STATSBUDSJETTET 2022 – OPPDRAGSBREV TIL INNOVASJON NORGE
Innhold
1. Oversikt over bevilgninger stilt til disposisjon for 2022 ... 1
2. Mål for Innovasjon Norge ... 3
3. Departementets prioriteringer for 2022 ... 3
4. Nærmere om de enkelte postene og ordningene ... 5
5. Administrative fellesføringer fra departementene ... 21
6. Departementsspesifikke administrative føringer ... 25
1. Oversikt over bevilgninger stilt til disposisjon for 2022
Nærings- og fiskeridepartementet viser til budsjettforslag for 2022 i Prop. 1 S (2021-2022), tilleggsnummer til Prop. 1 S (Tillegg 1 til budsjettforslaget), Innst 8 S (2021-2022), Innst 5 S (2021-2022) og Stortingets budsjettvedtak av 17. og 21. desember 2021. Departementet meddeler med dette de mål, prioriteringer og resultatkrav som gjelder for departementets oppdrag til Innovasjon Norge i 2022.
Brevet gir også enkelte føringer og spesifiserer konkrete oppdrag med leveranse dette året.
Vedlagte rapporteringskalender gir en oversikt over tidspunkt for rapporteringer og hva de skal inneholde.
Innovasjon Norge Postboks 448 Sentrum 0104 OSLO
Deres ref Vår ref
21/8238-6
Dato
23. desember 2021
For 2022 er bevilgningene til Innovasjon Norge over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett fordelt som følger:
(i 1 000 kr)
Kap. 2421 Innovasjon Norge, tilskuddsposter Beløp
Post 50 Tilskudd til etablerere og bedrifter, inkl. tapsavsetninger 947 136
Post 70 Basiskostnader 168 500
Post 71 Innovative næringsmiljøer, kan overføres 121 940 Post 74 Reiseliv, profilering og kompetanse, kan overføres 492 070 Post 75 Grønn plattform, kan nyttes under post 50, 71 og 76 217 700
Post 76 Miljøteknologi, kan overføres 505 080
Post 78 Administrasjonsstøtte for distriktsrettede såkornfond 975
Sum kap. 2421, Tilskuddsposter 2 453 401
Kap. 2421 Innovasjon Norge, 90-poster Beløp
Post 90 Lån fra statskassen til utlånsvirksomhet,
overslagsbevilgning 61 600 000
Sum kap. 2421, 90-poster 61 600 000
Kap. 5325 Innovasjon Norge Beløp
Post 50 Tilbakeføring fra landsdekkende innovasjonsordning 5 000
Post 70 Låneprovisjoner 75 000
Post 90 Avdrag på utestående fordringer 60 800 000
Post 92 Låneordning for pakkereisearrangører – avdrag 20 000
Sum kap. 5325 60 900 000
Kap. 5625 Renter og utbytte fra Innovasjon Norge Beløp
Post 80 Renter på lån fra statskassen 190 000
Post 81 Rentemargin, innovasjonslåneordningen 21 000
Post 82 Låneordning for pakkereisearrangører – renter 2 400
Post 85 Utbytte, lavrisikolåneordningen 100 000
Sum kap. 5625 313 400
Tilsagnsfullmakter for 2022 i henhold til romertallsvedtak VIII Beløp Kap. 2421 post 50 Tilskudd til etablerere og bedrifter, inkl. tapsavsetninger 400 000
Kap. 2421 post 76 Miljøteknologi 750 000
Låne- og garantirammer for 2022 Beløp
Landsdekkende innovasjonslån,
herav 500 mill. til låneordning for skip i nærskipsfart og fiskefartøy og 600 mill. kroner til grønne vekstlån (i henhold til romertallsvedtak XII)
3 100 000
Lavrisikolåneordningen (i henhold til romertallsvedtak XII) 2 500 000 Landsdekkende garantier (i henhold til romertallsvedtak IX) 160 000
Administrasjons- og gjennomføringskostnader
For alle som tillegger Innovasjon Norge oppdrag, gjelder prinsippet om at det er den enkelte oppdragsgiver som skal dekke alle administrasjons- og gjennomføringskostnader utover basiskostnadene for sine oppdrag, med unntak for aktiviteter som skal være selv-
finansierende. Disse kostnadene skal dekkes innenfor bevilgningen på den aktuelle posten.
Innovasjon Norges basiskostnader dekkes av bevilgningen over Nærings- og fiskeri- departementets budsjett, kap. 2421, post 70. Selskapets låne-, garanti- og fondsordninger skal hver for seg være selvfinansierende og dekke sine totale administrasjons- og
gjennomføringskostnader.
2. Mål for Innovasjon Norge
Målstrukturen til Innovasjon Norge er felles for alle selskapets oppdragsgivere. Målstrukturen skal ligge til grunn for alle oppdrag som gis selskapet, og er overordnet øvrige føringer og styringssignaler. Dette gjelder også føringer i ulike oppdrag knyttet til satsinger på særskilte sektorer og målgrupper.
Formål og mål Formål:
Innovasjon Norge skal være statens og fylkeskommunenes virkemiddel for å realisere verdiskapende næringsutvikling i hele landet.
Hovedmål:
Innovasjon Norge skal utløse bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling, og utløse regionenes næringsmessige muligheter.
Delmål:
1. Flere gode gründere 2. Flere vekstkraftige bedrifter 3. Flere innovative næringsmiljøer
3. Departementets prioriteringer for 2022
Nærings- og fiskeridepartements overordnede mål er størst mulig samlet verdiskaping i norsk økonomi innenfor bærekraftige rammer. Regjeringen har høye ambisjoner og vil føre en aktiv næringspolitikk der private bedrifter og det offentlige spiller på lag for å akselerere det grønne skiftet. I næringspolitikken vil vi bidra til grønn omstilling i næringslivet ved å redusere klimagassutslippene med 55 prosent innen 2030, øke investeringene på fastlandet, skape flere lønnsomme og attraktive jobber over hele landet, og øke eksporten utenom olje og gass med minst 50 prosent innen 2030. I fiskeri- og havpolitikken vil vi sikre nasjonal råderett over fiskeressursene, og forvalte dem til det beste for dagens og framtidige generasjoner. Norge skal være den ledende havbruksnasjonen og utvikle nye næringer, satse på grønn skipsfart, sikkerhet, miljøvennlig utvikling av havner og farleder.
Departementets underliggende og tilknyttede virksomheter forventes å bidra aktivt for å nå disse målene.
Innovasjon Norge spiller en viktig rolle i omstillingen av norsk økonomi. Selskapet skal øke samlet verdiskaping gjennom å skape flere gode gründere og bidra til at Norge får flere vekstkraftige bedrifter og flere innovative næringsmiljøer. Åpne programmer med stor konkurranse om midlene skal bidra til at de beste prosjektene får finansiering. Innenfor sine ordinære oppdrag og ordninger skal Innovasjon Norge prioritere aktiviteter som gir størst mulig effekt for næringslivet, og fortsette arbeidet med å bedre dokumentasjonen av dette.
Målene i Paris-avtalen krever at det utvikles og tas i bruk nye former for forretningsmodeller, teknologier, produkter og produksjonsprosesser som reduserer klimagassutslipp og
ressursuttak, samtidig som resirkulering av materialer blir et framtredende element. EUs grønne giv representerer betydelige (markeds-)muligheter for norske bedrifter og
næringsrettede forskningsprosjekter.
Nærings- og fiskeridepartementet forventer at Innovasjon Norge har stor oppmerksomhet om klima og miljø, herunder miljøteknologi, og bærekraftige løsninger. I vurderingen av
enkeltprosjekter skal bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsomhet være det grunnleggende kriteriet. I tilfeller der to prosjekter er like gode, bør prosjektet som er mest bærekraftig med hensyn til effekter på klima, miljø og samfunn, prioriteres.
I 2022 skal Innovasjon Norge prioritere følgende:
- Videreføre rollen som lyttepost og innovasjonspolitisk rådgiver for eiere og oppdragsgivere.
- Videreføre rollen som felles førstelinje for virkemiddelapparatet, inkludert henvisningskompetanse til de andre virkemiddelaktørene.
- Arbeide med eksport og internasjonalisering av norsk næringsliv, inkludert etablering av et godt samarbeid med Team Norway, herunder Eksportstrategirådet, om
strategiske eksportsatsinger.
- Implementere Stortingets vedtak relatert til oppfølging av virkemiddelgjennomgangen, inkludert gevinstrealiseringsmål.
- Følge opp Grønn plattform og samarbeidet med Siva, Norges forskningsråd og Enova - Følge opp Horisont Europa-arbeidet i samarbeid med Norges forskningsråd, samt
arbeid med muligheter under InvestEU, COSME og IPCEI (Important Projects of Common European Interest) og andre tiltak i regi av EU som vil kunne ha betydning for norsk næringsliv.
- God utnyttelse av lånerammer, inkludert eventuelle nye muligheter for risikodeling under InvestEU
- Implementere og følge opp den nye ordningen med grønne vekstlån
- Synliggjøre gevinster av økt effektivisering og digitalisering av tjenestetilbudet, og . videreutvikle metodikk for måling av effekter.
- Følge opp forbruk og effekter av koronatiltakene og ekstrabevilgningene som Innovasjon Norge har forvaltet i 2020 og 2021, samt eventuelle nye oppdrag i 2022.
- Arbeide systematisk med grønn omstilling i norsk næringsliv og analysere muligheter og hindre for samarbeid mellom offentlig og privat risikokapital og virkemidler i
Innovasjon Norge, EU og det næringsrettede virkemiddelapparatet for øvrig.
- Videreføre arbeidet med grønn rapportering i samarbeid med NFR og Siva og andre aktuelle samarbeidspartnere.
En vei inn
Regjeringen har en ambisjon om å bedre brukervennligheten i det næringsrettede virkemiddelapparatet slik at bedriftene opplever at det er "en vei inn" til virkemidlene.
Innovasjon Norge skal jobbe videre med en felles digital inngang til det næringsrettede virkemiddelapparatet. Se nærmere omtale under post 50.
Statistikkbanken
Departementet ber Innovasjon Norge videreføre arbeidet med oppdatering av statistikk- banken for næringspolitiske virkemidler også i 2022. Hyppigheten av oppdateringene kan avklares i dialog med aktørene og departementet. Departementet forutsetter at Innovasjon Norge fortsatt benytter statistikkbanken som verktøy i analyser og vurderinger som
utarbeides for departementet. Det forutsettes at arbeidet dekkes innenfor eksisterende rammer på post 50.
Andre tiltak
Innovasjon Norge bes dessuten om å videreføre oppfølgingen av relevante tiltak i
helsenæringsmeldingen1 og i handlingsplan for kvinnelige gründere. Dette inkluderer blant annet det faglige samarbeidet med Norges forskningsråd og andre aktører rundt Pilot helse, og fortsatt mobilisering av kvinnelige vekstgründere.
Innovasjon Norge bes også om å delta i en felles nordisk pilotstudie i forbindelse med vaksineproduksjon. Departementet legger til grunn at Innovasjon Norge ser hen til norske interesser i dette arbeidet.
Innovasjon Norge bes om å sluttføre arbeidet med forslag til et sammenlignbart system som skal registrere kvinners andel av bruk av virkemidler forvaltet av Innovasjon Norge,
Forskningsrådet og Siva. Det kan bygges videre på tidligere arbeid i 2021. Det vektlegges at måling av kvinners andel skal være mest mulig sammenlignbar på tvers av virkemidlene hos de tre aktørene og muliggjøre en samordnet rapportering av denne andelen. Innovasjon Norge bes om å lede arbeidet hvor også Forskningsrådet og Siva skal delta. Disse vil motta føring om å delta i arbeidet.
4. Nærmere om de enkelte postene og ordningene
Som ledd i oppfølgingen av områdegjennomgangen av det næringsrettede virkemiddelapparatet er det vedtatt følgende endringer for 2022:
- Innovasjon Norges budsjettstruktur forenkles ved at tidligere års post 72
Innovasjonskontrakter, 79 Tilskudd til kondemneringsordning for skip og 80 Næringstiltak Svalbard nå inngår i post 50, som har endret navn fra Innovasjon – prosjekter, fond til
1 Meld. St. 18 (2018-2019) Helsenæringen – Sammen om verdiskaping og bedre tjenester
Tilskudd til etablerere og bedrifter, inkl. tapsavsetninger. Hensikten med endringene er forenklinger og større grad av fleksibilitet mellom ordningene. Rapporteringen fra
Innovasjon Norge blir desto viktigere når flere poster samles og konkrete øremerkinger i mindre grad synes i poststrukturen.
- Ordningen STUDENT overføres fra Norges forskningsråd, for å samle virkemidlene for etablerere hos Innovasjon Norge. I den forbindelse overføres 21 mill. fra kap. 920, post 50 og 9 mill. fra Kunnskapsdepartementets kap. 285, post 53 til kap. 2421 post 50.
- Det realiseres effektiviseringsgevinster på 25 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2021, fordelt på oppdragsgivende departementer. Innovasjon Norge har gjennom eierdialogen fått et oppdrag om å legge fram en plan for gjennomføring av omstillingen, inkludert anvendelsen av den ekstraordinære bevilgningen til
omstillingskostnader som ble vedtatt gjennom Stortingets behandling av nysalderingen av 2021-budsjettet.
For budsjettposter med stikkordet "kan overføres" kan midlene overføres og benyttes innen utgangen av det andre året etter at de ble bevilget. Dette innebærer at midler bevilget i 2022 må utbetales senest innen utgangen av 2024. Midler som ikke da er utbetalt, vil bli inndratt.
Kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet, post 21 Spesielle driftsutgifter Norsk deltakelse på Expo 2020, som er utsatt til 2021/2022
Innovasjon Norge organiserer og gjennomfører Norges deltakelse på verdensutstillingen Expo 2020 i Dubai, som på grunn av koronavirussituasjonen ble utsatt til 2021-2022. Tema for Norges deltakelse er havrommet, med formål å synliggjøre at norsk næringsliv er i verdensklasse på bærekraftig utvikling innenfor mange havnæringer.
Formål og føringer for gjennomføringen av prosjektet er spesifisert i et eget vedlegg til oppdragsbrevet.
Kap. 2421, post 50 Tilskudd til etablerere og bedrifter, inkl. tapsavsetninger
Innovasjon Norge skal prioritere bruken av midlene på posten slik at selskapet i størst mulig grad bidrar til å nå delmålene om flere gode gründere og flere vekstkraftige bedrifter. Det er for 2022 bevilget 947,1 mill. kroner over posten, som er en økning på 94,6 mill. kroner fra saldert budsjett 2021. Bevilgningen i 2021 inkluderte 350 mill. kroner til tilskuddsordningen for bedriftsutvikling i reiselivsnæringen, som ikke videreføres i 2022. Blant endringene under posten i 2022 er også en reduksjon på 22 mill. kroner som viser til tidligere støtte til
petroleumsprosjekter i Innovasjon Norge.
Lån og tapsavsetninger
Formålet med innovasjonslåneordningen er å bidra til å få frem flere gode gründere og flere vekstkraftige bedrifter gjennom å avlaste risiko i slike virksomheter. Rammen for nye utlån i 2022 er økt til 3,1 mrd. kroner, jf. romertallsvedtak XII. Rammen inkluderer 600 mill. kroner til den nye ordningen med grønne vekstlån og 500 mill. kroner til låneordning for skip i
nærskipsfart og fiskefartøy.
De tilhørende tapsavsetningene skal ha en forsvarlig størrelse i forhold til tapsrisikoen i låne- og garantiporteføljen, jf. regelverk for post 50.
Innovasjon Norge bestemmer selv, innenfor de gjeldende låne- og garantirammene, hvor mye som skal benyttes til tapsavsetning for innovasjonslån og garantier. Nærings- og
fiskeridepartementet vil overføre hele bevilgningen til Innovasjon Norges fondskonto i Norges Bank i begynnelsen av 2022. Innovasjon Norge må selv flytte midler mellom de to
fondskontoene for tilskudd og tapsfond i henhold til valgt fordeling mellom tapsavsetninger og tilskuddsmidler fram til utgangen av 2022.
Eget tapsfond på 300 mill. kroner tilknyttet den maritime låneordningen, bevilget over ny post 54 jf. Stortingets vedtak 19. juni 2020, er overført til Innovasjon Norges fondskonto i 2020. I tillegg er det for 2022 bevilget 50 mill. kroner ekstra til tapsfondet for låneordningen.
Grønne vekstlån
100 mill. kroner av bevilgningen skal benyttes til økt tapsavsetning for
innovasjonslåneordningen, øremerket grønne vekstlån. 600 mill. kroner av innovasjonslåne- rammen er forbeholdt grønne vekstlån, og vil gi mulighet for at flere og større grønne
prosjekter i hele landet kan gjennomføres. 300 mill. kroner av rammeøkningen er betinget av at det inngås avtale om risikodeling med Det Europeiske Investeringsfondet (EIF). En slik avtale vil kunne inngås gjennom norsk medlemskap i InvestEU.
EUs grønne giv representerer betydelige markedsmuligheter for norske bedrifter. Målene i Paris-avtalen krever at det utvikles og tas i bruk nye former for forretningsmodeller,
teknologier, produkter og produksjonsprosesser som reduserer klimagassutslipp og
ressursuttak, samtidig som resirkulering av materialer blir et framtredende element. Grønne vekstlån skal innrettes mot å realisere Norges forpliktelse om 55 pst. reduksjon av
klimautslipp innen 2030.
Målgruppen for grønne vekstlån er bedrifter og grønne prosjekter som erfarer manglende eller høyt priset privat finansiering. Dette vil omfatte prosjekter som har både høy teknologisk og markedsmessig risiko, og som derfor ikke oppnår tilstrekkelig finansiering i det ordinære fremmedkapitalmarkedet. Grønne vekstlån skal kunne brukes til å finansiere store prosjekter i form av kapitalintensive industrietableringer i hele landet, til kommersialisering og spredning av innovative klimateknologier, og til bedrifter som investerer i sirkulære
produksjonsprosesser. Felles for alle kunder er at de på best mulig måte kan dokumentere effekten av investeringen eller prosjektet sett opp mot 55 pst.-målet. EUs taksonomi for bærekraftige aktiviteter skal ligge til grunn for vurdering av prosjektets klimaeffekt, fordi alle godkjente aktiviteter under miljømål 1 i EUs taksonomi (begrense klimaendringene) har til formål å nå målet om 55 pst. reduksjon i klimagassutslipp innen 2030.
Innovasjon Norge skal i løpet av februar 2022 ha utviklet et grønt låneprodukt med betingelser og risikoprofil som premierer bedrifter og prosjekter som direkte bidrar til å realisere 55 pst.-målet, i større grad enn de ordinære betingelsene i
Innovasjonslåneordningen. Innovasjon Norge skal gi det grønne vekstlånet et design som framstår attraktivt for risikodeling med det Europeiske Investeringsfondet. NFD har en forventning om at Innovasjon Norge i løpet av august 2022 har fått avklart sin søknad til det Europeiske Investeringsfondet om risikodeling på grønne vekstlån.
Grønn investeringsplattform
Innovasjon Norge skal jobbe systematisk med å koble prosjekter i norsk næringsliv til ulike offentlige og private kapitalkilder. Med etableringen av en grønn investeringsplattform gis Innovasjon Norge i oppdrag å styrke den operative og strategiske innsatsen for samhandling med offentlige og private risikokapital- og finansieringsaktører og prosjekter som fremmer grønn omstilling og -konkurransekraft.
Videre gis Innovasjon Norge i oppdrag å utarbeide en analyse av konkrete hindre og
markedssvikter for finansiering av grønn omstilling i norsk næringsliv. Dette skal inkludere en analyse av hindre og markedssvikter for skalering av nye grønne teknologier og
forretningsområder. Analysen skal se på samspillet mellom spekteret av nasjonale og europeiske tilskudds- og låneordninger og risikokapital fra private og offentlige aktører.
Arbeidet bør finne frem til og avgrenses til sektorer og tematiske teknologiområder med stort potensial for reduserte klimagassutslipp og hvor det ligger betydelige verdiskapings- og eksportpotensial.
Innovasjon Norge bes fremlegge en plan for fremdrift og organisering av arbeidet til departementet innen februar 2022. Til arbeidet med grønn investeringsplattform kan det benyttes inntil 5 mill. kroner i gjennomføringskostnader over post 50 i 2022.
Øvrige midler skal disponeres til følgende ordninger og tiltak:
Bioøkonomiordningen
Innovasjon Norges bioøkonomiordning videreføres med 35 mill. En reduksjon på 20 mill. fra 55 mill. kroner 2021. Reduksjonen på 20 mill. er omprioritering fra bioøkonomiordningen i Innovasjon Norge til den planlagte opprettelsen av Bionova som fra andre halvår skal være operativt under Landbruks- og matdepartementet. Midlene skal legge grunnlag for økt verdiskaping i biobaserte næringer gjennom en markedsorientert og bærekraftig utnytting av bioressursene, herunder innovativt bruk av tre. Innovasjon Norges arbeid på bioøkonomi- området skal koordineres opp mot relevant arbeid i Forskningsrådet og Siva – Selskapet for industrivekst SF. Innovasjon Norge bes bidra aktivt inn mot det foreslåtte Bionova.
Etablerertilskudd
Formålet med etablerertilskuddsordningen er å bidra til å få frem flere gode gründere. Den primære målgruppen er oppstartsbedrifter som er inntil tre år gamle. Det kan unntaksvis gis støtte til eldre bedrifter når dette er i tråd med formålet for ordningen. Tildelingskriteriene skal være enkle og forutsigbare, og innrettet slik at innovative prosjekter med betydelige
verdiskapingsmuligheter blir prioritert. Tildelingskriteriene skal også gjøre det mulig å
identifisere bedrifter som er sammenlignbare med dem som har fått støtte, for å kunne evaluere ordningen på en god måte i ettertid.
Innovasjonskontrakter
Ordningen skal koble leverandørbedrifter med en eller flere kundepartnere med
utviklingsbehov som de ønsker å samarbeide om å løse. Kundepartneren kan enten være en privat kundebedrift eller en offentlig virksomhet. Ordningen gjelder også offentlige
anskaffelsesprosesser, der dette bidrar til målet om økt verdiskaping.
Innovasjonspartnerskap er et eksempel på en innovativ anskaffelsesprosedyre som anvendes under ordningen, men også andre prosedyrer er også aktuelle.
Offentlige innkjøp kan innrettes slik at de i større grad resulterer i innovative løsninger, og slik bidra til økt verdiskaping og velferd på flere måter. Innovasjon Norge bør, der det er hensiktsmessig og samfunnsøkonomisk lønnsomt, medvirke til at offentlig etterspørsel kanaliseres til markedet på en effektiv måte, bl.a. i oppfølgingen av ordningen med Innovasjonskontrakter.
Departementet forutsetter at en nødvendig del av bevilgningen benyttes til å dekke tilsagn fra tidligere år som ikke var utbetalt innen utgangen av 2020. Tilsagnsfullmakten på 400 mill.
kroner under ordningen videreføres i 2022, jf. vedtak VIII. Tilsagnsfullmakten angir det maksimumsbeløpet som Innovasjon Norge til enhver tid kan ha stående som tilsagn uten dekning i tildelte bevilgninger. Innovasjon Norge må dekke inn det som er benyttet av tilsagnsfullmakten de enkelte år, gjennom bevilgningene de etterfølgende år.
Innovasjonskontrakter er i 2022 lagt inn under post 50, og tidligere års post 72 er fjernet.
Dette gir Innovasjon Norge fleksibilitet til å vurdere omfanget mellom de ulike ordningene under posten.
Regulatorisk sandkasse
Det settes av 500 000 kroner fra posten til finansiering av regulatorisk sandkasse for
personvern og kunstig intelligens i Datatilsynet. En tilsvarende sum tas fra NFDs bevilgning til Norges forskningsråd. Tiltaket tildeles midler direkte fra Nærings- og fiskeridepartementet.
Studententreprenørskap – STUDENT
Med bakgrunn i oppfølgingen av områdegjennomgangen av det næringsrettede
virkemiddelapparatet og samling av virkemidlene for etablerere, gis Innovasjon Norge fra 2022 ansvaret for STUDENT-ordningen som tidligere lå under Forskningsrådet. Ordningen skal fremme studententreprenørskap ved norske universiteter og høyskoler. Innovasjon Norge bes komme med en plan for utforming av ordningen til departementet i starten av 2022. Det settes av totalt 30 mill. kroner til STUDENT i 2022.
Gründere og unge vekstselskaper
Gjennom tiltaket skal Innovasjon Norge bidra til at oppstartsselskaper har tilgang til risikokapital, nettverk og kompetanse og til at det bygges et sterkt økosystem og kultur for gründerskap, bl.a. gjennom en videreutvikling av satsingen "møteplasser for vekst".
Innovasjon Norge skal bidra til at flere oppstartsbedrifter vokser og blir vekstselskaper.
Oppfølgingen av tiltaket er i 2022 flyttet fra post 74 til post 50.
Sosialt entreprenørskap
Sosialt entreprenørskap og samfunnsinnovasjon bidrar til å løse globale utfordringer.
Innovasjon Norge skal gjennom bredden av selskapets tjenester støtte opp om sosialt entreprenørskap og samfunnsinnovasjon på en slik måte at det bidrar til selskapets måloppnåelse. Oppfølgingen av tiltaket er i 2022 flyttet fra post 74 til post 50.
En dør inn
Det settes av 5 mill. kroner til igangsetting av arbeidet med å opprette en felles digital inngang til virkemiddelapparatet som bygger på løsningen "Rask avklaring". Arbeidet skal utføres i samarbeid med Eksportfinansiering Norge og Norges forskningsråd. Nærmere føringer for prosjektet er gitt i oppdragsbrev av 6.12.2021.
Næringstiltak Svalbard
Innovasjon Norge skal fremme omstilling og vekst i næringslivet på Svalbard. Selskapets landsdekkende ordninger kan benyttes på øygruppa, og Innovasjon Norge skal arbeide for å ivareta næringslivet på Svalbard på en god måte. Oppdraget skal utføres på en måte som understøtter de svalbardpolitiske målene. Innovasjon Norge skal synliggjøre mulighetene som finnes innenfor eksisterende virkemidler til å utnytte Svalbards potensial som testarena for bærekraftige løsninger og arktisk teknologi. Tiltaket er en oppfølging av regjeringens strategi for innovasjon og næringsutvikling på Svalbard. Næringstiltak Svalbard er i 2022 lagt inn under post 50, og tidligere års post 80 er fjernet. Det legges likevel opp til at aktiviteten er på tilsvarende nivå som tidligere år, om lag 2,1 mill.
Kondemneringsordning for skip
Ordningene med tilskudd til kondemnering av skip, herunder offshorefartøy videreføres med resterende midler overført fra 2021. Det gis ingen ytterligere bevilgning i 2022. Ordningen er flyttet fra tidligere post 79 Kondemneringsordning for skip inn i post 50.
Garantier
Garantier kan gis for lån fra andre kredittinstitusjoner. Garantiene skal medvirke til gjennomføring av prosjekter som forventes å være bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsomme, og som bidrar til økt måloppnåelse for delmålene om flere gode gründere og flere vekstkraftige bedrifter. Avsetninger til tap skal dekke fremtidige erstatningsutbetalinger og garantipremier skal dekke administrasjonskostnader. Rammen for landsdekkende garantier er på 160 mill. kroner, en videreføring av nivået fra 2021.
Kostnadene til forvaltningen av innovasjonslåneordningen og den landsdekkende
garantiordningen skal dekkes innenfor henholdsvis rentemarginen og garantiprovisjonen.
Ordningene skal innrettes i tråd med betingelsene i det alminnelige gruppeunntaket (GBER) for støtte som er forenlig med EØS-avtalen, jf. GBER artikkel 1-9 og artikkel 17-20, 22, 25- 31, 36-38, 40-41, 45-49, og 53-54.
Nærings- og fiskeridepartementet ber om en orientering ved starten av året om selskapets anslag på fordelingen av midler til tapsfond og tilskudd over posten for budsjettåret.
Kap. 2421, post 70 Basiskostnader
Formålet med midlene er å finansiere selskapets basiskostnader i tråd med basiskostnads- modellen, og med det bidra til å oppfylle Innovasjon Norges delmål om flere gode gründere, flere vekstbedrifter og flere innovative næringsmiljøer. Det er for 2022 bevilget 168,5 mill.
kroner over posten. Bevilgningen kommer i tillegg til bidraget til basiskostnadene fra de selvfinansierende ordningene. Bevilgningen overføres fra Nærings- og fiskeridepartementet til Innovasjon Norge i månedlige rater.
Innovasjon Norges kostnader til administrasjon og gjennomføring skal dekkes av den enkelte oppdragsgiver med unntak av selskapets basiskostnader og kostnader spesifisert i
statsbudsjettet for 2022.
Basiskostnadene omfatter følgende:
- direkte personalkostnader for administrerende direktør, lederne ved regionkontorene og lederne ved utekontorene, med unntak av utekontor som er dedikert særskilte ordninger - honorar til styret og valgkomiteen
- en grunnkapasitet til å ta imot henvendelser ved regionkontorene
- strategiarbeid og virksomhetsstyring som ikke er relatert til særskilte oppdrag - styringsdialog med eierne
- innspill til nasjonal og regional politikkutforming
- deltakelse i utviklingsprosesser på nasjonalt og regionalt plan
- fysisk og digital infrastruktur knyttet til funksjoner som dekkes av basiskostnadene
Innovasjon Norges rolle som samarbeidspartner og premissleverandør for næringslivet og offentlige myndigheter
Basiskostnadene skal sette Innovasjon Norge i stand til å oppfylle rollen som en
samarbeidspartner og rådgiver for næringslivet og offentlige myndigheter. Innovasjon Norge skal bidra med kunnskap og faglige innspill til nasjonale og regionale myndigheter i nærings- og innovasjonspolitiske spørsmål på bakgrunn av sitt nettverk og kunnskap om næringslivet og bedriftenes utfordringer og rammebetingelser. Denne rådgiverrollen omfatter også
begrunnede forslag om nye innsatsområder for framtidig politikkutforming. Innovasjon Norge skal videre bruke sin kompetanse til å gi bedrifter i Norge og norske bedrifter i utlandet et godt og effektivt tilbud som bidrar til å oppfylle selskapenes mål.
Det er viktig at Innovasjon Norge har tilstrekkelig kapasitet og kompetanse til å svare effektivt på henvendelser fra departementene og andre offentlige myndigheter. Innspill til nasjonal og regional politikkutforming, og innspill knyttet til deltakelse i utviklingsprosesser på nasjonalt og regionalt plan, skal tilfredsstille de relevante kravene i utredningsinstruksen.
Innovasjon Norge skal bidra med informasjon om og kartlegging av norske
næringsinteresser, herunder eventuelle handelshindringer, i forbindelse med forhandlinger om handelsavtaler. Ovennevnte kunnskapsoverføring kan skje både på initiativ fra
Innovasjon Norge og på oppdrag fra offentlige myndigheter.
Deltakelse i fylkeskommunenes regionale partnerskap
Regionkontorene skal delta i fylkeskommunenes regionale partnerskap i forbindelse med utvikling av regionale planer og strategier. Ytterligere aktivitet på disse områdene ut over dagens nivå må avklares med departementet eller dekkes av den oppdragsgiveren som ønsker en forsterket innsats.
Kap. 2421, post 71 Innovative næringsmiljøer, kan overføres
Formålet med midlene som bevilges over post 71, er å bidra til å oppfylle Innovasjon Norges delmål 3 om flere innovative næringsmiljøer. I 2022 bevilges det 121,9 mill. kroner over posten. Bevilgningen skal primært finansiere klyngeprogrammet Norwegian Innovation Clusters som omfatter klyngenivåene Arena, Arena Pro og Global Centers of Expertise (GCE). Programmet finansieres sammen med midler fra Kommunal- og moderniserings- departementet. Innovasjon Norge prioriterer selv eventuelle midler til prosjekter for modne klynger, innenfor gruppeunntaket i statsstøtteregelverket.
Midlene skal fordeles slik at de bidrar til størst mulig samlet måloppnåelse gjennom å stimulere til:
- mer innovative, dynamiske og internasjonalt orienterte næringsmiljøer - mer samarbeidsorienterte bedrifter
- mer innovative og vekstkraftige regioner
Prosjekter for modne klynger skal finansiere strategisk viktige omstillings- og
utviklingsprosjekter som kan gi positive effekter innenfor f.eks. en region, en verdikjede eller et teknologiområde, ut over verdien for klyngens egne medlemmer. Prosjektene skal også bidra til en sterkere internasjonal orientering av næringslivet i sektoren, verdikjeden eller regionen. Klyngene skal samarbeide bredt, både med andre industri- og innovasjonsmiljøer og andre virkemiddelaktører der det er naturlig. Slik kan de modne klyngene bidra til å skape bedre forutsetninger for omstilling, vekst og internasjonalisering i norsk næringsliv.
Deler av bevilgningen overføres fra departementet til Innovasjon Norge, mens resterende belastes direkte i statsregnskapet av Innovasjon Norge. Månedlige overføringer fra departementet starter så snart vi har mottatt utbetalingsplan fra Innovasjon Norge.
Kap. 2421, post 74 Reiseliv, profilering og kompetanse, kan overføres
Formålet med midlene er å bidra til å oppfylle Innovasjon Norges delmål om flere gode gründere, flere vekstkraftige bedrifter og flere innovative næringsmiljøer. Det er for 2022 bevilget 492,07 mill. kroner over posten.
Av midlene skal 306,78 mill. kroner benyttes til Innovasjon Norges rådgivnings- og
kompetansetjenester for eksport og internasjonalisering, som skal bidra til å nå delmål 1 om flere gode gründere, delmål 2 om flere vekstkraftige bedrifter og delmål 3 om flere innovative næringsmiljøer.
Videre skal 185,29 mill. kroner benyttes til Innovasjon Norges reiselivsarbeid og bidra til delmål 2 om flere vekstkraftige bedrifter og delmål 3 om flere innovative næringsmiljøer.
Reiseliv
Innovasjon Norge skal bidra til økt verdiskaping i reiselivsnæringen innenfor bærekraftige rammer.
Reiselivsnæringen er hardt rammet av koronapandemien, og det er fremdeles usikkert når aktiviteten i markedet vil normaliseres. Innovasjon Norge skal følge situasjonen i reiselivet tett, og legge til rette for at norsk reiselivsnæring er best mulig rustet til å gjenreise
etterspørselen når situasjonen tillater det.
Innovasjon Norge har en viktig rolle i å tilrettelegge for at norsk reiseliv kan fortsette å utvikle seg i en mer klimavennlig og bærekraftig retning. Innovasjon Norge skal arbeide for å utvide reiselivets sesonger, slik at områder i mindre grad blir overbelastet og at det kan skapes flere helårlige arbeidsplasser på norske reisemål. Tilrettelegging for å utvikle et bredere og mer lønnsomt reiselivstilbud står sentralt i dette arbeidet. Innovasjon Norge skal tilby relevante tjenester og verktøy som bidrar til utvikling i reiselivsnæringen, som f.eks. merkeordningen for bærekraftige reisemål, kurs og finansiering. Gjennom strategisk markedsføring og - bearbeiding mot bærekraftige og lønnsomme målgrupper, skal Innovasjon Norge bidra til å øke og spre besøksstrømmene over tid og sted. Innovasjon Norge skal også tilrettelegge for salg av norske reiselivsprodukter.
For å styrke grunnlaget for gode strategiske beslutninger hos reiselivsaktører og offentlige myndigheter skal Innovasjon Norge samle, sammenstille og formidle statistikk og
markedsanalyser som er relevante for reiselivsnæringen. Innovasjon Norge skal være representert i det nordiske reiselivssamarbeidet i regi av Nordisk ministerråd, og vil i 2022 være prosjektleder for et fellesnordisk prosjekt om kulturbasert reiseliv.
Innovasjon Norge overleverte i 2021 en ny nasjonal reiselivsstrategi, som var utarbeidet i samarbeid med aktører i reiselivet. Strategien er et faglig innspill og anbefaling til hvilke tiltak som kan bidra til å utvikle et mer lønnsomt og bærekraftig reiseliv frem mot 2030. Innovasjon Norge vil ha en sentral rolle i oppfølgingen av strategien, og har mulighet til å prioritere oppfølging innenfor gjeldende budsjettramme.
Det settes av 2 mill. kroner til et forprosjekt som legger grunnlag for økt samarbeid om deling av data i reiselivsnæringen. Målet er å øke potensialet for å utvikle nye digitale løsninger, konsepter og forretningsmuligheter i næringen, bl.a. ved å utarbeide et sett felles spilleregler og standarder. Prosjektet skal koordineres av Innovasjon Norge og involvere ledende norske
teknologimiljøer. Avsetningen forutsetter at reiselivsnæringen bidrar med tilsvarende beløp til prosjektet.
Reiselivsoppdraget skal innrettes på en effektiv måte og slik at det bidrar til å nå selskapets mål. Innovasjon Norges årsrapportering skal gi en oversikt over aktiviteter på
reiselivsområdet og hvordan de bidrar til måloppnåelse.
Rådgivnings- og kompetansetjenester for eksport og internasjonalisering
Midlene skal finansiere selskapets rådgivings- og kompetansetjenester for å mobilisere og kvalifisere bedrifter til eksport og for at flere norske bedrifter skal lykkes med bærekraftig vekst i internasjonale markeder. Midlene finansierer en stor del av Innovasjon Norges internasjonale virksomhet. Det skal sikres grunnlagsdata for å dokumentere effektiv drift for aktivitetene som omtales under, herunder data for leveranser av kompetanse- og
rådgivningstjenester til kunder.
At norske selskaper lykkes i internasjonale markeder, er svært viktig for utvikling av lønnsomme arbeidsplasser i Norge, og for å understøtte en verdiskapende og positiv omstilling av norsk næringsliv. Det er bedriftene selv som må ha vilje og evne til å satse internasjonalt, men myndighetene kan bidra med kompetanse og ressurser for å redusere risiko og de inngangsbarrierene som bedriftene møter. Virkemiddelapparatet for
eksportfremme spiller en sentral rolle, der de ulike aktører til sammen søker å dekke eksportørenes ulike behov Det er viktig med god koordinering, klare grenseflater og tett samarbeid mellom virkemiddelaktørene og norsk næringsliv. Det er særlig viktig at det er et godt samarbeid og tydelig rolledeling mellom Innovasjon Norge og Eksportstrategirådet.
Eksportstrategirådet vil gjennom sine prioriterte større eksportsatsinger sette retning for eksportarbeidet i stort. Eksportstrategirådet skal sammen med næringslivet og andre virkemiddelaktører som Innovasjon Norge utarbeide forslag til felles satsinger. Innovasjon Norge oppfordres til å bistå aktivt inn til etatens informasjonsinnhentingsoppdrag og utvikling av ulike strategiske satsinger. Innovasjon Norge vil kunne være utførende aktør og
samarbeidspartner i de strategiske satsingene som Eksportstrategirådet beslutter.
Eksportprogrammer
Innovasjon Norge har flere kompetanseprogrammer for eksport, som Global Growth og High Potential Opportunities. Disse eksportrettede programmene skal være etterspørselsdrevet og utvikles i tett dialog med næringslivet. Vi oppfordrer til tett samarbeid med andre
virkemiddelaktører der det er relevant. Programmene som Innovasjon Norge iverksetter må sees i sammenheng med de strategiske fellessatsingene som Eksportstrategirådet
iverksetter.
Eksportrådgivning, handelsteknisk rådgivning og kompetanse
Innovasjon Norge skal yte rådgivnings- og kompetansetjenester knyttet til eksport og internasjonalisering. Selskapet skal gi innsikt og kunnskap om internasjonale markeds- og konkurranseforhold og markedsmuligheter som kan bidra til økt eksport fra norsk næringsliv.
Immaterielle verdier
Innovasjon Norge skal bidra til økt kunnskap og bevissthet om beskyttelse og kommersiell utnyttelse av immaterielle verdier blant gründere og små og mellomstore bedrifter.
Innovasjon Norge skal gjennom å tilby kompetansetjenester gjøre bedriftene i stand til å ta bedre beslutninger knyttet til immaterielle verdier i sine innovasjonsprosesser, og styrke sin konkurranseevne internasjonalt. Innovasjon Norge skal ha et godt samarbeid med
Patentstyret og andre aktuelle offentlige og private aktører på området.
Sikkerhet for norske selskaper i utlandet
Innovasjon Norge skal, som en del av oppdraget om å gi rådgivning og formidling om forretningsmuligheter i utlandet, informere norske selskaper om viktigheten av å foreta risikovurderinger og henvise selskapene til Utenriksdepartementet for nærmere veiledning.
Enterprise Europe Network (EEN)
Innovasjon Norges rolle som kontaktpunkt for Enterprise Europe Network (EEN) videreføres i 2022. EEN skal bistå bedrifter, tjenesteytere og -mottakere til å utnytte mulighetene i det indre marked. Innovasjon Norge skal bidra til å mobilisere norske bedrifter til å utnytte den norske deltakelsen i relevante EU-programmer.
SMB-kontaktpunkt i forbindelse med handelsavtalen med Storbritannia
Forhandlingene om en frihandelsavtale mellom Norge og Storbritannia ble ferdigstilt i juni 2021. Avtalen forventes å kunne anvendes midlertidig fra 1. desember 2021.
Avtalen legger opp til etablering av SMB-kontaktpunkt i Norge, Island, Liechtenstein og Storbritannia. Kontaktpunktene skal blant annet samarbeide om å ta hensyn til små og mellomstore bedrifters spesielle behov ved gjennomføringen av avtalen og vurdere måter å øke handels- og investeringsmulighetene for begge parter. Innovasjon Norge vil være
kontaktpunkt i Norge. Dette innebærer at Innovasjon Norge skal drifte en nettside på engelsk og norsk som inneholder informasjon om frihandelsavtalen og hva den betyr for norske SMBer, samt kontaktinformasjon til kontaktpunktene fra de øvrige partene til avtalen.
Tilrettelegging ved delegasjonsbesøk til og fra utlandet
På oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet skal Innovasjon Norge bidra med faglige innspill, koordinere deltakende aktører og være ansvarlig for gjennomføring av
næringslivsopplegg for Nærings- og fiskeridepartementet og ved norske statsbesøk til utlandet, når næringslivsprogram inngår som en del av disse besøkene. Det samme gjelder ved kronprinsparets, statsministerens og regjeringsmedlemmers offisielle besøk til utlandet.
Næringslivsdelegasjoner innrettes basert på felles interesser med aktørene i besøkslandet.
Innovasjon Norge kan på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet få tilsvarende oppgaver ved innkommende besøk. Nærings- og fiskeridepartementet dekker inntil 50 prosent av de arrangementstekniske kostnadene ved næringslivsprogram i forbindelse med utgående besøk.
Samarbeid med utenrikstjenesten
Som viktige aktører i Team Norway er det vesentlig med et godt og utfyllende samarbeid mellom Innovasjon Norge og utenriksstasjonene i land hvor begge er til stede. Team
Norway-samarbeidet er gjeldende også i land hvor Innovasjon Norge ikke er til stede. I slike
tilfeller skal Innovasjon Norges hovedkontor i Oslo bistå utenriksstasjonene med råd og veiledning om hvordan de best kan tilrettelegge for norsk næringsliv ved behov.
Industriell deltakelse ved forsvarsanskaffelser
Innovasjon Norge skal legge til rette for deltakelse fra norsk næringsliv ved forsvarsanskaffelser.
Invest in Norway
Invest in Norway-funksjonen skal tilrettelegge for internasjonale investeringer i Norge og posisjonere Norge som et attraktivt land for investorer og talenter. Departementet ber om at Innovasjon Norge fortsetter arbeidet med videreutvikling av funksjonen i 2022, i samarbeid med regionale aktører og andre virkemiddelaktører. Invest in Norway skal videreføre arbeidet med å bistå til gjennomføring av store, "grønne" industriprosjekter der etablering i Norge er aktuelt. Invest in Norway prioriterer for øvrig selv fokusområder innenfor områder som kan få betydelige industrielle effekter for Norge. Departementet ber om å bli orientert om Invest in Norways videre oppfølging av følge-evalueringen som ble levert i desember 2019, bl.a.
arbeid med mulige måleparametere for virksomheten. Øremerkingen på 10 mill. kroner til funksjonen videreføres i 2022. I tillegg er det øremerket 3 mill. kroner til Invest in Norway gjennom regjeringens datasenterstrategi, for å styrke arbeidet med å legge til rette for investeringer i databasert verdiskaping og datasentre i Norge. Innovasjon Norge prioriterer selv eventuelt midler til funksjonen ut over dette.
EU-programmer og IPCEI
Innovasjon Norge har ansvar for å forvalte flere EU-programmer under NFDs
ansvarsområde: Horisont Europa, COSME og InvestEU. Innovasjon Norge skal bidra til å mobilisere og gi gjennomslag for norsk næringsliv i disse programmene. Programmene skal samspille og Innovasjon Norge må se formål og mobilisering til programmene i
sammenheng. Innovasjon Norge må også legge til rette for synergier med andre relevante EU program under andre departements ansvarsområde
Regjeringen la i 2021 frem en strategi for forsknings- og innovasjonssamarbeid med EU. I denne strategien ble det fremmet klare forventninger om norske fagmiljøers og samfunns- og næringslivsdeltakelse i samarbeidet, forventninger til mobiliseringsarbeidet og redegjort for mål og ambisjoner for norsk deltagelse. Mobilisering til deltakelse i Horisont Europa krever et tett og godt samarbeid med Forskningsrådet (jf. samarbeidsavtalen om Horisont Europa).
Departementet forutsetter derfor at dette samarbeidet videreutvikles i 2022, både nasjonalt og ved Kunnskapskontoret i Brussel.
Innovasjon Norge har rollen som koordinator for IPCEI-initiativ. Koordinatorrollen omfatter et førstelinjeansvar for å fange opp nye IPCEI-initiativ og vurdere potensialet for evt. norsk deltakelse, i samarbeid med andre berørte virkemiddelaktører. Rollen innebærer både å varsle nasjonale beslutningstakere om nye IPCEI-initiativ på et tidlig stadium, og gi en første vurdering av hvilken sektormyndighet initiativet sorterer inn under og om Norge bør delta på initiativet. En slik vurdering må utarbeides i samråd med berørte virkemiddelaktører og
beskrive i hvilken grad initiativet bygger opp under nasjonale prioriteringer og hvorvidt Norge har nasjonale aktører og prosjekter som kan passe inn i det enkelte initiativet.
Tidlig i programperiodene til de ulike programmene blir det å forberede det nasjonale mobiliseringsapparatet viktig, og departementet forventer at norske aktører møter et godt koordinert virkemiddelapparat.
Det settes av 27 mill. kroner i 2022 til mobiliseringsmidler og arbeidet knyttet til EU- programmene InvestEU, COSME, Horisont Europa og IPCEI.
Deler av bevilgningen på post 74 overføres fra departementet til Innovasjon Norge, mens resterende belastes direkte i statsregnskapet av Innovasjon Norge. Månedlige overføringer fra departementet starter så snart vi har mottatt utbetalingsplan fra Innovasjon Norge.
Kap. 2421 post 75 Grønn plattform, kan nyttes under post 50, 71, 72 og 76 Grønn plattform
Det settes av 217,7 mill. kroner til Grønn plattform i 2022. Av disse midlene går 102,5 mill.
kroner til de treårige prosjektene som fikk tilsagn i 2021, mens det settes av 115,2 mill.
kroner for 2022 til en ny utlysning.
Grønn plattform har som formål å skape et samfunnsøkonomisk lønnsomt og bærekraftig næringsliv som bidrar til grønn omstilling. Målgruppen for ordningen er bedrifter og
forskningsinstitutter. Grønn Plattform skal ha brede utlysninger for å bidra til konkurranse om midlene. Et konsortium skal stå bak hovedprosjektet, og både bedrifter og institutter kan være konsortieledere. Midlene skal bidra til etablering av konsortier og støtte til store prosjekter. Prosjektene skal dekke hele løpet fra forskning, kommersialisering, skalering og til markedsintroduksjon. Vektingen av de forskjellige elementene kan være ulik i de
forskjellige prosjektene. Grønn plattform skal bygge på etablerte ordninger med veldefinerte kriterier for støtte, men kan avvike fra disse i de tilfeller hvor det kan bidra til økt
måloppnåelse og så sant ordningen forvaltes innenfor rammene av statsstøtteregelverket og annet relevant regelverk. I disse tilfellene skal dette tas opp med departementet i forkant.
Innovasjon Norge skal prioritere arbeidet med å videreutvikle Grønn plattform i tett samarbeid med Norges forskningsråd og SIVA. Samarbeidet inkluderer også Enova.
Det er opprettet en felles brukerfront for grønne prosjekter som inkluderer en søknadsportal for ordningene som inngår i Grønn plattform. Departementet forventer en vesentlig forenkling av søknadsprosessen for brukerne av ordningen sammenliknet med 2021. Vi ber om at virkemiddelaktørene går i dialog med relevante aktører fra kundesiden i dette arbeidet.
Det bes om at Innovasjon Norgesammen med Forskningsrådet og Siva innen 31. januar 2022 leverer en konspetskisse for ordningen med Grønn plattform for 2022, til
departementet.
Grønn rapportering - Rapportering om prosjekter med klima- og miljøpåvirkning Innovasjon Norge, Forskningsrådet og Siva skal i 2022 jobbe videre med å etablere en sammenlignbar rapportering om støtte til prosjekter med klima- og miljøinnhold, i tråd med forslag til prosjektplan og overordnet skisse til løsningsforslag som ble utarbeidet i 2021.
Arbeidet ses i sammenheng med Grønn plattform, men skal anvendes bredt på relevante ordninger. Aktørene bør samarbeide med kompetansemiljøer i statistikkproduksjon.
Rapporteringen skal være basert på gode statistiske metoder og bør ses opp mot EUs taksonomi.
Virksomhetene skal ha tett dialog med de oppdragsgivende departementer om arbeidet.
Innovasjon Norge bes om å videreføre arbeidet i samarbeid med Forskningsrådet og SIVA, og stå for en eventuell anskaffelse av ekstern bistand.
Kap. 2421, post 76 Miljøteknologi, kan overføres
Formålet med midlene er å bidra til å oppfylle Innovasjon Norges delmål 2 om flere vekstkraftige bedrifter. Målgruppen er bedrifter i hele landet som skal igangsette pilot- og demonstrasjonsprosjekter innenfor miljøteknologi. Innovasjon Norge skal ha et kompetanse- miljø innenfor miljøteknologi, bl.a. for å veilede søkere i det samlede tilbudet av virkemidler med relevans for utvikling og kommersialisering av miljøteknologi. Prosjektene skal være bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsomme, og bidraget fra Innovasjon Norge skal være utløsende for prosjektene. Ordningen skal innrettes i tråd med betingelsene i det alminnelige gruppeunntaket (GBER) for støtte som er forenlig med EØS avtalen, jf. GBER artikkel 1-9 og artikkel 18, 21, 22, 25-30, 31 og 36-49.
Det er for 2022 bevilget 505,08 mill. kroner til miljøteknologiprosjekter over posten. Midlene kan også anvendes til prosjekter under Grønn plattform. Innenfor rammen av bevilgningen skal 30 mill. kroner gå til støtte av pilot og demonstrasjonsprosjekter fra marin og maritim sektor (Havpilot). Denne delen av midlene skal bidra til å redusere risikoen til private aktører som ønsker å realisere og kommersialisere ny teknologi. Midlene skal ses i sammenheng med eksisterende ordninger i virkemiddelapparatet, og selskapet skal samarbeide med Norges forskningsråd om forvaltningen av midlene.
Det forutsettes videre at en nødvendig del av bevilgningen benyttes til å dekke tilsagn gitt innenfor rammen av tilsagnsfullmakten fra tidligere år som ikke er utbetalt innen utgangen av 2020. Det foreslås at tilsagnsfullmakten på 750 mill. kroner for ordningen videreføres også i 2022, jf. vedtak VIII, 1.
Deler av bevilgningen overføres fra departementet til Innovasjon Norge, mens resterende belastes direkte i statsregnskapet av Innovasjon Norge. Månedlige overføringer fra departementet starter så snart vi har mottatt utbetalingsplan fra Innovasjon Norge.
Kap. 2421, post 78 Administrasjonsstøtte for distriktsrettede såkornfond
Formålet med ordningen er å dekke deler av administrasjonskostnadene i de gjenværende distriktsrettede såkornfondene og på den måten bidra til å redusere kostnadene for de private investorene. Støtten skal bidra til å opprettholde regionale forvaltermiljøer med kompetanse innen såkorninvesteringer. Støtten skal ikke utgjøre mer enn 50 pst. av det enkelte fonds totale forvaltningskostnader på årsbasis. Midlene skal fordeles likt mellom de operative fondene. Støttemottaker er fondene og ikke forvaltningsselskapene.
Selv om forvaltningen av såkornfond er overført til Investinor, beholder Innovasjon Norge ansvaret for dette tilskuddet inntil de gjenværende distriktsrettede såkornfondene skal avvikles.
Det er i 2022 bevilget 975 000 kroner til formålet. Midlene kan dekke lønnsutgifter og andre driftsutgifter. Utbetalinger belastes direkte i statsregnskapet av Innovasjon Norge.
Kap. 2421, post 90 Lån fra statskassen til utlånsvirksomhet, overslagsbevilgning Formålet med Innovasjon Norges låneordninger er å bidra til å oppfylle Innovasjon Norges delmål 1 om flere gode gründere og delmål 2 om flere vekstkraftige bedrifter. Bevilgningen på 61,6 mrd. kroner skal dekke Innovasjon Norges brutto innlån for låneordningene i 2022, inkludert refinansiering av tidligere opptatte innlån. Om nødvendig vil departementet foreslå bevilgningsendringer i forbindelse med endring av budsjettet våren eller høsten 2022.
Innovasjon Norge skal, som tidligere, holde låneordningene regnskapsmessig atskilt og rapportere om ordningene separat. Transaksjonene utgifts- og inntektsføres i
statsregnskapet av departementet.
Kap. 5325, post 50 Tilbakeføring fra landsdekkende innovasjonsordning
Det er bevilget 5 mill. kroner til tilbakeføring av midler i 2022 fra ordinær landsdekkende innovasjonsordning for 2021 som ikke var bundet opp i tilsagn ved utgangen av året og annullerte eller reduserte tilsagn om tilskudd etter utgangen av det tredje året etter at tilsagn er gitt. Gjennom behandlingen av Prop. 27 S (2021-2022) Endringer i statsbudsjettet 2021 under NFD er det lagt til grunn at midler til tapsavsetning for innovasjonslån i 2021 ikke skal omfattes av tilbakeføringsordningen i 2022. Det innebærer at bare eventuelle
tapsavsetninger til garantiordningen og tilskuddsmidler som ikke er bundet opp ved utgangen av 2021 eller reduserte eller annullerte tilsagn om tilskudd fra 2019 som skal tilbakeføres i 2022. Når de faktiske tilbakebetalingsbeløpene er kjent, vil Nærings- og fiskeridepartementet eventuelt fremme nødvendige endringsforslag i forbindelse med revidert budsjett våren 2022.
Innovasjon Norge bes om å oversende departementet dokumentasjon i forbindelse med innspill til revidert budsjett 2022 og overføre eventuelle tilbakeførte midler til statskassen på Nærings- og fiskeridepartementets konto nr. 7694 05 18896. Transaksjonen inntektsføres i statsregnskapet av departementet.
Kap. 5325, post 70 Låneprovisjoner
Det er bevilget 75 mill. kroner til låneprovisjoner. Provisjoner for 2021 innbetales etterskudds- vis av Innovasjon Norge til staten ved Nærings- og fiskeridepartementets konto
nr. 7694 05 18896. Om nødvendig vil departementet fremme forslag om bevilgningsendring i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett våren 2022. Dokumentasjon på beløpsstørrelse oversendes departementet i innspill til revidert budsjett 2022. Transaksjonen inntektsføres i statsregnskapet av departementet.
Kap. 5325, post 90 Avdrag på utestående fordringer
Det er bevilget 60,8 mrd. kroner til avdrag på innlån fra statskassa for 2022. Om nødvendig vil departementet fremme forslag om bevilgningsendringer i forbindelse med endringer i statsbudsjettet våren eller høsten 2022 med bakgrunn i innspill fra Innovasjon Norge. Netto innbetalinger overføres til staten ved Nærings- og fiskeridepartementet, konto nr. 7694 05 18896.
Kap. 5325 post 92 Låneordning for pakkereisearrangører – avdrag
Det er bevilget 20 mill. kroner til avdrag for 2022. Innbetalte avdrag inntektsføres direkte i statsregnskapet av Innovasjon Norge. Om nødvendig vil departementet fremme forslag om bevilgningsendringer i forbindelse med endringer i statsbudsjettet våren eller høsten 2022 med bakgrunn i innspill fra Innovasjon Norge.
Kap. 5625, post 80 Renter på lån fra statskassen
Det er bevilget 190 mill. kroner til renter på lån fra statskassen for 2022. Beregning og innbetaling av renter skal følge tidligere etablert praksis, jf. omtale under kap. 2421, post 90.
Om nødvendig vil departementet ta opp forslag om bevilgningsendringer i forbindelse med endringer i statsbudsjettet våren og/eller høsten 2022 med bakgrunn i innspill fra Innovasjon Norge.
Kap. 5625, post 81 Rentemargin, innovasjonslåneordningen
For innovasjonslåneordningen skal Innovasjon Norge normalt oppnå positiv rentemargin etter dekning av administrasjonskostnader. Netto rentemargin er budsjettert med 21 mill.
kroner i 2022. Om nødvendig vil departementet fremme forslag om bevilgningsendring i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett våren 2022. Innovasjon Norge bes om å
oversende departementet dokumentasjon i forbindelse med innspill til revidert budsjett våren 2022. Netto rentemargin skal overføres til staten ved Nærings- og fiskeridepartementets konto nr. 7694 05 18896.
Kap. 5625 post 82 Låneordning for pakkereisearrangører – renter
Det foreslås en rentebevilgning på 2,4 mill. kroner. Innbetalte renter inntektsføres direkte i statsregnskapet av Innovasjon Norge.
Kap. 5625, post 85 Utbytte, lavrisikolåneordningen
Overskytende overskudd ut over en egenkapitalandel på 10,5 pst. skal tilbakeføres til staten.
For 2022 er det bevilget 100 mill. kroner over posten. Når overskudd og egenkapitalandel er avklart i Innovasjon Norges årsregnskap for 2021, skal de overskytende midlene overføres til staten ved Nærings- og fiskeridepartementet, konto nr. 7694 05 18896. Om nødvendig vil
departementet fremme forslag om bevilgningsendring i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett i 2022.
5. Administrative fellesføringer fra departementene
5.1 Forutsetninger og krav
Bevilgninger som er stilt til rådighet og ordninger som forvaltes på vegne av staten, skal disponeres i samsvar med statens økonomiregelverk og i tråd med statsstøtteregelverket.
Nærmere og mer detaljerte retningslinjer for disponering av midlene, omtale av mål, kriterier for måloppnåelse, tildelingskriterier og beregningsregler, oppfølging, kontroll, evaluering m.m. er gitt i regelverk for den enkelte ordning og i postomtale i Prop. 1. S (2019-2020.
Vedrørende administrasjons- og gjennomføringskostnader for aktivitetene vises det til bestemmelser i vedtektene og i lov om Innovasjon Norge.
Innovasjon Norge har ansvar for å planlegge virksomheten i 2022 slik at de statlige
bevilgningene strekker til for hele budsjetterminen. Det skal ikke foretas disposisjoner i løpet av 2022 som gjør det nødvendig å fremme forslag om tilleggsbevilgninger. Budsjettforslag som fremmes utenom fristene, kan ikke påregnes behandlet.
Eventuelle nye oppdrag skal vurderes opp mot fastsatte kriterier for god virkemiddelbruk.2 I samsvar med Bevilgningsreglementet § 10 og lov om Riksrevisjonen § 12, tas det forbehold om adgang for departementene og Riksrevisjonen til å iverksette kontroll med at
bevilgningene benyttes etter forutsetningene.
Bedriftsrettet støtte skal registreres i Registeret for offentlig støtte, etter gjeldende regler.
EØS-finansieringsordningene
For programperiode 2014-2021, med prosjektgjennomføring frem til 2024, er Innovasjon Norge p.t. tillagt oppgaver innenfor programmene Næringsutvikling og innovasjon, Fornybar energi, og Anstendig arbeid. Innovasjon Norges rolle og oppgaver er beskrevet i avtaler med Utenriksdepartementet og Financial Mechanism Office. Innovasjon Norge skal vurdere hvorvidt aktiviteter, partnerskap og resultater fra programmene kan være aktuelle i andre av selskapets programmer, Horisont 2020 og i samarbeidet med Norges forskningsråd.
Samarbeid med Forskningsrådet
Det er en uttalt ambisjon om å forbedre brukeropplevelsen og få "Én vei inn" til det næringsrettede virkemiddelapparatet. Bedre grunnlag for økt samarbeid og koordinering mellom Innovasjon Norge og Norges forskningsrådet kan være en måte å få til dette på.
NFD og KD viser til innspill sendt 18. oktober 2021 om samarbeid og samarbeidsflater mellom Forskningsrådet og Innovasjon Norge. NFD og KD ber Innovasjon Norge og
2 Jf. Meld. St. 22 (2011-2012) s. 116
Forskningsrådet se på hvordan virksomhetene kan utvikle en mer omforent praksis innenfor dagens regel- og rammeverk samt komme med forslag til endringer av rammeverket som kan underlette samarbeidet. Innovasjon Norge og Forskningsrådet skal videre synliggjøre, vurdere og eventuelt gjennomføre mulige endringer som kan gi gevinster for kundene.
Endringene kan være knyttet f.eks til innsyn, datautveksling og klagerettigheter eller andre problemstillinger. Det kan også vurderes hvordan andre relevante aktører kan kobles på arbeidet. Forskningsrådet og Innovasjon Norge skal komme med en statusrapport og forslag til videre oppfølging innen 1. juni 2022. Innspillet bør også synliggjøre hvor de største
gevinstene og kostnadene ved økt samordning vil være.
Samarbeid mellom virkemiddelaktørene
For å sikre en god utnyttelse av statens ressurser er det viktig med tydelig rolledeling og et godt samarbeid mellom de ulike virkemiddelaktørene innenfor det norske
innovasjonssystemet. Innovasjon Norge, Siva, Norges forskningsråd, Patentstyret, Design og arkitektur Norge (DOGA), Investinor, Enova, Gassnova og Bionova er alle, på hver sine måter, viktige aktører i regjeringens arbeid med å legge til rette for vekst i norsk næringsliv.
Innovasjon Norge bør også ha dialog med Standard Norge om standardiseringsprosesser av betydning for verdiskaping og norsk næringsliv, blant annet for å kunne opplyse bedrifter om muligheten for deltakelse i standardiseringsarbeid.
Departementet ber virkemiddelaktørene organisere samarbeidet seg imellom på en måte som resulterer i tydelige og samkjørte virksomheter, som utøver sine respektive roller i et godt samspill, og på en slik måte at de ulike virkemidlene utfyller hverandre på en best mulig måte. Dette omfatter også samarbeid for utnytting av offentlig finansiert infrastruktur for forskning og innovasjon inkludert testområde hav. I den grad det er uklarheter om rolledelingen ber departementet om å bli orientert.
Samarbeidsavtalen mellom Innovasjon Norge og Utenriksdepartementet legger føringer for samarbeidet med utenrikstjenesten.
Det er etablert et "Team Norway", som er et samarbeid mellom ulike offentlige og private aktører, med formål om å bidra til økt verdiskaping i norsk økonomi gjennom å styrke arbeidet med eksportfremme for norskbasert næringsliv internasjonalt. Innovasjon Norge skal være en sentral aktør i Team Norway, både ved utenriksstasjonene og i Norge.
Departementet forutsetter at Innovasjon Norge har et godt samarbeid med andre aktører i Team Norway, som bl.a. Eksportstrategirådet, Norwep og Norges Sjømatråd.
Innovasjon Norge er, sammen med Eksportstrategirådet, og Eksportfinansiering Norge, en viktig aktør i regjeringens arbeid med å fremme eksport. Departementet er opptatt av at aktørene kjenner godt til hverandres tilbud, og samarbeider om å gjøre sine virkemidler kjent og lett tilgjengelig for næringslivet.
Innovasjon Norge er, sammen med Investinor, en viktig aktør i regjeringens arbeid med å fremme vekstkraftige bedrifter. Departementet er opptatt av at aktørene kjenner godt til hverandres tilbud, og samarbeider godt om å gjøre sine virkemidler kjent og lett tilgjengelig for næringslivet.
Det vises til midlertidig ordning omtalt i Prop. 1 S (2017-2018) for kjøp av skip fra verft i Norge til bruk i Norge. Ordningen forvaltes av Eksportfinansiering Norge. Som hovedregel skal ikke Innovasjon Norge samfinansiere kjøp av skip fra verft i Norge til bruk i Norge med Eksportfinansiering Norge. I tilfeller hvor sluttfinansieringen likevel samfinansieres, skal ikke den samlede statlige risikoandelen overstige 75 pst. av lånefinansieringen. Det er viktig at Innovasjon Norge og Eksportfinansiering Norge samarbeider godt, slik at tilbudet fra staten fremstår som lett tilgjengelig og forståelig for norske bedrifter.
Innovasjon Norge skal til enhver tid ha den sektor- og markedskompetanse som er nødvendig for å nå sine mål og fremstå som en kompetent og effektiv organisasjon, og utnytte sektorkompetansen hos andre offentlige eller offentlig støttede organisasjoner.
Ansvarlig næringsliv
Innovasjon Norge skal arbeide aktivt for å fremme et ansvarlig næringsliv, både internt i selskapet og blant selskapets kunder gjennom rådgivning og krav.FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter og OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper skal ligge til grunn for dette arbeidet. Her ligger det en klar forventning om at alle norske virksomheter har en ansvarlig forretningsdrift, inkludert respekt for menneskerettighetene, anstendige arbeidsforhold, ivaretakelse av miljøhensyn og forebygging av korrupsjon.
Åpenhetsloven trer i kraft i 1. juli 2022 og pålegger større virksomheter å gjennomføre aktsomhetsvurderinger om grunnleggende menneskerettigheter og anstendige
arbeidsforhold i sine leverandørkjeder og med sine forretningspartnere. Som et selskap med statlig eierandel forventes det at selskapet er ledende i sitt arbeid med å ha en ansvarlig virksomhet. Innovasjon Norges arbeid med ansvarlig næringsliv skal bidra til bærekraftig verdiskaping hos norske bedrifter og at de når FNs bærekraftsmål. Offentlige oppdragsgivere har som innkjøpere av varer og tjenester et særskilt ansvar for å motvirke
arbeidslivskriminalitet og uverdige arbeidsforhold.Innovasjon Norge skal i årsrapporten redegjøre for resultater fra oppfølging av inngåtte kontrakter og hvordan virksomhetens anskaffelser er innrettet for å ivareta dette hensynet.
Brukerbetaling
Innovasjon Norge skal som hovedregel ikke tilby brukerbetalte tjenester som er i direkte eller indirekte konkurranse med private aktører. I den grad Innovasjon Norge tilbyr slike tjenester må dette begrunnes særskilt og prisen Innovasjon Norge tar må gjenspeile de reelle
kostnadene.
Kommunikasjonsarbeid
Kommunikasjonsarbeidet skal være basert på statlig kommunikasjonspolitikk. Innovasjon Norge skal bidra til en aktiv profilering i media. Innovasjon Norge skal bruke et enkelt språk.
Det skal være løpende kontakt mellom kommunikasjonsseksjonen i Innovasjon Norge og departementet. Departementet skal varsles tidlig om saker som kan få stor oppmerksomhet i media. Departementet skal få mulighet til å profilere Innovasjon Norges gode resultater og saker.
Mangfold og likestilling
Departementet ber Innovasjon Norge videreføre arbeidet for at likestillings- og mangfolds- perspektivet er godt ivaretatt i drift, styring og iverksetting av programvirksomheten i Innovasjon Norge.
5.2 Administrative forhold
Innovasjon Norges saksbehandling skal både ivareta kundenes behov for raske tilbake- meldinger, og kravet om forsvarlig saksbehandling.
Unødvendig kompliserte søknadsprosesser og rapporteringskrav skal unngås.
5.3 Rapportering og evaluering
Innovasjon Norge har ansvar for at rapportering skjer i henhold til føringer i oppdragsbrevet, avklart rapporteringsformat og vedlagte rapporteringskalender som er felles for Nærings- og fiskeridepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Landbruks- og
matdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Utenriksdepartementet, Kulturdeparte- mentet, Kunnskapsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Olje- og energi- departementet og Samferdselsdepartementet. Rapporteringskalenderen gir en oversikt over de rapportene som er påkrevd i henhold til oppdragsbrevene fra departementene. Innovasjon Norge skal legge stor vekt på presis rapportering og må sørge for at fristene overholdes.
Aktuelle departementer skal varsles snarest mulig dersom forventet ambisjonsnivå ikke kan overholdes.
De samlede administrasjons- og gjennomføringskostnader skal rapporteres for den enkelte ordning. Også for de selvfinansierende ordningene skal alle administrasjons- og
gjennomføringskostnader fremgå.
Evaluering
Innovasjon Norge skal rapportere på effekter av egen virksomhet gjennom resultater fra MRS-systemet, kundeeffektundersøkelser og evalueringer. Det er viktig at Innovasjon Norge gjennomfører evalueringer av satsinger og programmer. Kravet til evalueringer er forankret i økonomireglementet (§ 16) og er en viktig del av arbeidet med å korrigere innretning, omfang mv. på tiltakene. Oppdragsgivende departement må involveres tidlig i prosessen, for å ha mulighet til å delta i utformingen av evalueringene og/eller sitte i referansegruppe. Videre må oppdragsgivende departement bli informert om hovedresultater fra evalueringene og hvordan Innovasjon Norge vurderer dem og planlegger å følge dem opp.
6. Departementsspesifikke administrative føringer
Innovasjon Norge skal i 2022 følge opp de ekstraordinære oppdragene selskapet fikk i 2020 og 2021 i forbindelse med tiltakspakkene for næringslivet som følge av koronapandemien.
Vi ser fram til videre dialog med Innovasjon Norge om selskapets arbeid med å utføre oppdraget fra Nærings- og fiskeridepartementet.
Med hilsen
Cathrine Meland (e.f.) ekspedisjonssjef
Ole Martin Steien Rådgiver
Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer
Kopi:
Design og arkitektur Norge Helse- og omsorgsdepartementet Klima- og miljødepartementet
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kulturdepartementet
Kunnskapsdepartementet
Landbruks- og matdepartementet Norges forskningsråd
Patentstyret Riksrevisjonen
Samferdselsdepartementet Siva SF
Utenriksdepartementet Vedlegg:
Rapporteringskalender 2022
Oppdragsbrev om Expo 2020 (utsatt til 2021-2022)
