltid har tilrettelagt og tatt vare på meg som student, det settes stor pris på.

Jeg vil også takke min gode venninne og tidligere masterstudent Solveig Nygaard Selseth for ditt engasjement og gode tilbakemeldinger til forbedringer av oppgaven min, det hadde vært vanskelig uten deg!

Til slutt vil jeg takke familie og venner for støtte gjennom hele perioden.

iv

Sammendrag

Denne oppgaven tar for seg Karl Marx og det fremmedgjorte arbeidet, der arbeideren blir fremmedgjort som et resultat av samfunnets strukturer. Marx tar fremmedgjøringsbegrepet og videreutvikler det fra den hegelianske tankegangen om at det er noe abstrakt som er å finne i menneskets bevissthet og legger heller årsaken til fremmedgjøringen i en konkret tilstand.

Fremmedgjøring er for Marx knyttet til det han mener er menneskets mest fundamentale aktivitet, som er vår evne til å produsere og skape verdier vi kan gjenspeile oss selv i.

Arbeidet er menneskets måte å virkeliggjøre seg selv på, men under kapitalismen vil arbeideren ikke lenger ha kontrollen over det hun gjør, og arbeidet blir fremmedgjort.

Oppgaven inneholder en tolkning av Marx’ fire forhold som oppstår under et fremmedgjort arbeid, der arbeideren er fremmed fra produkt, produksjonshandling, fra sitt artsvesen og fra andre mennesker. For å forstå forholdene og konsekvensene av det fremmedgjorte arbeidet til Marx, forutsettes også en forståelse av hva det innebærer å være menneske. Hva den

menneskelige essensen innebærer og hvordan den skiller seg fra andre arter.

Selve tolkningen av fremmedgjøringen hos Marx gjør at den kan forstås som et

samfunnsproblem ikke bare på Marx’ tid, men også i andre tidsaldre, oder den også kan ta ulike former. I det moderne samfunn står vi fremdeles ovenfor en fremmedgjøring; en fremmedgjøring av en annen type og muligens også en større grad.

Innholdsfortegnelse

Forord iii

Sammendrag iv

Introduksjon 8

Kapittel 1: Fremmedgjøringsbegrepet 11

1.1 Hegel og Feuerbach 13

1.2 Den religiøse fremmedgjøringen 14

1.3 Fremmedgjøring som noe konkret 16

Kapittel 2: Det fremmedgjorte arbeidet 20

2.1 Fremmedgjøring fra arbeidsproduktet: Tingliggjøring 25 2.2 Naturen som eksistensmiddel i dobbelt forstand 28

2.3 Fremmedgjøring fra produksjonshandlingen 31

2.4 Fremmedgjøring fra mennesket som et artsvesen 33

2.5 Fremmedgjøring fra andre mennesker 35

2.6 Oppsummering av det fremmedgjorte arbeidet 39

Kapittel 3: Marx og den menneskelige natur 42

3.1 Den menneskelige essens 44

3.2 Arbeid og selvaktualisering 49

3.3 Mennesket og egoisme 50

3.4 Graden av fremmedgjøring 53

Kapittel 4: Konklusjon 56

4.1 Fremmedgjøring i vår egen samtid 57

4.2 Fremmedgjøringens betydning 60

Litteratur 62

8

Introduksjon

Fremmedgjøring er et sentralt begrep i den moderne tanken om mennesket og deres plass i verden. Fremmedgjøring er ofte assosiert med Karl Marx og hans kritikk av kapitalismen og påvirkningen Hegels filosofi hadde. Fremmedgjøring kan beskrives som en avstand eller en separasjon mellom noe som opprinnelig burde være i harmoni, og hos Marx er alle former for fremmedgjøring noe som kan rettes mot strukturen i samfunnet.

Fremmedgjøring for Marx er først og fremst knyttet til arbeid og historien der mennesket følger utviklingen og tilpasser seg de ulike endringene som forekommer, men er derimot ikke en utvikling som er naturlig eller evig. For Marx er det økonomien som har styrt samfunnets utvikling, også kalt for Marx’ kjente teori om historisk materialisme. Slik samfunnet hadde utviklet seg frem til Marx’ tid, førte til at mennesket ble behandlet på en dehumaniserende måte under arbeidet, der de ikke lenger har kontroll over arbeidet. Arbeid innebærer for Marx en måte for mennesket å bekrefte seg selv både individuelt og kollektivt i samarbeid med hverandre. I arbeidet kunne mennesket bruke sine egenskaper og evner til å skape noe som man selv hadde kontrollen over. Forholdene som oppsto da industrikapitalismen kom, førte med seg en makt som tok over arbeidet, og samsvarte ikke lenger med den naturlige og opprinnelige måten mennesket jobbet på. Den førte til en fremmedgjøring fra arbeideren og hennes produkt. Arbeidet er det som legger grunnlaget for hele fremmedgjøringen på bakgrunn av hva industrikapitalismen førte med seg.

Marx gjør rede for det fremmedgjorte arbeidet som viser seg i fire forskjellige forhold der arbeidsprodukt, arbeidssituasjon, og en fremmedgjøring fra mennesket som et artsvesen og andre mennesker oppstår.

Strukturen i oppgaven

I det første kapittelet vil jeg gå igjennom fremmedgjøringsbegrepet der Marx tar ideene til Hegel og viderefører dem til sine egne. Årsaken til at jeg velger å inkludere både Hegel og Feuerbach er at jeg ønsker å forstå hvordan Marx kom frem til at fremmedgjøringen handler om noe konkret som er å finne i samfunnets strukturer. Ikke et begrep somfatter noe abstrakt i bevisstheten vår. En idé som stammer mer eller mindre direkte fra Hegels dialektiske

9

historiesyn. Kritikken av den religiøse fremmedgjøringen er også av interesse fordi den hos Marx kan sees på som både en positiv og en negativ virkning.

I kapittel to skal jeg se nærmere på Marx’ «økonomisk- filosofiske manuskripter» også kalt Parisermanuskriptene, spesielt verket om det fremmedgjorte arbeidet der han knytter fremmedgjøringen til arbeid. Hovedfokuset vil derfor være på denne teksten der han viser at arbeideren blir fremmed fra produktet de skaper, produksjonshandlingen, fra mennesket som et artsvesen og fra andre mennesker. Jeg vil også benytte meg av Allen W. Wood

gjennomgående i teksten for å klargjøre en del av Marx’ påstander.

Hos Marx er ikke bare arbeidet fremmedgjort, men det er her vi finner roten til all

fremmedgjøring hos mennesket. Det at samfunnet er styrt i kapitalismens ånd handler om mer enn bare konsekvensene av produksjon; det handler også om en avstand mennesker seg imellom og hvordan vi lever sammen. Jeg vil derfor gjøre rede for Marx’ menneskelige natur som forteller oss hvorfor og hvordan mennesket skiller seg fra, men også likner på, andre dyr.

For å påstå at dyrene ikke er fremmedgjorte, må man først forstå hva dyrenes essens er, og om de lever i harmoni med den eller ikke. Mennesket er mer komplekst, og det er derfor vi også får andre utfordringer når vi skal forstå den menneskelige essensen. I kapittel tre forsøker jeg å forstå den menneskelige essensen ut i fra Marx’ forutsetninger. I dette kapittelet finner vi årsaken til Marx’ påstand om at den mest fundamentale aktiviteten hos mennesket er at vi er arbeidende vesener. Det er selvfølgelig flere ting som gjør at vi skiller oss fra andre arter, men hvorfor akkurat arbeidet er det fundamentale, legger grunnlaget for Marx’ teori om

fremmedgjøring.

Jeg vil først og fremst fokusere på Marx’ tidligere manuskripter, men også trekke inn

Kapitalen og andre tekster av Marx for å danne et helhetlig bilde. De tidlige manuskriptene er innholdsrike men samtidig uklare på en del områder, og det er derfor nødvendig å trekke inn andre tekster slik at forståelsen blir bedre.

I siste kapittel av oppgaven vil jeg oppsummere hovedpoengene i de andre kapitelene, samtidig som jeg ønsker å trekke fremmedgjøringen inn i det moderne samfunnet.

Fremmedgjøring i vår egen samtid vil få en helt ny betydning på for det marxistiske fremmedgjøringsbegrepet, der blant annet teknologi har ført mennesket enda lengere fra hverandre, både geografisk og klassevis. Jeg vil argumentere for at fremmedgjøringen er like aktuelt i dag som på Marx’ tid, men i en annen grad enn på den gang.

10

Til slutt ønsker jeg å se på konsekvensene av å leve i et fremmedgjort samfunn, hva slags betydning det har for oss, og hva det fører til i lys av det som allerede har vært diskutert hos Marx.

11

Kapittel 1

Fremmedgjøringsbegrepet

‘Fremmedgjøring’ er kjent for å være knyttet til Karl Marx og hans kritikk av kapitalismen.

Selve begrepet er ikke nytt med Marx, men en videreutvikling fra Georg W.F. Hegel og Ludwig Feuerbach. Allen W. Wood beskriver fremmedgjøring hos Marx som en avstand mellom ting som naturlig holder sammen eller etableringen av en relasjon av likegyldighet eller fiendtlighet mellom ting som på rett måte er i harmoni.¹ Wood oversetter de tyske Entfremdung og Entäusserung hos Marx til ‘alienation’ eller ‘estrangement’ som på norsk oversettes til ‘fremmedgjøring’.

En annen oversettelse av Entfremdung er ‘galskap’, men Marx ser ikke på fremmedgjorte mennesker som gale; de er derimot involvert i en form for irrasjonalitet både som et offer og en skaper av forholdene de lever under som ikke gir dem noe mening. Mennesket er på en eller annet måte derfor også separerte og fiendtlige ovenfor seg selv. Mennesket som er fremmedgjort er i en tilstand der de opplever livet som tomt, meningsløst og absurd og mislykkes i opprettholdelsen av selvverd² «Det fremmedgjorte arbeidet» er det som Marx først og fremst knytter fremmedgjøringen til.

Forklaringene av årsakene til fremmedgjøringen kan den deles inn i to retninger: esoteriske forklaringer og materialistiske forklaringer. Marx’ teori er knyttet til den siste typen

forklaringer og han retter dem mot samfunnet, mens Hegel er tilhenger av de esoteriske forklaringene som fokuserer på menneskets indre liv. Både hos Marx og Hegel er

fremmedgjøring noe som fører til en dominant og fiendtlig rolle ovenfor mennesket og deres arbeid, enten det er mentalt eller fysisk.

Marx’ fundamentale interesse er fremmedgjøringen av arbeiderne fra deres produkt som legger grunnlaget for fremmedgjøring av hele arbeidsprosessen. Arbeiderne er dårlig stilte og som følge av dette også fremmed eller separert fra produktet sitt; de står i en fremmed eller fiendtlig situasjon ovenfor omgivelsene de jobber i, og opplever arbeidet de utfører som noe fremmed og ugunstig for deres menneskelige ønsker og ambisjoner.

1Wood, Allen W., Karl Marx Second Edition, Routledge, 2004. s. 3

2 Ibid. s. 5

12

Det fremmedgjorte arbeidet fører blant annet til at arbeidsfordelingen deler mennesket inn i rigide kategorier og begrenser menneskets egenskaper og potensiale ved å gi dem svært spesialiserte arbeidsoppgaver for å effektivisere arbeidet maksimalt. Det er ikke bare i selve arbeidet at mennesket er fremmedgjort, men hele samfunnet blir fremmed på grunn av denne strukturen som gjør menneskene uinteresserte i hverandre og setter sine egne behov foran andres. Som borger i samfunnet separeres vi også fra oss selv og hverdagslivet og søker ofte en mening og trygghet i religion.

Alle formene for fremmedgjøring hos Marx, argumenterer, ifølge Wood, for at det finnes et system eller en helhet basert på et mønster av fremmedgjøring; nemlig det fremmedgjorte arbeidet. I de økonomisk-filosofiske manuskriptene gjør Marx et forsøk på å forstå de økonomiske lovene for det moderne samfunn og gripe fatt i den iboende sammenhengen mellom dem ved å forstå hvordan fremmedgjøringen finner sin plass.

Wood påpeker at blant Marx’ mest framtredende tema finnes blant annet mennesket og fremmedgjøringen fra deres menneskelige verk når det blir forvandlet til en fiendtlige makt som dominerer eller undertrykker deres menneskelige aktiviteter. Marx legger også vekt på at dette er hva han mener når han bruker uttrykkene Entfremdung og Entäusserung.³ For øvrig er dette et mye klarere begrep enn en ‘avstand’ eller ‘unaturlig separasjon’ men kan også bety flere ting. Hos Marx betyr ‘menneskelig verk’ (eller som jeg senere kommer til å bruke, uttrykket ‘objektivering’ eller ‘tingliggjøring’) ikke bare at mennesket skaper materielle produkter men også sosiale utøvelser slik som privateiendom og stat, og tanker og idéer.

Mennesket blir hersket over på varierende måter, både i religiøse illusjoner, av staten og av produktene de produserer i kapitalens ånd.

Før vi går videre med det fremmedgjorte arbeidet ønsker jeg derfor å se hvordan fremmedgjøringsbegrepet utviklet seg fra Hegel og Feuerbach der poenget er å få vise hvordan strukturen i samfunnet ene og alene er årsaken til menneskets fremmedgjøring.

3 Wood 2004 s. 5

13 1.1 Feuerbach og Hegel

Begrepet ‘det fremmedgjorte arbeidet’ kommer fra Hegel som mener at mennesket

umiddelbart gjør seg selv om til en ting, en form som eksisterer i arbeidet. Altså mennesket er det hun gjør; og det hun gjør er å forme materialer til gjenstander som ligger utenfor henne selv. Arbeidet inneholder resultatet av menneskets intensjoner, evner og kunnskaper, og ved å gi det bort mottar vi i bytte det vi trenger for å holde oss i live. Ved å gi fra oss dette arbeidet, dvs. ved å selge sin arbeidskraft, blir vi derfor en annen persons eiendom så lenge vi arbeider for dem.

På grunn av Hegels dominerende posisjon på Marx’ tid, ble mye av hans kritikk og analyse rettet mot Hegel. Forskjellen derimot er som nevnt at Hegel forankrer begrepene sine i den abstrakte åndens egenutvikling, mens Marx’ tilsvarende begreper handler om menneskets praktiske handlinger. Marx’ begrep om aktivitet som en «praktisk» eller «produktiv aktivitet»

blir identifisert ikke bare som en positiv ting, men også som negativt, der hvor Hegel ser kun den positive. Den positive aktiviteten for Marx er menneskets selvbekreftelse med naturen i form av bearbeiding, mens den negative formen for aktivitet er knyttet til fremmedgjøring og dens posisjon det politiske systemet.⁴ Hos Hegel er aktiviteten viktig og ment for å for å forklare menneskets opprinnelse og utvikling generelt, men denne universelle karakteren går på bekostning av arbeidets betydning i den politiske økonomien. Her mister arbeidet all sin betydning. Den er altså ikke like spesifikk som Marx’ teori om arbeidet, den er verken konkret eller ensidig.

Den teoretiske funksjonen som arbeid har hos Marx er nøkkelen til å forstå alle former for fremmedgjøring i det kapitalistiske systemet. For å oppnå den marxistiske formuleringen på problemet har annerkjennelsen av Hegels oppnåelse derfor en stor betydning. Ved å bli klar over den filosofiske betydningen av produktiv aktivitet, kunne Marx ta steget videre fra den politiske økonomien og utarbeide en objektiv antydning.⁵

I likhet med Feuerbach, snudde Marx på en del av Hegels synspunkter, men utvikler

religionskritikken til Feuerbach videre til et samfunnsmessig problem. Jeg ønsker derfor å se på hvordan Marx videreutviklet dette begrepet i den religiøse fremmedgjøringen.

4 Jeg vil senere i teksten omtale denne negative typen arbeid som ‘lønnsarbeidet’.

5Mézsáros, Istávan, Marx’s Theory of Alienation, The Merlin press Ltd. London, 2005. s. 88, 89

14 1.2 Den religiøse fremmedgjøringen.

Flere steder gjør Marx likheter mellom religion og kapitalisme, det er derfor nødvendig å se på strukturen av fremmedgjøringen i religionen sammenliknet med kapitalismen. Marx’ syn på religionen, viser ham som en tilhenger av de unge hegelianske religionskritikerne, spesielt Bruno Bauer og Ludwig Feuerbach. Feuerbach gjør rede for religionen som en illusjon i The Essence of Christianity, den han fremmer idéen om at det er mennesket som har skapt religionen. Det at mennesket kaller Gud for ‘Gud’ er ikke noe annet enn et menneske som objektiveres, en selvstendig skikkelse som er utenfor mennesket.

Feuerbach mener mennesket overfører sine beste egenskaper til Gud, og ved å gjøre dette forlater hun samtidig sine egne. For jo mer mektig og kraftfull Gud blir, jo svakere og ondere blir mennesket. Hvis mennesket byttet ut seg selv med Gud, ville hun lære seg mye mer om seg selv og hvilke muligheter hun har.

Mange av disse synene til Feuerbach ser vi også et gjenkjennelig mønster på hos Marx.

Feuerbachs syn på religionen fører med seg at den er skadelig for mennesket og dette

aksepterer også Marx, og sier blant annet i Contribution to the Critique of Hegel’s Philosophy of Law. Introduction”: «For Germany the criticism of religion is in the main complete and criticism of religion is the premise of all criticism.»⁶

Marx er enig i at mennesket har skapt religionen og at de selv ikke er klar over det men ser også at religionen er en måte å løse sine eksistensielle spørsmål, et slags samholdsprodukt for mennesket. Han sier følgende: «Man makes religion, religion does not make man. Religion is the self- consciousness and self- esteem of man who has either not yet found himself or has already lost himself again» og at mennesket er «the world of man», staten og samholdet. Og denne staten, dette samholdet er det som produserer religionen, et forvrengt verdensbilde ettersom den representerer en forvrengt verden.⁷

For Marx er det altså ikke slik som hos Feuerbach; at religionen er en overføring til

mennesket individuelt, men at det er et sosiologisk fenomen. Marx ser på religionen som et produkt av det samfunnsmessige mennesket og at den oppfyller en viss funksjon som er viktig

6 Marx, Karl og Engels, Friedrich. Collected Works volume 3 Marx and Engels 1843–1844. Progress Publisher, Moskva, 1975. s. 175

7 Ibid.

15

for oss. Det ligger en trøst og en trygget i religionen som menneskene kan støtte seg på for å finne mening i elendigheten i samfunnet, der det kapitalistiske systemet kan legitimeres med at Gud ønsker det slik.

Marx tar opp enda en funksjon som religionen har som skiller seg fra Feuerbach; nettopp det at religionen har en positiv virkning i en elendig situasjon. Religionen er samfunnets grunn for trøst og rettferdighet. Mennesker som bor i et samfunn der de grunnleggende behovene ikke tilfredsstilles, skaper seg en forestillingsverden som gjør elendigheten overkommelig.

Religionen blir derfor et opprør ved at den retter oppmerksomheten mot urettferdige forhold.

Dette hjelper allikevel lite da Marx mener religionen bare er en illusjon og derfor ikke kan rettferdiggjøres på denne måten. Konsekvensene av dette fører til at de urettferdige forholdene kommer til å forbli eller forverres ettersom mennesket ikke ser noen mulighet til å forandre virkeligheten. Funksjonene til religionen er trøst, protest og pasifisering og det er dette Marx har i tankene når han sier at religionen er «folkets opium».⁸

Feuerbach mener som nevnt at religionen er et objekt som er utenfor mennesket, og noe hun taper. Dette er noe Marx tar opp i diskusjonen om objektiveringsprosessen som jeg kommer nærmere inn på i kapittel to som handler om det fremmedgjorte arbeidet. I

«normale»skapende situasjoner har mennesket kontrollen over det produktet hun skaper, men i religionen vil denne kontrollen være omvendt på samme måte som arbeidet under moderne kapitalisme.

Religionen er derfor noe som er uavhengig av mennesket. Mennesket derimot er avhengig av religionen fordi den tilfredsstiller et behov, men tar kontrollen og er skadelig for mennesket selv om det er mennesket selv som har skapt den. Det som skapes kan være hva som helst så lenge det svarer til menneskets behov. Og den virksomheten som skal resultere i det ferdige produktet bestemmes av dette resultatet. Fremmedgjøring for Marx handler om forvrengte relasjoner og kontroll. Når man ser på strukturen av fremmedgjøring hos Marx, ser man at det som opprinnelig var hensikten og målene får som konsekvens at de ikke oppfyller dette.⁹

8 Marx, Engels, Collected Works vol. 3, 1975 s 175

9 Andersson, Lars Alienation: en genomgående linje i Karl Marx’ tänkande, 1997. s. 35

16 1.3 Fremmedgjøring som noe konkret

Marx er enig i at fremmedgjøringen er assosiert med en form for falsk bevissthet om sin egen essens, og at den falske bevisstheten overfor paradigmet er å finne i religionen, spesielt kristendommen. Han er derimot ikke enig i at fremmedgjøringen består av, eller er forårsaket av en slik falsk bevissthet. Fremmedgjøringen handler ikke om at mennesket ikke har forstått sin egen essens eller har feil oppfatning av den, men at dette bare er et symptom på selve fremmedgjøringen . Årsaken til at mennesket oppsøker religion er fordi den gir en form for trygghet, og dette er igjen et uttrykk for fremmedgjøring.

Hegel og Feuerbach mener mennesket er fremmedgjort kun fordi de misforstår seg selv og den virkelige menneskelige tilstanden. Forskjellen er også at de mener at denne illusjonen av en fremmedgjort bevissthet består kun av det første tilfellet, det vil si den negative

påvirkningen av mennesket i form av en misforståelse. Tryggheten som religionen gir mennesket mener Feuerbach og Hegel er en del av den negative konsekvensen av denne misforståelsen.

For Marx er hele fenomenet rundt en fremmedgjort bevissthet noe som kommer til uttrykk så snart vi tar i bruk den motsatte forutsetningen; at den ulykkelige bevisstheten forteller

sannheten i sin karakter som misnøye og ikke som en trøst. Religionen gir altså uttrykk for en livsstil som virkelig er fremmedgjort, tom, degradert og dehumaniserende. Det at mennesket oppsøker religionen forteller at nødvendigheten og søken etter en mening og forståelse av deres tilværelse er etterlengtet. Religiøs elendighet er uttrykket for elendighet generelt, og blir derfor en protest mot en virkelig elendighet. Marx sier følgende: «The struggle against

religion is therefore indirectly a fight against the world of which religion is the spiritual aroma.»¹⁰

Religionen har makten over oss fordi dens falske premisser minner oss om en mening og en tilfredstillelse til våre fremmedgjorte liv. Religiøst håp er «…the fantastic realisation of the human essence because the human essence has no true reality.»¹¹ Religionen gjør altså bare at verden virker som den er tolererbar i et fremmedgjort liv. Den gir oss en illusorisk oppfatning

10 Marx, Engels Collected works vol. 3, 1975 s.175

11 Ibid.

17

om livet som uten denne hadde blitt oppfattet som akkurat det det er: en uforsonet meningsløshet.¹²

Som vi har vært inne på har Marx et helt annet syn på årsakene til fremmedgjøringen. Den tradisjonelle tanken om at det menneskelige liv alltid er meningsfullt for dem som har

«visdommens ånd» til å gripe denne meningen er noe Marx avfeier. Wood mener Marx ikke avviser at fremmedgjøringen kan være en mangel på visdom, men at dette ikke er årsaken til den systematiske fremmedgjøringen i det borgerlige samfunn. Fremmedgjøringen er ekte; vi føler at livene våre er tomme og meningsløse nettopp fordi de er det. Dette er fordi vi lever under tilstander der det å leve et meningsfullt liv er umulig for oss.

Hegels mål derimot er å forsone oss med verden slik den er, og lære oss hva som skal til for at den skal være rasjonell. Han mener også at samfunnet må forandres og være i harmoni med den menneskelige essens. Forskjellen er at både Hegel og Feuerbach setter sin tillit til en fundamental filosofisk visdom. For både Hegel og Feuerbach er det mennesket som mistolker den menneskelige essensen og dette er årsaken til at de derfor har falske og forvrengte

forestillinger om hvordan livene deres burde være. Filosofien skal på den måten hjelpe dem ut fra disse illusjonene og gi mennesket en måte å leve på som samsvarer med den menneskelige essensen.

For Marx er ikke problemet at menneskene mangler en forståelse av hvordan samfunnet burde være, men at mangelen skyldes at de mangler en praktisk måte å utfolde seg på, slik at de får gjort noe meningsfullt enten det er individuelt eller kollektivt for å finne ut hva slags idealer som er verdt å strebe etter. Årsaken til dette er at det er noe konkret et hinder som er utenfor vår bevissthet som står i veien. Det er derfor nødvendig å finne ut hva dette hinderet er for å komme oss unna det.

Kritikken av en falsk bevissthet hos Marx er ment for å gjøre fremmedgjøringen enda tydeligere og få mennesket til å bli klar over dette og motivere dem til å gjøre noe med det.

Marx sier følgende:

The immediate task of philosophy is, which is at the service of history, once the holy form of human self- estrangement has been unmasked, is to unmask the self- estrangements in its unholy forms. Thus the criticism of heaven turns into the criticism of the earth, the criticism of religion into the criticism of law and the criticism of theology into the criticism of politics.¹³

12 Wood. 2004 s. 14

13 Marx, Engels Collected Works vol 3, 1975, s. 176

18

Den religiøse falske bevisstheten er kun et symptom på fremmedgjøringen, og kampen mot den må kun sees på som et aspekt ved selve kampen mot den praktiske fremmedgjøringen, som ikke kan overvinnes før den mer fundamentale praktiske kampen blir suksessfull.

«Religion no longer counts for us as the ground but only as a phenomenon.»¹⁴

Så lenge mennesket lever et fremmedgjort liv, vil vi fortsette å trenge religionen. Marx mener vi må forandre samfunnet for å komme noen vei, og at det ikke kan løses med tanker eller ideologier. Det er en praktisk kamp som først og fremst retters mot samfunnet. Den største kritikken Marx har mot samfunnet er at mennesket ikke får realisert eller virkeliggjort seg gjennom produksjonen. Den menneskelige produksjonen er et viktig aspekt av det som utmerker mennesket. Den produktive virksomheten beskrives av Marx som «funksjonen av den menneskelige organismen».¹⁵

Før vi går videre til «det fremmedgjorte arbeidet» ønsker jeg å gjøre et forsøk på å klargjøre hva som defineres som arbeid, spesielt hos Marx. I kapitalen sier Marx følgende: «Arbeid er, for det første, en prosess mellom mennesket og naturen, en prosess der mennesket gjennom sine egne handlinger formidler, styrer og kontrollerer sitt stoffskifte med naturen».¹⁶

I ordboken defineres arbeid som «fysisk eller åndelig virksomhet som man utøver for å frembringe noe.»¹⁷ Arbeid kan derfor være noe fysisk eller mentalt. Den vanlige definisjonen på arbeid er det vi ofte kaller ‘jobb’, som kan sammenliknes med lønnsarbeid hos Marx. Et arbeid trenger nødvendigvis ikke å handle om å tjene penger; det kan også være noe vi driver med bare fordi vi trives med det, for eksempel. Et arbeid kan derfor være alt fra å fiske eller å strikke, til å sortere skruer på et samlebånd.

På Marx’ tid, under industrikapitalismen så man et skarpt skille mellom arbeidstid og fritid.

Arbeidet var noe som kunne defineres ut i fra tid og sted; aktiviteten utført på arbeidsplassen under arbeidstiden. Oversetter vi ‘arbeid’ fra tysk (‘Arbeit’) medbringer begrepet i tillegg en viss grad av motgang og elendighet, som kommer av at arbeid ble forbundet med noe

negativt.¹⁸

14 Marx, Engels Collected Works vol 3, 1975, s. 176

15 Andersson 1997, s 56

16 Marx, Karl. Kapitalen Forlaget Oktober as, Oslo 2015, s. 224

17 Ordnett.no, Arbeid https://www.ordnett.no/search?language=no&phrase=arbeid [09.06.18]

18 Svendsen, Lars, hva er arbeid, 2017 https://www.civita.no/politisk-ordbok/hva-er-arbeid [09.06.18]

19

«Det fremmedgjorte arbeidet» inneholder Marx’ første forsøk på en systematisk teori om kapitalismen. Det filosofiske begrepet om fremmedgjøring er ifølge Wood for uklart og metaforisk for å gjennomføre funksjonen den var ment for hos Marx.¹⁹

Teorien hans beskriver hvordan mennesket blir fremmed (Entfremdung), fra deres artsessens (Gattungswesen) ved å arbeide under det kapitalistiske systemet. Som et resultat av

samfunnets struktur blir mennesket fremmedgjort fra seg selv ved at det ikke lenger har mulighet til å bestemme over eget liv og skjebne.

I neste kapittel skal jeg ta for meg det fremmedgjorte arbeidets fire aspekter hos Marx og sener se nærmere på hva slags betydning det har for mennesket.

19 Iztávan Mészáros hevder derimot at teorien om fremmedgjøring hos Marx er grundigere enn sine tidligere forgjengere, og at det fremmedgjorte arbeidet hos Marx og de nødvendige konsekvensene utgjør kjernen i Marx’

teori: det marxistiske systemet. Wood mener dette blir for banalt å mene, for selv om de tidligere skriftene til Marx både er originale, dype og rike både i sosialt og filosofisk innsyn, kan de ikke bli kalt for grundigere med mindre man har lite kjennskap til hva slags egenskaper denne termen betegner. Kapitalen derimot, kan defineres som et system, men beskriver ikke et «fremmedgjort system». Se Mézsáros 2005 s. 93 og 96. Og Wood 2004 s. 5 For videre diskusjon.

20

Kapittel 2

Det fremmedgjorte arbeidet

Bakgrunnen og grunnlaget for analysen av det fremmedgjorte arbeidet finner vi i hovedsak i Marx’ Økonomisk-filosofiske manuskripter fra 1844 der han går igjennom og analyserer arbeidslønn, kapitalens profitt og grunnrente i nasjonaløkonomiens forutsetninger. Han mener blant annet at deres system viser med egne ord at arbeideren reduseres til en vare, og at

hennes «elendighet står i omvendt forhold til hennes produksjon og makt²⁰.» Det Marx mener med at arbeideren blir redusert til en vare forklarer han gjennom de ulike forholdene hun står ovenfor under det fremmedgjorte arbeidet; et forhold der hun blir nødt til å selge sin

arbeidskraft og fører til en mangel på forståelse og kontakt med sin menneskelige egenskaper og potensiale. For Marx er den mest essensielle og viktigste egenskapen hos mennesket arbeidet, og at forholdene under kapitalismen ikke legger til rette for menneskets utfoldelse og deres menneskelige egenskaper, men fører menneskene fra hverandre og deler samfunnet opp i to klasser: eiernes klasse og de eiendomsløse arbeidernes klasse.²¹

Arbeidet er en viktig og ikke minst nødvendig egenskap hos mennesket. Ikke bare bruker mennesket arbeid for å overleve, men det ligger en mye dypere og meningsfull aktivitet i det å arbeidet enn å tjene til livets opphold. Arbeidet er en aktivitet der mennesket kan utfolde seg, utvikle sine ferdigheter og skape noe vi kan identifisere oss selv med. Som nevnt tidligere, er ideen om arbeidets verdi noe som kommer blant annet fra Hegel som i likhet med Marx mener at det som blant annet skiller vår art fra andre dyr er at vi er et arbeidende vesen, som istedenfor å tilpasse seg omgivelsene forandrer omverden til å dekke våre behov. For Hegel blir mennesket seg selv og får en bevissthet ved å se sitt eget produkt av arbeidet i de ytre omgivelsene, og verden fremtrer derfor som noe som ikke er fremmed for oss, men noe vi kan identifisere oss selv med. Vårt mest fundamentale karaktertrekk som menneske er utfoldelse og frihet til å bestemme over egen virksomhet.

Marx mener imidlertid at de fleste som arbeider ikke gjør det for å uttrykke seg selv, men utelukkende fordi de er tvunget til det. Mennesket arbeider så å si hele tiden i den forstand at

20 Marx, Engels 1991, s. 189

21 Ibid.

21

vi bearbeider naturen, og når Marx sier at vi ikke gjør det for å uttrykke oss selv, mener han at måten vi under kapitalismen blir tvunget til å arbeide på ikke samsvarer med den måten vi burde arbeide på. Det å bestemme over seg selv og ha kontrollen over eget arbeid er ikke tilstede under de kapitalistiske forholdene der lønnsarbeidet dominerer og produktet vi skaper fjernes fra arbeideren så snart det er produsert og isteden tilhører den som betaler lønna til arbeideren.²²

Under slike forhold som nevn ovenfor blir menneskets vesen omgjort til et middel for deres eksistens: For å fortsette sin eksistens, må arbeideren drive lønnsarbeid, dvs. hun må selge sin arbeidskraft for å tjene til sitt livsmiddel. Og jo mer arbeid som blir lagt ned i produksjonen, jo større blir resultatet: . Men desto mindre verdi mottar arbeideren selv. Arbeideren synker i verdi i den forstand at hun sliter seg ut og blir enda mer fremmedgjort jo mer hun arbeider.

Marx sier følgende; «Arbeideren blir stadig fattigere jo mer rikdom han produserer og jo mer hans produksjon øker i makt og omfang. Arbeideren blir en stadig billigere vare jo flere varer han produserer. I samme grad som tingenes verden stiger i verdi, vil menneskenes verden synke i verdi.»²³

Marx kritiserer sin samtids økonomer for å se på de eksisterende forholdene som «naturlige»,

«evige» og «opprinnelige». Forhold som eiendom, marked, penger og skillet mellom arbeid og kapital er lang fra naturlige, evige og opprinnelige og ifølge Marx har de oppstått fra historien. Dette har ført til en struktur i samfunnet der mennesket har blitt offer for en forvrengt karakter. Alle disse forholdene er et uttrykk for et samfunn der arbeidet og mennesket er fremmedgjort, der mennesket ikke lenger er i harmoni med sin menneskelig karakter og essens. «Det fremmedgjorte arbeidet» er selve kjernen i Marx’ teori om fremmedgjøring og blir hovedfokuset i dette kapittelet.

Produksjonen forandrer seg og utvikles av historien og måten å produsere på er totalt forandret i det moderne samfunn sammenliknet med steinalderen og middelalderen. Når mennesket forandrer sin produksjon, forandrer hun også seg selv. Hun får nye behov som skal tilfredsstilles og utvikler seg derfor som menneske.²⁴ Dette er hva Marx mener med at

mennesket ikke bare produserer ting, men også sin egen natur og er den eneste arten som gjør det. Denne endringen i natur er også bestemt av den tiden hun lever på. Selv om arbeidet som fisker eller baker innebærer så å si den samme type arbeid, er måten man tenker og arbeider

22 «Den som betaler lønna» blir referert til som «kapitalisten» i resten av oppgaven.

23 Marx, Engels 1991, s. 191

24 Hun trenger helt andre ting som ikke fantes før i tiden, for eksempel bensin til bil, vaskemaskiner, telefon osv.

22

på noe som skiller seg mellom ulike historiske epoker.²⁵ For å forstå hvorfor arbeidet under slike forhold i samfunnet, det vil si under kapitalismen, er fremmedgjørende må vi ta for oss de ulike egenskapene arbeidet innebærer for mennesket.

Alle mennesker arbeider. Enten det er et lønnsarbeid eller annen form for produksjon,

arbeider vi så å si hele tiden. Vi arbeider når vi lager mat til oss selv eller familien, vi arbeider når vi fører vårt eget regnskap eller når vi strikker. Marx definerer arbeid på følgende måte i Kapitalen, kapittel fem, der han skriver om arbeidsprosess: «Arbeidet er, for det første en prosess mellom mennesket og naturen, en prosess der mennesket gjennom sine egne

handlinger formidler, styrer og kontrollerer sitt stoffskifte med naturen.» Videre sier Marx at dette ikke er arbeid som dreier seg om de dyriske instinktmessige formene for arbeid, og at det ligger en «..uhyre tidsavstand mellom det samfunnet der arbeideren opptrer på

varemarkedet som selger av sin egen arbeidskraft og den urtidstilstanden da det menneskelige arbeidet enda ikke hadde kastet av seg sin første instinktmessige form» selv om produksjon av bruksverdi eller goder skjer for kapitalisten og er under hennes kontroll, forandrer ikke dette produksjonens allmenne natur.²⁶

Vi må derfor skille mellom et arbeid som er frivillig og et arbeid under tvang, dvs.

lønnsarbeidet. Med tvang menes det at du selv ikke bestemmer hvordan, hvorfor eller hvilket type arbeid du skal gjennomføre, men er styrt av den som eier din arbeidskraft. Selve arbeidet kan være begge deler, enten et lønnsarbeid eller et arbeid mennesket utfører under naturlige omstendigheter, der de er i kontroll over produksjonen. Arbeid var av en helt annen karakter før i tiden, og er av samme typen som et ikke- fremmedgjørende arbeid fordi man kunne styre arbeidstid og produksjon selv, og er derfor under denne kategorien. Etter industrikapitalismen startet dette arbeidet å likne mindre på det arbeidet som korresponderer med den

menneskelige naturlige måten å arbeide på.

La oss se nærmere på hvordan de før-kapitalistiske forholdene artet seg.²⁷ Da menneskene levde under den tidligere kapitalismen ville en skomaker eller møbelsnekker ha eiet sin egen butikk, bestemt sin egen arbeidstid og jobbforhold, skapt og formet sitt eget produkt, og hatt noe å si angående pris eller hva det kunne byttes i. Forholdene til dem man jobbet sammen med var også av en mer personlig karakter enn det det har blitt i moderne tid. Et forhold som

25 Månson, Per, Karl Marx: en introduktion, Bokförlaget Daidalos AB, Göteborg 1993, s. 44

26 Marx 2015 s. 223-224.

27 Teorien om fremmedgjøring mener ikke at «alt var bedre før» eller at slaver var lykkeligere enn

lønnsarbeiderne men at de begge er offer for en utnytting, og det er lønnsarbeidernes utnytting i det moderne kapitalistiske samfunnet som er i fokus hos Marx.

23

var mye mer tilgjengelig og nært, og hele arbeidsprosessen var til stede som en helhet man kunne se og oppleve hele resultatet av. Hvis du var en baker, for eksempel, ville du produsert brød hver dag og solgt det til folk i ditt lokalsamfunn. Brødet og brødbakingen var noe du kunne identifisere deg med fordi det var ditt produkt og skapverk, og du var selv ansvarlig for at alle ingrediensene ble samlet og satt sammen slik at du kunne bake brødet. Du identifiserer deg med dette arbeidet fordi det er dette du er flink til, og ikke minst det du har valgt å leve av. Du skaffer deg selv råvarer som gjær og mel fra bønder og andre kjøpmenn, og du er derfor med på hele prosessen fra råvare til ferdig produkt.²⁸ Denne kontakten med bøndene og kjøpmennene er også til stede når du selger brødet ditt, fordi du vet hvem som kjøper dem og får dermed innblikk i hele prosessen fordi arbeidet er under din kontroll.

Produksjonen var så å si fysisk arbeid utført av håndverkere eller bondefamilier og utført med enke redskaper og produksjonen handlet om å dekke behovene til produsenten eller en liten gruppe som kjøpte varene. Det er ikke bare før i tiden at slikt arbeid eksisterte, men er noe sjeldnere på grunn av industrikapitalismen som førte til at bakerier som nevnt i forrige avsnitt står ovenfor helt andre utfordringer, og det blir vanskeligere å drive lønnsomt på grunn av konkurranse. Et selvstyrt bakeri står nemlig i stor fare for å bli utkonkurrert av en større bedrift som klarer å produsere mer brød for mindre penger. For å fortsatt ha et levebrød blir du kanskje tvunget til å legge deg under denne bedriften eller ta deg arbeid som baker hos dem. Bakeren som før var sin egen sjef, som hadde noen få ansatte som jobbet for henne kan også omtales som en kapitalist, men kan ikke forståes på samme måte, eller er ikke av samme type kapitalist som Marx snakker om.

Da industrikapitalismen kom, kunne produksjonen utvides på grunn av dampmaskiner og andre hjelpemidler og endte som sagt med at små bedrifter ble utkonkurrert og flere fikk seg arbeid under disse store bedriftene. Flere arbeidere ble tvunget til å ta slike jobber og måtte ofte jobbe opp til 12 timer i strekk og hadde lite eller ingen påvirkning på sin egen

arbeidssituasjon eller produkt.²⁹

Et annet kritisk aspekt som kan oppstå i en slik situasjon beskrevet ovenfor er at lønnsarbeidet blir redusert og fordelt over flere arbeidere for å skape mer effektivitet. Det førte til en

28 Det kan diskuteres om det er et bestemt valg for deg å jobbe som baker eller ikke, men poenget her er at en slik måte å jobbe på er mer under din kontroll, uavhengig om dette er et arbeid du ble nødt til å ta eller ikke av økonomiske årsaker. Det

29Gisle, Jon, Stolz, Gerhard og Aarvaag Stokke, Torgeir, Arbeidstid https://snl.no/arbeidstid [09.06.18]

24

spesialisering. I slike jobber trengs det derfor ikke nødvendigvis en bakers ferdigheter til, fordi oppgavene er såpass lette og enkle slik at enhver har muligheten for å foreta et slikt arbeid. Eksempelet illustrerer at mennesket ikke får muligheten til å utfolde seg eller utvikle sine ferdigheter som de potensielt er i stand til. Mennesket blir med andre ord brukt i et arbeid der målet er å skape mest mulig profitt, eller merverdi som Marx selv kaller det, og får derfor arbeidsoppgaver som kunne ha vært utført av én person som heller blir fordelt mellom flere arbeidere.

Resultatet av arbeidet er nemlig større enn det som samlet går med til å reprodusere

arbeidskraften, for som lønnsarbeider selger du din arbeidskraft, og vi må derfor gjøre rede for skillet mellom arbeid og arbeidskraft. Arbeidet tilsvarer arbeidskraftens bruksverdi når det kommer til å skape produkter som har mer verdi enn den selv har, dvs. bytteverdi med Marx’ begrep. Det tar nemlig mindre tid enn én dags arbeid på å produsere én dags arbeidskraft, med andre ord, den samlede verdien som har blitt til ved åtte timers arbeid tilsvarer noen tusen brød som har mer verdi enn det arbeideren får i lønn. Hvis vi tar et lite regnestykke kan vi se at for eksempel 60% av verdien går til lønn og reproduksjon (mel utstyr osv.) og de resterende 40% er merverdien som går rett til kapitalisten. I følge Marx produserer som sagt arbeideren alltid mer enn sin egen verdi, hvert eneste minutt av hennes arbeid, og de 40% av arbeiderens skapte verdier tilfaller alltid kapitalisten gjennom hele arbeidsdagen.

Gjennom å eie andres arbeidskraft, sikrer kapitalisten merverdien og utbytter dermed arbeiderne.³⁰ Effektiviteten av å gi arbeiderne færre oppgaver ønskes som sagt for å få mest mulig merverdi slik at bedriften tjener mest mulig på kortest mulig tid, og det tas derfor ofte lite eller ikke noe hensyn til menneskets frihet til å velge over sitt eget arbeid og begrenser deres utfoldelse når de arbeider.³¹

Tilbake til eksempelet. Som tidligere baker i ditt eget bakeri blir du nå tvunget til å jobbe under en større bedrift der du blir satt til å putte mel oppi en maskindrevet beholder som elter deigen for deg. Det eneste du nå gjør er å ha ansvaret for at det kommer en viss mengde mel oppi beholderen og ikke noe mer, (kanskje trykke på en knapp,) og resten av prosessen er det noen andre eller maskiner som tar seg av. Som nevnt tidligere krever dette ikke noen form for ferdigheter slik som du var vant med når du selv drev ditt eget bakeri. Etter en slik

helomvending av måten å arbeide på ser du ikke lenger prosessen i ditt eget arbeid, du er ikke

30 Marx’ analyse av det fremmedgjorte arbeidet legger et viktig fundament for hans senere analyse av arbeidsprosess og merverdi som jeg ikke kommer til å gå videre inn på her.

31 Birkeland, Åsmund, Karl Marx- Arbeid, Kapital, Fremmedgjøring, Falken forlag, 1992 s. 113

25

lenger i kontakt med det du skaper, og alle sidene av arbeidet bestemmes av noen andre. Du eier verken produktet eller retten til å bestemme selv hvor mye du skal produsere. Dette er bestemt ut i fra markedet: Tilbud og etterspørsel dikterer lønnsomheten i arbeidet. Denne avtalen inngår du med kapitalisten i det du legger deg under hennes arbeid, og det dekker derfor ikke noe behov hos deg som menneske, «men er bare et middel til å dekke behov som ligger utenfor det.»³² For Marx betyr dette at du ikke lenger er i kontakt med deg selv og din egen produksjon slik du var før i eget bakeri. Under et slikt arbeid vil du heller ikke ha noe glede av arbeidet, slutter ofte å tenke klart eller bry seg noe særlig om å utføre jobben.

Arbeideren sliter seg selv ut, og mangler yrkesstolthet. Du er heller ikke i kontakt med dine kunder eller medarbeidere på samme måte, og du har gått fra å produsere og selge brød til folket, til å selge arbeidskraften din til bedriften. Ikke nok med det, men bedriften kan også selge brødet til andre land, så du ser heller ikke noe til dem som skal spise det. Dette fører til at mennesket blir fremmed for samfunnet og andre mennesker som jeg kommer inn på senere i kapittelet under 2.6 Fremmedgjøring fra andre mennesker. Dette arbeidet er nå fullstendig fremmedgjort fordi arbeideren har ingen kontroll lenger.

Det å jobbe slik under en stor bedrift er åpenbart når det skal produseres såpass mye brød.

Argumentet som hevder at kapitalismen skaper arbeidsplasser for alle, og at noen må ta slike jobber kan også ha sine fordeler. Spørsmålet er hva slags betydning har en slik måte å arbeide på egentlig for menneskenes liv, og hva som er konsekvensene av å arbeide på en slik

fremmedgjørende måte? Før vi tar for oss spørsmål som dette, skal jeg gå igjennom det første aspektet ved det fremmedgjorte arbeidet, og det som legger grunnlaget for hele prosessen av arbeidet, en fremmedgjøring fra menneskets bearbeiding av naturen, en tingliggjøring der vi skaper et produkt.

2.1 Fremmedgjøring fra arbeidsproduktet: Tingliggjøring

Det første forholdet i det fremmedgjorte arbeidet er arbeiderens forhold til sitt eget arbeidsprodukt, også kalt for tingliggjøring. Om tingliggjøring sier Marx følgende:

«Arbeidsproduktet er det arbeidet som er fiksert i gjenstanden, som er gjort til en ting, det er en tingliggjøring av arbeidet. Virkeliggjøringen av arbeidet er dets tingliggjøring.»³³

32 Marx, Engels 1991, s. 195. (Det kan hende man kan oppnå andre behov gjennom arbeidet enn bare det å tjene penger, men akkurat i eksempelet med bakeren ser vi at det nå kun blir et middel til å dekke behov).

33 Ibid. s. 191,192

26

Resultatet av arbeidet som blir lagt ned i produksjonen er altså produktet, eller det tingliggjorte arbeidet.

Videre sier Marx at denne tingliggjøringen i de industrikapitalistiske³⁴ forholdene fjerner arbeideren fra virkeligheten og at tingliggjøring fremtrer som et tap av gjenstanden og et slaveri under den mens tilegnelsen framtrer som fremmedgjøring, som avståelse.³⁵ Det vil si at hele situasjonen ved tingliggjøring skaper en fremmedgjøring fra selve tingen eller

produktet som arbeideren skaper på grunn av mangel på kontroll over egen produksjon. Når vi arbeider, produserer vi mer enn bare en vare, vi produserer også slik at vårt eget arbeid, altså arbeidskraften vår blir til en vare for bedriften. Vi selger vår egen arbeidskraft på samme måte som bedriften selger varen som blir produsert. Marx mener at dette produktet som vi skaper, er utenfor vår makt og avhengighet og blir derfor fremmed for oss.

Vi har tidligere vært inne på at mennesket arbeider mer eller mindre hele tiden fordi det bearbeider naturen rundt seg til enhver tid, enten det er i form av å knyte på seg sko, eller å smøre seg en brødskive. Dette er også en form for tingliggjøring men skiller seg i måten de blir utført på fordi det tingliggjorte arbeidet er ikke under menneskets kontroll. Når Marx snakker om tingliggjøring er det den typen arbeid vi gjør når vi driver lønnsarbeid.

La oss ta en titt på hva det vil si å skape et produkt. Hos Marx er bruk og bearbeiding av naturen, altså produksjonen det mest grunnleggende for mennesket. Menneskets produktivitet og skapende virksomhet er blant annet det som gjør oss til mennesker. Vi bruker naturen for å overleve, og blir med andre ord i ett med den i det vi bearbeider den. Naturen er menneskets materiale for å realisere seg selv, og vi klarer oss derfor ikke uten den. Dette gjelder som sagt ikke bare for å overleve i form av fysiske ting som mat og husly, men innebærer også en bevissthet i produksjonen som må være til stede. Når mennesket skaper noe, er dette vår måte å virkeliggjøre oss selv på, vår måte å skape noe som tilhører oss. Vår virkelighet er at vi er i kontakt med vår egen natur og bearbeider den om til noe som er vårt eget, men når denne tingen, eller dette produktet av naturen ikke lenger er noe som vi har et forhold til, vil dette ødelegge en viktig del av hva de vil si å være i ett med seg selv. Med forhold menes en relasjon til produktet vi skaper. Det er ikke lenger under vår kontroll, og vi har ikke eiendomsretten over noe vi selv har produsert.

34 Marx bruker uttrykket «den nasjonaløkonomiske tilstand». Marx, Engels, 1991, s. 189

35 Marx og Engels, 1991 s. 191,192

27

Når vi skaper noe fra naturen, vil vi kunne eksperimentere og prøve oss frem til å se hva vi kan mestre. Vi vil utvikle oss til å bli bedre på det vi gjør, og til slutt finner vi det vi får til best, det vi syns er mest spennende og utvikler denne egenskapen videre. Ta eksempelet med bakeren igjen: Å finne den beste oppskriften på det beste og ferskeste brødet er noe vi får til bedre og bedre jo oftere vi gjør det, og det blir med andre ord en aktivitet vi mestrer og trives med å gjøre. Et slik produkt som brødet er noe vi kan identifisere oss selv med, i den forstand at det er blitt en særegen egenskap ved oss selv som individ, dermed er ikke denne type arbeid fremmed for oss fordi den er under vår kontroll. Det arbeidet som vi blir tvunget til å gjøre derimot, begrenser arbeideren til å gjøre små ting som å helle mel oppi en stor beholder som lager brød, og man trenger ikke lenger kunnskapen om å lage brød. I et slikt arbeid finner ikke arbeideren noen form for tilfredstillelse eller identitet i det hun gjør.

Som nevnt tidligere omtaler Marx denne type arbeid som lønnsarbeidet og skiller det fra arbeid nevnt ovenfor som er under vår kontroll. I et slikt lønnsarbeid får ikke arbeideren eksperimentere og funnet sine beste egenskaper på samme måte. Hun får ikke utviklet seg som individ og klarer ikke definere seg selv, eller brukt sine potensielle egenskaper og vist seg fra sin beste side.

Videre sier Marx at «Arbeideren legger sitt liv i tingen»³⁶og jo mer arbeideren sliter seg ut i dette arbeidet, jo sterkere blir fremmedgjøringen. Den tinglige verden som hun skaper, gjør hun derfor om til sin egen motpart, og blir derfor også fattigere i seg selv og i sin «indre verden» og derfor eier hun også mindre som sitt eget. Marx gjør her en sammenlikning med religionen på samme måte, ved at jo mer mennesket satser på Gud, desto mindre beholder det av seg selv. På samme måte legger arbeideren sitt liv i tingen, men at denne tingen ikke tilhører henne, men tingen.

Jo større denne virksomheten er, jo mindre ting får altså arbeideren. Det som hans

arbeidsprodukt er, det er han ikke. Jo større dette produktet er, jo mindre blir altså han selv.

Arbeiderens fremmedgjøring overfor sitt produkt innebærer ikke bare at hans arbeid blir til en ting, til en ytre eksistens, men også at det eksisterer utenfor ham, uavhengig av ham og fremmed for ham, og blir til en selvstendig makt som opptrer som hans motstander, og at det liv som han har gitt tingen, opptrer som en fiende, som en fremmed for ham.³⁷

Naturen er et eksistensmiddel for mennesket. Dette er fordi naturen gir oss arbeid, den gir oss det som trengs for å skape noe, men den gir også selve arbeidet i seg selv. la oss se videre på hva Marx sier om dette.

36 Marx, Engels 1991, s. 192

37 Ibid. s. 192, 193.

28

2.2 Naturen som eksistensmiddel i dobbelt forstand

Det er to dimensjoner av hva bearbeiding av naturen gir av eksistensmidler til mennesket. På den ene siden gir naturen arbeid, men på den andre siden gir den også arbeideren det hun trenger for å overleve. Marx sier følgende: «…på samme måte som naturen gir arbeidet eksistensmidler, i den forstand at arbeidet ikke kan eksistere uten ting som det rettes mot, så frembringer naturen på den andre side også eksistensmidlene i den snevre betydning, nemlig midlene til arbeiderens fysiske eksistens.» Jo mer arbeideren tilegner seg denne ytre verden gjennom å arbeidet vil hun også frata seg eksistensmiddelene i dobbelt forstand for det første fordi under lønnsarbeidet slutter den sansbare verden å være en ting som tilhører hennes arbeid, det vil si, være et eksistensmiddel for hennes arbeid; for det andre ved at den også slutter å være et eksistensmiddel i direkte forstand, et middel til hennes fysiske eksistens.

Arbeideren får arbeid og eksistensmidler og gjør at hun eksisterer først og fremst som en arbeider, og for det andre som et fysisk subjekt.³⁸ Videre sier Marx at dette fører til at arbeideren kan opprettholde sin eksistens kun som fysisk subjekt, og at hun er arbeider bare som fysisk subjekt.

Her trengs det en ytterligere forklaring. Det Marx mener er ved bearbeiding av naturen på den ene siden, fratar arbeideren seg eksistensmidlene som naturen gir mennesket. For å lage et brød, trengs det vann, gjær, kanskje litt salt, og mel. Disse er naturens eksistensmidler som skal til for å produsere brødet. Når dette arbeidet, dette brødet ikke tilhører arbeideren blir derfor eksistensmidlene fratatt. På denne måten gir naturen arbeidet i form av å lage brød. På den andre siden, gir naturen også midlene til arbeiderens fysiske eksistens. For uten naturen får ikke arbeideren noe arbeid, og uten arbeid kan heller ikke arbeideren overleve. Naturen gir ikke bare arbeid, men også ressurser til å overleve i form av å kunne ha råd til å skaffe seg det man trenger. Hun bruker naturen i arbeidet, men denne bruken er som sagt ikke under hennes kontroll og «arbeideren forholder seg til produktet av sitt eget arbeid som en fremmed ting.»³⁹ Fremmedgjøring av arbeidsproduktet ser derfor ut til å innebære en mangel på relasjon til egen produksjon. Mangelen på nærhet kommer som sagt av at Marx mener mennesket er i ett med naturen og måten man bekrefter seg selv på er gjennom en objektivering eller

tingliggjøring av bearbeidet natur. Når du arbeider for noen andre slik vi ser at bakeren gjør

38 Marx, Engels, 1991, s. 193, 194

39 Ibid. s. 192

29

når hun må ta seg jobb i fabrikken, er det som i utgangspunktet skal være et arbeid mennesket kan virkeliggjøre og realisere seg i noe som ikke lenger blir realisert.

I «Comments on James Mill» som Marx skrev før de «Økonomisk- filosofiske

manuskriptene», skriver han blant annet at objektene vi skaper i arbeidet blir vår bekreftelse på vår individualitet og menneskehet. Marx sier følgende: «Our products would be so many mirrors in which we saw reflected our essential nature.»⁴⁰ Arbeidets resultat er selve

aktualiseringen av arbeidet, og fordi mennesket er bevisste på sine egne handlinger, er de også i stand til å se på forandringene de foretar seg av naturen som en måte å uttrykke seg selv på.

Mennesket kan gjenspeile seg selv i sitt eget produkt. De ser på objektene eller resultatene av det de skaper på en slags bekreftende måte eller beviset deres kapasitet, hva de er i stand til, og meningsfullheten i deres liv.

Videre sier Marx om privateiendommen «…my work would be a free manifestation of life, hence an enjoyment of life. Presupposing private property, my work is an alienation of life, for I work in order to live, in order to obtain for myself the means of life. My work is not my life.»⁴¹Menneskets individualitet og natur bli bekreftet i arbeidet fordi arbeidet er en bekreftelse på det individuelle liv. Arbeidet er derfor en aktiv egenskap. Individualiteten er fremmedgjort i lønnsarbeidet på et nivå som fører til at denne aktiviteten heller er noe vi legger hat på, en tortur som heller likner på et arbeid fremfor å være det. Det er bare gjennom en tvang at dette arbeidet finner sted, og kommer ikke fra en indre essensiell drivkraft.⁴² Arbeideren jobber ikke for å virkeliggjøre seg selv, men kun for å opprettholde seg selv fysisk. Wood tenker dette er hva Marx mener når han sier at arbeidet bekrefter arbeiderens individualitet eller menneskehet. Wood skriver følgende: «It is only through contemplating the finish product of my activity that I become truly conscious of the successful exercise of my powers, and thus consciously verify the fact of my own self- actualisation.» Som nevnt tidligere, er det gjennom produktet av arbeidet at mennesket kan realisere betydningsfullheten av et liv som er virkeliggjort gjennom aktiviteten. Arbeidet er ikke bare et middel og et tilbehør til livsprosessen, men involverer også, både i produksjonen og bruken, menneskets

40 Marx, Engels-, Collected Works, Volume 3, 1975, s. 228

41 ibid.

42 Ibid.

30

selvbevisste uttrykk, som derfor fungerer som et hjelpemiddel for den menneskelige selvbevisstheten.⁴³

Marx fokuserer mye på tingliggjøring og hvordan resultatet av arbeidet viser seg som et objekt, men vil det si at arbeid som ikke produseres gjennom fysisk å forme naturen og omgivelsene ikke på samme måte kan sammenliknes? Arbeid som å bygge hus, sy klær eller bake brød er alle arbeid som skaper et fysisk produkt, men jobber som ikke innebærer et resultat som er fysisk, slike som lærere, psykologer og andre serviceyrker ser ikke ut til å falle utenfor kategorien av fremmedgjøring hos Marx. En objektivering av arbeid er ikke bare resultatet av en fysisk eksistens, men må forståes som et resultat av hvordan mennesket forvandler verden rundt seg. Et hvilket som helst arbeid som bidrar til samfunnet, bidrar også til funksjonen av å skape menneskets verden gjennom arbeid, og bidrar derfor til

objektiveringen av menneskets artsliv.⁴⁴

Objektiveringen innebærer for Marx at kvinner og menn mer eller mindre eier det de selv har produsert, og at relasjonen til deres objekt er tilegnelsen av det. Det å produsere noe betyr ikke naturligvis at du eier produktet, men i utgangspunktet er dette noe Marx mener er en naturlig måte å identifisere seg på, og det er derfor viktig at selv om vi ikke eier produktet, så eier vi retten over det. Det vil si, så lenge vi produserer noe for noen andre og velger å gi det videre til noen andre så er dette noe vi selv burde ha kontrollen over.

Disse synene ser vi likheter til også hos John Locke. I følge Locke er statens oppgave å sørge for at mennesket beskyttes av individets rettigheter, som vil si å beskytte eiendomsretten.

Mennesket skal ha frihet til å gjøre det hun vil med sin egen eiendom, og har man skapt noe er dette forutsetningen for å beholdet det. Hvordan du tilegner deg noe, hvis du for eksempel plukker et eple, så er dette noe som tilhører deg på samme måte som når du bearbeider eplene og lager syltetøy med det. Hvis noen tar dette arbeidet fra en, er dette praktisk talt tyveri. I likhet med Marx mente Locke også at det å produsere noe handler også om å ha retten til å bestemme over sitt eget produkt, hvordan man vil bruke det, enten det er å selge det eller å gi det bort.⁴⁵

43 Wood, 2004, s. 38

44 Ibid. s. 39

45 Uzgalis, William, "John Locke", Stanford Encyclopedia of philosophy https://plato.stanford.edu/entries/locke/

[09.06.18]

31

Innflytelsen over vårt eget arbeid er med andre ord en forutsetning hos Marx for å leve i harmoni med oss selv, omgivelsene og andre mennesker. Innflytelsen på arbeidet kan ofte variere fra arbeid til arbeid, derimot på Marx tid kan den sies å være helt fraværende med tanke på makten som kapitalisten hadde over industriarbeiderne sine. Hvis vi tar

utgangspunktet i vår egen tid, kan denne innflytelsen på vårt eget arbeid variere en del fra Marx tid, og dette er noe jeg kommer tilbake til senere i oppgaven, og når jeg diskuterer graden av fremmedgjøring.

Vi har nå sett på konsekvensene av hvordan arbeideren blir fremmedgjort fra sitt eget produkt, og hva det innebærer å bearbeide naturen for mennesket. Vi har sett at naturens

eksistensmidler på den ene siden skaper arbeid, og at den på den andre siden gir arbeideren det hun trenger for å overleve og som nevnt tidligere er denne fremmedgjøringen større jo mer arbeideren tilegner seg denne naturen gjennom arbeidet. La oss se på det neste forholdet under arbeidet, som handler om arbeiderens forhold til selve produksjonshandlingen.

2.3 Fremmedgjøring fra produksjonshandlingen

Som en følge av at arbeideren ikke har kontroll over sitt eget produkt under det fremmedgjorte arbeidet, har hun heller ikke kontrollen over sin egen arbeidssituasjon.

«Fremmedgjøringen viser seg ikke bare i resultatet men også i produksjonshandlingen, i selve produksjonsvirksomheten.»⁴⁶

Videre sier Marx at arbeideren kan ikke være fremmed fra sitt eget produkt uten å være fremmed for seg selv i produksjonsvirksomheten, fordi produktet bare er et sammendrag, et resultat av selve produksjonen. Selve arbeidet er lagt opp slik at bakeren vår skal kunne produsere mest mulig på kortes mulig tid for å skape overskudd eller merverdi til bedriften som vi så vidt var innom innledningsvis, og hun kan derfor ikke kontrollere dette selv.

Arbeidet er igjen noe utenfor arbeideren og tilhører ikke hennes vesen som da vil si at hun ikke kan bekrefte seg i sitt arbeid som vi tidligere var inne på i forrige kapittel der vi ser at mennesket bekrefter seg gjennom produksjonen. Marx sier følgende om fremmedgjøring av arbeidet og hva det består av:

46 Marx, Engels 1991, s. 195.

32

For det første, i at arbeidet er noe utenfor arbeideren, dvs. ikke tilhører hans vesen, at han derfor ikke bekrefter sitt arbeid men fornekter seg, at han ikke føler seg vel, men ulykkelig, at han ikke utvikler noen fri fysisk og åndelig energi men sliter ut sin kropp og ødelegger sin ånd” ⁴⁷

Konsekvensene blir de samme som ved produktet- har vi ikke mulighet til å kontrollere eller bestemme over vårt eget produkt, har vi heller ikke kontroll over hvordan arbeidet skal

utføres, siden dette allerede er bestemt av noen andre, nemlig den som kjøper vår arbeidskraft.

Arbeideren som selger arbeidskraften sin, har med andre ord «solgt seg selv» mot at

kapitalisten kan bestemme over måten arbeidet skal utføres på, på lik linje med bestemmelsen over produktet.

Som vi var inne på tidligere, er arbeid i industrikapitalismen kun et middel til å dekke behov som ligger utenfor det, og fremmedgjøringen viser seg derfor kun når arbeideren ikke er på jobb, og føler seg kun fri når man ikke arbeider. Det å føle seg fri er noe vi burde føle hele tiden, selv når vi er på jobb. De fleste som arbeider gleder seg til arbeidsdagen er over, eller når helgen (for de som ikke jobber helg) og feriene kommer fordi de kan mer eller mindre styre sitt eget liv kun på denne tiden, slappe av og gjøre det de har lyst til.

«Dette gjør at mennesket (arbeideren) føler at det handler fritt bare i sine mer dyriske funksjoner» sier Marx, og at det «ikke føler seg noe mer enn et dyr i sine menneskelige funksjoner.»⁴⁸ Det vil si, når vi spiser, drikker osv. på fritiden, er dette dyriske funksjoner (som også er menneskelige) men som blir til de menneskelige, mens de menneskelige funksjonene som arbeid blir til dyriske. Det er nødvendig å påpeke at med «dyriske

funksjoner» mener Marx arbeidere som ikke hadde noe spesiell form for fritid. Ofte jobbet industriarbeidere seks eller syv dager i uken, og ofte opp til fjorten timers skift. Det er derfor ikke mulig å snakke om en fritid på samme måte som vi har i dag. Hva som definerer arbeid, og hva som definerer fritid er nettopp noe som dukket opp under industrikapitalismen fordi vi fikk et større begrep om hva som var arbeidstid og hva som var fritid.

Marx sier følgende i Kapitalen om arbeidsprosessen: ” Jo mindre arbeideren blir stimulert av arbeidets innhold og måten det skal utføres på, jo mindre han derfor nyter arbeidet som en utfoldelse av sine fysiske og åndelige krefter, desto større oppmerksomhet kreves av ham⁴⁹”.

Arbeidet krever altså mer

47 Marx, Engels, 1991 s. 195.

48 Ibid. s. 196.

49 Marx, 2015, s. 224.

33

Lønnsarbeidet er på mange måter et tvangsarbeid. Fordi vi er avhengige av å tjene penger, og at vi lever i et samfunn der vi er tvunget til å arbeide for kapitalismen, ender dette med at vi må underlegger oss den for å overleve. Vi blir tvunget til å selge vår egen arbeidskraft, og inngår en avtale med den som eier bedriften i form av en kontrakt som ser tilsynelatende rettferdig ut, men som alltid kommer kapitalisten til gode uansett hvordan man ser på det. Det har seg nemlig slik at selv om kapitalisten er avhengig av sine arbeidere for å holde bedriften oppe, er dette ikke en makt som arbeiderne kan bruke mot dem, og de er derfor mer avhengig av kapitalisten enn omvendt.⁵⁰ Da arbeiderne jobbet på fabrikker på Marx’ tid, var det ikke snakk om å gjøre opprør eller klage på forholdene, for gjorde du dette så fikk du også sparken.

Kapitalisten var på ingen måte avhengig av deg som arbeider. Det var alltid noen andre som kunne ta over slike jobber, så det hjalp lite med mindre man tok et oppgjør kollektivt, noe som Marx mente var nødvendig.

Selv om noen er så heldige at de trives med det de jobber med, er det fortsatt en stor del av verden som ikke gjør det, og som ikke kan overleve uten å underlegge seg en stor bedrift enten det er bakeren vår eller tekstilarbeidere i Kambodsja. Kapitalismen viser seg som verst i fattige land, der arbeiderne gjør alt for å beholde arbeidet sitt, og sliter seg ut ved å jobbe flere skift for å tjene nok.

«Fremmedgjøringen av arbeidet kommer tydelig frem ved at så snart det ikke finnes noen fysisk eller annen tvang, så blir arbeidet skydd som pesten.»⁵¹ Med dette mener Marx som nevnt at arbeidet ikke gir mennesket noen form for utfoldelse men heller en benektelse. Jeg kommer tilbake til dette med selvaktualisering i arbeidet i tredje kapittel, men først skal vi se på det tredje forholdet som oppstår under det fremmedgjorte arbeidet, en fremmedgjøring fra mennesket som et artsvesen.

2.4 Fremmedgjøring fra mennesket som et artsvesen

Det tredje forholdet under det fremmedgjorte arbeidet handler om at mennesket blir fremmed for sin egen art under arbeidet. Konsekvensene av at mennesket blir fremmed fra sitt produkt som også gjør at de blir fremmed fra arbeidssituasjonen fører til at mennesket blir fremmed

50 Det at arbeiderne ikke kan bruke denne makten mot kapitalistene handler mer om at de ikke har noe valg når de skal arbeide slik som det er nå, enn at de en gang kan ta kontrollen over produksjonsmidlene i en eventuell revolusjon.

51 Marx, Engels, 1991, s 196