Fafo-rapport 2013:21 ISBN 978-82-324-0007-2 ISSN 0801-6143 Bestillingsnr. 20311 Borggata 2B/Postboks 2947 Tøyen
N-0608 Oslo www.fafo.no
Åsmund Arup Seip Vekterstreiken 2012
Vekterstreiken sommeren 2012 rammet en rekke vektertjenester og førte til stengning av flere flyplasser. Til slutt grep Regjeringen inn. Hva dreide konflikten seg om, og hvorfor endte den med bruk av tvungen lønnsnemnd?
Denne rapporten beskriver streikeforløpet fra forhandling og mekling til behandling av tvisten i Rikslønnsnemnda. Den berører spørsmål om medias betydning i en streik, erfaringer fra gjennomføringen, ansvarsforhold i forbundet og bakgrunnen for bruken av tvungen lønnsnemnd.
Vekterstreiken 2012
Fra lønnskamp til lønnsnemnd
Åsmund Arup Seip
Vekterstreiken 2012
Fra lønnskamp til lønnsnemnd
Fafo-rapport 2013:21
© Fafo 2013
ISBN 978-82-324-0007-2 (papirutgave) ISBN 978-82-324-0008-9 (nettutgave) ISSN 0801-6143
Omslagsfoto: Åsmund Arup Seip Omslag: Fafos Informasjonsavdeling Trykk: Allkopi AS
Innhold
Forord ... 5
Sammendrag ...7
1 Innledning ...9
Om kildene ... 10
2 Ved Riksmeklerens bord ... 11
Lang natt ...11
Arbeidsmandsforbundets krav ... 12
Arbeidsgivernes politikk ... 14
Mekling og brudd ... 15
3 Vekterne i streik ... 17
Medias dekning av streiken ...17
Parats syn på oppgjøret ... 24
Hvem streiket? ... 26
Distriktssekretærene og tillitsmannsapparatet ...27
Dispensasjonssøknader ... 29
Streikebryteri ... 30
Kommunikasjon og informasjon ... 32
Avinor og flyplassene ... 40
Tilsynenes oppgaver ... 42
4 Tvungen lønnsnemnd ...45
Arbeidsministeren griper inn ... 45
Behandling i Stortinget og i Rikslønnsnemda ... 52
5 Etter streiken ... 57
Streikeledelse og beslutningsstruktur ... 58
Organisasjonsapparatets erfaringer ... 62
6 Streikens resultater – oppsummering og drøfting ...65
Forord
Sommeren 2012 streiket 3425 vektere i Norsk Arbeidsmandsforbund i forbindelse med revisjon av tariffavtalen. Streiken rammet vektertjenester ved kjøpesentre, oljeanlegg, museer, bussterminaler og verditransport. Mest oppmerksomhet i media fikk proble- mene som fulgte da sikkerhetskontrollen ved flyplassene fikk redusert kapasiteten.
Vekterstreiken førte til stengte flyplasser, og til slutt grep Regjeringen inn og foreslo å bruke tvungen lønnsnemnd for å løse tvisten. Vekterne måtte dermed gå tilbake til arbeidet med uforrettet sak. Hva var det som gikk galt?
Denne rapporten er laget på oppdrag fra Norsk Arbeidsmandsforbund. Målet har vært å beskrive streikeforløpet og noen av de erfaringene aktørene har gjort seg etter streiken. I dette arbeidet har jeg fått god hjelp av Norsk Arbeidsmandsforbund som har stilt dokumenter til disposisjon. Ansatte og tillitsvalgte i forbundet har stilt opp til samtaler og telefonintervjuer. En særskilt takk går til forbundsleder Erna Hagensen og Trond Erik Thorvaldsen som har kommentert rapportutkast. En takk også til Peter Furulund og Terje Nygaard i NHO Service og Lars Petter Larsen i Parat som har bidratt til å belyse streikekonflikten, samt til representanter for Avinor og Luftfartstilsynet som har bidratt med informasjon. Rapportens innhold med eventuelle feil og mangler er imidlertid mitt ansvar alene.
Oslo, mai 2013 Åsmund Arup Seip
Sammendrag
Vekterstreiken brøt ut fredag 1. juli 2012, etter at meklingen mellom NHO Service og Norsk Arbeidsmandsforbund ikke førte fram til enighet. Norsk Arbeidsmands forbund mente at grunnlønna for vektere ikke ble prioritert og at en ny garanti for videre opp- trapping mot industriarbeiderlønn var avvist av arbeidsgiverne.
Meklingen ble komplisert fordi arbeidstakerorganisasjonen Parat, som ønsket å forhandle en egen tariffavtale innenfor det samme tariffområdet, deltok i mekling samtidig med Norsk Arbeidsmandsforbund. Rett etter at Norsk Arbeidsmandsforbund gikk ut i streik, inngikk NHO Service og Parat en ny tariffavtale.
Partene fant under streiken ikke grunnlag for å gjenoppta meklingen. Dette skyldtes trolig både prinsipielle holdninger hos begge parter og at tariffavtalen som var inngått med Parat la føringer på hvilke løsninger det var mulig å komme fram til.
Streiken rammet i stor grad flytrafikken. De første dagene ble det gitt en rekke dispensasjoner fra streiken, men da det var fare for stengning av Bergen lufthavn og Trondheim lufthavn, mottok ikke Norsk Arbeidsmandsforbund dispensasjonssøkna- der som kunne ha avverget dette. Da det kom beskjed om at flyplassene måtte stenge, valgte Arbeidsministeren å fremme forslag om bruk av tvungen lønnsnemnd for å løse tvisten. Helsetilsynet, som overvåket situasjonen, meldte ikke om fare for liv og helse.
Luftfartstilsynet/Avinor rapporterte imidlertid om «uakseptable forhold», og de mente man på grunn av liv og helse måtte stenge lufthavnene i Bergen og Trondheim.
Med Regjeringens inngrep i konflikten, mistet vekterne muligheten til å påvirke resultatet, og behandlingen av tvisten i Rikslønnsnemnda resulterte i at Vekteroverens- komsten i all hovedsak ble lik den avtalen Parat hadde inngått med NHO Service.
Rikslønnsnemnda berørte det problematiske i at en mindre organisasjon her hadde inngått en avtale som ble bindende for en større organisasjon, uten at det fikk følger i denne saken.
Under streiken slet vekterne med å få fram sitt syn og å markere seg på en positiv måte i media. Våren 2012 var preget av flere store streiker, noe som kan ha gjort all- mennheten mer negativ til konsekvensene av streikeaksjoner. Likevel gjennomførte vekterne og Norsk Arbeidsmandsforbund en effektiv og ryddig streik, der tillitsvalgte rapporterte at dialogen med arbeidsgiver lokalt stort sett var grei. Selv om den interne kommunikasjonen noen ganger kunne vært bedre, viste daglige telefonmøter seg å være et svært nyttig redskap for å sikre informasjonsflyt og gi mulighet til å drøfte problemer som dukket opp underveis.
Forbundet opplevde noen utmeldinger under streiken, men det fikk også nye medlem- mer. Svingningene i medlemsutviklingen for 2012 er ikke dramatiske, sammenliknet med andre perioder. Selv om utmeldelser kan ha vært et problem på enkelte arbeids- plasser, ser det ikke ut til å være et problem for forbundet som helhet.
Streiken Norsk Arbeidsmandsforbund gjennomførte, var godt synlig, og den rammet arbeidsgiverne effektivt. Det viste seg likevel vanskelig for forbundet å bruke dispensasjoner for å unngå å havne i en situasjon der det var fare for at Regjeringen grep inn. Norsk Arbeidsmandsforbund lyktes derfor ikke i å skape en vellykket utgang på streiken, og den endte dermed i tvungen lønnsnemnd.
1 Innledning
Vekterne i Norsk Arbeidsmandsforbund gjennomførte i 2012 en åtte dager lang streik for å oppnå en bedre tariffavtale. Streiken var dramatisk på flere måter. Den skapte store overskrifter i avisene og rammet blant annet mange norske flyplasser slik at flere måtte stenge trafikken. Motsetningene mellom arbeidsgiverne og vekterne viste seg å være store. Meklingen ble komplisert og trakk lenger ut en vanlig. Både LOs ledelse og forbundsstyret i Norsk Arbeidsmandsforbund var involvert i de forhandlingsproses- sene som foregikk. Til slutt toppet dramaet seg da arbeidsministeren måtte gripe inn og foreslå bruk av tvungen lønnsnemnd for å løse konflikten. Denne avgjørelsen førte forholdene tilbake til det normale ved flyplasser, oljeanlegg og kjøpesentre som hadde vært rammet av streiken. Avgjørelsen fikk imidlertid store konsekvenser for vekterne.
De mistet kontrollen over forhandlingene og måtte vente helt til desember med å få en ny tariffavtale og visshet om framtidig lønn.
Denne rapporten beskriver streikeforløpet fra mekling til lønnsnemndbehandling.
Formålet er å dokumentere streiken og belyse ulike sider av konflikten slik at aktørene som var involvert, ikke minst de streikende selv i Norsk Arbeidsmandsforbund, kan kjenne seg igjen, drøfte streiken og kanskje trekke ut noen erfaringer.
Følgende spørsmål har stått sentralt i arbeidet med rapporten:
• Hva var årsakene til streiken?
• Hva dreiet konflikten seg om?
• Hvilken rolle spilte prosessen hos Riksmekleren?
• Hva var målene og strategien til Norsk Arbeidsmandsforbund?
• Hvorfor fant ikke partene sammen igjen rundt forhandlingsbordet?
• Hvordan ble dispensasjonssøknader håndtert på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden?
• Hvilken rolle spilte Luftfartstilsynet og Helsetilsynet?
• Hvorfor grep regjeringen inn og foreslo bruk av tvungen lønnsnemnd?
• Hva ble resultatet av Rikslønnsnemndas behandling av saken?
I tillegg til disse spørsmålene som berører streiken generelt, har jeg også ønsket å se på hvordan organisasjonen håndterte streiken. Her kan det være noe å lære både for forbundet selv og andre forbund som kan havne i en lovlig arbeidskonflikt. Hva er de positive erfaringene, og hva kan gjøres bedre neste gang?
• Hvilket bilde ble skapt av streiken i media?
• Hvordan håndterte Norsk Arbeidsmandsforbund media?
• Hvordan håndterte de tillitsvalgte streikesituasjonen?
• Hvilken rolle spilte distriktssekretærene?
• Var den interne informasjonen tilfredsstillende?
For å gi en bredest mulig framstilling av de synspunktene som kommer fram, har jeg valgt å bruke mange sitater fra distriktssekretærene og de tillitsvalgte.
Om kildene
Rapporten bygger på gjennomgang av medieoppslag, intervjuer med aktører og doku- menter som er offentlige, eller som er stilt til rådighet av Norsk Arbeidsmandsforbund.
Medias dekning av streiken har vært en viktig kilde. I teksten er det referert til den kilden som er brukt, og hvis ikke annet er nevnt, er kilden hentet i mediearkivet til Retriever eller ved søk på Internett. Når det gjelder hendelser og hva de ulike aktørene har gjort eller sagt under konflikten, har jeg basert meg på samtidige kilder fra media og lagt mindre vekt på det som framkommer i intervju i ettertid. Hvordan jeg tolker aktø- renes handlinger og intensjoner, står derfor helt for min regning. Jeg har imidlertid lagt vekt på det som har framkommet i intervju med aktørene når jeg har beskrevet hvilke mål organisasjonene har hatt. Det gjelder gjennomgangen av Arbeidsmandsforbundets krav og avsnittene om arbeidsgivernes politikk samt arbeidstakerorganisasjonen Parats syn på oppgjøret. Det samme gjelder avsnittene som belyser hvordan Avinor forholdt seg til streiken, og hvilken rolle Luftfartstilsynet spilte.
Det er gjennomført intervju med ni distriktssekretærer ansatt i Norsk Arbeids- mandsforbund og åtte medlemmer av vekternes tariffråd. I tillegg er det gjennomført intervju med tre tillitsvalgte som satt i forbundsstyret til Norsk Arbeidsmandsforbund.
Alle disse intervjuene er gjennomført på telefon. For å sikre størst mulig anonymitet er det i teksten bare angitt DS/TV (distriktssekretær/tillitsvalgt) når det refereres til disse. Noen steder vil det framgå av teksten om det dreier seg om distriktssekretær eller tillitsvalgt. For øvrig er det gjennomført samtaler med den sentrale streikekomiteen i forbundet, forbundssekretæren, forbundsleder og nestleder samt kommunikasjons- og utredningsansvarlig i forbundet.
Jeg har hatt samtale med to representanter for arbeidsgiverorganisasjonen NHO Service og en representant for Parat. Det er også gjennomført telefonintervju med representanter for Avinor og Luftfartstilsynet.
Norsk Arbeidsmandsforbund har stilt en rekke dokumenter til min rådighet. Det gjelder e-post-korrespondanse som berører streiken, oversikter over dispensasjons- søknader og medlemsstatistikk.
2 Ved Riksmeklerens bord
I begynnelsen av mai 2012 forhandlet Norsk Arbeidsmandsforbund og NHO Service om en revisjon av overenskomsten for vekterne. Forhandlingene var uten resultater.
Den 9. mai varslet Arbeidsmandsforbundet plassoppsigelse for 4055 medlemmer.
Riksmekleren innkalte partene til mekling onsdag den 30. mai. Mekler Dag Nafstad skulle lose partene gjennom de siste vanskelige forhandlingene.
Litt lenger ned i gangen satt delegasjonen fra arbeidstakerorganisasjonen Parat.
Parat har tidligere hatt en likelydende avtale som Norsk Arbeidsmandsforbund i dette avtaleområdet. Det har ikke vært forhandlinger mellom Parat og NHO Service om vektere. Praksis har vært at Vekteroverenskomsten har blitt kopiert, og at Parat har inngått den samme avtalen Norsk Arbeidsmandsforbund har forhandlet fram. Mens Arbeidsmandsforbundet har over 4000 medlemmer innenfor vekterbransjen1, har Parat rundt 470 medlemmer. De fleste er ansatte på flyplassene. Uten foregående forhand- linger varslet Parat ved dette tariffoppgjøret plassoppsigelse for sine 469 vektere. Parat kom dermed i en situasjon hvor organisasjonen ville bli innkalt til mekling.
Norsk Arbeidsmandsforbund og Parat ble kalt inn til mekling med arbeidsgiver- organisasjonen NHO Service samtidig. Meklingen foregikk parallelt og under samme mekler, men det var liten kontakt mellom de to arbeidstakerorganisasjonene.
Lang natt
Meklingen om Vekteroverenskomsten skulle vært avsluttet ved midnatt torsdag 31. mai.
Da hadde meklingen pågått i to døgn. Det er ikke uvanlig at slike meklinger strekker seg noen timer på overtid, men da partene ikke var kommet til enighet fredag morgen og fortsatt satt i mekling, ble det klart også for omverdenen at dette var vanskelige forhandlinger.
Utpå natten til 1. juni fikk LO-leder Roar Flåthen en telefon. Kunne han bistå i meklingen mellom Norsk Arbeidsmandsforbund og NHO Service? Med Flåthens deltakelse ble meklingen løftet til høyeste nivå. Senere på morgenkvisten tok LOs nest- leder Tor-Arne Solbakken over og bisto Norsk Arbeidsmandsforbund i forhandlingene.
1 Norsk Arbeidsmandsforbund opplyser at de har 4500 medlemmer. Plassoppsigelsen i 2012 gjaldt 4055 medlemmer.
Klokken ti var det pause i forhandlingene. Mekler Dag Nafstad uttalte til radiostasjonen P4 at partene hadde behov for å tenke seg om i det som var vanskelige forhandlinger (P4 nyheter 10.00). Hva var det som var så vanskelig?
Arbeidsmandsforbundets krav
Vekteroverenskomsten er en normallønnsoverenskomst med en viss begrenset adgang til lokal justering av kronetillegget for fastsatte tjenestegrenstillegg. Det vil si at lønns- reguleringen for vekterne i det aller vesentligste foregår gjennom sentrale forhand- linger på bransjenivå. Overenskomsten har faste lønnssatser og en ansiennitetsstige på seks trinn opp til ni års ansiennitet. Det gis funksjonstillegg per måned for visse lederfunksjoner og tjenestegrenstillegg per måned for visse typer tjenester. Eksempler på slike tjenestegrenstillegg er verditransport, alarmstasjon, heliport-/flyplasstjeneste og helse- og sosialtjeneste.2
Kravene til tariffoppgjøret er resultat av en lang prosess. Den begynner med at medlemmene på medlemsmøter sender inn forslag til krav. Disse blir samordnet og behandlet på en tariffkonferanse. Med utgangspunkt i kravene som er utformet, plan- legger forhandlingsutvalget den taktiske siden av forhandlingene.
Siden Norsk Arbeidsmandsforbund har medlemmer fra mange bransjer, er for- bundet organisert med ett tariffråd for hver bransje. I vekternes tariffråd sitter det ni tillitsvalgte som er valgt av landsstyret. Dette tariffrådet ivaretar vekternes tariffpolitikk og utgjør forhandlingsutvalget sammen med forbundslederen og en forbundssekretær.
Det er forbundslederen som leder forhandlingsutvalget.
Tariffkonferansen 2012 ble holdt i månedsskiftet januar–februar. Kravene var mange, men kan deles i tre hovedtyper.3 For det første krevde Arbeidsmandsforbundet en generell lønnsøkning som ville minske avstanden mellom vekternes lønn og gjen- nomsnittlig industriarbeiderlønn. Vekterlønningene har ligget rundt 85 prosent av industriarbeiderlønn, mens vekternes krav har vært å få lønnen opp mot gjennomsnitt- lig industriarbeiderlønn. Den andre typen krav kan vi si handlet om endring av ulike bestemmelser i tariffavtalen som ville bedre velferden til vekterne. Det dreiet seg blant annet om tid for bekjentgjøring av arbeidsplaner, tidspunkt for utbetaling av lønn og feriepenger, lønn for ekstravakter og utarbeiding av sikkerhetsplaner.
2 Lønnssatsene i overenskomsten som gjaldt i perioden 2010–2012, lå mellom 23 000 og 24 500 kroner per måned, med funksjons- og tjenestegrenstillegg fra 150 til 1650 kroner per måned. Vekteroverens- komsten 2010–2012, § 5.
3 Norsk Arbeidsmandsforbund, Krav ved tariffrevisjon 2012 for Vekteroverenskomsten, vedlegg til e-post fra Trond Karlsen 22.5.2012.
Den tredje typen krav var kravene som var fremmet i frontfagsforhandlingene, og som allerede var tatt inn i en rekke tariffavtaler. Dette var krav om å få dekket lønn under pappapermisjon og om at innleide arbeidstakere skal få samme lønns- og arbeidsvilkår som fast ansatte.
Arbeidsmandsforbundet presenterte kravene etappevis før og under forhandlingene, og forbundet forbeholdt seg retten til å fremme nye krav i løpet av forhandlingene.
Lavlønnsgarantien og bedring av lønnsutviklingen
For å få en nærmere forståelse av kravene som Norsk Arbeidsmandsforbund reiste i tariffoppgjøret i 2012, kan det være nødvendig å se tilbake på tariffoppgjøret to år før og de forhandlingene som hadde foregått siden 2010. Vekteroverenskomsten har en lavlønnsgaranti på 85 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn.4 Lavlønnsgaran- tien i LO-forbundene er en gammel ordning som går tilbake til 1980, og finnes i ulike varianter. For vekterbransjen innebærer lavlønnsgarantien at partene i forbindelse med lønnsoppgjøret ser på NHOs lønnsstatistikk for vekterbedriftene og sammenlikner gjennomsnittet i vekterlønnen med gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. Dersom vekterne ligger lavere enn 85 prosent av industriarbeiderlønnen, gis det et generelt tillegg som tilsvarer det gruppen må ha for å komme opp på dette nivået.
I 2010 endte forhandlingene og meklingen i streik før ny mekling ble tatt opp, og partene klarte å bli enige om et resultat.
Gjennom streiken i 2010 presset Arbeidsmandsforbundet på for å få en forbedring av minstelønnsordningen, og resultatet ble at det ble tatt inn en bestemmelse i Vek- teroverenskomsten om bedring av lønnsutviklingen i bransjen. Vekterne oppfattet denne bestemmelsen, protokolltilførsel 8, som en avtale om at lavlønnsgarantien, som hadde ligget på 85 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, skulle trappes opp over tid.5
Ifølge protokolltilførsel 8 skulle det i de følgende tre årene hvert år innen utgangen av januar forhandles om en opptrapping av lønnssatsene. Det var fastsatt et minstetillegg per time som i 2011 skulle være 2 kroner, i 2012 kroner 3,50 og i 2013 5 kroner per time. I protokolltilførselen heter det at «Målet er å komme nærmere gjennomsnittlig industriarbeiderlønn.»
Verken ved januarforhandlingene i 2011 eller i 2012 kom partene til enighet, og den avtalte minstesatsen ble derfor lagt til grunn som lønnstillegg.6 Arbeidsmandsfor- bundet protokollførte at en økning av lønnsnivået i forhold til industriarbeiderlønn
4 Vekteroverenskomsten 2010–2012, Bilag 3.
5 Vekteroverenskomsten 2010–2012, Protokolltilførsel 8.
6 Protokoll fra forhandlingene 17. januar 2011 og 23. januar 2012.
krevde at det ble gitt mer enn minstesatsen. NHO Service kom med et tilbud i 2012 som gav en noe større økning enn minimumssatsen. Tilbudet innebar en justering av ansiennitetsstigen (et nytt trinn) og et økt tjenestetillegg på «alarm i egen regi». Dette tilbudet ble avvist av Arbeidsmandsforbundet, som mente det ikke ville bidra til å nå målet om forbedret lønnsutvikling.
En oversikt over garantibestemmelsen i tariffavtalen til vekterne viser at vekterne fra 2008 til 2010 lå fast på 85 prosent av industriarbeiderlønn.7 Hvert år utløste garan- tibestemmelsen tillegg. I 2012 lå vekterne noe høyere (86,7 prosent), og garantitillegg ble ikke utløst. Samlet sett gir oversikten et inntrykk av at lønnsutviklingen innenfor Vekteroverenskomstens område har fulgt gjennomsnittlig industriarbeiderlønn jevnt på 85 prosent, godt hjulpet av lavlønnsgarantien. Hvorvidt økningen til 86,7 prosent i 2012 representerer begynnelsen på en vedvarende økning av lønnsnivået for å komme på nivå med industriarbeiderlønnen, er for tidlig å si.
Arbeidsgivernes politikk
NHO Service mener arbeidsgiversiden har fulgt opp Vekteroverenskomstens proto- kolltilførsel 8.8 For arbeidsgiverne er det viktig at lønnen til vekterne differensieres etter kompetanse som øker verdiskapningen i bransjen, og i protokolltilførselen står det at
7 Norsk Arbeidsmandsforbund, Utslag garantibestemmelsen (tabellarisk oversikt 2003–2012).
8 Følgende avsnitt bygger blant annet på intervjuer med administrerende direktør Petter Furulund og direktør og forhandlingsleder Terje Nygård i NHO Service, 26.11.12 og 27.11.12.
Protokolltilførsel 8:
Partene er enige om at lønnsutviklingen i bransjen skal bedres.
Dette er et ledd i arbeidet med å heve bransjens status og gjøre den bedre i stand til å konkurrere om arbeidskraft.
Det skal innen utgangen av januar hvert år forhandles om en opptrapping av lønnssatsene med særlig vekt på kompetanse som øker verdiskapningen i bran-sjen. Økningen gis med virkning fra 1. april og skal minst resultere i slik økning:
1. april 2011 kr. 2,00 1. april 2012 kr. 3,50 1. april 2013 kr. 5,00
Målet er å komme nærmere gjennomsnittlig industriarbeiderlønn.
Dersom man ikke blir enig om annet legges tilleggene flatt ut på trinnene (37,5 time).
det skal legges særlig vekt på dette. Arbeidsmandsforbundet har etter NHO Service’
mening ikke vært villig til å følge opp denne forutsetningen. Dette har ført til at de avtalte tilleggene har blitt lagt flatt ut på alle lønnstrinnene i henhold til bestemmelsen.
NHO Service har ikke villet heve satsen på 85 prosent som er fastsatt i lavlønns- garantien i overenskomsten. En av grunnene til at arbeidsgiverne ikke vil endre denne prosentsatsen, er at lønnsgarantiene er samordnet i NHO-området. Selv om det finnes avtaler med andre garantisatser, er trolig arbeidsgiverne redde for at hvis ett forbund får endret satsen i sin overenskomst, vil presset mot de andre overenskomstene øke. NHO Service mener også at lønnsgarantien slik den praktiseres i Vekteroverenskomsten, gir god uttelling for vekterne fordi kompetansenivået i industrien har utviklet seg betyde- lig de siste tiårene. Gjennomsnittlig industriarbeiderlønn omfatter godt utdannede og spesialiserte fagarbeidere og arbeidstakere med betydelig realkompetanse. Når industri- arbeidernes lønn heves, øker også lønnen til vektere, som har liten formell utdanning.
En større differensiering av vekternes lønn må ifølge arbeidsgiverne til for at de delene av vekterbransjen som har bedre betalingsevne og behov for kompetanse, skal klare å rekruttere og beholde kompetente vektere. Bransjen har utviklet seg mye de siste tiårene, og oppgavene som vekterne utfører, er forskjellige. Noen arbeidsoppgaver krever mer kompetanse, opplæring og sertifisering, for eksempel sikkerhetstjeneste ved flyplassene og verditransport. NHO Service mener derfor en differensiering av lønningene er veien å gå.
Mekling og brudd
Media fulgte meklingen tett. P4 hadde funnet ut at mekler Dag Nafstad hadde sjekket ut av hotellet sitt, men kunne ikke fortelle lytterne sine om det betød en snarlig løsning på meklingen, eller om det betød en streik (P4 nyheter 11.00).
Hva som foregår i en mekling, er underlagt taushetsplikt. Partene skal føle seg trygge på at deres gode vilje til å oppnå enighet ikke skal brukes mot dem i ettertid, og Riksmekleren er avhengig av en fortrolig ramme for å kunne utføre meklingen. Når meklingen trekker ut, er det imidlertid et tegn på at partene står langt fra hverandre i ett eller flere spørsmål.
Riksmekler Nafstad valgte til slutt å legge fram innholdet i en skisse for Norsk Arbeidsmandsforbund.9 Forbundet gav umiddelbart beskjed om at det ikke kunne akseptere innholdet i en slik skisse. Vekterne mente det ikke var mer å hente hos arbeidsgiverne, som hadde avvist å forhandle om utvidelse eller forlengelse av opp-
9 Rikslønnsnemndas kjennelse, 7. desember 2012 i sak 5/2012, tvisten mellom Norsk Arbeidsmandsfor- bund og NHO Service i forbindelse med tariffrevisjonen 2012, s. 22.
trappingsplanen. Selv om tilbudet i kroner og øre var godt sammenliknet med hva andre grupper hadde fått denne våren, hadde arbeidsgiverne ikke rikket seg i spørsmålet om opptrappingsplanen. I tillegg var profilen «helt uspiselig for oss», som en av de til- litsvalgte uttrykte det.10 I skissen var tjenestetillegg, som kom Arbeidsmandsforbundets medlemmer innenfor helse- og sosialtjeneste og vegbommer («bom på dagtid») til gode, strøket. Tjenestetillegget heliport/flyplass var splittet, og satsene var økt bety- delig for dem som jobber på flyplass og har sertifisert sikkerhetskontrollørutdanning.
Det er blant sikkerhetskontrollørene Parat har de fleste av sine medlemmer. Vekterne i Arbeidsmandsforbundet mente derfor at skissen gav Parat en uforholdsmessig stor lønnsøkning for sine medlemmer på bekostning av Arbeidsmandsforbundets med- lemmer. Fredag 1. juni klokken 13.50 brøt Norsk Arbeidsmandsforbund meklingen.
Den samme skissen ble under meklingen lagt fram for Parat. I motsetning til Arbeidsmandsforbundet valgte Parat å akseptere den, og tjue minutter etter at Arbeidsmandsforbundet hadde brutt meklingen, hadde NHO Service inngått tariff- avtale med Parat. Vekterne i Arbeidsmandsforbundet var da i ferd med å iverksette streiken. Situasjonen var dermed at NHO Service hadde inngått tariffavtale med Parat, som tidligere bare har kopiert Arbeidsmandsforbundets overenskomst, mens vekterne i Arbeidsmandsforbundet sto uten avtale og i åpen konflikt med arbeidsgiverne.
10 Telefonintervju (DS/TV).
3 Vekterne i streik
Da streiken var et faktum, sendte Norsk Arbeidsmandsforbund ut tariffinfo til organi- sasjonen. Meldingen inneholdt informasjon om når streiken skulle begynne, og hvor mange som var omfattet av streikeuttaket. Streiken ble begrunnet i en kommentar av forbundslederen:
«Erna Hagensen i Norsk Arbeidsmandsforbund sier i sin kommentar at det ikke var mulig å nå fram til enighet i denne meklingen da avstanden mellom partene ble for stor. Vi er opptatt av hele grunnlønna for vekterne, og vi hadde forventninger til en videre opptrappingsplan av denne videre framover.»11
Begrunnelsen for streiken bygget dermed på to forhold: 1) grunnlønnen for alle vektere ble ikke prioritert, og 2) en ny garanti for videre opptrapping mot industriarbeiderlønn var avvist av arbeidsgiverne. Hagensen viste også til at det var uenighet om lønnstil- legget som var avtalt i januar. Mange virksomheter hadde ikke utbetalt dette tillegget, og Norsk Arbeidsmandsforbund mente at NHO Service urettmessig hadde trukket dette inn i årets tariffoppgjør.
Medias dekning av streiken
Streiker i moderne samfunn berører mange mennesker. De rammer ikke bare arbeids- giverne og de som streiker, men også mennesker som ikke er part i arbeidskonflikten.
Det kan være foreldre som kommer med barnet til en stengt barnehage, eller det kan være reisende som blir sittende fast på en flyplass fordi flytrafikken er rammet av streik. En streik kan også gi ringvirkninger i produksjonskjeden til bedrifter ved at underleverandører som er streikerammet, ikke kan levere. Bedrifter som rammes slik, må av og til innskrenke driften. Fordi så mange berøres, vekker store streiker medias interesse. Medias dekning kan være med å skape en enten positiv eller negativ holdning til streiken i opinionen. For arbeidstakerorganisasjoner som er i streik, er det viktig at det skapes et positivt bilde av streiken og kravene de setter fram. Å ha media og store deler av opinionen imot seg gjør det tungt og vanskelig å gjennomføre en effektiv streik.
11 Norsk Arbeidsmandsforbund, Tariffinfo 15 – 2012.
Vekterstreiken var en arbeidskonflikt som ble godt synlig i media. Noen av vekterne syntes nok media skapte dramatikk der det var lite grunnlag for det, og overså drama- tikken som lå i deres kamp for å komme ut av en lavlønnsfelle. En tillitsvalgt viste til alt oppstyret rundt en av flyplassene og mente det «bare [var] løgn at det var kø og [en] vanskelig tilstand der».12 Under den forrige streiken i 2010 følte mange de hadde støtte i nyhetsdekningen. I 2012 ble følelsen av motbakke større:
«Problemet med media er at de hele tiden vil ha noe nytt. Etter noen dager begynte de å trekke fram det negative.» (DS/TV)
Men bildet er ikke entydig. For vekterne var det viktig at streiken var synlig og ble omtalt i media. Det ble den. Våren 2012 hadde vært full av streiker i offentlig sektor.
Kanskje var både nyhetsreportere og menigmann litt lei av arbeidskonflikter når vek- terne gikk ut i streik. Både aviser og TV-reportere var på jakt etter de mest dramatiske konsekvensene av streiken og vendte raskt oppmerksomheten mot flyplassene som ble rammet. I nyhetsbildet gav lange køer av passasjerer fort et inntrykk av dramatikk.
Køer på flyplassene før streiken var i gang
Både Avinor, ledelsen ved flyplassene og flyselskapene var tidlig ute med å be folk møte opp i god tid dersom det ble streik. Fredag formiddag den 1. juli, bare timer etter at nyheten om streiken var ute i media, oppsto det lange køer på Sola flyplass. Reisende måtte vente i opp mot halvannen time på å komme gjennom sikkerhetssjekken. På dette tidspunktet ble sikkerhetskontrollen drevet som vanlig på Sola. Streiken skulle ikke starte opp før klokken åtte om kvelden. Køene oppsto fordi så mange reisende møtte opp i god tid.
Stavanger Aftenblad kunne dagen etter melde om fortsatt stor pågang av reisende som var tidlig ute, og som nok en gang skapte store køer:
«De første reisende [lørdag] dukket opp allerede like over midnatt. Klokken 02 var det stor tilstrømning til de første avgangene klokken 0600. Igjen ble ventetiden omlag halvannen time på det meste.» (Stavanger Aftenblad, nett 1.6.2012, klokken 23.36, oppdatert 2.6.2012, klokken 21.34)
Andre steder var det ingen køer. På Gardermoen var det rolig fredag kveld, og journa- listene som sto og ventet på at streiken skulle forårsake kaos, hadde lite å rapportere.
«Kaoset uteble. Da streiken startet klokka 20.00 fredag kveld, var det flere journa- lister og fotografer i sikkerhetskontrollen enn det var reisende.» (Romerikes Blad, 2.6.2012)
12 Telefonintervju (DS/TV).
Tirsdag kunne flere aviser melde om isfront mellom partene. Kontakten som hadde vært mellom partene, var brutt, og det var ikke tegn til snarlig forsoning. Fra onsdag kom opptrappingen av streiken med 450 nye vektere. Femti av disse jobbet på Gardermoen.
Kaoset på flyplassene ble skildret med dramatikk:
«Tusenvis av passasjerer som fulgte rådene om å møte timer i forveien, satt og lå rundt i avgangshallene mens de prøvde å få timene til å gå.» (Adresseavisen, 5.6.2012)
Mye av medias dekning av vekterstreiken dreiet seg om hva som skjedde ved flyplassene.
Det var her vekterstreiken raskest fikk konsekvenser for tredjepart. For et forbund i streik er det gjerne en god ting. Jo raskere og bredere media dekker en streik, jo større oppmerksomhet får de streikende, og jo større blir presset på de streikende partene om å komme til enighet om en ny avtale. For Norsk Arbeidsmandsforbund, som ønsket å sette arbeidsgiverne i NHO Service under størst mulig press, var det viktig at presse dekningen tidlig ble bredest mulig. Flyplassene var her et virkemiddel. Når mange nok vektere ble tatt ut i streik, skapte det køer og kunne til slutt føre til steng- ning. Flyplassene i Kristiansund, Sandnessjøen og Alta ble stengt mandag, tre dager etter at streiken var begynt.
Medias mange oppgaver
Media fyller flere roller under arbeidskonflikter. De skal informere allmennheten om streiken, hva den handler om, og hvorfor partene ikke har kommet til enighet. Men media spiller også en viktig rolle når myndigheter eller andre som er berørt av en arbeidskonflikt, har behov for å gi beskjeder til allmennheten. I slike tilfeller vil media være en viktig informasjonskanal. Dette er ikke alltid en lett oppgave. Det er viktig at media ikke opptrer slik at det skapes unødig frykt i befolkningen, eller slik at man skaper uønskede situasjoner med hamstring eller renn på bankene.
Under vekterstreiken var media en viktig opplysningskanal for flyplassene. Infor- masjonssjefen ved Oslo Lufthavn, Jo Kobro, mente de reisende hadde «vært flinke og lyttet til rådene fra oss og flyselskapene» (Romerikes Blad, 2.6.2012). Men at dette er en vanskelig balansegang, blir illustrert av de lange køene på Sola flyplass allerede før streiken var igangsatt.
Vi finner også noen mindre eksempler på hamstring under vekterstreiken. Før stengetid lørdag kveld var det kø foran minibanken i kjøpesenteret Maxi på Hamar.
Sparebanken Hedmark opplyste til media at minibankene ikke ville bli etterfylt (Hamar Arbeiderblad, 2.6.2012). Dermed stilte folk seg i kø.
Det er alltid en fare for at media pisker opp stemningen og skaper køer der det ikke er grunnlag for det. Dette må partene som er i konflikt, forholde seg til. Dersom all- menheten begynner å opptre på uønskede måter, for eksempel gjennom å hamstre i stor
stil eller samle seg i for store grupper på flyplasser eller andre steder, kan situasjonen bli uoversiktlig. Dette kan være med å påvirke hvordan streiken blir oppfattet i opinionen, og, i særskilte tilfeller, føre til at regjeringen vil vurdere å gripe inn i konflikten med tvungen lønnsnemnd. For å unngå slike situasjoner må partene i en arbeidskonflikt hele tiden avveie bruken av virkemidler. Fordi opinionens syn på streiken er viktig for partene, og fordi media har så stor innflytelse på det bildet som skapes av streiken, kan partene i en streikekonflikt ha ulike interesser i å framstille konsekvensene av en arbeidskonflikt som dramatiske eller som «under kontroll». Dette kan lett bli et spill om troverdighet.
Kampen om troverdigheten
For partene i konflikten er det viktig å framstå som troverdige og rettferdige. Det gjør det lettere å vinne støtte i opinionen. Mandag kunne avisene melde at riksmekler Kari Gjesteby hadde gjort sonderinger mellom partene, men at det ikke var grunnlag for ny mekling. «Tonen mellom NAF og NHO Service var påtakelig grinete etter det mislykkede møtet», kunne Adresseavisen melde (5.6.2012).
Etter bruddet i sonderingene lot avisene og nettmediene partene slippe til for å redegjøre for sitt syn på konflikten. Erna Hagensen minnet om at arbeidsgiverne i 2010 hadde forpliktet seg til å heve vekternes lønnsnivå opp mot gjennomsnittlig industriarbeiderlønn:
«Det kravet er ikke innfridd nå, to år etter. Vi krever at arbeidsgiverne forplikter seg til å oppfylle intensjonen fra 2010, enten ved å heve minstelønnsgarantien eller ved en forpliktende opptrappingsplan». (frifagbevegelse.no cit. Aftenposten, publisert 4.6.2012)
Aftenposten redegjorde for lønnsnivået i vekterbransjen. En vekter har i dag 294 000 kroner i grunnlønn. Arbeidsmandsforbundet mener dette utgjør 85,1 prosent av en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. Topplønnen til en vekter er cirka 311 500 kroner, skrev Aftenposten, som hadde fått tallene fra Norsk Arbeidsmandsforbund (Aftenposten, publisert 4.6.2012)
Men arbeidsgiverne var ikke enige. NHO Service hevdet at de etterlevde avtalen fra 2010. Petter Furulund viste til den eksisterende avtalen og at vekterne nå lå over garantibestemmelsen på 85 prosent. NHO Service avviste nye garantier som Norsk Arbeidsmandsforbund hadde bedt om i sonderingene:
«Vi har allerede avtalt en 3-årig opptrappingsplan som vi er midt inni […]. Vi ga vekterne kroner 2,50 i fjor og kroner 3,50 i år, og vekterne er garantert minst kroner 5,00 til neste år. Status i dag er at vekterne ligger på 86,7 prosent av gjennomsnittlig
industriarbeiderlønn». (Aftenposten, 4.6.2012)
Dagen etter var det full strid om vekternes lønnsnivå i avisene.
Strid om lønnsnivået
Tirsdag 5. juni gikk NHO Service ut med nye tall som skulle vise at årslønnen for vektere lå betydelig over det Norsk Arbeidsmandsforbund hevdet.
«Ifølge tall fra SSB for 2011 tjener en vekter 340.000 kroner. – Norsk Arbeids- mandsforbund villeder når de opererer med en årslønn for vekterne på 294.000 kro- ner, sier adm dir Petter Furulund i NHO Service.» (NHO Service, nett 5.6.2012) Nyheten ble raskt plukket opp av VG Nett, som mente uenigheten dreiet seg om hvorvidt tillegg for skift, kveld, natt og helger skulle regnes inn i årslønnen. Disse til- leggene lå inne i de lønnstallene NHO Service hadde hentet fra Statistisk sentralbyrå, og Furulund mente disse tilleggene måtte med for at vekternes lønn skulle bli målt på samme måte som industriarbeidernes. Han mente tallene fra Statistisk sentralbyrå viste at vekterne i 2011 hadde hatt en lønnsvekst på 6,1 prosent mot industriens 4,4 prosent. (VG Nett, 5.6.2012)
Trond Erik Thorvaldsen, som var kommunikasjons- og utredningsansvarlig i Norsk Arbeidsmandsforbund, avviste at forbundet hadde gått ut med gale tall. «Vi mener at våre tall er reelle og representerer et flertall av de ulike vektergruppene», sa Thorvald- sen til VG Nett. Han la til at Norsk Arbeidsmandsforbund hadde blitt tilbudt kroner 4,50 i timen, og at det ikke var nok til å heve lønnen opp mot industriarbeidernivå.
Slik sto arbeidsgiverne og de streikende fram med ulike tall over vekternes lønns- nivå. Dette ble en kamp om troverdighet. For allmennheten som fulgte streiken fra sidelinjen, var det umulig å gå inn i detaljene og skaffe seg et bilde av hva som lå bak de ulike beskrivelsene av virkeligheten. NHO Service støttet seg på Statistisk sentralbyrå som hadde levert tallene. Dette gav økt troverdighet for dem. At forskjellen mellom årslønnstallene kunne forklares ved at skifttillegg og tillegg for natt- og helgearbeid ikke var tatt med i Norsk Arbeidsmandsforbunds utregning, styrket trolig også NHOs troverdighet for mange ville nok mene at det var viktig å regne dette inn i årslønnen.
Norsk Arbeidsmandsforbund satset på å vinne sympati gjennom med argumentet om at vektere var en lavlønnsgruppe. Når NHO Service klarte å skape usikkerhet i media om Arbeidsmandsforbundets tall, resulterte det trolig i 1–0 til arbeidsgiverne.
Dragkampen om tallene gav ikke de største medieoppslagene, og slike detaljer om lønn og lønnsnivå er fort glemt i en hektisk mediehverdag. Men hendelsen viser likevel hvor viktig det er å presentere kravene og grunnlaget for en streikekonflikt presist og forståelig. Er arbeidsgiverne og arbeidstakerne uenige om de faktiske forholdene som ligger til grunn for krav og tilbud, kan det bli svært vanskelig å håndtere media og formidle et konsistent og enkelt budskap.
Streikebryteri og kreativ luftfart
Ved flyplassen i Kristiansund var det flere hendelser under streiken som fikk det til å koke blant de streikende. Kristiansund lufthavn skulle være fullstendig stengt for utgående trafikk. Men i tilknytning til flyplassen lå en helikopterbase som betjente trafikken ut og inn til oljefeltene på Haltenbanken. Sikkerhetspersonellet både på fly- plassen og helikopterbasen var i streik. Likevel kunne NRK Møre og Romsdal melde at et helikopter hadde lettet med avgang til Draugenfeltet.
Tidligere på dagen hadde en av lederne ved sikkerhetskontrollen og en uorganisert vekter foretatt kontrollarbeid. Det skulle blant annet deles ut overlevingsdrakter til passasjerene. Men da også ansatte fra leverandøren av overlevingsdrakter deltok i klargjøringen for helikopterturene, reagerte de streikende vekterne:
«Vi har akseptert at sjefen her jobber i sikkerhetskontrollen sammen med en uorganisert. Men de som utleverer overlevingsdrakter, er i streik. I går fikk vi beskjed om at det skulle komme representanter fra draktprodusenten i Moss for å stå og leie ut drakter. […] To av personene har ikke noe der å gjøre. Dette er helt forkastelig.»
(NRK Møre og Romsdal, nett 6.6.2012.)
Det var tillitsvalgt Liv Brannan som uttalte dette til NRK, og hun fikk støtte fra Norsk Arbeidsmandsforbund og distriktssekretær Vidar Røren:
«Jeg trodde først at dette ikke var sant. Etter våre begreper er dette et skikkelig eksempel på streikebryteri. […] Her har vilkårlige personer kommet inn, og de har tatt arbeidsoppgavene til personer som er i streik. Sånt kan vi ikke akseptere.»
(NRK Møre og Romsdal, nett 6.6.2012)
Firmaet som leide ut overlevingsdraktene, hevdet ifølge NRK at de hadde full rett til å dele ut draktene til de reisende.
Ettersom helikopterbasen på Kvernberget i Kristiansund var stengt, ble mye av helikoptertrafikken flyttet til Brønnøysund hvor basen fortsatt var åpen. Helgeland Heliport i Brønnøysund ble dermed en ny base for trafikk til og fra oljeinstallasjonene i havet, og trafikken økte betydelig. Avisa Tidens Krav kunne fortelle at i tillegg til de normale turene til blant annet Norne og Skarv, så ble det også fløyet helt ut til blant annet Åsgard-, Njord- og Kristin-feltene. «Medregnet de faste flygingene offshore fra Brønnøysund, ble det tirsdag gjennomført til sammen 16 flyginger mens det var stille ved heliporten på Kvernberget», skrev avisa (Tidens Krav, nett 5.6.2012).
Problemet var å få oljearbeiderne fra Mørekysten og opp til Helgeland. Her viste oljeselskapene oppfinnsomhet. Statoil leide inn et eget fly fra Krohn Air i Molde, som ble brukt til å fly mannskaper fra Kristiansund til Brønnøysund. Chartrede fly er ikke underlagt samme krav til sikkerhetskontroll, og Statoils mannskaper kunne derfor passere streikevaktene og gå om bord i flyet uten å ha vært gjennom noen sikkerhets- sjekk. Da de ankom Brønnøysund, ble det utført sjekk av sikkerhetsvakter som ikke var
i streik, før oljearbeiderne kunne fortsette ut til oljefeltene i helikopter. Tidens Krav hadde hørt med Norsk Arbeidsmandsforbund, som mente dette ikke kunne regnes som streikebryteri. «Men de liker det ikke og hadde gjerne sett at oljeselskapet opptrådte annerledes», skrev avisa (Tidens Krav, nett 5.6.2012).
Sprekk i vekterfellesskapet?
Om kvelden torsdag den 7. juni kunne VG Nett fortelle at det var opprør blant vekterne.
Denne gangen var det ikke arbeidsgiverne som opprøret var rettet mot, men Norsk Arbeidsmandsforbund selv. «Vektere er forbannet på fagforeningen som sendte dem ut i streik», kunne VG Nett melde og viste til en vekter som var misfornøyd med å tape penger, og som ikke visste helt hva de streiket for (VG Nett, 7.6.2012).
I forbundet var man klar over at noen var misfornøyde. «Vi registrerer at det er noen som vurderer å melde seg ut, og det tar vi til etterretning», uttalte kommunika- sjonsansvarlig Trond Erik Thorvaldsen. «I en konflikt av denne typen som omfatter så mange tusen medlemmer så vil det alltid oppstå situasjoner hvor ikke alle er tilfreds etter en hel uke i streik». (VG Nett, 7.6.2012)
Vekterne som sto fram i VG Nett, fortalte i hovedsak om to forhold de fant vanske lig.
Det ene var at de tapte penger på å streike. Streikebidraget for medlemmene i Norsk Arbeidsmandsforbund ligger på rundt 2300 kroner per uke. I tillegg kommer forsør- gertillegg på 475 kroner per barn.13 Streikebidrag er skattefritt. Men de streikende medlemmene får ikke utbetalt lønn, og for mange er det en betydelig økonomisk byrde å streike.
«Vi får et streikebidrag på rundt 2500 kroner, det vil si at jeg mister rundt 4000 kroner hver uke i tapt lønn. Det er ganske mye penger når man er eneforsørger med hus- og billån, sier Petter, en annen Securitas-vekter.» (VG Nett, 7.6.2012) Det andre forholdet som skapte motstand mot streiken blant enkelte vektere, var at de syntes det var vanskelig å forstå hvorfor de streiket. Vekterne som ble intervjuet av VG, var alle enige om at det var viktig med lønnskamp, men «vi får null informasjon
om prosessen og hva vi streiker for», mente en av dem.
«Vi er enig i at vi er underbetalt, og skulle gjerne hatt mer i lønn. Men vi vet ikke hva vi kjemper for, er det 3 kroner eller 40 kroner?» (VG Nett, 7.6.2012) Trond Erik Thorvaldsen pekte på at forbundet hadde sendt ut informasjon både på SMS og gjennom andre informasjonskanaler. Informasjon om streiken kunne man finne på Norsk Arbeidsmandsforbunds hjemmesider, og ellers kunne man snakke med den lokale tillitsvalgte eller et avdelingskontor for å få informasjon om streiken.
13 Norsk Arbeidsmandsforbund, Vedtekter 2011–2015.
Det ble ikke et stort opprør i forbundet under streiken. At streik tærer på kreftene til noen og enhver, er forståelig. Samtidig viser VGs reportasje at det fantes usikkerhet og kanskje uenighet internt i forbundet under streiken. Lite informasjon kan være en forklaring. En annen forklaring kan være at også blant vekterne er det grupper med litt ulike interesser. At Parat valgte å la være å streike, viser dette. Det samme ligger under når Norsk Arbeidsmandsforbund argumenterte for hvorfor forbundet ikke kunne akseptere at kompetanse skulle gi høyere lønn:
«Poenget er at vi har en mye bredere medlemsmasse [enn Parat] og må ta hensyn til alle. Vi ønsker en heving av grunnlønnen, som begynner på 294 000 kroner».
(Thorvaldsen, Aftenposten Morgen, 8.6.2012)
Media melder om tvungen lønnsnemnd
Fredag ettermiddag, én uke etter at streiken brøt ut, kom de første meldingene i media om tvungen lønnsnemnd i vekterkonflikten:
«SISTE: Vekterstreiken er slutt etter at arbeidsminister Hanne Bjurstrøm grep inn med tvungen lønnsnemnd. Det betyr at vekterne vil være tilbake i sikkerhetskontrol- len som normalt fra lørdag morgen.» (Aftenposten, nett 8.6.2012)
I media beklaget Norsk Arbeidsmandsforbund og LO at regjeringen grep inn med tvungen lønnsnemnd. Peter Furulund i NHO Service mente streiken hadde vært et tapsprosjekt for vekterne, og håpet det var den «den siste streiken vi har hatt i vekter- bransjen på lenge» (Nettavisen 9.6.2013).
Parats syn på oppgjøret
Parat sto utenfor streiken. Organisasjonen hadde sagt opp plassene for 469 medlem- mer, men valgte å inngå tariffavtale med NHO Service i stedet for å følge Norsk Arbeidsmandsforbund ut i streik. Parat var i utgangspunktet ikke uvillig til å streike.
Organisasjonen har ikke forhandlet om lønn for vektere tidligere, men mente nå de hadde nok medlemmer blant vekterne til å kreve plass i avtalerevisjoner.14 Hvis de ikke fikk innflytelse, var planen å lamme de to flyplassene Gardermoen og Rygge raskt, med
14 Dette avsnittet bygger blant annet på intervju med forhandler Lars Petter Larsen i Parat, 29.11.2012.
store konsekvenser for flytrafikken.15 Det er først og fremst i sikkerhetskontrollen på Gardermoen og Rygge at Parat har sine medlemmer.
Parat hadde fire hovedkrav da de ba om forhandlinger med NHO Service:
1) økning av timelønnssatsene, 2) flere heltidsstillinger, 3) 14 dagers varsling av endret arbeidsplan og 4) tillegg for ansvar og kompetanse. Parat mener det er forskjell på de ulike vektergruppene og ville ha et tillegg til vektere som er sikkerhetskontrollører, og som utfører passasjerkontroll.
Parat fikk et tilbud fra NHO Service om 8 kroner tillegg på alle normallønn satsene16 og mente det ville gi en lønnsvekst på 5,5 prosent. I tillegg mente Parat at de fikk gjen- nomslag for sine tre andre viktige hovedkrav. Med det utgangspunktet kunne ikke Parat forsvare å gå ut i konflikt. I en pressemelding gjengitt i Fredrikstad Blad uttalte forhandlingsleder Lars Petter Larsen:
«Vi har, til tross for stor motstand, fått gjennomslag for Parats krav om et ekstra tillegg for sikkerhetskontrollørene på flyplassene. Det er viktig. Det stilles andre og strengere krav til kompetanse hos denne yrkesgruppen enn hos andre vektere.
Dette Parat-tillegget gjør at vi har fått slått fast at kompetanse og ansvar skal vises i lønningsposen også i vekterbransjen». (Fredriksstad Blad, nett 1.6.2012) Parat var forberedt på at Norsk Arbeidsmandsforbund, som tidligere, skulle inngå tariffavtale med NHO Service. Da ville Parat blitt tvunget å akseptere det samme resultatet som Norsk Arbeidsmandsforbund. Det kunne ført til at flere av kravene Parat hadde, ikke ville fått gjennomslag. Hvis dette hadde skjedd, kunne Parat ha «kommet til å ta en streik […] for å markere oss».17 Ifølge Parat har Arbeidsmandsforbundet kjempet for grunnlønn og alltid nedprioritert andre typer tillegg som funksjonstillegg, ansvarstillegg og kronetillegg for natt- og kveldsarbeid. Parat fryktet at hele lønnstilleg- get skulle havne på grunnlønnen, og at kravet om 14 dagers melding på arbeidsplaner igjen skulle bli vraket.
Parat peker på at organisasjonen har en selvstendig overenskomst med NHO Service, som gir forhandlings- og streikerett. Da NHO Service ikke ville forhandle med Parat før forhandlingene med Norsk Arbeidsmandsforbund var ferdige, ville det innebære at det ikke ble noen reelle forhandlinger, ifølge Parat. Derfor meldte Parat brudd og
15 Parat påpeker at organisasjonen var svært nøye med streikeuttaket. Parat «varslet […] et streikeuttak som ville resultere i formidable forsinkelser og køer ut fra Gardermoen.» Det ble bekreftet at kun to sluser i sikkerhetskontrollen på Gardermoen ville være åpne, med lange køer og forsinkelser som resultat.
E-post fra Lars Petter Larsen, 21.3.2013.
16 Tilbudet fra NHO innebar 8 kr fra 1. april 2012, hvorav kr 4,50 var framforhandlet tillegg og kr 3,50 var tidligere avtalt (januar) opptrappingstillegg.
17 Lars Petter Larsen, Parat, 29.11.2012.
varslet plassoppsigelse før partene hadde møttes ved forhandlingsbordet. Parat peker også på at det er vanlig «at flere organisasjoner på samme avtale mekler samtidig».18
Hvem streiket?
Plassfratredelsene kom i tre omganger. Det første streikeuttaket var varslet til fredag 1. juni klokken 06.00, men ble i påvente av at meklingen skulle bli ferdig, ikke satt i verk før fredag kveld klokken 20.00. Forbundet tok ut medlemmer på Østlandet og ved fem flyplasser, til sammen 1797 medlemmer. Fordelingen på de enkelte områdene framgår av tabell 1. Mange av de største flyplassene var med i det første uttaket.
Det neste uttaket ble iverksatt allerede mandag 4. juni. Da gikk ytterligere 1189 medlemmer ut i streik. Streiken ble trappet opp på Vestlandet og ved mange mindre flyplasser. Det siste uttaket kom i nord. Onsdag 6. juni ble vektere i fylkene fra Sør- Trøndelag og nordover tatt ut i streik. I tillegg ble streiken trappet opp ved de store flyplassene, ikke minst ved Gardermoen der 50 nye medlemmer ble tatt ut. Samlet sett kan det ha vært rundt 30–40 prosent av vekterne ved Gardermoen som var i streik.
Dette kan likevel ha vært tilstrekkelig til å halvere kapasiteten ved sikkerhetskontrollen.19 Alle de store vekterselskapene ble rammet av streiken. Norsk Arbeidsmandsforbunds
medlemmer ble tatt ut i G4S Secure Solutions AS, Securitas AS, Nokas AS, Nokas Verditransport AS og Loomis Norge AS.
Fredag 8. juni var 3425 vektere i streik. Fjorten flyplasser var berørt av streiken, og fem var helt stengt for utgående trafikk. Også helikoptertrafikken ut og inn fra Nordsjøen var rammet. Tre terminaler var stengt, mens to terminaler hadde redusert kapasitet. I tillegg var blant annet vektertjenester ved kjøpesentre, oljeanlegg, museer, bussterminaler og ulike bedrifter rammet. Verditransporten var også rammet.
«Det var aldri snakk om at noen ikke ville være med. Vi hadde en vellykket streik i 2010 som gav mye. De ser nytten av å streike.» (DS/TV)
Det er ingen tvil om at streiken satte spor og viste at vekterne utfører mange viktige oppgaver i samfunnet. Men streiken gjorde seg ikke selv. Rundt om i landet jobbet medlemmer, tillitsvalgte og distriktssekretærer i Norsk Arbeidsmandsforbund under press for at alt skulle gå riktig for seg, og at streiken skulle bli synlig og merkbar.
18 E-post fra Lars Petter Larsen, Parat, 21.3.2013.
19 Norsk Arbeidsmandsforbund hadde rundt 200 vektere i streik ved Oslo Lufthavn Gardermoen. Parat har over 400 medlemmer ved denne flyplassen. Disse var ikke i streik. Adresseavisen meldte at første streikeuttaket ved Gardermoen ville halvere kapasiteten i sikkerhetskontrollen. (adressa.no, 1.6.2012)
Tabell 1 Streikeuttak i vekterstreiken 2012. Kilde: Norsk Arbeidsmandsforbund.
Uttak Område/lufthavn Antall i streik
Uttak 1 Østfold, Vestfold, Telemark og Buskerud 373
Fredag 1.6.2013 Oslo og Akershus 1032
Hedmark og Oppland 93
Oslo Lufthavn Gardermoen 149
Bergen lufthavn, Flesland 40
Stavanger lufthavn, Sola 40
Trondheim lufthavn, Værnes 40
Tromsø lufthavn, Langnes 30
SUM uttak 1 1797
Uttak 2 Møre og Romsdal 111
Mandag 4.6.2013 Hordaland og Sogn og Fjordane 469
Rogaland, Aust- og Vest-Agder 429
Lufthavner: Haugesund, Ålesund, Kristiansund, Alta,
Bodø, Sandnessjøen 180
SUM uttak 2 1189
Uttak 3 Sør- og Nord-Trøndelag 183
Onsdag 6.6.2013 Nordland 58
Troms og Finnmark 92
Lufthavner: Stavanger, Bergen, Trondheim, Førde,
Leknes, Gardermoen 106
SUM uttak 3 439
Distriktssekretærene og tillitsmannsapparatet
Når medlemmene i et forbund legger ned arbeidet, betyr det ikke ferie og fritid. Da står det en rekke nye arbeidsoppgaver og venter både for dem som er ansatt i forbundet, de tillitsvalgte og for medlemmene selv.
Distriktssekretærene
Distriktssekretærenes rolle er å planlegge for streik og opprettelse av streikekomiteer, sørge for materiell, løpesedler og informasjon. De kan delta på møter i streikekomite- ene, og de håndterer ofte den lokale pressen. Enkelte av distriktssekretærene pekte på at det var mye informasjonsarbeid, og mange hadde lang vei å reise:
«Under streiken fikk vi mye henvendelser og reiste mye rundt. Utfordringen er at det er et stort område å følge opp.» (DS/TV)
«Det ble en stor utfordring å følge opp utkantene. Der fikk vi klager på at vi ikke hadde møter.» (DS/TV)
Mange tillitsvalgte har ikke erfaring med å gjennomføre en streik. Da er det distrikts- sekretærene og de hovedtillitsvalgte som må gi støtte og informere om hvordan ting skal gjøres, om rutiner dersom det oppstår situasjoner med streikebryteri, og sikre kontakten med streikende i andre virksomheter. En av distriktssekretærene pekte på at det var utfordrende å ivareta alle disse oppgavene når de hovedtillitsvalgte som satt i forhandlingsutvalget, reiste til Oslo for å være med på møter der.
Iblant kan det være vanskelig for en distriktssekretær å holde full oversikt over konflikten. De streikende ute på arbeidsplassene vil gjerne ha full informasjon. Men med media som følger utviklingen av streiken tett, kan det være vanskelig for distrikts- sekretærene å få informasjon ut til de streikende før nettaviser, Twitter eller Facebook har fått tak i godbitene. Både blant distriktssekretærene og de tillitsvalgte var det flere som etterlyste bedre informasjonsflyt. Samtidig ble det påpekt at mange i forbundet selv var flinke til å bruke de nye nettmediene.
«Vi fikk rimelig med informasjon. Med [stor pågang fra] alle media fikk vi kan- skje beskjed etter media. Her burde kanskje distriktssekretærene blitt informert i forkant.» (DS/TV)
«Avdelingene var mye bedre forberedt denne gangen. De var til stede og gjorde en god jobb. De hadde erfaring fra forrige gang.» (DS/TV)
De tillitsvalgte
Det er de tillitsvalgte ute i virksomhetene som skal være streikeledere og sitte i den lokale streikekomiteen. Det er de som må ta avgjørelser på lokalt plan og ha en dialog med de lokale arbeidsgiverne når det viser seg nødvendig. Både distriktssekretærene og de tillitsvalgte gir uttrykk for at den lokale streikehåndteringen fungerte bra. Noen mente forberedelsene hadde vært gode nok, mens andre syntes de kunne vært bedre.
«Vi hadde en meget velfungerende streikekomite med en streikeleder fra hver bedrift.
De var operative og hadde et godt kontaktnett. Det fungerte veldig bra.» (DS/TV)
«Man kan alltid bli bedre. Det er ikke noe du gjør så ofte. Selv om vi var ute for to år siden, er det mye som endrer seg. Det er også stor turnover som gjør at mye må læres på nytt.» (DS/TV)
En av de tillitsvalgte pekte på at organisasjonen var godt forberedt til streiken, og at avdelingskontorene jobbet bra. De tillitsvalgte som uttalte seg, gir et inntrykk av at det stort sett var en positiv holdning til streiken og god stemning mange steder.
Dispensasjonssøknader
I løpet av streikens første dag kom det inn over 50 søknader om dispensasjon til Norsk Arbeidsmandsforbund. De neste dagene mottok forbundet til sammen ti nye søknader. Søknadene ble oversendt fra NHO Service, som hadde godkjent dem. De gjaldt en rekke ulike bedrifter og kunne omtale spesielle funksjoner som ble rammet, eller situasjoner som kunne oppstå ved en streik. Mange dispensasjonssøknader ble imidlertid ikke godkjent av forbundet. Samlet sett ble 42 av totalt 63 dispensasjons- søknader avslått.20 Det utgjør et avslag på 66 prosent. Dette gjaldt blant annet søknad om å utsette iverksetting av streiken ved noen av flyplassene, vakttjeneste ved en rekke virksomheter i Oslo og andre steder på Østlandet. Noen dispensasjonssøknader ble imidlertid godkjent. Dette gjaldt blant annet bemanning ved viktige alarmsentraler, ved oljerelatert virksomhet, ved Oslo tinghus og vakt ved institusjoner for helse og omsorg.
I privat sektor er det ikke avtaleregulert hvordan dispensasjonssøknader skal hånd- teres. Her bygger partene på et system basert på vanlig praksis.
Det er bedrifter som rammes av streik, som kan søke dispensasjon for en eller flere arbeidstakere, slik at disse kan tas ut av streiken og utføre nødvendig arbeid. Søknaden sendes fra arbeidsgiver til NHO Service som behandler søknaden og sender den videre til Norsk Arbeidsmandsforbund. Et unntak er virksomheter som har direkteavtale med Norsk Arbeidsmandsforbund. De sender søknaden direkte til forbundet. I Norsk Arbeidsmandsforbund er det satt ned en gruppe for å håndtere dispensasjonssøknadene.
Denne gruppen kontakter de lokale tillitsvalgte, som kjenner de lokale forholdene, for å drøfte om det er tilstrekkelig god grunn til å gi dispensasjon. Deretter fattes et vedtak om å innvilge dispensasjonen eller å avslå dispensasjonssøknaden. Ofte angis det hvilke eller hvor mange medlemmer det gis dispensasjon for. Det skal da gå beskjed til tillitsvalgte og til medlemmer som omfattes av dispensasjonen.
Enkelte av distriktssekretærene etterlyste at også de fikk informasjon om innvilgede dispensasjoner. Dette kan være nyttig kunnskap for distriktssekretærer som reiser rundt og har kontakt med mange.
«Jeg kunne tenkt meg en lettere måte å finne ut om det var gitt dispensasjon eller ikke. Hvis vi kunne gått inn et sted og sjekket om det var gitt dispensasjon, ville det vært en nyttig oversikt.» (DS/TV)
«Avdelingene burde kanskje fått mer informasjon om dispensasjoner. Der det ble innvilget dispensasjon, burde avdelingene hatt oversikt.» (DS/TV)
De fleste steder var det lite uro knyttet til dispensasjoner. Både tillitsvalgte og distrikts- sekretærer mener dispensasjonssøknadene ble håndtert bra. Det som dreiet seg om liv
20 Norsk Arbeidsmandsforbund, Prosesskrift til Rikslønnsnemnda, Sak nr. 5/2012, dato 21.11.2012.
og helse eller store økonomiske konsekvenser, ble håndtert ved å innvilge dispensasjon, mente en av de tillitsvalgte.
Noen dispensasjonssøknader var så generelle at de ville ødelegge streiken, mente en tillitsvalgt, som pekte på at man måtte ha lokalkunnskap for å vite hva det trengtes dispensasjon for. Enkelte tillitsvalgte sa de hadde tett dialog med arbeidsgiver om dispensasjoner både før og under streiken.
Både distriktssekretærer og tillitsvalgte reagerte på at forbundet ikke fikk inn flere dispensasjonssøknader mot slutten av streiken da Avinor ville stenge flyplassene, og faren for at regjeringen skulle gripe inn med tvungen lønnsnemd, dermed var stor.
Dersom forbundet hadde fått inn dispensasjonssøknader, kunne en prekær situasjon ved flyplassene vært unngått ved å innvilge dispensasjoner, mente mange.
«Det ble sagt at det var lange køer på Flesland. Dispensasjonssøknadene kom ikke til forbundet. Det var mange på jobb og ikke grunnlag for å stenge.» (DS/TV)
«Jeg klarer ikke å se at hvis man stenger ned Bergen og Værnes en lørdagskveld, og at sydenreiser skal være dråpen som får det til å bikke over […] Det var tydelig en strategi fra arbeidsgiver å få en lønnsnemnd.» (DS/TV)
«Det som skjedde på slutten, var at Avinor ønsket dispensasjoner på Værnes og Flesland, men de ble liggende i NHO Service.» (DS/TV)
Flyplassjefen ved Flesland uttalte til NRK Hordaland noen timer før regjeringen grep inn med tvungen lønnsnemnd, at det var søkt om dispensasjon for å holde åpen tre sluser i sikkerhetskontrollen (NRK nett, 8.6.2012). Like etterpå opplyste NHO Service at de ikke hadde funnet grunnlag for å innvilge dispensasjon på Flesland flyplass. Det ble dermed ikke sendt noen søknad om dispensasjon som Norsk Arbeidsmandsforbund kunne ta stilling til. NHO Service ser ut til å ha ment at organisasjonen sto relativt fritt i vurderingen av hvilke dispensasjonssøknader som skulle sendes til arbeidstakersiden.
I pressemeldingen fra NHO Service heter det:
«I vår vurdering har vi lagt vekt på å følge de etablerte spillereglene mellom orga- nisasjonene for håndtering av streik». (cit. NRK nett, 8.6.2012)
Streikebryteri
Distriktssekretærer og tillitsvalgte mener det foregikk lite streikebryteri under vek- terstreiken. Den første kvelden var det noen steder snakk om streikebryteri, men omfanget var lite, og uoverensstemmelsene løste seg etter at sakene ble tatt opp lokalt.
Den vanlige praksisen i situasjoner der noen oppdager streikebrytere, er å registrere
hendelsen og melde fra til avdelingen. Saker som ikke umiddelbart lar seg løse, skal meldes til forbundet sentralt, som tar saken videre.
Det er flere grunner til at prosedyrene ved streikebryteri er litt omstendelige. For det første er streikebryteri en svært alvorlig hendelse som partene i tariffavtalen skal håndtere. For det andre kan det være vanskelig å fastslå hva som er streikebryteri i juridisk forstand. Det er få rettsavgjørelser på området, og partene i arbeidslivet har i mange tilfeller vært tilbakeholdne med å søke en juridisk avklaring. Et tredje moment er at beskyldninger om streikebryteri vil skjerpe motsetningene mellom partene og kan gjøre det vanskeligere å vinne fram med en forhandlingsløsning på konflikten.
Det er lite som tyder på at det var tilfeller av bevisst streikebryteri under vekterstrei- ken. En av hendelsene som trekkes fram, er bruken av helikopterbasen ved lufthavnen i Kristiansund, der arbeidsoppgaver de streikende skulle ha utført, ble håndtert av et privat firma som var tredjepart i konflikten. Ifølge media opplevde de lokale tillitsvalgte og distriktssekretæren dette som klart streikebryteri. Det ble også nevnt eksempler fra andre lufthavner der Avinor eller flyplassledelsen hadde opptrådt slik at tillitsvalgte mente streiken ble brutt. Det som kjennetegner disse hendelsene, er at det er tredje- part, og ikke arbeidsgiver, som opptrer som «streikebryter». Forbundet har dermed ingen avtalepart det kan henvende seg til for å få løst saken. Slike saker må dermed løses politisk, enten gjennom et opinionspress eller mellom partene på hovedorgani- sasjonsnivå. En av distriktssekretærene pekte på at det var noen som etterlyste en mer aktiv forbundsledelse når disse situasjonene oppsto:
«Noen følte at de registrerte [hendelsene], men at tiden bare gikk uten at det skjedde noe. Nærhet til forbundsledelsen og streikekomiteen hadde vært viktig i denne sammenhengen. Jeg hadde ikke så mye behov for dette, men på grunn av de som ønsket det, burde vi hatt det.» (DS/TV)
Det var også etterspørsel etter informasjon om hendelser underveis i streiken. Noen steder ønsket man brifing og debrifing hver dag for å være oppdatert, blant annet om hvordan man skulle håndtere ulike situasjoner som grenset opp til streikebryteri. Slik informasjon er viktig å få spredt mens streiken pågår, men kan også ha nytte i ettertid.
En distriktssekretær etterlyser en digital registrering av hendelser og mener en slik registrering ville være nyttig både for avdelingen lokalt og for forbundet.
Til tross for høy temperatur på enkelte flyplasser under streiken er det samlet sett viktig å understreke at relasjonen til arbeidsgiversiden stort sett var god under streiken.
Både vekterne og arbeidsgivere hadde i 2010 fått erfaring med streik og klarte å holde en god dialog da ny konflikt brøt ut i 2012.
«Ved forrige streik var det litt streikebryteri og kreative løsninger. Denne gangen var bedriften mer forberedt på at det kunne bli en konflikt. De aksepterte dette og hadde forvarslet sine kunder. Det var noen kreative løsninger, men dialogen var
ganske grei. Vi fikk bruke toalett på arbeidsplassen, og vi fikk kaffekopper når vi hadde behov.» (DS/TV)
«Her hadde vi noen tilløp til streikebryteri. Arbeidsgiver håndterte dette på en god måte. De ville ikke ha en runde i media med dette.» (DS/TV)
«[Vi hadde] et par tilfeller, men vi vurderte at dette var veldig lite. Motivasjon og effekt av streiken var god, og vi valgte ikke å gå videre med dette.» (DS/TV)
Kommunikasjon og informasjon
Kommunikasjon er det som binder sammen en organisasjon. Når organisasjonen er under press, som et forbund er i en streikesituasjon, blir kommunikasjonen særskilt viktig. Kommunikasjonen sikrer at alle delene av organisasjonen får riktig informa- sjon slik at alle vet hvordan de skal opptre. Kommunikasjon handler også om å skape samhold internt og støtte og forståelse for streiken eksternt. Også dette er viktig for å holde organisasjonen sammen. For et forbund i streik kan det være avgjørende for å sikre aksjonen slagkraft.
I det følgende skal vi se hvordan ansatte og tillitsvalgte i Norsk Arbeidsmands- forbund opplevde informasjonsflyten og kommunikasjonslinjene i forbundet under vekterstreiken.
Forberedelser
God informasjon er ikke minst viktig i forkant av en streikekonflikt. Det kan synes som mye arbeid til liten nytte for de fleste oppgjør ender heldigvis ikke med arbeidskonflikt.
Likevel er det viktig at organisasjonen er forberedt. Vi kan dele forberedelsene inn i tre: generell konfliktforberedelse, informasjon om oppgjøret og forbundets krav og legging av mediestrategi.
De fleste informantene mener den generelle konfliktforberedelsen til Norsk Arbeidsmandsforbund var bra i 2012, og at forbundet var godt forberedt. Streiken i 2010 hadde gitt en erfaring som både den enkelte tillitsvalgte og forbundet som or- ganisasjon kunne dra nytte av. Informasjonen som ble sendt ut fra forbundet sentralt, ble positivt mottatt:
«I forkant av denne streiken synes jeg det var veldig bra informasjon.» (DS/TV) Men streik er ikke en dagligdags hendelse, og mange kan være usikre på detaljene.
Behovet for informasjon og oversikt er derfor stort. Men alt kan ikke forutses av for- bundsledelsen sentralt. En streik er ikke helt lik en annen. Mye hviler derfor på at den
