• No results found

Lærerutdannere i praksisfeltet - veiledere for studenter i skole og barnehage

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Lærerutdannere i praksisfeltet - veiledere for studenter i skole og barnehage"

Copied!
14
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Lærerutdannere i praksisfeltet – veiledere for studenter i skole og barnehage

Inger Merethe Hansen Desember 2016

(2)

Lærerprofesjonalitet

Inger Merethe Hansen, desember 2016

(3)

Lærerprofesjonalitet

Lærerutdanningens oppdrag:

– Å kvalifisere til profesjonell yrkesutøvelse gjennom 1. Teoriundervisning ved lærerutdanningsinstitusjonen 2. Praksisopplæringen

Praksislærens oppdrag:

– Lærerutdanner i praksisfeltet gjennom å 1. Koble teori og praksis

2. Vurdere praksis

(Afdal, 2011. Ottesten, 2006. Solstad, 2014. Worum, 2016)

(4)

Hvordan lærer vi?

• TILEGNELSE

• DELTAKELSE

• FORHANDLING OG NYSKAPING (CREATION) Afdal (2011)

Inger Merethe Hansen, september 2016

(5)

Veileder 1 - bidrar/legger til rette for (kritisk) egenrefleksjon

Veisøker -reflekterer systematisk over egen identitet, handlinger og praksis (sin

praksisteori)

(6)

Veileder 2 – fører inn i og hjelper veisøker til å bli kjent med og forstå praksisfellesskapet

Veisøker

- tilnærmer seg systematisk og blir en del av praksis-

fellesskapets normer,

verdier og

identitet

(7)

Veileder 3 – skaper en innovativ atmosfære som

utfordrer og overskrider etablerte forståelser av både teori og praksis

Veisøker

- utforskende, spørrende,

innovativ og går

utover etablerte

strukturer for

praksis. Forske

på praksis.

(8)

Hvilken betydning kan kunnskapssyn få for veiledningen i lærerutdanningen?

Utdanning av profesjonelle lærere forutsetter både en teoribevisst praksisopplæring og en praksisbevisst teoriopplæring (Solstad, 2013)

– Kommunikasjonen mellom praksislærere og student er i liten grad faglig fundert

– Fordi: veiledning og refleksjon er i stor grad praksisrettet (rettet mot handling og individ)

Er ikke praksislærerne fortrolig med forståelsen av profesjonalitet? Er ikke studentene opptatt av teori?

Spor av sammenhenger og brudd i kunnskapssyn i veiledning ved lærerutdanningen (Worum, 2016)

Hvilke kunnskapssyn kan spores i praksisplanene i lærerutdanningene?

– Praksisplanene oppfordrer til veiledning rettet mot handling

(individorientert) mens intensjoner og praksislæreres oppfatning om læring bygger på sosiokulturell tenkning.

(9)

Veilederprofesjonalitet

Inger Merethe Hansen, desember 2016

(10)

Veiledning for lærere i skole og barnehage (PED-6325 & PED-6326)

• Sosiokulturell, dialogisk veiledningstradisjon

• Aksjonslæring/aksjonsforskning – fokus på læring og utvikling i praksisfeltet gjennom aksjoner i veiledning

Planlegge

Prøve ut

Observere

Reflektere

planleggingNy

(11)

Litteraturtips på veien:

• Bjerkholt, E., Ødegård, E., Søndenå, K., Hjardemaal, F. (2014). Hvordan kan veiledningssamtalen åpne for kritisk tenking? Uniped 37/4 s. 20-31

• Bjørndal, C.R.P. (2016). Konstruktive hjelpesamtaler. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag

• Furu, E.M. (2013) Lærerstudenten som aksjonsforsker i klasserommet. I M.Brekke og T.Tiller (red), Læreren som forsker. Innføring i

forskningsarbeidet i skolen. Oslo: Universitetsforlaget

• Nilssen, V (2010) Praksislæreren. Oslo: Universitetsforlaget

• Worum, K.S. (2016) Spor av sammenhenger og brudd i kunnskapssyn i veiledning ved lærerutdanningen. Norsk pedagogisk tidsskrift.

Universitetsforlaget. s. 103-114.

(12)

Å være den som kan noe….

(13)

…hver sin tur

(14)

Kilder

Afdal, H.W. (2011). Profesjon som kunnskapskultur. I T.Karlsen (red), Veiledning under nye vilkår. Skapende prosesser i møtet mellom veileder og veisøker.

Oslo: Gyldendal Akademisk

Mikkelsen, R (2014). Lærerstudenters danning det første året i

lærerutdanningen. I A.E. Rønbeck og S. Germeten (red), Å bli lærer. Stavanger:

Eide Forlag

Skau, G.M (1999, 2012) Kompetansetrekanten – en modell for profesjonalitet. I gode fagfolk vokser.

Solstad, A.G (2014). Praksisopplæring i lærerutdanning: En vei til profesjonell yrkesutøvelse. I A.E. Rønbeck og S. Germeten (red), Å bli lærer. Stavanger:

Eide forlag.

Søndenå, K (2004). Kraftfull refleksjon i lærarutdanninga. Oslo: Abstrakt forlag.

Worum, K S (2016). Spor av sammenhenger og brudd i kunnskapssyn i

veiledning ved lærerutdanningen. Norsk pedagogisk tidsskrift, 2/100, s. 103-114.

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Behandling av skafoidpseudartrose En skafoidfraktur som ikke viser tegn til til- heling etter 3 – 4 måneder med gips, vil ikke gro med ytterligere konservativ behandling og

Figur 1 Forskrivning av ulike kategorier blodtrykkssenkende midler angi som prosent av forskrevne antihypertensiver i a) totalmaterialet (N = 3 739) og i b) for monoterapi (n = 1

Ingen kunne forutse hvor viktig bilen kom til å bli i planleggingen, så planleggerne la til grunn at arealene mellom blok- kene skulle være områder for sosiale aktiviteter.. En

For å se om det har skjedd endringer i resistensmønsteret ved sykehusene i Buskerud, og for å ha et sammenlikningsgrunnlag for årene som kommer, har vi gjennomgå

Norge har inngå et samarbeid med EU i legemiddelsammenheng, og det gjør at vi ikke lenger kan avvise introduksjon av nye antibiotika prosedyrer i EU. Det at det blir flere

88 % tillater elever å røyke på spesielle steder utendørs på skolen område, 3 % tillater elevene å røyke i rom innendørs eller har andre spesialordninger, mens 9 % forbyr

Tidligere studier har vist at også ved bruk av snøscooter har Vest-Finnmark og Svalbard i internasjonal sammenheng et høyt antall personskader med sykehusinnleggelse

Figur 1 Forskrivning av ulike kategorier blodtrykkssenkende midler angi som prosent av forskrevne antihypertensiver i a) totalmaterialet (N = 3 739) og i b) for monoterapi (n = 1