Ett år med sekstimersdag

(1)

Dag Olberg

Ett år med sekstimersdag

ved Tine Sentrallager Heimdal

Kommenterte frekvensfordelinger

(2)

(3)

Dag Olberg

Ett år med sekstimersdag

ved Tine Sentrallager Heimdal

Kommenterte frekvensfordelinger

Fafo-notat 2008:17

(4)

(5)

3

Innhold

Forord �� 5 1 Innledning �� 6 2 Arbeidsmiljø �� 10 3 Egenopplevde helseeffekter �� 15 4 Familietid, sosial tid, egen tid �� 26 5 Arbeidsorganisering, pauser, samarbeidsforhold �� 35 6 Arbeidstid og livskvalitet – “alt i alt”… �� 46 7 Avslutning �� 51

(6)

4

(7)

5 Forord

Ved Tines BAs sentrallager i Heimdal ble det i mars 2007 satt i gang et forsøk med sekstimersdag/ 30 timers uke, med full lønnskompensasjon for de ansatte. Forsøket skulle etter planen vare ett år, men kunne endres i innretning, eller avsluttes før, om de løpende erfaringene tilsa det. Forberedelsene til forsøket har foregått i 2006 og fortsatte frem til prosjektstart.

Forskningsstiftelsen Fafo har gjennomført en rekke prosjekter om arbeidstid, herunder også evalueringer av forsøk med alternative arbeidstidsordninger. En del av dette arbeidet har de siste årene dreid seg om programmet ”Avtalt tid?” som er finansiert av LO. Her har Fafo også undersøkt opplegg og erfaringer med tidligere forsøk med 6-timersdag.

LO har vært interessert i at det blir foretatt forsøk med 6-timersdag/30-timers uke i norske virksomheter (jf. vedtak på siste LO-kongress). Med tanke på kunnskapsinnhenting er LO interessert i at slike forsøk også blir evaluert forskningsmessig. Det er bakgrunnen for at LO innenfor rammen av ”Avtalt tid?”-programmet tilbød seg å finansiere bistand fra Fafo når det gjelder Tine Heimdals forsøk med redusert arbeidstid i 2007 og 2008. Det er Tine som er prosjekteier, og i arbeidet med evalueringen av forsøket har Fafo kun forholdt seg til ledelsen i Tine Heimdal og de samarbeidsorgan/-prosjektgrupper Tine Heimdal har nedsatt i

forbindelse med forsøket.

Det er hittil gjennomført tre undersøkelser i forbindelse med sekstimersdagforsøket.

For det første ble det laget en kvantitativ forundersøkelse (web-basert surveyundersøkelse) før forsøket ble startet opp. For det andre ble det gjennomført en kvalitativ undersøkelse etter et halvt år (fokusgrupper/-gruppeintervjuer). Den tredje undersøkelsen var en ny kvantitativ undersøkelse etter ett års forsøksdrift (web-basert surveyundersøkelse).

Det foreliggende notatet er delrapportering, ikke en sluttevaluering. Forsøket er blitt forlenget til 2009, og det gjenstår å se om de effekter og resultater som hittil er registrert vil holde seg. Det refereres i dette notatet heller ikke til teori eller andre forsøk med

sekstimersdag. Notatet fokuserer i denne omgang heller ikke på forklaringer, men inneholder avslutningsvis noen korte betraktninger om dekomponering av de foreløpige resultatene fra prosjektet.

Hensikten med notatet er å gi en deskriptiv oversikt over den delen av evalueringen som dreier seg om ansattes livskvalitet etter ett års forsøksdrift. Det presenteres

hovedfrekvenser fra de to kvantitative undersøkelsene, dessuten å illustreres det med noen av sitatutdragene fra den kvalitative halvårsundersøkelsen. Takk til Kristine Nergaard for kommentarer til tidligere versjon.

Dag Olberg

(8)

6 1 Innledning

Forsøket med 6-timersdag ved Tines sentrallager i Heimdal ble startet opp våren 2007. Det viktigste effektmålet er om man kan oppnå økt livskvalitet for de ansatte gjennom å redusere arbeidstiden samtidig som man opprettolder produksjonsvolumet og ikke øker kostnadene.

Forsøket er et lokalt samarbeidsprosjekt mellom ledelsen og klubben, men har også bakgrunn i de sentrale forhandlingene mellom NNN og Landbrukets arbeidsgiverforening (LA). På bakgrunn av den sentrale rammeavtalen mellom NNN og LA utformet partene lokalt i Heimdal en lokal særavtale som regulerer forhold rundt den nye arbeidstidsordningen med sekstimersdag.

Tine Heimdal er på flere måter annerledes enn andre virksomheter som har drevet forsøk med sekstimersdag. Tine Heimdal er en industribedrift som sysselsetter både menn (62 prosent) og kvinner (38 prosent). Det brukes lite deltid, mer enn ni av ti ansatte arbeider i full stilling. Skiftarbeid er vanlig. I pakkeriet, som er den største avdelingen, går nærmere tre fjerdedeler av de ansatte på toskiftsordning.

1.1 Bakgrunn

Tine Midt-Norge Sentrallager i Heimdal er det ene, og største, av Tines to sentrallagre.

Virksomheten ved Tine Heimdal omfatter 169 ansatte og en omsetning på i overkant av 2 milliarder kr. (2006). Hovedprosessene i sentrallageret består av pakking, lagring,

distribusjon, verksted, kantine og administrasjon. Den interne virksomheten er organisert i fire (fem) avdelinger. Pakkeriet omfatter 16 pakkelinjer og 94 ansatte som arbeider to-

skiftordning. Lageret omfatter 47 ansatte med rullerende arbeidstid. Til distribusjon brukes innleid transport. 15 ansatte arbeider to-skiftordning i verkstedet, mens kantine og

administrasjon omfatter henholdsvis tre og syv ansatte (2006). Antall tonn porsjonspakket ost i 2006 var 17.229 tonn, samlet produksjon levert ut fra Heimdal var 47.112 tonn.

De viktigste endringene som følger av forsøket med redusert arbeidstid er tidligere presentert som angitt i fig 1.1.

Fig. 1.1 Gjennomføring av 6-timersdag i avdelingen ved Tine Heimdal (Kilde: Presentasjon, Tine Heimdal 2007)

Pakkeri Lager Verksted Kantine /

Administrasjon Kontinuerlig kjøring

av pakkelinjene

Spre ansatte ut over større tidsrom

Verkstedet følger samme arbeidstid som pakkeriet og lageret

Kantine: 3 ansatte deler arbeidstid mellom kl. 07.00 – kl. 19.00

Kutte ut småpauser Kutte ut småpauser Resepsjon med

åpningstid i kjernetid kl. 07.30 – kl. 14.00 Matpause tas under

drift; pausene forutsetter

kontinuerlig drift, men med færre ansatte på linjene

Jobber ikke faste skift, men varierer mellom formiddags og ettermiddagsjobbing

Kantine tar seg av besøk utenom kjernetid

Siste skift slutter kl.

21.00, mot før kl.

00.30

Noe mer

ettermiddagsjobbing, opprettholder ubetalt matpause

Administrasjon tar

utgangspunkt i 30- timers uke

(9)

7 Forsøket med redusert arbeidstid er blitt fulgt nøye underveis, og målekriteriene er

omfattende. Fire hovedområder med detaljerte underkriterier for måling er blitt lagt til grunn.

Fig. 1.2 Kriterier for måling (Kilde: Delrapport 2, Prosjekt 6 t dag, Tine Midtnorge Heimdal) Tema Parametre Målefrekvens

Pr. mnd Pr. kvartal Pr. halvår Pr. år

HMS Livskvalitet x

Sykefravær x X x x

Ulykker m/fravær x X x x

Overtid x X x x

Bemanning Tilkalling x X x x

Innleid hjelp x X x x

Arbeidede timer x X x x

Kostnader Totale lønnskostnader x X x x

Renhold x X x x

Vedlikehold x X x x

Nøkkeltall Leveringsdyktighet x X x x

Produksjonstall x

Måltall x

Korttidspermisjoner x

Det var en forutsetning ved oppstart at forsøket kunne avbrytes om målingene viste avvik underveis. Tre stoppkriterier ble definert. Det var for det første økning i sykefravær, for det andre avvik i personalbudsjett, og for det tredje servicegrad under 97 prosent.

Virksomhetens egen delrapport fra desember 2007 (Delrapport 2) konkluderte med at så langt i prosjektet var alle hovedmål innfridd.

Sykefraværet i 2006 i periodene januar- november og april-november var i 2006 hhv.

10,78 prosent og 10,39 prosent. Tilsvarende tall for disse periodene i 2007 var 8,43 prosent og 7,86 prosent. Nedgangen i sykefravær i forhold til tallene for 2006 beskrives som merkbar, men det ble ikke trukket noen klare konklusjoner om sammenheng mellom innføring av sekstimersdag og utviklingen i sykefravær. For det første ble det pekt på at det i Tine

Midtnorge var registrert en generell nedgang i sykefravær, også i de andre virksomhetene som hadde tradisjonelle arbeidstidsordninger. For det andre ble det vist til at det var alt for tidlig å vite om nedgangen i sykefravær ved Tine Heimdal ville vedvare over tid.

Når det gjaldt kostnader var utgiftene i tråd med budsjett høsten 2007. Det gjaldt registrering av personalkostnader (101,2 prosent mot budsjett), totale driftskostnader (97,4 prosent mot budsjett) og produksjon i pakkeriet (105,5 prosent mot budsjett).

Servicegraden totalt ble beskrevet som noe lav, med 96,5 prosent, mens

leveringsgraden av egenproduserte varer med 97,2 prosent ble betegnet som tilfredsstillende (Delrapport 2, Prosjekt 6 t dag, Tine Midtnorge Heimdal).

Prosjektgruppen ved Tine Heimdal gikk på bakgrunn av gjennomgang av måletall for HMS, bemanning, kostnader og nøkkeltall, samt de kvalitative gruppeintervjuene, inn for at forsøket skulle forlenges. Det ble i delrapporten fra desember 2007 bedt om at det ble tatt stilling til hvordan prosjektet skulle behandles videre. Prosjektgruppen var av den oppfatning at prosjektet burde kjøres over en noe lengre periode enn de 12 månedene som opprinnelig var avtalt. Blant annet ønsket man et bredere grunnlag for å se om resultatene når det gjaldt sykefravær ville vedvare.

(10)

8 1.2 Evalueringsopplegg – metode

Evalueringen bygger på foreliggende dokumentasjon, informantintervjuing, og deltakelse i en rekke av møtene i prosjektgruppen i Heimdal. Metodisk bygger opplegget på en blanding av kvantitative og kvalitative tilnæringer. Spørreskjemaene og opplegget for gruppeintervjuene bygger på tidligere undersøkelser, og de er videreutviklet i samarbeid med Tines

prosjektleder, samt ledelse og tillitsvalgte ved virksomheten i Heimdal Populasjonsundersøkelser versus utvalgsundersøkelser.

Ettårsundersøkelsen er en casestudie der resultatene ikke generaliseres. Utvalgsundersøkelser er undersøkelser som tar for seg en del av den gruppen eller befolkningen man er interessert i å studere (populasjonen, universet). Slike utvalgsundersøkelser bygger ofte på at utvalget trekkes tilfeldig, og har oftest som siktemål at resultatene fra utvalget skal kunne generaliseres til å gjelde hele populasjonen. I slike undersøkelser er det vanlig at generalisering av

utvalgsresultater skjer med referanse til konfidensintervall og usikkerhetsmarginer. De kvantitative undersøkelsene av forsøket med sekstimersdag i Tine Heimdal er ikke utvalgsundersøkelser, men populasjonsundersøkelser. Forsøket omfatter alle ansatte i alle avdelingene ved anlegget i Heimdal. Undersøkelsene omfatter også i prinsippet alle ansatte i alle avdelingene. Det er ikke trukket noe utvalg og disse undersøkelsene er i prinsippet populasjonsundersøkelser. Fordi ”alle” er med (noe frafall finnes både i 2007 og 2008, men det er ikke stort og etter det vi har kunnet bringe på det rene ikke skjevt) rapporteres

resultatene i form av prosenter og prosentdifferanser slik svarfordelingene blant ansatte var i 2007 og i 2008. Den halvårlige undersøkelsen i 2007 var en utvalgsundersøkelse, i den forstand at utvalget ble trukket tilfeldig av tillitsvalgt og avdelingsleder. Dette var imidlertid en kvalitativ studie som bygde på fokusgrupper/gruppeintervjuer. 246 sitatutdrag ble registrert fra disse gruppeintervjuene.

Gruppedata og individdata

Resultatene som rapporteres er data på gruppenivå, i hovedsak totalresultater og resultater på avdelingsnivå, dels også resultater for kvinner og menn, i enkelte sammenhenger også for ansatte som har lederansvar og ansatte som ikke har lederansvar. Forskjellene som rapporteres er dels forskjeller mellom forskjellige grupper og forskjeller mellom svarmaterialet i 2007 og 2008. Det innebærer at det ikke rapporteres data som viser hvorvidt den enkelte ansatte har skiftet oppfatning eller mener det samme. Det kan ha skjedd forskyvninger i vurderingene mellom individene i den forstand at selv om en viss prosentandel skulle være lik i 2007 og 2008 er det ikke gitt at det er de samme individene som mener det samme.

Svarmaterialet

Svarmaterialet består av de ansattes egne subjektive vurderinger i forhold til en rekke spørsmål om arbeidstid, arbeidsmiljø, arbeidsorganisering, koplingene mellom arbeidstid og tid utenfor arbeidet m.m. Det innebærer at ansatte kan ha ulike referanser når de svarer på en del av spørsmålene (for eksempel når det gjelder hva som menes med ”meget ofte” eller

”ganske ofte”. Svarmaterialet inneholder data på nominal og ordinalnivå.

Tre datasett pr. juni 2008

Det er blitt gjennomført en forundersøkelse i april 2007, en midtveisundersøkelse i september 2008, og en ettårsundersøkelse i april 2008. Forundersøkelsen og ettårsundersøkelsen var kvantitative surveyundersøkelser. Disse var lagt opp som web-undersøkelser der ansatte besvarte spørreskjema via egen pc eller benyttet pc fra bedriftens datarom. Den praktiske gjennomføringen av surveyundersøkelsene ble ivaretatt av Synovate/MMI.

(11)

9 Spørsmål, svarprosent og frafall i de kvantitative undersøkelsene

Spørreskjemaene i de to undersøkelsene ble utformet slik at svarmaterialet kunne sammenliknes, og var derfor ganske like. I 2008 ble noen få spørsmål fra den første

undersøkelsen tatt ut (som spørsmål om de ansatte syntes de hadde fått nok informasjon forut for forsøket), og noen få spørsmål ble lagt til. Deltakelse i undersøkelsene var frivillig. Det var 169 ansatte ved Tine Heimdal i både 2007 og 2008. Svarprosenten var god i begge webundersøkelsene, med 158 svar i 2007 (93,5 prosent) og 145 svar i 2008 (85,8 prosent).

Noe høyere frafall i 2008 (14,2 prosent) tilskrives at noen ansatte var ute i ferie da den siste undersøkelsen ble gjennomført, dessuten var noen ansatte langtidssykemeldt eller ute i permisjon. De to populasjonene er i hovedsak like når det gjelder alder, kjønn og avdelingsvis representasjon. Oppstillingen nedenfor viser fordelingen etter avdeling. Det er pakkeri og lager som vil slå ut i totaltallene.

Tab. 1 Respondentene etter avdeling. 2007 og 2008. Prosent.

Administrasjon/

kantine

Verksted Lager Pakkeri Totalt

2007 6,3 8,2 28,5 57 100 (N=158)

2008 6,2 8,3 27,5 57,9 100 (N=145)

Pilotstudier

Det ble forut for forsøket gjennomført enkelte pilotstudier/begrensede forsøk med

testkjøringer. Spørreskjemaet i forundersøkelsen inneholdt også spørsmål om hvorvidt de ansatte mente at de forut for forsøket hadde fått tilstrekkelig informasjon, noe de i all hovedsak mente de hadde fått (ikke vist).

(12)

10 2 Arbeidsmiljø

Nedenfor rapporteres hovedfrekvenser fra spørsmålene som gjaldt ansattes opplevelse av enkelte sider ved arbeidsmiljøet. Svarfordelingene fra 2007 refererer til tidligere

arbeidstidsordning, mens svarfordelingene fra 2008 refererer til ansattes vurderinger etter ett års forsøksdrift med sekstimersdag.

Fig. 2.1 Har du belastninger i forbindelse med ubekvem arbeidstid (som skift / kun kveld / rullerende kveld)? Prosent. (N 2007=158, N 2008=145)

Skiftarbeid og ubekvem arbeidstid er fortsatt belastende, men oppleves som noe mindre belastende i 2008. Blant ansatte i pakkeriet er det i 2008 færre som oppgir store eller middels belastninger i forbindelse med ubekvem arbeidstid. Andelen som oppga store belastninger i 2007 var 13,3 prosent. Tilsvarende tall for 2008 er 4,8 prosent. Andelen med middels belastninger var 18,9 prosent i 2007, og 11,9 prosent i 2008.

På lageret er det i 2008 ingen av respondentene som oppgir store belastninger, mens det i 2007 var 8,9 prosent. I 2008 svarer 17,5 prosent av respondentene på lageret at ubekvem arbeidstid medfører middels belastninger, mens 37,5 prosent mener belastningene er små.

Reduksjonen i opplevde belastninger i forbindelse med ubekvem arbeidstid er merkbar også blant de 12 respondentene som arbeider på verkstedet. Her var belastningene i 2007 heller ikke store, men i 2008 oppgir heller ingen at belastningene er middels store. For ansatte i administrasjon og kantine er belastninger på grunn av ubekvem arbeidstid i hovedsak ikke aktuelt, verken i 2007 eller 2008.

(13)

11 Det er nærliggende å spørre om arbeidstidsreduksjonen ved Tine Heimdal har ført til at det arbeides mer overtid for å kompensere bortfallet av timer. I spørreskjemaet er det ikke spurt om ansatte arbeider mer eller mindre overtid enn tidligere (virksomheten vil ha data om dette), men det finnes et spørsmål om eventuelle belastninger knyttet til overtidsarbeid. Totalt sett vurderes belastningene i forbindelse med overtidsarbeid som ganske like i 2007 og i 2008.

De fleste rapporterer at de ikke har noen slike belastninger.

Fig. 2.2 Har du belastninger i forbindelse med overtidsarbeid? Prosent. (N 2007=158, N 2008=145)

Svarfordelingen tyder ikke på at belastninger i forbindelse med overtidsarbeid generelt har økt, men i lageret og i verkstedet er andelene som oppgir små belastninger noe større i 2008.

Som vist tidligere er det blitt noe mer ettermiddagsjobbing på lageret, og verkstedet følger samme arbeidstid som pakkeri og lager (Fig. 1.1).

I løpet av 2007-2008 er det i perioder arbeidet mer overtid enn vanlig. Det skyldes så vidt vites ikke at den ordinære arbeidstiden på anlegget i Heimdal er redusert, men dels periodevise kvalitetsproblemer med eksterne leveranser, samt at anlegget i Heimdal i perioder har måttet ta over deler av produksjonen til anlegget på Klepp.

Spørreskjemaet inneholdt spørsmål om hvordan de ansatte vurderte mulighetene for å kunne utføre arbeidet slik de mente det var riktig, og spørsmål om mulighetene for faglig utvikling.

Svarmaterialet fra 2007-undersøkelen bekrefter inntrykket av at arbeidsmiljøet ved Tine- Heimdal i så måte var godt allerede før forsøket.

Andelene som oppgir at mulighetene til å utføre arbeidet slik de mener det er faglig riktig var meget gode eller gode, var like store før et års forsøksdrift som etter. Ni av ti respondenter mente dette. Hovedbildet er altså stabilitet, men det kan legges til at andelen som svarte at mulighetene var meget gode er litt større i 2008 (hhv. 36, 1 prosent og 44,1 prosent).

Det har heller ikke vært særlig endring når det gjelder mulighetene til faglig utvikling.

Andelene som oppgir at mulighetene er meget gode eller ganske gode er like store i 2007 og

(14)

12 2008 (67,1 prosent og 66,2 prosent). Om lag 5 prosent av respondentene oppgir at

mulighetene til faglig utvikling er litt dårlige i både 2007 og 2008. Fire av ti blant de 12 verkstedsansatte respondentene oppgir at mulighetene er meget gode.

Fig.2.3 Hvilke muligheter har du til å utføre arbeidet slik du mener det er riktig? Prosent. (N 2007=158, N 2008=145)

Fig. 2.4 Hvilke muligheter har du til faglig utvikling? Prosent. (N 2007=158, N 2008=145)

(15)

13 Et beslektet spørsmål om mulighetene for innflytelse på planlegging og fordeling av egne arbeidsoppgaver viser at 60 prosent mente mulighetene var meget gode eller gode i 2007. I 2008 var denne andelen litt større, 70,7 prosent. Andelene som oppga litt eller meget dårlige muligheter er redusert. De utgjorde 14 prosent i 2007 og 6,2 prosent i 2008.

Fig. 2.5 Hvilke muligheter har du til å ha innflytelse på planlegging og fordeling av arbeidsoppgavene dine? Prosent. (N 2007=158, N 2008=145)

Mulighetene til å bestemme tempoet i utførelsen av arbeidet ble i hovedsak vurdert på samme måte i 2007 og 2008, men igjen har andelen som mente mulighetene er meget gode eller gode økt noe, fra 59,5 prosent til 71,8 prosent. Andelen som oppga litt eller meget dårlige

muligheter til å bestemme arbeidstempo var 15,9 prosent i 2007 og 8,9 prosent i 2008.

(16)

14 Fig. 2.6 Hvilke muligheter har du til å bestemme tempoet i utførelsen av arbeidet? Prosent.

(N 2007=158, N 2008=145)

(17)

15 3 Egenopplevde helseeffekter

I 2007-undersøkelsen oppga 46 prosent av de ansatte at arbeidet var slik at de ukentlig følte seg fysisk slitne. To av ti følte seg fysisk slitne daglig. Andelene som oppgir ukentlig eller daglig fysisk slitenhet er noe redusert i 2008-undersøkelsen. Her utgør andelen ukentlig slitne 40 prosent, og andelen daglig slitne 7,5 prosent.

Fig. 3.1 Hvor ofte er arbeidet ditt slik at du etter arbeidsdagen kjenner deg fysisk sliten?

Prosent. (N 2007=158, N 2008=145)

Blant avdelingene var det i pakkeriet at flest ansatte oppga fysisk slitenhet i 2007. Nærmere halvparten (48 prosent) opplevde at de ukentlig var fysisk slitne, mens to av ti var slitne daglig. I 2008 var de tilsvarende andelene 40,5 prosent og seks prosent. Tendensen i svargivingen er den samme i alle avdelingene. Blant de ni respondentene i

administrasjon/kantine er det ingen som oppir daglig fysisk slitenhet i 2008.

Opplevelsen av å føle seg fysisk sliten etter arbeidsdagen varierte ikke vesentlig etter kjønn i 2007, heller ikke etter hvorvidt ansatte hadde ledeleransvar eller ikke. Det samme gjelder svarfordelingen i 2008. De ansatte – kvinner og menn, og ledere og ikke-ledere – opplever fortsatt at arbeidet er slik at de blir fysiske slitne, men i noe mindre grad.

De ansatte ble også spurt om hvor ofte arbeidet var slik at de etter arbeidsdagen kjente seg psykisk eller mentalt slitne. I 2007 oppga nærmere en av ti her daglig slitenhet, 35 prosent at de var ukentlig slitne psykisk eller mentalt. Tilsvarende tall for 2008 var 3,4 prosent og 26 prosent.

- det er blitt mye lettere, jeg er ikke så sliten nå, vi (i pakkeriet) står og går hele tiden, det er en belastning (Pakkeri) 78GI07

(18)

16 Fig. 3.2 Hvor ofte er arbeidet ditt slik at du etter arbeidsdagen kjenner deg psykisk/mentalt sliten? Prosent. (N 2007=158, N 2008=145)

Tendensen i figur 3.2 er den samme som i fordelingene over fysisk slitenhet i forrige figur.

Tendensen finnes også her på tvers av avdelingene. Andelene som oppgir daglig eller ukentlig psykisk eller mental slitenhet er redusert, men omfatter likevel om lag 30 prosent i 2008.

Det er ingen klar sammenheng mellom fysisk eller psykisk/mental slitenhet og kjønn i 2007. Det er heller ingen sammenheng mellom denne type slitenhet og hvorvidt ansatte har lederansvar eller ikke. Heller ikke i 2008 er det noen sammenheng mellom fysisk slitenhet og kjønn. Derimot finnes det i 2008 en klarere forskjell når det gjelder psykisk og mental

slitenhet og kjønn. Mens 33 prosent av mennene var mentalt eller psykisk slitne ukentlig eller daglig, var tilsvarende andel blant kvinnene 23,5 prosent. Mens kvinnene og mennene var om lag like mentalt slitne – eller like lite mentalt slitne – i 2007, var kvinnene noe mindre mentalt slitne enn mennene i 2008.

Fysisk slitenhet kan utgjøre et større arbeidsmiljøproblem hvis fysisk slitenhet også går sammen med mental eller psykisk slitenhet. I 2007 var det 104 ansatte som oppga at de var fysisk slitne daglig eller ukentlig (de fleste av dem ukentlig, jf. ovenfor). 60 prosent av disse oppga samtidig at de også var daglig eller ukentlig psykisk/mentalt slitne (flest ukentlig). Det dreide seg om 63 personer, eller 40 prosent totalt. Tilsvarende var det 69 respondenter som i 2008 oppga fysisk slitenhet daglig eller ukentlig (de aller fleste ukentlig).

Blant disse oppga om halvparten (53,5 prosent) at de også opplevde psykisk slitenhet etter arbeidsdagen. Dette utgjorde 25,5 prosent (37 personer) totalt i 2008.

(19)

17 De ansatte ble stilt flere spørsmål om egenoplevde helseeffekter. Noen av dem berørte

problemer som kan være typiske for skiftarbeid, men problemområdene som nevnes trenger ikke nødvendigvis være jobbrelatert.

Fig. 3.3 Hvor ofte har du i løpet av de siste seks måneder hatt et eller flere av følgende problemer? … Muskelsmerter i nakke/skuldre? Prosent. (N 2007=158. N 2008=145)

I 2007 var andelene ansatte som meget ofte eller ganske ofte opplevde muskelsmerte i nakke eller skuldre i løpet av de seks siste måneder like store, 13,9 prosent, som altså samlet

utgjorde om lag en fjerdedel av de ansatte. I 2008 er det fremdeles 14,5 prosent som oppgir at de har problemer med muskelsmerter ganske ofte, men andelen som oppgir problemer med muskelsmerter meget ofte er redusert til 6,9 prosent.

Om vi ser på andelen ansatte som oppgir at de meget ofte eller ganske ofte har hatt muskelsmerter finner vi kjønnsforskjeller i svarmaterialet fra 2007. Her oppga 9,2 prosent av mennene at de meget ofte hadde hatt slike problemer, og en like stor andel, 9,2 prosent, oppga at de ganske ofte hadde hatt problemer. Tilsvarende tall for kvinnene i 2007 var henholdsvis 21,7 prosent og 21, 7 prosent. Denne kjønnsforskjellen er borte i svarmaterialet i 2008- undersøkelsen.

Samlet viser svarmaterialet at de fleste ansatte bare av og til, eller sjelden eller aldri, har opplevd problemer med muskelsmerter i løpet av de siste seks måneder. Det gjelder i både 2007 og i 2008. Fortsatt oppgir noen at de har slike problemer meget ofte, men det er færre i 2008.

(20)

18 Fig. 3.4 Hvor ofte har du i løpet av de siste seks måneder hatt et eller flere av følgende

problemer? …. Ryggsmerter. Prosent. (N 2007=158. N 2008=145)

Svarfordelingene når det gjelder eventuelle problemer med ryggsmerter kan tolkes på tilsvarende måte som i spørsmålet om muskelproblemer. De fleste har i liten grad hatt slike problemer i løpet av de siste seks måneder. Den største endringen er at andelen som oppgir at de aldri hadde slike problemer har økt.

I 2007 var det samlet 22,8 prosent som oppga problemer med ryggsmerter ganske ofte (13,3 prosent) eller meget ofte (9,5 prosent). I 2008 var det samlet 15,8 prosent som oppga at de hadde hatt slike problemer, enten ganske ofte 11,7 prosent) eller meget ofte (4,1 prosent).

I 2007 var andelen blant kvinnene som oppga at de ganske ofte eller meget ofte hadde ryggsmerter (samlet 30 prosent) større enn den tilsvarende andelen blant mennene (18,4 prosent) . I 2008 er det omvendt, i den forstand at 11,7 prosent av kvinnene oppgir at de har problemer ganske ofte eller meget ofte, mens det gjelder 18,1 prosent av mennene.

(21)

19 Problemer med fordøyelse er plager som også knyttes til skiftarbeid. Også når det gjelder spørsmål om eventuelle problemer som har sammenheng med fordøyelse eller magesmerte viser svarfordelingene at de aller fleste oppgir å i liten grad eller aldri ha hatt slike problemer i løpet av de siste seks månendene. Samtidig oppga 17,1 prosent av de ansatte i 2007 at de hadde hatt problemer med fordøyelse eller mage meget ofte eller ganske ofte. Blant de ansatte i pakkeriet, der man tradisjonelt har arbeidet skift, var denne andelen noe høyere, 24,5

prosent.

Fig. 3.5 Hvor ofte har du i løpet av de siste seks måneder hatt et eller flere av følgende problemer? …. Fordøyelseproblemer og/eller magesmerte. Prosent. (N 2007=158. N 2008=145)

I 2008 oppga samlet 8,3 prosent at de hade hatt fordøyelsesproblemer meget ofte (1,4 prosent) eller ganske ofte (6,9 prosent).

Som når det gjelder de andre problemområdene som ble tatt opp kan

fordøyelsesproblemer skyldes en rekke forhold som ikke har noe med arbeidssituasjonen å gjøre. Det var likevel enkelte som i gruppeintervjuene trakk frem at den nye

arbeidstidsordningen hadde virket positivt.

- folk hadde mange problemer med den gamle ordningen, nå får de bedre rytme, jeg fikk tidligere vondt i magen av å spise for sen middag (Pakkeri) 80GI07

- har fått en mer normalisert søvnrytme, mye bedre rytme når det gjelder måltider (Pakkeri) 81GI07

(22)

20 Fig. 3.6 Hvor ofte har du i løpet av de siste seks måneder hatt et eller flere av følgende

problemer? …. Hodepine. Prosent. (N 2007=158. N 2008=145)

Andelen som i 2007 rapporterte om problemer på grunn av hodepine ganske ofte i løpet av de seks siste måneder utgjorde 13,9 prosent. Tilsvarende tall for 2008-undersøkelsen er 6,2 prosent. I 2007 oppga 3,8 prosent at de meget ofte hadde slike problemer, i 2008 var det ingen. I administrasjon/kantine og på verkstedet er det ingen som oppgir at de meget ofte, eller ganske ofte, har problemer på grunn av hodepine.

Heller ikke hodepine trenger å ha sammenheng med arbeidssituasjonen eller arbeidstiden. Men en av deltakerne i gruppeintervjuene mente det fantes en sammenheng.

- det er stor forskjell med den nye arbeidstiden, hodepinen er borte, det er ikke hver dag det holder med tre timer søvn (refererer til hvordan det noen ganger kunne være med den tidligere arbeidstidsordningen når man ikke fikk sove etter det sene kveldsskiftet, men trengte tid til å ”lande” først, eller lå og ”så i taket”) (Pakkeri) 79GI07

(23)

21 I gruppeintervjuene var det flere som var opptatt av søvnproblemer. Det gjenspeiles også i svarmaterialet fra undersøkelsen i 2007. Da oppga samlet 28,5 prosent at de opplevde søvnproblemer meget ofte (13, 3 prosent) eller ganske ofte (15,5 prosent). I 2008 oppgir nesten ingen at de har søvnproblemer meget ofte, mens en andel på 11,7 prosent oppgir at de har slike problemer ganske ofte.

Fig. 3.7 Hvor ofte har du i løpet av de siste seks måneder hatt et eller flere av følgende problemer? …. Søvnproblemer. Prosent. (N 2007=158. N 2008=145)

Endringen når det gjelder søvnproblemer er mest markert blant de ansatte i pakkeriet. I 2007- undersøkelsen oppga nærmere fire av ti (37,8 prosent) av de pakkeriansatte at de hadde søvnproblemer meget ofte eller ganske ofte. Tilsvarende tall for 2008 er 12,4 prosent.

At de ansatte var opptatt av sammenheng mellom arbeidstid og søvn kom tydelig frem i gruppeintervjuene, selv om halvparten av de ansatte i 2007-undersøkelsen rapporterte at de sjelden eller aldri hadde søvnproblemer..

- det er viktig at søvnmønsteret har vært veldig bra med ny arbeidstid, for lite søvn er ikke bra for meg, det er viktig at jeg har fått et mer normalt søvnmønster – jeg ligger ikke lenger og ser i taket uten å få sove (Pakkeri) 83GI07

- søvnen er blitt mye bedre, det er blitt lettere å stå opp om morgenen – tidligere svei det i ansiktet da, de fleste av disse problemene er blitt borte (Pakkeri) 84GI07 - jeg hadde ikke søvnproblemer tidligere, men det er ok med den nye arbeidstiden

(Pakkeri) 85GI07

(24)

22 I forhold til svarfordelingen i 2007 er andelene ansatte som oppgir tretthetsproblemer

redusert. I 2007 oppga samlet 44,9 prosent av de ansatte at de ganske ofte (31 prosent) eller meget ofte (13,9 prosent) hadde problemer med tretthet i løpet av de seks siste månedene. I 2008-undersøkelsen oppgir samlet 20 prosent slike problemer (4,8 meget ofte, 15,2 prosent ganske ofte). Svarfordelingen og endringene fra 2007 til 2008 er ganske lik i lageret og pakkeriet.

Fig. 3.8 Hvor ofte har du i løpet av de siste seks måneder hatt et eller flere av følgende problemer? …. Tretthet. Prosent. (N 2007=158. N 2008=145)

Fordelingene som er presentert ovenfor har dreid seg om egenopplevde helseeffekter når det gjelder noen utvalgte problemområder. I 2007-undersøkelsen ble det stilt et genrelt spørsmål om hvorvidt de ansatte forut for forsøket trodde at sekstimersdag ville innvirke på egen helsetilstand. Tilsvarende spørsmål om hvordan de ansatte vurderte at sekstimersdagen hadde virket ble stilt i 2008.

I 2007 mente halvparten av de ansatte forut for forsøket at sekstimersdag ville påvirke egen helsetilstand positivt. En tredjedel (34,2 prosent) antok at egen helsetilstand verken ville bli forbedret eller forverret på grunn av den nye arbeidstidsordningen.

(25)

23 Fig. 3.9 Hvordan tror du 6-timersdag vil påvirke din helsetilstand? (2007, N=158) Hvordan synes du 6-timersdag har påvirket din helsetilstand? (2008, N=145)

Sett samlet er det ikke stor forskjell på svarene I 2007 og 2008, men andelen som mener at den reduserte arbeidstiden har virket positivt i forhold til egen helsetilstand er noe større i 2008 (59,3 prosent). Få antok at sekstimersdag ville virke negativt i forhold til egen helsetilstand i 2007, og i 2008 er det ingen som oppgir dette. Andelen som mener

sekstimersdag i denne sammenheng verken har forbedret eller forverret helsetilstanden har økt litt i 2008 (38,6 prosent), andelen vet-ikke-svar er redusert.

I gruppeintervjuene gikk kommentarene om helsemessige forhold ofte på bedre muligheter til å bli uthvilt, selv om noen også pekte på at de ikke så noen sammenheng mellom redusert arbeidstid og egen helse.

- jeg har mer ”ork” nå (Pakkeri) 89GI07 - jeg har ikke merket forskjell (Pakkeri) 90GI07

- det er veldig stor forskjell, man får tatt seg inn (Pakkeri) 91GI07 - bedre søvnrytme er det viktigste (Pakkeri) 92GI07

Det ble også stilt et direkte spørsmål om hvordan de ansatte vurderte sin egen helse. I fig.

13.10 er respondenter som oppgir litt dårlig eller meget dårlig helse, samt de som oppga vet ikke eller ikke ønsket å svare, tatt ut på grunn av anonymitetshensyn. Av samme grunn vises ikke avdelingsvise talloversikter.

(26)

24 Fig. 3.10 Hvordan vil du karakterisere din egen helse?Ansatte som oppgir at egen

helsetilstand er meget god, ganske god, eller verken god eller dårlig. Prosent. (N 2007=158, N 2008=145)

Selv om de ansatte på den ene siden rapporterer om forbedring når det gjelder egenopplevde helseeffekter, er det på den andre siden samlet sett ingen endring i karakterisering av egen helse. Som nevnt tidligere var også noen av deltakerne i gruppeintervjuene skeptiske til om det var noen direkte sammenheng mellom arbeidstidsredusksjon og helse.

- jeg har ikke merket forskjell, gikk ikke skift tidligere (Verksted) 86GI07 - litt tidlig å si noe om sammenhenger med helse (Pakkeri) 87GI07 - har ikke tenkt så mye på det, jeg har bra helse, hadde det også før

(Administrasjon/kantine) 96GI07

Antakelig ligger mye av bakgrunnen for de positive svarene om egenopplevde helseeffekter i at ansatte har fått bedre muligheter til å bli uthvilt. Flere ansatte fortalte om det allerede høsten 2007. Temaet ble tatt også tatt opp i de kvantitative undersøkelsene i 2007 og 2008.

(27)

25 Fig. 3.11 Hvordan tror du 6-timersdag vil påvirke din mulighet til å bli uthvilt mellom

øktene? (2007, N=158) Hvordan synes du 6-timersdag har påvirket din mulighet til å bli uthvilt mellom øktene? (2008, N=145)

Seks av ti ansatte (61,4 prosent) antok forut for forsøket at sekstimersdag ville forbedre mulighetene til å bli uthvilt mellom øktene. Etter et års forsøksdrift mente åtte av ti at sekstimers arbeidstid faktisk hadde virket slik. Bedre muligheter til å bli uthvilt ble trukket frem i den kvalitative undersøkelsen høsten 2007.

- når man har små barn må man stå tidlig opp, da får man ikke muligheter til å bli uthvilt med den gamle kveldsskiftordningen (Pakkeri) 51GI07

- nå sovner jeg på rett tid i døgnet (Pakkeri) 52GI07

- vi får tid til å roe oss ned før vi sovner, dessuten mer tid til sosiale ting (Pakkeri) 53GI07

- jo, helt klart, og med den nye arbeidstiden føler jeg meg mer uthvilt mellom øktene (Administrasjon/kantine) 95GI07

- jeg synes jeg blir mer uthvilt mellom øktene med den nye arbeidstiden (Lager) 108GI07

- man får bedre tid til å ”sette seg ned”, til å slappe av (Lager) 109GI07

(28)

26 4 Familietid, sosial tid, egen tid

Nærmere seks av ti ansatte mente i 2007 at den tidligere arbeidstidsordningen lot seg

kombinere meget eller ganske godt med familieforpliktelser (henholdsvis 27,8 prosent og 29,7 prosent). Men det var også en gruppe ansatte som da svarte at arbeidstidsordningen lot seg kombinere litt dårlig (19 prosent) eller meget dårlig (8,2 prosent) med familieforpliktelser, samlet utgjorde de altså 27,2 prosent. I 2008 oppgir halvparten av de ansatte (49 prosent) at nåværende arbeidstidsordning meget godt lar seg kombinere med familieforpliktelser.

Andelen som svarer litt eller meget dårlig er redusert, i 2008 dreier det seg om en av ti (10,4 prosent).

Endringen gjelder på tvers av avdeling. Det er likevel grunn til å trekke frem vurderingene som ble gjort blant ansatte i pakkeriet. I 2007 var andelen som mente den tidligere arbeidstidsordningen lot seg kombinere litt eller meget dårlig med

familieforpliktelser ganske høy, 42,2 prosent. Ved ettårsundersøkelsen i 2008 er denne andelen redusert til 10,7 prosent i pakkeriet.

Fig 4.1 Hvordan vil du si at din nåværende arbeidstidsordning lar seg kombinere med familieforpliktelser? Prosent. (N 2007=158, N 2008=145)

Før forsøket med sekstimersdag ble satt i gang ble de ansatte spurt om hvordan de trodde den nye arbeidstidsordningen ville påvirke deres mulighet til å ivareta private

omsorgsforpliktelser. Mer enn halvparten (65,8 prosent) antok at mulighetene ville bli forbedret. Etter et års forsøksdrift svarer åtte av ti ansatte at sammenliknet med den tidligere arbeidstidsordningen er mulighetene til å ivareta omsorgsforpliktelser forbedret.

(29)

27 Fig. 4.2 Hvordan tror du at seksimersdag vil påvirke din mulighet… / Hvordan synes du at sekstimersdag har påvirket din mulighet… til å ivareta private omsorgsforpliktelser (omsorg for barn, eldre og lignende) sammenliknet med den ”gamle” arbeidstidsordningen? (N 2007=158), N 2008=145)

Gruppeintervjuene høsten 2007 illustrerte også at mange av gruppedeltakerne fortalte om bedre koplinger mellom arbeidstid og tid utenfor arbeidet.

- jeg kan prioritere mer i forhold til meg selv, gjøre ærend, og andre ting, får gått til tannlege og lege uten å be om fri. Familien synes det er bra at jeg kommer hjem til middag (Pakkeri) 34GI07

- jeg får tid til handling, til å spise middag til vanlig tid, kan spise tidligere, får tid til hente barn, og får mer tid til familien (Pakkeri) 35GI07

- jeg ser mer til familien, før lå de og sov når jeg kom hjem (Pakkeri) 39GI07 - det er stor forskjell for en enslig forsørger, før så jeg ikke sønnen når jeg jobbet

kveldsskift, det gjør jeg nå – og, det er nok blitt renere hos meg hjemme (Pakkeri) 46GI07

- har litt mer tid, ektefelle strålende fornøyd, kommer hjem til ferdig middag, får mer tid sammen med familien, spiser lunsj sammen (Administrasjon/kantine) 58GI07

(30)

28 - nå er jeg klar med middagen kl. 15, i stedet for kl 18, jeg kommer hjem når ungene

kommer fra skolen, og jeg kan gjøre ting sammen med ungene, og på kveldsskiftet slipper jeg å jobbe til elleve /tolv om kvelden. Når du kommer hjem ved ni-tiden er det noe igjen av kvelden (Lager) 63GI07

- ja, jeg har fått bedre tid, til å hente barnehagebarn, vi får lenger kveld sammen - ikke lenger bare ”middag, kveldsmat, legge seg” (Lager) 75GI07

Når det gjelder totalmaterialet ser den nye arbeidstidsordningen ikke ut til å ha påvirket hvem som henter og bringer barn i forbindelse med bruk av barnehage, dagmamma,

skolefritidsordning, eller liknende. For de fleste (69,7 prosent) er ikke spørsmålet aktuelt.

Prosentandelene totalt er også ellers ganske like i 2007 og 2008.

Fig. 4.3 Hvis du bruker barnehage, dagmamma, skolefritidsordning (SFO) el., hvem er det som henter og bringer barnet/barna? Prosent. (N 2007=158, N 2008=145)

I svarmaterialet totalt er det heller ingen endringer andelen ansatte som opplever at ansvar og arbeidsoppgaver hjemme gjør at de i større eller mindre grad betegner seg selv som

dobbeltarbeidende. Andelen som betegnet seg som dobbeltarbeidende i meget stor eller i ganske stor grad var 34,9 prosent i 2007 (henholdsvis 12,7 prosent og 22,2 prosent).

Tilsvarende tall for 2008 var 35,1 prosent (henholdsvis 11,7 prosent og 23,4 prosent).

(31)

29 Fig. 4.4 I hvilken grad opplever du at ansvar og arbeidsoppgaver hjemme gjør at du kan kalles dobbeltarbeidende? Prosent. (N 2007=158, N 2008=145)

Blant de 98 mennene i 2007-undersøkelsen var det 10 som omtalte seg selv som

dobbeltarbeidende i meget stor grad, 19 menn mente de var dobbeltarbeidende i ganske stor grad (hhv. 10,2 prosent og 19,4 prosent). Blant de 60 kvinnene betegnet 10 seg som

dobbeltarbeidende i meget stor grad, og 16 som dobbeltarbeidende i ganske stor grad (henholdsvis 16,7 prosent og 25,6 prosent).

Blant de 94 mennene i 2008 var det kun fem menn som betgnet seg som

dobbeltarbeidende i meget stor grad, 21 var dobbeltarbeidende i ganske stor grad (henholdsvis 5,3 prosent og 22,3 prosent). Blant de 51 kvinnene var det i 2008 12 kvinner som kalte seg dobbeltarbeidende i meget stor grad og 13 som betegnet seg som dobbeltarbeidende i ganske stor grad (henholdsvis 23,5 prosent og 25,5 prosent). Antallsmessig er det ikke så mange det dreier seg om, men slik sett er endringen ulik for menn og kvinner. Andelen menn som betegner seg som dobbeltarbeidende i meget stor grad er redusert, mens andelen kvinner som kaller seg dobbeltarbeidende i meget stor grad har økt.

Langt de fleste oppga at de hadde mer enn fem timer fritid i løpet av uken i både 2007 (71,5 prosent) og i 2008 (77,2 prosent). Endringene er ikke store, men det er likevel en tendens til at andelene som mener de er mest presset på fritid er noe minde i 2008. Andelen som oppga at de hadde mindre enn tre timer fritid i løpet av en normal uke utgjorde 8,2 prosent i 2007 og 1,4 prosent i 2008.

(32)

30 Fig. 4.5 Hvor mye fritid har du i løpet av en normal uke. Med fritid mener vi tid som ikke går med til inntektsgivende arbeid, eller ulike former for nødvendig arbeid i hjemmet. Prosent (N 2007=158, N 2008=145)

Som fig. 4.6 nedenfor illustrerer dreide den den største del av den endringen som ble registrert seg om at en større andel kvinner oppga at de hadde mer enn fem timer ukentlig fritid i 2008 (84,3 prosent) enn i 2007 (68,3 prosent).

Andelen menn med mer enn fem timer fritid i uken er uendret, men andelen menn som oppga at de hadde mindre enn tre timer ukentlig fritid er redusert.

(33)

31 Fig. 4.6 Hvor mye fritid har du i løpet av en normal uke. Med fritid mener vi tid som ikke går med til inntektsgivende arbeid, eller ulike former for nødvendig arbeid i hjemmet. Kjønn.

Prosent (N 2007=158, N 2008=145)

Spørsmålene i spørreskjemaene var ikke detaljerte når det gjaldt hva den ekstra tiden som forsøket med redusert arbeidstid medfører ble ble brukt til. Det finnes likevel et spørsmål om hvor ofte de ansatte selv vurderte at de deltok i organiserte faste aktiviteter i fritiden. Fig. 4.7 illustrerer en viss endring i at flere ansatte noe oftere sier de deltar i slike organiserte eller faste fritidsaktiviteter i 2008. Det kan diskuteres hvor stor endringen er.

I 2008 svarte en gruppe at de deltok meget ofte (10,3 prosent, 5,1 prosent i 2007), en gruppe at de deltok ganske ofte (22,1 prosent, 224,7 prosent i 2007), en gruppe at de deltok av og til (34,5 prosent, 32,3 prosent i 2007). De som i 2008 svarte at de deltok sjelden i

organiserte fritidsaktiviteter utgjorde 18,6 prosent (23,4 prosent i 2007), de som aldri deltok utgjorde 14,5 prosent (14,6 prosent i 2007).

Blant de 12 respondentene som arbeidet i verkstedet er det 2008 flere som deltar i organiserte fritidsaktiviteter av og til. Kjønnsforskjellene er små (ikke vist).

(34)

32 Fig. 4.7 Hvor ofte deltar du i organiserte/faste aktiviteter i fritiden som f.eks. kor, politikk, religiøse møter, fysiske aktiviteter, korps, bridgeklubber, etc.? Prosent. (N 2007=158, N 2008=145)

Et spørsmål om sekstimersdag og mulighetene til å drive med fritidsinteresser mer generelt, viser at de fleste ansatte forut for forsøket mente den nye arbeidstidsordningen ville forbedre mulighetene (67,7 prosent). Etter et års forsøksdrift svarte en større andel ansatte at

sekstimersdagen hadde forbedret muligheten til å drive med fritidsinteresser (83,4 prosent).

Endringen er størst blant de ansatte på lageret. I 2007 antok seks av ti lageransatte (62,2 prosent) at mulighetene til å drive med fritidsinteresser ville bli forbedret. Etter et års forsøksdrift med sekstimersdag oppgir ni av ti lagerasatte at mulighetene faktisk er blitt forbedret (90 prosent).

Endringen er videre betydelig blant mennene. I 2007 antok 65,3 prosent av dem forbedring, i 2008 oppga 89,4 prosent av mennene at mulighetene var blitt forbedret. Syv av ti kvinner oppga forbedring i begge undersøkelsene.

(35)

33 Fig. 4.8 Hvordan tror du at sekstimersdag vil påvirke din mulighet til å drive med

fritidsinteresser? (N 2007=158) Hvordan synes du at sekstimersdag har påvirklet din mulighet til å drive med fritidsinteresser? (N 2008=145) Prosent.

Noen utdrag fra gruppeintervjuene kan illustrere hvordan de ansatte vurderer sammenhengen mellom redusert arbeidstid og mulighetene til å drive med fritidsinteresser.

- det er behagelig å vite at jeg kan gå hjem fra jobben, jeg får mer fritid, jeg driver med idrett og får bedre tid til det nå. Det tok tid til å bli vant til det, men det blir en helt annen ettermiddag, - man ”tror det ikke før man får se det” (Pakkeri) 36GI07

- jeg har fått mer overskudd til å finne på ting på kveldene, mer tid til fotball, mer fritid, mer overskudd på kvelden etter at jeg har hvilt (Pakkeri) 41GI07

- for meg funker det i forhold til fritidsinteresser, som trening (Lager) 65GI07 - bedriftsidrettslaget er blitt bedre når det gjelder å få med folk (Lager) 66GI07

Som det har gått frem er det ikke skjedd store endringer når det gjelder deltakelse i faste eller organiserte fritidsinteresser. Samtidig vurderer 83,4 prosent av de ansatte det slik at

mulighetene til å drive med fritidsinteresser mer generelt er forbedret.

Vi vet imidlertid ikke hvordan den enkelte ansatte definerer ”mulighet”, eller hvordan muligheten faktisk blir brukt. 2008-fordelingen er likevel interessant, om enn ikke så

overraskende. Når mer enn åtte av ti respondenter gir uttrykk for at muligheten til drive med fritidsinteresser er forbedret, kan det ha sammenheng med mer overskudd (jf. fordelingene på en rekke av de andre variablene i spørreskjemaet, som grad av tretthet, slitenhet og liknende).

(36)

34 Å vite at man har muligheten til å drive med fritidsinteresser, innebærer også

muligheten til å velge å la være, og det kan jo også innebære en form for velvære. I

gruppeintervjuene var det også noen som pekte på at de ikke merket så stor forskjell når det gjelder hva den ekstra tiden brukes til.

- synes ikke det er så stor forskjell med den nye arbeidstidsordningen – vet knapt hva jeg skal gjøre (med den ekstra tiden), men det nye kveldsskiftet gjør en stor forskjell (Pakkeri) 38GI07

- jeg får bedre tid, tror man merker det, særlig om høsten og vinteren, men det er ikke noe spesielt jeg bruker den ekstra tiden på (Lager) 70GI07

- jeg får ikke gjort noe mer, men jeg har muligheten, tenker ikke så mye på det, men totalt sett har jeg nok bedre tid (Lager) 74GI07

(37)

35 5 Arbeidsorganisering, pauser, samarbeidsforhold

Tidspresset i arbeidstiden har økt. De ansatte i Tine Heimdal hadde imidlertid realistiske antakelser om at sekstimersdag ville innebære større tidspress i jobben. Forut for forsøket regnet 62 prosent av dem med at tidspresset ville øke. Etter ett års forsøksdrift registrerte en litt større andel, 67,6 prosent, at tidspresset faktisk hadde økt. På lageret mente den største gruppen, fire av ti, i 2007 at tidspresset verken ville øke eller bli redusert, mens om lag en tredjedel antok økt tidspress. Det var på lageret at forskjellen mellom forventet og registrert økning i tidspress var størst. I 2008 konstaterte seks av ti lageransatte at tidspresset hadde økt.

Det er ikke vesentlige kjønnsforskjeller i svarmaterialet.

Fig. 5.1 Hvordan tror du sekstimersdag vil påvirke tidspresset i jobben? (N 200 =158) Hvordan har sekstimersdag påvirket tidspresset i jobben? (N 2008=145) Prosent.

Gruppeintervjuene høsten 2007 illustrerte også at ansatte mente det var blitt travlere på jobb.

Det var likevel enkelte som ikke mente det var stor forskjell, og noen som trakk frem at endringer i arbeidsorganisering og holdninger medførte at det økte tidspresset var håndterbart.

Noen utdrag fra gruppeintervjuene illustrerer.

- vi har det travlere på jobb, men det er verdt det. Det er mer hektisk på truckkjøring nå, i noen jobber er folk slitne (Pakkeri) 120GI07

- jeg føler at jeg står på mer, er ikke blitt mindre sliten, det blir mer komprimert arbeid (Pakkeri) 121GI07

- det er blitt økt tidspress (Lager) 162GI07

(38)

36 - trykket kan variere fra dag til dag, det blir litt intenst i perioder (Lager) 167GI07 - det er blitt mer tidspress, det var mer enn nok av det fra før, for noen stillinger

håndteres det ved å jobbe mer, det vil si i praksis syv og en halv time (Verksted) 122GI07

- intensiteten har gått ned, det har roet seg siden prosjektstart (Pakkeri) 128GI07 - mange sprang rundt seg selv ved oppstart, men maskinene går like fort som tidligere

(Pakkeri) 129GI07

- vi stresser litt mer på noen linjer, men hvis alle samarbeider går det lettere (Pakkeri) 135GI07

- det spørs hvilken maskin, - før stoppet vi maskinen og tok pause, nå springer vi mer rundt (Pakkeri) 132GI07

- det er ikke mer tidspress nå, rutinene setter seg, folk er blitt flinkere til å hjelpe hverandre, de ser selv når noe blir stående, når noe trengs å gjøres, det er mer teamwork, folk plukker med seg – de rydder mer på eget initiativ, også etter andre, - rydder vekk papp for eksempel (Pakkeri) 123GI07

- vi er blitt bedre til å være i forkant, vi er blitt bedre til å forberede, vi vet at vi skal gjøre mer, nå jobber alle – folk sitter ikke på ræva. Men det er ikke blitt mer tidspress (Pakkeri) 112GI07

- lageret har to økter á tre timer, det kan være mer stressende, for hver enkelt må yte mer, vi må ha nok ressurser, og vi må disponere folk på en annen måte, for å unngå stress (Lager) 102GI07

- det er samme trivsel og press på jobb som før – men nå varer det bare seks timer (Pakkeri) 55GI07

Pauser

Bortfall av pauser, eller ikke kollektive pauser som tidligere, var en av flere måter å omorganisere produksjonen på for å utnytte produksjonslinjene bedre. Det var forut for forsøket relativt stor usikkerhet blant de ansatte om hvordan dette ville virke. De fleste, 38,6 prosent, mente det ville virke verken negativt eller positivt. Men en nesten likestor andel, 35,4 prosent, oppga at de trodde det ville virke litt negativt. Syv prosent mente det kunne virke meget negativt.

(39)

37 Fig. 5.2 Forsøket med sekstimersdag innebærer færre, eller ikke kollektive, pauser – Hvordan tror du dette vil virke? (N 2007 = 158) – Hvordan synes du dette har virket? (N 2008 = 145) Prosent.

I 2008 er andelen som mente at kutting av pauser, eller å ikke ha kollektive pauser som tidligere, har virket litt negativt redusert til 15,2 prosent. Andelen som mener det har virket meget negativt utgjør 2,8 prosent i 2008. Det er også overraskende at om lag hver fjerde respondent (24,1 prosent) i 2008 mener det har virket meget positivt.

Vuderingene i disse svarfordelingene kan sees i sammenheng med hvorvidt de ansatte opplever de faktiske mulighetene til å fortsatt kunne ta småpauser. Kutting av pauser ble ansett som en av flere betydlige endringer det var knyttet usikkerhet til før oppstart av forsøket, men kanskje har endringene i praksis ikke vært så store?

Figur 5.3 viser, også dette noe overaskende, at de ansatte i både 2007 og 2008 vurderte mulighhetene til kunne ta småpauser ganske likt. I den grad det har vært noen endring er det en svak tendens til at ansatte mener mulighetene er blitt litt bedre – eller litt mindre dårlige.

Andelen som mente mulighetene til å ta småpauser var meget gode eller ganske gode var 34,9 prosent i 2007, og 39,4 prosent i 2008. Andelen som mente mulighetene til å ta småpauser var litt eller meget dårlige utgjorde 35,4 prosent i 2007, og 28,4 prosent i 2008.

Forut for forsøket var det i pakkeriet at mulighetene for å kunne ta småpauser ble vurdert som dårligst. Litt overhalvparten (53,3 prosent) vurderte mulighetene som litt eller meget dårlige (hhv. 21,1 prosent og 32,2 prosent). På lageret er tendensen en annen. Her oppga nærmere seks av ti at mulighetene for å ta småpauser var meget eller ganske gode i 2007, mens tilsvarende tall for 2008 er fire av ti.

(40)

38 Fig. 5.3 Hvilke muligheter har du til å ta småpauser? Prosent. (N 2007=158, N 2008=145)

Fordelingene i 2008-undersøkelsen er ikke helt enkle å fortolke. Når produksjonslinjene kjøres mer kontinuerlig skulle man for vente at mulighetene for å kunne ta småpauser (som særlig en del av de ansatte på pakkeriet beskrev som dårlige i utgangspunktet) ville bli dårligere.

Svarmateriale fra gruppeintervjuene høsten 2007 kan bidra til å utdype noe. Flere pekte her på at man fortsatt har pauser, at man avtaler måter å ta pauser på ved å lage avtaler på tvers av produksjonslinjene uten at linjene stanses. Det var også flere som viste til at en fordel ved den nye ordningen var at man kunne bli kjent med andre ansatte enn dem man tradisjonelt hadde tatt pause sammen med.

- pausene går greit, det var uvant i starten, synes det er best med en halvtime pause. Vi har ikke fellespauser som før, men man er ikke aleine, det er alltid noen andre som har pause i kantina, man treffer andre. Og vi tar fellespauser med de vante kollegene etter jobb, da vi samles med en kaffe i kantina (Pakkeri) 174GI07

- den nye ordningen med pauser gjør at det er mulig å bli kjent med nye folk (Pakkeri) 176GI07

- nå er det mer blandet i pausene, det er ikke (lenger, så tydelig) lederbord, damebord, avdelingsbord (Pakkeri) 177GI07

(41)

39 - pausene tas på rundgang, det ordner vi i fellesskap, vi rullerer på tid og tidspunkt for

pauser, vi samsnakker med hverandre, folk på de forskjellige maskinene imellom, slik at folk kan gå 2-3 sammen til pausene (Pakkeri) 182GI07

- den nye ordningen med pauser gjør at det blir mindre faste grupperinger (Pakkeri) 185GI07

- det er positivt at man kan velge mer selv, velge å ta et kvarter eller en halvtime, tidspunkt for pauser bestemmes av de ansatte på linjen, ikke av arbeidsleder (Pakkeri) 186GI07

- det går an å avtale å ta pauser sammen med noen (Pakkeri) 187GI07 - det er positivt å treffe nye folk i pausene (Pakkeri) 189GI07

- vi kan ikke kutte ut det sosiale, da går det ikke, vi må ha kaffepause (Administrasjon/kantine) 192GI07

- det fungerer bra, vi tar kaffepause, hvis telefonen ringer tar vi den (Administrasjon/kantine) 193GI07

- vi hadde tidligere to pauser på ett kvarter, tror vi har hentet inn mellom en halvtime og 40 minutter ved å sløyfe dem, mye av effekten ligger der (Lager) 195GI07

- vi har matpause på en halv time, det er der vi har den sosiale biten (Lager) 196GI07 - vi har jo muligheten til å være sosiale, eventuelt til å treffes etter jobb (Lager)

199GI07

- omlegging av pausene har gått veldig bra (Lager) 200GI07 - det er fortsatt lov å ta en kaffekopp (Lager) 201GI07

- to kvarterspauser er tatt bort, avbrekket i effektiv arbeidstid var nok i praksis lenger enn det (Lager) 202GI07

- lageransatte er mer samlet i lunsjpause enn ansatte i pakkeriet, har felles lunsjpause (Lager) 205GI07

Flere pekte også på negative sider ved de nye pauseordningene. Samtidig var det flere som viste til at slike negative sider også var del av et bytteforhold. Det ble også gitt uttrykk for at det kunne være for tidlig å vite hvordan de nye pauseordningene ville virke på sikt.

- jeg tar halvtimes pause, pluss morgenkaffe med en prat, men det er ikke lenger så sosialt på kvelden (Verksted) 181GI07

- det kan være kjedelig om det ikke er noen i kantina (Pakkeri) 183GI07

(42)

40 - det er litt negativt når det gjelder kollektive pauser, det var koseligere før, da treftes vi

damene (Pakkeri) 190GI07

- jeg har ikke folk jeg kan ”henge meg på” når jeg tar pause (Lager) 197GI07 - at kvarterspausene forsvant gikk nok ut over den sosiale biten (Lager) 198GI07 - minuset med å ta bort kvarterspausene er den sosiale biten (Lager) 203GI07 - det kan bli mindre sosialt med pausene, men det er ikke noe som er et problem

(Pakkeri) 184GI07

- det er ikke alltid tid til pauser, det varierer etter arbeidsmengde. Den sosiale biten – tja, det er vel mindre sosialt, - men, det er det verdt (refererer til redusert arbeidstid) (Pakkeri) 175GI07

- vi kutter heller ut småpausene – for å beholde sekstimersdagen (Lager) 207GI07 - for de ansatte er dette et positivt bytte, totalt er det en gevinst (Lager) 208GI07 - det er kanskje gått for kort tid til å vurdere de nye pauseordningene (Lager) 204GI07

Det var også noen som syntes det var greit nok at pausene ikke på samme måte som tidligere var kollektive.

- det er blitt roligere pauser, jeg liker det å sitte ned og lese avisen alene, få tid til å spise, få tid til ro (Pakkeri) 178GI07

- det er greit å sitte alene når jeg kan gå tidlig (Pakkeri) 188GI07

Støtte fra kolleger

Arbeidsmiljøet ved Tine Heimdal ble karakterisert som godt i perioden før forsøket med sekstimersdag startet opp. Et av spørsmålene som ble stilt i både 2007 og i 2008 gjaldt hva slags muligheter de ansatte hadde til å få hjelp og støtte fra kolleger hvis de hadde en dårlig dag. I 2007 oppga 64,5 prosent at mulighetene de hadde for å få slik støtte var meget gode (23,4 prosent) eller ganske gode (41,1 prosent).

Det kunne tenkes at det økte arbeidspresset og den komprimerte arbeidstiden ville virke negativt inn på muligheten for kollegial støtte. Sammenhengen ville i så fall kunne være at større intesitet og mindre ”slack” førte til at de ansatte hadde mer enn nok med å holde tritt med sitt eget og ikke hadde tid til å ivareta kollegiale forhold. Dette ser ikke ut til å ha skjedd.

Tvert om er andelen som i 2008 oppgir at mulighetene for kollegial er meget gode større enn året før.

(43)

41 Fig. 5.4 Hvilke muligheter har du til å få hjelp og støtte fra kolleger hvis du har en dårlig dag? Prosent. (N 2007=158, N 2008=145)

Kvinnene i Tine Heimdal opplevde også i 2007 i større grad enn mennene meget gode muligheter for hjelp og støtte fra kolleger på en dårlig dag. Halvparten av kvinnene (49 prosent) oppgir i 2008 mulighetene for slik støtte som meget gode. Tilsvarende tall for mennene er 20,2 prosent.

Det ser altså ikke ut til å være slik at det lettere ”slår gnister mellom folk”, eller at ansatte er for opptatt med sitt etter at forsøket med den nye arbeidstidsordningen startet opp.

Igjen tyder materiale fra den kvalitative undersøkelsen høsten 2007 på at det heller er omvendt. Det vurderes tvert om som nødvendig med kollegial støtte om man skal oppnå målsettingene for forsøket under de forutsetninger som er gitt.

- det er blitt mer teamwork, alle vil hjelpe hverandre for å komme i mål (Pakkeri) 113GI07

- vi jobber smartere, slapp av - maskinene går ikke fortere (Pakkeri) 117GI07 - godt samarbeid er en forutsetning (Pakkeri) 118GI07

- det er ikke blitt slik at det ”gnistrer” mer mellom folk nå, de er blitt mer problemløsere selv (Pakkeri) 119GI07

(44)

42 - ikke mer press nå, det er som før, folk hjelper hverandre mer (Pakkeri) 124GI07 - det er ikke slik at det i større grad er noen som ikke henger med på grunn av økt

tidspress (Pakkeri) 125GI07

- folk (på jobben) er blitt mer blide, det er blitt triveligere (Pakkeri) 126GI07 - dette handler mer om samarbeidet for å få det til (Pakkeri) 133GI07 - samarbeidet varierer noe fra linje til linje (Pakkeri) 134GI07

- vi stresser litt mer på noen linjer, men hvis alle samarbeider går det lettere (Pakkeri) 135GI07

- hvis noen er syke er det hardkjør for oss som er igjen, spesielt hvis det skjer noe krøll (Pakkeri) 136GI07

- mer intenst, men generelt er samarbeidet blitt bedre (Pakkeri) 137GI07

- noen dager når det hektisk, blir det lagt merke til om noen ikke følger opp, men det er ikke et problem (Lager) 158GI07

- det er ikke mer ”gnister” eller ”kortere lunte”, presset håndteres ved å fordele folk mer utover dagen (Lager) 168GI07

- vi får ansvar, ser løsninger, må ha motivasjon for å gjøre dette (Administrasjon/kantine) 154GI07

Et mer direkte spørsmål om eventuell sammenheng mellom sekstimersdag og forholdet til kollegene forsterker inntrykket fra gruppeintervjuene. Både i 2007 og i 2008 mente i

underkant av hver sjette respondent at sekstimersdag verken forbedret eller forverret forholdet mellom kollegaene. Men i 2007-undersøkelsen var andelen som antok at forholdet ville bli forverret større (12 prosent) enn andelen andelen som antok at det ville bli forbedret (8,9 prosent). I 2008 er det kun et fåtall som oppgir at de kollegiale forhold er blitt forverret, mens en andel på 26,9 prosent oppgir at de synes sekstimersdagen har forbedret forholdet til

kollegene.

(45)

43 Fig. 5.5 Hvordan tror du sekstimersdag vil påvirke ditt forhold til kollegaene? (N 2007=158) – Hvordan synes du sekstimersdag har påvirket forholdet til kollegaene? (N 2008=145) Prosent.

Samarbeid og ledelse

I 2008-undersøkelsen ble det i tillegg stilt et spørsmål om forholdet til ledelsen, og eget spørsmål om ansattes muligheter til samarbeid og medinnflytelse.

Igjen viser de fleste til at forholdet til ledelsen verken er forbedret eller forverret (65,5 prosent). En relativt stor andel, 31 prosent av respondentene, oppgir imidlertid at forholdet til ledelsen er forbedret.

(46)

44 Fig. 5.6 Hvordan synes du sekstimersdag har påvirket forholdet til ledelsen? (N 2008=145) Prosent

Svarmateriale fra gruppeintervjuene høsten 2007 illustrerer litt forskjellige vurderinger:

- forholdet mellom ansatte og ledere er bedret, de er blitt så trivelige, det er positivt fra min side (Pakkeri) 143GI07

- vi har sluttet med tidligere kontrollformer (Administrasjon/kantine) 155GI07 - forholdene mellom ansatte og ledere er blitt bedre, sekstimersdagen er ikke årsaken,

men den tvang oss til ikke å gå tilbake til gammelordningen - gammelfella (Administrasjon/kantine) 157GI07

- den nye arbeidstiden har ikke ført til endringer i forholdet mellom ansatte og ledere (Lager) 159GI07

Også når det gjelder ansattes muligheter til samarbeid og medinnflytelse på jobben peker et flertall på at den nye arbeidstiden ikke har medført noen endring. De fleste, 58,6 prosent, oppgir at det verken har skjedd forbedring eller forverring. Samtidig peker så mange som fire av ti (39,6 prosent) på at det har skjedd en forbedring i mulighetene for samarbeid og

medinnflytelse.

(47)

45 Fig. 5.7 Hvordan synes du sekstimersdag har påvirket din mulighet for samarbeid og

medinnflytelse på jobben? Prosent (N=145)

Gode samarbeidsforhold fantes på Tine Heimdal også før forsøket startet opp. De beskrives i hovedsak ikke som et resultat av forsøket, men heller en forutsetning for at det var mulig å sette det i gang. Flere ansatte pekte i gruppeintervjuene i halvårsundersøkelsen på at forsøket ble sett som en ”dugnad” der det var helt nødvendig å samarbeide for finne nye løsninger som kunne gjøre at man lyktes i å nå målsettingene.

- arbeidsmoralen forandrer seg (Pakkeri) 114GI07 - godt samarbeid er en forutsetning (Pakkeri) 118GI07

- mer intenst, men generelt er samarbeidet blitt bedre (Pakkeri) 137GI07 - vi er blitt mer involvert i jobben (Pakkeri) 138GI07

- kanskje alle tar mer ansvar, men vi er ikke med i planleggingen (for eksempel i forhold til andre maskiner, i forhold til hva vi gjør med avskjæret, og liknende) (Pakkeri) 144GI07

- vi ser på arbeidsoppgavene og jobber smartere, prøver å jobbe i forkant (Administrasjon/kantine) 149GI07

(48)

46 6 Arbeidstid og livskvalitet – “alt i alt”…

I både 2007 og i 2008 ble det stilt et mer generelt spørsmål om hvordan de ansatte vurderte at sekstimersdag ville påvirke, eller hadde påvirket, deres egen arbeidsdag.

Nærmere en tredjedel av de ansatte mener at forsøket med sekstimersdag verken forbedrer eller forverrer arbeidsdagen. I 2007 antok 31,6 prosent av respondentene at sekstimersdag verken ville forbedre eller forverre arbeidsdagen deres. Andelen som i 2008 mente at det faktisk hadde virket slik var like stor (31,7 prosent).

Mens fire av ti (42,4 prosent) i 2007 mente arbeidsdagen ville bli forbedret, var det i 2008 mer enn seks av ti (66,2 prosent) som mente det samme.

Andelen som i 2007 antok at deres egen arbeidsdag ville bli forverret var 12 prosent. I 2008 var det 2,1 prosent av respondentene som oppga at de mente arbeidsdagen var blitt forverret. Tendensen i svarmaterialet går i samme retning i alle avdelingene.

Fig. 6.1 Hvordan tror du sekstimersdag vil påvirke arbeidsdagen din? (N 2007=158) – Hvordan har sekstimersdag påvirket arbeidsdagen din? (N 2008=145)

Det totale arbeidsmiljøet ved Tine Heimdal ble av de ansatte vurdert som godt, eller ganske godt, også forut for forsøket med sekstimersdag. I 2008 er imidlertid andelen som beskriver arbeidsmiljøet som meget godt økt, fra 44,9 prosent til 66,9 prosent.

(49)

47 Fig. 6.2 Hvordan vil du i hovedsak beskrive det totale arbeidsmiljøet på din arbeidsplass?

Prosent. (N 2007=158, N 2008=145)

Den største endringen gjelder pakkeriet. Mens 42,2 prosent av de pakkeriansatte i 2007 beskrev det totale arbeidsmiljøet på egen arbeidsplass som meget godt, er tilsvarende prosentandel i 2008 økt til 71,4 prosent.

Selv om et flertall blant de ansatte vurderte det slik at sekstimersdag har påvirket egen arbeidsdag positivt, er andelen ansatte som opgir forbedring i forhold til sin egen familie-/

livssituasjon større.

I 2007 antok langt de fleste at sekstimersdag ville forbedre deres totale familie-/

livssituasjon positivt. I 2008 svarer ni av ti (89 prosent) at de synes sekstimersdag innebærer en forbedring av deres totale famliie-/ livssituasjon.

(50)

48 Fig. 6.3 Hvordan tror du at sekstimersdag vil påvirke din totale familie- / livssituasjon? (N 2007=158) Hvordan synes du at sekstimersdag har påvirket din totale familuie- /

livssituasjon? (N 2008=145). Prosent.

Den viktigste målsettingen med forsøket i Heimdal var å undersøke om den nye arbeidstidsordningen, gitt forutsetningene, kunne føre til at de ansatte opplevde økt livskvalitet. Hva som regnes viktig for å ha en bra livskvalitet kan variere fra person til person, og være forskjellig i ulike livsfaser og situasjoner. Livskvalitet er knyttet til en lang rekke andre forhold enn arbeidstid. Men for mange vil arbeidstidens lengde, plassering og intensitet ha flere koplingsflater når det gjelder hvordan man opplever både tid i arbeid og tid utenfor arbeid – ikke bare familietid og sosial tid, men også egen tid.

I spørreskjemaet i 2008-undersøkelen ble det avslutningsvis stilt et direkte spørsmål om hvordan de ansatte syntes at den nye arbeidstidsordningen, alt i alt, hadde påvirket deres livskvalitet.