Bioteknologisk FoU 2009
Ressursinnsats i universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren
Pål Børing Kaja Wendt
Rapport 16/2011
Bioteknologisk FoU 2009
Ressursinnsats i universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren
Pål Børing Kaja Wendt
Rapport 16/2011
Rapport nr. Rapport 16/2011
Utgitt av Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning
PB 5183 Majorstuen, NO-0302 Oslo. Besøksadresse: Wergelandsveien 7, NO-0167 Oslo
Oppdragsgiver Norges forskningsråd
Adresse PB 2700 St. Hanshaugen, NO-0103 Oslo
Trykk Link Grafisk
ISBN 978-82-7218-763-6
ISSN 1892-2597
www.nifu.no
Forord
NIFU har på oppdrag for Norges forskningsråd kartlagt bioteknologisk FoU for 2009. Kartleggingen omfatter ressursinnsatsen innenfor bioteknologisk FoU i universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren. Arbeidet er en oppfølging av tilsvarende kartlegginger for 2003, 2005 og 2007. Ved hjelp av FoU-statistisk materiale belyses ressursinnsats til bioteknologisk FoU i form av utgifter og personale, samt data om resultater, kommersialisering og samarbeid om bioteknologisk FoU.
Rapporten er utarbeidet av Pål Børing og Kaja Wendt med sistnevnte som prosjektleder. Bo Sarpebakken og Hebe Gunnes har bistått ved bearbeiding av tallmaterialet og har lest og kommentert rapporten. Susanne L. Sundnes har også bidratt med verdifulle kommentarer til rapporten.
Oslo, 2. mai 2011
Sveinung Skule Susanne L. Sundnes
Direktør Forskningsleder
Innhold
Sammendrag 7
1 Innledning 9
1.1 Om bakgrunnen for kartleggingen 9
1.2 Rapportens oppbygging 9
1.3 Definisjon av bioteknologi 10
1.4 Metodisk grunnlag for kartlegging av bioteknologisk FoU i Norge 11
2 Bioteknologisk FoU totalt 15
2.1 Regjeringens satsingsområder i FoU-statistikken 15
2.2 Bioteknologisk FoU 2003-2009 16
2.2.1 Bioteknologisk FoU 2007–2009 17
2.2.2 Finansieringskilder 19
2.2.3 Forskningsrådets bioteknologiområder 21
2.2.4 Regional fordeling 23
2.2.5 Næringsrelevans 24
2.2.6 Internasjonale sammenligninger av bioteknologisk FoU 25
3 Bioteknologisk FoU etter sektor 26
3.1 Universitets- og høgskolesektoren 26
3.1.1 Finansieringskilder 28
3.1.2 Fagområder 30
3.1.3 Innovasjon, resultater og kommersialisering 33
3.2 Instituttsektoren 34
3.2.1 Finansieringskilder 35
3.2.2 Forskningsrådets bioteknologiområder 35
3.2.3 Innovasjon, resultater og kommersialisering 36
4 Personale 38
4.1 Forskere og vitenskapelig personale innenfor bioteknologi 38
4.2 Rekruttering innenfor bioteknologisk FoU 39
Vedlegg 1 FoU-statistisk metode 41
Vedlegg 2 Utdrag fra FoU-statistikkens spørreskjema for 2009 46 Vedlegg 3 Spørreskjemaer/følgebrev bioteknologi 47 Vedlegg 4 Miljøer med bioteknologisk FoU i 2009 54
Bioteknologisk FoU er et av Norges prioriterte teknologiområder. NIFUs kartlegging av
ressursinnsatsen innenfor dette feltet måler om
prioriteringen medfører økte ressurser.
Sammendrag
I rapporten gir vi en oversikt over ressursinnsatsen innenfor bioteknologisk FoU i universitets- og høgskolesektoren (UoH-sektoren) og instituttsektoren i 2009.
Rapporten er basert på en kartlegging som NIFU har foretatt i tilknytning til ordinær FoU-statistikk. Tilsvarende kartlegginger1 er foretatt i 2003, 2005 og 2007. I
rapporten er hovedvekten lagt på kartleggingen i 2009, men vi sammenligner også resultatene for 2009 med tidligere år. Først gir vi en oversikt over bioteknologiske FoU-utgifter totalt og tilsvarende utgifter i UoH-sektoren og instituttsektoren. Dernest presenteres rapporterte resultater innenfor kommersialisering, samt FoU-personale og rekrutteringssituasjonen innenfor bioteknologisk FoU.
Svak økning i andelen bioteknologi av total FoU
• I 2009 utgjorde bioteknologisk FoU til sammen 2,9 milliarder kroner. I 2007 var utgiftene til bioteknologisk FoU på tilsammen 2,5 milliarder kroner. Dette innebærer at andelen bioteknologi av total FoU har økt fra 6,7 prosent i 2007 til 6,9 prosent i 2009.
• Fra 2007 til 2009 var veksten i bioteknologisk FoU noe høyere enn
tilsvarende vekst for total FoU. Årlig gjennomsnittlig realvekst i bioteknologisk FoU var på 2,6 prosent og tilsvarende vekst i total FoU på 2,0 prosent.
• I UoH-sektoren var det en årlig realvekst i bioteknologisk FoU på 1,7 prosent fra 2007 til 2009, mens veksten i instituttsektoren har vært på 17,7 prosent.
Tilsvarende vekst i total FoU har vært på henholdsvis 2,2 og 6,0 prosent i denne perioden. Korrigert for flyttingen av Uni Research (tidligere UNIFOB) fra UoH-sektoren til instituttsektoren var veksten i bioteknologisk FoU på samme nivå som total vekst for UoH-sektoren og høyere enn total vekst for instituttsektoren.
• I næringslivet har det vært en realnedgang i bioteknologisk FoU på -1,8 prosent i gjennomsnitt per år, mens tilsvarende nedgang i total FoU var på - 0,2 prosent.
• Human medisin og biofarmasi var det største området innenfor bioteknologisk FoU i 2009 med totalt 916 millioner kroner i UoH-sektoren og
instituttsektoren. Dette utgjør 50 prosent av de totale FoU-utgiftene innenfor bioteknologi for de to sektorene samlet.
1 Sundnes, S. L., og B. Sarpebakken: Bioteknologisk FoU 2003. Ressursinnsats i universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren. NIFU STEP skriftserie 7/2005. Sundnes, S. L., og B. Sarpebakken: Bioteknologisk FoU 2005. Ressursinnsats i universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren. NIFU STEP rapport 8/2007. Wendt, K.: Bioteknologisk FoU 2007.
Ressursinnsats i universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren. NIFU STEP rapport 14/2009.
• Ved helseforetakene med universitetssykehusfunksjoner ble det utført bioteknologisk FoU for til sammen nærmere 500 millioner kroner i 2009.
Dette innebærer en økning på om lag 100 millioner kroner fra 2007.
Østlandet med en dominerende posisjon innenfor bioteknologisk FoU
• I 2009 stod Østlandet for 2/3 av utgiftene innen bioteknologisk FoU.
Østlandet har også hatt størst økning i utgifter til bioteknologisk forskning fra 2007 til 2009 i absolutte tall.
• Nord-Norge har hatt størst prosentvis økning fra 2007 til 2009.
Økning i offentlig finansiering av bioteknologisk FoU
• Andelen offentlig finansiering i UoH-sektoren og instituttsektoren samlet økte fra 80 til 85 prosent fra 2007 til 2009.
• I UoH-sektoren har grunnbudsjettets finansieringsandel av bioteknologisk FoU økt fra 55 til 67 prosent i perioden 2007–2009, mens finansieringen fra Norges forskningsråd har gått ned fra 26 prosent til 21 prosent.
• I instituttsektoren har finansieringen av bioteknologisk FoU over grunn- bevilgning gått ned fra 12 til 10 prosent i perioden 2007–2009, mens finansieringen fra Norges forskningsråd har vært stabil på 32 prosent.
Svak økning i kvinneandelen innenfor bioteknologi, men ulik utvikling i UoH- sektoren og instituttsektoren
• Fra 2007 til 2009 har kvinneandelen blant forskere/faglig personale i bio- teknologisk FoU økt fra 51 til 52 prosent. I UoH-sektoren økte kvinneandelen fra 49 til 51 prosent, mens den i instituttsektoren sank fra 60 til 56 prosent.
Økning i patentsøknader fra UoH-sektoren
• I 2009 ble det rapportert om 32 patentsøknader innenfor bioteknologi i UoH- sektoren, en økning fra 22 i 2007. I instituttsektoren ble det rapportert om en nedgang fra 9 til 2 patentsøknader i samme tidsrom.
• Enhetene i UoH-sektoren rapporterte om en økning i antall varsler til TTO fra 47 til 80 fra 2007 til 2009. Det var UiO som stod for størsteparten av varslene i 2009.
Vekst i rekrutteringsstillinger i UoH-sektoren
• Det var en klar økning i antall stillinger innenfor bioteknologi i UoH-sektoren, særlig for rekrutteringsstillinger. Det ble rapportert om en vekst fra 163 til 299 slike stillinger i perioden 2007–2009. Søkertilgangen ble vurdert som god eller meget god for ¾ av disse stillingene.
• I instituttsektoren var det ingen tilsvarende vekst i antall stillinger, men vurderingen av søkertilgangen var omtrent den samme i 2007 og 2009
1 Innledning
1.1 Om bakgrunnen for kartleggingen
Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Norges forskningsråd. Den bygger på en kartlegging av bioteknologisk FoU for 2009 i universitets- og høgskolesektoren (UoH-sektoren) og instituttsektoren. Tilsvarende kartlegginger ble gjennomført for 2003, 2005 og 2007. Vi kan dermed både gi et bilde av situasjonen innenfor bioteknologisk FoU i 2009 og vise utviklingen innenfor dette området fra 2003 til 2009.
Rapporten er basert på en kombinasjon av bruk av data fra spørreundersøkelsen om bioteknologisk FoU og den nasjonale FoU-statistikken, og gir en oversikt over
omfanget av bioteknologisk FoU i UoH-sektoren og instituttsektoren. Innsatsen måles i ressurser til FoU, det vil si FoU-utgifter og FoU-personale. I tillegg presenteres data om kommersialisering, forskningssamarbeid og rekrutteringssituasjonen innenfor bioteknologisk FoU. Næringslivets egenutførte FoU dekkes ikke av kartleggingen.
Det finnes derfor ikke detaljert tallmateriale for denne sektoren i rapporten, men fra den nasjonale FoU-statistikken gjengir vi noen hovedtall.
1.2 Rapportens oppbygging
Kartleggingene av bioteknologisk FoU i UoH-sektoren og instituttsektoren resulterer i et omfattende tallmateriale. I tillegg til data fra den siste kartleggingen, presenteres også tallmateriale fra kartleggingene i 2003, 2005 og 2007. En vesentlig del av rapporten består av kommenterte tabeller og figurer.
Første kapittel gjennomgår metode og opplegg for undersøkelsen i kartleggingen.
Kapittel 2 presenterer FoU-innsatsen innenfor bioteknologisk FoU i 2009, sett i relasjon til Norges totale FoU-ressurser. Kapitlet inneholder også en beskrivelse av utviklingen over tid.
I kapittel 3 gir vi en sektorvis fordeling av den bioteknologiske FoU-virksomheten.
Denne delen inneholder i tillegg til fordelinger av utgifter og personale også tall som belyser resultatsiden; patentering, varsler til teknologioverføringskontor og ulike typer samarbeid.
Som følge av en omlegging av rapporteringsrutinene for FoU ved helseforetakene, har vi fra og med 2007 kunnet presentere omfanget av bioteknologisk FoU ved helseforetakene i separate oversikter. I henhold til internasjonale retningslinjer for utarbeidelse av FoU-statistikk er helseforetak med universitetssykehusfunksjoner inkludert i universitets- og høgskolesektoren, mens øvrige helseforetak er inkludert i instituttsektoren. I 2007-utgaven av rapporten ble helseforetakene som regel
presentert både under lærestedene og separat. I tabeller og figurer i den
foreliggende 2009-rapporten har vi i større grad funnet det hensiktsmessig å presentere helseforetakene separat og ikke som del av de ulike universitetene.
Forskere og faglig personale ved helseforetakene med universitetssykehus-
funksjoner kobles ikke lenger opp mot et universitet, da helseforetakene anses som selvstendige statistikkenheter.
Kapittel 4 omhandler personalet som deltar i bioteknologisk FoU-virksomhet, herunder vurdering av tilgang på søkere til utlyste stillinger innenfor feltet.
1.3 Definisjon av bioteknologi
Bioteknologi har i mange år hatt stor oppmerksomhet både nasjonalt og
internasjonalt. Internasjonalt er det OECD som på ulike områder har rettet fokus mot bioteknologi, både med hensyn til forskning, innovasjon, næringsutvikling, miljø- spørsmål og etiske spørsmål. En egen arbeidsgruppe knyttet til NESTI (National Experts on Science and Technology Indicators), har arbeidet for å fremme internasjonale sammenligninger av ulike aspekter vedrørende bioteknologi ved å utarbeide definisjoner, metoder og retningslinjer for undersøkelser. Arbeidet med å bedre sammenlignbarhet, og bruk av felles innsamlingsmetoder for å unngå over- og underestimering av omfanget av bioteknologi, er fortsatt sentrale temaer i denne sammenheng.
OECDs bioteknologidefinisjon:
Anvendelse av naturvitenskap og teknologi på levende organismer og på deler, produkter og modeller av disse, slik at levende eller ikke-levende materiale endres for å frembringe kunnskap, varer og tjenester.
Retningsgivende, ikke uttømmende, liste over områder innenfor bioteknologi
• DNA (koden): Genomikk, farmakogenetikk, gen prober, DNA-sekvensering/syntese/amplifikasjon, genteknologi.
• Proteiner og molekyler (de funksjonelle byggesteinene): Protein-/peptid-sekvensering/syntese, lipid- /protein-/glykoteknologi, proteomikk, hormoner, og vekstfaktorer,
cellereseptorer/signalsubstanser/feromoner.
• Celle- og vevskultur og teknologi: Celle-/vevskultur, vevsteknologi, hybridisering, cellefusjon, vaksine/immunstimulerende agens, embryomanipulasjon.
• Prosess-bioteknologier: Bioreaktorer, fermentering, bioprosessering, bioleaching*, bio-pulping*, biobleking, biodesulfurering, bioremediering og biofiltrering.
• Sub-cellulære organismer: Genterapi, virale vektorer.
• Annet – vennligst spesifiser.
*Det finnes ingen gode norske betegnelser.
OECD oppfordrer medlemslandene til å kvalitetssikre egne data og helst
gjennomføre egne spesialundersøkelser etter de definisjoner og retningslinjer som
arbeidet i statistikkgruppen har kommet frem til. Norge har deltatt aktivt i flere slike arbeidsgrupper.
Arbeidet med å kartlegge bioteknologi i medlemslandene har hittil vært mest
konsentrert om næringslivet. OECD arbeider for tiden med å etablere mer detaljerte retningslinjer for undersøkelser i offentlig sektor. Norge er ett av syv land som kan rapportere data til OECD over bioteknologiske FoU-utgifter i offentlig sektor, det vil si den offentlige delen av instituttsektoren og UoH-sektoren.
Definisjonen som i dag brukes internasjonalt ble vedtatt av OECD i 2003 og er ment å favne flest mulig aspekter ved bioteknologi. Definisjonen er todelt med en generell overgripende enkeltdefinisjon supplert med en listebasert definisjon som kan endres i tråd med utviklingen på området. Siden 2008 har det pågått et arbeid i OECD med å revidere og oppdatere den liste-baserte definisjonen.
I norsk FoU-statistikk har OECD-definisjonen vært i bruk fra og med 2003. Før dette ble definisjonen av bioteknologi endret flere ganger. I 1997, 1999 og 2001 benyttet FoU-undersøkelsene følgende definisjon av bioteknologi: Bruk av mikroorganismer, planter og dyreceller for fremstilling eller modifisering av produkter, planter og dyr eller utvikling av mikroorganismer for spesifikke anvendelser.
De FoU-utførende enhetene bes om å rapportere FoU knyttet til bioteknologi i henhold til OECDs definisjon som også er gjengitt i skjemaet. OECDs
bioteknologidefinisjon retter seg i all hovedsak mot medisinske og
naturvitenskapelige miljøer, men med en “Annet”-kategori i tillegg. På det norske spørreskjemaet er det åpnet for at også miljøer innenfor humaniora og
samfunnsvitenskap kan besvare spørreskjema både innenfor “Annet”-kategorien og ved at enheter med bioteknologisk FoU-virksomhet innenfor Forskningsrådets områder skal inngå i kartleggingen. Disse områdene områder omfatter bl.a. “Etikk”, og “Andre fag eller skjæringsfelt”, se spørreskjemaet spørsmål 3 i vedlegg 3.
1.4 Metodisk grunnlag for kartlegging av bioteknologisk FoU i Norge
Rapporten bygger på en spørreundersøkelse sendt til enheter i UoH-sektoren og instituttsektoren som kunne tenkes å ha bioteknologisk FoU. Nedenfor følger en kort beskrivelse av det metodiske grunnlaget for kartleggingene av bioteknologisk FoU i UoH- og instituttsektoren. Næringslivets egenutførte FoU-innsats innenfor
bioteknologi inngår ikke i kartleggingen, men vi benytter noen hovedtall fra den ordinære FoU-statistikken, i form av driftsutgifter til FoU innenfor bioteknologi, samt en fordeling av disse utgiftene på de største næringene. For en gjennomgang av metoden for FoU-statistikken, se vedlegg 1.
Det er noen forhold av mer teknisk art som påvirker resultatene av kartleggingen og som derfor bør nevnes innledningsvis. For det første rapporterer helseforetak med universitetssykehusfunksjoner på mer aggregert nivå for 2009. Dette påvirker antall enheter som svarer og innebærer en mindre detaljert fordeling av en del variabler.
Uni Research har fått endret sektortilhørighet. Enheten var til og med 2007 en del av Universitetet i Bergen og UoH-sektoren som UNIFOB, mens fra og med 2009 regnes Uni Research til instituttsektoren. Det har også vært omorganiseringer, sammen- slåinger og endret fagtilhørighet ved en del miljøer, spesielt i UoH-sektoren. Vi har i framstillingen forsøkt å gjøre rede for når og på hvilken måte resultatene påvirkes av andre forhold enn endret innsats innenfor bioteknologisk FoU.
Den foreliggende rapporten er basert på forskningsmiljøenes egne vurderinger av sin ressursinnsats innenfor bioteknologisk FoU. Det er viktig å understreke at det kan være problematisk å oppgi eksakte størrelser for omfanget av FoU-virksomhet innenfor et spesielt område, slik som for bioteknologi i denne undersøkelsen.
Tolkningen av spørsmålene og dermed kvaliteten på opplysningene vil være avhengig av det skjønn som utøves av respondentene.
Enhetene i UoH-sektoren og instituttsektoren som omfattes av kartleggingen, er for det første enheter som på FoU-statistikkens spørreskjema har svart at de hadde virksomhet innenfor bioteknologi i 2009, se vedlegg 2. I tillegg ble manglende enheter som svarte at de hadde bioteknologi i 2007 kontaktet. Dette ble gjort på samme måte i tidligere kartlegginger.
Det ble utarbeidet to spørreskjemaer, ett for UoH-sektoren og helseforetakene med universitetssykehusfunksjoner og ett for instituttsektoren, se vedlegg 3. Forskjellen mellom skjemaene ligger først og fremst i fordelingen av finansieringskilder, samt ved spørsmål om rekruttering til utdanningsforskning for ulike stillingskategorier.
Tilleggsskjemaet om bioteknologisk FoU ble sendt til enheter i UoH-sektoren våren 2010. I instituttsektoren ble spørreskjema om bioteknologi sendt ut i to omganger: Til nøkkeltallinstituttene sammen med nøkkeltallrapporteringen i januar 2010 og til institusjoner med FoU sammen med FoU-statistikkskjemaet i mai 2010.
Spørreskjema til nøkkeltallinstituttene ble sendt ut før Forskningsrådet besluttet å ta inn de nye områdene systembiologi, bionanoteknologi og syntetisk biologi, slik at disse miljøene kun har fordelt sin virksomhet på de opprinnelige bioteknologiske områdene.
Helseforetakene mottok tilleggsskjema om bioteknologisk FoU tilknyttet
rapporteringssystemet for ressursbruk til FoU i helseforetakene i februar 2010.
Følgende variabler omfattes av kartleggingen av bioteknologisk FoU for 2009:
• andel bioteknologisk FoU av total FoU-virksomhet
• andel genteknologi av bioteknologisk FoU
• bioteknologisk FoU etter forhåndsdefinerte finansieringskilder
• bioteknologisk FoU etter relevante områder definert av Forskningsrådet
• innovasjon/resultater/kommersialisering og samarbeid – nasjonalt og internasjonalt
• antall personer som deltok i bioteknologisk FoU, herav antall kvinner
• rekrutteringssituasjonen til bioteknologisk forskning, søkning til ulike stillinger
Bioteknologiskjemaet ble sendt institutter/avdelinger ved universiteter og høgskoler innenfor alle fagområder, samt helseforetak med universitetssykehusfunksjoner som tidligere har oppgitt å ha bioteknologisk FoU. Kartleggingen dekker til sammen 68 institutter/avdelinger/enheter ved universiteter, universitetssykehus og høgskoler som inngår i UoH-sektoren. Av disse har vi fått svar fra 50 enheter, det gir en litt høyere svarprosent enn i 2007.
Enheter i UoH-sektoren som ikke besvarte bioteknologiskjemaet, men som i FoU- statistikken klassifiserte en del av sin virksomhet under det prioriterte
teknologiområdet bioteknologi, ble kontaktet via telefon eller e-post og manglende svar innhentet. Dersom dette ikke førte frem ble aktiviteten beregnet. Enheter som hadde en del bioteknologi i 2007, men som ikke krysset av for bioteknologi i 2009, ble også kontaktet. Ufullstendig utfylte skjema ble fulgt opp. Beregningen av
manglende svar omfatter kun innsatsfaktorer til bioteknologisk FoU. For resultatsiden har vi ikke grunnlag for å beregne aktiviteten. Enheter som på FoU-statistikkens spørreskjema opplyste at de hadde mindre enn 5 prosent bioteknologisk FoU, og som ikke besvarte tilleggsskjema, ble ikke purret. Ressursinnsatsen deres ble likevel inkludert i total bioteknologisk FoU.
I instituttsektoren besvarte de fleste miljøene skjemaene. En del besvarelser var ufullstendige, og disse ble fulgt opp mot instituttene. Der dette ikke førte fram, ble resultatene fra tidligere kartlegginger lagt til grunn.
Noen skjema manglet informasjon om personalressurser innenfor bioteknologisk FoU. Her har vi beregnet antall personer ved hjelp av NIFUs Forskerpersonalregister på bakgrunn av oppgitt omfang av bioteknologisk FoU.
Kartleggingen av bioteknologisk FoU er tett knyttet til den ordinære FoU-
undersøkelsen. Resultatene fra denne forelå i februar 2011. Det er gjennom FoU- statistikkens spørreskjema vi får opplysninger om enheter som har bioteknologi som del av sin virksomhet, se vedlegg 2. Her finnes utdrag fra FoU-statistikkens
spørreskjema med spørsmål om enhetene har virksomhet innenfor de prioriterte teknologiområdene, samt spørsmål om eventuell næringsrelevans.
Ressursinnsatsen innenfor bioteknologisk FoU tar utgangspunkt i totale FoU-utgifter for de enkelte institutter/avdelinger. For UoH-sektoren beregnes disse utgiftene i grove trekk ved hjelp av regnskapsopplysninger fra lærestedet og andre sentrale finansieringskilder, tidsbruksundersøkelser, samt enhetens FoU-andel av kostnader fra FoU-statistikkens spørreskjema, se vedlegg 1 for en nærmere beskrivelse av FoU-statistikkens metode i de ulike sektorene. Totale FoU-utgifter holdes opp mot enhetenes svar på spørsmål 1 i kartleggingen, se vedlegg 3. Her bes respondentene om å angi hvor stor andel av instituttets/avdelingens FoU-virksomhet som i det aktuelle året anslås å omfatte bioteknologisk FoU i henhold til OECDs definisjon.
Fordelingen av bioteknologisk FoU på de ulike finansieringskildene bygger på opplysninger fra kartleggingens spørsmål 2 der respondentene blir bedt om å oppgi antall FoU-årsverk innenfor bioteknologi etter syv forhåndsdefinerte
finansieringskilder. Andelene FoU-årsverk innenfor de ulike kildene kobles opp mot tallet for total bioteknologisk FoU for hver enhet og summeres så opp til totaltall for de enkelte finansieringskildene. I instituttsektoren bes det om en prosentvis fordeling.
For enheter som ikke besvarte spørsmål 3, der respondentene bes om en fordeling av virksomhetene innenfor bioteknologi på Forskningsrådets ulike kategorier, har vi fordelt dette skjønnsmessig etter type enhet og tidligere svar.
FoU-utgifter til bioteknologi innenfor statlige høgskoler lå 24 millioner kroner for høyt i 2007. Dette er korrigert i alle sammenligninger med 2007 i den foreliggende
rapporten.
2 Bioteknologisk FoU totalt
2.1 Regjeringens satsingsområder i FoU-statistikken
De norske FoU-undersøkelsene har siden midten av 1980-tallet inkludert spørsmål om å fordele FoU-virksomheten på ulike tematiske områder. Vekslende
informasjonsbehov hos sentrale brukere har medført endringer i kategorier,
spørsmålsstillinger og definisjoner. Dataene er dermed først og fremst ment å gi et øyeblikksbilde og er ikke kvalitetssikret i tidsserier. Også definisjonen av bioteknologi har gjennomgått en utvikling, se kapittel 1 for mer informasjon.
Fra og med 2005-statistikken ble de tidligere særskilte FoU-områdene endret for å fange opp Regjeringens prioriteringer i den forrige forskningsmeldingen.2 I den siste forskningsmeldingen3 heter det:
“…ønsker regjeringen særskilte satsinger på næringsrelevant forskning på prioriterte områder. I samsvar med Soria Moria-erklæringen omfatter dette fem
næringsområder der Norge har kompetanse eller særlige fortrinn, dvs. marin sektor, reiseliv, maritim sektor, energi og miljø. I tillegg skal prioriteringene av mat, IKT, bioteknologi og nye materialer videreføres fra St.meld. nr 20 (2004–2005) Vilje til forskning.”
Siden 2005 har de prioriterte områdene vært delt i to grupper. Den første gruppen omfatter de tematiske prioriteringene energi og miljø, hav, mat og helse. I 2007- skjemaet ble kategoriene velferd og utdanning tilføyd. I 2009 kom FoU-virksomhet innenfor reiseliv med. Instituttet/avdelingen bes om å fordele FoU-aktiviteten på de ulike områdene. Ved overlapp mellom områdene kan samlet innsats overstige 100 prosent.
Den andre gruppen omfatter de prioriterte teknologiområdene IKT, bioteknologi og nanoteknologi/nye materialer. Også her kan det være overlapp mellom områdene.
Ved å spørre miljøene på denne måten kan bioteknologisk FoU inngå som en andel av flere av de tematiske prioriteringene, i tillegg til å være en aktivitet i seg selv.
Denne endringen i rapporteringen er ment å gi et bedre mål på omfanget av den bioteknologiske FoU-aktiviteten, se utdrag fra FoU-statistikkens spørreskjema i vedlegg 2.
Fordelingen av FoU-innsatsen på ulike teknologiområder bygger på det skjønn som utøves fra respondentene som fyller ut spørreskjema for FoU-statistikken. Med de forbehold om sammenligninger over tid som ble tatt ovenfor, viser figur 2.1 at det har vært små relative endringer i fordelingen av driftsutgifter innenfor de prioriterte teknologiområdene i perioden 2005–2009. IKT er det største området med 64
2 St.meld. nr. 20 (2004–2005): Vilje til forskning.
3 St.meld. nr. 30 (2008–2009): Klima for forskning.
prosent, samme andel som i 2007. For bioteknologi var andelen 21 prosent i 2005, 20 prosent i 2007 og igjen 21 prosent i 2009. I 2005 var definisjonen av nye
materialer en litt annen enn i 2007, slik at nanoteknologi inngår i 2005-tallene for nye materialer i UoH- og instituttsektoren.
Figur 2.1 Andel driftsutgifter til FoU i UoH-sektoren, instituttsektoren og næringslivet etter regjeringens prioriterte teknologiområder i 2005, 2007 og 2009.
1 Nanoteknologi inngår i 2005-tallene for nye materialer i UoH-sektoren og instituttsektoren.
Kilde: NIFU, SSB/FoU-statistikk
2.2 Bioteknologisk FoU 2003 – 2009
Figur 2.2 viser fordelingen av de samlede FoU-utgifter innenfor bioteknologi på nærmere 2,9 milliarder kroner mellom UoH-sektoren, instituttsektoren, næringslivet og helseforetak med universitetssykehusfunksjoner i 2009. Samlet stod UoH- sektoren og helseforetakene med universitetssykehusfunksjoner for 46 prosent av FoU-utgifter til bioteknologi i 2009. Helseforetakene med universitetssykehus- funksjoner er i figuren representert som en egen enhet og stod for 17 prosent av FoU-utgiftene til bioteknologi. UoH-sektoren, uten helseforetakene, stod for 29 prosent av bioteknologisk FoU, mens næringslivet stod for 37 prosent og instituttsektoren for 17 prosent. Øvrige helseforetak inngår i instituttsektoren og utgjorde 2 prosent av denne.
Figur 2.2 Utgifter til bioteknologisk FoU i UoH-sektoren, instituttsektoren, næringslivet og helseforetakene i 2009.1 Andel i prosent.
1 Tall for næringslivet er basert på FoU-statistikken for næringslivet, utarbeidet av SSB. De øvrige tallene er basert på de særskilte kartleggingene av bioteknologisk FoU. Øvrige helseforetak er inkludert i instituttsektoren.
Kilde: NIFU/SSB
2.2.1 Bioteknologisk FoU 2007 – 2009
De totale FoU-utgiftene i Norge var på nesten 42 milliarder kroner i 2009. Det
innebærer en økning i de totale FoU-utgiftene på 4,5 milliarder kroner fra 2007. Dette gir en gjennomsnittlig årlig realvekst for totale FoU-utgifter fra 2007 til 2009 på 2,0 prosent.
Rapporteringen av bioteknologisk FoU for 2009 viste at FoU-utgifter til bioteknologi totalt for alle de tre sektorene utgjorde 2,9 milliarder kroner. Dette innebærer en vekst på nærmere 400 millioner kroner fra 2007, eller en gjennomsnittlig årlig realvekst på 2,6 prosent, se tabell 2.1. Veksten i utgifter til bioteknologisk FoU i 2009 var dermed litt høyere enn veksten i totale FoU-utgifter i perioden.
Veksten i bioteknologisk FoU fra 2007 til 2009 på 2,6 prosent i gjennomsnittlig årlig realvekst var litt lavere enn tilsvarende vekst for perioden 2005–2007 på 3 prosent.
Veksten i bioteknologisk FoU fra 2003 til 2005 var på hele 38 prosent, noe som særlig skyldtes en sterk økning i bioteknologisk FoU i næringslivet.
Tabell 2.1
Totale FoU-utgifter og totale FoU-utgifter innenfor bioteknologi etter sektor og hovedfinansieringskilde i 2009. Mill. kr, andel i prosent og gjennomsnittlig årlig realvekst 2007–2009 i prosent, basert på faste 2000-priser.
Kilde: NIFU/SSB
1 Basert på de særskilte kartleggingene av bioteknologisk FoU. Helseforetak med universitetssykehusfunksjoner inngår i UoH-sektoren, mens øvrige helseforetak inngår i instituttsektoren.
2 Basert på FoU-statistikken for næringslivet, utarbeidet av SSB. For fordeling av næringslivets bioteknologi på finansieringskilder har vi brukt samme andeler som for total FoU.
3 Omfatter finansiering fra næringsliv og andre private nasjonale kilder samt finansiering fra utlandet.
4 I tabellen (parentesene) er realveksten korrigert for flyttingen av Uni Research (tidligere UNIFOB) fra UoH-sektoren til instituttsektoren fra 2007 til 2009 for bioteknologisk FoU og for total FoU.
Tabell 2.1 viser at utviklingen innenfor bioteknologisk FoU har vært forskjellig i de ulike sektorene. I UoH-sektoren økte FoU-utgiftene innenfor bioteknologi fra 1170 millioner kroner i 2007 til 1326 millioner kroner i 2009, det vil si totalt over 150 millioner kroner. Dette gir en årlig realvekst på 1,7 prosent for denne toårsperioden.
Veksten i FoU-utgiftene innenfor bioteknologi i instituttsektoren har vært betydelig høyere. I perioden 2007–2009 økte FoU-utgiftene innenfor bioteknologi fra 325 til 495 millioner kroner, som tilsvarer en gjennomsnittlig årlig realvekst på nesten 18 prosent. Fordelingen av veksten mellom de to sektorene er imidlertid påvirket av ny sektortilhørighet for Uni Research (tidligere UNIFOB) som inntil 2009 var knyttet til UoH-sektoren, men som i 2009 regnes til instituttsektoren. Korrigert for denne endringen ville gjennomsnittlig årlig realvekst for UoH-sektoren vært på 4,5 prosent, tilsvarende veksten i totale FoU-utgifter i sektoren på 4,4 prosent. I Instituttsektoren ville veksten vært på 10,1 prosent. Dette er fortsatt høyere enn veksten for
instituttsektoren totalt på 4,0 prosent.
I næringslivet har det vært en absolutt vekst i FoU-utgifter til bioteknologi på om lag 60 millioner kroner, noe som gir en gjennomsnittlig årlig realnedgang på -1,8 prosent i perioden 2007–2009. Næringslivet har dermed fra 2007 til 2009 hatt en sterkere nedgang i driftsutgiftene til bioteknologisk FoU enn for totale FoU-utgifter.
Nedgangen i næringslivets FoU-utgifter var på -0,2 prosent i årlig gjennomsnitt.
Tabell 2.2 viser fordelingen av de totale FoU-utgifter og FoU-utgifter til bioteknologi i UoH-sektoren, instituttsektoren og næringslivet i 2007 og 2009. Det fremgår av
Finansiering
UoH- sektoren1
Institutt- sektoren1
Nærings-
livet2 Totalt %
Total FoU 13 420 10 262 18 202 41 885 100
Offentlig finansiert 12 042 6 632 754 19 428 46
Privat finansiert3 1 378 3 631 17 448 22 457 54
Bioteknologisk FoU 1 326 495 1 066 2 886 100
Offentlig finansiert 1 191 353 44 1 587 55
Privat finansiert3 135 143 1 021 1 299 45
Andel bioteknologi
av total FoU (%) 9,9 4,8 5,9 6,9 -
Gj.sn.lig årlig realvekst 2007-2009 (%)4
Total FoU 2,2 (4,4) 6,0 (4,0) -0,2 2,0
Bioteknologisk FoU 1,7 (4,5) 17,7 (10,1) -1,8 2,6
tabellen at den totale andelen bioteknologisk FoU er stabil. Det var en svak økning i andelen bioteknologisk FoU fra 6,7 til 6,9 prosent fra 2007 til 2009. FoU-utgifter innenfor bioteknologi i prosent av de totale FoU-utgifter var høyest i UoH-sektoren med 10 prosent i 2009, hvor også helseforetak med universitetssykehus-funksjoner inngår. Andelen i UoH-sektoren var den samme som i 2007. De tilsvarende andelene i instituttsektoren og næringslivet var på henholdsvis 5 og 6 prosent i 2009, dvs.
samme andel for næringslivet og en noe høyere andel for instituttsektoren (5 prosent) i forhold til 2007.
Tabell 2.2
Totale FoU-utgifter og utgifter til bioteknologisk FoU i UoH-sektoren, instituttsektoren og næringslivet i 2007 og 2009. Mill. kr og andel i prosent.
Kilde: NIFU/SSB
1 Basert på de særskilte kartleggingene av bioteknologisk FoU.
2 Utgifter til bioteknologisk FoU i 2007 er revidert.
3 Driftsutgifter til FoU. Basert på FoU-statistikken for næringslivet, utarbeidet av SSB.
2.2.2 Finansieringskilder
I 2009 var 54 prosent av de totale FoU-utgiftene i Norge privat finansiert, det vil si at de var finansiert fra næringslivet, andre private nasjonale kilder, samt fra utlandet, se tabell 2.1 foran. Denne andelen var noe høyere i 2007 (56 prosent). De øvrige 46 prosentene var finansiert av offentlige kilder, tilsvarende andel i 2007 var 44 prosent.
I offentlige kilder inngår basisfinansiering, finansiering fra departementer og underliggende enheter, fylker, kommuner og fra Norges forskningsråd.
Utgifter til bioteknologisk FoU hadde en høyere andel offentlig finansiering enn for totale FoU-utgifter. Offentlig finansiering lå med 55 prosent hele 9 prosentpoeng høyere enn fordelingen av totale FoU-utgifter. Tilsvarende var andelen privat finansiering lavere med 45 prosent innenfor bioteknologisk FoU. Også i 2007 var andelen offentlig finansiering høyere innenfor bioteknologisk enn for total FoU, men forskjellene var mindre enn i 2009. I 2007 var andelen offentlig finansiering 49 prosent for bioteknologisk FoU og 44 prosent for totale FoU-utgifter.
Dersom vi ser nærmere på FoU-utgiftene til bioteknologisk FoU i de to sektorene som dekkes av kartleggingen, UoH-sektoren og instituttsektoren, utgjorde disse 1,8 milliarder kroner i 2009. Dette innebærer en vekst fra 2007 i de to sektorene på til sammen 326 millioner kroner. Fra 2005 til 2007 var veksten 315 millioner kroner, altså omtrent som i siste toårsperiode.
Sektor
Totale FoU- utgifter 2007
Totale FoU- utgifter
2009
Utgifter til biotek- nologisk FoU 20072
Utgifter til biotek- nologisk FoU 2009
Andel biotek- nologisk FoU av totale FoU-
utgifter 2007
Andel biotek- nologisk FoU av totale FoU-
utgifter 2009
UoH-sektoren1 11 723 13 420 1 170 1 326 10 % 10 %
Instituttsektoren1 8 310 10 262 325 495 4 % 5 %
Næringslivet3 17 382 18 202 1 003 1 066 6 % 6 %
Totalt 37 415 41 885 2 497 2 886 7 % 7 %
73 prosent av FoU-utgiftene innenfor bioteknologi var knyttet til miljøer i UoH- sektoren (inkludert helseforetak med universitetssykehusfunksjoner) i 2009, mens resten ble anvendt ved miljøer i instituttsektoren. I 2007 var andelen i UoH-sektoren noe høyere (79 prosent), mens andelen i instituttsektoren var tilsvarende lavere (21 prosent). I kapittel 3 skal vi gi en mer detaljert omtale av de to sektorene.
Tabell 2.3
FoU-utgifter1 innenfor bioteknologi i UoH-sektoren og instituttsektoren etter finansieringskilde i 2003- 2009. Mill. kr og andel i prosent.
Kilde: NIFU
1 Omfatter ikke næringslivets bedrifter.
2 2007-tallene er revidert. Øremerket finansiering av FoU via regionale samarbeidsorgan eller regionale helseforetak inngår i 2009 under grunnbudsjett/grunnbevilgning. I 2007 var disse midlene klassifisert under Departementer mm. I denne tabellen er dette endret i 2007 i henhold til fordelingen for 2009.
I tabell 2.3 er FoU-utgiftene innenfor bioteknologi i UoH-sektoren og instituttsektoren nærmere fordelt på finansieringskilder. Over tid ser vi at andelen finansiering over grunnbudsjettene/grunnbevilgningen øker, mens andelen finansiert av Norges forskningsråd går ned. Til sammen 85 prosent av bioteknologisk FoU i disse sektorene ble finansiert fra offentlige kilder i 2009. Den tilsvarende andelen i 2007 var på 80 prosent, i 2005 81 prosent og i 2003 73 prosent.
I absolutte tall var det grunnbudsjett/grunnbevilgning som med 940 millioner kroner av totalt 1,8 milliarder kroner var den viktigste finansieringskilden innenfor
bioteknologisk FoU i UoH- og instituttsektoren i 2009. Det var også denne
finansieringskilden som økte mest, med om lag 260 millioner kroner fra 2007 til 2009.
Øremerket finansiering av FoU via regionale samarbeidsorgan eller regionale helseforetak er i tabellen plassert under grunnbudsjett/grunnbevilgning både i 2007 og 2009. Økningen i finansieringen fra departementer og underliggende enheter var nest høyest fra 2007 til 2009 med 66 millioner kroner.
Finansieringen fra Norges forskningsråd har økt fra 411 til 437 millioner kroner fra 2007 til 2009, men Forskningsrådet andel av finansieringen av bioteknologisk FoU
Mill. kr % Mill. kr % Mill. kr % Mill. kr % Grunnbudsjett (UoH-sektor)
Grunnbevilgning, dep.
(instituttsektor) 288 34 461 39 682 46 940 52
Departementer, fylker, kommuner,
offentlige fond 44 5 80 7 99 7 166 9
Norges forskningsråd 286 34 416 35 411 27 437 24
Næringslivet 56 7 64 5 93 6 109 6
Utlandet (ekskl. EU) 7 1 20 2 24 2 34 2
EU 47 6 41 4 58 4 51 3
Andre kilder (private fond og gaver,
egne inntekter) 105 13 98 8 128 9 85 5
Totalt 832 100 1 179 100 1 495 100 1 821 100
Finansiering
2003 2005 2007'2 2009
har sunket fra 27 til 24 prosent i perioden. I tidligere kartlegginger var forskningsrådets finansieringsandel om lag like høy som finansiering over grunnbudsjett/grunnbevilgning.
Finansieringen fra næringslivet og utlandet (eksklusive EU) var på samme nivå i 2009 som i 2007, henholdsvis 6 og 2 prosent av de totale FoU-utgiftene innenfor bioteknologi i UoH-sektoren og instituttsektoren. For finansieringen fra EU-
kommisjonen har det vært en liten nedgang fra 4 til 3 prosent i perioden 2007–2009, mens nedgangen i andre kilder (private fond og gaver, egne inntekter) har vært noe større; fra 9 prosent i 2007 til 5 prosent i 2009.
2.2.3 Forskningsrådets bioteknologiområder
Tabell 2.4 og figur 2.3 viser FoU-utgifter til bioteknologi i UoH-sektoren og instituttsektoren på relevante områder innenfor bioteknologi definert av Norges forskningsråd. Human medisin og biofarmasi var det klart største området i 2009 med 916 millioner kroner. Dette utgjør 50 prosent av de totale FoU-utgiftene innenfor bioteknologi samlet sett for de to sektorene. Denne andelen er betydelig høyere for UoH-sektoren (61 prosent) sammenlignet med instituttsektoren (21 prosent).
Figur 2.3 FoU-utgifter1 innenfor bioteknologi i 2009 etter hovedområde. Andel i prosent.
1 Omfatter ikke næringslivets bedrifter som hadde FoU-utgifter på 1066 mill. kr til bioteknologi i 2009.
2 Omfatter følgende 8 områder: 1) veterinær biomedisin og biofarmasi, 2) landbruks bioteknologi, 3) miljø-, økologi og overvåkningsbioteknologi, 4) systembiologi, 5) bionanoteknologi, 8) syntetisk biologi, 7) etikk og 8) andre fag eller skjæringsfelt.
Kilde: NIFU
De to sektorene har også en ulik fordeling av FoU-utgiftene på andre
bioteknologiområder. Dette gjelder særlig områdene næringsmiddelbioteknologi, marin bioteknologi og miljø-, økologi og overvåkningsbioteknologi. Det vises også her til kapittel 3 for en nærmere beskrivelse av de to sektorene.
Tre nye områder dekkes av kartleggingen for 2009; systembiologi, bionanoteknologi og syntetisk biologi. Dette er foreløpig små områder innenfor bioteknologisk FoU med til sammen 42 millioner kroner i 2009.4
Tabell 2.4
FoU-utgifter1 innenfor bioteknologi i 2003-2009 etter område. Mill. kr og andel i prosent.
Kilde: NIFU
1 Omfatter ikke næringslivets bedrifter som hadde FoU-utgifter på 1066 mill. kr til bioteknologi i 2009. 2007-tallene er revidert.
Det har vært en sterk vekst i utgiftene innen human medisin og biofarmasi fra 2007 til 2009. I 2007 utgjorde utgiftene innen dette området 547 millioner kroner eller 37 prosent av de totale FoU-utgiftene innenfor bioteknologisk FoU. Fra 2007 til 2009 økte utgiftene med 369 millioner kroner, som er den største økningen i absolutte tall.
Denne økningen skyldes i hovedsak at Oslo universitetssykehus i 2009 rapporterte samlet at all bioteknologisk FoU-virksomhet befinner seg innenfor human medisin og biofarmasi. I undersøkelsen for 2007 fikk vi svar fra 21 avdelinger tilknyttet Oslo Universitetssykehus. Det største området for denne gruppen i 2007 var basale biofag. Basale biofag har dermed hatt en reduksjon fra 403 til 188 millioner kroner fra 2007 til 2009.
I kartleggingen bes enhetene også om å oppgi hvor mye av bioteknologien som kan karakteriseres som genteknologi. I 2009 utgjorde denne andelen i gjennomsnitt 34 prosent i UoH-sektoren og instituttsektoren ved enheter som besvarte spørreskjema.
Andelen er noe høyere i instituttsektoren enn i UoH-sektoren i 2009, men totalt for de
4 Spørreskjema til nøkkeltallinstituttene ble sendt ut før Forskningsrådet besluttet å ta inn de nye områdene, slik at disse enhetene kun har fordelt sin virksomhet på de opprinnelige bioteknologiske områdene.
Mill. kr % Mill. kr % Mill. kr % Mill. kr %
Human medisin og biofarmasi 289 35 443 38 547 37 916 50
Veterinær biomedisin og biofarmasi 28 3 40 3 33 2 47 3
Landbruks bioteknologi 38 5 63 5 57 4 81 4
Marin bioteknologi 144 17 160 14 152 10 214 12
Næringsmiddelbioteknologi 66 8 83 7 115 8 126 7
Miljø-, økologi og overvåkningsbioteknologi 22 3 26 2 70 5 79 4
Basale biofag 147 18 248 21 403 27 188 10
Bioinformatikk 46 5 71 6 89 6 101 6
Systembiologi - - - 14 1
Bionanoteknologi - - - 21 1
Syntetisk biologi - - - 7 0
Etikk 2 0 4 0 2 0 5 0
Andre fag eller skjæringsfelt 37 4 39 3 26 2 22 1
Ufordelt 13 2 4 0 0 0 0 0
Totalt 832 100 1 179 100 1 494 100 1 821 100
Område
2003 2005 2007 2009
to sektorene var andelen på samme nivå som i kartleggingen for 2007. I absolutte beløp rapporteres det om en økning i utgifter til genteknologi fra 510 til 610 millioner kroner i perioden.
Fra næringslivets FoU-statistikk for 2009 vet vi at litt over halvparten av sektorens driftsutgifter til FoU innenfor bioteknologi på 1066 millioner kroner ble brukt i industrien. De største næringene her var farmasøytisk industri, næringsmiddel- og drikkevareindustri samt petroleums-, kullvare- og kjemisk industri. I tillegg var fiske, fangst og akvakultur en næring med mye bioteknologisk FoU. Om lag en tredjedel av FoU-utgiftene til bioteknologi i næringslivet var knyttet til tjenesteytende næringer. Totalt utgjorde bioteknologisk FoU 6,2 prosent av driftsutgiftene til FoU i næringslivet i 2009. Dette er nøyaktig samme andel som i 2007.
2.2.4 Regional fordeling
Figur 2.4 viser at Østlandet har en dominerende posisjon innenfor bioteknologisk FoU med nesten 2/3 av utgiftene. Det er også Østlandet som har hatt den største økningen i utgifter til bioteknologisk forskning fra 2007 til 2009 i absolutte tall; en økning på 147 millioner kroner. Østlandet hadde også størst absolutt økning for perioden 2005-2007. Det er helseforetak med universitetssykehusfunksjoner som har hatt den største veksten her fra 2007 til 2009. Det er allikevel Nord-Norge som har hatt størst prosentvis økning fra 2007 til 2009 med 71 prosent. Trøndelag har hatt den laveste veksten i ressursinnsatsen innenfor bioteknologisk FoU (11 prosent).
I instituttsektoren var det Vestlandet som hadde den største veksten i utgifter til bioteknologisk FoU både absolutt og relativt. Endringen av klassifisering av Uni Research fra UoH-sektor til instituttsektoren fra 2007 til 2009 er avgjørende her. I UoH-sektoren hadde både Nord-Norge og Østlandsområdet en absolutt vekst på nærmere 90 millioner kroner, den relative veksten var dermed mye høyere i Nord- Norge. Det var miljøer ved Universitetet i Tromsø som stod for denne veksten.
Figur 2.4 FoU-utgifter1 innenfor bioteknologi i 2003-20092 etter region. Mill. kr.
1 Omfatter ikke næringslivets bedrifter.
2 For 2009 omfatter Nord-Norge også Svalbard.
Kilde: NIFU
2.2.5 Næringsrelevans
I den ordinære FoU-statistikken ble det på oppfordring fra Norges forskningsråd tatt inn spørsmål om næringsrelevans i 2009. Enhetene i UoH-sektoren og forsknings- instituttene i instituttsektoren ble bedt om å anslå hvor stor andel av samlet FoU- virksomhet som hadde næringsrelevans, dvs. FoU som var rettet mot et faktisk eller potensielt behov i næringslivet. I tillegg ble enhetene bedt om å oppgi nærings- relevans innenfor temaområder og teknologiområder, herunder også bioteknologi.
Tabell 2.5
FoU-utgifter med næringsrelevans innenfor bioteknologi i 2009 etter sektor, andel næringsrelevans og antall enheter med næringsrelevans. Andel næringsrelevans av total FoU.
Kilde: NIFU
Total FoU FoU-utgifter knyttet til Andel Andel
næringsrelevans nærings- nærings-
Mill. kr relevans relevans
UoH-sektoren 802 60 % 19 %
Instituttsektoren 295 60 % 51 %
Totalt 1 097 60 % 33 %
Sektor
Bioteknologisk FoU
Tabell 2.5 viser at andelen næringsrelevans innenfor bioteknologisk FoU var 60 prosent i 2009. Andelen var den samme i UoH- og instituttsektoren. Dette er langt høyere enn tilsvarende andel næringsrelevans av total FoU som var på 33 prosent.
Det er særlig næringsrelevansen i UoH-sektoren som er høy innenfor bioteknologi med 60 prosent mot 19 prosent næringsrelevans i sektoren totalt.
I næringslivets FoU-undersøkelse ble disse spørsmålene ikke stilt, her må hele virksomheten kunne karakteriseres som næringsrelevant.
2.2.6 Internasjonale sammenligninger av bioteknologisk FoU
Som nevnt innledningsvis er det kun et fåtall av OECD-landene som gjennomfører egne undersøkelser av bioteknologisk FoU i offentlig sektor og i UoH-sektoren på samme måte som man har gjort det i Norge siden 2003. Internasjonalt er det mange flere land som har gjennomført egne kartlegginger i næringslivet. Dette har ikke blitt gjort i Norge. I internasjonale sammenligninger av bioteknologisk FoU i næringslivet brukes data fra den nasjonale FoU-statistikken. Når man f.eks. ser på omfanget av bioteknologiske bedrifter brukes det for Norge – og en rekke andre land – data over bedrifter som rapporterer at de utfører bioteknologisk FoU. Sist tilgjengelig statistikk fra OECD viste at man i Norge hadde 173 bioteknologiske FoU bedrifter.5
Tilsvarende tall for Sverige og Finland var henholdsvis 113 og 141 bedrifter.
Bioteknologisk FoU som andel av totale FoU-utgifter i foretakssektoren, utgjorde 7 prosent i Norge, 5 prosent i Sverige og 3 prosent i Finland. Foretakssektoren i Norge består av næringslivet samt næringslivsrettet del av instituttsektoren.
OECD har kun data over bioteknologisk FoU i offentlig sektor fra et fåtall land.
Offentlig sektor består av offentlig rettet del av instituttsektoren, samt UoH-sektoren.
Blant landene som rapporterer denne typen data har Korea, med nesten 19 prosent bioteknologisk FoU i offentlig sektor, den høyeste andelen. Deretter følger Spania med nærmere 15 prosent. Norge, Canada og Polen har mellom 6 og 8 prosent bioteknologisk FoU av total FoU i offentlig sektor. OECD-statistikken inneholder også opplysninger om bioteknologisk FoU i offentlig sektor som andel av totale utgifter til bioteknologi i disse landene. Polen har med 85 prosent den høyeste andelen bioteknologi i offentlig sektor, etterfulgt av Spania med 68 prosent, Korea med 61 prosent, Tsjekkia med 49 prosent og Norge med 47 prosent.
5 OECD Biotechnology Statistics 2009: 15.
3 Bioteknologisk FoU etter sektor
Dette kapittelet fokuserer på de to forskningsutførende sektorene som inngår i bioteknologikartleggingen. I hovedsak konsentrerer vi oss om 2009, men vi foretar også noen sammenligninger med tidligere kartlegginger for årene 2003, 2005 og 2007.
3.1 Universitets- og høgskolesektoren
Samlet sett rapporterte 68 institutter/avdelinger om FoU-aktivitet innenfor bioteknologi ved norske læresteder og helseforetak med universitetssykehus- funksjoner i 2009, se tabell 3.1. Forskningen innenfor bioteknologi var dermed spredd på en del færre enheter enn i 2007, hvor det inngikk 110 enheter i kartleggingen. Nedgangen i antall enheter i undersøkelsen er imidlertid ikke ensbetydende med at færre miljøer hadde bioteknologisk virksomhet i 2009 sammenlignet med 2007.
Tabell 3.1
Antall enheter med bioteknologisk FoU i 2009 etter lærested og andel av FoU-utgifter til bioteknologi som ble utført ved enhetene.
Kilde: NIFU
1 Gruppen “Øvrige læresteder” omfatter Norges veterinærhøgskole, Universitetet i Stavanger og UNIS (Svalbard).
2 Omfatter helseforetak med universitetssykehusfunksjoner.
Det har for det første vært en endring i rapporteringsrutinene ved helseforetakene med universitetssykehusfunksjoner i 2009. Tidligere ble spørreskjemaet besvart på klinikknivå, mens det nå rapporteres per helseforetak. I 2007 inngikk 32 enheter blant helseforetak med universitetssykehusfunksjoner i kartleggingen, mens det i 2009 ble levert skjema på helseforetaksnivå for 6 av totalt 9 helseforetak med universitets- sykehusfunksjoner. Den største endringen er at Oslo universitetssykehus har svart samlet i 2009 og levert ett spørreskjema for virksomheten. I kartleggingen for 2007 inngikk separate svar fra 21 avdelinger tilknyttet Oslo universitetssykehus.
Videre er det fire læresteder som i 2007 rapporterte bioteknologisk FoU som ikke har besvart spørreskjemaet i 2009. Disse lærestedene er Det teologiske
menighetsfakultetet, Universitetet i Agder, Høgskolen i Østfold og Høgskolen i Sør- Trøndelag. Av nye enheter har Universitetssenteret på Svalbard (UNIS) rapportert bioteknologisk FoU i 2009.
Andel bioteknologi av total FoU UiO UiB NTNU UiTø UMB
Øvrige lære- steder1
Statlige høg- skoler
Helse-
foretak2 Totalt Totalt
60 prosent eller mer 3 1 1 2 1 1 0 0 9 13 %
20-59 prosent 2 6 2 1 2 3 5 1 22 32 %
Under 20 prosent 7 5 8 4 2 1 5 5 37 54 %
Antall inst./avd. med
bioteknologisk FoU 12 12 11 7 5 5 10 6 68 100 %
Når det gjelder Universitetet i Bergen har det vært en nedgang i antall enheter som har rapportert bioteknologisk FoU i 2009. Dette skyldes først og fremst at enheter tilknyttet Uni Research fra og med FoU-statistikken for 2009 har endret
sektortilhørighet; fra UoH-sektoren til instituttsektoren.
I tabell 3.1 presenteres enhetene med bioteknologisk FoU etter andel bioteknologi av total FoU ved enheten i 2009; enheter som har hatt 60 prosent eller mer
bioteknologisk FoU i prosent av de totale FoU-utgiftene, enheter som har hatt en tilsvarende andel mellom 20 og 59 prosent, og enheter som har hatt en andel under 20 prosent. Over halvparten (54 prosent) av enhetene har hatt en andel under 20 prosent, mens 13 prosent har hatt en andel som er minst 60 prosent. Ved
Universitetet i Bergen og de statlige høgskolene har halvparten av enhetene hatt en andel mellom 20 og 59 prosent. Vi ser at det er ingen enheter ved de statlige
høgskolene eller helseforetakene som har hatt en andel på 60 prosent eller mer.
Universitetet i Tromsø hadde den høyeste andelen bioteknologisk FoU i prosent av totale FoU-utgifter (42 prosent), se tabell 3.2. Andelen bioteknologisk FoU var også høy ved “øvrige læresteder” med 37 prosent. Øvrige læresteder omfatter Norges veterinærhøgskole, Universitetet i Stavanger og UNIS. Universitetet i Stavanger har en betydelig satsing på life science, blant annet innenfor Forskningsrådets FUGE- program (Funksjonell genomforskning). Grunnen til at de likevel ikke kan fremstilles som egen enhet i denne rapporten er at det er for få enheter som inngår i
statistikkgrunnlaget. Universitetet i Oslo hadde den nest største andelen (34 prosent), mens Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet hadde den laveste andelen (19 prosent).
Tabell 3.2
Utgifter til bioteknologisk FoU i UoH-sektoren etter lærested og hovedfinansieringskilde i 2009. Totale FoU-utgifter ved instituttene som har bioteknologisk FoU-virksomhet og andel bioteknologi av total FoU.
Mill. kr, prosent og antall institutter/avdelinger.
Kilde: NIFU
1 Gruppen “Øvrige læresteder” omfatter Norges veterinærhøgskole, Universitetet i Stavanger og UNIS (Svalbard).
2 Omfatter helseforetak med universitetssykehusfunksjoner.
UiO UiB NTNU UiTø UMB Øvrige Statl. Helse- Totalt lære- høg- foretak2
FoU-utgifter steder1 skoler
Totale FoU-utgifter 870 570 524 331 323 194 190 2 005 5 008
Herav bioteknologisk FoU 296 115 98 138 79 72 40 489 1 326
Herav
· grunnbudsjett 191 69 41 88 45 30 37 388 888
· ekstern finansiering 105 46 57 50 34 43 3 101 438
% bioteknologi av total FoU 34 20 19 42 24 37 21 24 26
Antall inst./avd. med bioteknologisk
FoU 12 12 11 7 5 5 10 6 68
Vi ser av tabell 3.2 at 1,3 milliarder kroner utgjorde de totale FoU-utgiftene innenfor bioteknologi i UoH-sektoren i 2009. Av dette ble 67 prosent finansiert over
lærestedenes basisbevilgninger,6 mens de øvrige 33 prosent ble finansiert fra eksterne finansieringskilder. Dette er samme fordeling som for UoH-sektoren totalt.
Tidligere har bioteknologisk FoU hatt en høyere andel ekstern finansiering enn UoH- sektoren totalt.
I 2009 har dermed en mindre andel av FoU-utgiftene innenfor bioteknologi kommet fra eksterne finansieringskilder sammenlignet både med 2007 og 2005. Midlene som er øremerket finansiering til FoU via regionale samarbeidsorgan eller regionale helseforetak ble regnet som eksterne midler i 2007, men inngår i 2009 under grunnbudsjett. Dersom vi omklassifiserer de øremerkede midlene til
grunnbudsjettmidler også i 2007, ville andelen grunnbudsjettmidler vært 45 prosent. I 2005 var andelen grunnbudsjettmidler 54 prosent. Andelen ekstern finansiering er likevel lavere i 2009 enn i de foregående årene.
3.1.1 Finansieringskilder
Dersom vi ser nærmere på de enkelte finansieringskildene til bioteknologisk FoU i UoH-sektoren, viser tabell 3.3 nedenfor at ble det rapportert om 280 millioner kroner eller 21 prosent finansiert av Norges forskningsråd. Dette er en lavere andel enn i 2007 (26 prosent), men noe høyere enn andelen forskningsrådsfinansiering for hele UoH-sektoren som var på 18 prosent. I 2009 var andelen forskningsrådsfinansiering av bioteknologisk FoU høyest ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) (37 prosent) og Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) (35 prosent), og helt ubetydelig ved de statlige høgskolene samlet sett (1 prosent). Finansiering av bioteknologisk FoU over grunnbudsjett utgjorde 67 prosent i 2009. Den tilsvarende andelen var markert lavere i 2007 med 56 prosent. Da er øremerket finansiering av FoU via regionale samarbeidsorgan eller regionale helseforetak karakterisert som grunnbudsjett begge år. 88 prosent av FoU-utgiftene til bioteknologi i sektoren var finansiert over grunnbudsjettene eller Forskningsrådet i 2009. Den tilsvarende andelen i 2007 var 80 prosent.
Vi ser av tabell 3.3 at næringslivet har en ganske liten rolle i finansieringen av bioteknologisk forskning i UoH-sektoren. Dette gjelder også finanseringen fra departementer mm. og EU. Disse tre kildene stod hver for om lag 2 prosent av utgiftene til bioteknologisk FoU. Andre kilder utgjorde 6 prosent i 2009.7
Fra 2007 til 2009 økte FoU-utgiftene innenfor bioteknologi i UoH-sektoren med 156 millioner kroner, noe som utgjør en gjennomsnittlig årlig realvekst på 1,7 prosent.
6 Grunnbudsjett er institusjonenes basisbevilgning fra Kunnskapsdepartementet. I grunnbudsjettet inngår også finansiering fra Helse- og omsorgsdepartementet knyttet til forskning ved helseforetak med universitetssykehusfunksjoner, samt øremerket finansiering av FoU via regionale samarbeidsorgan eller regionale helseforetak.
7 Andre kilder omfatter medisinske fond, universitets-/høgskolefond, egne inntekter, andre private fond og gaver.
