Internt notat
Til:
Fra: Marte Rødseth Kvakland
Ansvarlig:
Dato: 18.6.2010
Saksnr.: NVE 200702098
Arkiv: 411
Kopi:
Bakgrunn
NVE Region Sør, ved Harald Sakshaug, ble kontaktet av Hol kommune da det hadde gått et skred fra Storemyrii DATO med utløpsområde inn i Skriu. NVE driver flomsikringsarbeid i Skriu ved Hol sentrum, og ønsket å benytte anledningen til å se utløpsområdet for flomskredet. Det ble organisert en felles befaring 21.05.2010 der kommunen, lensmann, hytteeiere, grunneier i utløpsområdet, samt NVE ved Harald Sakshaug og Marte Rødseth Kvakland var tilstede.
Områdebeskrivelse
Figur 1: Oversikt Hol sentrum, Storemyri og Skriu (Hallingkart.no)
Figur 2: Storemyri
Storemyri er ca. 200 da. stort myrområde som ligger om lag 1075 moh. like nord for Hol sentrum.
Avrenningen fra myra går inn i bekken Skriu, og videre ned gjennom Hol sentrum (figur 1).
Nedbør: 30 mm natt til søndag 16.mai i følge grunneier Medhus. Dette er et nedbørsrikt område.
Orientering fra grunneier Knut Medhus - historikk og skredhendelse
Navnet Skriu forteller at skred er et gjentagende fenomen. Rundt år 1920 ble det startet oppdyrking av Storemyri, i den forbindelse ble det grøftet en liten kanal som skulle ta unna smeltevann fra myra og lede det inn i bekken Skriu. Veien ble bygd i 1960, og det ble lagt rør med diameter 60 cm gjennom den. Veien lå på et lavere nivå enn dagens og fungerte som flomløp. I dag ligger veien på kote 1075.
Rundt 1980 ble dyrkningsområdet forstørret, og kanalen ble utvidet. Det var rutine for dugnad på å grave renner i snøen for å lede bort vann under snøsmeltinga. Hyttefeltet som ligger rett nedenfor Storemyri ble bygd fra 1999. Krav til adkomst og vei økte og veien ble hevet forbi utløpet av
Storemyri. Flomskred ble også registrert samme sted for tre-fire år siden. Det ble da lagt inn ekstra rør gjennom veien.
Medhus var oppe ved Storemyri kvelden før skredet gikk (NÅR DATO?) og så hva som kunne
komme til å skje. Han registrerte da sørpe/snø til ca. 10 cm under toppen av gjerdestolpen som skimtes
i midten på figur 4, men fikk ikke tak i gravemaskin til å grøfte denne kvelden. Morgenen etter hadde skredet gått.
Flomskredet hadde utspring i Storemyri som ligger på fjellet innenfor der bekken Skriu stuper ned mot bygda. Konsekvensen av skredet var skade på veg og muligens noe på en eller flere hytter. Nede i sentrum passerte vann/sørpe greit gjennom flomsikringsanlegget. Rista i bekkelukkingen nedstrøms anlegget gikk tett og måtte løftes for å få vann inn i røret.
Noe jorderosjon fra Storemyri fant sted. Dette skyldes nok hovedsaklig at grastorv var frosset fast i isen og ble revet med. Massene ble avsatt innen relativt kort distanse.
Etter å ha passert utløpet av Storemyri tar vegen tar en sving, krysser tilbake over bekken og inn mot hyttefeltet. Her ledes bekken gjennom veien kun via en grov steinfylling, uten kulvert. Slike
steinfyllinger blir mindre effektive over tid. Dette førte til oppstuving av vann, og vannet drenerte inn i hytteområdet (figur 5-8).
Innspill som kom fram på befaringen
Hendelser som omfatter både vann, snø og is er komplekse, og opptrer gjerne på forskjellige måter fra år til år. Det er vanskelig å beregne seg fram til en løsning slik at hytter, vei og andre objekter lengre nedstrøms langs bekkefaret Skriu ikke vil bli utsatt for liknende hendelser i fremtiden.
I løpet av vinteren pakker det seg snø inntil sauegjerdet (figur 4) – kan dette virke som en sperredam? Innspill på å erstatte sauegjerdet med grinder som fjernes på høsten.
Terrengsenking med ny kanal i bunn for å samle normal avrenning kan være en løsning.
Det planlegges et nytt hyttefelt som vil være avhengig av vegen (usikker framdrift). Grunneier kan da tenke seg å flytte vegen lengre opp mot myra for ikke å få så stor fylling. Effekter?
Terrenget nedover bekken ser ganske sterkt ut. Grunneier Knut Medhus mener at slike skred kan utvikle seg til jordskred lenger ned.
Lensmann tar naturskadetakst.
Videre utredning – plan for skadereduserende tiltak
NVE skal lage utkast til en plan som reduserer faren for tilsvarende hendelser. Uklart hvordan den skal forankres eller gjennomføres.
NVE tar kontakt med brekontoret internt.
KOORDINATER fra kommunes målinger? Disse har vi ikke mottatt.
Framdrift: september?
Vedlegg – bilder
Figur 3: Deler av utløpsområde Storemyri, bilde tatt mot nord. (Foto: Marte R. Kvakland /NVE)
Figur 4: Utløp. Storemyri i bakgrunn, bilde tatt mot nord. Grunneier Medhus observerte sørpe/snø til ca. 10 cm under toppen av gjerdestolpen i midten av bildet (Foto: Marte R. Kvakland /NVE).
Figur 5: Øverste deler av bekken Skriu, bilde tatt mot sør, med Storemyri i ryggen (Foto: Marte R.
Kvakland /NVE).
Figur 6: Vegen krysser tilbake over bekken som ledes gjennom grov steinfylling (Foto: Marte R.
Kvakland /NVE).
Figur 7: Ødeleggelser på vei. Avsetninger oppå snø til høyre og inntil hyttevegg i bakgrunn (Foto:
Marte R. Kvakland /NVE).
Figur 8: Jorda til venstre i bildet er avsetninger fra skredet oppå snø (Foto: Marte R. Kvakland /NVE).
Figur 9: Nedre deler av jordet sør for hyttene, noe avsetninger (Foto: Marte R. Kvakland /NVE).