• No results found

Tekstur i plogsjiktet

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Tekstur i plogsjiktet"

Copied!
2
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

VOL 2 - NR. 12 - FEBRUAR 2016

Tekstur i plogsjiktet

Åge Nyborg og Hilde Olsen [email protected]

Jordas tekstur er den prosentvise fordelingen av partikkelstørrelsene sand, silt og leir.

Tekstur deles inn i klasser som hver har et betegnende navn. Trekantdiagrammet neden- for viser hvordan teksturklassene er inndelt.

Teksturens betydning

Ved jordsmonnkartlegging er tekstur et viktig krite­

rium for inndeling i jordtyper. Teksturen har stor betydning for jordas agronomiske egenskaper, og er også viktig for risikovurderinger av jordpakking, erosjon og utvasking av plantevernmidler og andre stoffer.

Partikkelstørrelsene

Jordteksturen omfatter kun finstoffpartiklene sand, silt og leir, som er beskrevet på neste side. Jorda inneholder også større partikler som grus, stein og blokk. Tabell 1 viser definisjonene av partikkelstør­

relse/kornstørrelse. Figur 1 viser de ulike tekstur­

klassene.

Kartlegging av teksturgrupper

Under jordsmonnkartlegging deles teksturen i plog sjiktet i 10 klasser, som vist i tabell 2. Dersom innholdet av organisk materiale er over 20 prosent, brukes betegnelsen ”organisk jord”. I kartlaget Teksturgrupper i plogsjiktet vises den dominerende teksturgruppen i plog sjiktet for hver kartfigur.

Teksturklassene er slått sammen og kartet viser

”aggregert klasse”. Kartet Teksturgrupper i plog sjiktet kan for eksempel brukes til valg av vekster og gjød­

selplanlegging. Figur 1: Framstilling av teksturklassene i trekantdiagram, etter Sveistrup og Njøs, 1984

Betegnelse Kornstørrelse

Grus 60 – 2 mm

Grov sand 2 – 0,6 mm Middels sand 0,6 – 0,2 mm Fin sand 0,2 – 0,06 mm

Silt 0,06 – 0,002 mm

Leire < 0,002 mm Tabell 1. Kornstørrelse

(2)

NIBIO POP 2(12)2016 ISBN 978-82-17-01554-3 ISSN 2464-1170 Forsidefoto: Hilde Olsen

Fagredaktør: Siri Svendgård-Stokke Ansvarlig redaktør: Nils Vagstad

nibio.no

2

NIBIO POP

2(12) TEKSTUR I PLOGSJIKTET

Leir er den minste partikkelstørrelsen. Jo høyere leir­

innholdet i jorda er, jo mer plastisk og formelig blir den. Fuktig leirjord kan klemmes til et bånd ved å presse den mellom tommel og pekefinger. Leirene har stor kapasitet til å lagre vann, men en stor del av vannet sitter i og mellom leirmineralene og er ikke tilgjengelig for plantene. De letteste leirene kan være utsatt for pakking, mens de stiveste leirene blir til harde klumper hvis de jordarbeides i for tørr tilstand.

Silt er den nest minste partikkelstørrelsen, også kalt mjæle eller kvabb lokalt. Siltig lettleire og siltig mellomleire inneholder over 50 % silt, men egen­

skapene til leirpartiklene dominerer i disse klassene.

Siltjord har også bra kapasitet til å lagre vann, men silten holder ikke så godt på vannet som det leira gjør. En kan derfor riste vannet ut av fuktig siltjord.

Siltjord kan være utsatt for både pakking og erosjon.

Sand er den største partikkelstørrelsen blant fin­

stoffpartiklene. Den deles inn i fin, middels og grov sand. Teksturgruppen sand deles inn i finsand, mellomsand og grovsand, etter hvor stor andel det er av de forskjellige sandstørrelsene. Sand har liten kapasitet til å lagre vann.

Kartet Teksturgrupper i plogsjiktet viser de aggregerte klassene for tekstur i plogsjikt. På Kilden kan du finne hvilken av teksturklassene (i tabell 2) som er registrert ved å klikke på en enkelt kartfigur. Siden kun den dominerende teksturen i hver kartfigur vises, kan også jord med annen tekstur forekomme på arealet. Teksturen i jorda under kan være forskjellig fra plogsjiktet. Kilden / NIBIO

Teksturklasse A g g rege r t

klasse 0 Grusholdig mellomsand og -grovsand,

grusrik mellomsand, -grovsand og -siltig mellomsand, grusrik siltig grovsand og grus

Sand

1 Mellomsand og grovsand Sand

2 Finsand Sand

3 Siltig mellomsand og -grovsand, grus- holdig siltig finsand, grusholdig sil- tig mellomsand og grusholdig siltig grovsand

Siltig sand

4 Siltig finsand Siltig sand

5 Silt og sandig silt Silt

6 Siltig lettleire Lettleirer

7 Lettleire, sandig lettleire, grusholdig sil-

tig lettleire, -lettleire og -sandig lettleire Lettleirer 8 Siltig mellomleire, mellomleire og sandig

mellomleire Mellomleirer

og stive leirer 9 Stiv leire og svært stiv leire Mellomleirer

og stive leirer

T Organisk jord Organisk

Tabell 2. Oversikt over de ulike teksturklassene og aggregerte klasser.

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Ofte vil det også være vanskelig å vite akkurat hvor mye av underveisinvesteringene som er erstatning av utslitt utstyr og ikke gir grunnlag for effektforbedring

Resultatene viste også at fileter av laks med raskt vekst tåler mindre handtering (P &lt; 0,0001). Filetene av laksen som hadde fått Protein+ fôret tålte bedre handtering.

Hvis det var mange som var blitt syke av en miasmatisk sykdom, mente man at sykdommen kunne gå over til å bli smittsom i den forstand at den spredte seg fra menneske til

Ingen kunne forutse hvor viktig bilen kom til å bli i planleggingen, så planleggerne la til grunn at arealene mellom blok- kene skulle være områder for sosiale aktiviteter.. En

Bruk av tunge maskiner, spesielt når jorda ikke er laglig, fører også til pakkeskader under pløyelaget.. Mens skadene i plogsjiktet ofte kan utbedres over tid

Som eksempel har grusholdig jord mellom 20 og 50 prosent grus, grusrik jord har mellom 50 og 90 prosent grus mens jord med grusinnhold over 90 prosent får kun

Det ble ikke funnet signifikante effekter av hverken pakking eller jordløsning på jordtettheten i 30 cm dybde i forsøksperioden (fig 1a, b), men plog med sålebryteren så ut

Med ett unntak, kartfigur 1, er alle kartfigurene vurdert til å ha et innhold av organisk materiale i plogsjiktet på 3-6 % og tilhører derfor klassen Annen mineraljord..