og for

for

RETTLEDNINGSTJENESTEN

.i ^kommunene

FRØYA, HEMNE, HITRA og SNILLFJORD

.

^".

:. 'ø . FRØYA

...

^",

ST JØRm\l

Arsmeldinga: for rettlederdistriktet Frøya, Hemne, Hitra og Snillfjord framlegges herved.

Meldinga er med unntak av siste kapitel ført i penna av

~førstesekretær Arve Sletvold. Det statistiske materiale er utarbeidet av førstesekretæren og kontorassistent

Anne Jegtvik. Fiskrirettlederen har stort sett bare sett

•

på ?

Vi vil med dette benytta anledningen t i l å takke samtlige innen Rettledningstjenesten i Trøndelag for godt samarbeid i meldingsåret.-

Frøya,21.06.84

Rolf Fredly

I KOMMUNENE I STIKKORDFORM/NØKKELDATA

Frø a

...

Areal 231 km2

· Befolkning 1/1 -84 4573 Sysselsetting:

Fiskerinæring Jord/skogbruk Samferdsel Industri Bygg /anlegg Forretning

42,6 5,8 12,0 21 '2 6,6 8,7

OI lO

3' 1 Andre

Kommuni.kasjoner/transport:

Kommunale Inter-komm.

Til Trondhei111 Landverts

Sjøver~s

DUF -sone

Buss/båt/bil Til Hitra:

F~rge/godsbåt/

hurtigbåt Til Ørland:

Godsbåt/hurtig- båt

~a. 160 km/

2 ferger H.båt ca.2! t Godsbåt

35 %

(andre virkemidler) (Sula-Mausund foreslått pro- sjektområde) Generalplan

Hemne 659 km2 4390

2 '4 ~~

23,0 6,8 31 '5 1 2' 3 8,2 15' 8

Buss/bil

Hitra 707 km² 4407

1 8 ~~

1

o

5 15 20 10 22

Snillf'ord 481 km2 1222

7 '9 ^{OI lO} 4,6 1

o'

3 9,4 10,5

l~ ^' 9 12,4 Buss/båt/bil Buss/bil Til Snillfjord: Til Frøya:s.d. Til Hemne:

Orkdal og Rindal Til Snillfjor Til Hemne

(Møre) : ' og Smøla (Møre) Orkdal og Agdenes

Bil/buss Ferge Buss/bil

ca.·110 km

25 %

Til Ørland:

Godsbåt/hur- tigbåt

ca. 130 km ca. 80 km 1 ferge

H.båt ca 2 t Godsbåt

2 5 ~b

Godkjent 1983

Sulen F' a i.v'nbln y

l

h.:;t30 s ..

188

Omda.a.sfl

~ ^'!

1

;ken .\ _:: .• ~

\

\ j

• ' . ~ ' t.

\.

· { ^j

·~.: \.

'• j

l

\ _j

j

I l l

IV

·1NNHOLDSFORTEGNELSE

KAPITTEL

1. RETTLEDNINGSTJENE~TENS

VIRKSOMHET OG FUNKSJON •...•. VII

1.1 K o n t o r e t o • • · · · • • • o • • · · · ! · V I I 1. 2 Personalet • . . . • . • . . • . • . • . . . • . • . . • . . . • . . . • . . . . • . . . • . . VI I 1. 3 Korrespondanse . . . o • • • • • o • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • V I I 1.4 Møtevirksomhet/viktigste prosjekter . • . • . . . . _ • • . . • . . • . . . VIII 1.5 Deltakelse i utvalg, nemnder, råd og komiteer . . . ' . . . VIII 1.6 Tjenestereiser utenfor rettledersonen • . . . • • • . . . . • . . . VIII 1.7 Fiskerinemnda . . . · . . . o • • • o o • • · · · V I I I

1 • 7 • a . Fr ø y a . . . ^o • • • • • • • • • • • • • • • • o • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • ·V I I I 1.7.b Hemne • . • . . . • . . . • . . . . • . . . • . . . IX 1.7.c Hitra . . • • . • . . . • . • • • • • . . . • • . • . . . • X 1.7.d Snillfjord . • . . • . . . • . . . • • . . . XI 1 .. 8 Møtevirksomhet i fiskerinemnda. ^o • • • • • • • • • • • • • • o • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • XI 1.8.a Frøya ..•. ^o . . . o • • • o • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • XI 1.8.b Hemne . . . • • . • . • • • • • . . . • . • • . • • • . • • . . . o . . . XII 1.8.c Hitra . . . o . . • • . . -. . . • . .'o.•o••••o·•···· . . . XII 1. 8. d Snillfjord . o . . . o o . . • . . . • . . . • . . . X I I 1. 9 Viktige fisker inernndsaker . . . . • . . • . . • . . . • . . . ,. . . . X I I 1 o9.a Frøya • • . . . • . • • . . . • • • . . . • . . . XII 1 • 9 • b . H e 'm n e. • • • • • • • ^{o • • • • • • • • • o • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • •} X I I 1.9.c Hitra . . . ^o • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • o . . . • . . . • . . . • . . . . XII 1. 9. d S11ill fjord •. o. o . . . • o . . . • • • . • . . • . • . . . • • . . . . • . . . •

X

I

l

I 1.10 Administrative erfaringer me.d tjenesten i

b e · r e t n i n g s å r e t. . . . . . . . ^{o • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • •} X I I I

KAPITTEL 2. SYSSELSETTING I FiSKERINÆRINGEN . . .

~ XIV 2. 1 F i skerma1111tal let

o ... o ... o. o... . . .

^{X I V}

2. 2 Sysselsetting . . . . • . • . . . • . . . ~... . . . XV 2. 3

"

ⁱ oppdrettsnæringen . . . XV

V

KAPITTEL 3. FISKEFLATEN •••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••• XVII

3.1 Merkeregisteret for hele rettlederdistriktet ••••••.•••••.•.•• XVII 3.1.a Frøya . . . XVII 3.1.b Hemne . . . · . . . XVIII 3.1.c Hitra . . . . • . . . . • • • . . . • . . . • • . . . . • . . . • . . . . • . . . XIX 3. 1 . d Sr1i 11 fjord . . . • . . . • . . . • X I X

3.2 Forholdet manntallsførte fiskere/merkeregistrerte båter . . . XX

3.3 Konsesjoner i rettlederd~striktet . . . • • . . . • . • . . . XX 3.3.a Frøya • . . . • . . . . • . • • . • . • • • . . • ^{o . o} • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • XXI 3. 3. b Hemne ^{• Cl • • • • ' • o • • • • • • • • • • • • o • • • • o • • • • • o • • • • • • • • • • • • • • • • •} XXI 3 • 3 • c H i t r a .. ^{o • • • • • • • • •} . . . o o • • o • • o • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • X X I;

3 ^o 3 • d · .S n i 11 f j o r d • . • • • • • • • • .. • • • • . • • • • . • • • • • • • • • . . . • . . . . • X X I

KAPITTEL 4. FOREDLINGSLEDDET ••• ~ •••••••••••••••••••••••••••••••••• XXII

4.1 Fiskebedriftene • . . . -••.•..• ~ . • • • • . • • . . • . . • ; . • • • • . . . • . . . XX I I 4.2 Råstoff, produksjon og kvantumsutvikling . . . • . . . XXII•

K A P I T T E L 5 • F I S K E O P P DR E T T /A K V A K U L T U R • ~ • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • . • • • • • X X I Vi

5. 1 Oppdret tsar1legg/kl ekker i • . . . • . • . . • . . . • . • • . • • . • • . . . • XX I V' 5 • 2 Pr od uk s j on i' o p p drett sa n legg l klekker i • . . . • • • • • • • • • . . . X X I V' KAPITTEL 6. LANE- OG FINANSIERINGSKILDER ••••••••••••••••••••••••• XXVI

6.1 Statens Fiskarbank • . . . • . • . . • . . . • . • • . • . . . • . . . • XXVI 6.1.a Frøya • . . . . • • . . . • . • • . . . . • . . • • . • • . • . • . . . • . . . XXVI 6.1.b Hemne • • . . . • • . . . • • . • • . . . • . . • • • . . . • . . . • . . • . . . • XXVII 6 • 1 • c H i t ·r a • • • • • • . . • • . • • • • • • . • • • • ~ • • . . • • • • • • . • . • • • . . . • • . . • . X X V I I 6.1.d Snillfjord . . . • . . . • . . . XXVII

6.2 Andre låne- og finansieringskilder • . . • • . • . . . • . . • . . . . • . . . XXVIII 6.2.1 Kommunale og fylkeskommunale næringsfond . . . • . • . . . XXVIIf 6.2.2 DUF -midler . . . • . . . • . . . XXVI I I 6.2.3 Andre finansieringskilder . . . • . . . XXV I I I

VI

..

KAPITTEL 7.

TILTAKSPLANER/TILTAKSI~EER : . . . XXIX.

7.1 Tiltaksplaner/-ideer kommunevis . . . • . . . : . . . ~ . . . XXIX 7.1.a Frøya . . . • . . . • . . . XXIX 7.1.b Hemne . . . XXIX 7.1.c Hitra . . . • . . . XXIX 7.1.d Snillfjord . • . . . XXIX

7.2 Tiltaksplaner/-ideer i rettledersonen . . . • • . . . XXIX

KAPITTEL· 8. STATUS . . .

XXX

•'

VII KAPITTEL 1. RETTLEDNINGSTJENESTENS VIRKSOMHET OG FUNKSJON

1 .1 Kontoret

...

Kontorstedet er Sistran:::la, kommunesenteret på Frøya. Lokalene ligger i samme bygninger som kommunens administrasjon, og har utsikt over sjøen mot Inntian.

Vi s~iftet lokaler like før jul 1983; ikke for å få bedre plass, men for å få samlet hele staben på ett plan. Det siste året had- de fiskerirettlederen bedrevet nomadeliv rundt omkring i Herreds- hu s e t p . g . a . d i v e r s e om b y g n i n g e r • V e d f i n r e g n _i n g p å k v a d r a t - m e t e r e r d e t s a n n s y

ri

l i g a t v i h a r få t t m i n d r e p l a s s , m e n v i f i k k iallefall stappet inn alt, arkivskC!p, bokhyller, 3 skrivebord, planter, stoler, og oss selv.

1. 2 Personalet

Kontoret er bemannet med 3 personer·:

Rolf Fredly - fiskerirettleder Arve Sletvold - førstesekretær Anne Jegtvik - kontorassistent

Det bør her nevnes at sistnevnte, Anne Jegtvik, også fungerer som saksbehandler, med særlig vekt på merkeregister og fiskermanntall, og dette er en dyd av nødvendighet for å få det hele til å gå rundt.

For tida 9rbeides det med å få opprettet en still.ing for en regional oppdrettskonsulent, interkommunal sådann. Sak.en er imidlertid ennå i k k e a v k l a r t . E n o p p :::l r e t t s k o n s u l e n t v i 11 e a v l a s t e f i s k e r i r e t t l e d e r e ^:1 i stor grad, slik at denne kunne konsentrere seg mer om de tradisjo- nelle fiskeriene.

1.3 Korrespondanse

Utgående korrespondanse: 1715 Inngående .korrespondanse: 2355

I tillegg kommer diverse nummer av fagt.idsskri fter som f.eks. ^Hc{t.

Fiskaren; Fiskeribaldet, Norsk fiskeoppdrett 09 andre.

VIII

1.4 Møtevirksomhet/viktigste prosjekter._

Viktigste møter i meldiogs~ret:

- Allmannamøte om Sulas framtid

- Møte med kommunale ·topper vedro opprettelse av stilling som oppdrettskonsulent.

Viktige prosjekter i meldings~ret:

K u l t u r b e t i n g e t f i s k e e t t e r fl y .. n d r e . Problematikken for fisk~været Sula.

Deltakelse i forsøksfiske med M/S "Skagholm" ved Frøya Videreg~ende· skole.

Egnestasjon Kvenvær.

1.5 Deltakelse i utvalg, nemnder, r~d og komit~er.

Styringsgruppe - utarbeidelse av lokalorienterte læremidler med vekt· p~ fiskerinæringa

Komm~nal arbeidsgruppe for øyrekka Sula-Mausundvær Aksjon kystkommunene

O-skjell-prosjektet, Hitra

1.6 Tjenestereiser utenfor rettledersonen Kurs for rettledningstjenesten Møter i Sør-Trøndelag fiskeristyre

Besøk/seminar p~ oppdrettsmessa i Trondheim.

U t a r b e i d e l s e a v p r o s j e k t n o t a t v e d r . s e i IJ o t fl ~ t e n ( 8 r e k s t a d ) 1.7 Fiskerinemndene

1 . 7 a F i s k e r i n e m 11 d a i F r ø y a ( k o n t o r k o m m u n e ) Perioden 1980 - 1983 - medlemmer

Formann Nestformann Medlem

~1rrl1 rrn Medlem Medlem

~1 ('dl ^{p fil}

Gun.nar Nilsen, 7273 NORDDYRØY Ludvik K Espnes, 7270 DYRVIK Hilmar Hilmarsen, 7280 SULA Vikt'or f\tJ<I·1l fsen, 7280 SULA

Sigvald Knudsen, 7284 MAUSUNDVÆR Alf Strandheirn, 7273 · NORDDYRØY l r y g v c J·o 11 D n s e n , 2 7 7 3 N O f\ D ~) Y f\ Ø Y

Varamedlemmer

Osvald Fillingsnes Nils Johansen

Olaus Stenhaug Torleif Gårdsø Godtfred Sandvik Annfin Berge Johsn i Bremnes

Perioden 1984 - 1987 Medlemmer:

F or"rnann Gunnar Nestformann Ludvik Medlem Ann fin

11 Johan I

Nilsen K Espnes Berge

Bremnes

7263 H.amarvik 7271 Svellingen 7280 Sula

7284 Mausundvær 7270 Dyrvik 7284 Mausundvær 7270 Dyrvik

7273 Norddyrøy 7270 Dyrvik 7284 Mausundvær 7270 Dyrvik

"

Osvald Fillingsnes 7263 Hamarvik

"

Viktor Rudolfsen 7280 Sula

"

Torbjørn Ervik 7260 Sistranda

Varamedlemmer

Kåre Myrseth 7273 Norddyrøy

Alf Strandheim

" "

Guttorm Reppe 7270 Dyrvik

Kjell Albertsen 7280 Sula

Torleif Gårdsø 7284 Mausundvær Sigbjørn Larsen 7264 Flatvalsundet Godt fred Sandvik 7270 Dyrvik

1.7 b Fiskerinemnda i Hemne Medlemmer i perioden 1980 -83

Formann J~n A Bergdal 7200 Kyrksæterøra Nestformann Ivar Valås

Medlem Kristoffer Gussøy

" E i v i n d S n e k v· i k

"

7203 Vinjeøra 7206 Hellandsjø

" "

720:3 Vlnjcnra

IX

•'

Varamedlemmer Jan Bjørkli Lars Løvbugt Oddvar Thevik Olaf Stølan

OddbJørn Bergdal

...

Medlemmer perioden 1984 -87

7200 Kyrksæterøra 7206 Hellandsjø

" "

19

"

7200 Kyrksæterøra

Medlemmene er de samme som for forrige periode, men med Ivar Val~s

som formann og Jan A Bergdal som nestformann.

Varamedlemmer

De samme som for foreg~ende periode.

1.7 c Fiskerinemnda i Hitra Medlemmer.i perioden 1980 -83 Formann K~re Nordbotn

Nestformann Sivert Grønt v e.dt Medlem Jarle Siri vik

"

Nidar Sel våg

"

Harry Bur ø Varamedlem11er

Ivar B~tvik

Inge Kjerringv~g

Ludvik Klingenberg Anton Kvalvik

Birger Ansnes

7230 7252 7242

"

7246 Medlemmer i perioden 1984-1987

7252 Dolmøy 7241 Ansnes 7247 Hestvika 7243 Knarrlagsund 7232 Monsøy

.Kvenvær Dolmøy

Knarrlagsund

"

Sandstad

Formann Ivar B~tvik 7230 Kvenvær

Nestformann Leif Bnkeng 7242 Knarrlagsund Medlem Sivert Grøntvedt 7241 Ansnes

" Jarle Sirivik, 7246 Hestvika

"

Leif Strand 7252 Dolmøy

X

Varamedlelnmer.

Oddvar Selvåg Leif Gjertsen

·Ragnar Inderøy Anton Kvalvik Birger Ansnes

7242 7230 7250 7242 7246

Knarrlagsund Kvenvær

Melandsjø Knarrlagsund Sandstad 1.7. d. Fiskerinemnda i Snillfjord.

Medlemmer i perioden 1980 -83 Formann Lars Ramvik 7280 Nestformann Einar A Berdal, 7210

Medl~m Sverre

"

^Anders

Varamedlem11er·.

Arne Jamtøy Ole Mjønes

Fugløy Fætten

Harald Rørvik Martin Klungervik

Medlemmer i perioden 1984 Formann Martin Klungerivk Nestformann Anders Fætten Medlem

11

Lars Ramvik Sverre fugløy Varamedlemmer

Arne Jamt øy Ole Mjønes Harald Røvik Einar A Berdal

7222 7210

7222 7210 7220 7210

- 87 7210 7220 7210 7222

7222 7220

"

7210

S u n d.l a n d e t Snillfjord Hemnskjel Snillfjord

.Hemnskjel Snillfjord Sundlandet Snillfjord

Snillfjord Sundlandet Snillfjord Hemnskjel

Hemnskjel Sundlandet

"

Snillfjord 1.8 Møtevirksomhet i fiskerinemndene

Totalt ble avholdt 27 møter og 15 telefonmøter, samt behandlet ialt 234 saker. På de enkelte nemndene fordeler dette seg slik~

1. 8. a Fiskerinemnda i Frøya

Det ble holdt 9 ordinære og 7 telefonmøter, og behandlet ialt 115 saker.

XI

1.8:b. Fiskerinemnda i Hemne.

Det ble holdt 5 ordinære og 2 te-lefonmøter og-behandlet 25 saker.

1.8.c Fiskerinemnda i Hitra.

Det ble holdt 8 ordinære og 6 telefonmøter, samt- behandlet 58 saker.

1.8.d Fiskerinemnda i Snillfjord.

Det ble holdt 5 møter og behandlet 36 saker.

1.9 Viktige fiskerinemndsaker.

Fellessaker

Høringsnotat med ·forslag til endringer i den offentlige forvaltning av oppdrettsnæringen

..Kartlegging ay egnede oppdrettslokaliteter Behovet for økt bemanning ved fiskerikontoret Revisjon av fylkesplan for 1984 - 87

Søknader om oppdrettskonsesjoner

·- P r i o ri t er i n g a v søker e t i l f i s k e t e t t er nor s k v år g y t e n de s i l d 1.9.a Frøya

-·Situasjonen for samfunnet Sula Oljevernplan for Frøya

Pendlertilskudd for fiskere

Utvikling av og forsøk med utsetting av -flyndreyngel, m.h.p.

kulturbetinget fiske m/m.

Frøya Videregående skole - evt. deltakelse i forsøksfiske med M/S "Skagholm"

1.9.b Hemne.

Evt. sammenslåing av fiskerinemndene i Hemne og Snillfjord Kommunebudsjettet for 1984

Reguleringsplan for Løvbukta hytteområde·

1.9.c Hitra

Prosjekt - egnestasjon på Kvenvær Bru til øya Helg~bostad

Tangskjæring på eiendommen til Hitra (Dolm) prestegård Søknad om tillatelse til dumping av mudringsmasse i forbindelse med bygging av nytt ferjeleie på Jøst.enøya.

XIJ

1.9. d Snillfjord

...

Evt. sammenslåing av fiskerinemndene i Hemne og Snillfjord.

Generalplan for Snillfjord

Reguleringsplan for del av Bustlia ·

1.10 'Administrative erfaringer med tjenesten i meldingsåret.

XIII

Vi har i løpet av året merket flere forsøk på å pålegge ytre etat flere arbeidsoppgaver, uten samtididg å styrke mulighetene for gjennomføring av disse. Som eks. kan nevnes forslaget om at fiske- rirettlederen skulle foreta utbetalingen av egnetilskott til den

~nkelte fisker, istedenfor at dette skjer direkte fra FIDIR.

Eller kan nevnes at vi i løpet av meldingsåret hadde stor pågang av oppdrettere, slik at fiskerirettlederen, og tildels resten av staben til tider fungerte kun sorn oppdret~ekonsulenter,

Vi har mer.ket den stadig økende byråkratiseringen, i form av skriv, når en kort telefonsamtale kunne ha ·avklart det, og krav om å

sende saker tjenestevei når det eneste som kommer ut av det er større fortjeneste til Postverket.

Videre har vi for knappe re.isebudsjeft, portobudsjett og telefon- budsjett.

XIV KAPITTEL 2. SYSSELSETTINGEN I FISKERINÆRINGEN

2.1 Fiskermanntallet

Blad A Blad B Totalt

Antall Gj.sn. Antall Gj.sn. Antall Gj.sn.

Ar alder alder alder

Frøya 92 61

'o

^{332 45,5 424 48,9}

-82 Hemne 18 71 '5 19 47,5 37 59' 1

Hitra 48 63,2 _,., 11 2 47,7 160 52,4

Snillfjord 34 62,4 21 51 '7 55 58,3

Totalt 192 62,4 484 46,4 676 51

'o

Frøya 130 62,7 340 44,8 470 48,7

.-83 Hemne 22 65,6 18 46,4 40 57,0

Hitra 58 65,0 11 8 46,6 176 52,7

Snillfjord 33 60,8 20 50,0 53 56,7

Totalt 243 63,3 496 45.5 739 51 '3

Denne tabellen er ikke helt identisk med den som ble satt opp i

standardmalen for årsmeldingene. Dette fordi vi, da vi mottok nevnte mal, allerede hadde samlet inn og satt opp tallene ovenfor. Det ville da medføre et vesentlig merarbeide å dele opp fiskermanntallet i. alders- grupper.

Som det ellers framgår av tabellen er det en positiv utvikling i

antall fiskere, spesielt på blad A. Det har sammenheng med den siste endringen av manntallsforskriftene, som medført~·at mange av dem

som ble strøket i 1982, ble tatt inn igjen ifjor. 'Denne økningen av eldre fiskere gjenspeiles i den økte gjennomsnittsalder.

En gledelig tendens er at gjennomsnittsalderen for fiskere på blad 8 har sunket noe , . samtidig som at ant a 11 et har steget . Dette tyder·

på økt tilgan;J på litt yngre fiskere.

l

!

2.2 Sysselsettingen i foredlingsledde._!._

Tabell 2.2. Sysselsetting i foredlingsleddet (~rsverk)

Heltid Deltid Sum

Frøya· 1'60 80 240

Hemne 3

-

³

Hitra 60

-

8 68

Snillfjord 1

-

¹

Totalt 224 88 312

Tabellen er litt forskjellig fra den foresl~tte, da fordelingen mellom kjønnene mangler. V~re tall skriver seg fra september -83.

Hva tilsvarende for -82 ang~r, mangler vi disse.

XV

Det m~ understrekes at tallene er ~rsverk, slik at antallet deltids- ansatte er langt høyere, anslagsvis 250-260, avhengig av sesong-

svingningen~.

Vi kan nevne at Frøya fiskeindustri, forøvrig kommunens største

be~rift, ikke har hatt permisjoner i sin faste arbeidsstokk p~

flere ~r, et forhold som er sjeldent i dagens situasjon.

2.3 Sysselsettingen i oppdrettsnæringen

Tabell 2.3 Sysselsettingen i oppdrettsnæringen (~rsverk)

Heltid Deltid Sum

Frøya 52 14 66

Hemne 8 ^{~ 1} 9

Hitra 60 8 68

Snillfjord 1 1 2

Sum 1 21 24 145

Det som ble nevnt under pkt. 2. gjelder ogs~ her. Tallene er fra samme tidsrom, og ligger ikke s~ mye over idag, men ventes ~ øke.

ganske sterkt.

Antall deltidsansatte, anslagsvis· 75-80, varierer med slakte- sesongene.

XVI

Vi har heller 'ikke her data fra -82 å -9ammenligne med.-· Imidlertid bør tallene ses i samm .. e.nheng med_ antallet oppdrettskonsesjoner., (se kap. 5).

XVII KAPITTEL

~-

FlSKEfLATEN.

Tabell 3.1 Merkeregisteret - hele rettledersonen.

Antall fartøyer Byggeår

Lengde i M Status Avgang Tilgang Status Før 1930 1940 1950 1960 1970 1975 Etter U opp- pr. 1. 1 pr,31.12 1929 -39 -49 -59 -69 -74 -79 1980* gitt

0_1_0-4,9 m 19 1 4 22 - - - - 2 10 7 3 -

5,0-9,9 ¹¹ 655 33 45 667 - 10 33 19-6 174 83 95 53 23 10,0-14,9 m 75 2 4 77 3 3 3 8 12 16 17 13 2

15,0-19,9 ^It 11 1 - 10 2 1 2 3 1 1 - - -

20 '0-29 ,.9 ¹¹ 4 1 1 5

-

^{1 2 -}

-

^{1 -}

-

^-

~ver 30,0 ¹¹ 3 1 2 3 - - - 1 2

-

^{1 - -:}

Totalt 767 39 56. 784 5 15 40 208 191 111 120 69 25

S o m t a b e 11 e n v i s e r , d om i n e r e s fl å t e n a v s j a r k e r . N e s t e n 8 8 ~~ a v b å t e n e i distriktet er under 10 meter, et tall som har holdt seg det siste året.

Dette er et forhold som.:er ønskelig å endre på, men svært vanskelig å gjøre noe med i dagens finansielle situasjon.

Lengde i 0,0-4,9 m 5,0-9,9 "

Tabellen viser en netto tilvekst i den totale flåten· på 17 båter, og disse har hovedsakelig kommet i gruppen under 10 m.

34,2 % av flåten er fra før 1960, d.v.s. eldre enn 24 år. Når vi i tillegg tar i betraktning at de fleste av disse er av tre, er det rime- lig å anta at mange nå er modne for utskifting. Imidlertid er ikke dette så enkelt med den lånerammen som Statens Fiskarbank har, i til- legg til lavkonjunkturen vi er inne i.

Tabell 3.1. a Merkeregisteret for Frøya kommune Antall fartøyer Byggeår

M Status Avgang Tilgang Status Før 1930 1940 1950 1960 1970 1975 Etter Uopp- pr. 1 . 1 pr.31.12 1929 -39 -49 -59 -69 -74 -79 1980* gitt

3 1 2 4

-

^-

-

^{- - - 2 2 -}

328 13 20 335 - 5 17 87 101 ^4~~ 52 25 5

j10,0-14,9 m 53

-

^{4 57 3 - 3 6 10 13 12 10}

-

i 15 '0-19' 9 ¹¹ 6 1 - 5 - -

-

^{3 1 1 -}

-

^-

jzo,D-29,9·"

3

-

^{1 4·}

^-

^{1 2}

-

^{- 1 - - -}

Over 30,0 ^Il 1

-

^{- 1}

-

^{- - - 1 - - -}

-

Tot8lt 39!.~ 15 27 406 3 6 22 96. 113 58 66 37 5

'--··

--t

XVIII

Frøya har, s.om distriktets (og fylke.ts) største fiskerikommune, n a t u r l i g v i s d e n s t ø r s t e a n d e l e n a v f l å t e n . H e l e 5 2 ~~ a v f i s k e - flåten i distriktet er hjemmehørende her ..

I F r ø y a e r 8 3 , 5 ~~ a v fl å t e n u n d e r 1 O m e t e r , e n l i t e n r e d u k s j o n fra året før, da andelen var 84,0 %.

Flåten hadde en netto økning i 1983 på 12 båter, og av disse

kom i gruppene under 10 meter.. Det mest positive i 1983 var anskaf- felsen av en brukt 95-fots reketråler (fra 1973), senere ombygd og

·modernisert.

I Frøya er 31,3% av flåten 25 år og eldre, et forhold som er noe bedre enn prosenten for distriktet, men ikke mye .

Tabell 3.1 bo

..

Merkeregister for Hemneo

Antall fartøyer Bygge år

L~ngde i m Status Avgang Tilgang Status Før 1930 1940 1950 1960 1970 1975 pr. 1 . 1 . pr.31.12. 1929 -39 -49 -59 -69 -74 - 79

0,0-4,9 m 5 - - 5

-

^-

-

^-

-

^{3 2}

5 '0-·9' 9 ¹¹ 48 2 1 47 -

-

^{3 11 7 7 6}

10,0-14,9 ^IT 3 -

-

³ - - - 1 -

-

¹

15' 0-19 '9 ^l -

-

^-

^-

' ^{- -}

^-

^{- -}

-

^-

ZQ,0-29,9 ^l -

-

^{' -}

-

-

-

^{- -}

^-

^{- -}

Over 30 m 1 1 1 1 - -

-

^{- -}

-

¹

Totalt 57 3 2 56

-

- 3 12 7 10 10

I Hemne har det vært li ten endring i merkeregisteret· i meldingsåret;

en netto nedgang på en båtø

Etter 1980

-

5 1 - - - 6

Hele 92,9 % av flåten er under 10 meter, et forhold som har sammenheng med ·at svært mange har fiske som attåtnæring i ti 11 egg ti l f. eks . jord- bruk.

Hemne har ett stort fartøy, 110 fots reketråler.

Uop gi~

- 8.

-~

\

- - - 8

XIX

Tabell 3.1. c. Merkeregisteret for Hitrå .

.. .

Antall fartøyer Bygge-år

Lengde i M Status Avgang Tilgang Status Før 1930 1940 1950 1960 1970 1975 Etter. Uopp- pr .1 .1. pr.31.12 1929 - 39 - 49 - 59 - 69 - 74 - 79 1980 gitt

0,0-4,9 m· 8

-

^{1 9 - - - - 2 4 3 -}

5,0-9,9 ¹¹ 193 8 18 203 - 3 5 75 39 27 31 17 ,.

10,0-1LJ.,9 rr 16 2 - 14

-

³

-

^{1 1 3 4 1}

15,0-19,9 ¹¹ 5

-

^{- 5 2 1 2} - - - - -

20,0-29,9 ¹¹ 1 1 -

-

- -

- -

^{- - -}

-

Over 30,0 " 1 - '1 2 -

-.

- 1 1 - - -

Totalt 224 11 20 233 2 7 7 T1 43 34 38 18 Hitra har 29,7 ?~av flåten og er den nest største fiskerikommunen i distriktet ^o

H e l e 9 1 , O?~ av f l å t e n e r u n d e r 1 O m e t e r , e n ø k n i n g p å 1 , 3 % fr a å r e t fø r . Det er også her vi har fått den største endringen, en netto økning på 11 båter.

Nesten 40 ?~ av flåten er fr.a før 1960. I lengdegruppene over.! O meter e r d e t b y g d k u n 1 O b å t e r e t t e r 1. 9 6 O . S a mm e n m e d d e n s t o r e o v e r v e k t e n av sjarker~ gir dette en stadig mer foreldet flåte med økende sjark- dominans.

Tabell 3.1.d. Merkeregisteret for Snillfjord.

Antall fartøyer Byggeår

Le.ngde i m Status Avgang Tilgang Status Før 1930 1940 1950 1960 1970 1975 Etter pr. 1 . 1 pr.31.12 1929 - 39 - 49 - 59 -69 -74 - 79 1980

0,0-4,9 m 3

-

^{1 4 - -}

- -

^{- 3 - 1}

5,0-9,9 ¹¹ 86 10 6 82

-

^{2 8 23 27 6 6 6}

10,0-14,9 m 3

-

^{- 3} - - - - 1 - - 1

15,0-19,9 " - - - -

20,0-29,9 " -

-

^{- -}

-

^{- - - - - - -}

Totalt 92 10 7 89

-

^{2 8 23 28 9 6 8}

Snillfjord har den nest minste flåten, kun bestående av båter under 1 5 m e

t

e I' ' o.g h e l e 9 2 ' 1 % e r ^{ll Il} de r 1

o

m et e r .

-

'6 1 - -

-

7

U opp- gitt

- 4 1 -

-

5

Som i Hemne drives fiske i stor utstrekning i kombinasjon med andre næringer, og mange har følgelig ikke bruk for store båter.

3 7 , 1 ~~ a v b å t e n e e r b y g d fø r 1 9 6 O •

3.2 Forholdet manntallsførte fiskere/merkeregistrerte båter.

T~bell 3.2 Forholdet manntallsførte fiskere/merkeregistrerte båter.

1982 1983

...

Frøya ₁

'o

7 1 ~ 1 5

Hemne 0,61 0,73

Hitra ·0,71 0,75

Snillfjord 0,61 0,60

Totalt 0,87 0,94

Som det framgår av tabellen er det kun Frøya kommune som har flere fiskere enn båter. Som stor-fiskerikommune er det naturlig at Frøya ligger over de andre kommunene, men forskjellen er for stor.

XX

Vi vil anta at hovedårsaken ligger i en manglende samkjøring mellom merkeregisteret og fiskermanntallet. Det er i dag for enkelt å få registrert en fiskebåt. Hovedkravet er at den skal brukes til ervervs- messig fiske, uten ab det er definert nærmere. Dessuten er det slett ikke enkelt å få slettet en båt som har gått ut av ervervsmessig fiske.

3.3. Konsesjoner i distriktet.

Tabell 3.3 Kombinasjoner i rettlederdistriktetG

Frøya Hemne Hitra Snillfjord Sum

Reketrål 1 1 - - 2

Loddetrål 1

-

¹

-

²

Ringnot 1

-

¹

-

²

Industri trål 1 1 2 - 4

Vassildtral 1 1 2 - 4

Bris1inqnot 2 ^l - - - 2

~:Jl

^{ranyst 1}

- - ^-

¹

ildnot 16 5 15

.

7 43

rivq~rn

_-

67 _- - 1

-

⁶⁸

3.3. a Konsesjonskombinasjoner· i Frøya kommune.

1 båt med reke-, lodde-, industri-, vassildkonsesjon og sildnot- tillatelse.

1 båt med ringnotkonsesjon.

2 båter med brislingkonsesjon og sildenottillatelse.

1 båt med kvalfar1gstkonsesjon og sildenottillatelse.

3 båter med drivgarnskonsesjon og sildenottillatelse.

9 båter med sildenottillatelse. - 64 båter med drivgarnskonsesjon.

3.3. b. Konsesjonskombinasjoner i Hemne kommune.

1 båt med .reke-, industri- og vassildtrålkonsesjon.

5 båter med sildenottillatelser (landnot) .

..

3.3.c. Konsesjonskombinasjoner i Hitra kommune.

· 1 båt med lodde-, industri- og vassildkonsesjon ..

XXI

1 båt med industri- og vassildtrålkonsesjon, samt ringnotkonsesjon.

1 båt med drivgarnskonsesjon.

1~ båter med sildenottillatelse.

3. 3. d Kon.sesj onskombinasj on er i Snillfjord kommune.

7 båt~r med sildenottillatelse.

KAPll Jtl 4. tUHtULlNG~LtUUtl

4 . 1 F i s ·k e b e d r i f t e n e .

Tabell 4. 1 Fiskebedrifter.

Fiskemottaksstasj .. Fryseri Olje-/mel- Herm. Lineegne Tat. ant.

u/foredling m/foredling fabrikk febrikk sentral anlr.gg

Frøya 5 10 10 1 4 3 19

Hemne

-

^{1 1 -}

- -

¹

Hitra 3 6 6 - 2 1 9

Snillfjord - 1 1 - -

-

¹

Tat. ant. 8 l8 18 1 6 4 30

Kolonnen helt til høyre viser antalle·t anlegg i de enkelte kommunene . og totalt. Disse tallene stemmer ikke med de andre fordi flere av

anleggene har flere produksjopsformer! F.eks. kan nevnes at de fles- te mottaksstasjoriene som har foredling, også har fryseri.

har dessuten hermetikkfabrikk.

Enkelte

D e n e n e s t e f a b r i k k e n i r u

b

r i k k e.n " O l j e / rn e l - f a b r i k k " e r F r ø y a Fiskeindustri, som også har fryseri og foredling.

Distriktet har 4 lineegnesentraler, hvorav 3 er p-lassert på Frøya, og den siste på Hitra, forøvrig i direkte tilknytning til et fiske- mottak.

Det bør nevnes at to av mottakssbedriftene gikk konkurs i relativ rask rekkefølge. Det ene, forhenværende Mausund Fiskarsamvirke, er nå overtatt av den andre oppkjøperen på Mausundvær, Ingar Berge.

Det andre fiskemottaket, Sula Fiskesamvirke, har dessverre ennå i k k e b l i t t o v e r t a t t a v n y e e i e r e , m e n v i h å p e r d e

t·

k a n l a s e g g j ø r e i løpet av kort tid, da dette er hjørnestensbedriften i samfunnet Sula.

4.2 Råstoff , produksjon, kvantumsutvikling.

Da Råfisklaget bare har data fylkesvis, og yi ikke har mottatt noen "grovstatistikk" fra Fiskeridirektoratet, er det ikke mulig for oss å framskaffe de nødvendige data.

Vi prøvde ett år å ringe tundt til de enkelte mottakene, men det medførte så store problemer at det ikke er mulig å basere seg på dette. Enkelte av bedriftene var svært skeptiske til å oppgi

l

mottatt kvantum, og .noen nektet å oppgi verdien. Arbeidsmessig tar det dessuten altfor lang tid ..

En 'gr o v statist i k ~· gir nødvendig v. is et mer el l~ r mindre u nøyaktig bilde av ilandført kvantum, så det v·ar muligens bedre å bruke dataene for året før, selv om de da blir vel gamle ?

1\1\~~~

Frøya H1tma Hemne

1\X.LV

KAPITTEL 5. FISKEOPPDRETT.

5.1 Oppdrettsanlegg/kl~~keri.

Tabell 5.1 O p p drett sa n legg/ k l.e k k er i

Matfisk- Konsesjons- Settefisk- Konsesjonstall

Kommune anlegg volum (m3) anlegg settefisk

Frøya 26 c a .180. 000 4 ca. 875.000

Hemne 1 12.000 - -

Hitra 20 ca. 140.000 3 ca. 850.000

Snillfjord 1 3.000

-

^-

Totalt 48 ca. 335.000 7 ca.1.725.000

Tabellen viser antall matfiskoppdrett og settefiskanlegg ved års- skiftet.

Arsaken til at.konsesjonsvolumet for Frøya og Hitra er satt omtrent-

.

lig, er at vi, p.g.a. konsesjonsutvidelser ikke kjenner det eksakte volumet.

Når det gjelder konsesjonstallet for settefiskanleggene, er situa- sjonen den at ett anlegg på Frøya samt ett på Hitra ikke har fått en fast konsesjonsgrense men kun er registrert. Vi antar imidlertid at tallet ikke. vil ligge så langt unna det oppførte.

Antall konsesjoner har vært omt'rent uendret de siste par årene, men i løpet av inneværende år regner vi med at både dette og det t o t a l e v .o l u m e t v i l e n d r e s , o g d a i s æ r l i g g r a d d e t t o t a l e v o l u m e t . 5.2 Produksjon i akvakultur

Tabell 5.2 Produksjon i akvakultur

Matfiskproduksjon Settefiskproduksjon

Produksjon tonn Verdi 1000 kr. Produksjon Verdi Laks Ørret L +

ø

Laks Ørret L +

ø

1000 stk 1000 kr 997,1 296,3 1.293,4 35.900 7.100 43.000 500-600 5.500-6.600 879,1 224,4 1.103,5 34.900 5.300 40.200 600-700 6.600-7.700

- -

Snillfjmrd )306,9 } 36 ,D

}

^342,9

^~15.500 }

^{860 }6.360}

Totalt 2.183,1 556,7 2.739,8 86.300 13.260 99.560 1.100-1.300 12.100-14.300

/\AV

Som det framgår av tabellen er tallene for Hemne og Snillfjord sammenslått. Det har sammenheng med det faktum at det ved års- skiftet bare var ett oppdrettsanlegg i hver kommune, og Fiskeopp- dretternes Salgslag kan ikke oppgi dataene for det enkelte anlegget.

Tallene for settefiskproduksjonen er stipulert, da vi ikke har

fått de nøyaktige dataene for dette. Produksjonsverdien er beregnet ut i fra dette med kr. 11,- pr. stk., noe som kanskje er satt litt lavt.

Den totale verdien av settefisk og matfiskoppdrett ligger da på 112- 114 mill. kr. for hele rettlederdistriKtet.

KAPITTEL 6. LANE- OG FINANSIERINGSKILDER

^1\1\li.J.

6.1 Statens Fiskarbank

Tabell 6.1.1 Omsøkte og innvilgede lån i STFB

.

i 1983

FRØYA

Ant. Søknads type Omsøkt Innvilget STØ Innvilgelsesgrad i ^{OI /0} 3 Tilvirkn. anl. m.m. 585.000 445.000

-

^{76,05 OI 10,}

2 Nytt fartøy 972.000 280.000

-

^{28,8 OI /O}

2. Brukt fartøy 3.563.358 3. 3J5. 000 - 94,7 ^{OI tO}

1 Reparasjoner 105.000 20.000 - 19,04-%

1 Motor. 25.000 20.000 - 8o;o ^{OI lO}

1 Utstyr 20.000 20.000 100,0 ^{OI tO}

1 Fiskeredskaper. 56.000 20.000

-

^{35,6 01 ' ID}

2 Likviditetslån 130.000 50.000 - 38,4 ^{OI lO}

~2 Totalt 1983 5.456.358 4.230.000 - 77,5 ^{OI tO} '

HITRA

Ant Søknadstype Oms økt Innvilget STØ Innvilgelsesgrad i ^{OI tO} 2 Tilvirkn.anl. m.m. 1.405.000 1.155.000

-

^{82,2 %}

1 Ny båt 7.686.000 Avslag

-

^o

2 Brukt fartøy 889.305 889.305 - 100 ^{OI lO}

-

Reparasjoner -

- -

-

-

^Motor

- -

-

Utstyr ^'

- ^-

^-

- -

2 Fiskeredskaper .85. 000 80.000

-

^{94 OI tO}

7 Totalt 1983 10.065.305 2.124.305

-

21 '1 ^{OI lO}

HEMNE ^•'

Ant. Søknadstype Oms økt Innvilget STØ' · Innvilgelsesgrad i ^{OI 10}

1 Utstyr/

-·

hjelpemotor 1.000.000 .. 1.000.0000 - ^.. 100 ^OI /0

Gruppen "Tilvirkn.lngsanlegg m.m." omfatter også fiskeoppdrettsanlegg.

6.1. a Frøya kommune

I fiskeflåten innvilget Statens Fiskarbank (STFB) ialt kr. 3,7 millioner, mot kr. 1,1 mill. i 1982. Økningen tilskrives i alt vesentlig grad an- skaffelse av en 95-fots fiskebåt, med påhvilende lån pt1 kr. 3,1 mill.

Ant.

6 6 5 1 1 2 3 2

O e t b l e i 1 9 8 3 .d e s s u t e n f i n a n s i e r t 3 s j a r k e t g j e n n om S T F 8 , m e n s det i 1983 ble finansiert 8.

Hva tilvirkningsanlegg m.m. angår, har vi desverre ingen tall fra 1982 ~ sammenligne med.

6.1. b Hemne kommune.

En 110 fots tråler fikk installert fryseri og hjelpemotor. Ellers var det ingen prosjekter finansiert gjennom STFB.-

6.1 Hitra kommune.

1· 106 fots tråler ble anskaffet, dessuten 1 sjark.

Før 1982 var tallene null båter, men 3 motorbytter, samlet lånesum fra STFB kr. 245.000,-

6.1.1 c Snillfjord kommune.

Ingen låne~øknader til Statens Fiskarbank.

· T a be 11 6 . 1 . 2 Oms ø k t.e ~og i n n v i l g e de l å n i S T F 8 , he le d i s t r i k t e t Søknads type Oms økt Innvilget STØ Innvilgelses~r~d i ^{OI lO} Tilvirkn.anl. m.m. 1.990.000 1.600.000 - 80' 4 ~~

Ny.tt fartøy 8.658.000 280.000 - 24,02 ^{OI lO}

Brukt fartøy 4.452.663 4.264.305

-

^{95,8 OI /0}

Reparasjoner 105.000 20.000 - 19,04 ^{OI lO}

Motor 25.000 20.000

-

^{80 OI lO}

Utstyr 1.020.000 1.020.000

- -·

^{100 OI JO}

Fiskeredskaper 161.000 100.000 - 61,2 ^{OI lO}

Likviditetslån 130.000 50.000 - 38,4 ^{OI lO}

Totalt 1983 16.521.663 7.264.305 - 40,3 ^{OI lO} Distriktet sett under ett ble det innvilget 5,3 mill. kr. i 1983, mot 4,1 mill. i 1982 i fiskefartøyer. Det må da tas i betraktning at distriktet ble tilført 2 større, brukte båter.

Hvis vi ser på innvilgelsesprosenten for brukt.e fortoyPr, er ^dr'llll!' meget god, noe som hovedsakelig kommer av at de fleste båtene hadde p å hvilende ·1 å n, og de er det jo relativt enke l t å få overført .

Ser vi derimot på innvilgelsesprosenten for nye båter, er den svært lav; faktisk alt for lav med tanke på fornying av fiske- flåten. Det samme gjelder også for reparasjoner/ombygninger.

Hva tilvirkningsanlegg angår, har vi, som tidligere nevnt, ingen data fra 1982 å sammenligne ·med.

6.2 Andre låne- og finansieringskilder.

6. 2.1. Kommunale- og fylkeskommunale næri.ngsfond.

Fiskeflåten har anledning til å søke finansiering med tilsammen 10 ~~

av totalkvotene i disse fondenec I spesielle tilfeller kan denne andelen økes.

I 1983 var det såvidt vi h~r brakt på det rene kun prosjekter i Frøya kommune som fikk nyte godt av fondene, ialt kr. 820.000,-.

Det er dog ett ·sæ'rtilfelle, og det er Snillfjord kommune som ydte kommunalt tilskudd med kr. 5.000~-~

6.2.2 DUF-midler

Distriktenes UtbyggiDgsfond er i stadig større grad engasjert i oppdrettsnæringen i distriktet, både med investeringstilskudd, lån og garanti for dirftskreditt. Imidlertid har vi ingen oversikt over hvem som får lån, da vi ikke alltid får tilbakerapportering fra DUF.

Vi må imidlertid sterkt beklage at DUF overhode ikke engasjerer s e g i f i s k e f l å t e n . D e t t e h a r r e s u l t e r t i u r e t t fe r

q

·i g h e t e r , s æ r l i g hva garantier angår. Vi får håpe at dette kan r.ettes på.

6.2.3 Andre finansieringskilder.

Andre finansieringskilder (utenom private banker) har ikke vært benyttet i løpet av året, hverken olje-/fiskfondet, kondemnerings- tilskudd eller effektiviseringsmidler.

1\1\~1\

KAPI·TTEL 7, TILTAKSPLANER/TIL TAKSIDEER (UPRIORITERT)

.7 • 1 . a T i l t a k s p l a n e r

l

t i l t a k s i d

e

'e r F r ø y a k o mm u n e . Forsøks- /akvakulturstasjon

Pendlertilskott for fiskere (under beha·ndling i kommunen) Tiltak mot den voksende bestanden av havert

Utbedring/bygging av fiskerihavner/-kaier Sulas framtid

Frisk-Fisk-prosjektet (på gang)

Utbygging/forbedring av utdanningstilbudet

-

7.1. b Tiltaksplaner/ -ideer Hemne .kommune.

Utbygging/utbedring av fiskerikaier/-havner

7.1. c Tiltaksplaner/-ideer Hitra kommune Li11eegnesentraler på Kvenvær

O-skjell-prosjektet (på gang)

Bygging/utbedring av fiskerikaier/-havner 7.1. d Tiltaksplan/-ideer Snillfjord kommune

Fiskerihavn i tilknytning til en evt. brllfylling/

bru til Hemnskjel

7.2 Tiltaksplaner/-ideer i rettledersonen Avløserordning for fiskere

Bedriftslegeordning for fiskere Regional akvakulturkonsulent

Fors~ksfiske etter reker, uer og stavsild Kulturbetinget fiske - flyndre

Samarbeid mellom fiskeoppdrettere, økonomi, foring, hygiene m.m.

XXX

KAPITTEL O. STATUS

Det kan ikke stikkes under en stol at kystnæringene er inne i en vanskelig periode. Det:t:e medfører en del pesimisme, rotløshet ;·

manglende investeringslyst og redusert evne til omstilling.

I grunnen er dette parallelle trekk med det som forøvrig gjennom- gående skjer i det norske samfunnet idag.

Men likevel synes det klart at primærnæringene og da kanskje først og fremst fiskerinæringa, har måttet tåle hardere klima enn mange andre næringer.

Med de voldsomme teknologiske og elektroniske utviklingene som har funnet sted innen fangstleddet, først og fremst, synes det klart at det nå må gJennomføres ei "styring" av fiskeflåten på nasjonal basis.

Ei gjennomarbeidet regulering ville gi økonomisk grunnlag for en stor og effektiv fiskeflåte, med stabile arbeidsplasser og for- nuftig uttak av ressursene. Dvs., det er f.eks. bedre å gi 50 trå- l e r e m e d d o b b e· l t m a n n s k a p k o n s e s j o n f o r br å l i n g e t t e r r e k e r h e i l e året, enn å gi 200 trålere med enkelt mannskap samme konsesjon når ressurs Qg mottak bare gir grunnlag for drift i 6 mnd.

Det samme eksempel kan også brukes ·for fiskeindustrianlegg på land.

Her kan vises til de forhold som har oppstått innen kvitlaksproduk- sjonen.

I etatens dagiige arbeid med finansieringsspørsmål, driftsplaner og likviditetsbudsjetter, støter vi daglig på problemer som indirekte og direkte skyldes forhold som nemnt i det foregående. En er til- bøyelig til å si det så sterkt, at det i dag er omtrent umulig for en vanl.ig fisker å komme til et større fartøyprosjekt.

For å gå til anskaffelse av et slikt fartøy må ~n e~ler fleire av følgende forutsetninger være til stede, dersom konsesjonsbelagt fiske skal drives:

1. Stor egenkapital

2. Eierforhold til et gammelt konsesjonspapir (fra eldre, utrangerte fartøy, kondemnert fartøy, havarert fartøy).

3. Tilgang på nyere fartøy med konsesjon.

4. Vilje til å betale for medfølgende konsesjon.

5. Mulighet for delfinansiering. gjennom Statens F_iskarbank .

•

Rettledningstjenesten i distriktet finner det ofte svært vanskelig å kunne anbefale fartøyfinansiering der en stor del av kapitalen går til betaling av et offentlig dokument (konsesjonspapir) som en tidligere eier har fått tildelt gratis (og kanskje også med god bi- stand fra den samme rettledningstjenesten)o

Som ~rsmeldinga viser er gjennomsnittsalderen blandt distriktets fiskere svært høg. Spesielt kommer dette fram når vi sammenlikner oss med andre typiske fiskeridisktrikter .. For å få gjennomsnitts- alderen ned må næringa rekruttere yngre arbeidstakere. Vår ensidige sjarkflåte vil, etter vår mening, ikke danne grunnlag for dette.

O e t t e s e t t i ø k o n o m i s k o g s o s i a l s am m ~ n h e n g . V å r t k o il t o r e r k j e n t med fleire konkrete tilfeller der det er forsøkt anskaffa større og bedre fiskefartøy til distriktet. ~en p.g.a. de før nevnte vansker, har det blitt med tanken.

P å noe s i k t s y·n e s f i s k e r i nær i n ga å gå mo t bedre t i d er , m e n d e t e r viktig å stabilisere både fangstleddet og mottak/foredlingssida på et nivå som gjør det mulig å høste fordelene av den forventa opp- gang. Og i denne fasen er det også viktig at vi i rettledningstje- nesten yter best mulig bistand til næringas utøvere. Det er derfor nødvendig at etaten tilføres de nødvendige ressurser for å gjennom- fø r e. et fu 11 v e ·r di g a r b e id , og at · " t j e ne s t e v ei en " ho l d e s å p e n o g ryddig i begge retninger.

Fiskeoppdrett står sterkt inne fiskerinæringa i distriktet.

O en bar nå p as ser t ·de t r ad i s j on e 11 e f i s k er i e r i før s t e hand s v e r d i . Det er ennå rom for store produksjonsøkninger i sjøanlegget, og d e t er å h å p e at o p p dr e t t s s e k to r en v i l g i s t ør r e r .i n g v i r k n i n g e r enn hittil også innenfor sekundær- og tertiærnæingene·i distriktet.

Uten fiskeoppdrettet ville spesielt kommunene Frøya og Hitra vært både sysselsettingmessig og økonomisk, temmelig reduserte idag.

Fiskerinæringas samla betydning for distriktet synes derfor udiskutabel -