Utlevering: Pi Fronter kl. 9.00 Tid: 6 timar

Hogskolen iTelemark

INDIVIDUELL HEIMEEKSAMEN utsett

2ll7 Litteratur for 1900

Laurdag 20.10.2012

Utlevering: ^{Pi Fronter kl. 9.00} Tid: ^{6 timar}

Innlevering:

^P6

Fronter innan kl. 15.00 (seinast 15.15)

M6lform: ^Nynorsk

Hjelpemiddel: ^Fritt

Merknader: Oppgivesettet har to delar (A og B). Du skal svare pi alle oppgivene under del A og 6i av oppgivene under del B.

Du finn det obligatoriske eigenmeldingsskjemaet her:

http://www.hit.no/nor/HiT/AA-studere-ved-l liT/Eksamen/Hiemmeeksarnen

^.

Det heiter "standard forside oppgaver og hjemmeeksamen" (bokmil og nynorsk-variantar). Du mi fylle ut og levere det innan ei veke etter eksamen.

OppgAve I tel 20

%o,

oppgi*e II tel 80%. Begge oppgivene

mi ha st6karakter for at eksamen skal vere bestitt.

Eksamcnsresultata

kjem pi Fronter

Dfl

,"uun.. ,o" anmennvitsk.prese rag

Del

A Norrsnt

Svar

pi

alle spsrsmela.

1. Skalla-Grimr kasttdi eftir !gU! g!91i4i3q!\!4

og

setti milli

herda

henni...

Skallagrim kasta ein stor slein eller henne og rdka mellom herdene

pd

henne...

I den norrsne setninga st6r alle dei tre understreka ledda

i

dativ. Kommenter

kvifor

dei gjer det.

2. ..,

gekk peim

l6ttara...

Over ser du ein enkelt setning frA Egil.r soga ph

norronI.I

moderne norsk omsetjing kan setnlnga vere:

Det giekk lettare.fbr dei.

Forklar

kvifor

me

pi

moderne norsk

mi

bruke 5 ord der ein ^pA norront kunne klare seg med 3.

Del B

Litterer

analyse Skriv 6i av oppgavene.

l.

^Gi ein analyse av

"Hvidebjom

Kong Valemon"

(AT

425) og peik

pi

karakleristiske trekk ved folkeeventyret. Om du

ikkje

legg opp dette eventyret, kan du skrive om eit av dei du legg opp.

Teksten er vedlagt (Vedlegg I ). Den

stir

^ogsA

i

Litteralur .for ^1900. Kompendium ^I- Du finn den

ogsi i

frontermappa for undervisning og fagstoff.

2.

^Gi ein analyse av det Holberg-stykket du legg

opp:

Anten Jeppe paa Biergel eller Den.forvandlede Bonde (1722) eller Erasmus Monlqnus eller Rasmus Berg (1722).

Du kan finne teksten her: hltp://wu,w.boksclskap.no/fbrl'attcre/holborg

3.

^Gi ein analyse av "Den

XI.

Sang, Keed af Verden, og kier ad Himmelen" av Thomas Kingo. Teksten er vedlagt (Vedlegg 2). Den ligg

ogsi

^pA

http://r.r w$.kal I iopr..ore/en/dist.pl?longdid'-kingo ^I 68 I a2

J

Vedlcgg 1:

Kvitebjorn Kong

Valemon

SA var det en gang, som vel kunne

vere,

en konge. Han hadde to dotre som var stygge og slemme, men den tredje var ^sd ren og

blid

som klare dagen, og kongen og alle var glade

i

henne. Hun dromte en gang om en gullkrans, som var ^sA deilig at hun kunne ikke leve om hun ikke

fikk

den. Men da hun ikke kunne ^fE den, ble hun sturen og kunne ikke tale for sorg, og da kongen

fikk

vite at det var kransen hun sorget for,

si

sendte han ut en som var

klipt

ut

pi

lag som den kongsdatteren hadde dromt om, og skikket bud

til

gullsmedene

i

alle land, om ^de kunne skaffe maken

til

den. De arbeidet bAde dag og natt; men noen av kransene slengte hun, og andre

ville

hun ikke

si

mye som ^se

pi.

Men

si

var det en gang hun var

i

skogen, da

fikk

hun se en

kvitbjorn,

som hadde den kransen hun hadde drsmt om, mellom labbene og lekte med. SA

ville

hun kjope den.

Nei, den var ikke

til

fals for penger, men bare

nir

han

fikk

henne selv. ^Ja, det var aldri verdt A leve uten den, sa hun; de1 var det samme hvor hun kom og hvem hun

fikk,

nAr hun bare

fikk

kransen, og

si

ble de

forlikt

om at han skulle hente henne om tre dager, og det var torsdagen.

Da hun kom hjem rned kransen, ble alle glade

for

det hun var glad igjen, og kongen mente det kunne saktens ikke

vere si

farlig

i

^{stagge en}

^kvitbjom.

^{Den lredje} dagen m6tte hele krigsmakten ut rundt slottet

til ita

imot ham. Men da

kvit$orn

kom, var det ingen som kunne

sti

seg mot ham, for ham bet det ingenting

pi;

han slo dem ned

pi

ymse sider, ^sA de

li

ⁱ

haugevis. Dette syntes kongen

gikk

rent pA skade; sA sendte han den eldste datteren og henne tok kvitbjornen pfl ryggen og f6r avsled med. Da de hadde reist langt og lenger enn langt,

si

spurte kvitbjornen:

"Har du sittet mjukere, har du sett klarere?" ^sa han.

"Ja,

pi

min mors fang satt jeg _mjukere,

i

min fars

gird

si jeg klarere," ^sa hun.

"Ja,

si

er du ikke den rette," sa kvitbjornen, og jaget henne hjem igjen.

Neste torsdagen kom han igjen, og da

gikk

det

like

ens. Krigsmakten var ute og skulle ta imol kvitbiornen; men det bet hverkenjem eller

stil pi

ham, og sA slo han dem ned som gras,

si

kongen

mitte

be ham holde opp, og

si

sendte han ut den nesteldste datteren, og henne tok kvitbjomen ^pA ryggen og for av g6rde med. Da de hadde reist langt og lenger enn langt, spurte kvitbjomen:

"Har du sett klarere, har du sittet mjukere?" ^sa han.

"Ja," ^sa hun,

"i

^min fars

gird

sA jeg _klarere,

pi

min mors fang

saltjeg

mjukere."

"Ja,

si

er du ikke den rette," sa kvitbjomen,

ogjaget

henne hjem igjen.

Den tredje torsdagskvelden kom han igien. Da sloss han enda hardere enn de andre gangene;

si

syntes kongen han ikke kunne la ham ^slA ned hele krigsmakten, og

si

^ga han ham den tredje datteren

i

guds navn.

Si

tok han henne ^pA ryggen og reiste avsted langt og lenger enn langt, og da de var kommet bort

i

skogen,

si

spurte han henne, som han hadde spurt de andre. om hun hadde sittet miukere ou sett klarere.

"Nei. aldri

!"

sa hun.

".fa, du er den rette," sa han.

Si

kom de

til

et slott, som var

si gildt

at det slottet far hennes hadde, var som den usleste husmannsplass

i

sammenligning med det. Der skulle hun ^vaere og leve godt, og hun skulle ikke ha annet

i

^gjore enn passe

pi

at varmen aldri

gikk

ut. Bjornen var bofie om dagen, men om natten var han hos henne, og da var han menneske. Det

gikk

alt

bide

godt og vel i tre 6r. Men hvert

ir fikk

hun et bam, og det tok han og for bort med, straks det var kommel

til

verden. SA ble hun mer og mer sturen, og ba hun kunne ffi lov

til

6 komme hjem og ^se

til

foreldrene sine. Ja, det var ikke noe

i

veien

lor

deq men forst mAtte hun love at hun skulle lye etter det faren sa, men ikke etter det moren

ville

hun skulle gjore.

Si

kom hun hjem, og da de var alene med henne, og hun hadde fortalt hvordan hun hadde det,

ville

moren gi henne lys med,

si

hun kunne

fi

^se hvordan han var. Men faren sa: Nei, det skulle hun ikke gjore; "det er

til

skade og ikke

til

gagn."

Men hvordan det var eller ikke,

si fikk

hun lysestubben med seg da hun reiste. De1 fsrste hun gjorde da han hadde sovnet, det var at hun tente

i

og lyste ^pA ham; han var

si

vakker at hun syntes hun aldri kunne

fi

sett nok

pi

ham, men som hun lyste, ^s& dryppet det en het talgdrApe

pi

pannen hans, og

si

vAknet han.

"Hva er det du har gjort?" sa han. "NA har du gjort oss ulykkelige begge to; det var ikke mer enn en mAned igjen, hadde du bare holdt ut den,

si

hadde jeg

vert

frelst; for det er en

trollkjerring

som har forglort meg,

sijeg

er

kvitbjorn

om dagen. Men

ni

er det ute med oss,

ni mi jeg

fare

dit

og ta henne."

I{un grit

og bar seg

ille;

men han

mitte

reise og han skulle reise. ^Se spurte hun om hun ikke kunne

fi vrre

med. Det var ingen rad

til

det, sa han; men da han for av gArde i bjomehammen, tok hun tak

i

ragget likevel, kastet seg opp ^pA ryggen av ham og holdt seg fast.

Si

^gikk det avsted over ur og berg, gjennom holt og runner,

til klarne

ble revet av henne, og hun var sA dodelig trett at hun slapp taket og ikke visste mere av seg. Da hun

viknet,

var hun

i

en stor skog, og

si

la hun avsted igjen; men hun visste ikke, hvor det bar hen. Langt om lenge kom hun

til

en stue; der var det to

kvinnfolk,

en gammel kone og ^en vakker liten Jentunge.

Kongsdatteren spurte om de hadde sett noe

til Kvitebjom

kong Valemon.

"Ja, han f6r her

i

dag

tidlig;

men han

f6r si

fort at du visst aldri tar ham igien," sa de.

Jentungen f6r om og klipte og lekte seg med en gullsaks, som var slik at silkefillene og floyelsremsene

floy

om henne, bare hun klipe

i

luften. Der den var, manglet det aldri

kler.

"Men denne konen som skal fare

si vidt

og sA vonde veier, hun

mi

slite hardt," sa

jentungen; "hun kunne trenge mer 1il denne saksen, hun ennjeg,

til

⁵ klippe klaer

til

seg," sa hun, og

si

ba hun om hun ikke

fikk

lov

til

A gi henne saksen. Jo, det skulle hun ha lov

til.

SA reiste kongsdatteren av ^gArde gjennom skogen, som det aldri

ville bli

^{noen ende}

pi,

b6de dagen og natten, og nesle morgen kom hun

til

en stue igien. Der var det ogsA to

kvinnfolk,

en gammel kone og enjentunge.

)

"God dag," ^sa kongsdatteren. "Har dere sett noe

til Kvitebjom

kong Valemon?" spurte hun.

"Var det du som skulle hatt ham kanskje?" ^sa kjeninga. Det var da det. "Jo, han

f6r

framom her

i gir;

men han f6r

si

fort at du aldri tar ham iglen," sa hun.

Jentungen gikk pA gulvel og lekte med en flaske, som var slik at den skjenkte alt de

ville

ha, og der den var, manglet det aldri drikke.

"Men denne stakkars

kjeringa

som skal fare

si vidt

og ^s& vonde veier, tenkerjeg kan

bli

torst og lide mye annet vondt," sajentungen; "hun kan trenge mer

til

denne flasken, hun

ennjeg,"

sa hun, og sA spurte hun om hun ikke

fikk

lov

til

⁶ gi henne flasken. Jo, det skulle hun IE.

Si fikk

kongsdatteren flasken, takket for seg og reiste av

girde

igien bort giennom den samme skogen, bide den dagen og natten med. Tredje morgenen kom hun

til

en stue, og der var det

ogsi

en gammel kone og ^en jentunge.

"God dag," ^sa kongsdatteren.

"God dag igjen," sa kjeninga.

"Har dere sett noe

til Kvitebjorn

kong Valemon?" sa hun.

"Kanskje det var du som skulle hatt ham?" sa kjerringa. Ja, det var da det. "Jo, han

for

framom her

i

gdr kveld; men han f6r

si

fort at du aldri tar ham igjen," sa hun.

Jentungen

gikk

pA gulvet og lekte med en duk som var slik at

nir

de sa

til

den: "Duk, bred deg og red deg med alle gode retter!" sd giorde den det, og der den var, manglet det aldri god mat.

"Men denne stakkars kjerringa som skal fare

si vidt

og ^sA vonde veier," sa jentungen,

"hun kan komme

til

^bAde

i

^sulte og lide mye annet vondt,

si

hun kan trenge mer

til

denne duken ^enn

jeg,"

sa hun, og

si

^spurte hun om hun ikke

fikk

lov

til i

gi henne duken. Det skulle hun ha lov ti l.

Si

tok kongsdatteren duken og takket for seg, og reiste av

girde

langt og lenger enn langt, bort igjennom den samme morke skogen, hele den dagen og natten, og om morgenen kom hun

til

et

tverberg,

som var

si

bralt som en vegg, og ^sA hoJt og

si

bredt at hun ingen ende kunne se. Det var en stue der

ogsi,

og da hun kom inn, var det forste hun ^sa:

"God dag, har du ^sett om

Kvitebjorn

kong Valemon har faret denne veien?"

"God dag igjen," sa kjerringa; "det var kanskje du som skulle hatt ham?" ^sa hun. Det var da det. "Ja, han for oppetter berget her for tre dager siden; men der kan ikke noe uflygende slippe opp," sa hun.

I denne stua var det

si fullt

av smabam, og alle sammen hang de

i

stakken

pi

mor si og skrek

pi

mat. Kjerringa satte pa varmen en gryte

full

med runde smastein. Kongsdatteren spurte hva de1 skulle

vrre

godt for. De var

si

fattige, sa kjeninga, at de hverken hadde mat

6

eller

kler,

og det var

si

vondt 6 hore barna skrike etter matbeten; men n6r hun satte gr)'ta pa varmen og sa:

"Ni

er eplene snart

kokt,"

^sA var det som det doyvde sulten, og de ^ga tAl en stund, sa hun. Det varte ikke lenge for kongsdatteren

fikk

fram duken og flasken, det kan en nok vite, og da barna var mette og glade,

kliple

hun

kler til

dem med gullsaksen.

"Ja," ^sa kjeninga

i

stua, "siden du har

vert

^sA hjertelig snill mot meg og barna mine,

si

var det skam om

ikkejeg

giorde det

vi

kan, for

i

friste ⁶ hjelpe deg oppover berget. Mannen min er

riktig

en mestersmed.

Ni

ffir du ^slA deg

til

ro

til

han kommer hjem, sA skaljeg ha ham

til i

smi

klsr til

deg

til

hender og fotter, sA far du friste 6 kravle deg opp."

Da smeden kom, tok han

pi

med

klsme

med 6n gang, og den andre morgenen var de ferdige. Hun hadde ikke

tid til i

bie, men takket for seg, hugg seg fast og krop og kravlet med st6lklsrne hele dagen og natten, og da hun var sa trett,

si

trett at hun syntes hun ikke kunne lette en h6nd mer, men

ville

sige ned igjen, da var hun oppe. Det var en slette, med

iker

og enger sA store og vide at hun aldri hadde tenkt seg

si vidt

og

sijevnt,

og straks ved var det et slott

fullt

av arbeidsfolk av alle slag, som strevde som maur

i

en tue.

"Hva er her

pi

ferde?" spurte kongsdatteren.

Jo, her bodde hun, den

trollkjeninga

som hadde forglort

Kvitebjam

kong Valemon, og om tre dager skulle hun ha

bryllup

med ham. Hun spurte om hun ikke kunne

fi

talt med henne. Nei, var det

likt

seg, det var da rent

umulig.

^{Sd satte} hun seg utenfor vinduet, og

til i

klippe med gullsaksen,

si

floyels- og silkeklaerne

fsk

^som

i

en snokave. Da

trollkjerringa fikk

se det,

ville

hun kjope saksen;

"for

^alt det skredderne strever, s6 monner det

ikke,"

^sa hun;

"det er for mange som skal kles opp."

For penger var den ikke

til

fals, sa kongsdatteren; men hun skulle ^fA den, om hun

fikk

lov

til

A sove med kjaresten hennes

i

natt. Ja, det kunne hun godt

fi,

^sa

trollkjeninga;

men hun

ville

selv svreve ham og selv vekke ham. Da han hadde lagt seg, ga hun ham en sovedrikk,

si

han ikke var

i

stand

til i

v6kne, alt det kongsdatteren ropte og grat.

Den neste dagen

gikk

kongsdatteren utenfor vinduene igjen, og satte seg

til

6 skjenke av flasken; det fosset som en bekk bAde med ol og med

vin,

og aldri ble den tom. Da

trollkjerringa

fikk

se det,

ville

hun kjope den;

for

"alt det de strever med

i

brygge og brenne,

si

monner det ikke, det er for mange som skal ha drikke," sa hun. For penger var den ikke

til

fals, sa kongsdatteren; men

fikk

hun lov

til

6 sove med kjrcresten hennes

i

natt, skulle hun

ffi

den. Ja, det kunne hun godt

fl,

^sa

trollkjerringa;

men hun

ville

selv ^svaeve ham og selv vekke ham. Da han hadde lagt seg, ga hun ham en sovedrikk igien, sA det ble ikke likere den natten heller; han var ikke god for A

vikne;

alt det kongsdatteren ropte og ^grAt. Men den natten var det en av hAndverkeme som arbeidde

i

rommet ved siden. Han horte

griten

der inne, og skjonte hvordan det hang

i

hop, og neste dag ^sa han

til

prinsen at hun

mitte

ha kommet, kongsdatteren som skulle frelst ham.

Den dagen gikk det

like

ens med duken som med ^saksen og flasken; da det var ved middagstid,

gikk

kongsdatteren utenfor slottet, tok fram duken og sa: "Duk, bred deg og red deg med alle gode retter," sA var det mat, og ^sf, det var nok

til

hundre mann; men

kongsdatteren satte seg

til

bords alene. Da

trollkjeninga fikk

se duken,

si ville

hun kjope den;

"for

alt det de koker og steker,

si

monner det ikke; det er for mange munner som mat skal ha,"

sa hun. For penger er den ikke

til

fals, sa kongsdatteren; men

fikk

hun lov

til i

^{sove med}

kjeresten hennes

i

natt, skulle hun

fi

den. Det kunne hun godt

fi,

^sa

trollkjerringa;

men selv

ville

hun sveve ham, og selv

ville

hun vekke ham og. Da han hadde lagt seg, kom hun med sovedrikken; men denne gangen aktet han seg og lurte henne.

Trollkjeninga

trodde ham ikke mer enn som

si,

hun heller; for hun tok en stoppenil og stakk tvers igiennom armen

pi

ham og

ville

prove om han sov tungt nok; men enda sA vondt det giorde, sA rorte han seg ikke, og

si fikk

kongsdatteren lov

til

fl komme

til

ham.

Da var allting godt og vel, og

nir

de bare ble

kvitt trollkjeninga,

sA var han frelst.

Si fikk

han tsmmermennene

til i

gjore en svivelem

i

den broen brudeferden skulle fare over;

for

de hadde den skikken der, ^at bruden red fremst

i

ferden. Da hun kom utp6, sveiv lemmen rundt med bruden og alle de

trollkjeningene

som var brudekonene hennes. Men kong

Valemon og kongsdatteren og alle bryllupsfolkene f6r tilbake

til

slottet, og tok med av gullet og pengene

til trollkjeninga,

alt det de kunne fore, og f6r av g6rde

til

hans land og skulle holde det rette bryllupet. Men piL veien var kong Valemon innom og tok med de tre

smAjentene, og

ni fikk

hun se hvorfor de var han hadde tatt fra henne bama og satt dem bort;

det var for at de skulle hjelpe henne fiam

til

ham.

Si

drakk de

bryllup

bAde stivt og sterkt.

8

Vedlegg 2 Thomas

Kingo

<Dend

XI.

Sang, Keed af

Verden,

og

kier

ad Himmelen>>

I

Forfengelighed,

Far, Verden, far

vel,

Forfrcngelighed.

Jeg keedis nu lenger at vere din

Trnl,

De Byrder, som du mig har bylted

oppaa,

⁷

Dem hvisterjeg fra mig og vil dem

forsmaa,

^Ach, Venskab og Troo,

Jeg river mig los, og ogjeg keedis nu

ved

^Som alt efter Lykken veedst Floyet at snool

Forfrngelighed,

Du smukke Bedragere, heldige Skalk,

Forfengelighed.

^{Som skuffer saa ofte}

ⁱ

Drsfvelsens Kalk Du est, som ogjeg af Forfarenhed veed,

2

Forfengelighed,

Hvad er det dog

alt

orfengelighed.

Som Verden opsminker med fauer Gestalt?

Det erjo kun Skygger og skinnende

Glar,

⁸

Det erjo kun Bobler og skrattende

Kar,

Ach, kjodelig Lyst,

Det erjo kun Ise-skrog, Skam og

Fortred,

Som manne med dodelig Leber hdr kyst,

Forfengelighed,

^{Dit fengende} Tynder, din flyvende Gnist,

Forfengelighed.

Hdr mangen i evige Luer ^henhvist,

Din Skaal synis Hunning, men Drikken er leed

3

Forfengelighed,

Hvad er mine

Aar,

Forfangelighed.

Sorn smugende svinder og snigende gaar?

Hvad er min Bekymring? mit Tanke-fuld

Sind?

⁹

Min Sonig? rnin Glrde? rnit Hovedis

Spind?

^{Saa far sa, far vel,}

Hvad er mit Arbeyde? min Moye? rnin

Sved?

^Du skalt nu ey lenger bedrage min Siel,

Forfangelighed,

Bedragelig Verden"jeg takker dig af,

Forfengelighed.

Og synker dig ned i Forglemmelsens Grav, Jeg lengis at bode min Sorrig og Nod

4

^{| Abraharns Skisd,}

O Riigdom og

Guld,

^{I Ahrahams Skisd.}

Du jorderiigs Afgud i skinnende Muld,

Du est dog afVerdens bedragelig

Ting, l0

Som voxer, aftager og vexlis

omkring,

Der skal mine Aas

Du est dog, ihoyeste Mercke og

Meed,

^Begyndis i,tsvigheds deylige Vaaer,

Forfengelighed,

^{Der skal ikke} Dagen ved solen opgry,

Forfangelighed.

Ey Maanen tilmaale mig Nrde og Ny, Men JEsus er Solen. hvis Straaler er strsd

5

I Abraharns Skiod,

Ach. ,rEre, hvad

er?

I Abrahams Skisd.

Hvad er dine Kroner og Krandse du ber?

Misundelse sidder dig altjd ^paa

Ryg,

^{I I}

Du hemmelig stodis og sielden est

tryg!

Min Rigdoln og Guld

Du ofte der snubler, hvor andre de

gleed,

^Skal vere

afidel

Bestandighed fuld,

Forfiengelighed,

Dend skal ikke Tyven bestiele mig da,

Forfrngelighed.

Dend skal ey Spitzfindighed skakre mig fra, Min Rigdom er

frj

for ald Jorderigs Stod

6

^{| Abrahams Skisd,}

Ach, Yndist og

Gunst,

^{I Abraharns Skiod'}

Du hastig opforte og faldende Dunst, Du konstig opblesere, hvegende Vind, Som tusind ^har Oyen og dog lsber blind, Hvad est du naar mand dig ved Soolen ^hAr seed?

lz

t4

Jeg ,4,re skal

faa

^Der

^hirjeg

^{en Ven,}

Fra Thronen min JEsus hand sidder

oppaa,

^Min JEsus, som elsker og elskis igien, Mig Kronen skal givis med Herlighed

fuldt,

^{Mit Oye det seer ham} saadan som hand er, Med blodet af Lammet alt over

forgyldt,

^Hand Kierligheds Himmel-blus stedse frember Dend faarjeg, om Satan end selv det

forhod.

^{Ved Aanden staar} Kierlighed avig i Glod

I Abrahams

Skisd, ^l

^{Abrahams Skisd,}

I Abrahams

Skisd.

I Abrahams Skisd.

13

¹⁵

Med Yndist jeg

skal

^{Min Lyst og min Fryd}

Fremskinne blant Englenis hellige

Tall,

Forfriskis ved Engle-basuner og Lyd, Misundeligt Oye mig ikke skal

see,

^{Men GUd er ald Lysten for mig og for dem!}

GUds Ansigt mig altjd i Oyne skal

lee,

^{Far op da, min Siel,} og ald Verden forglemr Der skaljeg bespotte dend avindsyg

Dod

Mens glem ey at Lysten er evig og sod

I Abrahams

Skisd,

^{I Abrahams Skisd,}

I Abrahams

Skisd.

^{I Abrahams Skisd.}