Visning av Frelsens folk og folkets frelse

FRELSENS FOLK OG FOLKETS FRELSE

AV PROFESSOR. DR. THEOL. CHR. IHLEN

Et folk hvis land var ;pen hei, tre store folks erobringsvei, det lrerte tidlig g k e

en h@y're kraft som deres kunne @Re.

Den fant de og ble Herretcs folk, dets store menn bans strenge tolk:

Gj@r ene det som Herren vil, der er ei m e n a m e n til!

Disse strofene i Bj@rnstjerne Bj@rnsons universitetskantate

aLy-

setu gir, selv om han ikke pH langt n e r har n8dd eller utt@mt det bibelske syn,

e t

malende bilde av Israels folk sorn Guds folk, frel- sens folk - frelsen i dens forelpipige og forberedende skikkelse.

Vi ser for oss Israel - de troende blant dem - slik vi lerer dem 8 kjenne gjennom de store skriftprofetene

i

det

8.

Brhundre f@r Kristus og framover, og bildet griper oss pH en egen betagende mite. Israel var det folket sorn levet i troen p i den eneste sanne Gud sorn ved sitt allmektige ord hadde skapt himmel og jord.

Men Israel var som en liten spurv kastet u t mellom de griske rovfuglene, de hedenske verdensmaktene sorn bare traktet etter makt og hxrfang. Folkets fromme fpilte seg likevel trygge og til- litsfulle i troen nettopp p8 denne ene sanne Gud sorn hadde inn- g i t t sin pakt med dem. nSpurven har jo funnet seg et hus og svalen et rede hvor den har lagt sine unger: Dine alter, Herre, herskarenes Gud, min konge og

min

Gud!w heter det i salme

84.

Dette er det fgrste sorn m i sies om Israel som frelsens folk. De

levet i troen p i den ene sanne Gud sorn hadde sluttet sin pakt med dem fra fedrene av og gitt dem ablodet p i a l t e r e t ~ ti1

i

sone for synd og trukket opp sin hellige og nidige vilje for dem i sitt ord.

Den fromme israelit visste at han var omsluttet av Guds miskunn og han var glad i Guds lov. Det var fgrst fra den nytestamentlige, fullkomne ipenbarings standpunkt, da Guds vilje i all sin hellige hgyhet og renhet var gitt ved Jesus Kristus og forsoningen gitt sorn det ene fullgyldige offer og fullgyldige oppgjgr mellom Gud og den syndige verden p i Golgata at en Paulus kan skildre den gamle pakt tross dens herlighet som en fordgmmelsens tjeneste, som en herlighet sorn var svinnende mot herligheten i Jesu Kristi isyn.

Israel var altsi frelsens folk

-

riktig nok p i et forelgpig trinn

- fgrst og fremst p i grunn av det sorn det war den gang i kraft av det som det h a d d e f2tt i og med Guds ipenbaring den gang, ikke i kraft av noe sorn skulle komme. O g en Israels profet er ikke fgrst og fremst en sannsiger sorn forkynner kommende ting, men en Guds mann som gir vegledning, formaning og trost i nu- tiden og for nutiden. Men dernest gjelder det for profetene nettopp som noe vesentlig om et stort framtidship sorn Israel var bxrer av for seg selv

-

og for verden. O g der er en sammenheng i disse tingene sorn gjgr profetien sorn framtidssyn nettopp ti1 noe mer og annet enn ytre sannsigeri. Den blir skuen av religigse sam- menhenger, religigs tale: Fordi de trodde at de i nutiden kjente Gud og hans frelse ble det ogsi gitt profetene

i

kunne forkynne om den fullkomne frelse sorn skulle komme. Som en har uttrykt det: nDen sorn kjenner Gud, han kjenner o g d Guds f r a m t i d . ~ Slik var det iallfall med profetene

-

i kraft av Guds ipenbaring for dem.

Israel var bzrer av et stort framtidship for seg selv og for verden, dette som vi med ett ord kaller det messiawske h i p og som vi tror er oppfylt i Jesus Kristus. For

i

forsti dette riktig m i vi vzre oppmerksom p i at sorn Messiashipet peker mot noe sorn skal skje i historien, s i er det ogsi en historisk bevegelse i den klarhet hvormed pi-ofetene blir fgrt inn i og f i r ane og skue noe av det som skulle komme. Messiashipet tegner seg i Det .gamle testa- mente fgrst i store alminnelige konturer

-

for etterhinden

i

vinne 140

konkret klarhet og religigis dybde. Gud knytter seg ti1 jedenes forventninger og tanker om ytre politisk hjelp og stette, som Gud o g d mangen gang ga dem, og framtidssynene fikk sorn sidanne ofte sin iallfall forelgipige oppfyllelse

i

datiden under jedenes for- viklede og stormfulle politiske historie. Messias blir en kongsskik- kelse rned jordisk, makt~olitisk frelse - men s i vinner ogsi kongs- tanken et religigist innhold, og den indelige kjerne sorn den ti1 sist er bzrer av, blir mer og mer tydelig. Jeg gir her en rask skisse av hovedtrekkene.

Sidan sorn sammenhengen er

i

framstillingen av urhistorien i v8r Bibel begynner profetien sorn et religiest framtidssyn i store generelle trekk rned det h i p sorn Gud ga den falne menneskeslekt - slekten, altsi ikke bare jgidefolket rned Guds ord ti1 slangen:

aJeg vil sette fiendskap mellom deg og kvinnen og mellom din

att

og kvinnens

ztt;

den skal knuse ditt hode, men du skal i r e dens h z b Kampen, den religies-moralske kampen skulle m.

a.

o.

-

det lover Gud - ikke vare avgjort rned nederlaget i den fgirste dyst, men den skulle fortsette og menneskeslekten skulle skaffes seier - etter kristen tro ved ham sorn i Getsemane og p i Golgata fikk f d e slangens bitt, men sorn dog knuste dens hode. Det er videre etter sammenhengen i den bibelske urhistorie meningen at dette framtidshipet, tegnet i disse vake og omfattende men ogsi dype og religiest innholdsmettede konturer, over pakten rned Noa fgires over ti1 A b r ~ h a m som ble kalt ut av de hedenske omgivelsene for i vandre rned Gud og forvalte dette hipet for menneskeslekten og for Israel sorn framtidshipets bsrer og siledes fikk det en mer konkret form og ble i forskjellige skikkelser viklet inn i Israels historie. <Abraham trodde Gud og det ble regnet ham ti1 rettfer- dighet,, heter det, og Gud lovet Abraham at hans avkom skulle bli tallrik sorn himmelens stjerner og sorn sanden p i havets bunn - og sB nettopp dette at ai din sad skal alle jordens slekter bli velsigneta. Vi vet hvilken stor rolle Messiashipet

i

denne form og kampen om den rette forstielse av det spiller i Det nye testa- mente. aDe sorn er av troen, de er Abrahams barn, arviuger etter leftet,, heter det hos Paulus.

Kommer vi ti1

Moses,

sH er denne en si skarpt preget og mar-

kant skikkelse i Israels historie sorn den store lovgiver og paktes-

formidler for Israels liv i

datiden

at Messiashipet ikke

f i r

noen egentlig plass i denne forbindelse. Det eneste er ordet ti1 Moses:

aEn profet som deg av din midte skal Herren oppreise, ham skal I hgreo - og det fra kristelig synspunkt dypt betydningsfulle i

a t

dette

5

Mos.

18, 16

settes i forbindelse med hvordan folket pH lovgivningens dag ikke utholdt ilden av den hellige Guds %pen- baring, men ba om at noen mdtte @ imellom dem og Gud. Den kommende profet skal g6 imellom soin Moses gjorde. Jeg nevner ellers at i denne tiden har vi den merkelige Bileam~rofetien, den hedenske spHmann som var kalt av Moabs konge for H forbanne Israel, men av Gud ble tvunget ti1 i velsigne. Er der her tale om en Messiasprofeti? I den avsluttende form som denne spidom har f i t t

4

Mos.

24, 1 5

flg. heter det: aSH sier Bileam, Beors sgnn, sH sier mannen hvis @ye er lukket, s% sier han som hgrer Guds ord og kjenner den Hgyestes kunnska~, han som skuer den allmektiges syn, nedsunken og med opplatt pye: Jeg ser ham, dog ikke nu;

jeg skuer ham, dog ikke nzr; fram skrider en stjerne av Jakob og et spir av Israel hever seg, og det knuser begge Moabs sider og ut- rydder alle larmens barn.> Naturligvis kan denne poetisk skjgnne profeti ti1 sist ogsd tolkes indelig-messiansk. Men det vil dog i denne forbindelse avgjort fgles som en omtolkning som der ikke kan anfgres holdbare saklige grunner for. Det gjelder her Israels

~olitiske trygghet og ~olitiske seier - intet,videre. Og dette lgftet om stjernesgnnen er stadig blitt grepet av politiske oppviglere, fal- ske politiske Messias'er som det ble av den politiske oppvigler noe

etter

Jesu tid som kalte seg nettopp %Bar Kockbao, dvs. stjerne- sennen, og likedan med falske politiske Messiaser ellers innenfor jgidedommen.

Den neste betydningsfulle etappe i utviklingen har vi i lgftet ti1

David 2

Sam

7, 12

fig. om at der ikke skal savnes ham en d i n g p i hans trone - og hans trone skal vxre grunnfestet evin- delig. Messias er her Davidssgnnen, Kongen pH Davids trone. Der er her selvfglgelig tale om en jordisk konge velsignet av Gud,

men

likesi sikkert er at kongsskikkelsen allerede i Der gamle testamente fbr en religigs farge: Som det var profetien som egentlig skulle lede Israel, s i skal ogsS Israels konge vzre en religigs autoritet.

O g det understrekes ogsi sterkt i Det gamle testamente. Men der

142

blir forstielig nok noe visst spillende dobbeltydig over dette.

Hi-

pet om Davidssgnnen f i r gjerne has jgdene en politisk betydning, og vi merker i Det nye testamente tydelig brytningen mellom jgde- dommens politiske tydning av det og den indelige tydning som Jesus selv og menigheten ga den, likesom en indelig tydning av innholdet av Davidssgnnen og hans gjerning levet has de stille i landet blant jgdene og trer fram i englehilsenen ti1 Maria. Jeg nevner ogsi at i profetien p i dens hgydepunkt i Jes. 5 , 3 har Davidssgnns-forventningen f i t t en sterk Zndelig tydning n i r det her i en avgjort og dyp indelig sammenheng tales om den evige pakt da Gud vil gi dem nDavids ndde den vissew.

Men hermed kommer vi da ogsi nettopp over ti1 den avgjg- rende epoke, hgydepunktet i den gammeltestamentlige profeti, den som vi har hos de klassiske skriftprofetene i v i r Bibel, hvor bide de store og de smi profeter teller med pH forskjellig mite, uten at vi her kan g i i detalj, men mH gripe u t det mest karak- teristiske. Denne klassiske profeti knytter seg ganske visst ogsi ti1 de overleverte fore~tillin~er, siledes ogsi ti1 kongstanken med dens jordiske og nasjonale attributer. Ja, undertiden spiller disse ganske sterkt inn med. Men det karakteristiske er bruddet, dette at de jordisk-nasjonale tanker blir bare tomme skall hvori et over- nasjonalt-guddommelig og indelig innhold finner uttrykk, og det ofte pH en tilspisset, likefram parodoksal mite i kraftige og ma- lende bilder. O g det g i r langt u t over det Bj@rnsonske at man sgkte nen hgyere makt som deres kunne gkei?. Det var et h i p som sto fast ogsi under nasjonal ydmykelse og undergang.

Man tenke her f . eks. p i den praktfulle Immanuel-profet has profeten Jesaja. uJudas konges hjerte skalv og hans folks hjerte skalv som skogens t r x r skjelver for vindena da Syriens konge og Samarias konge rykket opp og beleiret Jerusalem. Profeten opp- sgker i guddommelig oppdrag kongen og tilbyr ham et tegn fra Herren, men den vantro konge vil, som han sier, nikke begjzre og ikke friste Herrenu. S i vil da Herren selv gi dem et tegn, fram- tidskongen Immanuel

-

Gud d e d oss

-

som skal fgdes. Men nfordi dette folk forakter Siloahs vanne, de sakte rinnende,, skal det gjennotng.3 store trengsler, ikke under det som de nu frykter, men Gud vil fgre over dem aflodens vanne, de mektige og store, 143

Assurs konge og all hans herlighet, og den stiger over alle sine lgp og g i r over alle sine bredder, og den g i r over i Juda, skyller over og strgmmer over, den n i r inntil halsen og dens utspente vinger fyller ditt land s i vidt som det er

-

Immanuel*. Men ved Imma- nuels, framtidskongens navn stanser stormen p i en eller annen mite, men hgyst forunderlig, for denne konge skal leve med sitt folk i et gdelagt land. O g man skal kalle hans navn: Under, rid- giver, veldig Gud, evig Fader, fredsfyrste

-

i sannhet kategorier sorn ikke ligger p i den jordiske makts plan for et folk sorn var i nasjonal ngd. Hans styrke skal vxre Herrens i n d som hviler over ham, visdoms og forstands ind, rids og styrkes ind, Herrens kunn- skaps og frykts ind. P i hvilket plan prdfeten beveger seg viser seg ogsi i den merkelige apokalypse i kap. 2 f n i r det her heter (v. 6 ) : #Herren, hzrskarenes Gud, skal p i dette berg gjgre et gjestebud for alle folk osv., og (v. 7): eOg han skal p i dette berg tilintetgjgre det slgr sorn omslgrer alle folkene og det dekke som er dekket over alle hedningefolkene. Han skal oppsluke dgden for e v i g ~ osv. I den andre delen av Jesaja-boken f$r vi som kjent sangene om Herrens tjener

-

og dette er dog ti1 sist ogsi en mes- siansk framtidsskikkelse

-

men i absolutt motsetning ti1 all ytre makt sies det om ham at han ikke skal skrike eller rope, man skal ikke hgre hans rgst p i gatene. Den knekkede stav skal han ikke sgnderbryte og den rykende veke skal han ikke slukke. Ti1 sist

.

skildres denne Herrens tjener sorn et rotskudd av tgrr jord, sorn en som ikke hadde noen skikkelse eller noen herlighet. ~Foraktet var han og forlatt av menn

- - -

Men han er siret for vire overtredelser, knust for vire misgjerningern osv. Ti1 en nasjonal Messiaskonge med jordisk makt er dette den skarpest tenkelige mot- setning. Denne konge skal bringe soning gjennom lidelsens offer og religigs fornyelse gjennom dette samme kjxrlighetens offer, og han skal herske gjennom oppstandelsens seier; n i r han blir bort- rykket, skal han se sed og leve lenge osv. Dette er ikke noen na- sjonal konge og det universale sikte blir ogs% uttrykkelig fram- hevet n i r det i kap. 49, 6 heter: uDet er for ringe at d u er meg en tjener for

i

oppreise Jakobs stammer bg fgre de bevarede av Israel tilbake; s i vil jeg da gjgre deg ti1 hedningenes lys for at min frelse kan vere inntil jordens e n d e r . ~

Videre tales der hos profetene om den framtidige religigse for- nyelse som skal komme, dels med og dels uten nevnelse av Mes- siasskikkelsen, men slik at det er denne avgjgrende epoke i Guds rikes historie, de siste dager, Messias' dager der siktes til. Jeg nev- ner bare et par av de mest framtredende og kjente trekk. Vi har den merkelige profeti hos Jeremias, kap. 3 1 , 31 om den nye pakt, da Gud vil skrive loven i deres hjerte, aog de skal ikke mer lere hver sin neste og hver sin bror og si: Kjenn Herren, for de skal alk kjenne meg, smH og store, sier Herren; for jeg vil forlate deres misgjerning og ikke mer komme deres synd i hug. En he1 reli- gigs nyskapelse og inderliggjgrelse skal der skje og p i ct helt nytt grunnlag - den nye pakt. O g vi legger merke ti1 d a t e i reli- gionshistorien sikkert enestHende faktum at en religion, og det en religion som s i p i seg selv som den eneste sanne ipenbarte re- ligion, erkjenner seg selv som noe ufullkomment p i det davz- rende trinn og venter pH og henviser ti1 det fullkomne. Denne framtidige omveltuing beskrives hos Esekiel slik at Gud vil bortta stenhjertet av deres kjgtt og gi dem et kjgtthjerte, og umin And vil jeg gi inneni eder, og jeg vil gi at

I

vandrer i mine bud og holder mine lover og gjgr dem>> (36, 26-27). O g i det stor- slagne 37. kap. om synet i dalen framstilles det som skal kom- me som en levendegjgrelse av Israels tgrre ben som fgrst f i r sener og kjgtt og hud, umen der var ikke i n d i demw. Men

d

i annen omgang ble der o g d i n d i dem, og de ble i sannhet levende og skal kjenne Herren

-

hva man ikke uten grunn har fortolket ferst om en nasjonal og s i om en virkelig indelig levendegjgrelse av Israels terre ben.

Jeg nevner tilsist bare hvordan hos profeten Sakarias Messias- kongen igjen trer fram, men tyd;lig atter i motsetning ti1 en na- sjonal krigerkonge med jordisk makt: uFryd deg sire Sions dat- ter: Se, din konge kommer ti1 deg, rettferdig er han og full av frelse, fattig og ,ridende pH et asen og aseninnens f o l e . ~ O g s i 12, 10: uOg jeg vil utgyde over Davids hus og over Jerusalems innbyggere nidens Hnd og bgnnens ind, og de skal skue hen ti1 meg som de har gjennomstunget; og de skal holde kiagemil over ham som man holder klagemH1 over den enbirne.n

I sannhet: Israel var frelsens folk fordi de hadde Guds ord

* - Norrk Tid3skrift for Mi$;.,". In.

145

og kunne leve med Gud

pi

grunn av hans i ~ e n b a r i n g for fedrene og for Moses, p i grunn av utfrielsen av Egypt og pakten som offerordningen var et pant p i , og p i grunn av det levende Guds ord som ble talt ti1 dem ved profetene. De var frelsens folk p i dens forberedende trinn. Men de var ogsi frelsens folk fordi Messias skulle komme blant dem, og fgrst og fremst ti1 dem. Dets seere var det som fgrst fikk skue ham i mange slags bilder som sitt folks og ogs% verdens kommende frelser, og de bar hans bilde i sitt hjerte, og det bar dem gjennom ngd og trengsel og onde tider. Det lyste et h i p for dern som gjorde a t de aldri kunne gi opp, aldri g i ti1 grunne. O g slik forvaltet de et stort h i p for seg selv og for menneskeslekten. Man har sagt at i Israel for- beredes frelsen for menneskeheten og i hedningeverdenen forbere- des menneskeheten for frelsen. Men Israel som folk var utro mot den religion som var gitt dem. Derfor vokste deres sanne religion dem over hodet, og de formidde ikke i heve dens skatter som de skulle. Profetene eide den, og de fgrte den videre gjennom Jesus og apostlene ti1 oss. Men hedningene vokste etterhinden intellek- tuelt fra sine forvanskede og overtroiske religioner, og hvor de f d t e sin ngd ogsi personlig, ble de ipne for frelsen i Kristus, og da ble vankundighetens tider forbi for dem, mens det om Israel som folk gjelder at deres egen Messias sto midt iblant dem

-

og de kjente ham ikke. ~ H a n kom ti1 sine egne, og hans egne tok ikke imot ham.>

Hvordan ser s i Det nye testamente p i jgdefolket etter dette?

Synspunktene er forskjellige og blir forskjellig betont hos de for- skjellige menn i Det nye testamente. Men det er dog alt sammen nyanser i et sammenhengende syn som man kan si ti1 sist i Rom 11 lglper u t i en stor symfoni, en stor lovprisning av Guds vise histo- rieledelse tvers gjennom menneskelig synd og motstand. (Rom. 11, 32-33). For Gud har overgitt dern alle ti1 synd for a t han m8tte forbarme seg over dern alle. 0 dyp av rikdom og visdom og kunnskap has Gud! Hvor uransakelige er hans dommer og uspor- lige hans veger!

Der betones visselig meget sterkt Israels ulydighet, dets frafall, og i og med dette a t Guds rike tas fra dern og g8r over ti1 hed- ningene. Siledes hos den synoptiske Jesus hvor nettopp denne Is-

raels forkastelse og Guds rikes overgang ti1 hedningene er temaet for en he1 rekke av de lignelsestaler som han i den siste tiden holdt ti1 folket og dets ledere. Riket skal tas fra dem og gis ti1 et folk som b a e r dets frukter. O g ogsi i Johannes-evangeliet karakteri- seres jpdene som evangeliets motstandere. De er ikke lenger Abra- hams barn, men de har gjort seg selv ti1 Djevelens barn. Jpdene er blitt en Satans synagoge. Og Paulus kaller seg med betoning nhedningenes aposteln og har onde ord mot j@dene, f. eks. dette i 1 Tess. 2, 1 5 a t de slo den Herre Jesus og profetene i hjel og ikke tekkes Gud og s t i r hvert menneske imot. O g der legges vinn p i i vise at hedningene n u er kommet inn som det sanne Israel og har arverett i Guds rike. O g dog kan Paulus i Efeserbrevet, hvor han taler om hemmeligheten som er ham betrodd, hans budskap ti1 hedningene som sanne Guds rikes borgere, ikke uttrykke dette annerledes enn at han sier at hedningene er medarvinger og barer med ti1 legemet og har del wzed i lpftet ( 3 , 6 ) .

Israel er tross sitt frafall dog ikke utelukket. Apenbart var det vesentlig t o grunner som gjorde at dette frelsens folk, da deres og verdens Messias kom, ikke tok imot ham: Dee ene var dette at de i fariseismen og den folkelige fromhet som stpttet seg ti1 denne, hadde gjort det som profetene stadig hadde advart mot: De hadde satt loven som ytre livsordning og offeret som ytre statutt opp mot den hjerte- og samvittighets-religion som var kjernen i den ipenbaring Gud hadde gitt dem. Derved inntridte den forstening i institusjonalisme som lot all trang ti1 indelig fornyelse, ti1 nide og miskunn d# u t hos dem. O g ti1 dette kom da den alminnelige verdsliggjprelse av deres Messiaship. Og i s i henseende er motset- ningen s i stor at man med rette har sagt: Israels Messias d@e da Jesus erklerte seg for Messias.

J@dene var p i Jesu tid trykket av en and arv fra fortiden som forblindet deres pyne, og dette medfgrer en eiendommelig dobbelt- het: Ved siden av de strenge domsord som rettes mot dem, blir der ogsH sett p i deres stilling med mildhet og overbxrenhet. Man tenke p i Jesu ord p i korset: #Far, forlat dem, for de vet ikke hva de gj@r>, eller p i Peters ord p i pinsedagen: nBrpdre, jeg vet at I gjorde dette av uvitenhet, likesom ogsH eders pverster.w Jesus g r i t over Jerusalem og ble stiende og se etter dem med vemodig

skuffet kjaerlighet. Men han gjorde mer. Visstnok felte han sine strenge dommer over dem, og misjonsbefalingen etter Matteus

-

befalingen om

i

gjgre alle folkeslagene ti1 disipler

-

sikter etter teksten p i hedningemisjonen. Men hos Markus tales der om call- skapningenw og hos Lukas heter det at i Jesu navn skal omvendelse og syndsforlatelse forkynnes for alle folkeslagene afra Jer?bsalem avw. Eller som det heter i Apostlenes gjerninger: UI skal vxre mine vitner, bide i Jerusalem og i hele Judea og Samaria og like ti1 jordens ende.w Hedningeapostelen fulgte stadig den misjonspraksis at han fgrst vendte seg ti1 jgdene overalt hvor de hadde en syna- goge, og det var fgrst nSr disse, som han sier, uikke aktet seg verdig ti1 det evige l i v ~ a t han vendte seg ti1 hedningene. Og i Rom. 1, 19 fastslgr han som site prinsipielle syn: Evangeliet er en Guds kraft ti1 frelse, for jgde fgrst og sS for geker, og denne samme gradering bide i dom og i frelse gjennomfgrer han i Rom. 2 med sitt gjentatte: For jgde fgrst og s i for greker.

Hvordan ser man altsi egentlig p i forholdet i Det nye testa- mente? Alle de nytestamentlige forfattere er klar over den inn- gripende vending som er skjedd i gudsrikets historie derved at frelsens folk som folk har avvist frelsen, og de har, riktig nok ikke uten stor strid og uklarhet, men ledet ved sxrlige Guds fgrelser, kjempet seg fram ti1 det syn at hedningene ikke behgvde 3 g i vegen om en innlemmelse i jgdefolket og overholdelse av Mose- loven, men at de hadde direkte adgang ti1 riket i kraft av troen p i evangeliet. Men ikke er dermed jgdene satt utenfor!

For det fgrste gjelder det at evangeliets universale karakter som hadde vxrt hedningenes magna charta ti1

i

komme inn i riket, dog o g d mitte gi den enkelte j@de som tok ved troen, adgang ti1 frelsen. Paulus som p i dette som p i andre punkter ser mest prin- sipielt p i spgrsmilene, har jo formulert dette slik: Der er ingen forskjell p i jgde og greker: Alle har syndet og mangler Guds xre, men alle

-

enhver som tror

-

rettferdiggjgres uforskyldt av hans nide ved den forlgsning som er i Kristus Jesus.

Men der gjelder ogsi et annet forhold som prinsipielt gir jgdene tross alt en sxrlig fortrinnsstilling. Paulus beveger seg som kjent i Romerbrevet i en stadig dialektikk mellom dette: Der er ingen forskjell mellom jgde og greker

-

og dog er der en forskjell.

Jgdene har et fortrinn, dette at Guds ord er blitt dem betrodd, med lfiftene og alt som henger sammen med det. Man kan under dette synspunkt ogsi studere u t t r ~ k k s m i t e n i Efes. 2, 11 f. Her understreker apostelen sterkt korsets evne ti1

i

oppheve fiendskapet ikke bare mellom Gud og mennesker, men o g J mellom jgder og hedninger, s i at de begge i en i n d f i r adgang ti1 Faderen. Men samtidig minner han om a t hans hedenske lesere var utelukket fra Israels borgerrett, fremmede for paktene og at det sorn skjedde ved deres omvendelse, var a t de ble de helliges medborgere og Guds husfolk.

<I

som er bygget opp p i apostlenes og profetenes grunn- v o l l ~ , altsi grunnen som var j@defolkets. Hele betraktningen min- ner om Luthers uttrykksmite i ham skrift: *At Jesus Kristus var en fgdes: *Om vi kan rose oss av store ting,

i

er vi dog frem- mede og utlendinger, men de er slektninger og fettere av Herren.2 Dette vil m. a. o. si a t hvor meget det historisk kan arte seg slik a t den enkelte $de blir innlemmet i den kristne kirke som det indelige Israel, s i er det dog dypere sett s i at det er arven fra Israel som bxrer det hele. Det er den sorn er blitt levende sivel hos den troende kristen av hedningerot som hos den omvendte jgde.

Der ville, som man har sagt, ikke v a t noen kristendom uten at der fgrst hadde v z r t en jgdedom. Og n i r prioritetsforholdet er dette, s i m i vi, som Paulus uttrykker det i Rom. 11, ogsi innse at det ikke er grenene sorn bzrer roten, men roten som bmer grenene.

A t dette forhold stir klart, har ikke liten betydning for hele synet p i Israels frelse. Visselig er det med full indelig rett at kristne av hedningernt tilegner seg evangeliet og Guds lgfter fra den garnle pakt. Som det gjentatte ganger er sagt: Israel var bzerer og for- valter av e t stort hip, ikke bare for seg selv, men for verdpn. Kri- stenheten kau med rette se p i seg selv som et Hndelig Israel. Men ikke m i vi sette oss ti1 rette i lgftene sorn om de engang for alle var gatt over fra Israel etter kjgdet ti1 et indelig Israel. Det ville vere et stort feilsyn. Israel i alminnelig forstand har etter Guds vilje sln ~elvstendige kallelse 03 utvelgelse. Det cr ikke bestemt ti1 som en uselvstendig brgkdel

i

gi en kontingent bare ti1 kirken, men Israel som folk skal bli frelst. Selvsagt kan denne bestem- melse bare realiseres i Kristus. Men Guds bestemmelse er der p i forhind og s t i r fast i kraft av hele j~denes historie fra fgrst av.

De er, som Paulus sier, nelsket for fedrenes skyldn. Og n i r pro- feten bringer Guds Igfte om at han vil opprette en n y pakt med Israels bus etter de dager, s i gjelder det fgrst og fremst Israels hus i likefram mening, d.v.s. at han vil utgyde over Davids hus og over Jcrusalems innbyggere &dens i n d og bgnnens Snd og at de skal se hen ti1 ham som de har gjennomstunget. Vi m i ikke over gleden ved a tilegne oss dette for v i r egen del glemme a t ordene fgrst og fremst gjelder Israel i likefram mening. O g Gud vil sgrge for deres oppfyllelse ogsi i denne egentlige mening. Israel er aldri, heller ikke som det frafalne og adspredte Israel, et av Gud sim- pelthen forkastet folk. nGud har ikke forkastet sitt folk som han forut kjente.2 (Rom. 11, 2 ) .

Man har ofte reflektert over hva det egentlig er som binder jgdefolket sammen i deres adspredelse, og der er gitt forskjellige war. Man har talt om en felles livsstil. Dee kan vxre tvilsomt nok, uenige og forskjellig preget som de er. Man'har sagt at deres fellesskap ligger i at de holder sammen overfor det fremmede. Det er neppe heller noen tilfredsstillende forklaring, men matte iallfall suppleres tned noe positivt. Man har formet den sats at Israel i adspredelsen er nzindre et folk enn et minne om en religion. Dette tgr vel vere det dypeste som kan sies om den ting. Israel er ikke forkastet, men det har o g d

i

adspredelsen f i t t noe med seg av en hellig arv. Der er meget skjpnt i deres gudstjeneste og man kan ikke drive misjon blant dem uten

i

ha kjxrlighetens blikk for det.

Det preger dem ogsH n i r de avoiser arven ved den uro og religigse sgken som lever blant d e n .

De

er p i en egen mite det folk hvor det gjelder at bide motsetningen mot og tilknytningen for kri- stendommer her trer skarpere fram enn i noe annet tilfelle.

Man har innenfor israelsmisjonen f r a i r tilbake ivrig diskutert spgrsmilet om en swskilt jgdekristendonz. Denne diskusjon vakte megen strid og forvirring fordi der var misjonzrer som den gang var inne p i den ranke at man skulle lette jgden overgangen ti1 Kristus ved at man laget en sxrskilt jgdekristeudom med overhol- delse av en del av de ytre riter i Moseloven, som f. eks. omskjxrel- sen.

I

den form kommer

-

f i r vi hipe

-

spgrsmilet jgdekristen- dom ikke igjen, bide fordi den ortodokse jgdedom som der var tenkt p i med dette, mer og mer er skrumpet inn og vel vil vedbli 150

H

gjgre det, og fordi det i prinsippet gjelder at Jesus ved sin d#d har nedrevet skillemuren mellom de to, idet han ved sitt kj#d av- skaffet den lov son1 kom med bud og forskrifter. Men spglrsmilet vil sikkert melde seg og melder seg stadig p i nytt. Ikke at der er to vesensforskjellige arter av kristendom. Der er bare Cn kristen- dom. Og aller minst kan vi lage en szrskilt jgdekristendom. Men som vi med rette sier at kristendommen tar en forskjellig farge etter forskjellige folke- og konfesjonstyper, s i vil sikkert noe lik- nende bli tilfelle ogsi med igdene. Vi kan ikke lage noe slikt, men vi bglr ha forstielse for det. Den avgjgrelse overfor Kristussp@rs- milet som i sin grunn er den samme for alle og som g k gjennom omvendelse og tro, vil dog for jgden ta en egen farge etter hans religigse og folkelige forutsetninger. Noen av dem finner seg nok vel ti1 rette med en tilslutning ti1 de gitte kristne kirker, men mange av dem har dog allerede n u fglt trang ti1

i

slutte seg sam- men ti1 en jgdekristen verdensallianse som har sitt szrpreg som sidan.

I

det hele: Kristendommen er Cn og veien ti1 den er ogsd tilsist Cn, mkn de ledende jgder har dog p i en egen mite trang ti1

i

gjgre opp med sitt folks religigse fortid i Kristussp#rsmBler. Man har merket det bl. a. i denne underlige, men i virkeligheten sympto- matisk betydningsfulle ting at man i formelig juridiske former vil ta Jesu prosess opp ti1 revisjon, og man merker det i den ganske omfattende Jesu-liv-litteratur som blomstret opp blant jgdiske for- skere fgr krigen og hvor man hyllet Jesus som jgdedommens stglrste profet. O g n u skal man ikke vzre bligyet og mene a t der hermed uten videre er oppnidd noe vesentlig i retning av

H

gjgre dem ti1 kristne. Det kan vzre a t man mangen gang p i denne miten like- fram vaksinerer seg mot evangeliets personlige frelsesbadskap. Det er riktig at denne litteratur etter sitt vesen er jgdedommens selv- forsvar overfor den kristne apropagandao. Men man skal heller ikke overse at der er e t stort framskritt fra den ortodokse jgdedoms diskusjonslgse: nTvi den hengteo og ti1 dette at man er g i t t inn i et indelig oppgjplr. O g misjonen blant dem m i ved siden av den enkle evangelieforkynnelse heller ikke forsgmme indsoppgjgret med tankens midler. OgsH for oss er en vesentlig side ved Jesu betydning og gjerning at han er den sanne Guds profet. Der gis

ingen sann forstielse av frelsen uten

i

regne ogsi med det sorn noe vesentlig. Vi m i sgke 8 vise dem at om de begynner med profeten av Nasaret, s i har Jesus som profet det ved seg som absolutt spren- ger en menneskelig profets begrensninger slik som vi kjenner det fra Det gamle testamente.

A t Jesus er den sanne Guds profet er ikke menighets- aogmatikk, sekundxre bestanddeler i evangeliene, men det har i evangeliene sitt saregne preg og s t i r for en stor del fast ved gyeblikksord av Mesteren som bxrer opprinnelighetens stempel og som gir ham det guddommelige preg som Guds sgnn og hans person en betydning som peker p i ham som forsoneren mel- lorn Gud og verden, som den kostfestede og oppstandne. O g man m i fglge jgdene i deres oppgjgr med sitt eget Messiaship. Der m i pekes p i a t Messiashipet p& profetiens hgydepunkt er et indelig- religigst frelseship. Ikke stemmer det med profetien 8 skyve dette med den lidende Herrens tjener ti1 side som en tale om en <Ben Josefw som sitter som en tigger ved Roms port uten & f i noen betydning, mens den egentlige Messias er den evig fram~idige Guds maktipenbaring ti1 slutt som ikke har noen betydning for det nu- varende liv og forhold ti1 Gud. En annen sak er at ogsi kristen- dommen kjenner en herlighetsipenbaring av den samme Messias som var her p i jorden under ringhet og fornedrelse, en sannhet som ennu ikke var klar for noen gammeltestamentlig profet, men hva disse har talt om Messias i makt og herlighet vil

-

iallfall for en del

-

kunne f i sin oppfyllelse u t fra dette.

Men hvorom all ting er: Oppgjgret med hele dette syn som ligger i kristendommen selv, vil naturlig f en annen og sterkere betoning i en eventuell jgdekristendom, og enhver jgdemisjon som vil se sin oppgave innenfra, vil ogsi mitte ta hensyn ti1 denne side av saken, nemlig at det gjelder i gjflre jflden ti1 en s u m @de som bringes ti1 forstielse av hva det vil si i vxre en virkelig jflde, idet han i og med dette blir en Messiastroende kristen. O g jfldemisjonen er da o g d for lengst klar over a t det gjelder ikke bare

i

drive en vekkelsesforkynnelse for den enkelte jgde, men at det, hvis arbeidet skal vinne fasthet og varighet, ogd m i tas sikte p i

i

skape et kri- stelig miljg innenfor jgdedommen selv som naturlig vil f i sin selv-

stendighet og sitt sxregne preg uten at vi skal innlate oss p i a luge noen sxrskilt jgdekristendom etter virt hode.

Hele Israel, d.v.s. Israel som folk, skal bli frelst, sier Paulus (Rom.

11, 26).

A t dette betydningsfulle kapitel handler om Israel

i

likefram og ikke i overfpirt Qndelig betydning, anser jeg

i

virke- ligheten for

s i

klart at det ikke er gnmn ti1 i spandere noen vid- leftig bevisfgirelse p i i godtgjere at s i er tilfellet. Det har jo vxrt benektet og blir det ennu av noen, men fortolkerne er dog n u store sett enig om at s i er tilfellet. Det synes meg da ogsH i framgi av sammenhengen kap. 9-11 hvor problemet er hvordan man skal se p i Israels vantro og hedningenes opptagelse i Messiasriket, og

^.

det framgHr av uttrykkene og tankegangen

i

selve kap.

11.

Ti1 overflod betegner da ogsi Paulus i

v. 14

det Israel som han taler om, som sine kjedelige frender. Jeg tror som sagt ikke at det er nedvendig i spandere flere ord p i det. Men hva forstielsen av uhele Israel~ angir,

s i

gj$r jeg oppmerksom p i hvordan Paulus' argumentasjon for at Israel ikke er forkastet, forleper i hoved- saken meget klart og utvetydig. Visse bitanker kommer jo nok inn med, men

i

hovedsaken forleper hans argumentasjon s i at han p i den ene side gjer oppmerksom p i noe som alle Ran se, nemlig at der alltid, og o g d

i

denne tid (v.

5 )

er og har vxrt en rest etter nidens utvelgelse - noe hans egen person er et vitne om og hva misjonen ogsQ har sannet ti1 denne dag. Der ;r en rest etter nidens utvelgelse, Natanaelsjeler uten svik som finner Kristus - de enkelte troende. Men

s i

peker han for det annet (v.

2 5 )

sorn det avgjerende p i en hemmelighet som da logisk m i vzre nettopp det som han sier: Hele Israel, d.v.s. Israel som folk skal bli frelst.

Ti1 sist noen ord om Palestinasp$rsma"let i bibelsk belysning. Det

, er grunn ti1 ferst i betone betydningen av

a t

denne politisk- nasjonale side av saken

i

Det nye testamente trer ganske sterkt til- bake, meget sterkere enn i Det gamle testamente. Og dette

e r

uten tvil karakteristisk for profetien p i nytestamentlig grunn. O g dog er der ogs5 etter Det nye testamente lovet jedefolket en na- sjonal oppreisning og en tilbakevenden ti1 fedrenes land, Palestina.

Frelseren har f d t med sitt folk ogsi nasjonalt. Han har forkynt

stadens og templets edeleggelse og dermed jedenes nasjonale under-

gang for deres vantros skyld. Men heller ikke denne dom skal bli

153

endelig. Jesus sier i Matt. 23, 38: aEders hus skal lates eder @de, for jeg sier eder: Fra nu av skal

I

ikke se meg f@r I sier: Velsig- net vere han som kommer i Herrens navn!w Man kan si at dette uttrykkelig bare lover at de indelig skal komme ti1

i

hylle ham en gang, og at dette med det nasjonale bare er en antydning som kan vxre usikker nok. Men en slik f o r t o l k n i q synes dog

i

rive fra hverandre det som etter sammenhengen hgrer sammen. Den kjente bibeltolker Zahx gjgr oppmerksom p i at det er det nasjonale og med templets undergang som symbol som er utgangspunktet her som s i mange andre steder. Det var denne undergang han hadde kunnet fri dem fra hvis han hadde f i t t lov til, som han hadde villet,

i

samle dem som en h@ne samler kyllingene under sine vinger. N u m i han atter si dem at denne nasjonale undergang vil mitte inn- treffe. Nettopp dette er det han forkynner, idet han under for- utsetning av templets gdeleggelse

-

for det er dette som er Jeru- salembeboernes hus

-

sier: aEders hus skal lates eder 9de.n Hvor lenge denne tilstand skal vare, sier den forsikring som bekrefter denne trusel at de ikke skal se ham fgr de sier: Velsignet vxre han som kommer i Herrens navn, d.v.s. tilstanden skal, sier Zahn, vare inntil de ved hans gjenkomst glade hiker ham som sin Messias.

Hele denne argumentasjon synes grei og uimotsigelig. Det eneste som man kan vzre i tvil om, er om denne skuen som der tales om, absolutt behgver H vxre en legemlig skuen ved hans gjenkomst, om der ikke kan v m e tale om en troenr skuen, selv om ogsi Israels omvendelse etter det nytestamentlige syn er det siste av tegnene vi skimter p i lyslinjen av de tegnene som skal skje f@r hans gjen- komst: Evangeliets seiersgang ti1 hele skapningen, ti1 hedninger og j@der. Men nasjonalt og religiflst er her ett.

En gang ti1 har Jesus talt om igdenes nasjonale framtid. Vi

,

sikter ti1 Luk. 21, 24 b hvor det umisforstielig heter: aOg Jeru- salem skal ligge nedtridt av hedninger, inntil hedningenes tid er f o r b i . ~ Altsi hgrer Palestinahipet med ti1 framtidssynet etter den bibelske profeti. Israel skal vende tilbake ti1 sin Gud, sin Messias, sitt land og sin stad. Det s t i r for meg fast. O g Palestina~~grsmilet er allerede, selv om ikke alle j@der ser sionistisk p i tingene, blitt s i brennende aktuelt at man har grunn ti1 i se dette tegn i anmarsj.

Palestina og jgdenes nasjonale h i p er vel ikke mer ti1

i

skille. Men

man skal vxre klar over at det er den indelige siden av saken som etter all n y t e ~ t a m e n t l i ~ profeti er hovedsaken, og likes; sikkert som det nasjonale og det religigse h@rer sammen, m i de to ting ogs6 holdes u t fra hverandre. Det ville stride mot all bibelsk pro- feti b m man ville mene eller bevisst eller ubevisst gi det utseende av at med en nasjonal fornyelse skulk ogsi en religias gjenf@delse og en omvendelse ti1 Kristus uten videre vxre gitt. Sionismen er jo i seg selv en politisk-nasjonal og ikke noen religias, enn si en kristelig bevegelse, og det ser nxrmest u t ti1 at en eventuell selv- stendig j#destat, et dsraelw

i

Palestina vil komme til, i farste om- gang iallfall, i stenge seg for all kristen misjon. Overhodet gjelder det at om man - som jeg mener med rette - opptar Palestina- hipet i framtidssynet, m i man ikke

pi

grunnlag herav innbille seg 8 vite mer enn Guds ord gir en 6 vite. Men idet man opptar Pale- stina i synet, begynner man gjerne 8 regne etter hva der i den profetiske tale om en tilbakevenden ti1 Det hellige land etter en landflyktighet ennu ikke har funnet sin oppfyllelse, og si saker man. 6 danne seg et anskuelig bilde i alle enkeltheter av bva der

nH

i framtiden skal skje. Det kan gj@res p i en mer eller mindre forstandig mite, men alltid strir det med den bibelske profetis vesen. Profetien er der ikke for i gi oss beskjed om tider eller timer eller ytre ~ m s t e n d i ~ h e t e r ved begivenhetene som Faderen har forbeholdt sin egen bestemmelse. Profetien er en religi@s profeti ti1 vegledning, tr@t og formaning for Herrens menighet, og den som er v8ken og arbeider med

i

Guds rike, ham blir der gitt et syn slik

a t

han kan se eller ane religiese sammenhenger. Profetien er noe av et framtids- og arbeidsprogram for Kristi menighet

i

j@desp@mmilet som

i

alle andre spfirsrn81, men ikke er den gitt for

8 tilfredsstille v i r myfikenhet med hensyn ti1 detaljer av framtiden.

Dette gjelder sxrlig hvordan den politiske siden av profetien even- tuelt vil bli oppfylt

i

forbindelse med en framtidig jadisk stats- dannelse i Palestina. Man kan vanskelig si noe om det f@r opp- fyllelsen foreligger.

I

&

henseende m i vi si at sporene skremmer. Der pekes p i

Palestina som uttrykk for jadenes nasjonale hHp, og vi vet

a t

det

nasjonale og det religi#se skal f@lge hverandre, men kanskje ikke

umiddelbart. Man sammenligne levendegj$relsen i osynedalenw hos

Esek. kap. 37. Det ligger naturlig ti1 i tenke seg at deres omven- delse som folk s t i r i en indre forbindelse med hverandre. N i r der blir tale om en jgdisk stats- eller overhodet samfunnsdannelse i Palestina, vil ogsi spgrsmilet om p i hva grunnlag en slik sam- funnsdannelse skal hvile, ngdvendigvis melde seg. N i r s i man en stat som ikke

pi

en eller annen mite bygger p i eller knytter seg ti1 en religion? Man kan tenke seg blant Palestinas jgder en sterk gjxring og kamp i s i mite, inntil de lxrer

i

innse at de m i ha et

&delig grunnlag

i

bygge

pi,

noe som dypere tenkende jgder alle- rede i dag er klar over, og at de s i f i r se hen ti1 ham som de har gjennomstunget som det eneste grunnlag for gudssamfunn og fred og kraft, og at de gjgr en folkebot som forutsagt i Sakar. 12, 10 flg. Men detaljer vet vi ikke. Misjonen m9 vise forstielse for jgde- nes nasjonale sak, likesom den m i sette inn med kraft, for at det ikke skal sies ti1 kristenhetens skam at det eneste kristenheten for- midde

i

utrette for jgdene i adspredelsen i ytre henseende, var i gjgre Europa ti1 en kirkegird for dem. Og den m i sgke

i

n i dem i Palestina om forholdene utvikler seg slik. Men misjonens virke- lige oppgave er a forkynne evangeliet, og dette m i gjgres med ipent visir. Intet vil der i denne forbindelse vxre n i d d ved $ sgke allianse med en stort sett antikristelig og rent politisk bevegelse som sionismen. Det vil tvertimot ngdvendigvis fgre ti1 skuffelse, iallfall i det lange lgp.

Profetien er gitt menigheten med p i dens historiske livsveg ti1 rettledning, trbst og formaning i religigs henseende. Menighetens veg kan sammenlignes med en steil vandring opp over en h@y kegle- formet fjelltopp. Steilere og steilere blir oppmarsjen, videre og vi- dere blir utsynet, raskere og raskere skifter de lyse og de mgrke tegnene som skal g i foran Herrens gjenkomst. Trengsler og mot- stand meter menigheten p i dens veg, mest mot slutten. Men evan- geliets seiersgang ti1 all skapningen er ogsi medinnesluttet i synet.

Stadig er der ogsi blant det gamle paktesfolk en rest etter nidens utvelgelse som finner Kristus som sin. frelser. Og Israels omven- delse som

folk,

med den velsignelse som det skal bringe, er det siste tegn som profetien varsler om p i lyslinjen av tegnene, de som samles i vissheten om evangeliets seiersgang inntil verdens ende.

Det er kirkens og verdens lyseste hip.