• No results found

Helsesøsterutdanningen i Telemark og Porsgrunn

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Helsesøsterutdanningen i Telemark og Porsgrunn"

Copied!
2
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––

Ved Rita Bache Holm, kullansv. helsesøster- utdanningen

––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––

Høgskolen i Telemark – HiT etablerte en ny videreut- danning for sykepleiere i 1992, nemlig sykepleie innen forebyggende og helsefremmende arbeid; helsesøster- utdanningen.

Helsesøsterutdanningen er ikke ny av dato, den ble etablert i statens regi i Oslo i 1947. Det nye var at Høg- skolen i Telemark fikk etablere denne utdanningen.

I 2002 var det helsesøsterutdanninger ved 7 høgskoler.

Alle utdanningene har utarbeidet egne fagplaner på grunnlag av den Nasjonale rammeplanen av 12 mars 1998.

Utdanningen har et omfang på 60 studiepoeng (20 vekttall), og den organiseres hos oss som et delttids- studium over to år. Vi har 4-5 uksamlinger pr. semes- ter som er organisert med basisforelesninger, lærings - og veilednings grupper.

Helsesøsters helsefremmende og forebyggende arbeid retter seg mot å bygge opp rundt menneskets iboende ressurser, og å utvikle og opprettholde støttende nær- miljø/lokalsamfunn. Dette innebærer ressursoriente- ring og løsningsfokusering i forhold til brukerne.

Studiet vektlegger det humanøkologiske perspektivet der mennesket er en integrert del av naturen og forstås i samspill med miljø og samfunn.

Tidligere trodde vitenskapen at mennesker er fysiske maskiner som har lært å tenke, nå viser det seg at vi er tanker som kan danne en fysisk virkelighet.

Enhver tanke påvirker og styrer hjernebiokjemien og kroppen, via biokjemiske budbringere som nevrotrans- mittorsubstanser og hormoner, til noe som kan være hensiktsmessig og uhensiktsmessig for personen.

Skal vi ta vår humanøkologiske forståelse og holisme på alvor så må denne forståelsen få innvirkning både på hvordan vi forstår våre brukere ; barn , ungdom og familier, og på hvordan vi forstår helse, sykdom og helbredelse.

Målgruppe for studiet er samfunnsbevisste sykepleiere som er villige til å møte endringer i samfunn og leve- kår spesielt for barn, unge og deres familier, og ut fra dette utvikle og kvalitetssikre helsesøstertjenesten.

Vi forventer at helsesøster skal være en aktiv premis- sleverandør og deltager i lokalmiljøet når det gjelder helsepolitiske spørsmål.

Et hovedmål for studiet er å utdanne helsesøtre som er engasjert i forebyggende helsearbeid, er samfunns- kritiske, modige og kreative!

Søkningen til studiet overgår alle forventninger. Det er tydelig at det er mange sykepleiere som ønsker å ha det forebyggende og helsefremmende perspektiv i sitt daglige virke.

Det kan se ut som om studiet er populært da vi har hatt 150 søkere til 30 studieplasser!

Det gir oss som er opptatt av helsesøsters arbeidsfelt inspirasjon og overskudd til hele tiden å forbedre ut- danningen.

I vår siste reviderte fagplan av 26 juni 03, har vi innar- beidet undervisning vedr. rekvisisjonsretten for helse- søstre.

I følge rundskriv 1-3/2002 Forebygging av uønsket svangerskap og abort fra helsedepartementet er det der utarbeidet retningslinjer for helsesøstres og jord- mødres rett til å rekvirere prevensjonsmidler til unge kvinner i alderen

16-19 år.

Rekvisisjonsretten har helsesøstre og jordmødre fått ved etterutdaningskurs til nå. I den anledning har vi gjennomført tre ettterutdanningskurs i 2003.

Høgskolen skal i tillegg gjennomføre et etterutdan- ningskurs til og det blir det siste. Kurset gjennomføres i uke 19 i 2004.

Helsesøsterutdanningen har også et tett samarbeide med Borgestadklinikken.

Våren 2003 ga vi tilbud om Etterutdanning om rus- middelarbeid for helsesøstre og jordmødre i helsesta- sjonstjenesten.

20 engasjerte studenter gjennomførte utdanningen og det ga inspirasjon til å gi tilbud om etterutdanning også i 2004.

Vi starter opp med tilsvarende etterutdanning i janar 2004.

Den nåværende fagplan for helsesøsterutdanningen omfatter flere studiekrav bl.a. refleksjonsnotat hvor studenten skal velge et perspektiv i forhold til grunn- lagstekningen- det forebyggende og helsefremmende perspektiv, planlegge og gjennomføre et undervis- ningsopplegg, øvelse i kommunikasjon med reflek- sjonsnotat m.m.

I tillegg til sju studiekrav er det tre dagers hjemmeek- samen i slutten av tredje semester.

I fjerde og siste semester gjennomføres det et pro- skjektarbeid gruppevis.

Hensikten med prosjektarbeidet er å arbeide med hel- sesøsterfaglige problemstillinger og å gjennomføre et prosjekt tilknyttet helsesøsterfunksjonen.

Her er det mulig for dere i praksis å fremme ideer til prosjektet!

Utdanningen er helt avhengig av praksisplasser. Stu- dentene skal totalt være 10 uker i helsestasjon- og sko- lehelsetjenesten.

Helsesøstre Nr. 1 – 2004

18

Helsesøster- utdanningen i Telemark og Porsgrunn!

H E L S E S Ø S T E R U T D A N N I N G E N – T E L E M A R K

(2)

Helsesøstre Nr. 1 – 2004

19 Praksisstedets helsesøstre skal fungere som kyndige

veiledere og rollemodeller når det gjelder å tilegne seg helsesøsterfagets kunnskaper og verdier.

Læring gjenom observasjon og imitasjon, gjennom tre-

ning, instruksjon og veiledning er re- levant for praksisstudiene.

Vi må bemerke at praksis har vist stor velvillighet i å ta imot våre studenter.

Vårt nedslagsfelt er ikke bare Tele- mark, men også Aust Agder, Vestfold og Buskerud. Vi bestreber at studen- tene kan ha mulighet til praksisplass i nærheten av hjemstedet så langt det er mulig.

Et deltidsstudie over to år krever ak- tiv innsats av studenten gjennom stu- diet.

Mer enn 50 % stilling ved siden av studiet er ikke å anbefale.

Vi ved Avdeling for helse- og sosial- fag, institutt for helsefag er opptatt av utdanninger med høy kvalitet og med et innhold som er aktuelt og fremtids- rettet.

Vi håper og tror at vi kan utdanne helsesøstre i flere år fremover, og samtidig utvikle kurs og etterutdan- ninger.

"Den beste måten å forutsi fremtiden på, er å finne den opp nå." ( Arthur L.Costa)

H E L S E S Ø S T E R U T D A N N I N G E N – T E L E M A R K

Høgskolen i Telemark – moderne og attraktiv.

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Det eksisterer ikke et helhetlig styringssystem for forebyggende sikkerhet på en dertil egnet plattform, og utviklingsarbeidet fremstår å bli forhindret av manglende forståelse

Figuren viser at Norge og Danmark hadde en noenlunde flat utvikling, mens det svenske forsvarsbudsjettet ble redusert med 18 % i perioden. En av årsakene til forskjellen kan være at

Basert på disse betraktningene foreslås det derfor å studere nærmere samspillet mellom kommunikasjonsbetingelser, oppfattelse av sosial nærhet, kommunikative genre (i særlig grad

Til tross for at Forsvaret har blitt relativt nedprioritert de siste 20 årene, har forsvarsbudsjettet likevel hatt en gjennomsnittlig årlig reell vekst på omtrent 1,3 prosent siden

landforbindelsene fra Polen og Tsjekkia til Ungarn. Slovakia var det eneste av Visegradlandene som ikke ble medlem i 1999, og toppmøtet i 2002 vil finne sted i Praha som inntil

Hovedfunnet i studien viser at deltakelse i selvhjelpsgrupper kan bidra til at deltakere opplever positiv helse gjennom å få en sammenheng i livet, tilhørighet, emosjonell

Men mange steder i verden lever det millioner av mennesker som ville være meget takknemlige om de kunne få slik mat.. Og dessverre, antallet av sultram- mete personer

tidligere utsagn i denne turen. Utsagnet er imidlertid ikke en oppfølging av Vegards utsagn. Siden dette virker noe uforståelig og i tillegg utydelig, velger vi å godta Jens’ utsagn