• No results found

Melding for 1967 fra Det norske myrselskaps forsøksstasjon, Mære

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Melding for 1967 fra Det norske myrselskaps forsøksstasjon, Mære"

Copied!
3
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

MELDING FOR 1967 FRA DET NORSKE MYRSELSKAPS FORSØKSSTASJON, MÆRE

Areal og gjødsling.

Det dyrkede areal er nyttet og gjødslet slik den tabellariske over- sikt nedenfor viser:

Gjødsling pr. dekar

Vekst Areal

I

Kali- dekar Kali-

sulfat-

IKalkamm.-

super

super salpeter Bygg ... 85,0 50

Poteter • • o • • 0 0 0 I O 1,5 50 25

Gulrot ... 5,0 50 40

Kål, kålrot m.m. . ... 0,5 50 40

Eng ... 165,0 50 25

Eng til frøavl ... 2,5 50 25

Brakk ... 5,5

V ær og vekst.

Vinteren 1966/67 var stort sett mild. Det var flere perioder med regn både i januar, februar og mars. Det var lite snø gjennom hele vinteren. Det var også lite tele i jorda. Den 24. april hadde således telelaget en tykkelse på ca. 10 cm målt flere steder på forsøksstasjo- nen. Våronna kunne derfor ta til på et temmelig normalt tidspunkt, i slutten av april. Første sådato for bygg var den 7. mai.

Som nedenstående klimatabell viser, var vekstperioden mai-sept. i middel meget nær normalen både hva temperatur og nedbør angår.

En vil kunne merke seg at også denne sommer klimatisk sett har stor likhet med de nærmest foregående år hvor en har hatt tempera- turer over normalen både tidlig og sent i perioden, mens spesielt juli har hatt svikt i temperatur og oftest med stort nedbørsoverskudd i forhold til normalen.

Vårutviklingen var som allerede antydet, god. Enga kom hurtig i vekst og spireforholdene for korn og rotvekster var meget gode.

Vekstforholdene var gunstige i mai og i den første del av juni. Siste halvdel av juni og hele juli var imidlertid vekstforholdene mindre gode. Den gode ettersommeren gjorde likevel at korn- og rotvekst- avlingene ble relativt gode både kvantitativt og kvalitativt. Avlinga av enga ble middels god og det var vanskelige bergingsforhold. Po- tetavlingene ble noe ujevne dette år.

52

(2)

Temperatur og nedbør på Mære) mai-sept. 1967.

Temperatur C 0 Nedbør mm Antall

Måned dager Varme-

Middel

IA

vvik fra Sum !Avvik fra med sum normalen normalen regn

Mai ... 9,0

+

0,8 53 +15 13 279 Juni ... 11,5

+

0,1 40 +15 16 345 Juli ... 13,7 +1,7 109

+

40 23 425

August ... 13,4

+

0,3 86 +11 25 415 September .... 11,0

+

1,8 13 +64 16 330

Middel/sum Normalen

11,7 11,5

301 318

93 1794 1760

Forsøk.

Forsøksvirksomheten har vært av samme omfang som tidligere år.

Ved forsøksstasjonen er det forsøkshøstet 27 forsøk. Av lokale for- søk er det høstet 14. 2 forsøk i Nord-Norge måtte gå ut på grunn av overvintringsskader.

Jord og bygninger.

38 dekar tidligere grøftet myr er omgrøftet. I tilknytning til dette areal er det lagt ned en 5" betongrørledning for å skaffe sikkert av- løp. Denne avløpsledning er forsynt med samlekummer for hurtig å bli av med smeltevatn og overflatevatn etter store nedbørsmengder.

Nydyrkingsfeltet som ble påbegynt i 1965 er i år gjort ferdig. For- søksarbeidet på dette felt vil ta til neste år.

Når det gjelder forsøksstasjonens bygninger, er kornlåven av 1925 og redskapsbu av 1946 malt. På sistnevnte er også taket blitt smurt med asfaltmaling. Institusjonsbyggets kjeller er blitt ferdiginnredet med potetbinger og reoler og er dessuten malt i tak og på vegger.

Redskapsbua har fått ny kjørebru av trykkimpregnerte materialer.

I bestyrerbolig er satt inn nye vinduer i kjeller og endel av 2. etasje og bygningen er malt utvendig. Uthuset i Tuvbakken har fått tak m.v. reparert.

Gårdsveier og gårdsplass er påført en del grus. Ved institusjons- bygget er det planert og anlagt plener. Det er satt ned busk- og hekk- planter.

Maskiner og redskaper.

Det er anskaffet en brukt høypresse og kjøpt en Villmo handels- gjødselspreder. Vi har i året hatt atskillig trøbbel med våre traktorer og hatt kostbare reparasjoner, noe som til dels har sammenheng med at maskinene er noe for svake i forhold til den belastning de er ut- satt for.

53

(3)

Besøk m.m.

I april var Myrselskapets funksjonærer samlet på forsøksstasjonen til et orienterings- og rådslagningsmøte. I juli hadde forsøksstasjo- nen besøk av en gruppe studenter fra N.L.H. under ledelse av profes- sor E. Strand og høgskolelektorene Sundheim og Taksdal.

Forsøksstasjonen har ellers i sommerhalvåret hatt besøk av interes- serte myrdyrkere. Ofte er det egne myrdyrkingsproblemer som er foranledningen til besøket. Ved forsøksstasjonen setter vi stor pris også på disse besøk fordi det skaffer 03s kontakt med aktive og inter- esserte jordbrukere, og de gir oss gode informasjoner om problemer i det praktiske jordbruk.

Siden oktober har Innherred forsøksring kontor- og arbeidsplass i vårt nye kontorbygg. Vi har det håp at dette arrangement skal bli til nytte både for forsøksringen og forsøksstasjonen.

Forsøksstasjonens faste personale pr. 31/12.

Forsøksleder: Sivilagronom Nils Vikeland.

Forsøksassistent: Sivilagronom Rolf Celius.

Forsøkstekniker: Agronom Odd Furuseth.

Arbeidsformann : Agronom Trygve Christensen.

Mære, den 5. januar 1968

Nils Vikeland (sign.)

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Dette avbøtet for endel omfanget av de skader som det ellers ville ha blitt om kornet hadde vært mindre modent. Frostskadene ble naturligvis størst der åkeren var gått

Gjødsling med større mengder superfosfat tredjehvert år har vist seg' å gi like store avlinger i treårsperioden som tilsvarende gjødsling hvert år.. Utvasking

Nedbørsforholdene på ettersommeren og høsten ble etter hvert bare verre og gjorde skuronna meget vanskelig og fremfor alt langvarig.. På forsøks- stasjonen

Vi har riktignok lenge inn- sett nødvendigheten av undersøkelser på dette felt, men forsøkssta- sjonen har ikke hatt økonomiske muligheter til åta fatt på dette om-

Antallet av lokale eller spredte forsøk har også vært det samme som året før.. 15 lokale for-

Selv statistikere kan lære noe av boka, særlig hvordan dyktig formidling kan gjøre statistikk le å forstå.. Alle vinner når vi blir bedre til å utføre, kommunisere og

Aabel gleder seg like fullt til å komme hjem til Norge igjen for å ha praksis, det ungarske språket har bydd på utfordringer i møte med pasienter: – ungarsk er et veldig

normalen Sum normalen sum Mai ... Mai hadde så- ledes over det doble av normalen. Jorda tørket sent opp og det var.. vanskelig å komme ut på jordene med maskiner og