Motsyklisk kapitalbuffer – kriterier for bruk og samspillet med pengepolitikken
Sentralbanksjef Øystein Olsen
18. april 2013
BNP i industrilandene
Faktisk BNP og beregnet trend. Indeks. 2005 = 100
70 80 90 100 110 120 130
70 80 90 100 110 120 130
1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011
Faktisk BNP Beregnet trend*
Forlenging av trend
Kilder: IMF og Norges Bank
* Trend beregnet ved hjelp av HP-filter på årstall fra 1968 til 2007
Konsumprisvekst i industrilandene
Årsvekst. Prosent. Tiårig gjennomsnitt og variasjon*
0 2 4 6 8 10 12 14 16
0 2 4 6 8 10 12 14 16
1978 1982 1986 1990 1994 1998 2002 2006 2010
Kilder: IMF og Norges Bank
* Variasjonen beregnet som gjennomsnittet +/- ett standardavvik
0 2 4 6 8 10 12 14 16
0 2 4 6 8 10 12 14 16
1. juli 2013 1. juli 2014 1. juli 2015 1. juli 2016
Systemrisikobuffer
Minstekrav til kjernekapitaldekning Bevaringsbuffer
Buffer for systemviktige banker Motsyklisk buffer*
Nye krav til ren kjernekapitaldekning – innfasing
Prosent
Kilde: Finansdepartementet
* Motsyklisk buffer skal som hovedregel ligge mellom 0 og 2,5 prosent
1. Bankene bør bli mer robuste i gode tider
… kravet økes når finansielle ubalanser bygges opp
2. Bufferkravet bør ses i lys av andre krav til bankene
3. Tilbakeslag i det finansielle systemet bør lindres
… ved utsikter til tap i bankene senkes kravet
Kriterier for en god motsyklisk kapitalbuffer
50 100 150 200
50 100 150 200
1975 1983 1991 1999 2007
50 100 150 200
50 100 150 200
1975 1983 1991 1999 2007
50 100 150 200
50 100 150 200
1975 1983 1991 1999 2007
0 20 40 60
0 20 40 60
1975 1983 1991 1999 2007
Kreditt/BNP Boligpriser
Kontoreiendomspriser Markedsfinansiering
Nøkkelindikatorer for motsyklisk kapitalbuffer
Kilder: Statistisk sentralbyrå, IMF, Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF),
Eiendomsmeglerforetakenes forening (EFF), Finn.no, Pöyry, OPAK og Norges Bank
Legge til mer kapital
Kapitalutvidelser
Holde tilbake overskudd
Økt inntjening/reduserte kostnader
Redusere beregningsgrunnlaget
Dempe utlånsvekst
Vri mot utlån med lave risikovekter
Hvordan øke kapitaldekningen
Bankenes rentemarginer
Prosent
Husholdninger Foretak
Kilder: DNB Markets, Statistisk sentralbyrå og Norges Bank
0 1 2 3 4 5 6 7 8 9
0 1 2 3 4 5 6 7 8 9
jan. 10 jan. 11 jan. 12 jan. 13 Risikopåslag 5-års OMF
Påslag i pengemarkedet Styringsrente
Utlånsrente bolig (rammelån)
Estimert finansieringskostnad boliglån
0 1 2 3 4 5 6 7 8 9
0 1 2 3 4 5 6 7 8 9
jan. 10 jan. 11 jan. 12 jan. 13 Risikopåslag 5-års bankobligasjoner
Påslag i pengemarkedet Styringsrente
Utlånsrente foretak
Estimert finansieringskostnad foretakslån
9,3
8,0 8,3
9,6 8,9
10,6 10,5 10,7 9,9
10,0 10,7
10,0 10,3
11,1
0 2 4 6 8 10 12 14
0 2 4 6 8 10 12 14
DNB Bank Nordea Bank
Norge SpareBank 1
SR-Bank Sparebanken
Vest SpareBank 1
SMN SpareBank 1
Nord-Norge Alle norske banker 2011 2012 Nye krav per 1. juli 2013
Ren kjernekapitaldekning ved utgangen av året
Prosent
Kilder: Bankkonsernenes resultatrapporter, Finanstilsynet og Norges Bank
1. Inflasjonsmålet nås
2. Inflasjonsstyringen er fleksibel 3. Pengepolitikken er robust
Handlingsmønsteret i pengepolitikken og
kriterier for en god rentebane
Inflasjonen
KPIXE. Firekvartalersvekst. Prosent
-1 0 1 2 3 4 5
-1 0 1 2 3 4 5
2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016
KPIXE PPR 3/12 PPR 1/13
Kilder: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank
Kapasitetsutnyttingen
Produksjonsgapet. Prosent
-4 -2 0 2 4 6
-4 -2 0 2 4 6
2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016
PPR 3/12 PPR 1/13
Kilder: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank
Rentebanen med ulike kriterier
Prosent
0 1 2 3 4 5 6 7
0 1 2 3 4 5 6 7
2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016
Kilde: Norges Bank
