Visning av "God and Mammon: Economies in Conflict": Den 9. IAMS-konferansen Buenos Aires 10.-18. april 1996

NORSK T I D S S K R I ~ FOR ~ I I S J O N 1115~6 265

((God and Mammon:

Economies in Conflict))

Den 7. IAMS-konferansen

Buenos Aires 10.-18. april 1776

JAN-MARTIN BERENTSEN

Konferansens bakgrunn, tema og forlgp

I . I~~tenzatioi~al Associntiolz for Mission Strtdies (IAMS) har siden den spede begynnelse i 1970 vokst ti1 et betydelig intemasjonalt og 0ku- rnenisk fellesskap. Organisasjonen sanller ~ilissiologer fra salntlige kontinenter og av praktisk talt alle kirkelige avskygninger. Allerede i 1978 uttalte Johannes Aagaard at IAMS hadde vokst seg ti1 ,,the broa- dest ecullienical nlovelnent in Christendom.. Den karakteristikken t@r ha gyldighet fremdeles. Ved siste konferanse ble ~i~edle~ilstallet opp- gitt ti1 533, henholdsvis 459 individuelle llledletillller og 74 institusjo-

-

ner.

Konferansen i Buenos Ai~es var- tlen niende i rekken, den forrige ble holdt p i Hawaii i 1992. Halvannet hundre deltagere fra bortilllot 40 land (deriblant Torniod Engelsviken og undertegnetle fra Norge) mattes ti1 e n god ukes program, praktisk tilrettelagt av en lokal komitt- under leclelse av Dr. Nestor 0. Migilez ved Instit~ltio Superior Evangelico De Estudios Theologicos (ISEDET), Buenos Aires.

Temaet, ,'God and Mammon: Ecollolnies in Conflict,,, hadde sammen- heng lned at fagkonferansen denne gangen var lagt ti1 Latin Amerika.

Gjenno~n foredrag og ,,workshops,,, supplest riled ekskursjoner ti1 for- skjellige institusjoner og tlliljmer i Buenos Aires' omegn, ble delta- gerne p i et inntrykksfullt vis eksponert for cle aksellererellcie sosiale og 0konomiske problelller i Nord/S@r-konflikten.

NOKSK TIDSSKRIFT FOR hllSlON 111996

2. Houedforedrag over konferansens tellla ble holdt av professor Ulrich Duchrow, Tyskland, kjent soln tidligere rnangeirig leder av LVF's stuciieavdeling, de senere i s sotn en profilert teolog lned en rner rettferdig mkollo~nisk verdensorden son1 l~oveclanliggende. Hans foredrag var et kraftig oppgjmr ~ n e d den liberale, profitt-orienterte nlarkedsmkonomien so111 de senere irene has tatt fullstendig av og ikke lenger utfordres av Itonkurrerentle modeller. Duchron~s og kon- feransens proble~nstilling var hva dellne situasjollen innebxrer av i~tfordringer for kirke og ~nisjon i dagens verden.

Temaet ble videre utfoldet og kollkretisert gjennotn bibelstudier ved Dr. C. Rene Padilla, Argentina, og Sr. Miria111 Therese Winter, USA, og gjennoln ti w works hops,, over ekse~npelvis fmlgende tema:

,.God or Mammon: Biblical Perspectivest., ,-The Powers of the Market and the Power of God", ,-Religions/Cultures between God and Mam- mon", "The Faces of Global Poverty

-

Predominantly Feminine., 0,Mis- sion fro111 the Impoverished,, og "The Church as an Econolnic Power..

Rapporter fl-a disse gruppene salnt Duchrows hovedforedrag blir offentliggjort i IAMSs tidsskrift Missioiz Stttdies. Konferansens sarnlede og opps~llnrnerende ,,statement* olukring hovedtemaet fmlger i sin helhet nedenfor i norsk oversettrlse.

3. Foruten foredrag og gruppearbeid relate1.t ti1 konferansens hovedtelna ble det ogsi denne gangen gitt e n he1 rekke kortere .forum papem over et vidt spektrum av emner. Dette opplegget gir en fin lnulighet for IAMS-~nedlemmer ti1 dels i presentere egne arbei- der, dels orientere seg i hva kolleger verden over er opptatt av.

IAMS-tradisjon er der ogsi for ,,the President's address., denne gangen ved avtroppende president, professor Michael Amaladoss, SJ., fra India. Dr. Alnaladoss hadde valgt .Mission in a Post-Modern WOI-Id: A Call to be Counte~cultural~ som tellla for sin tale. Den var tankevekkende nok, preget av en tilnaerluingsmite solll etter hvert synes noksi typisk for indiske katolske n~issiologer. Ikke overras- kende forirsaket den et spmrsmil i forsalnlingen om ikke IAMS i neste orngang burcle sette selve ll~isjonsbegrepet pa dagsordenen.

Det ville trolig fare ti1 e n livlig og kontroversfylt tlebatt.

4. Organisnsjons- og forretlzi~zgs~nessigesaker er viktige elementer i enhver fagkongress, sa ogsi for IAMS. Generalsekretler siden 1988, Dr. Joachim Witzke, has forlatt IAMS for andre oppgaver og er erstat- tet av Dr. Klaus Schafer. Valget p i ny eksekutivkon~ite ble spesielt interessant. For fmrste gang fikk IAMS e n kvinne sonl president, den koreanske rnissiologen og religionsviteren professor Chae Ok Chun, kjent i virt hje~nlige miljm fra besmk her i landet for f2 i r tilbake. Pro- fessor Chun er protestant. Dernled l i det ti1 rette for en romersk-

NOKSK IIDSSKRIFT FOK MISJON 4,1996 267

katolsk representant so111 visepresident. Valget falt p i professor Paulo Suess, Sao Paolo, Brasil. Den sentrale lederduoen i IAMS er mao. n i asiatisk og latinamerikansk. Det t0r vxre en god illustrasjon p i hvor bide kirke, tnisjon og l~lissiologi etter hvert har sine tyngdepunkter.

For avrig bestir eksekutivkollliteen for kollnnende periode av Till1 Huffinan, Nord Amerika, Teresa Okure, Afrika, Jeres Ruiz, Latin Ame- rika, Graham Kings, Europa og Joy Thomas, Asia.

Hva IAMS' forskjellige prosjekter angir, henvises cle interesserte igjen ti1 konferanserapporten sorn kommer i Mission Studies. Det mvrige av forretningstllessige saker so111 has interesse er at neste kon- gress vil g i av stabelen omkring irtusenskiftet, i Smr-Afrika eller Jeru- salem, og at IAMS' europeiske deltagere i nlellonltiden mnsket e n regional, europeisk samling. Denne ser n i ut ti1 i g i av stabelen ved Misjonsh@gskolen, Stavanger, i august 1998.

5. Avslutningsvis skal det sies at noe av det beste ved IAMS 96, etter undertegnedes og mange andres mening, var opplegget for andakts- og gz~dstjetzstelivet ledet av den lokale liturgi- og musikk- professor, nletodisten Pablo Sosa.

Det besto av e n ganske enestiende konlbinasjon av litul-gisk fonn, spontanitet og latin-amerikansk spiritnalitet og lnusikalitet og satte e n meget verdifull ralnllle olllltring de faglige drgftingene.

Nedenfor falger konferansens ,,Summaly statement. i h i p ⁰¹¹¹ at den kan bidra ti1 fornyet interesse for et tellla soln slett ikke er ukjent i virt llorske milja. Utfordringene i forbindelse riled urettfercligheter i verdensmkollolnien og skjevheten i fordelingen av godene sto sen- tralt i debatten omkring ~nisjonsstudentenes politiske engasjelllent i Stavanger fmrst p i 1970-tallet. Videre var det antydninger ti1 diskusjon i lnisjonsllliljaene olnkring de salnme tingene i forbinelelse l~lecl begrepet cay mkonolllisk verdensorden,, p i 1980-tallet. Den gangen sto den internasjonale komtnunismen e n n i sonl et hmylyclt alternativ ti1 e n liberal markedsakonomi, noe soln av d i k e irsaker skapte store problemer for en fordolnsfri samtale. P i dette punktet er situasjonen i dag en ganske annen, Inens situasjonen for verdens fattige sanltidig er dralnatisk forverret. Det innebzerer bide at utfol-dringene for kris- ten lnisjon pi dette punktet er stmrre enn noen gang, og at klimaet for konstruktivt al-beid lned denne problelllatikken bul-cle vrere bedre enn far. Kanskje trenger vi en ad hoc-gruppe av missiologe~-/teologer og mkonomer/samfunnsvitere/politikere ti1 et intensivt arbeicl lned sparsmilsstillingen G z ~ d og ~Mntntnorz i Nord/S@r-konflikten?

268 ~ o ~ s t i TI~ISSKI~IT FOR \IISJOX ~ I W < ,

Konferansens offisielle oppsummerende rapport

Innledning

130 deltakere fra 37 land var sanilet i Buenos Aires i dagene 10. ^- 18.

april 1996 ti1 I~?ter~?nfioi~nl Associatiolz ,for ~ W s s i o ? ~ St~~dies' niende konferanse. Deltagerne representerte protestantiske, katolske og ortodokse troentle engasjell i i frenlnle Gutls nlisjon i verden. Kon- feransens tenla var ,,God and Mammon: Econonlies in Conflictst. Val- get ax7 dette ten~aet var forirsaket av den globale mkonotiliens inn- virkning i alle deler av verden, ti1 mket rikdonl for noen og ti1 statlig dypere niisasre for tle fattige. Sparsmilet for kristen niisjon er hvol-- clan evangeliet kan forkynnes i en slik situasjon.

Konferansen var struktirrert for A beskjeftige seg lued clette spmrs- milet. Progranlnlet besto av ett hovetiforedrag riled p~~falgencle spmrsnlil ti1 foredragsholcler og et panel riled representanter fra for- skjellige deler av vertlen, 10 arbeiclsgrupper sonl beal-beidet ulike sider vecl spmrsmilsstillinge11, og en serie foredrag forberedt av tlelta- gerne ti1 presentasjon i mindl-e ggrpper.

Et av de nyttige resultater av IAMS-konferansene gjennoni irene har vxrt vennskapene som er knyttet og fornyet, og kontaktene og nettverkene sonl er etablert. I s i henseencle \Jar tlen niende konfe- ransen ikke noe unntak. Denne prosessen ble styrket gjennonl mor- gen- og kveldsbmnnene og den lokale arrangementskomiteens store gjestfrihet og anstrengelser. Uten deres llarde arbeid ville konferan- sen gitt langt nlinclre utbytte for deltagerne.

Denne rapporten er resultatet av de refleksjoner e n komiti. blant deltagerne gjorde seg ettersom konferansen skred fram. KoniitOen studerte naye resultatet av fellessarlilingene og arbeidsgruppene.

Hensikten er ikke i gi en uttntnmende beskrivelse av konferansens forlap, men i gjengi noen av tle vesentlige og gjennonlgientle tema- ene so111 ~ttkrystalliserte seg. Komiteen hadtle i oppdrag ikke bal-e i reflektere over der so111 hle sagt i konferansen, men ogsi over clet son1 ikke ble sagt ^- med andre ord i gi noen kritiske konlnlentarer lnecl hensyn ti1 kvaliteten ~2 tlet arbeiclet og de refleksjonene som fant stetl. Intensjonen rned disse konlnlentarene er ikke i felle don1 over planleggere og deltagere, men i sette clet arbeidet so111 ble gjort inn i en stmrre samnlenheng og antyde hvilke spmrsnlil sonl trenger videre bearbeidelse.

Konferansens tenla - ,,Goel and Mammon: Econonlies in Conflict., -

NORSK TlDSSKKII'I FOR hllSJON 4,1996

- 269

var et tema so111 engasjerte deltagerlle sterkt. Mange k o ~ n fra deler av verden hvor virkningene av den 11y-liberale kapitalislnen utvider gapet melloln rik og fattig, driver fattige ut i stadig stmrre elendighet og river i stykker de sosiale mmnstre i samfunnet. For s2 vidt som denne typen kapitalistisk mkonorni i dag omfatter hele kloden og ikke tillater noe virkelig alternativ, skapes det en situasjon hvor den offentlige diskursen ensrettes. Et slikt ensrettet miljm hadde ogsi sin virknilig p i konferansen selv, De overveldende probletner son1 den globale mkonomiell skaper, slmvet ti1 tiden skarpheten i tenkningen og fremkalte generaliserende protest mer en11 omhyggelig uttenkte alternativer. Vi ble selv offer for saliinle ensrettende mmnstre so111 karakteriserer denne mkonomiens globale virkelighet: Engelsk ble priviligert sorn konferansens sprik selv ⁰¹¹¹ den ble arrangert i et spansk-talende land, og frallsk - et av IAMS' offisielle sprik - ble fullstendig marginalisert. Uten 2 vite det falt vi inn i tnmnstre so111 tiler hmrer hjelnlne i den virkeligheten vi kritisere-er en11 i de altemati- ver vi mnsker i fremelske. Selv om vi mattes p i et kontinent so111 har frembragt viktige modeller for teologisk refleksjon ved i ta utgangs- punkt i den lokale virkelighet, var vi ofte lner tilbmyelige ti1 velkjente manstre basen p i deduksjon og generalisering.

I og ined at vi bare hadde ett forslag (ti1 alternativ mkonomisk modell, overs. anm.) presentell i plenum, hadde det - sett i etteltid

-

den utilsiktede virkning at det hindret fleksibel tenkning med hensyll ti1 situasjonsanalyse og mulige alternative modeller, selv ⁰¹¹¹ forslaget i seg selv var vel gjennolntenkt og g11111dig fundert. 0111 noe ble klart i lmpet av konferansen, var det nmdvendigheten av 2 utvikle e n maligfoldig strategi for i beskjeftige seg med de probleluer so111 dagens globale akono~lli reiser. Ved at vi ikke ble presentert for flere

~llodeller, ble mer eliergi brukt pa protest og motstand enn p i anstrengelser i retning av genuine alternativer og korrektiver. Noe av mangfolciigheten i verden og dens muligheter ble tildekket i proses- sen.

La oss 1ia vende opptllerksomlete~ not det konferansen drmftet og dets betydning for dage~is misjon. Resultatene presenteres her i tre deler: (1) analyse av den ny-liberale kapitalis~nens virkninger i verden, og mulighetene for var respons ^ti1 disse, (2) de bibelske og teologiske ressurser kristne har ti1 r2clighet for i beskjeftige seg med disse spmrsmilsstillingene; (3) de utfordringer som her reises for kir- kelie og for misjonen.

Ny-liberal kapitalisme: Analyse, virkninger, respons

ELI gjennomgang av plenulnssesjone~le og arbeidsgrupperappoltene

270 NORSK TlDSSKRllT FOR MlSJON 4,1996

vises at ikke mye nytt kom fra~n i forhold ti1 analyser sol11 er foretatt tidligere. Det reflekterer nok liiviet p i vir generelle mkononliske ekspertise og mangelen av andre lliodeller so111 kunne sa~nmenstilles

~ n e d de vi allerede kjente fra fnr. Det som kotn fram var i~iiidlertid et mangfoldig perspektiv p i d e mkonomiske, sosiale og mkologiske mdeleggelser den globale nkono~nien fmrer med seg i konkrete kon- tekster verden over. Ut fra disse presentasjonene og refleksjonene kan en notere seg flere frelntredende trekk ved den globale kapitalis- men. Fire av disse, ~ n e d sine virkninger, er sxrlig imynefallencle:

- ternpoet i kapitalbevegelse og infol-masjon, nied ufordelaktige virk- ninger for lokalsalnfunn og politiske grupper hvor handlingsmmn- steret er av tregere art;

- interisiteten i globaliseritigens og den lnobile kapitalens innvirk- ning pa s m i og tradisjonelle mkonoinier, soln eliten brytes i styk- ker eller iltraderes fullstendig;

- virkningenes altonfattende karakter - ingen, ikke engang avsides- liggende lokalsamfunn, unngir konsekvensene;

- den globale kapitalismens ut0ylede karakter so111 gjmr at den slip- per unna lovgivende kontroll og sosialt ansvar for sine handlinger.

Dette er trekk soln gjmr kapitalisliien spesielt iltforclrende for kris- ten ~nisjon i dag. Sett fra en annell synsvinkel kan en notere virk- ningene av den ny-liberale mkoliomien p i lokale miljmer:

- kapitalismens lnobilitet underlninerer lokalsa~nfi~nns forankring, idet lokale mkonomier endres raskt og folk flokkes 0111 byene pa jakt etter al-beid;

- utenlandsgjeld suger vekstressursene ut av fattige land og kanali- serer dell1 ti1 allerede rike linernasjoner, sa~ntidig soin stlvkturelle tilpasningsprogramllier skaper ytterligere elendighet for de aller fattigste;

- fattigdolli~neli ralnliier enkelte grupper hardere enn andre, szrlig kvinner soln er i ~najoritet blant de fattige, Inen ogsi ungdoni og studenter so111 frustreres ved forestillillgene om forbruke~~samfi~n- net uten i finne arbeid;

- mkonoinisk vekst blir et mil i seg selv soln fortrenger alle andre verdier og interesser og gjnr ltapitalvekst ti1 en avgud for samfun- net.

Hvordali kan e n sval-e p i de mdeleggende vil-kningene av en slik okonomi? Konferansen s i nxrmere p i en rekke muligheter:

NOKSK TlnSSKHlFl IFOK h11SJON it1996 271

-

- si "Nei!. ti1 dell ny-liberale kapitalislnens altoppslukende og ensret- tende karakter og kontinuerlig utfordre den tese at det ikke fins alternativer og at konsekvensene er nmdvendige og uunngielige;

-

utvikle en ~nangfoldig strategi pi ulike plan for i inotvirke dens virkilinger p i lnenneskers liv;

- tnotsette seg og bekjeinpe dens virkninger ved a utnytte den denlokratisering av infortnasjonen som kollllllunikasjollsteknolo- gien n i gir;

- utvikle humane alterilativer pi lokalt og 1-egionalt nivi (livordan dette skulle kunne gjmres p i nasjonalt nivi, var ikke like klart);

- gjmre seg kjent tiled alternativer sotn kvinner har urviklet i sin kamp mot doininans og utbytting;

- reetablere lnarkeder i lokale rniljmer for i stmrre grad i stille deli1 ti1 ansvar for sine handlinger;

- stmtte regjeriilger og politiske prosesser - lokalt, nasjonalt og inter- nasjonalt ^- som ~ n s k e r i kalle kapitalismen ti1 sosialt ansvar.

Markedet hmrer den menneslrelige kultur til. Soin sidan har det del i den tvetydighet soln kjennetegner alt hva inennesket frembringer:

det kan utnyttes bide i gode og onde hensikter. A fordmlnlne det soln fi~llstendig ondt, eller i frikjenne det for enhver lnulighet ti1 ondskap, er fmlgelig i la seg engasjere av den samnle type ensrettet tenkning som vi mnsker i bekjempe. Markedet er nndvendig, Inen det i n i ikke bli et mil i seg selv. En slik ensrettende tendens, styrket ved hjelp av kolntnunikasjonsteknologiens krefter, skaper en avg~ld soln er dypt uinenneskelig. Den krever alt, konsulnerer alt og under- graver andre iilenneskelige verdier.

Bibelske og teologiske ressurser

Hva slags ressurser har en ki-isten ti1 disposisjon for i svare p i utfor- drillgene fra denne globale mkonomien, ti1 tilotstand og kamp og ti1 a etablere alternativer? For i finne svar i dagens situasjon ser kristne i fmrste rekke ti1 Bibelen og ti1 refleksjon over Guds handlinger i men- neskets historie. Mer konkret, kristne ser etter bibelske og teologiske ressurser for i finne e n basis for kritikk av dagens situasjon i lys av hvordan Gud har Ilandlet i historien, og hvordan Guds profeter har talt oin denne Guds handling i fortida. De vender seg ti1 Bibelen for i finile alternative uisjotzer foi- hvordan nlennesker kan leve med hverandre i stmrre rettferdighet. Og de ser ti1 Bibelen son1 e n kilde ti1 hdp for i styrke dell1 so111 lider og kjelnper nlot den uretten soin sta- dig finner sted, sxrlig mot de fattige.

Bide plenulnsforedraget og arbeidsgruppene pekte p i en rekke

272 NOHSK TIDSSKRIFT FOR ~ I I S J O S -1'1996

punkter hvor Bibelen gir muligheter bade for kritikk, alternative visjoner og hip. Av sxrlig viktighet var folgende:

- paktstanken soln tnodell for Guds forhold ti1 verden slik det var tenkt;

- Israels historie so111 en ,,kongelos" historie lned Gud sotn eneste Herre, og Guds I-ettferdighet solll avgjorende nonn;

- Jesu egen Gudsrike-praksis: i hans liknelser, hans orngang tned alle slags mennesker, hans oppgivelse av rikdom, hans solidaritet

~ n e d de fattige;

- visdomslitteraturen soln en ressurs for beskjeftigelse lned marke- det og lned denne verdens miter i forholde seg pa;

- den apokalyptiske litteraturens kritikk av ensrettende icleologi (Daniel), dens i~ttlykk for Gilds vrede over urettferdighet og for deres skjebne sonl undertrykker de fattige (Johannes' ipenbaring);

- visjonen om jubelaret (3 Mas 25);

- Den Hellige And so111 kritilter av nitida og skaper av framtida.

Samlne~l lned disse nler spesifikt bibelske kilder for respons ti1 den globale akonomien fi-amsto ogsi andre teologiske perspektiver for ass, perspektiver soln bygger p i og utfolcler bibelske tema. Blant disse var falgende:

- Gud er livets og de levendes Gud. Fdgelig er vi kalt ti1

a

bygge livsbevarende kulturer soln kan motvirke kulturer son1 bringer dad gjennoln hunger, fattigdom, arbeids- og rotlashet.

- Guds gjerning i verden er ren godhet og nide, den rake motset- ning ti1 lnarkedets beregninger og de strukturelle tilpasninger soln presses pa fattige land.

- Vi 1112 bygge kulti~rer soln dolnineres av fred i stedet for marke- dets konkurranse- og voldsmentalitet, kulturer som understreker fellesskap og solidaritet fremfor individualisme og forbruker~nen- talitet.

- Vi m i soke en interreligias solidaritet soln supplerer jodisk og kristen forstielse av rettferdighet riled budclhistisk kritikk av ens- rettende handlingsmanstre, hinduistisk piminning om konsekven- sene av nlenlleskets handlinger, islalnsk understrekning av sosial rettferdighet og olnsorg for de fattige, og tradisjonelle religioners visjon av harmoni i det ~nennesltelige sa~nfunn og i ~nenneskets forhold ti1 jorda.

Utfordringer for kirke og misjon

Det er viktig 3 analysere forskjellige situasjoner og reflektere over hva slags ressurser sonl vil kunne anvendes. Ti1 syvende og sist er

~ o ~ s n noss~en FOR ~IISJON 1/1996 273

det ilnidlerticl et spmrslnil 0111 handling: Hva m i kirkene gjmre og hvordan angar alt dette misjonen i dag? Konferansen reflekterte over begge spmrsmilsstillingene, fmrst hva angar kirkene:

- Kirken befinner seg ikke bare blant de fattige, Inen er i stadig mkende grad en kirke bestiende av fattige. Relativt sett er Afrika i dag i ferd lned i bli det ]nest kristne kontinent i verden og er sa~ntidig det fattigste. I andre deler av verden er det spesielt de fattige so111 tiltrekkes av kristenclommen. Hvordan skal kirken leve ut sine forpliktelser i lys av dette faktum?

-

I mange deler av verden er kirkene selv mkonolniske ~naktfaktorer og derfor vesentlige aktmrer i den globale kapitalislllens spill.

Dette er tilfelle riled cle europeiske kirker so111 har et spesielt for- hold ti1 staten. I andre deler av verden er kirkene d e eneste rmster so111 limres i de fattiges kalilp nlot mkononiisk urettferdighet. Hvor- clan skal kirkene i hvert tilfelle leve ut sitt ansvar?

-

I mange fattige land bzres ~nisjonsaktiviteten av kapitalistiske res- surser og bidrar delved ti1 i opprettholde sides ved den globale mkonomien. Dette kan skape uutholdelige og umnskede byrder for fattige kirker. Kirkene m i gjennonltenke hva de faktisk gjmr i misjonens navn.

- Kirkene l n i legge grunnen for en livets kultur. Dette innebzrer bide den miten e n kirke behandler sine egne ansatte p i , og nliten kirkene behandler hverandre. Det innebzrer videre at e n frenlbringer og opprettholder livgivende mkonomiske alternatives for lokalsamfunn, og anvender kirkenes ressurser ti1 i skape soli- daritet ogsa i forhold ti1 lner o~nfattende initiativ.

- Kirkene l n i utvikle og utnytte sin forstaelse av det transcendente son1 kritikk niot den avguderiske holdning i rnarkeclet son1 mnsker profitt for enhver psis og lnotsetter seg alle alternativer.

-

Satnl~len ~ n e d andre religioner m i kirkene smke i skape en fre- dens og solidaritetens etikk i en verden preget av volcl og frag- mentering.

Misjon dreier seg om i bringe budskapet on1 Guds Gode Nyheter ti1 alle mennesker p i en niite og i et sprik so111 omtaler synden og lidelsen konkret. Det dreier seg ⁰¹¹¹ i vitne i ord og handling ⁰¹¹¹ Guds kolllnlencle herrevelde. Konkret nii lnisjon i en verden domi- nelT av ny-liberal kapitalislne b1.a. ta for111 av fmlgende:

- Misjonens budskap ⁰¹¹¹ De Gode Nyheter m i vasre et budskap lned h i p for og solidaritet riled de fattige, szrlig de so111 lider lnest under fattigdolnlllen

-

kvinnene. Dette budskapet m i ogsi

274 NOKSK T I D S S K K l ~ ~ S FOR h11SJOY -1!1996

presenteres ~ n e d tanke p i den fi-agmentering av familien sotn for- irsakes av globale mkono~niske krefter.

- Misjon krever rettferdighet i praksis. Det betyr i fremme en livets og fredens kultur nlidt i void og dad. Det krever ti1 tides profetisk avstandtagen, men ogsi det soln kan vxre vanskeligere: profetisk anerkjennelse av andres handlinger.

- Misjon fordrer disippelskap - forstielse av hva det her og n i inne- bxrer i falge Jesus. Misjon 1112 gi seg uttrykk i en spiritualitet og en solidaritet soln sxrlig knytter an ti1 de fattiges skjebne.

- Misjon so111 utt~ykk for troskap mot Guds pakt og sorn vitnesbyrd

0111 det forlaste fellesskap fordrer i praksis deltagelse, inkludering og solidaritet nir Guds kotnlnentle herrevelde forkynnes.

- Misjon dreier seg ikke bare ⁰¹¹¹ et .Exodus-kall. ^- et kall fra slave- kar ti1 frihet. Det dreier seg ogsi 0111 et kall ti1 gjenoppbygging av samfunnet, ti1 gjenoppbygging av Jerusalenl etter Babylons atle- leggelser.

- Misjonen holder forsoningens visjon frat11 for e n istykkerslatt og siret verden. Bibelsk forsoning drar fnrst og fre~emst olnsorg for offeret, Illen tilstreber ogsi rettferdighet. Den bzeres av lmftet ⁰¹¹¹ at alle ting skal sa~utuenfattes i Kristus, et lafte so111 overlever denne verdens riker og avguder.

Konklusjon

I det vi ser tilbake p i den 9. IAMS-konferansen, ser vi spars~nilsstil- linger sonl har gjort inntrykk pi oss og deler av en visjon soln vil holde oss opp i misjon. Vi fmler ogsi frustrasjon over at vi ikke mak- tet i ni lenger i vir analyse, og at vise forslag ikke ble s i konkrete so111 vi hadde mnsket. Ni ser vi soln i et speil, n i forstir vi stykkevis (jf 1 Kor 13, 12) idet vi venter den fulle ipenbaring av Guds herre- velde. Vi vil fortsette nlisjonens kalnp for Guds frelseshusholdning i verden.

Jmz-Martilt Be~e~ztserz, f. 1939. CancI.theo1. MF 1964, dr.theo1. fra Uni- versitetet i Oslo 1982. Misjonsprest i Japan (NMS) 19661974. Pro- fessor i nlisjonsteologi ved Misjonshmgskolen. Has utgitt bmker og artikler ⁰¹¹¹ tnisjot~steologiske emner.

.God and Mammon: Economies in conflict.. IAMS Report Norwegian colnnlentaly and translation of the official report fro111 the general assenlbly of the International Association for Mission Studies in Buenos Ail-es, April 1996.